5 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i protokollen

Fortalen stadfester bl.a. at de genressurser er viktige for matvaresikkerheten, for å bevare det biologiske mangfoldet og for å tilpasse seg klimaendringene.

Artikkel 1 fastslår at formålet med protokollen er å oppnå en rettferdig og likeverdig fordeling av de fordeler som følger av bruken av genressurser, herunder gjennom en hensiktsmessig tilgang til genressurser og en hensiktsmessig overføring av relevante teknologier, der det tas hensyn til alle rettigheter over slike ressurser og teknologier, samt gjennom hensiktsmessig finansiering, bidra til bevaring av biologisk mangfold og en bærekraftig bruk av dets komponenter.

Artikkel 2 inneholder definisjoner av sentrale begreper i protokollen.

Artikkel 3 omtaler protokollens virkeområde. Protokollen gjelder genressurser som omfattes av konvensjonens artikkel 15, og fordeler som følger av bruken av disse ressursene. Protokollen omfatter også tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser som omfattes av konvensjonen, og fordeler som følger av bruken av denne kunnskapen.

Artikkel 4 regulerer forholdet til andre internasjonale avtaler og instrumenter.

Artikkel 5 omhandler rettferdig og likeverdig fordeling av fordeler. Det fastslås blant annet at fordeler som følger av bruken av genressurser, deles på en rettferdig og likeverdig måte med den part som leverer disse ressursene og er ressursenes opprinnelsesland, eller en part som har ervervet genressursene i samsvar med konvensjonen. Slik fordeling kan omfatte både monetære og ikke-monetære fordeler og skal skje på gjensidig avtalte vilkår.

Artikkel 6 omhandler regler for tilgang til genressurser. Tilgang til genressurser forutsetter som hovedregel informert forhåndssamtykke fra den part som leverer disse ressursene og som er ressursenes opprinnelsesland, eller fra en part som har skaffet seg genressursene i samsvar med konvensjonen, med mindre vedkommende part bestemmer noe annet.

Artikkel 7 inneholder regler for tilgang til tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser. Hver part skal, i samsvar med nasjonal lovgivning, treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at tilgang til slik kunnskap som urbefolknings- og lokalsamfunn sitter med, er oppnådd med informert forhåndssamtykke fra disse, og at det er fastsatt gjensidig avtalte vilkår.

Artikkel 8 omhandler særlige hensyn som skal tas ved utarbeidelse og gjennomføring av lover eller regler om tilgang og fordeling av fordeler.

Artikkel 9 fastslår at partene skal oppmuntre brukere og leverandører til å sørge for at fordeler som følger av bruken av genressurser, rettes inn mot bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.

Artikkel 10 fastslår at partene skal vurdere etablering av en global multilateral mekanisme for fordeling av fordeler.

Artikkel 11 omhandler samarbeid over landegrensene i tilfeller der de samme genressurser befinner seg på mer enn én parts territorium eller den samme tradisjonelle kunnskap knyttet til genressurser deles av flere urbefolknings- eller lokalsamfunn.

Artikkel 12 omhandler tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser. Det fastslås at det i samsvar med nasjonal lovgivning skal tas hensyn til sedvaner i urbefolknings- og lokalsamfunn mv. som gjelder slik kunnskap.

Artikkel 13 pålegger statspartene å utpeke et nasjonalt kontaktpunkt og en eller flere kompetente nasjonale myndigheter.

Artikkel 14 inneholder bestemmelser om mekanismen for informasjonsutveksling.

Artikkel 15 inneholder bestemmelser om overholdelse av nasjonale lover eller regler om tilgang og fordeling av fordeler. Hver part skal treffe hensiktsmessige tiltak som sikrer at tilgangen til genressurser som brukes innenfor deres jurisdiksjon er undergitt informert forhåndssamtykke, og at det er fastsatt gjensidige avtalte vilkår i henhold til den annen parts regler.

Artikkel 16 inneholder bestemmelser om overholdelse av nasjonale lover eller regler om tilgang og fordeling av fordeler med hensyn til tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser.

Artikkel 17 omhandler overvåking av bruken av genressurser. Hver part skal blant annet utpeke et eller flere sjekkpunkter som skal innhente eller motta relevante opplysninger.

Artikkel 18 inneholder regler om overholdelse av gjensidig avtalte vilkår.

Artikkel 19 oppfordrer til utarbeidelse av modellavtaler.

Artikkel 20 oppfordrer til å utarbeide frivillige atferdsregler eller retningslinjer knyttet til tilgang og fordeling av fordeler av genressurser.

Artikkel 21 oppfordrer partene til å treffe tiltak for å øke bevisstheten omkring betydningen av genressurser og tilknyttet tradisjonell kunnskap.

Artikkel 22 fastsetter at partene skal samarbeide for å utvikle og styrke kapasitetsbygging for en effektiv gjennomføring av protokollen i utviklingsland og i parter med overgangsøkonomier.

Artikkel 23 omhandler teknologioverføring og samarbeid.

Artikkel 24 omhandler forholdet til ikke-parter. Ikke-parter oppfordres til å følge protokollen, og til å oversende opplysninger til mekanismen for informasjonsutveksling.

Artikkel 25 omhandler protokollens finansieringsordning og finansielle ressurser. Det fastslås at konvensjonens finansieringsordning som er etablert under artikkel 21 i konvensjonen, skal være protokollens finansieringsordning.

Artikkel 26 har regler om partsmøtet som skal fungere som møte mellom partene til protokollen.

Artikkel 27 omhandler underliggende organ.

Artikkel 28 fastslår at konvensjonens sekretariat skal fungere som sekretariat for protokollen.

Artikkel 29 omhandler overvåking og rapportering.

Artikkel 30 fastsetter at statspartenes overholdelse av protokollens bestemmelser skal overvåkes etter prosedyrer og mekanismer som skal vurderes av det første partsmøtet under protokollen.

Artikkel 31 fastslår at partsmøtet skal evaluere protokollens effektivitet. Den første evalueringen skal gjøres fire år etter at protokollen har trådt i kraft.

Artikkel 32 fastslår at protokollen er åpen for undertegning ved FN i New York fra 2. februar 2011 til 1. februar 2012.

Artikkel 33 fastslår at protokollen trer i kraft på den nittiende dag etter dato for deponering av det femtiende ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument.

Artikkel 34 fastslår at det ikke kan tas forbehold til protokollen.

Artikkel 35 regulerer oppsigelse.

Artikkel 36 omhandler gyldige tekster.

Vedlegget inneholder en indikativ liste over monetære og ikke-monetære fordeler.