1 Protokoll av 2005 til konvensjon av 10. mars 1988 om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart

Fortale

DE STATER SOM ER PARTER i denne protokoll,

SOM ER PARTER i Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart, utferdiget i Roma 10. mars 1988,

SOM ERKJENNER at terrorhandlinger er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet,

SOM TAR HENSYN TIL Den internasjonale skipsfartsorganisasjons forsamlings resolusjon A.924(22), der det tas til orde for en revisjon av eksisterende juridiske og tekniske forholdsregler på internasjonalt plan og for en vurdering av nye tiltak for å forhindre og bekjempe terrorisme mot skip og for å bedre sikkerheten ombord og på land, og derved minske risikoen for passasjerer, besetninger og havnemannskaper ombord på skip og i havneområder og for fartøyer og deres last,

SOM ER SEG BEVISST erklæringen om tiltak for å eliminere internasjonal terrorisme som er vedlagt FNs generalforsamlings resolusjon 49/60 av 9. desember 1994, der FNs medlemsstater blant annet høytidelig bekrefter sin utvetydige fordømmelse av alle terroristiske handlinger, metoder og virkemidler som kriminelle og utilgivelige, uansett hvor de forekommer og hvem som står bak, også slike som setter det vennskapelige samkvem mellom stater og folk i fare og truer statenes territoriale integritet og sikkerhet,

SOM MERKER SEG FNs generalforsamlings resolusjon 51/210 av 17. desember 1996 og den utfyllende erklæringen til 1994-erklæringen om tiltak for å eliminere internasjonal terrorisme som er vedlagt denne,

SOM MINNER OM FNs sikkerhetsråds resolusjon 1368 (2001) og 1373 (2001), som gjenspeiler internasjonal vilje til å bekjempe alle former for og utslag av terrorisme og tildeler statene oppgaver og plikter, og som tar hensyn til at terroristangrep utgjør en stadig trussel,

SOM OGSÅ MINNER OM FNs sikkerhetsråds resolusjon 1540 (2004), som erkjenner det presserende behovet for at alle stater treffer ytterligere effektive tiltak for å hindre spredning av kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen og deres leveringsmidler,

SOM VIDERE MINNER OM Konvensjon om forbrytelser og visse andre handlinger utført ombord på fly, utferdiget i Tokyo 14. september 1963; Konvensjon til bekjempelse av ulovlig bemektigelse av luftfartøyer, utferdiget i Haag 16. desember 1970; Konvensjon om forebygging av ulovlige handlinger mot sikkerheten i sivil luftfart, utferdiget i Montreal 23. september 1971; Konvensjon om forebyggelse av og straff for forbrytelser mot internasjonalt beskyttede personer, herunder diplomatiske representanter, vedtatt av FNs generalforsamling 14. desember 1973; Internasjonal konvensjon mot gisseltaking, vedtatt av FNs generalforsamling 17. desember 1979; Konvensjon om fysisk beskyttelse av nukleært materiale, utferdiget i Wien 26. oktober 1979, og endringer i denne vedtatt 8. juli 2005; Protokoll til bekjempelse av ulovlige voldelige handlinger ved lufthavner som betjener internasjonal sivil luftfart, supplerende til Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten i sivil luftfart, utferdiget i Montreal 24. februar 1988; Protokoll til bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved faste plattformer plassert på kontinentalsokkelen, utferdiget i Roma 10. mars 1988; Konvensjon om merking av plastsprengstoff med henblikk på oppdagelse, utferdiget i Montreal 1. mars 1991; Internasjonal konvensjon om bekjempelse av terroristbombing, vedtatt av FNs generalforsamling 15. desember 1997; Internasjonal konvensjon om bekjempelse av finansiering av terrorisme, vedtatt av FNs generalforsamling 9. desember 1999, og Internasjonal konvensjon om bekjempelse av nukleære terrorhandlinger, vedtatt av FNs generalforsamling 13. april 2005,

SOM MINNER OM viktigheten av FNs havrettskonvensjon, utferdiget i Montego Bay 10. desember 1982, og av internasjonal sedvanerett til havs,

SOM TAR I BETRAKTNING FNs generalforsamlings resolusjon 59/46, som bekrefter at internasjonalt samarbeid og tiltak iverksatt av stater for å bekjempe terrorisme må være i samsvar med FN-paktens prinsipper, folkeretten og relevante internasjonale konvensjoner, og FNs generalforsamlings resolusjon 59/24, som henstiller til statene om å bli parter i Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart og dens protokoll, og videre innbyr statene til å delta i gjennomgangen av disse instrumentene i Den internasjonale skipsfartsorganisasjons lovutvalg for å styrke metodene til bekjempelse av slike ulovlige handlinger, herunder terrorhandlinger, og også henstiller til statene om å treffe egnede tiltak for å sikre effektiv gjennomføring av disse instrumentene, særlig ved å vedta lovgivning der det måtte være nødvendig for å sikre at egnede reaksjonsmåter er tilgjengelige ved tilfeller av væpnet ran og terrorhandlinger til sjøs,

SOM OGSÅ TAR I BETRAKTNING endringene i Internasjonal konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974, og det internasjonale sikkerhetsregelverket for skip og havneanlegg (ISPS-koden), begge vedtatt av konferansen mellom partene i nevnte konvensjon i 2002, og den betydning disse har når det gjelder å etablere egnede tekniske rammer på internasjonalt plan for samarbeid mellom regjeringer, statlige organer, nasjonale og lokale forvaltninger og skipsfarts- og havnenæringen med tanke på å avdekke sikkerhetstrusler og å ta nødvendige forholdsregler mot sikkerhetsepisoder som berører skip og havneanlegg som benyttes i internasjonal handel,

SOM VIDERE TAR I BETRAKTNING FNs generalforsamlings resolusjon 58/187, som minner om at statene må sikre at enhver forholdsregel som tas for å bekjempe terrorisme, er i pakt med deres forpliktelser etter folkeretten, særlig vedrørende menneskerettighetene, flyktningeretten og humanitærretten,

SOM MENER AT det er nødvendig å vedta bestemmelser i tillegg til bestemmelsene i Konvensjonen for å bekjempe ytterligere terroristiske voldshandlinger mot tryggheten og sikkerheten i internasjonal skipsfart og å gjøre den mer effektiv,

ER BLITT ENIGE om følgende:

Artikkel 1

I forbindelse med denne protokoll gjelder at

• 1. ”Konvensjonen” betyr Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart, utferdiget i Roma 10. mars 1988,

• 2. ”Organisasjonen” betyr Den internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO), og

• 3. ”Generalsekretæren” betyr Organisasjonens generalsekretær.

Artikkel 2

Konvensjonens artikkel 1 endres til følgende ordlyd:

Artikkel 1

• 1. I forbindelse med denne konvensjon gjelder at

  • a) ”skip” betyr fartøy av enhver art som ikke er permanent knyttet til havbunnen, herunder dynamisk posisjonerte fartøyer, nedsenkbare fartøyer og ethvert annet flytende fartøy,

  • b) ”frakte” betyr å innlede, avtale eller utøve reell kontroll, herunder beslutningsmyndighet, over befordringen av en person eller en gjenstand,

  • c) ”alvorlig personskade eller materiell skade” betyr

    • i) alvorlig legemsskade, eller

    • ii) omfattende ødeleggelse av offentlig sted, statlig eller offentlig anlegg, infrastrukturanlegg eller offentlig befordringssystem som medfører vesentlig økonomisk tap, eller

    • iii) betydelig skade på miljøet, herunder luft, grunn, vann, dyreliv eller planteliv.

  • d) ”ABC-våpen” betyr

    • i) ”biologiske våpen”, som er:

      • 1) mikrobielle eller andre biologiske stoffer, eller toksiner uansett opphav eller produksjonsmåte, av typer og i mengder som ikke er forenlige med forebygging, vern eller andre fredelige formål, eller

      • 2) våpen, utstyr eller leveringsmidler konstruert for bruk av slike stoffer eller toksiner til fiendtlige formål eller i væpnet konflikt.

    • ii) ”kjemiske våpen”, som er, samlet eller hver for seg:

      • 1) giftige kjemikalier og deres forløpere, unntatt når de er tenkt brukt til:

        • A) industri-, jordbruks-, forsknings-, medisinske, farmasøytiske eller andre fredelige formål, eller

        • B) verneformål, det vil si formål direkte knyttet til vern mot giftige kjemikalier og til vern mot kjemiske våpen, eller

        • C) militære formål som ikke er knyttet til bruk av kjemiske våpen og som ikke er avhengige av giftige kjemikalier og deres egenskaper som metode til krigføring, eller

        • D) opprettholdelse av lov og orden, herunder innenlandsk opprørskontroll,

          forutsatt at typer og mengder er forenlige med slike formål,

      • 2) krigsmateriell og innretninger beregnet på å forårsake død eller annen skade gjennom de giftige egenskapene ved de giftige kjemikaliene som er angitt under ii) 1) og som ville bli frigjort som følge av at krigsmateriell eller innretninger som nevnt ble brukt,

      • 3) alt utstyr beregnet spesielt på bruk i direkte tilknytning til anvendelsen av krigsmateriell og innretninger som nevnt i ii) 2),

    • iii) kjernefysiske våpen og andre kjernefysiske sprenglegemer.

  • e) ”giftig kjemikalie” betyr enhver kjemikalie som ved sin kjemiske virkning på livsprosesser kan forårsake død, midlertidig uførhet eller varig skade på mennesker eller dyr. Dette omfatter alle slike kjemikalier, uansett opphav eller produksjonsmetode og uansett om de produseres i anlegg, i krigsmateriell eller annetsteds.

  • f) ”forløper” betyr enhver kjemisk reaktant som inngår på et stadium i produksjonen av en giftig kjemikalie, uansett produksjonsmetode. Dette omfatter enhver nøkkelkomponent i et kjemisk system med to eller flere komponenter.

  • g) ”Organisasjonen” betyr Den internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO).

  • h) ”Generalsekretæren” betyr Organisasjonens generalsekretær.

• 2. I forbindelse med denne konvensjon gjelder at

  • a) uttrykkene ”offentlig sted”, ”statlig eller offentlig anlegg”, ”infrastrukturanlegg”, og ”offentlig befordringssystem” har samme betydning som i Internasjonal konvensjon om bekjempelse av terroristbombing, utferdiget i New York 15. desember 1997; og

  • b) uttrykkene ”utgangsmateriale” og ”spesielt spaltbart materiale” har samme betydning som de er gitt i vedtektene for Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA), utferdiget i New York 26. oktober 1956.

Artikkel 3

Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 2bis:

Artikkel 2bis

• 1. Intet i denne konvensjon rører ved staters og enkeltpersoners øvrige rettigheter og plikter etter folkeretten, særlig FN-paktens formål og prinsipper og internasjonale menneskerettigheter, flyktningerett og humanitærrett.

• 2. Denne konvensjon gjelder ikke for væpnede styrkers virksomhet under væpnet konflikt slik disse uttrykkene forstås innen internasjonal humanitærrett, ettersom slik virksomhet er regulert av denne retten, eller for virksomhet som en stats militære styrker utøver som en del av sine offisielle oppgaver i den utstrekning virksomheten er regulert av andre folkerettslige regler.

• 3. Intet i denne konvensjon rører ved de rettigheter, forpliktelser og oppgaver som følger av Traktat om ikke-spredning av kjernefysiske våpen, utferdiget i Washington, London og Moskva 1. juli 1968, Konvensjon om forbud mot utvikling og lagring av bakteriologiske (biologiske) våpen og toksinvåpen samt tilintetgjørelse av slike, utferdiget i Washington London og Moskva 10. april 1972, eller Konvensjon om forbud mot utvikling, produksjon, lagring av kjemiske våpen samt tilintetgjørelse av slike våpen, utferdiget i Paris 13. januar 1993, for de stater som er part i disse avtalene.

Artikkel 4

• 1. Innledningen til Konvensjonens artikkel 3 nr. 1 erstattes av følgende tekst:

  En person utfører en straffbar handling i Konvensjonens forstand når vedkommende ulovlig og forsettelig:

• 2. Konvensjonens artikkel 3 nr. 1 f) erstattes av følgende tekst:

  • f) formidler opplysninger som vedkommende vet er uriktige, og derved bringer et skips sikre seilas i fare.

• 3. Konvensjonens artikkel 3 nr. 1 g) slettes.

• 4. Konvensjonens artikkel 3 nr. 2 erstattes av følgende tekst:

  • 2. En person foretar likeledes en straffbar handling når vedkommende, med det formål å tvinge en fysisk eller juridisk person til å foreta eller unnlate å foreta en handling, fremsetter trusler, med eller uten betingelser som fastsatt i nasjonal lov, om å begå noen av de straffbare handlinger som er nevnt i nr. 1 bokstav b), c) og e), dersom denne trussel må antas å bringe vedkommende skips sikre seilas i fare.

• 5. Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 3bis:

  Artikkel 3bis

  • 1. En person foretar en straffbar handling i denne konvensjons forstand dersom vedkommende ulovlig og forsettelig:

    • a) når handlingen ut fra sin karakter eller sammenheng har til formål å skape frykt i en befolkning eller å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å foreta eller unnlate å foreta en handling:

      • i) bruker eksplosiver, radioaktivt materiale eller ABC-våpen mot eller ombord på et skip på en måte som forårsaker eller må antas å forårsake død eller alvorlig personskade eller materiell skade, eller

      • ii) slipper ut fra et skip olje, kondensert naturgass eller annet farlig eller giftig stoff som ikke faller inn under (a) i) i en mengde eller en konsentrasjon som forårsaker eller må antas å forårsake død eller alvorlig personskade eller materiell skade, eller

      • iii) bruker et skip på en måte som forårsaker død eller alvorlig personskade eller materiell skade, eller

      • iv) fremsetter trusler, med eller uten betingelser som fastsatt i nasjonal lov, om å begå en straffbar handling nevnt under (a) i), ii) eller iii), eller

    • b) frakter ombord på et skip:

      • i) eksplosiver eller radioaktivt materiale vel vitende om at det er tenkt brukt til å forårsake, eller i en trussel med eller uten betingelser som fastsatt i nasjonal lov, om å forårsake død eller alvorlig personskade eller materiell skade i den hensikt å skape frykt i en befolkning eller å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å foreta eller unnlate å foreta en handling, eller

      • ii) ABC-våpen, vel vitende om at det er et ABC-våpen som definert i artikkel 1, eller

      • iii) utgangsmateriale, spesielt spaltbart materiale eller utstyr eller materiale spesielt beregnet på eller klargjort for behandling, bruk eller produksjon av spesielt spaltbart materiale, vel vitende om at det er tenkt brukt i en kjernefysisk sprengningsaktivitet eller annen kjernefysisk aktivitet som ikke er underlagt kontrollmekanismer i henhold til avtale med IAEA om fullstendige kontrollmekanismer, eller

      • iv) utstyr, materialer eller programvare eller tilknyttet teknologi som bidrar vesentlig til konstruksjon, produksjon eller levering av et ABC-våpen med den hensikt at det skal brukes til slikt formål.

  • 2. Det er ikke straffbart i henhold til denne konvensjon å frakte en gjenstand eller et materiale som faller inn under nr. 1 b) iii), eller nr. 1 b) iv) i den utstrekning gjenstanden eller materialet knytter seg til et kjernefysisk våpen eller annet kjernefysisk sprenglegeme, dersom gjenstanden eller materialet fraktes til eller fra territoriet til, eller på annet vis under oppsyn av, en stat som er part i Traktat om ikke-spredning av kjernefysiske våpen, forutsatt at:

    • a) påfølgende overføring eller mottak av gjenstanden eller materialet, også innenfor en stat, ikke er i strid med slik statsparts forpliktelser etter Traktat om ikke-spredning av kjernefysiske våpen, og,

    • b) dersom gjenstanden eller materialet er beregnet på leveringssystemet for et kjernefysisk våpen eller annet sprenglegeme tilhørende en stat som er part i Traktat om ikke-spredning av kjernefysiske våpen, at besittelsen av våpenet eller sprenglegemet ikke er i strid med vedkommende statsparts forpliktelser etter nevnte traktat.

• 6. Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 3ter:

  Artikkel 3ter

  En person begår en straffbar handling i denne konvensjons forstand når vedkommende ulovlig og forsettlig frakter en annen person ombord på et skip vel vitende om at sistnevnte har begått en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis eller 3quater, eller en straffbar handling som nevnt i en avtale oppført i vedlegget, i den hensikt å hjelpe vedkommende til å unngå straffeforfølgning.

• 7. Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 3quater:

  Artikkel 3quater

  En person begår likeledes en straffbar handling i denne konvensjons forstand når vedkommende:

  • a) ulovlig og forsettlig skader eller dreper en person i forbindelse med utførelsen av en av de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3 nr. 1, artikkel 3bis eller artikkel 3ter, eller

  • b) forsøker å utføre en straffbar handling som nevnt i artikkel 3 nr. 1, artikkel 3bis nr. 1a) i), ii) eller iii), eller bokstav a) i denne artikkel, eller

  • c) medvirker i en straffbar handling nevnt i artikkel 3, artikkel 3bis, artikkel 3ter eller bokstav a) eller b) i denne artikkel, eller

  • d) organiserer eller beordrer andre til å utføre en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, artikkel 3bis, artikkel 3ter eller bokstav a) eller b) i denne artikkel, eller

  • e) medvirker til at en eller flere straffbare handlinger som nevnt i artikkel 3, artikkel 3bis, artikkel 3ter eller bokstav a) eller b) i denne artikkel blir utført av en gruppe personer med et felles formål, forsettlig og enten:

    • i) med sikte på å fremme gruppens kriminelle virksomhet eller kriminelle formål når virksomheten eller formålet innebærer at det begås en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis eller 3ter; eller

    • ii) vel vitende om gruppens planer om å begå en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis eller 3ter.

Artikkel 5

• 1. Konvensjonens artikkel 5 erstattes av følgende tekst:

  Hver statspart skal fastsette passende strafferammer for de handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater idet det tas hensyn til handlingenes alvorlige karakter.

• 2. Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 5bis:

  Artikkel 5bis

  • 1. Hver statspart skal, i samsvar med sine internrettslige prinsipper, treffe de nødvendige tiltak for å sørge for at en juridisk person som holder til på dens territorium eller er organisert etter dens lover, kan holdes ansvarlig når en person som står for ledelsen av eller kontrollen med den juridiske personen, i denne egenskap har begått en straffbar handling som nevnt i denne konvensjon. Slikt ansvar kan være strafferettslig, sivilrettslig eller administrativt.

  • 2. Slikt ansvar inntrer uten at rører ved det strafferettslige ansvar som gjelder for de enkeltpersoner som har begått de straffbare handlingene.

  • 3. Hver statspart skal i særdeleshet sørge for at juridiske personer med ansvar i henhold til nr. 1 undergis effektive, forholdsmessige og avskrekkende strafferettslige, sivilrettslige eller administrative sanksjoner. Slike sanksjoner kan omfatte økonomiske sanksjoner.

Artikkel 6

• 1. Innledningen til Konvensjonens artikkel 6 nr. 1 erstattes av følgende tekst:

  • 1. Hver statspart skal treffe alle nødvendige tiltak for å etablere jurisdiksjon over de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater når handlingen blir begått:

• 2. Konvensjonens artikkel 6 nr. 3 erstattes av følgende tekst:

  • 3. Enhver statspart som har etablert jurisdiksjon som nevnt i nr. 2, skal underrette Generalsekretæren. Dersom statsparten senere opphever slik jurisdiksjon, skal den underrette Generalsekretæren.

• 3. Konvensjonens artikkel 6 nr. 4 erstattes av følgende tekst:

  • 4. Hver statspart skal treffe alle nødvendige tiltak for å etablere jurisdiksjon over de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater i tilfeller der den angivelige gjerningsmannen befinner seg på dens territorium og den ikke utleverer den angivelige gjerningsmannen til noen av statspartene som har etablert jurisdiksjon i samsvar med nr. 1 og 2 i denne artikkel.

Artikkel 7

Følgende tekst føyes til som vedlegg til konvensjonen:

VEDLEGG

• 1. Konvensjon om bekjempelse av ulovlig bemektigelse av luftfartøyer, utferdiget i Haag 16. desember 1970.

• 2. Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten i sivil luftfart, utferdiget i Montreal 23. september 1971.

• 3. Konvensjon om forebyggelse av og straff for forbrytelser mot internasjonalt beskyttede personer, herunder diplomatiske representanter, vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling 14. desember 1973.

• 4. Internasjonal konvensjon mot gisseltaking, vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling 17. desember 1979.

• 5. Konvensjon om fysisk beskyttelse av nukleært materiale, vedtatt i Wien 3. mars 1980.

• 6. Protokoll til bekjempelse av ulovlige voldelige handlinger ved lufthavner som betjener internasjonal sivil luftfart, supplerende til Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten i sivil luftfart, utferdiget i Montreal 24. februar 1988.

• 7. Protokoll til bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved faste plattformer plassert på kontinentalsokkelen, utferdiget i Roma 10. mars 1988.

• 8. Internasjonal konvensjon om bekjempelse av terroristbombing, vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling 15. desember 1997.

• 9. Internasjonal konvensjon om bekjempelse av finansiering av terrorisme, vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling 9. desember 1999.

Artikkel 8

• 1. Konvensjonens artikkel 8 nr. 1 erstattes av følgende tekst:

  • 1. Kapteinen på et skip hjemmehørende i en statspart (”flaggstaten”) kan overlevere til myndighetene i en annen statspart (”mottakerstaten”) en person som kapteinen har rimelig grunn til å tro har begått en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter, eller 3quater.

• 2. Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 8bis:

  Artikkel 8bis

  • 1. Statspartene skal i størst mulig utstrekning og i samsvar med folkeretten samarbeide for å hindre og bekjempe ulovlige handlinger som faller inn under denne konvensjon, og skal svare på anmodninger i henhold til denne artikkel så snart det lar seg gjøre.

  • 2. Alle anmodninger i henhold til denne artikkel skal om mulig inneholde navnet på det mistenkte skipet, skipets IMO-identitetsnummer, hjemmehavn, utreise- og bestemmelseshavn og eventuelle andre relevante opplysninger. Dersom en anmodning formidles muntlig, skal den anmodende part bekrefte anmodningen skriftlig så snart som mulig. Den anmodede part skal omgående bekrefte mottak av enhver skriftlig eller muntlig anmodning.

  • 3. Statspartene skal ta hensyn til farene og vanskelighetene ved å borde et skip til havs og å gjennomsøke lasten, og vurdere om det er tryggere at andre egnede tiltak som er avtalt mellom de berørte parter, gjennomføres i neste anløpshavn eller annet sted.

  • 4. En statspart som har rimelig grunn til mistanke om at en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater er begått eller i ferd med å bli begått i tilknytning til et skip som fører dens flagg, kan anmode om assistanse fra andre statsparter for å forhindre eller bekjempe den straffbare handlingen. Statspartene som anmodes om dette, skal gjøre sitt beste for å yte slik assistanse med de midler de har til rådighet.

  • 5. Når rettshåndhevelses- eller andre bemyndigede tjenestemenn fra en statspart (”den anmodende stat”) utenfor noen stats sjøterritorium påtreffer et skip som fører en annen statsparts flagg eller viser en annen statsparts (”første parts”) registreringsmerker, og den anmodende part har rimelig grunn til å mistenke skipet eller en person ombord på skipet for å ha vært eller å være i ferd med å bli delaktig i en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater, og den anmodende part ønsker å borde,

    • a) skal den i samsvar med nr. 1 og 2 anmode første part om å bekrefte skipets påståtte nasjonalitet, og

    • b) dersom nasjonaliteten bekreftes, skal den anmodende part be første part (heretter kalt ”flaggstaten”) om tillatelse til å borde og å treffe egnede tiltak med hensyn til vedkommende skip, som blant annet kan være å stanse, borde og gjennomsøke skipet, lasten og personer ombord og å avhøre personer ombord for å fastslå om en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater er begått eller er i ferd med å bli begått, og

    • c) flaggstaten skal enten:

      • i) gi den anmodende part tillatelse til å borde og å iverksette egnede tiltak som nevnt i nr. b), på de vilkår den måtte fastsette i samsvar med nr. 7, eller

      • ii) foreta bordingen og gjennomsøkningen med sine egne rettshåndhevelses- eller andre tjenestemenn; eller

      • iii) foreta bordingen og gjennomsøkningen sammen med den anmodende part, på de vilkår den måtte fastsette i samsvar med nr. 7, eller

      • iv) avslå å tillate bording og gjennomsøkning.

        Den anmodende part skal ikke borde skipet eller iverksette tiltak som nevnt i nr. 5 b) uten flaggstatens uttrykkelige tillatelse.

    • d) Idet en statspart deponerer sitt instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse, eller etter at den har deponert slikt instrument, kan den underrette Generalsekretæren om at med hensyn til skip som fører dens flagg eller viser dens registreringsmerke, gis den anmodende part tillatelse til å borde og gjennomsøke skipet, dets last og ombordværende personer og å forhøre de ombordværende personer med henblikk på å lokalisere og undersøke dokumentasjon på skipets nasjonalitet og å fastslå om en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater er begått eller er i ferd med å bli begått, dersom det innen fire timer etter mottak av anmodning om å bekrefte nasjonalitet ikke foreligger noe svar fra første part.

    • e) Idet en statspart deponerer sitt instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse, eller etter at den har deponert slikt instrument, kan den underrette Generalsekretæren om at med hensyn til skip som fører dens flagg eller viser dens registreringsmerke, gis den anmodende part tillatelse til å borde og gjennomsøke skipet, dets last og ombordværende personer og å forhøre de ombordværende personer med henblikk på å fastslå om en straffbar handling i henhold til artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater er begått eller er i ferd med å bli begått.

      De underretninger som gis i henhold til dette nummer, kan når som helst trekkes tilbake.

  • 6. Når det som et resultat av en bording foretatt i henhold til denne artikkel blir funnet bevis på atferd som beskrevet i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater, kan flaggstaten gi den anmodende stat tillatelse til å holde skipet, lasten og ombordværende personer tilbake i påvente av instruksjoner fra flaggstaten om den videre behandling. Den anmodende part skal omgående informere flaggstaten om resultatene av bording, gjennomsøkning og tilbakeholdelse foretatt i henhold til denne artikkel. Den anmodende part skal også omgående informere flaggstaten dersom det avdekkes bevis på ulovlig atferd som ikke rammes av denne konvensjon.

  • 7. Flaggstaten kan, i tråd med denne konvensjons øvrige bestemmelser, stille betingelser for sin tillatelse i henhold til nr. 5 og 6, blant annet om at det skal innhentes tilleggsopplysninger fra den anmodende part, og kan stille betingelser angående ansvaret for og omfanget av de tiltak som blir å iverksette. Ingen ytterligere tiltak må iverksettes uten flaggstatens uttrykkelige tillatelse med mindre det er nødvendig for å bringe personer ut av overhengende livsfare eller med mindre tiltakene følger av relevante bilaterale eller multilaterale avtaler.

  • 8. Ved alle bordinger i medhold av denne artikkel har flaggstaten rett til å utøve jurisdiksjon over et skip som holdes tilbake og over dets last eller andre gjenstander og personer ombord, blant annet i form av beslag, inndragning, arrest og straffeforfølgning. Flaggstaten kan imidlertid, alt etter egen forfatning og lovgivning, samtykke i at jurisdiksjon utøves av en annen stat som har jurisdiksjon i henhold til artikkel 6.

  • 9. I utførelsen av de tiltak som denne artikkel gir adgang til, skal maktbruk unngås med mindre det er nødvendig for å ivareta sikkerheten til tjenestemenn og ombordværende personer, eller med mindre tjenestemennene blir hindret i å utføre de handlinger de er gitt fullmakt til. Maktbruk i medhold av denne artikkel skal ikke gå utover det minimum som er nødvendig og rimelig under de rådende forhold.

  • 10. Beskyttelsesklausuler:

    • a) Når en statspart iverksetter tiltak mot et skip i samsvar med denne artikkel, skal den:

      • i) ta tilbørlig hensyn til behovet for ikke å sette sikkerheten for menneskeliv på sjøen i fare,

      • ii) påse at alle personer ombord behandles på en måte som ivaretar deres grunnleggende personlige verdighet og som samsvarer med gjeldende bestemmelser i folkeretten, herunder den internasjonale menneskerettslovgivningen,

      • iii) påse at bording og gjennomsøkning i medhold av denne artikkel foretas i samsvar med gjeldende folkerett,

      • iv) ta tilbørlig hensyn til sikkerheten for skipet og dets last,

      • v) ta tilbørlig hensyn til behovet for ikke å skade flaggstatens kommersielle eller rettslige interesser,

      • vi) sikre, med de midler som står til rådighet, at tiltak som måtte bli iverksatt med hensyn til skipet eller dets last, er miljømessig forsvarlige under de rådende forhold,

      • vii) sikre at personer ombord som det kan bli innledet rettslige skritt mot i forbindelse med noen av de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater, gis den beskyttelse som er nevnt i artikkel 10 nr. 2, uansett hvor de befinner seg,

      • viii) sikre at kapteinen på et skip blir gjort oppmerksom på at den akter å borde, og at kapteinen gis eller er gitt anledning til å kontakte skipets eier og flaggstaten ved første mulighet, og

      • ix) gjøre rimelige anstrengelser for å unngå at et skip holdes tilbake eller forsinkes utilbørlig.

    • b) Med det forbehold at en bordingstillatelse gitt av en flaggstat ikke i seg selv skal utløse dens ansvar, skal statspartene være ansvarlige for skade, overlast eller tap av enhver art som kan tilskrives dem som en følge av tiltak iverksatt i medhold av denne artikkel når:

      • i) slike tiltak viser seg å være ubegrunnet, gitt at skipet ikke har begått noen handling som rettferdiggjør de iverksatte tiltak, eller

      • ii) slike tiltak er ulovlige eller går utover det som med rimelighet kan anses som nødvendig på bakgrunn av tilgjengelige opplysninger for å gjennomføre bestemmelsene i denne artikkel.

      Statspartene skal sørge for effektive regressmuligheter med hensyn til skade, overlast eller tap som nevnt.

    • c) Når en statspart iverksetter tiltak mot et skip i samsvar med denne konvensjon, skal den ta tilbørlig hensyn til behovet for ikke å gripe inn i eller påvirke:

      • i) kyststaters rettigheter og plikter og deres jurisdiksjonsutøvelse i henhold til internasjonal havrett, eller

      • ii) flaggstatens myndighet til å utøve jurisdiksjon og kontroll i administrative, tekniske og sosiale forhold vedrørende skipet.

    • d) Ethvert tiltak som iverksettes i medhold av denne artikkel, skal gjennomføres av rettshåndhevelses- eller andre bemyndigede tjenestemenn fra krigsskip eller militære luftfartøy, eller fra andre skip eller luftfartøy som er tydelig merket og identifiserbare som utsendt på statlig oppdrag og som er gitt myndighet til dette, og bestemmelsene i denne artikkel skal gjelde uten hensyn til artikkel 2 og 2bis.

    • e) I forbindelse med denne artikkel betyr ”rettshåndhevelses- eller andre bemyndigede tjenestemenn” uniformerte eller på annen måte lett gjenkjennelige medlemmer av rettshåndhevelses- eller andre offentlige myndigheter som er behørig bemyndiget av sin regjering. Når det konkret gjelder rettshåndhevelse i henhold til denne konvensjon, skal rettshåndhevelses- eller andre bemyndigede tjenestemenn forevise nødvendige, offentlig utstedte identitetsdokumenter som skipets kaptein kan kontrollere ved bording.

  • 11. Denne artikkel får ikke anvendelse for og er ikke til hinder for bording av skip foretatt i samsvar med folkeretten av en statspart utenfor noen stats sjøterritorium, herunder bordinger på grunnlag av visitasjonsrett, utførelse av assistanse til personer, skip og eiendom i nød eller fare, eller en tillatelse fra flaggstaten til å utføre rettshåndhevelses- eller andre handlinger.

  • 12. Statspartene oppfordres til å utvikle standardprosedyrer for felles operasjoner i medhold av denne artikkel og å rådføre seg med andre statsparter etter behov med sikte på å harmonisere slike prosedyrer for gjennomføring av operasjoner.

  • 13. Statspartene kan inngå avtaler eller avtale ordninger seg imellom for å lette gjennomføringen av rettshåndhevelsesoperasjoner i henhold til denne artikkel.

  • 14. Hver statspart skal treffe egnede tiltak for å sikre at dens rettshåndhevelses- eller andre bemyndigede tjenestemenn, og andre statsparters rettshåndhevelses- eller andre bemyndigede tjenestemenn som opptrer på dens vegne, er bemyndiget til å handle i samsvar med denne artikkel.

  • 15. Hver statspart skal, idet den deponerer sitt instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse, eller etter å ha deponert det, utpeke den myndighet eller om nødvendig de myndigheter som skal motta og svare på anmodninger om assistanse, bekrefte nasjonalitet og gi tillatelse til å iverksette egnede tiltak. Slik utpekning, med kontaktinformasjon, skal meddeles Generalsekretæren innen én måned etter utpekningen. Hver statspart er ansvarlig for å gi omgående varsel via Generalsekretæren om eventuelle endringer i utpekning eller kontaktinformasjon.

Artikkel 9

Artikkel 10 nr. 2 erstattes av følgende tekst:

• 2. Enhver person som settes i varetekt eller som det treffes andre tiltak mot eller som er under straffeforfølgning i medhold av denne artikkel, skal være garantert rettferdig behandling med anledning til å nyte godt av alle rettigheter og garantier i samsvar med loven i staten på hvis territorium vedkommende befinner seg og med gjeldende folkerettslige bestemmelser, også angående menneskerettighetene.

Artikkel 10

• 1. Artikkel 11 nr. 1, 2, 3 og 4 skiftes ut med følgende tekst:

  • 1. De straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater, skal anses inkludert som utleveringsgrunnlag i de utleveringsavtaler som måtte foreligge mellom statspartene. Statspartene forplikter seg til å inkludere slike straffbare handlinger som utleveringsgrunnlag i enhver framtidig utleveringsavtale dem imellom.

  • 2. Når en statspart som setter inngått avtale som vilkår for utlevering, mottar anmodning om utlevering fra en annen statspart som den ikke har utleveringsavtale med, kan den anmodede statspart, om den ønsker det, betrakte denne konvensjon som rettslig grunnlag for utlevering med hensyn til de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater. Utlevering skal skje i samsvar med de vilkår som for øvrig er fastsatt i den anmodede statsparts lovgivning.

  • 3. Statsparter som ikke setter inngått avtale som vilkår for utlevering, skal seg imellom anse de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater som utleveringsgrunnlag, forutsatt at vilkårene i den anmodede statsparts lovgivning er oppfylt.

  • 4. Ved utlevering statsparter imellom skal de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater, om nødvendig behandles som om de var begått ikke bare på stedet hvor de ble utført, men også på et sted der statsparten som begjærer utlevering har jurisdiksjon.

• 2. Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 11bis:

  Artikkel 11bis

  Ingen av de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater, skal i forbindelse med utlevering eller gjensidig juridisk bistand anses som et politisk lovbrudd eller som en straffbar handling i tilknytning til et politisk lovbrudd eller som en straffbar handling med politiske motiver. En anmodning om utlevering eller om gjensidig juridisk bistand på grunnlag av en slik straffbar handling kan derfor ikke avslås av den ene grunn at den angår et politisk lovbrudd eller en straffbar handling knyttet til et politisk lovbrudd eller en straffbar handling med politiske motiver.

• 3. Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 11ter:

  Artikkel 11ter

  Intet i denne konvensjon skal tolkes dit hen at det innebærer en forpliktelse til å utlevere eller å tilby gjensidig juridisk bistand dersom den anmodede statspart har tungtveiende grunner for å tro at anmodningen om utlevering for straffbare handlinger som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater, eller om gjensidig juridisk bistand med hensyn til slik straffbar handling, er fremmet i den hensikt å straffeforfølge eller straffe en person på grunnlag av vedkommendes rase, religion, nasjonalitet, etniske opphav, politiske oppfatning eller kjønn, eller at det å etterkomme anmodningen ville svekke vedkommendes stilling av en av de grunner som er nevnt.

Artikkel 11

• 1. Konvensjonens artikkel 12 nr. 1 erstattes av følgende tekst:

  • 1. Statspartene skal yte hverandre størst mulig bistand i forbindelse med strafferettslig forfølgning av de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater, herunder bistand ved innhenting av bevis som er tilgjengelige for dem og som er nødvendige for forfølgningen.

• 2. Følgende tekst føyes til som konvensjonens artikkel 12bis:

  Artikkel 12bis

  • 1. En person som holdes i forvaring eller soner en dom på en statsparts territorium, og hvis tilstedeværelse er ønsket hos en annen statspart med henblikk på identifisering, vitneutsagn eller annen bistand i å innhente bevis til etterforskning eller straffeforfølgning av straffbare handlinger som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater, kan overføres dersom følgende vilkår er oppfylt:

    • a) vedkommende gir sitt informerte samtykke, og

    • b) begge staters kompetente myndigheter gir sin tilslutning, eventuelt på de vilkår disse statene finner passende.

  • 2. I forbindelse med denne artikkel gjelder følgende:

    • a) staten som vedkommende overføres til, skal ha myndighet og plikt til å holde vedkommende i varetekt med mindre staten som vedkommende overføres fra, anmoder om eller gir tillatelse til noe annet,

    • b) staten som vedkommende overføres til, skal omgående oppfylle sin plikt til bringe vedkommende tilbake i varetekt hos staten som vedkommende ble overført fra, som avtalt på forhånd eller slik begge staters kompetente myndigheter avtaler,

    • c) staten som vedkommende overføres til, skal ikke kreve at staten som vedkommende ble overført fra, innleder utleveringssak for å få vedkommende brakt tilbake,

    • d) personen som overføres, skal ha fradrag i straff som sones i den staten vedkommende ble overført fra for utholdt varetekt hos staten som vedkommende ble overført til.

  • 3. Med mindre statsparten som en person i samsvar med denne artikkel skal overføres fra, samtykker, skal vedkommende, uansett nasjonalitet, ikke straffeforfølges eller holdes i varetekt eller underlegges annen begrensning i sin personlige frihet på territoriet til staten som vedkommende overføres til med hensyn til handlinger eller domfellelser forut for vedkommendes utreise fra territoriet til staten som vedkommende overføres fra.

Artikkel 12

Konvensjonens artikkel 13 erstattes av følgende tekst:

• 1. Statspartene skal samarbeide om å forhindre de straffbare handlinger som er nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater, særlig ved å:

  • a) treffe alle gjennomførbare tiltak for å hindre at det på deres respektive territorier gjøres forberedelser til å begå disse straffbare handlingene på eller utenfor deres territorier,

  • b) utveksle informasjon i samsvar med sin nasjonale lovgivning, og samordne administrative og andre tiltak som iverksettes, slik det passer, for å hindre at straffbare handlinger som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter og 3quater blir begått.

• 2. Når en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater er begått, og et skip som følge av dette har fått sin reise utsatt eller avbrutt, skal enhver statspart der skipet eller passasjerene eller mannskapet befinner seg, være forpliktet til å gjøre alle mulige anstrengelser for å unngå at skip, passasjerer, mannskap eller last holdes tilbake eller forsinkes utilbørlig.

Artikkel 13

Konvensjonens artikkel 14 erstattes av følgende tekst:

Enhver statspart som har grunn til å tro at en straffbar handling som nevnt i artikkel 3, 3bis, 3ter eller 3quater vil bli begått, skal i samsvar med sin lovgivning snarest mulig gi videre enhver relevant informasjon som den sitter inne med til de stater den tror vil være de stater som har etablert jurisdiksjon i samsvar med artikkel 6.

Artikkel 14

Konvensjonens artikkel 15 nr. 3 erstattes av følgende tekst:

• 3. Opplysninger overført i samsvar med nr. 1 og 2 skal formidles av Generalsekretæren til alle statsparter, til medlemmer av Organisasjonen, til andre berørte stater og til de aktuelle internasjonale mellomstatlige organisasjoner.

Artikkel 15

Tolkning og anvendelse

• 1. Konvensjonen og denne protokoll skal, hva gjelder forholdet mellom partene i denne protokoll, leses og tolkes sammen som ett instrument.

• 2. Konvensjonens artikkel 1 til 16, som revidert ved denne protokoll, skal sammen med denne protokolls artikkel 17 til 24 og dens vedlegg, utgjøre og kalles Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart 2005 (SUA-konvensjonen 2005).

Artikkel 16

Følgende tekst føyes til som Konvensjonens artikkel 16bis:

Sluttbestemmelser til Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart 2005

Sluttbestemmelsene i Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart 2005 skal være artikkel 17 til 24 i protokoll av 2005 til Konvensjon om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart 1988. Henvisninger i denne konvensjon til statsparter skal forstås som henvisninger til stater som er parter i nevnte protokoll.

Sluttbestemmelser

Artikkel 17

Undertegning, ratifikasjon, aksept, godkjennelse og tiltredelse

• 1. Denne protokoll skal være åpen for undertegning i Den internasjonale skipsfartsorganisasjons hovedkvarter fra 14. februar 2006 til 13. februar 2007, og skal deretter være åpen for tiltredelse.

• 2. Stater kan uttrykke sitt samtykke til å være bundet av denne protokollen ved:

  • a) undertegning uten forbehold om ratifikasjon, aksept eller godkjennelse, eller

  • b) undertegning med forbehold om ratifikasjon, aksept eller godkjennelse, etterfulgt av ratifikasjon, aksept eller godkjennelse, eller

  • c) tiltredelse.

• 3. Ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse skal skje ved at et instrument med tilsvarende innhold deponeres hos Generalsekretæren.

• 4. Bare en stat som har undertegnet Konvensjonen uten forbehold om ratifikasjon, aksept eller godkjennelse, eller har ratifisert, akseptert, godkjent eller tiltrådt Konvensjonen, kan bli part i denne protokoll.

Artikkel 18

Ikrafttredelse

• 1. Denne protokoll trer i kraft nitti dager etter datoen da tolv stater enten har undertegnet den uten forbehold om ratifikasjon, aksept eller godkjennelse eller har deponert sitt instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse hos Generalsekretæren.

• 2. For en stat som deponerer sitt instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse av denne protokoll etter at ikrafttredelsesvilkårene i nr. 1 er oppfylt, får ratifikasjonen, aksepten, godkjennelsen eller tiltredelsen virkning nitti dager etter deponeringsdatoen.

Artikkel 19

Oppsigelse

• 1. Denne protokoll kan sies opp av enhver statspart når som helst etter datoen da denne protokoll trer i kraft for vedkommende stat.

• 2. Oppsigelse skal skje ved at et oppsigelsesinstrument deponeres hos Generalsekretæren.

• 3. En oppsigelse får virkning ett år, eller slikt lengre tidsrom som måtte være angitt i oppsigelsesinstrumentet, etter at instrumentet er deponert hos Generalsekretæren.

Artikkel 20

Revisjon og endring

• 1. En konferanse med det formål å revidere eller endre denne protokoll kan sammenkalles av Organisasjonen.

• 2. Generalsekretæren skal sammenkalle en konferanse mellom statene som er part i denne protokoll for å revidere eller endre protokollen dersom en tredjedel av statspartene, eller ti statsparter dersom dette antallet er høyere, anmoder om det.

• 3. Ethvert instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse som deponeres etter ikrafttredelsesdatoen for en endring i denne protokoll, skal anses for å gjelde protokollen med endringer.

Artikkel 21

Erklæringer

• 1. Idet den deponerer sitt instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse, kan en statspart som ikke er part i en avtale som er oppført i vedlegget, erklære at avtalen, i anvendelsen av denne protokoll overfor statsparten, skal anses for ikke å være innbefattet i artikkel 3ter. Erklæringen skal opphøre å gjelde så snart avtalen trer i kraft for statsparten, som skal underrette Generalsekretæren om dette.

• 2. Når en statspart opphører å være part i en avtale som er oppført i vedlegget, kan den avgi en erklæring slik det er gitt bestemmelser om i denne artikkel angående slik avtale.

• 3. Idet den deponerer sitt instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse, kan en statspart erklære at den vil anvende bestemmelsene i artikkel 3ter i samsvar med sine strafferettslige prinsipper angående ansvarsfrihet for familiemedlemmer.

Artikkel 22

Endringer i vedlegget

• 1. Vedlegget kan endres ved tilføyelse av relevante avtaler som:

  • a) er åpne for deltakelse av alle stater,

  • b) har trådt i kraft, og

  • c) er ratifisert, akseptert, godkjent eller tiltrådt av minst tolv stater som er parter i denne protokoll.

• 2. Etter at denne protokoll har trådt i kraft, kan enhver stat som er part i den foreslå slik endring i vedlegget. Ethvert endringsforslag skal oversendes Generalsekretæren i skriftlig form. Generalsekretæren skal oversende ethvert endringsforslag som oppfyller kravene i nr. 1 til alle medlemmer av Organisasjonen og be statene som er part i denne protokoll om deres samtykke til at den foreslåtte endring vedtas.

• 3. Den foreslåtte endring i vedlegget skal anses som vedtatt når mer enn tolv av statene som er part i denne protokoll har samtykket i den ved skriftlig underretning til Generalsekretæren.

• 4. Den vedtatte endring i dette vedlegg trer i kraft tretti dager etter deponeringen hos Generalsekretæren av det tolvte instrumentet til ratifikasjon, aksept eller godkjennelse av slik endring, for de statsparter i denne protokoll som har deponert slikt instrument. For hver stat som er part i denne protokoll og som ratifiserer, aksepterer eller godkjenner endringen etter at det tolvte instrumentet er deponert hos Generalsekretæren, trer endringen i kraft den trettiende dagen etter at slik statspart har deponert sitt instrument til ratifikasjon, aksept eller godkjennelse.

Artikkel 23

Depositar

• 1. Denne protokoll og eventuelle endringer vedtatt i henhold til artikkel 20 og 22 skal deponeres hos Generalsekretæren.

• 2. Generalsekretæren skal:

  • a) informere alle stater som har undertegnet denne protokoll eller tiltrådt denne protokoll om:

    • i) enhver ny undertegning eller deponering av instrument til ratifikasjon, aksept, godkjennelse eller tiltredelse sammen med dato for undertegningen eller deponeringen,

    • ii) ikrafttredelsesdatoen for denne protokoll,

    • iii) enhver deponering av oppsigelsesinstrument for denne protokoll sammen med datoen da det er mottatt og datoen da oppsigelsen får virkning,

    • iv) enhver meddelelse som en artikkel i denne protokoll krever,

    • v) ethvert forslag om å endre vedlegget fremmet i samsvar med artikkel 22 nr. 2,

    • vi) enhver endring som anses vedtatt i samsvar med artikkel 22 nr. 3,

    • vii) enhver endring ratifisert, akseptert eller godkjent i samsvar med artikkel 22 nr. 4, sammen med datoen da endringen trer i kraft, og

  • b) oversende bekreftede kopier av denne protokoll til alle stater som har undertegnet eller tiltrådt denne protokoll.

• 3. Så snart denne protokoll trer i kraft, skal en bekreftet kopi av teksten oversendes av Generalsekretæren til De forente nasjoners generalsekretær for registrering og offentliggjøring i samsvar med FN-paktens artikkel 102.

Artikkel 24

Språk

Denne protokoll er utarbeidet i én original på arabisk, engelsk, fransk, kinesisk, russisk og spansk, hvorav alle tekster har samme gyldighet.

UTFERDIGET i LONDON den 14. oktober 2005.

TIL VITNE OM DETTE har de undertegnede, som er behørig bemyndiget til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne protokoll.

1 Protocol of 2005 to the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime Navigation

Texts adopted by the conference

Preamble

THE STATES PARTIES to this Protocol,

BEING PARTIES to the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime Navigation done at Rome on 10 March 1988,

ACKNOWLEDGING that terrorist acts threaten international peace and security,

MINDFUL of resolution A.924(22) of the Assembly of the International Maritime Organization requesting the revision of existing international legal and technical measures and the consideration of new measures in order to prevent and suppress terrorism against ships and to improve security aboard and ashore, and thereby to reduce the risk to passengers, crews and port personnel on board ships and in port areas and to vessels and their cargoes,

CONSCIOUS of the Declaration on Measures to Eliminate International Terrorism, annexed to United Nations General Assembly resolution 49/60 of 9 December 1994, in which, inter alia, the States Members of the United Nations solemnly reaffirm their unequivocal condemnation of all acts, methods and practices of terrorism as criminal and unjustifiable, wherever and by whomever committed, including those which jeopardize the friendly relations among States and peoples and threaten the territorial integrity and security of States,

NOTING United Nations General Assembly resolution 51/210 of 17 December 1996 and the Declaration to Supplement the 1994 Declaration on Measures to Eliminate International Terrorism annexed thereto,

RECALLING resolutions 1368 (2001) and 1373 (2001) of the United Nations Security Council, which reflect international will to combat terrorism in all its forms and manifestations, and which assigned tasks and responsibilities to States, and taking into account the continued threat from terrorist attacks,

RECALLING ALSO resolution 1540 (2004) of the United Nations Security Council, which recognizes the urgent need for all States to take additional effective measures to prevent the proliferation of nuclear, chemical or biological weapons and their means of delivery,

RECALLING FURTHER the Convention on Offences and Certain Other Acts Committed on Board Aircraft, done at Tokyo on 14 September 1963; the Convention for the Suppression of Unlawful Seizure of Aircraft, done at The Hague on 16 December 1970; the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Civil Aviation, done at Montreal on 23 September 1971; the Convention on the Prevention and Punishment of Crimes against Internationally Protected Persons, including Diplomatic Agents, adopted by the General Assembly of the United Nations on 14 December 1973; the International Convention against the Taking of Hostages, adopted by the General Assembly of the United Nations on 17 December 1979; the Convention on the Physical Protection of Nuclear Material, done at Vienna on 26 October 1979 and amendments thereto adopted on 8 July 2005; the Protocol for the Suppression of Unlawful Acts of Violence at Airports Serving International Civil Aviation, supplementary to the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Civil Aviation, done at Montreal on 24 February 1988; the Protocol for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Fixed Platforms Located on the Continental Shelf, done at Rome on 10 March 1988; the Convention on the Marking of Plastic Explosives for the Purpose of Detection, done at Montreal on 1 March 1991; the International Convention for the Suppression of Terrorist Bombings, adopted by the General Assembly of the United Nations on 15 December 1997; the International Convention for the Suppression of the Financing of Terrorism, adopted by the General Assembly of the United Nations on 9 December 1999, and the International Convention for the Suppression of Acts of Nuclear Terrorism adopted by the General Assembly of the United Nations on 13 April 2005,

BEARING IN MIND the importance of the United Nations Convention on the Law of the Sea done at Montego Bay, on 10 December 1982, and of the customary international law of the sea,

CONSIDERING resolution 59/46 of the United Nations General Assembly, which reaffirmed that international co-operation as well as actions by States to combat terrorism should be conducted in conformity with the principles of the Charter of the United Nations, international law and relevant international conventions, and resolution 59/24 of the United Nations General Assembly, which urged States to become parties to the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime Navigation and its Protocol, invited States to participate in the review of those instruments by the Legal Committee of the International Maritime Organization to strengthen the means of combating such unlawful acts, including terrorist acts, and also urged States to take appropriate measures to ensure the effective implementation of those instruments, in particular through the adoption of legislation, where appropriate, aimed at ensuring that there is a proper framework for responses to incidents of armed robbery and terrorist acts at sea,

CONSIDERING ALSO the importance of the amendments to the International Convention for the Safety of Life at Sea, 1974 and the International Ship and Port Facility Security (ISPS) Code both adopted by the 2002 Conference of Contracting Governments to that Convention in establishing an appropriate international technical framework involving co-operation between Governments, Government agencies, national and local administrations and the shipping and port industries to detect security threats and take preventative measures against security incidents affecting ships or port facilities used in international trade,

CONSIDERING FURTHER resolution 58/187 of the United Nations General Assembly, which reaffirmed that States must ensure that any measure taken to combat terrorism complies with their obligations under international law, in particular international human rights, refugee and humanitarian law,

BELIEVING that it is necessary to adopt provisions supplementary to those of the Convention, to suppress additional terrorist acts of violence against the safety and security of international maritime navigation and to improve its effectiveness,

HAVE AGREED as follows:

Article 1

For the purposes of this Protocol:

• 1 ”Convention” means the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime Navigation, done at Rome on 10 March 1988;

• 2 ”Organization” means the International Maritime Organization (IMO); and

• 3 ”Secretary-General” means the Secretary-General of the Organization.

Article 2

Article 1 of the Convention is amended to read as follows:

Article 1

• 1 For the purposes of this Convention,

  • (a) ”ship” means a vessel of any type whatsoever not permanently attached to the sea-bed, including dynamically supported craft, submersibles, or any other floating craft;

  • (b) ”transport” means to initiate, arrange or exercise effective control, including decision-making authority, over the movement of a person or item;

  • (c) ”serious injury or damage” means

    • (i) serious bodily injury; or

    • (ii) extensive destruction of a place of public use, State or government facility, infrastructure facility, or public transportation system, resulting in major economic loss; or

    • (iii) substantial damage to the environment, including air, soil, water, fauna, or flora.

  • (d) ”BCN weapon” means

    • (i) ”biological weapons”, which are:

      • (1) microbial or other biological agents, or toxins whatever their origin or method of production, of types and in quantities that have no justification for prophylactic, protective or other peaceful purposes; or

      • (2) weapons, equipment or means of delivery designed to use such agents or toxins for hostile purposes or in armed conflict.

    • (ii) ”chemical weapons”, which are, together or separately:

      • (1) toxic chemicals and their precursors, except where intended for:

        • (A) industrial, agricultural, research, medical, pharmaceutical or other peaceful purposes; or

        • (B) protective purposes, namely those purposes directly related to protection against toxic chemicals and to protection against chemical weapons; or

        • (C) military purposes not connected with the use of chemical weapons and not dependent on the use of the toxic properties of chemicals as a method of warfare; or

        • (D) law enforcement including domestic riot control purposes;

          as long as the types and quantities are consistent with such purposes;

      • (2) munitions and devices, specifically designed to cause death or other harm through the toxic properties of those toxic chemicals specified in subparagraph (ii)(1), which would be released as a result of the employment of such munitions and devices;

      • (3) any equipment specifically designed for use directly in connection with the employment of munitions and devices specified in subparagraph (ii)(2).

    • (iii) nuclear weapons and other nuclear explosive devices.

  • (e) ”toxic chemical” means any chemical which through its chemical action on life processes can cause death, temporary incapacitation or permanent harm to humans or animals. This includes all such chemicals, regardless of their origin or of their method of production, and regardless of whether they are produced in facilities, in munitions or elsewhere.

  • (f) ”precursor” means any chemical reactant which takes part at any stage in the production by whatever method of a toxic chemical. This includes any key component of a binary or multicomponent chemical system.

  • (g) ”Organization” means the International Maritime Organization (IMO).

  • (h) ”Secretary-General” means the Secretary-General of the Organization.

• 2 For the purposes of this Convention,

  • (a) the terms ”place of public use”, ”State or government facility”, ”infrastructure facility”, and ”public transportation system” have the same meaning as given to those terms in the International Convention for the Suppression of Terrorist Bombings, done at New York on 15 December 1997; and

  • (b) the terms ”source material” and ”special fissionable material” have the same meaning as given to those terms in the Statute of the International Atomic Energy Agency (IAEA), done at New York on 26 October 1956.

Article 3

The following text is added as article 2bis of the Convention:

Article 2bis

• 1 Nothing in this Convention shall affect other rights, obligations and responsibilities of States and individuals under international law, in particular the purposes and principles of the Charter of the United Nations and international human rights, refugee and humanitarian law.

• 2 This Convention does not apply to the activities of armed forces during an armed conflict, as those terms are understood under international humanitarian law, which are governed by that law, and the activities undertaken by military forces of a State in the exercise of their official duties, inasmuch as they are governed by other rules of international law.

• 3 Nothing in this Convention shall affect the rights, obligations and responsibilities under the Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons, done at Washington, London and Moscow on 1 July 1968, the Convention on the Prohibition of the Development, Production and Stockpiling of Bacteriological (Biological) and Toxin Weapons and on their Destruction, done at Washington, London and Moscow on 10 April 1972, or the Convention on the Prohibition of the Development, Production, Stockpiling and Use of Chemical Weapons and on their Destruction, done at Paris on 13 January 1993, of States Parties to such treaties.

Article 4

• 1 The chapeau of Article 3, paragraph 1 of the Convention is replaced by the following text:

  Any person commits an offence within the meaning of this Convention if that person unlawfully and intentionally:

• 2 Article 3, paragraph 1(f) of the Convention is replaced by the following text:

  • (f) communicates information which that person knows to be false, thereby endangering the safe navigation of a ship.

• 3 Article 3, paragraph 1(g) of the Convention is deleted.

• 4 Article 3, paragraph 2 of the Convention is replaced by the following text:

  • 2 Any person also commits an offence if that person threatens, with or without a condition, as is provided for under national law, aimed at compelling a physical or juridical person to do or refrain from doing any act, to commit any of the offences set forth in paragraph 1, (b), (c), and (e), if that threat is likely to endanger the safe navigation of the ship in question.

• 5 The following text is added as article 3bis of the Convention:

  Article 3bis

  • 1 Any person commits an offence within the meaning of this Convention if that person unlawfully and intentionally:

    • (a) when the purpose of the act, by its nature or context, is to intimidate a population, or to compel a government or an international organization to do or to abstain from doing any act:

      • (i) uses against or on a ship or discharges from a ship any explosive, radioactive material or BCN weapon in a manner that causes or is likely to cause death or serious injury or damage; or

      • (ii) discharges, from a ship, oil, liquefied natural gas, or other hazardous or noxious substance, which is not covered by subparagraph (a) (i), in such quantity or concentration that causes or is likely to cause death or serious injury or damage; or

      • (iii) uses a ship in a manner that causes death or serious injury or damage; or

      • (iv) threatens, with or without a condition, as is provided for under national law, to commit an offence set forth in subparagraph (a) (i), (ii) or (iii); or

    • (b) transports on board a ship:

      • (i) any explosive or radioactive material, knowing that it is intended to be used to cause, or in a threat to cause, with or without a condition, as is provided for under national law, death or serious injury or damage for the purpose of intimidating a population, or compelling a government or an international organization to do or to abstain from doing any act; or

      • (ii) any BCN weapon, knowing it to be a BCN weapon as defined in article 1; or

      • (iii) any source material, special fissionable material, or equipment or material especially designed or prepared for the processing, use or production of special fissionable material, knowing that it is intended to be used in a nuclear explosive activity or in any other nuclear activity not under safeguards pursuant to an IAEA comprehensive safeguards agreement; or

      • (iv) any equipment, materials or software or related technology that significantly contributes to the design, manufacture or delivery of a BCN weapon, with the intention that it will be used for such purpose.

    • 2 It shall not be an offence within the meaning of this Convention to transport an item or material covered by paragraph 1(b)(iii) or, insofar as it relates to a nuclear weapon or other nuclear explosive device, subparagraph 1(b)(iv), if such item or material is transported to or from the territory of, or is otherwise transported under the control of, a State Party to the Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons where:

      • (a) the resulting transfer or receipt, including internal to a State, of the item or material is not contrary to such State Party's obligations under the Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons and,

      • (b) if the item or material is intended for the delivery system of a nuclear weapon or other nuclear explosive device of a State Party to the Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons, the holding of such weapon or device is not contrary to that State Party’s obligations under that Treaty.

• 6 The following text is added as Article 3ter of the Convention:

  Article 3ter

  Any person commits an offence within the meaning of this Convention if that person unlawfully and intentionally transports another person on board a ship knowing that the person has committed an act that constitutes an offence set forth in articles 3, 3bis or 3quater or an offence set forth in any treaty listed in the Annex, and intending to assist that person to evade criminal prosecution.

• 7 The following text is added as Article 3quater of the Convention:

  Article 3quater

  Any person also commits an offence within the meaning of this Convention if that person:

  • (a) unlawfully and intentionally injures or kills any person in connection with the commission of any of the offences set forth in article 3, paragraph 1, article 3bis, or article 3ter; or

  • (b) attempts to commit an offence set forth in article 3, paragraph 1, article 3bis, subparagraph 1(a)(i), (ii) or (iii) , or subparagraph (a) of this article; or

  • (c) participates as an accomplice in an offence set forth in article 3, article 3bis, article 3ter or subparagraph (a) or (b) of this article; or

  • (d) organizes or directs others to commit an offence set forth in article 3, article 3bis, article 3ter, or subparagraph (a) or (b) of this article; or

  • (e) contributes to the commission of one or more offences set forth in article 3, article 3bis, article 3ter or subparagraph (a) or (b) of this article, by a group of persons acting with a common purpose, intentionally and either:

    • (i) with the aim of furthering the criminal activity or criminal purpose of the group, where such activity or purpose involves the commission of an offence set forth in article 3, 3bis or 3ter; or

    • (ii) in the knowledge of the intention of the group to commit an offence set forth in article 3, 3bis or 3ter.

Article 5

• 1 Article 5 of the Convention is replaced by the following text:

  Each State Party shall make the offences set forth in articles 3, 3bis, 3ter and 3quater punishable by appropriate penalties which take into account the grave nature of those offences.

• 2 The following text is added as Article 5bis of the Convention:

  Article 5bis

  • 1 Each State Party, in accordance with its domestic legal principles, shall take the necessary measures to enable a legal entity located in its territory or organized under its laws to be held liable when a person responsible for management or control of that legal entity has, in that capacity, committed an offence set forth in this Convention. Such liability may be criminal, civil or administrative.

  • 2 Such liability is incurred without prejudice to the criminal liability of individuals having committed the offences.

  • 3 Each State Party shall ensure, in particular, that legal entities liable in accordance with paragraph 1 are subject to effective, proportionate and dissuasive criminal, civil or administrative sanctions. Such sanctions may include monetary sanctions.

Article 6

• 1 The chapeau of Article 6, paragraph 1 of the Convention is replaced by the following text:

  • 1 Each State Party shall take such measures as may be necessary to establish its jurisdiction over the offences set forth in articles 3, 3bis, 3ter and 3quater when the offence is committed:

• 2 Article 6, paragraph 3 of the Convention is replaced by the following text:

  • 3 Any State Party which has established jurisdiction mentioned in paragraph 2 shall notify the Secretary-General. If such State Party subsequently rescinds that jurisdiction, it shall notify the Secretary-General.

• 3 Article 6, paragraph 4 of the Convention is replaced by the following text:

  • 4 Each State Party shall take such measures as may be necessary to establish its jurisdiction over the offences set forth in articles 3, 3bis, 3ter and 3quater in cases where the alleged offender is present in its territory and it does not extradite the alleged offender to any of the States Parties which have established their jurisdiction in accordance with paragraphs 1 and 2 of this article.

Article 7

The following text is added as an Annex to the Convention:

ANNEX

• 1 Convention for the Suppression of Unlawful Seizure of Aircraft, done at The Hague on 16 December 1970.

• 2 Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Civil Aviation, done at Montreal on 23 September 1971.

• 3 Convention on the Prevention and Punishment of Crimes against Internationally Protected Persons, including Diplomatic Agents, adopted by the General Assembly of the United Nations on 14 December 1973.

• 4 International Convention against the Taking of Hostages, adopted by the General Assembly of the United Nations on 17 December 1979.

• 5 Convention on the Physical Protection of Nuclear Material, done at Vienna on 26 October 1979.

• 6 Protocol for the Suppression of Unlawful Acts of Violence at Airports Serving International Civil Aviation, supplementary to the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Civil Aviation, done at Montreal on 24 February 1988.

• 7 Protocol for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Fixed Platforms Located on the Continental Shelf, done at Rome on 10 March 1988.

• 8 International Convention for the Suppression of Terrorist Bombings, adopted by the General Assembly of the United Nations on 15 December 1997.

• 9 International Convention for the Suppression of the Financing of Terrorism, adopted by the General Assembly of the United Nations on 9 December 1999.

Article 8

• 1 Article 8, paragraph 1 of the Convention is replaced by the following text:

  • 1 The master of a ship of a State Party (the ”flag State”) may deliver to the authorities of any other State Party (the ”receiving State”) any person who the master has reasonable grounds to believe has committed an offence set forth in article 3, 3bis, 3ter, or 3quater.

• 2 The following text is added as Article 8bis of the Convention:

  Article 8bis

  • 1 States Parties shall co-operate to the fullest extent possible to prevent and suppress unlawful acts covered by this Convention, in conformity with international law, and shall respond to requests pursuant to this article as expeditiously as possible.

  • 2 Each request pursuant to this article should, if possible, contain the name of the suspect ship, the IMO ship identification number, the port of registry, the ports of origin and destination, and any other relevant information. If a request is conveyed orally, the requesting Party shall confirm the request in writing as soon as possible. The requested Party shall acknowledge its receipt of any written or oral request immediately.

  • 3 States Parties shall take into account the dangers and difficulties involved in boarding a ship at sea and searching its cargo, and give consideration to whether other appropriate measures agreed between the States concerned could be more safely taken in the next port of call or elsewhere.

  • 4 A State Party that has reasonable grounds to suspect that an offence set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater has been, is being or is about to be committed involving a ship flying its flag, may request the assistance of other States Parties in preventing or suppressing that offence. The States Parties so requested shall use their best endeavours to render such assistance within the means available to them.

  • 5 Whenever law enforcement or other authorized officials of a State Party (”the requesting Party”) encounter a ship flying the flag or displaying marks of registry of another State Party (”the first Party”), located seaward of any State’s territorial sea, and the requesting Party has reasonable grounds to suspect that the ship or a person on board the ship has been, is or is about to be involved in the commission of an offence set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater, and the requesting Party desires to board,

    • (a) it shall request, in accordance with paragraphs 1 and 2 that the first Party confirm the claim of nationality, and

    • (b) if nationality is confirmed, the requesting Party shall ask the first Party (hereinafter referred to as, ”the flag State”) for authorization to board and to take appropriate measures with regard to that ship which may include stopping, boarding and searching the ship, its cargo and persons on board, and questioning the persons on board in order to determine if an offence set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater has been, is being or is about to be committed, and

    • (c) the flag State shall either:

      • (i) authorize the requesting Party to board and to take appropriate measures set out in subparagraph (b), subject to any conditions it may impose in accordance with paragraph 7; or

      • (ii) conduct the boarding and search with its own law enforcement or other officials; or

      • (iii) conduct the boarding and search together with the requesting Party, subject to any conditions it may impose in accordance with paragraph 7; or

      • (iv) decline to authorize a boarding and search.

        The requesting Party shall not board the ship or take measures set out in subparagraph 5(b) without the express authorization of the flag State.

    • (d) Upon or after depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, a State Party may notify the Secretary-General that, with respect to ships flying its flag or displaying its mark of registry, the requesting Party is granted authorization to board and search the ship, its cargo and persons on board, and to question the persons on board in order to locate and examine documentation of its nationality and determine if an offence set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater has been, is being or is about to be committed, if there is no response from the first Party within four hours of acknowledgement of receipt of a request to confirm nationality.

    • (e) Upon or after depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, a State Party may notify the Secretary-General that, with respect to ships flying its flag or displaying its mark of registry, the requesting Party is authorized to board and search a ship, its cargo and persons on board, and to question the persons on board in order to determine if an offence under article 3, 3bis, 3ter or 3quater has been, is being or is about to be committed.

      The notifications made pursuant to this paragraph can be withdrawn at any time.

  • 6 When evidence of conduct described in article 3, 3bis, 3ter or 3quater is found as the result of any boarding conducted pursuant to this article, the flag State may authorize the requesting Party to detain the ship, cargo and persons on board pending receipt of disposition instructions from the flag State. The requesting Party shall promptly inform the flag State of the results of a boarding, search, and detention conducted pursuant to this article. The requesting Party shall also inform promptly the flag State of the discovery of evidence of illegal conduct that is not subject to this Convention.

  • 7 The flag State, consistent with the other provisions of this Convention, may subject its authorization under paragraph 5 or 6 to conditions, including obtaining additional information from the requesting Party, and conditions relating to responsibility for and the extent of measures to be taken. No additional measures may be taken without the express authorization of the flag State, except when necessary to relieve imminent danger to the lives of persons or where those measures derive from relevant bilateral or multilateral agreements.

  • 8 For all boardings pursuant to this article, the flag State has the right to exercise jurisdiction over a detained ship, cargo or other items and persons on board, including seizure, forfeiture, arrest and prosecution. However, the flag State may, subject to its constitution and laws, consent to the exercise of jurisdiction by another State having jurisdiction under article 6.

  • 9 When carrying out the authorized actions under this article, the use of force shall be avoided except when necessary to ensure the safety of its officials and persons on board, or where the officials are obstructed in the execution of the authorized actions. Any use of force pursuant to this article shall not exceed the minimum degree of force which is necessary and reasonable in the circumstances.

  • 10 Safeguards:

    • (a) Where a State Party takes measures against a ship in accordance with this article, it shall:

      • (i) take due account of the need not to endanger the safety of life at sea;

      • (ii) ensure that all persons on board are treated in a manner which preserves their basic human dignity, and in compliance with the applicable provisions of international law, including international human rights law;

      • (iii) ensure that a boarding and search pursuant to this article shall be conducted in accordance with applicable international law;

      • (iv) take due account of the safety and security of the ship and its cargo;

      • (v) take due account of the need not to prejudice the commercial or legal interests of the flag State;

      • (vi) ensure, within available means, that any measure taken with regard to the ship or its cargo is environmentally sound under the circumstances;

      • (vii) ensure that persons on board against whom proceedings may be commenced in connection with any of the offences set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater are afforded the protections of paragraph 2 of article 10, regardless of location;

      • (viii) ensure that the master of a ship is advised of its intention to board, and is, or has been, afforded the opportunity to contact the ship’s owner and the flag State at the earliest opportunity; and

      • (ix) take reasonable efforts to avoid a ship being unduly detained or delayed.

    • (b) Provided that authorization to board by a flag State shall not per se give rise to its liability, States Parties shall be liable for any damage, harm or loss attributable to them arising from measures taken pursuant to this article when:

      • (i) the grounds for such measures prove to be unfounded, provided that the ship has not committed any act justifying the measures taken; or

      • (ii) such measures are unlawful or exceed those reasonably required in light of available information to implement the provisions of this article.

      States Parties shall provide effective recourse in respect of such damage, harm or loss.

    • (c) Where a State Party takes measures against a ship in accordance with this Convention, it shall take due account of the need not to interfere with or to affect:

      • (i) the rights and obligations and the exercise of jurisdiction of coastal States in accordance with the international law of the sea; or

      • (ii) the authority of the flag State to exercise jurisdiction and control in administrative, technical and social matters involving the ship.

    • (d) Any measure taken pursuant to this article shall be carried out by law enforcement or other authorized officials from warships or military aircraft, or from other ships or aircraft clearly marked and identifiable as being on government service and authorized to that effect and, notwithstanding articles 2 and 2bis, the provisions of this article shall apply.

    • (e) For the purposes of this article ”law enforcement or other authorized officials” means uniformed or otherwise clearly identifiable members of law enforcement or other government authorities duly authorized by their government. For the specific purpose of law enforcement under this Convention, law enforcement or other authorized officials shall provide appropriate government-issued identification documents for examination by the master of the ship upon boarding.

  • 11 This article does not apply to or limit boarding of ships conducted by any State Party in accordance with international law, seaward of any State’s territorial sea, including boardings based upon the right of visit, the rendering of assistance to persons, ships and property in distress or peril, or an authorization from the flag State to take law enforcement or other action.

  • 12 States Parties are encouraged to develop standard operating procedures for joint operations pursuant to this article and consult, as appropriate, with other States Parties with a view to harmonizing such standard operating procedures for the conduct of operations.

  • 13 States Parties may conclude agreements or arrangements between them to facilitate law enforcement operations carried out in accordance with this article.

  • 14 Each State Party shall take appropriate measures to ensure that its law enforcement or other authorized officials, and law enforcement or other authorized officials of other States Parties acting on its behalf, are empowered to act pursuant to this article.

  • 15 Upon or after depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, each State Party shall designate the authority, or, where necessary, authorities to receive and respond to requests for assistance, for confirmation of nationality, and for authorization to take appropriate measures. Such designation, including contact information, shall be notified to the Secretary-General within one month of becoming a Party, who shall inform all other States Parties within one month of the designation. Each State Party is responsible for providing prompt notice through the Secretary-General of any changes in the designation or contact information.

Article 9

Article 10, paragraph 2 is replaced by the following text:

• 2 Any person who is taken into custody, or regarding whom any other measures are taken or proceedings are being carried out pursuant to this Convention, shall be guaranteed fair treatment, including enjoyment of all rights and guarantees in conformity with the law of the State in the territory of which that person is present and applicable provisions of international law, including international human rights law.

Article 10

• 1 Article 11, paragraphs 1, 2, 3 and 4 are replaced by the following text:

  • 1 The offences set forth in articles 3, 3bis, 3ter and 3quater shall be deemed to be included as extraditable offences in any extradition treaty existing between any of the States Parties. States Parties undertake to include such offences as extraditable offences in every extradition treaty to be concluded between them.

  • 2 If a State Party which makes extradition conditional on the existence of a treaty receives a request for extradition from another State Party with which it has no extradition treaty, the requested State Party may, at its option, consider this Convention as a legal basis for extradition in respect of the offences set forth in articles 3, 3bis, 3ter and 3quater. Extradition shall be subject to the other conditions provided by the law of the requested State Party.

  • 3 States Parties which do not make extradition conditional on the existence of a treaty shall recognize the offences set forth in articles 3, 3bis, 3ter and 3quater as extraditable offences between themselves, subject to the conditions provided by the law of the requested State Party.

  • 4 If necessary, the offences set forth in articles 3, 3bis, 3ter and 3quater shall be treated, for the purposes of extradition between States Parties, as if they had been committed not only in the place in which they occurred but also in a place within the jurisdiction of the State Party requesting extradition.

• 2 The following text is added as Article 11bis, of the Convention:

  Article 11bis

  None of the offences set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater shall be regarded for the purposes of extradition or mutual legal assistance as a political offence or as an offence connected with a political offence or as an offence inspired by political motives. Accordingly, a request for extradition or for mutual legal assistance based on such an offence may not be refused on the sole ground that it concerns a political offence or an offence connected with a political offence or an offence inspired by political motives.

• 3 The following text is added as Article 11ter of the Convention:

  Article 11ter

  Nothing in this Convention shall be interpreted as imposing an obligation to extradite or to afford mutual legal assistance, if the requested State Party has substantial grounds for believing that the request for extradition for offences set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater or for mutual legal assistance with respect to such offences has been made for the purpose of prosecuting or punishing a person on account of that person’s race, religion, nationality, ethnic origin, political opinion or gender, or that compliance with the request would cause prejudice to that person’s position for any of these reasons.

Article 11

• 1 Article 12, paragraph 1 of the Convention is replaced by the following text:

  • 1 States Parties shall afford one another the greatest measure of assistance in connection with criminal proceedings brought in respect of the offences set forth in articles 3, 3bis, 3ter and 3quater, including assistance in obtaining evidence at their disposal necessary for the proceedings.

• 2 The following text is added as Article 12bis of the Convention:

  Article 12bis

  • 1 A person who is being detained or is serving a sentence in the territory of one State Party whose presence in another State Party is requested for purposes of identification, testimony or otherwise providing assistance in obtaining evidence for the investigation or prosecution of offences set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater may be transferred if the following conditions are met:

    • (a) the person freely gives informed consent; and

    • (b) the competent authorities of both States agree, subject to such conditions as those States may deem appropriate.

  • 2 For the purposes of this article:

    • (a) the State to which the person is transferred shall have the authority and obligation to keep the person transferred in custody, unless otherwise requested or authorized by the State from which the person was transferred;

    • (b) the State to which the person is transferred shall without delay implement its obligation to return the person to the custody of the State from which the person was transferred as agreed beforehand, or as otherwise agreed, by the competent authorities of both States;

    • (c) the State to which the person is transferred shall not require the State from which the person was transferred to initiate extradition proceedings for the return of the person;

    • (d) the person transferred shall receive credit for service of the sentence being served in the State from which the person was transferred for time spent in the custody of the State to which the person was transferred.

  • 3 Unless the State Party from which a person is to be transferred in accordance with this article so agrees, that person, whatever that person’s nationality, shall not be prosecuted or detained or subjected to any other restriction of personal liberty in the territory of the State to which that person is transferred in respect of acts or convictions anterior to that person’s departure from the territory of the State from which such person was transferred.

Article 12

Article 13 of the Convention is replaced by the following text:

• 1 States Parties shall co-operate in the prevention of the offences set forth in articles 3, 3bis, 3ter and 3quater, particularly by:

  • (a) taking all practicable measures to prevent preparation in their respective territories for the commission of those offences within or outside their territories;

  • (b) exchanging information in accordance with their national law, and co-ordinating administrative and other measures taken as appropriate to prevent the commission of offences set forth in articles 3, 3bis, 3ter and 3quater.

• 2 When, due to the commission of an offence set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater, the passage of a ship has been delayed or interrupted, any State Party in whose territory the ship or passengers or crew are present shall be bound to exercise all possible efforts to avoid a ship, its passengers, crew or cargo being unduly detained or delayed.

Article 13

Article 14 of the Convention is replaced by the following text:

Any State Party having reason to believe that an offence set forth in article 3, 3bis, 3ter or 3quater will be committed shall, in accordance with its national law, furnish as promptly as possible any relevant information in its possession to those States which it believes would be the States having established jurisdiction in accordance with article 6.

Article 14

Article 15, paragraph 3 of the Convention is replaced by the following text:

• 3 The information transmitted in accordance with paragraphs 1 and 2 shall be communicated by the Secretary-General to all States Parties, to Members of the Organization, to other States concerned, and to the appropriate international intergovernmental organizations.

Article 15

Interpretation and application

• 1 The Convention and this Protocol shall, as between the Parties to this Protocol, be read and interpreted together as one single instrument.

• 2 Articles 1 to 16 of the Convention, as revised by this Protocol, together with articles 17 to 24 of this Protocol and the Annex thereto, shall constitute and be called the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime Navigation, 2005 (2005 SUA Convention).

Article 16

The following text is added as article 16bis of the Convention:

Final clauses of the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime Navigation, 2005

The final clauses of the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime Navigation, 2005 shall be articles 17 to 24 of the Protocol of 2005 to the Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime Navigation, 1988. References in this Convention to States Parties shall be taken to mean references to States Parties to that Protocol.

Final clauses

Article 17

Signature, ratification, acceptance, approval and accession

• 1 This Protocol shall be open for signature at the Headquarters of the Organization from 14 February 2006 to 13 February 2007 and shall thereafter remain open for accession.

• 2 States may express their consent to be bound by this Protocol by:

  • (a) signature without reservation as to ratification, acceptance or approval; or

  • (b) signature subject to ratification, acceptance or approval, followed by ratification, acceptance or approval; or

  • (c) accession.

• 3 Ratification, acceptance, approval or accession shall be effected by the deposit of an instrument to that effect with the Secretary-General.

• 4 Only a State which has signed the Convention without reservation as to ratification, acceptance or approval, or has ratified, accepted, approved or acceded to the Convention may become a Party to this Protocol.

Article 18

Entry into force

• 1 This Protocol shall enter into force ninety days following the date on which twelve States have either signed it without reservation as to ratification, acceptance or approval, or have deposited an instrument of ratification, acceptance, approval or accession with the Secretary-General.

• 2 For a State which deposits an instrument of ratification, acceptance, approval or accession in respect of this Protocol after the conditions in paragraph 1 for entry into force thereof have been met, the ratification, acceptance, approval or accession shall take effect ninety days after the date of such deposit.

Article 19

Denunciation

• 1 This Protocol may be denounced by any State Party at any time after the date on which this Protocol enters into force for that State.

• 2 Denunciation shall be effected by the deposit of an instrument of denunciation with the Secretary-General.

• 3 A denunciation shall take effect one year, or such longer period as may be specified in the instrument of denunciation, after the deposit of the instrument with the Secretary-General.

Article 20

Revision and amendment

• 1 A conference for the purpose of revising or amending this Protocol may be convened by the Organization.

• 2 The Secretary-General shall convene a conference of States Parties to this Protocol for revising or amending the Protocol, at the request of one third of the States Parties, or ten States Parties, whichever is the higher figure.

• 3 Any instrument of ratification, acceptance, approval or accession deposited after the date of entry into force of an amendment to this Protocol shall be deemed to apply to the Protocol as amended.

Article 21

Declarations

• 1 Upon depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, a State Party which is not a party to a treaty listed in the Annex may declare that, in the application of this Protocol to the State Party, the treaty shall be deemed not to be included in article 3ter. The declaration shall cease to have effect as soon as the treaty enters into force for the State Party, which shall notify the Secretary-General of this fact.

• 2 When a State Party ceases to be a party to a treaty listed in the Annex, it may make a declaration as provided for in this article, with respect to that treaty.

• 3 Upon depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or accession, a State Party may declare that it will apply the provisions of article 3ter in accordance with the principles of its criminal law concerning family exemptions of liability.

Article 22

Amendments to the Annex

• 1 The Annex may be amended by the addition of relevant treaties that:

  • (a) are open to the participation of all States;

  • (b) have entered into force; and

  • (c) have been ratified, accepted, approved or acceded to by at least twelve States Parties to this Protocol.

• 2 After the entry into force of this Protocol, any State Party thereto may propose such an amendment to the Annex. Any proposal for an amendment shall be communicated to the Secretary-General in written form. The Secretary-General shall circulate any proposed amendment that meets the requirements of paragraph 1 to all members of the Organization and seek from States Parties to this Protocol their consent to the adoption of the proposed amendment.

• 3 The proposed amendment to the Annex shall be deemed adopted after more than twelve of the States Parties to this Protocol consent to it by written notification to the Secretary-General.

• 4 The adopted amendment to the Annex shall enter into force thirty days after the deposit with the Secretary-General of the twelfth instrument of ratification, acceptance or approval of such amendment for those States Parties to this Protocol that have deposited such an instrument. For each State Party to this Protocol ratifying, accepting or approving the amendment after the deposit of the twelfth instrument with the Secretary-General, the amendment shall enter into force on the thirtieth day after deposit by such State Party of its instrument of ratification, acceptance or approval.

Article 23

Depositary

• 1 This Protocol and any amendments adopted under articles 20 and 22 shall be deposited with the Secretary-General.

• 2 The Secretary-General shall:

  • (a) inform all States which have signed this Protocol or acceded to this Protocol of:

    • (i) each new signature or deposit of an instrument of ratification, acceptance, approval or accession together with the date thereof;

    • (ii) the date of the entry into force of this Protocol;

    • (iii) the deposit of any instrument of denunciation of this Protocol together with the date on which it is received and the date on which the denunciation takes effect;

    • (iv) any communication called for by any article of this Protocol;

    • (v) any proposal to amend the Annex which has been made in accordance with article 22, paragraph 2;

    • (vi) any amendment deemed to have been adopted in accordance with article 22, paragraph 3;

    • (vii) any amendment ratified, accepted or approved in accordance with article 22, paragraph 4, together with the date on which that amendment shall enter into force; and

  • (b) transmit certified true copies of this Protocol to all States which have signed or acceded to this Protocol.

• 3 As soon as this Protocol enters into force, a certified true copy of the text shall be transmitted by the Secretary-General to the Secretary-General of the United Nations for registration and publication in accordance with Article 102 of the Charter of the United Nations.

Article 24

Languages

This Protocol is established in a single original in the Arabic, Chinese, English, French, Russian and Spanish languages, each text being equally authentic.

DONE AT LONDON this fourteenth day of October two thousand and five.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorized by their respective Governments for that purpose have signed this Protocol.