Del 4
Statlige styringssignaler

6 Oppgavefordeling og regelverk

6.1 Helse- og omsorgsdepartementet

6.1.1 Omsorgsplan 2015

Omsorgsplan 2015 er regjeringens handlingsplan for å sikre at samfunnet er rustet til å møte framtidens utfordringer slik de er beskrevet i St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening. Gjennom avtalen som er inngått mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre er Omsorgsplan 2015 utvidet og konkretisert. Avtalen viser at det er bred enighet om hovedlinjene i utviklingen av framtidens omsorgstjenester. Avtalen legger opp til en årlig statusrapportering i kommuneproposisjonen, i tillegg til den behandling spørsmålene får i statsbudsjettet. Planen har følgende sentrale mål:

• 12 000 nye årsverk i omsorgstjenesten i perioden 2008–2015

• Kompetanseløftet 2015

• Tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser

• Demensplan 2015

Årsverk i pleie- og omsorgstjenesten

Regjeringen hadde ut fra nivået i 2004 et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 10 000 årsverk innen utgangen av 2009. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at målet ble overoppnådd, med en vekst på om lag 14 800 årsverk i perioden.

Regjeringen har et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 12 000 årsverk i perioden 2008–2015, målt ved utgangen av året. Ureviderte KOSTRA-tall for 2012 viser en vekst på mer enn 3 200 årsverk i 2012. Dette gir en samlet vekst på nesten 11 000 årsverk for perioden 2008–2012.

Med tallene for 2012 har veksten vært på i overkant av 25 000 årsverk i perioden 2005–2012. Om lag 85 pst. av veksten har vært personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Dette har gitt en økning i andelen personell med helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenestene fra 66,4 pst. i 2005 til 70,1 pst. i 2012.

Kompetanseløftet 2015

Kompetanseløftet 2015 har som hovedmål å bidra til å sikre omsorgstjenestene tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning. Delmålene er å bidra til å nå målet om 12 000 nye årsverk i omsorgstjenestene i perioden 2008–2015, heve det formelle utdanningsnivået, sikre bruttotilgang på om lag 4 500 helsefagarbeidere per år, skape større faglig bredde og styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning.

I de seks første årene i planperioden har om lag 21 000 personer gjennomført grunn-, videre- eller etterutdanninger eller annen opplæring med støtte fra Kompetanseløftet, og om lag 9 000 er under opplæring i 2013. Tall fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell viser at det i 2012 ble gitt autorisasjon til om lag 3 300 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.

Heldøgns omsorgsplasser

Husbankens tilskuddsordning til bygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble etablert i 2008. Ordningen skal gi kommunene bedre forutsigbarhet og mulighet for langsiktig planlegging og utbygging av omsorgssektoren for å møte framtidens omsorgsutfordringer.

Det er for 2013 bevilget 87,5 mill. kroner til 1 750 boenheter. Samlet tilsagnsramme vil være 1,715 mrd. kroner. Den maksimale tilsagnsrammen per enhet er fra og med 2013 hevet fra 2,29 mill. kroner til 2,8 mill. kroner. Tilskuddet blir gitt til kommunen som er ansvarlig for tjenesten, uavhengig av om kommunen selv bygger eller om kommunen helt eller delvis skaffer slike plasser fra andre aktører på ordinære forretningsmessige vilkår.

Det er et vilkår at omsorgsboligene og sykehjemsplassene skal brukes til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Videre forutsettes det at omsorgsplassene er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2015 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming. Nye og moderniserte sykehjem og omsorgsboliger med tilskudd fra Husbanken skal være tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystemer og annen velferdsteknologi.

I 2012 ble det gitt tilsagn om tilskudd til totalt 1 186 heldøgns omsorgsplasser, fordelt på 663 sykehjemsplasser og 523 omsorgsboliger. Ved utgangen av mars 2013 er det siden oppstarten i 2008 totalt gitt tilsagn om tilskudd til om lag 6 800 heldøgns omsorgsplasser. Det fremgår av KS’ budsjettundersøkelse for 2013 at kommunene i perioden fram til 2015 planlegger fortsatt vekst og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser.

Regjeringen planlegger å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det.

Demensplan 2015

Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i tjenestene til personer med demens og deres pårørende gjennom å bygge flere tilpassede botilbud, øke dagaktivitetstilbudet og sikre økt kunnskap og kompetanse. Det er i planperioden satt i verk en rekke tiltak for å sikre en langsiktig kvalitetsforbedring av tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende, blant annet gjennom investering i kompetanse, forskning og utvikling, pårørendeskoler og informasjon. Over 14 500 ansatte i nærmere 90 pst. av landets kommuner deltar i opplæringsprogrammet Demensomsorgens ABC. Våren 2013 får landets kommuner tilbud om opplæring i miljøtiltak for personer med demens gjennom Miljøbehandlingens ABC. Over 320 kommuner får støtte til pårørendeskoler og samtalegrupper. Dette viser at kommunene prioriterer demensomsorgen og utvikler et tjenestetilbud til personer med demens og deres pårørende i tråd med Demensplan 2015. Det er våren 2013 igangsatt en nasjonal informasjonskampanje om demens for å bidra til økt åpenhet om demens og demenssykdommer.

Styrking av dagtilbud til personer med demens

Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt til å tilby dagtilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Målsettingen i Demensplan 2015 er at kommunene innen 2015 skal kunne tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens. I 2012 ble det opprettet et eget øremerket stimuleringstilskudd på 150 mill. kroner til etablering av dagaktivitetsplasser. Tilskuddet ble styrket med 100 mill. kroner i 2013. Årsverkskostnadene til tilbudet inngår som en del av veksten i kommunenes frie inntekter. Midler til videre utbygging av dagaktivitetstilbud til personer med demens vurderes i budsjettproposisjonen for det enkelte år. Etter endt oppbyggingsperiode skal tilskuddet innlemmes i inntektssystemet til kommunene som frie inntekter. Per 1. april 2013 er det gitt tilskudd til å opprette over 900 plasser.

6.1.2 Melding til Stortinget om morgendagens omsorg

Helse- og omsorgsdepartementet la 19. april 2013 fram Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg. For å sikre gode og bærekraftige omsorgstjenester i framtiden, søker regjeringen nye løsninger gjennom å lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Nye omsorgsformer skal utvikles gjennom ny teknologi, nye faglige metoder og arbeidsformer og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. Kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid skal understøttes og styrkes.

Samtidig som dagens Omsorgsplan 2015 gjennomføres, starter arbeidet med å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger. For å ivareta kontinuitet og helhet legges derfor tiltakene i denne meldingen inn som nye elementer i dagens omsorgsplan og overlapper denne fram til og med 2015. Det legger grunnlaget for koordinert innsats med felles framdrift. Gradvis avløses dagens plan av de nye tiltakene som bidrar til å gi den en mer innovativ innretning. Omsorgsplan 2020 blir en plan for å møte både dagens behov og morgendagens utfordringer.

Morgendagens omsorg – et innovasjonsprogram fram mot 2020

Regjeringen vil etablere et innovasjonsprogram som tar sikte på å utforme nye løsninger for framtidens omsorg sammen med brukere, pårørende, kommuner, ideelle organisasjoner, forskning og næringsliv. Satsingen fram mot 2020 skal bidra til å forsterke omsorgstjenestens regionale forsknings- og utviklingsstruktur, involvere etablerte innovasjons- og forskningsinstitusjoner på nasjonalt nivå, og styrke innsatsen til forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid i kommunene og relevante programmer i Norges forskningsråd.

Morgendagens omsorgstjenestebrukere

Til grunn for alle tiltak og programmer i denne meldingen ligger det et helhetlig syn på morgendagens brukere. De har ikke bare sykdommer og problemer, men også ressurser de skal bruke til å mestre eget liv og ta del i fellesskapet. Meldingen inviterer derfor brukere og deres representanter til aktiv deltakelse i morgendagens omsorgsfellesskap.

Morgendagens omsorgsfelleskap

Regjeringen vil bidra til å utforske og mobilisere større deler av samfunnets samlede ressurser gjennom et program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk 2014–2020, en nasjonal strategi for frivillig arbeid i helse- og omsorgssektoren og bedre samarbeid med ideelle og private tjenesteleverandører. I første fase av programmet for pårørendepolitikk legges det vekt på tiltak som støtter pårørende og styrker samspillet mellom helse- og omsorgstjenestene og pårørende, herunder fleksible avlastningsordninger, pårørendestøtte, informasjon, opplæring, veiledning, samspill og samarbeid, forbedring av omsorgslønnsordningen, forskning og utvikling.

Morgendagens omsorgstjeneste

For å sikre en bærekraftig omsorgstjeneste med god kvalitet skal det legges vekt på faglig omstilling i omsorgstjenestene. Dette vil kreve endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger. Samtidig skal det faglige arbeidet videreutvikles både for dem som har størst behov for lindring og pleie, og for dem som trenger assistanse gjennom et helt liv. I meldingen har regjeringen valgt å konsentrere seg om tre områder som representerer noen av omsorgstjenestens viktigste utfordringer: aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering og omsorg og død.

Morgendagens omsorgsomgivelser

For å sikre en framtidsrettet og bærekraftig omsorgstjeneste skal det tas i bruk velferdsteknologi som kan bidra til å øke brukernes mulighet til egenmestring, selvstendighet, trygghet og sosial kontakt og gi pårørende større trygghet og avlastning. Det skal etableres et nasjonalt program for utvikling og innføring av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, der målet er å bidra til at velferdsteknologi blir en integrert del av omsorgstjenestetilbudet innen 2020.

For å sikre både modernisering og utbygging av framtidens boligmasse skal investeringstilskuddet for sykehjem og omsorgsboliger videreføres etter 2015. Det skal utredes om heldøgnskravet i Husbankens investeringsordning bør tilpasses, slik at den kan gi rom for å gi støtte til bygging av trygghetsboliger, samt om det skal avsettes midler fra ordningen til forskning, utvikling og innovasjon med sikte på utforming og utprøving av nye modeller for framtidens institusjons- og boligløsninger.

Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett foreslått en satsing i 2013 på 100 mill. kroner for oppfølging av meldingen, hvorav også noe er midler til kommunesektoren (jf. proposisjonen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013).

6.1.3 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag til en rettighetsbestemmelse som gir personer med varig og stort behov for praktisk bistand og opplæring, rett til å få slike tjenester organisert som BPA med samme brukerrettet tid som ved tilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 annet ledd punkt 6 bokstav b. Med brukerrettet tid menes den tid tjenesteyter er sammen med og gir praktisk bistand til bruker. Høringsfristen er 1. august 2013.

Med «stort behov» menes et tjenestebehov på minst 32 timer per uke. Brukere med timebehov tilsvarende 25–32 timer per uke har rett til å få tjenesten organisert som BPA, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering av tjenesten vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen. Rettigheten er avgrenset til praktisk bistand og opplæring til personer under 67 år. Den omfatter ikke støttekontakt og som hovedregel heller ikke tjenester som krever mer enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester. Rettigheten omfatter brukere med varig behov ut over to år.

Det skal fortsatt være slik at brukeren skal være arbeidsleder for faste assistenter, og innenfor rammen av vedtaket bestemme hvilke oppgaver assistentene skal utføre og når det skal skje. Videre skal det fortsatt være kommunen som har sørge-for-ansvaret og som skal beslutte om kommunen eller andre aktører skal ha arbeidsgiveransvaret for assistentene. Det legges også opp til at det fortsatt skal være en pliktbestemmelse om BPA i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8. Dette gjør at kommunene fortsatt skal ha plikt til å vurdere å tilby BPA til de brukere som ikke vil få en rettighet, dersom kommunen etter en samlet vurdering finner det hensiktsmessig.

6.1.4 Melding til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet

I desember 2012 la Helse- og omsorgsdepartementet fram Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet og trygge tjenester. Meldingen legger til grunn at det er behov for økt oppmerksomhet på innhold og kvalitet, og at en tjeneste av god kvalitet setter pasient og bruker i sentrum. Målene i meldingen er forankret i føringene fra samhandlingsreformen. Meldingen skal bidra til et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud, økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser.

Særlig viktig er det å nå ut til kommunene med gode verktøy og tiltak de kan ta i bruk i sitt arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet. Et sentralt tiltak i meldingen er å videreføre tiltak og erfaringer fra pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» i et femårig program for pasientsikkerhet fra 2014. Kommunens deltakelse i kampanjen er et nybrottsarbeid i internasjonal sammenheng som skal videreutvikles i programmet. På det pågående innsatsområdet om riktig legemiddelbruk i sykehjem, har for eksempel alle utviklingssykehjem deltatt med team i læringsnettverk.

Regjeringen vil se nærmere på oppfølgingen av lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten. Det vises til følgende omtale på s. 73 i meldingen:

Regjeringen vil i tillegg sørge for at det blir gjennomført en bred utredning av hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten. Oppfølgning av slike hendelser rører dypere sett ved spørsmål som omhandler rettsstatlige prinsipper, moral og etikk. Utredningen skal bidra til å sikre at hele bredden i problemstillingen blir vurdert. Det er behov for en vurdering av om dagens virkemidler for å håndtere mistanke om lovbrudd eller alvorlige hendelser er effektive nok, inkludert en vurdering av problemstillinger knyttet til læring og bruk av sanksjoner. Utredningen skal helt konkret vurdere om det ved særlig alvorlige hendelser er behov for å følge opp saken utover det tilsynet som følger av dagens lovgivning, herunder om det bør opprettes en uavhengig sikkerhetskommisjon. I denne sammenheng er det nødvendig å vurdere hvilken rolle en slik kommisjon eventuelt skal ha som en del av et helhetlig system for å følge opp uønskede hendelser.

6.1.5 Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen har virket fra 1. januar 2012, og erfaringene så langt er i tråd med målene for reformen. Pasientene blir i mindre grad enn tidligere liggende på sykehus, og det blir flere og bedre tilbud i kommunene.

Målet i samhandlingsreformen er at alle innbyggere skal ha et helhetlig og sammenhengende helsetilbud av høy kvalitet som er tilpasset den enkeltes behov. Reformen skal blant annet bidra til at vi forebygger bedre og at vi tar ansvar tidlig, tett på der folk lever og bor. Derfor skal alle kommuner og sykehus inngå samarbeidsavtaler, og finansieringssystemet er endret. Alle helseregioner har inngått de lovpålagte avtalene med kommunene om hvordan samhandling mellom kommuner og sykehus skal foregå. Avtalene har styrket samarbeidet mellom kommuner og helseforetak og bidratt til større likeverdighet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

Det tas sikte på å iverksette en plikt for kommunene til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra 1. januar 2016. Mange kommuner er allerede i gang. I 2012 mottok 111 kommuner tilskudd. I 2013 er det utbetalt tilskudd til 63 nye kommuner. Andelen som overføres kommunene fra de regionale helseforetakene, utløses når tilbudet er etablert dersom ikke annet er avtalt mellom partene.

Det ble i 2012 innført kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten for somatikk, i tillegg til at det ble innført betalingsplikt for kommunene for utskrivningsklare pasienter. Med kommunal medfinansiering er det etablert en økonomisk kobling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Kommunene får et økonomisk medansvar for innbyggernes medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. Slik får kommunene et insentiv til å følge med på sammenhengen mellom bruk av egne ressurser og innbyggernes forbruk av spesialisthelsetjenester.

Kommunene fikk overført om lag 5 milliarder kroner fra sykehusene til kommunal medfinansiering. I tillegg ble deler av veksten i frie inntekter i 2012 – 305 mill. kroner – fordelt til kommuner som fikk mindre gjennom fordeling etter kostnadsnøkkelen enn deres anslåtte utgifter til kommunal medfinansiering og betaling for utskrivingsklare pasienter. Fordelingen ble basert på det tallgrunnlaget som var tilgjengelig ved beregningen av statsbudsjettet 2012. Kompensasjonen skal ligge fast i 3 år.

Foreløpige anslag viser at utgiftene til kommunal medfinansiering blir på om lag 5,1 mrd. kroner i 2012. Dette er om lag 120 mill. kroner høyere enn det som er overført kommunene fra sykehusene. Det er variasjoner mellom kommunene. Det er derfor iverksatt et arbeid med å identifisere årsaksforhold. Regjeringen legger ikke opp til etterskuddsvis kompensasjon mellom anslåtte og faktiske utgifter til medfinansiering. Dette er i tråd med gjeldende prinsipper for kompensasjon til kommunesektoren ved reformer og oppgaveendringer. Kompensasjon gis på bakgrunn av anslåtte utgifter i forkant av reformen. Avviket mellom faktiske og budsjetterte utgifter til medfinansiering er forholdsvis beskjedent. Samlet sett ble også kommuneøkonomien i 2012 betydelig styrket sammenliknet med opplegget i nasjonalbudsjettet for 2012, blant annet som følge av høyere skatteinngang på 2,3 mrd. kroner for hele sektoren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012. Denne økningen er videreført.

Det tas sikte på en gradvis innføring av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter innenfor psykisk helsevern og rus så snart det lar seg gjennomføre. Det tas forbehold om at ambisjonene tilpasses erfaringene med innfasing av samhandlingsreformen og kvaliteten på dataene som må legges til grunn for oppgjørsordningen. Helsedirektoratet har utredet mulige modeller for kommunal medfinansiering av psykisk helsevern og rus. I tillegg er Helsedirektoratet bedt om å beskrive mulige tiltak for å bedre kvaliteten på registreringen av utskrivningsklare pasienter. Helse- og omsorgsdepartementet vil arbeide videre med disse spørsmålene. Samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene omhandler også rus og psykisk helse. Samarbeidsavtalene skal brukes som et aktivt virkemiddel til å styrke samhandlingen innenfor rus og psykisk helse.

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med et rundskriv om spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor kommunene. Det er også undertegnet en ny samarbeidsavtale mellom KS og sentrale helsemyndigheter om gjennomføring av reformen. Reformen følges nøye opp blant annet gjennom bredt anlagt følgeforskning i regi av Norges forskningsråd og et forvaltningsmessig følge-medopplegg i regi av Helsedirektoratet.

6.1.6 Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren

Helse- og omsorgsdepartementet la 30. november 2012 fram Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal. Et hovedmål i meldingen er at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger. Det er nødvendig å redusere antall elektroniske journalløsninger og pasientadministrative systemer. Regjeringens hovedmål er én innbygger – én journal. Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt et utredningsarbeid for å vurdere alternative løsninger. En slik utredning skal omfatte risikoanalyser og organisatoriske konsekvenser for hvert av alternativene.

Helse- og omsorgsdepartementet tar i 2013 sikte på å sende på høring forslag til forskrift om standardisering i helse- og omsorgssektoren.

De tiltakene som pågår for bedre elektronisk samhandling skal fortsette. Norsk Helsenett SF skal bistå med koordinering, rådgivning og kvalitetssikring i forbindelse med innføring av elektroniske meldinger i sektoren. Målet er å etablere elektronisk meldingsutveksling mellom alle kommuner, helseforetak og fastleger innen utgangen av 2014. Norsk Helsenett SF har fått økte bevilgninger til formålet i 2013. Det gjelder blant annet pleie- og omsorgsmeldingene som er revidert for å støtte varsling om utskrivningsklare pasienter til kommunen og bekreftelse fra kommunen. Tiltak om innføring av meldinger må eies og bestilles av kommunene, men Norsk Helsenett SF har i oppdrag å bistå kommunene.

Etablering av en nasjonal kjernejournal startet i 2012. Målet er at første versjon av kjernejournalen skal være klar for pilotering i Trondheim høsten 2013 og senere i Stavanger. Tiltaket er et viktig strategisk tiltak i samhandlingsreformen.

Et annet hovedmål i meldingen er at innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester. Hver enkelt skal ha mulighet til å involveres i prosesser og beslutninger om egen helse. Enkle og sikre digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig.

6.1.7 Folkehelsemeldingen

I Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34 (2012–2013)) som regjeringen har lagt fram våren 2013, er det fastsatt nasjonale mål for folkehelsen. De overordnede målene for folkehelsearbeidet er at:

• Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder

• befolkningen skal oppleve flere gode leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller

• vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Norge skal følge opp Verdens helseorganisasjons globale mål for å forebygge livsstilssykdommer, blant annet 25 pst. reduksjon i tidlig død som følge av slike sykdommer innen 2025.

Kommunesektoren har en helt sentral rolle i å fremme befolkningens helse gjennom bredden i kommunens ansvar. Kommunen har ansvar for å fremme folkehelse gjennom sine virkemidler, og folkehelseperspektivet skal inngå i planlegging og lokal samfunnsutvikling.

Regjeringen vil styrke folkehelsearbeidet i kommunene, herunder helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og fortsette å satse på frisklivstilbudene og lærings- og mestringstilbudene. Etter lov om folkehelsearbeid skal kommunene og fylkeskommunene fastsette lokale og regionale mål og strategier for folkehelse basert på vurderinger av egne folkehelseutfordringer. Regjeringen vil bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner får på plass oversikt over folkehelseutfordringene sine. Folkehelseinstituttet vil årlig gjøre tilgjengelig folkehelseprofiler for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Disse skal utvikles videre til å omfatte flere faktorer som påvirker helsen.

Kommunen har som en oppfølging av samhandlingsreformen og folkehelseloven fått tilført midler gjennom rammetilskuddet for å bygge opp kompetanse. Blant annet ble kommunene i 2010 styrket med 230 mill. kroner i frie midler til satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid. Veksten i de frie inntektene skal gi kommunesektoren forutsetninger for å oppfylle folkehelseloven og nå målene i folkehelsemeldingen. Regjeringen vil ha et aktivt samarbeid med kommunesektoren om utvikling og iverksetting av folkehelsepolitikken. Samarbeid om folkehelsepolitikken skal forankres i konsultasjonsordningen og de nasjonale avtalene mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS om samhandling og utvikling av kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det er viktig at nasjonale og lokale tiltak trekker i samme retning.

Regjeringen vil arbeide videre med å styrke kompetansen om folkehelsearbeid lokalt, blant annet gjennom utvikling av kurs, metodeutvikling og erfaringsoverføring, og vil i samarbeid med KS stimulere til etablering og utvikling av folkehelsenettverk. I revidert nasjonalbudsjett 2013 er det foreslått å øke bevilgningen til KS i 2013 med 6 mill. kroner til å etablere folkehelsenettverk mellom kommuner og fylkeskommuner. Hensikten er at kommuner som vil utvikle og styrke sitt folkehelsearbeid møtes for utveksling av erfaringer og gjensidig læring. I revidert nasjonalbudsjett 2013 foreslås det videre å øke tilskuddene til frisklivssentraler med 14 mill. kroner. Det er en målsetting at flere kommuner skal etablere frisklivssentraler.

Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør en viktig rolle for utviklingen av folkehelsearbeidet regionalt. Det er aktuelt for Helse- og omsorgsdepartementet å samarbeide med fylkeskommunen om flere oppgaver innen folkehelse, blant annet for å styrke regionalt samarbeid med kommuner, frivillig sektor og næringsliv.

Satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Regjeringen vil styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for 2014 legges det til grunn at 180 mill. kroner går til styrking av tjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet vil ha dialog med KS om den konkrete innretningen av midlene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er svært viktige forebyggende tjenester for barn og unge 0–20 år. Tjenesten når ut til alle og har høy oppslutning. En god helsestasjons- og skolehelsetjeneste er viktig for blant annet å gi nye foreldre trygghet gjennom god svangerskaps- og barselsoppfølging, forebygge sykdom og fange opp tidlige signaler på mistrivsel, utviklingsavvik og atferdsproblemer, og bidra til iverksetting av tiltak tidlig i forløpet. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lavterskeltilbud i barn og unges eget miljø. For ungdom er det viktig å ha et sted å henvende seg uten å bestille time eller involvere foresatte.

Regjeringen vil i tillegg til økonomisk styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten videreutvikle de forebyggende helsetjenestene til barn og unge gjennom å revidere forskriften om helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR-2003-04-03-450). Videre har Helsedirektoratet iverksatt et arbeid med å utforme en nasjonal, faglig retningslinje for tjenestene.

6.1.8 Pandemimeldingen

I Meld. St. 16 (2012–2013) Beredskap mot pandemisk influensa er det blant annet redegjort for kommunenes generelle ansvar og oppgaver på beredskapsområdet, med særlig vekt på beredskapen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det understrekes i meldingen at kommunene, på samme måte som for det nasjonale beredskapsarbeidet, må oppdatere sine egne beredskapsplaner. Dette må skje på en slik måte at man legger til grunn de generelle prinsippene og føringene fra den overordnede nasjonale planen, samtidig som det skjer en konkret tilpasning i den kommunale beredskapsplanen i lys av de konkrete erfaringene den enkelte kommune fikk med sin egen håndtering av pandemien i 2009–2010. Det generelle regelverket og rammeavtalene gir ikke konkrete bestemmelser om en fastleges oppgaver og plikter i en beredskapssituasjon, slik som for eksempel en pandemi. Dette innebærer at kommuner som ønsker å benytte fastlegeressurser i en beredskapssituasjon, må inngå eventuelle avtaler der slike beredskapsplikter er beskrevet. Dette vil blant annet gjelde for eventuelle oppgaver knyttet til vaksinering av risikogrupper og eventuell massevaksinering.

6.1.9 Endringer i Tobakksskadeloven

Stortinget vedtok 19. mars 2013 en rekke endringer i tobakksskadeloven, jf. Lovvedtak 41 (2012–2013), Innst. 247 L (2012–2013) og Prop. 55 L (2012–2013). Følgende endringer vil berøre kommunesektoren:

• Innføring av en ny kommunal bevillingsordning for salg av tobakksvarer. Ordningen er i stor grad basert på bevillingsordningen for salg av alkoholholdig drikk, men med enkelte viktige forskjeller. Det er forutsatt at ordningen som helhet skal være finansiert av søknads- og bevillingsgebyr som belastes utsalgsstedene. Antatt ikrafttredelse er 1.1.2015.

• Tidligere unntak i loven for røykerom oppheves, det innføres tobakksfrie skoler og barnehager og røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter. Disse lovendringene vil endre/utvide det tilsynsansvaret som kommunene har etter tobakksskadeloven i dag.

Helse- og omsorgsdepartementet vil i løpet av 2013 sende på høring forslag til nærmere forskrifter.

6.1.10 Radon – endringer i strålevernforskriften

Ny strålevernforskrift trådte i kraft 1. januar 2011. Alle barnehager, grunnskoler og videregående skoler, både private og offentlige, og alle typer uteleieboliger skal ha så lave radonnivåer det er praktisk mulig å få til, og årsmiddelverdien skal være under 200 Bq/m3. I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3. Grenseverdiene trer i kraft fra 1. januar 2014.

6.2 Justis- og beredskapsdepartementet

6.2.1 Vergemålsreformen

Ny vergemålslov skal etter planen tre i kraft 1. juli 2013. Fra samme tidspunkt overføres dagens ansvar og oppgaver på vergemålsområdet fra kommunene til fylkesmannsembetene. Nærmere overgangsbestemmelser er gitt i forskrift til den nye vergemålsloven, jf. vergemålsforskriften 15. februar 2013 nr. 201. Overgangen til ny vergemålsordning krever et utstrakt samarbeid mellom kommunene og fylkesmennene.

Det er lagt til grunn at kommunene årlig bruker 103 mill. kroner på vergemål. I 2013 er det gjort uttrekk fra kommunenes rammetilskudd på 38,5 mill. kroner. De resterende 64,5 mill. kroner trekkes ut i 2014.

6.2.2 Melding til Stortinget om vold i nære relasjoner

Justis- og beredskapsdepartementet la 8. mars 2013 fram Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. Meldingen skisserer hovedlinjene regjeringen mener bør følges i den videre innsatsen mot vold i nære relasjoner, og presenterer en rekke tiltak som skal bidra til å styrke arbeidet for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.

Flere av tiltakene som løftes fram i meldingen er knyttet til behovet for et bedre samvirke mellom ulike aktører og forvaltningsnivåer i arbeidet mot vold i nære relasjoner, både i det forebyggende arbeidet og i hjelpe- og behandlingstilbudet. Meldingen beskriver blant annet ansvaret kommunene har for å sikre at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner får vern og helhetlig oppfølging, jf. Ot.prp. nr. 96 (2008–2009) Om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) som trådte i kraft 1. januar 2010.

Meldingen beskriver også kommunenes ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til utsatte for vold i nære relasjoner, blant annet gjennom fastlegeordningen og helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert barsels- og svangerskapsomsorg. Regjeringen oppfordrer kommunene til å utarbeide kommunale handlingsplaner, og peker på at ordninger med en kommunal koordinatorfunksjon vil kunne styrke kommunenes koordinering av arbeidet mot vold i nære relasjoner.

Meldingen til Stortinget skal følges opp av en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner for perioden 2014–2017.

6.2.3 Nødnett – status for drift og landsdekkende utbygging

Nødnett er i daglig bruk i hele området for første utbyggingstrinn, det sentrale østlandsområdet, og håndterer månedlig om lag 500 000 samtaler.

Andre utbyggingstrinn som omfatter resten av landet, ble vedtatt av Stortinget 9. juni 2011, jf. Innst. 371 S (2010–2011). Det er en prioritert oppgave å sørge for at landsdekkende Nødnett kommer på plass innen utgangen av 2015, herunder sikre at Nødnett i drift er et trygt og effektivt verktøy.

Utbygging og en rekke andre aktiviteter knyttet til etablering og innføring pågår. Utstyr til nødetatene leveres, og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) opplyser at installasjonen følger planen og at det allerede i 2012 ble tatt i bruk nytt utstyr ved syv nye operasjonssentraler i politiet. Videre opplyser DNK at det bygges basestasjoner for fullt i Øst- og Sør-Norge, og at radioplanleggingen for hele landet pågår.

For ytterligere omtale av saken vises det til Meld. St. 21 (2012–2013) og Prop. 77 S (2012–2013) og til omtalen i proposisjonen om bevilgningsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013.

6.3 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

6.3.1 Samarbeidsavtale om bosetting av flyktninger og økt ramme for integreringstilskuddet i 2014

Mottak og bosetting av flyktninger er en nasjonal oppgave som Norge har forpliktet seg til. Bosetting av flyktninger er en oppgave kommunesektoren ikke kan velge bort, men den enkelte kommune avgjør selv hvor mange den vil bosette. I 2013 er det et avvik mellom behovet for bosettingsplasser og kommunenes samlede tilbud, noe som fører til at flyktninger må vente lenge i mottak. Ved utgangen av mars 2013 ventet om lag 4 400 personer i asylmottak på å bli bosatt i en kommune.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS har i april 2013 inngått en ny avtale om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre. Avtalen gjelder ut 2015 og har krav til antall bosettingsplasser i kommunene og tid det tar å bosette.

Bosetting og integrering av nyankomne flyktninger i kommunene blir i hovedsak finansiert gjennom integreringstilskuddet. I 2013-budsjettet er det bevilget 5,1 mrd. kroner til integreringstilskuddet. Tilskuddet utbetales ved bosetting av flyktninger, og satsen for voksne utgjør 616 800 kroner i 2013, utbetalt over 5 år. Regjeringen vil i 2014 legge inn 250 mill. kroner til en realøkning av integreringstilskuddet. En økning i tilskuddssatsene vil innebære en bedring av kommunenes rammevilkår for bosetting av flyktninger. Regjeringen varsler en styrking av integreringstilskuddet for at kommunene kan ta hensyn til dette i sine budsjettprosesser for 2014.

Kommunene melder om at mangel på boliger er en hindring for bosetting av flyktninger. Tilskudd til utleieboliger er et viktig virkemiddel for å øke antall egnete utleieboliger for vanskeligstilte. Tilskuddsrammen ble styrket i statsbudsjettet for 2013 og foreslås økt i revidert nasjonalbudsjett 2013. Regjeringen vil øke rammene ytterligere i statsbudsjettet for 2014. For å styrke kommunenes boligsosiale arbeid vil regjeringen også gi inntil 40 pst. tilskudd til utleieboliger til flyktninger og andre prioriterte grupper. Det vises til nærmere omtale av utleietilskuddet under Kommunal- og regionaldepartementet i dette kapitlet.

6.3.2 Øremerket tilskuddsordning til kommunalt barnevern

For å bidra til at barn og unge som trenger det får hjelp fra barnevernet har regjeringen i 2011, 2012 og 2013 øremerket til sammen 465 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Hoveddelen av bevilgningen har gått til nye stillinger, men kommunene har også kunnet søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet lokalt, f.eks. kompetanse- og samhandlingstiltak. Målsettingen med satsingen er å styrke de mest utsatte barneverntjenestene. Midlene har gitt 740 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Rapporteringer fra kommunene for 2011 og 2012 viser en nedgang i andelen fristbrudd. Selv om det fortsatt er store forskjeller kommunene imellom, har flere fosterbarn tilsynsfører, og en større andel barn i tiltak har tiltaks- eller omsorgsplan.

6.3.3 Lovproposisjon om endringer i barnevernloven

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet la 5. april 2013 fram Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven. Proposisjonen inneholder også en meldingsdel. Mange av forslagene er presiseringer av gjeldende rett eller mindre endringer som vil håndteres innenfor eksisterende budsjettrammer. Det foreslås også endringer i reglene for tilsyn med barn i fosterhjem, samt innføring av plikt for barneverntjenestene til å følge opp barn under 18 år i fengsel. Begge disse forslagene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene. Departementet kommer tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjettframleggene.

Proposisjonen varsler også endringer i finansieringsordningen for institusjonsplasser. Det foreslås at satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter i barneverninstitusjon økes gradvis. Dette forutsetter overføring av midler fra staten til kommunene. Departementet kommer tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjettframleggene. I tillegg varsler proposisjonen at den statlige refusjonsordningen for utgifter til kommunale fosterhjem vil bli vurdert nærmere.

Proposisjonen varsler at Bufetat skal begrense sin bistand til kommunene i enkeltsaker til det som følger av den lovfestede bistandsplikten. I en overgangsperiode på inntil tre år vil likevel Bufetat kunne tilby kommuner som ber om det, utredning av barn mot egenbetaling.

Videre foreslås det å avvikle refusjonsordningen for kommunale hjelpetiltak som alternativ til plasseringer utenfor hjemmet, og det vil bli vurdert endringer i finansieringen av statlige hjelpetiltak. Departementet kommer tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjettframleggene.

Proposisjonen drøfter også særlige ufordringer for mindre barneverntjenester og peker på at samarbeid kan kompensere for sårbarhet. Departementet vil sørge for tett oppfølging av barneverntjenester det kan være grunn til å være bekymret for, blant annet gjennom å styrke fylkesmennene som pådriver for interkommunalt samarbeid. Det skal også utarbeides en veileder om når interkommunalt samarbeid kan være hensiktsmessig, og hvordan det best kan utredes og organiseres.

6.4 Kunnskapsdepartementet

6.4.1 Melding til Stortinget om framtidens barnehager

Kunnskapsdepartementet la 22. mars 2013 fram Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage. Gjennom meldingen gir regjeringen en beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget om barnehagene og en tydelig retning for framtidens barnehagepolitikk, både om kvaliteten og innholdet, personalets kompetanse og styringen av sektoren.

Det varsles at regjeringen vil innføre et krav om grunnbemanning i barnehagen på én voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) innen 2020. Bemanningsnormen skal utformes i dialog med kommunesektoren. Kommunenes kompensasjon for bemanningsnormen tar utgangspunkt i nivået på voksentetthet i 2011. Kostnadene ved å innføre en bemanningsnorm vil bli påvirket av innfasing av likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager. Det tas forbehold om at tiltaket først kan gjennomføres når det er budsjettmessig dekning for det.

De store endringene i barnehagesektoren de senere årene tilsier en gjennomgang av styringen av sektoren. Regjeringen tar sikte på å overføre tilsynet med enkeltbarnehager etter barnehageloven fra kommunene til fylkesmannsembetene. Det skal videre foretas en helhetlig gjennomgang av barnehageloven. Det tas forbehold om at tiltakene først kan gjennomføres når det er budsjettmessig dekning for det.

6.4.2 Lovproposisjon om endringer i barnehageloven

Kunnskapsdepartementet la 19. april 2013 fram Prop. 120 L (2012–2013) Endringer i barnehageloven (politiattest m.m.). I lovforslaget foreslår departementet å endre reglene om henholdsvis politiattest og rapportering av tjenestedata fra barnehageeier. Dette innebærer at kravene til politiattest harmoniseres med de overordnede reglene i politiregisterloven, og at dagens rapportering av tjenestedata etter barnehageloven utvides til å gjelde også kommunale barnehageeiere. I dag skjer rapporteringen med bakgrunn i kommunelovens regler. Det tas sikte på at lovendringene skal tre i kraft 1. august 2013, ved oppstarten til nytt barnehageår.

6.4.3 Melding til Stortinget om grunnopplæringen

Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen ble lagt fram 15. mars 2013. Meldingen presenterer tiltak som skal gi en framtidsrettet og mer fleksibel grunnopplæring, slik at flest mulig har mulighet til å følge sine interesser, realisere sine evner og nå sine mål. Regjeringen vil skape en grunnopplæring for framtidens samfunn og vil nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere i hvilken grad dagens skolefag dekker de kompetanser og ferdigheter som elevene vil ha behov for i framtidens arbeidsliv. Den generelle delen av læreplanen er foreslått fornyet.

Gjennomføringen i videregående opplæring er for lav, og ikke alle deler av fag- og yrkesopplæringen fungerer godt nok. Regjeringen forslår i meldingen flere tiltak for å ivareta bedre de elevene og lærlingene som står i fare for å falle fra. Det varsles blant annet å åpne for at fylkeskommunene kan tilby vekslingsmodeller i fag- og yrkesopplæringen, å ta sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse og innføre praksisbrev som en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring, rettet mot elever som har svake forutsetninger for å gjennomføre et ordinært løp.

Regjeringen vil videreføre tiltak som er igangsatt for å bedre læringsresultatene, som kompetanseutviklingstiltak, Vurdering for læring og Veilederkorpset. En forutsetning for flere av prinsippene og tiltakene i meldingen er at arbeidslivet både får og tar et større ansvar for elever og lærlingers opplæring. Fylkeskommunenes arbeid vil være avgjørende for om intensjonen om mer fleksible løp og større mulighet for faglig fordypning realiseres.

6.4.4 Motivasjon og mestring for bedre læring – strategi for ungdomstrinnet

Kunnskapsdepartementet la i 2011 fram Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Meldingen innebærer videreutvikling av en mangfoldig og inkluderende fellesskole. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med partene i utdanningssektoren utformet en strategi for utvikling av ungdomstrinnet for perioden 2013–2017. Det sentrale budskapet er at en mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomsskole skal øke elevenes motivasjon og læring. Strategien er en felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. Deltakende organisasjoner i Gnist-partnerskapet har en viktig rolle i gjennomføringen av satsingen, både nasjonalt og regionalt. Regional Gnist er styrket med en prosjektleder i hvert fylke fram til sommeren 2014 for å bistå i oppstarten av arbeidet i fylkene. Tiltakene i strategien bygger på og viderefører erfaringer fra Ny GIV. Alle skoler med ungdomstrinn vil få tilbud om støtte til skolebasert kompetanseutvikling i løpet av strategiperioden. De første skolene starter høsten 2013. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at lærerne arbeider sammen om å forbedre skolenes kompetanse og praksis. UH-institusjonene vil ha ansvar for det faglige tilbudet, i samarbeid med utvalgte nasjonale sentre. Kompetanseutviklingen finansieres gjennom tilskudd til tilbyderinstitusjonene. Det er i tillegg budsjettert med 30 millioner kroner til kommunene som deltar i den første puljen med kompetanseutvikling som vil gå over halvannet år.

6.4.5 Valgfag på ungdomstrinnet

I meldingen til Stortinget om ungdomstrinnet (Meld. St. 22 (2010–2011)) ble det varslet at det tas sikte på å innføre valgfag tilsvarende 1,5 timer per uke på hvert årstrinn. Det skal være rom for lokale tilpasninger og valgfagene skal ha mål for elevenes kompetanse. Det er fastsatt læreplaner i åtte valgfag. Læreplaner for ytterligere syv valgfag har nylig vært på høring og skal tas i bruk fra skoleåret 2013–14. Valgfag er innført på 8. trinn fra høsten 2012 og innføres for 9. trinn fra høsten 2013. Det tas sikte på å utvide tilbudet til 10. trinn fra høsten 2014. De totale kostnadene vil bli i overkant av 470 mill. kroner.

6.4.6 Lovproposisjon med forslag om endringer i opplæringsloven

Kunnskapsdepartementet la 26. april 2013 fram Prop. 129 L (2012–2013) Endringer i opplæringslova og privatskolelova (spesialundervisning m.m.). Det foreslås her bestemmelser om plikt til å vurdere og eventuelt prøve tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet før vedtak om spesialundervisning; om å erstatte halvårsrapport om spesialundervisning med én årlig rapport; om plikt for skolene til å samarbeide om utarbeiding og oppfølging av individuelle plan og om bruk av personale i skolen som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringen. Videre foreslås det en endring i reglene om erstatning og straff i forbindelse med mangelfull oppfølging av det psykososiale miljøet, særlig med tanke på mobbing. Det foreslås også innført en bestemmelse som gir kommuner adgang til å vedta felles skolekretser samt en bestemmelse som gir hjemmel til å forskriftsfeste et forholdstall mellom tallet på elever og tallet på lærere. I tillegg er det forslag om å presisere hva som ligger i «anerkjent pedagogisk retning» i privatskolelovens bestemmelse om godkjenning av skoler – dette særlig med tanke på montessoriskoler på videregående nivå.

6.4.7 Fagskoler

I forbindelse med forvaltningsreformen ble drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene i 2010, og tilskuddet ble innlemmet i inntektssystemet. For årene 2010 til 2013 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddet utenfor utgiftsutjevningen, på basis av antall registrerte fagskolestudenter. Det foreslås at midlene også for 2014 gis som en særskilt fordeling basert på studenttall. Grunnlagstallene vil imidlertid bli oppdatert, slik at det for fylkeskommunalt finansiert fagskoleutdanning er antall registrerte studenter høsten 2012 som legges til grunn for fordelingen av midler i 2014. Av landets 115 fagskoler er om lag 40 pst. offentlig eid. Tilskuddet som kanaliseres gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene gir finansiering av 6 678 studieplasser for fagskolestudenter, jf. Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport om fagskoler for 2012.

Med bakgrunn i at regjeringen i Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) la opp til å se innlemmingen i kommunenes inntektssystem av midlene til helse- og sosialfagskolene i sammenheng med Omsorgsplan 2015, het det i kommuneproposisjonen for 2013 at regjeringen mener at 2016 framstår som et naturlig tidspunkt for en mulig omlegging av finansieringen av fagskolene.

6.5 Kulturdepartementet

6.5.1 Lov om folkebibliotek

Kulturdepartementet la 26. april fram Prop. 135 L (2012–2013) Endringer i lov om folkebibliotek. Det foreslås her en rekke endringer med konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner. Folkebiblioteksloven § 4 foreslås justert slik at kommunenes frihet til å organisere sine bibliotektjenester på den mest hensiktsmessige måten kommer bedre fram. Adgangen til å gi dispensasjon fra krav til fagutdannelse for biblioteksjef opprettholdes i loven, men den forskriftsfestede adgangen til å dispensere midlertidig fra dette kravet vil oppheves. Den forskriftsfestede adgangen til å dispensere fast fra kravet vil beholdes. Kravene til hva som kvalifiserer til å være en fagutdannet biblioteksjef, skal dessuten revideres, og det vil være mulig å gjennomføre tilstrekkelig utdanning med større fleksibilitet i fagkombinasjoner enn i dag. Dette fører til større valgfrihet og mer fleksibilitet. Det foreslås videre en rekke endringer i bestemmelsen om fylkesbibliotek. Fylkeskommunens bibliotekoppgaver knyttes til veiledning og utvikling, i tillegg til regionale bibliotekoppgaver, men kravet om å ha eget fylkesbibliotek foreslås fjernet. Videre foreslås det at fylkeskommunen bør ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå for å kunne gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver.

6.5.2 Omlegging av tilskuddsordningen til Den kulturelle spaserstokken i 2014

Den kulturelle spaserstokken er en tilskuddsordning for kommunesektoren, øremerket kultur for eldre. Midlene skal hovedsakelig benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, gjerne i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere og andre kulturaktører på lokalt/regionalt nivå. Samlet tilskudd til Den kulturelle spaserstokken i 2013 utgjør 29,8 mill. kroner, hvorav 14,9 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 14,9 mill. kroner fra spilleoverskuddet fra Norsk tipping. Tilskudd er fordelt til kommunene etter skjønnsmessig vurdering av konkrete prosjektomtaler i årlige søknader til Kulturdepartementet. Fra og med 2014 skal midlene fordeles via fylkeskommunene, basert på kvantitative kriterier etter modell av Den kulturelle skolesekken. Omleggingen innebærer blant annet at fylkets areal og antall personer over 70 år får innvirkning på den fylkesvise fordelingen.

6.6 Kommunal- og regionaldepartementet

6.6.1 Tilskudd til utleieboliger

Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å skaffe flere egnede boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbanken tildeler tilskuddet til kommuner, stiftelser og andre aktører som skaffer utleieboliger til vanskeligstilte.

Regjeringen har i Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve varslet at den vil endre reglene for utmåling av tilskuddet ved å åpne for inntil 40 pst. tilskudd til utleieboliger for flyktninger og andre prioriterte grupper samt grupper med spesielle behov for tilrettelegging av tjenesteareal, lokalisering og bygningsmessige tilpasninger. Tilskuddsmottakerne skal kunne dokumentere faktisk tilskuddsbehov, blant annet ut fra husleie, driftsutgifter og prosjektkostnader.

Husbanken vil invitere KS og et utvalg kommuner for å vurdere om, og eventuelt hvordan, utmålingen av tilskuddet bedre kan medvirke til flere egnede boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet.

I revidert nasjonalbudsjett for 2013 foreslås det at tilsagnsrammen for tilskuddet til utleieboliger økes med 33,3 mill. kroner til 521,9 mill. kroner. Bevilgningen økes med 15 mill. kroner til 448,8 mill. kroner. Regjeringen vil også øke tilsagnsrammen for tilskuddet med 66,7 mill. kroner i 2014 og vil komme tilbake til dette i Prop. 1 S (2013–2014).

6.6.2 Oppfølging av krav til energibruk og universell utforming

Kommunal- og regionaldepartementet innførte i 2009 krav til energieffektivisering og universell utforming. I 2014 skal oppfølging av disse kravene inngå i kommunens prioriterte tilsynsområder, jf. byggesaksforskriften § 15-3.

6.6.3 Forenklinger i byggereglene m.m.

Som oppfølging av Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn har departementet startet et arbeid med en lovproposisjon om forenklinger i plan- og bygningslovens bygningsregelverk. Målsettingen er at flere enkle tiltak, som i dag krever byggesøknad, skal erstattes med en enkel melding til kommunen. Forutsetningen er at tiltaket er i overensstemmelse med plan og regelverk for øvrig, og at forholdet til andre myndigheter og naboer er ivaretatt. Prinsippet er at den enkelte tiltakshaver må ta større ansvar for at tiltak på egen eiendom er i overensstemmelse med regelverket. Dette vil i hovedsak gjelde garasjer, tilbygg og lignende på egen eiendom. Når tiltakene er i overensstemmelse med regelverket og ikke strider mot plan, er det liten grunn til at kommunen skal måtte foreta noen ny vurdering. Departementet legger derfor opp til å heve grensen for hvilke tiltak som det må søkes om til kommunen. Det tas sikte på å sende forslag om forenklinger på høring sommeren 2013.

6.6.4 Endring i forskrift om tilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Kommunal- og regionaldepartementet har hatt på høring forslag til endring av forskrift om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser fra Husbanken. Endringen åpner for at helseforetak i tillegg til kommunene kan disponere omsorgsplasser og dermed bidra til en smidig overgang for pasienter og brukere fra spesialhelsetjenesten til det kommunale tjenestetilbudet. Det vil stilles vilkår om at prosjektene er et samarbeid mellom kommunene og helseforetak om å tilby heldøgns helse- og omsorgsplasser. Ansvaret for plassene må være klart fordelt mellom partene, og helseforetakene må forplikte seg til å finansiere driften av de plassene de disponerer. Departementet tar sikte på at forskriftsendringen trer i kraft før sommeren 2013.

6.6.5 Melding til Stortinget om boligpolitikken

Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve ble lagt fram 8. mars 2013. Meldingen spenner over temaer fra regional og kommunal planlegging for boligbygging til boligsosialt arbeid i kommunene. Kommunene har hovedansvaret for gjennomføringen av boligpolitikken lokalt, og meldingen har derfor et gjennomgående kommuneperspektiv. Med utgangspunkt i både en sterk befolkningsvekst og boligprisvekst de senere årene understreker meldingen behovet for at det blir bygget flere og gode nok boliger. Det er særlig i pressområdene de boligpolitiske utfordringene er størst. Det er rom for å forbedre plan- og byggeprosessene, slik at det kan settes i gang boligbygging raskere. Innsigelsesinstituttet vil bli gjennomgått blant annet med sikte på å samordne innsigelsesmyndighetene og å redusere tidsbruken i slike saker. Regjeringen vil også se nærmere på blant annet tidsbruken i plansaker og bruk av rekkefølgekrav. Det vil bli utarbeidet nye statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging.

Meldingen varsler en gjennomgang av startlånordningen. Det tydeliggjøres at startlån skal gå til personer som har langvarige problemer med å finansiere kjøp av bolig, samtidig som det understrekes at startlånet fortsatt skal være en fleksibel ordning slik at kommunene kan tilpasse den til de lokale utfordringene.

Meldingen varsler en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, og det tas sikte på at strategien skal tre i kraft i 2014. Strategien skal samle og målrette den offentlige innsatsen på området.

6.6.6 Regional statsstøtte

EØS-avtalen forbyr som hovedregel offentlig støtte til bedrifter. Visse typer støtte kan likevel bli godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA), blant annet regional statsstøtte. Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte er forankret i retningslinjene for regionalstøtte som gjelder ut 2013. Generaldirektoratet for Konkurranse i EU-kommisjonen la 14. januar i år fram utkast til nytt regelverk for perioden 2014–2020.

Utkastet viderefører muligheten for driftsstøtte i de tynnest befolkede områdene med mindre enn 8 innbyggere/km2 på landsdelsnivå for å motvirke eller redusere befolkningsnedgang. I tillegg kan virkeområdet omfatte områder som grenser til disse landsdelene, dersom de tilfredsstiller de samme kriteriene. Dette er avgjørende for vår ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. Utkastet viderefører også befolkningstetthetskriteriet på 12,5 innbyggere/km2 på fylkesnivå. Det er blant annet dette kriteriet som danner grunnlaget for virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. En viss fleksibilitet i bruken av dette befolkningstetthetskriteriet vil fortsatt være mulig, slik det er i dagens regelverk.

Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sendt kommentarer til utkastet EU-kommisjonen. I kommentarene fra Norge gis det full tilslutning til at eksisterende kriterier med lav befolkningstetthet og fleksibilitet i anvendelsen av disse foreslås videreført i det nye regelverket.

Etter planen skal EU-kommisjonen vedta det nye regelverket i mai 2013. Deretter blir tilsvarende regler for EFTA/EØS-landene vedtatt av ESA, tidligst i juni 2013. Etter det kan Norge starte formelle forhandlinger med ESA om virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Dette arbeidet prioriteres høyt. Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på en godkjenning fra ESA før jul 2013 med iverksetting 1. januar 2014.

6.6.7 Endringer i retningslinjene for kapittel 551, postene 60 og 61 over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett

I 2013 mottar fylkeskommunene 2,08 mrd. kroner til tiltak for regional utvikling og nyskaping over kapittel 551, postene 60 og 61. Fylkeskommunene prioriterer selv bruken av midlene innenfor rammen av nasjonale føringer og gjeldende retningslinjer. Det er laget felles retningslinjer for de to postene. Departementet vil i 2013 gå gjennom retningslinjene med sikte på å etablere et mer robust rammeverk som sikrer forutsigbarhet for fylkeskommunene i hvilke krav som gjelder for forvaltningen av midlene. Departementet legger opp til at de nye retningslinjene skal gjelde fra 1. januar 2014.

6.6.8 Melding til Stortinget om distrikts- og regionalpolitikken

Regjeringen vil føre en aktiv og offensiv distrikts- og regionalpolitikk som skaper arbeid, vekst og grunnlag for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Kommunal- og regionaldepartementet la i mars 2013 fram Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken. Ulike deler av landet har ulike utfordringer og potensiale. Det er derfor viktig at politikken er skreddersydd den enkelte region. Regionale utfordringer krever regionale løsinger. Derfor får fylkeskommunene overført størsteparten av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene fra departementet. Meldingen legger også vekt på utvikling av attraktive lokalsamfunn gjennom lokal samfunnsutvikling. Den nasjonale politikken for lokal samfunnsutvikling skal sikre at kommunene har kapasitet og kompetanse til å lede utviklingen og stimulere til engasjement og kreativitet gjennom å tilføre ressurser til arbeidet. Regjeringen vil styrke kapasiteten og kompetansen til lokalt utviklingsarbeid gjennom bred innsats gjennom fylkeskommunene, Distriktssenteret og en ny satsing for økt utviklingskapasitet i mindre distriktskommuner. I revidert nasjonalbudsjett for 2013 foreslås en økning i bevilgingen på 20 mill. kroner til Bolyst som blant annet støtter opp om lokale utviklingsprosjekter.

6.7 Finansdepartementet

6.7.1 Kommunenes tilgang til Skatteetatens formuesgrunnlag for bolig

I statsbudsjettet for 2013 ble det bevilget midler til Skatteetaten til utvikling av en portal som skal legge til rette for at kommunene kan få tilgang til Skatteetatens formuesgrunnlag for bolig og bruke disse som utgangspunkt ved taksering for eiendomsskatteformål. Ordningen innebærer en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig offentlig informasjon og bidrar til å redusere kostnadene ved taksering av bolig for de kommunene som velger å bruke det nye systemet. Portalen vil etter planen være operativ fra 2014. Det vises til Prop. 1 LS (2012–2013) for nærmere omtale av ordningen.

6.7.2 Skatteplikt for kommuner som tilbyr avfallstjenester i markedet

Som oppfølgning av vedtak fattet av ESA 27. februar 2013 (Decision no. 91/13/COL) sendte Finansdepartementet 24. april 2013 på høring et forslag om innføring av skatteplikt for kommuner på inntekter fra avfallshåndteringstjenester som tilbys i et marked. Høringsfristen er satt til 1. juli 2013. Finansdepartementet tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2014, og at en eventuell lovendring gis virkning fra og med 2014.

Det foreslås i høringsnotatet at skatteplikten for kommuner skal omfatte kommunens inntekter fra avfallstjenester som tilbys i et marked, det vil si når kommunen håndterer husholdningsavfall fra andre kommuner og næringsavfall. Skatteplikten avgrenses mot kommunens lovpålagte plikt til å håndtere husholdningsavfall fra egne innbyggere.

Det vises for øvrig til omtale under Miljødepartementet.

6.7.3 Begrensning av selskapers fradrag for gjeldsrenter til nærstående

Finansdepartementet sendte 11. april 2013 på høring et forslag om å begrense selskapers rett til fradrag ved inntektsskatteligningen for rentekostnader på lån til nærstående. Forslaget innebærer at selskapene ikke får fradrag for netto interne renteutgifter til nærstående dersom samlede netto renteutgifter overstiger 25 pst. av en justert resultatstørrelse. Formålet er å motvirke skatteplanlegging der internasjonale virksomheter plasserer mesteparten av konsernets gjeld, og dermed retten til rentefradrag, i selskaper hjemmehørende i land med høy skattesats. Motsvarende inntekter kanaliseres til konsernselskaper i land med lav eller ingen skattlegging. Høringsfristen er 24. juni 2013. Finansdepartementet foreslår at en eventuell lovendring gis virkning fra og med inntektsåret 2014.

Rentebegrensningsregelen vil etter forslaget omfatte også kommunalt eide selskaper og statsforetak. Skatteplanlegging gjennom rentefradrag kan være en aktuell problemstilling for kommunale og statlige selskaper. Stat og kommune betaler ikke skatt på renteinntekter, mens selskapene får fradrag for renteutgifter. Både med hensyn til god budsjettstyring og til økonomisk effektivitet, vil det være uheldig om skattehensyn styrer kommunenes finansieringsbeslutninger. Flere egenskaper ved det foreliggende forslaget kan imidlertid bidra til at kommunale selskaper ikke i særlig grad vil rammes av rentebegrensningsregelen. Dette skyldes blant annet at enkeltkommuner ofte er uten kontrollerende eierandel i interkommunale selskaper og at kommunalt eide kraftselskaper kan ha høye grunnrenteinntekter som gir grunnlag for uforholdsmessig store fradrag. Å utforme regler som er tilpasset kommunale selskaper krever nærmere utredning, og Finansdepartementet vil arbeide videre med problemstillingen.

6.8 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

6.8.1 Endringer i kirkeloven – kirkevalg

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har i Prop. 78 L (2012–2013) lagt fram forslag om endringer i kirkelovens bestemmelser om valg til menighetsråd og valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet. Forslaget innebærer blant annet at kirkevalgene skal holdes samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, valg til Stortinget eller fylkesting og kommunestyrer. En slik ordning ble prøvd ut under de siste valgene. Etter lovforslaget blir dette en fast ordning fra og med valget i 2015.

6.8.2 IT-samordning i kommunesektoren – KommIT

I 2012 etablerte KS programmet KommIT som har ansvar for IKT-samordning i kommunesektoren. KommIT skal løse IKT-relaterte oppgaver for kommunene og skal også være kommunesektorens representant overfor staten når det gjelder IKT-problemstillinger. KS skal fremdeles ivareta de interessepolitiske spørsmålene. Hver enkelt kommune har interesser å ivareta overfor staten, blant annet når det gjelder tilgang til felleskomponenter som staten forvalter. KommIT blir nå den viktigste kanalen for kommunene i slike sammenhenger.

6.8.3 E-faktura

Revidert forskrift om obligatoriske IT-standarder i offentlig forvaltning pålegger kommunene som bruker elektronisk faktura å ta i mot dette på standardformatet EHF fra 1. januar 2015. Den reviderte forskriften inneholder også krav om at leverandører av varer og tjenester til kommunene, som sender elektronisk faktura, skal gjøre dette på standardformat fra samme dato.

6.9 Samferdselsdepartementet

6.9.1 Styrking av rammetilskuddet til fylkeskommunene som kan benyttes til å ruste opp fylkesveinettet

Det har over tid oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet. Statens vegvesen har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utført en kartlegging av forfallet. Kartleggingen, som er basert på ny metodikk og som ikke kan sammenlignes med tidligere undersøkelser, viser at det samlede behovet for å ta igjen forfallet på fylkesveinettet ligger mellom 45 og 75 mrd. kroner. Etterslepet varierer betydelig mellom fylkene.

Fylkeskommunene overtok i 2010 ansvaret for de fleste riksveier som ikke var stamveier, med den standard de hadde på overføringstidspunktet. Rammetilskuddet til fylkeskommunene ble i forbindelse med forvaltningsreformen økt med 1 mrd. kroner utover rammeoverføringen fra Samferdselsdepartementets budsjett. Selve rammeoverføringen reflekterte det staten hadde brukt på veinettet som ble overført. I tillegg ble det i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 opprettet en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene med årlig låneramme på 2 mrd. kroner i tiårsperioden og kompensasjon for den tilhørende rentebelastningen.

Det er likevel regjeringens vurdering at fylkeskommunene ikke fullt ut vil være i stand til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet uten ekstraordinær statlig finansiering. På bakgrunn av dette har regjeringen i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 foreslått en styrking av rammetilskuddet til fylkeskommunene som kan benyttes til fornying av fylkesveier. Rentekompensasjonsordningen foreslås samtidig avviklet. Rammen for styrking av rammetilskuddet settes til 10 mrd. kroner i perioden og gis som rammetilskudd med en særskilt fordeling i inntektssystemet (tabell C). Nasjonal transportplan er basert på en årlig opptrapping gjennom perioden. Beløpet fordeles med 2 750 mill. kroner i første fireårsperiode og 7 250 mill. kroner i siste seksårsperiode. For 2014 vil regjeringen foreslå en bevilgning på 500 mill. kroner. Med dette er regjeringen godt i gang med satsingen i første fireårsperiode. Det vises for øvrig til omtale i kapittel 2.

6.10 Arbeidsdepartementet

6.10.1 Bruk av arbeids- og aktivitetsplikt for tildeling av økonomisk sosialhjelp

Stortinget fattet 1. mars 2012 følgende vedtak med bakgrunn i representantforslag Dokument 8:4 S (2011–2012) og Innst. 204 S (2011–2012): Vedtak 393: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av i hvilken grad sosialhjelp kan og bør kombineres med krav til aktivitet, og med forslag til hvordan dette kan gjøres.»

Arbeidsdepartementet ønsker at sosialhjelp kombineres med krav til aktivitet der dette er hensiktsmessig. For å ha et kunnskapsbasert grunnlag for den vurderingen Stortinget ba om, ga Arbeidsdepartementet Proba samfunnsanalyse i oppdrag å gjøre en undersøkelse om bruken av vilkår knyttet til sosialhjelp. Rapporten ble publisert 18. april 2013. Undersøkelsen viste i likhet med tidligere undersøkelser at omfanget av vilkårsetting varierer mye mellom kommunene. Ved ett av fem NAV-kontorer anslås det at det stilles vilkår i de aller fleste sakene, over 80 pst. Samtidig oppgir om lag ett av fem kontorer at de stiller vilkår i mindre enn én av fem saker. Andelen av sakene der det stilles arbeidsrettede vilkår er omtrent den samme. Større kontorer stiller oftere vilkår enn mindre kontorer. Arbeidsrettede og økonomiske vilkår er mest brukt.

I et møte mellom Arbeidsdepartementet, KS og et utvalg små og store kommuner kom det fram at kommunene anser at gjeldende bestemmelser om vilkår fungerer godt, og at det ikke er behov for endringer i loven. Kommunene pekte imidlertid på et behov for tydeligere retningslinjer knyttet til bruk av sanksjoner dersom vilkårene brytes. Bruk av sanksjoner ved brudd på vilkårene gir kommunene mulighet til å gjøre vilkårene reelle, også når stønadsmottaker mener at det pålagte vilkåret ikke er egnet.

På bakgrunn av rapporten og tilbakemeldinger fra kommunene er det etter Arbeidsdepartementets vurdering ikke behov for å foreslå lovendringer. Dagens regelverk gir nødvendig rom for å bruke aktivitetskrav, og rapporten viser at kommunene i stor grad bruker aktivitetskrav og andre vilkår når dette er hensiktsmessig. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra kommunene vil Arbeidsdepartementet imidlertid sørge for at det blir utarbeidet mer presise retningslinjer for bruk av sanksjoner i de tilfeller der vilkårene brytes.

6.11 Miljøverndepartementet

6.11.1 Endring i regelverket for beregning av avfallsgebyr

I henhold til vedtak fattet av ESA 27. februar 2013 (Decision no. 91/13/COL) skal norske myndigheter gjennomføre endringer i avfallsforskriften som presiserer hvordan avfallsgebyret skal beregnes når kommunen driver både økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet. Dette for å sikre at kryssubsidiering mellom to typer aktiviteter ikke forekommer. Forslag til nye regler vil bli konsekvensutredet og sendt på høring i løpet av 2013, med sikte på at reglene kan tre i kraft 1. januar 2014.

Det vises for øvrig til omtale under Finansdepartementet.

6.12 Landbruks- og matdepartementet

6.12.1 Lovproposisjon om endringer i jordlova

Landbruks- og matdepartementet har i Prop. 127 L (2012–2013) Endringar i jordlova fremmet forslag for Stortinget om endringer i delingsbestemmelsen i jordloven. Forslaget vil gi en mer fleksibel delingsbestemmelse som gir kommunene større mulighet til å fradele areal som skal brukes som tilleggsjord og til å fradele bolighus og boligtomter. Forslaget vil gi kommunene økt handlingsrom ut fra de konkrete utfordringene som er i området. Mens det i sentrale strøk med press på landbruksarealene er særlig viktig å sikre et sterkt jordvern og rasjonelle eiendommer, vil det ofte i distriktene være viktig å legge til rette for bosetting.

6.13 Nærings- og handelsdepartementet

6.13.1 Strategi for mineralnæringen

Nærings- og handelsdepartementet la 13. mars 2013 fram en strategi for mineralnæringen. Bakgrunnen for utarbeidelsen av strategien er en langsiktig økning i internasjonale mineral- og metallpriser og økt interesse for mineralutvinning nasjonalt og internasjonalt. Dette gir muligheter for økt verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, ikke minst i distriktene.

Norge har betydelige mineralressurser, og det legges vekt på å synliggjøre de mulighetene for lønnsom utvinning av mineraler som finnes i Norge. Næringen er spredt, og mineralvirksomhet foregår i hele landet. I strategien omtales blant annet behovet for dialog og samarbeid med alle interessenter når nye mineraluttak vurderes etablert. Dette inkluderer kommunene, og kommunene forventes også å spille en konstruktiv rolle både som dialogpartner, som tilrettelegger for ny virksomhet og som planmyndighet.

Videre omtales behovet for god planlegging og for synliggjøring av lokale mineralressurser i planleggingen. Det er allerede etablert kunnskapsverktøy i regi av Norges geologiske undersøkelse og Direktoratet for mineralforvaltning som skal synliggjøre de mineralressursene som finnes i kommunene. Det legges vekt på at kommunene skal ha en helhetlig og god forvaltning av verdifulle ressurser.

I strategien understrekes behovet for et tettere samarbeid mellom kommunen og Direktoratet for mineralforvaltning ved konsekvensutredning av større mineraluttak. Det legges opp til at kommunen og direktoratet blir enige om opplegget for gjennomføring av konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Dersom kommunen ønsker det, skal direktoratet stå for gjennomføringen av konsekvensutredningen. Kommunen skal fortsatt være besluttende planmyndighet. Forslaget vil kreve endringer i forskrift om konsekvensutredninger.

7 Konsultasjonsordningen

Konsultasjonsordningen er regjeringens hovedarena for formell dialog med kommunesektoren representert ved KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Ordningen legger til rette for en samordnet diskusjon om makroøkonomiske forhold og enkeltsaker i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i statsbudsjettet. Ordningen har bidratt til bedre kontakt mellom KS og staten, og større enighet om situasjonsbeskrivelsen for kommunesektoren.

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å koordinere ordningen. Det er i utgangspunktet fire faste politiske plenumsmøter i året. Tidspunktene for de faste møtene er i forkant av viktige milepæler i regjeringens årlige budsjettprosess. I tillegg er det bilateral kontakt mellom enkeltdepartementer og KS utenom disse møtene, både på administrativt og på politisk nivå. Noen av de bilaterale prosessene blir initiert i konsultasjonsmøtene, og det er ikke uvanlig at saker som er håndtert i slike bilaterale prosesser blir tatt med tilbake til konsultasjonsmøtene.

Regjeringen og KS vurderer løpende hvordan det best kan legges til rette for en velfungerende ordning. Etter innspill fra KS har det tredje plenumsmøtet i august som en prøveordning blitt erstattet av en bilateral møterekke de to siste årene. Prøveordningen ble drøftet på det andre konsultasjonsmøtet i 2013. Som følge av erfaringene med de bilaterale møtene mener partene det er grunnlag for å gjøre en mer helhetlig revidering og gjennomgang av konsultasjonsordningen. Det er i 2013 planlagt en revidering av veilederen for konsultasjonsordningen som ble utgitt i 2008. Partene ønsker derfor å avvente denne gjennomgangen før en tar stilling til statusen for de bilaterale møtene.

For 2013 vil partene fortsette ordningen slik den har blitt gjennomført de to siste årene. Det vil si at KS og det enkelte departement blir enige om at det skal gjennomføres bilaterale konsultasjonsmøter i august.

Involvering av kommunesektoren i statlige lovutredninger

Rutiner for involvering av kommunesektoren i statlige lovutredninger rettet mot kommunesektoren ble fastsatt på det første konsultasjonsmøtet 28. februar 2013. Rutinene vil inngå i den reviderte veilederen for konsultasjonsordningen.

I tråd med Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel skal avveininger mellom hensyn som tilsier nasjonal styring og hensyn til lokaldemokratiet og kommunal handlefrihet framgå av departementenes høringsdokumenter og lovproposisjoner til Stortinget. Medvirkingen fra KS kan bidra til å synliggjøre denne avveiningen gjennom å belyse konsekvenser for kommunesektoren ved utredning av nytt eller revidert lov og regelverk. Formålet med medvirkningen fra KS er at regjeringen og Stortinget får et best mulig beslutningsgrunnlag.

Ordningen omfatter statlig initierte lov- og forskriftsendringer, inkludert rettighetslovgivning, som pålegger kommunesektoren nye eller endrede oppgaver eller plikter. Rutinene for medvirkning fra KS vil også gjelde når arbeidet med nye lover eller forskrifter har sin bakgrunn i EU/EØS-regelverk. Rutinene vil bygge på de administrative og politiske samarbeidsarenaene som allerede eksisterer gjennom konsultasjonsordningen. Både KS og departementene kan melde opp saker som er aktuelle for lovmedvirkning.

Involvering av KS i kostnadsberegning av statlig initierte reformer

I 2007 ble det innført rutiner for å involvere KS i kostnadsberegninger av statlig initierte reformer. Rutinene skal bidra til at det utarbeides et best mulig beslutningsgrunnlag for regjeringen og Stortinget. Disse prosessene skal ikke redusere regjeringens mulighet til å foreta helhetlige vurderinger og prioriteringer, men sikre at KS involveres uten at det gis innsyn i fortrolig budsjettarbeid og prioriteringsdiskusjoner. Involvering av KS i kostnadsberegninger er et fast tema på konsultasjonsmøtene, og både departementene og KS kan melde inn aktuelle saker.

Bilaterale samarbeidsavtaler

Bilaterale samarbeidsavtaler er blitt et vanlig virkemiddel i styringen og styringsdialogen mellom staten og kommunesektoren. Bilaterale samarbeidsavtaler i konsultasjonsordningen inngås mellom KS og ett eller flere departement, og skal bidra til tjenesteutvikling og måloppnåelse på sentrale områder som kommunesektoren har ansvaret for. Et annet formål med samarbeidsavtalene er å fremme samordning mellom ulike fagområder og sektorer. Avtalene kan brukes på prioriterte kommunale politikkområder som alternativ til sterkere styringsvirkemidler som lovfesting og øremerking. En avtale tar utgangspunkt i at staten og kommunesektoren har sammenfallende interesser på et område, og definerer felles mål for samarbeidet. Gjeldende samarbeidsavtaler er avtaler om kvalitetsutvikling, avtaler om samhandling mellom ulike deler av forvaltningen, eller mellom forvaltningsnivåene. Både staten og KS kan foreslå nye avtaler. Departementene og KS har per mai 2013 ni gjeldende bilaterale avtaler.

Gjeldende avtaler er:

• Avtale om utvikling av barnevernsområdet

• Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid

• Avtale om veiledning av nytilsatte, nyutdannende pedagoger i barnehagen og skolen

• Avtale om kvalitetsutvikling i barnehager og grunnopplæringen

• Samarbeidsavtale om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak og omsorgssentre

• Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet

• Intensjonsavtale om samarbeid vedrørende gjennomføring av samhandlingsreformen

• Avtale om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene

• Utviklingsavtale for partnerskapet stat-kommune om NAV-kontorene

En nærmere omtale av konsultasjonsordningen, referater og møtedokumenter ligger på departementets nettsider på www.regjeringen.no/krd. Departementet har utarbeidet en veileder om konsultasjonsordningen (H-2228).