7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Norges forpliktelser etter protokollen vil ikke ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige. Eventuelle økte kostnader som følge av ratifikasjonen, vil dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Regulering av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale vil kunne få begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for deler av privat sektor. Dette forutsetter at regelverket er utformet på en hensiktsmessig og brukervennlig måte samt at det tilhørende administrative regelverket er effektivt og konsistent og slik sikrer nødvendig forutsigbarhet.

Bruk av genetisk materiale kan innebære nyvinninger i form av nye produkter og prosesser innenfor en rekke ulike områder som helse, mat og fórproduksjon, finkjemikalier mv. Dette kan potensielt dreie seg om betydelige verdier. Forskriften om uttak og utnytting av genetisk materiale kan bidra til å sikre inntekter og fordeler fra bruk av norske genressurser i utlandet.

Protokollen krever at det skal etableres ett eller flere effektive sjekkpunkter for innhenting av informasjon om genressursers opprinnelse. Å innføre flere sjekkpunkter vil ikke medføre nevneverdige utgifter siden relevant informasjon kan innhentes i forbindelse med eksisterende søknadsprosesser.

Patentstyret vil bli ett av sjekkpunktene ettersom det allerede mottar opplysninger etter patentloven § 8 b. Tilsvarende regel som patentloven § 8 b finnes i planteforedlerloven. Plantesortsnemnden bør derfor også utpekes til å være sjekkpunkt. For å effektivt kunne oppfylle Nagoya-protokollen, vil flere sjekkpunkter enn Patentstyret og Plantesortsnemnden bli vurdert, for eksempel i tilknytning til Forskningsrådets behandling av søknader som baserer seg på forskning knyttet til genressurser.