8 Harmonisering av bestemmelser for folkebibliotek og bibliotek i universitets- og høgskolesektoren

8.1 Bakgrunn

Det har over lengre tid vært snakk om å vurdere en lovmessig samordning av folkebiblioteksektoren, universitets- og høyskolebibliotekene og andre bibliotek. I St.meld. nr. 22 (1999-2000)var det en målsetting å legge til rette for et sømløst bibliotektilbud, der alle landets bibliotekressurser disponeres under ett. Begrunnelsen for dette henger nært sammen med konsekvensene av Kunnskapsløftet, nemlig at læring vil skje på det sted og til den tid det passer den enkelte, og at bibliotek- og informasjonstjenestene må tilpasses dette.

I bibliotekmeldingen ble det gjort en vurdering av forslaget om felles biblioteklov for alle bibliotektyper. Vurderingen resulterte i at man ikke ville gå videre med et forslag om felles lovverk, men at man i den etterfølgende lovrevisjonen vil vurdere nærmere om det er hensiktsmessig å harmonisere regelverkene for hele sektoren, med sikte på å legge bedre til rette for best mulig utnyttelse av offentlige ressurser.

Rent organisatorisk er det Kunnskapsdepartementet som har det overordnede ansvar for universiteter og høgskoler, og deres bibliotek, som forholder seg til lov 1. april 2005 om universiteter og høyskoler. Universitets- og høgskolebibliotekene deltar allerede i et omfattende samarbeid i biblioteknettverket, og de har tradisjon for å dele kunnskap og informasjon. Deres samlinger består i stadig større grad av digitalisert materiale. Lisensiert materiale vil, av økonomiske grunner, begrense tilgangen utenfor det enkelte universitets og høgskole – og dermed for eksterne brukere. En internasjonal satsing på Open Access vil imidlertid i økende grad gjøre digitalisert, faglig materiale offentlig tilgjengelig, også ved folkebibliotek.

8.2 Høringen

I høringsnotatet foreslo departementet ingen endringer med hensyn til harmonisering av regelverkene for folkebibliotek og universitets- og høyskolebibliotek.

Få høringsinstansene kommenterer dette. En del støtter det eksplisitt og en del mener at departementet burde gjøre en ny vurdering av spørsmålet om felles lovverk. Noen høringsinstanser påpeker at det er et demokratisk problem at det ikke sikres fri tilgang til universitets- og høgskole-bibliotekenes (UH-bibliotek) digitale samlinger. Blant annet skriver Norsk Bibliotekforening følgende:

NBF mener at det er nødvendig å pålegge offentlig finansierte bibliotek å samhandle for å sikre lånesamarbeidet, om mulig gjennom lovtekst.

På den andre siden støtter de universitetene som har sendt høringssvar forslaget og Universitets- og høyskolerådet skriver:

Samarbeid mellom UH-sektorens bibliotek og folkebibliotekene og allmennhet er viktig, og UH-bibliotekene deltar også bredt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

8.3 Departementets vurdering og forslag

Dagens fjernlånsamarbeid mellom universitets- og høyskolebibliotekene og folkebibliotekene fungerer godt når det gjelder både analogt og digitalt materiale. Lånesamarbeidet er basert på veiledende retningslinjer utarbeidet av tidligere ABM-utvikling, oppdatert sist i 2010.

Departementet har ikke i høringsrunden kunnet avdekke et reelt behov for å harmonisere regelverkene for de forskjellige bibliotektypene. Det er ikke vist til stor etterspørsel ved folkebibliotek som ikke kan dekkes innenfor gjeldende ordninger. En del høringsinstanser har pekt på prinsipper som bør ligge til grunn for å sikre sømløst bibliotektilbud. Ideen om sømløse bibliotektjenester skal også underbygge demokratitanken og fri tilgang for alle til alle felles bibliotekressurser.

Departementets oppfatning er at vanlige folks tilgang til både analogt og digitalt materiale ved UH-bibliotek ivaretas greit ved innlån til folkebibliotek. Lisensene for tilgang til digitalt materiale baserer seg på opphavsrettbaserte avtaler med leverandører, der prisen er beregnet ut fra en angitt brukergruppe. Det er CRISTIN (Current Reasearch Information System In Norway) som fremforhandler konsortieavtaler som bibliotekene kan velge å slutte seg til. Det er nytt at det i disse avtalene er fremforhandlet anledning også til fjernlån til brukere ved folkebibliotek. Det vil si at digitale ressurser kan søkes opp av folkebiblioteket og lånes ut utenfor biblioteklokalets vegger i papirform. Altså kan en låntaker få sitt folkebibliotek til å be om fjernlån av digitalt materiale, som kan sendes digitalt og skrives ut til låntakeren på papir. På denne bakgrunn mener departementet at der det er behov for tilgang til både digitalt og analogt materiale ved UH-bibliotek, vil dette være ivaretatt av gode samarbeid mellom bibliotekene i de to sektorene.

Departementet vil ikke foreslå lovendringer som bidrar til ytterligere harmonisering av regelverkene på biblioteksektoren.