11 Økonomiske og administrative konsekvensar

I høyringsnotatet er det sagt følgjande om dei økonomiske og administrative konsekvensane av lovendringane:

«Det er vanskeleg å fastslå dei økonomiske konsekvensane av forslaget, då dei i stor grad vil vere avhengige av i kva grad private aktørar og offentlege styresmakter betaler gjelda si før ein kjem i en situasjon som utløyser rett til renter ved forseinka betaling. For private aktørar som er fordringshavarar må ein rekne med at tiltaka vil kunne bidra til å betre likviditeten i føretaka ved at dei raskare får inn uteståande fordringar, noko som vil vere ein gevinst for både det einskilde føretaket og samfunnet.

For offentlege styresmakter så vel som private føretak må ein også forvente noko auka kostnader i ein overgangsperiode i samband med eventuelle nye avtale- og betalingsrutinar.

Sidan direktivet gjer ei viss justering i berekninga av forseinkingsrenta, vil dette kunne føre med seg auka kostnader for dei skuldnarane som kjem i ein slik situasjon at dei skal svare rente etter forseinkingsrentelova.

At alle organisasjonar som representerer føretak no skal kunne gå til søksmål for å prøve vilkår og praksis om forseinka betaling, kan medføre at det blir nokre fleire saker for domstolane. Det er neppe tale om noka nemneverdig belastning på domstolane.»

Finanstilsynet uttalar i høyringsrunden:

«På tilsvarende måte som ved enhver lov-/forskriftsendring som krever endring av funksjonalitet i ITsystemer, er det nødvendig at det gis en overgangsperiode fra endringene i forsinkelsesrenteloven er fastsatt og frem til ikrafttredelse. Finanstilsynet ser det som nevnt viktig at det gis bestemmelser i forskrift om forståelsen av forsinkelsesrenteloven og inkassolovgivningen med hensyn til størrelsen på hvilken erstatning som kan avkreves skyldner som ledd i utenrettslig inndriving. Også i forhold til en eventuell slik forskrift er det behov for at det gis en overgangsperiode fra bestemmelsene er fastsatt og frem til ikrafttredelse.»

Norske Inkassobyråers Forening har i høyringsrunden gitt uttrykk for:

«CLPD og 2011 direktivet tar i første rekke sikte på å skape større forståelse for rettidig betaling ved handelstransaksjoner. Med bakgrunn i tall fra regnskapene til norske bedrifter pr. 31.12.2009 fant man at norske bedrifter, unntatt omsetning fra bank, finans og offentlig virksomhet unntatt, hadde en kredittomsetning på til sammen 6.800 mrd. kroner. Effektiv kredittid var ca 30 dager, dvs, at norske bredrifters kapitalbinding pr. kredittdag var 18,5 mrd. kr. Hvor mye av dette som referer seg til handelstransaksjoner og hvor mye av denne kredittomsetningen som er kreditt til forbruker har man ikke eksakte tall på, men det antas at 1/3 referer seg til forbrukerne og 2/3 til næringsgjeld. Faktum er imidlertid at en dags forsinket betaling overfor næringslivet betyr økt kapital binding på 18,5 mrd kroner for norsk næringsliv.

Kostnadene for næringslivet, bank, finans og det offentlige av 2011 direktivet er likeledes vanskelig å beregne. Normalt snakker man imidlertid om at næringslivet, inkludert bank og finans sender ut om lag 400 000 000 fakturaer i året. Hertil kommer offentlig omsetning med ca. 50 000 000 fakturaer. Erfaringsmessig betales ca 10 % av fakturaene, dvs. 45 000 000, etter forfallstidspunktet. I antall er hovedregelen at 1/3 av fakturaene gjelder næringsdrivende mens 2/3 gjelder forbrukere. Med en 40 € beregning og kurs NOK 310 blir totalkostnaden for forsinket betaling etter 2011 direktivet ca 4,65 mrd kroner pr år. Nå vil det selvfølgelig være slik at de fleste bedrifter er både kreditorer og debitorer, slik at en del transaksjoner er et null spill – men beløpet er betydelig.»

Samla sett ser departementet det som vanskeleg å seie noko meir nøyaktig om dei administrative og økonomiske konsekvensane av lovforslaga, all den tid det i stor grad vil vere avhengig av betalingsatferda til føretak og offentlege myndigheiter. Dei generelle økonomiske konjunkturane vil også spele ei rolle. Men det er truleg at reglane samla sett vil føre til ein viss samfunnsøkonomisk gevinst som følgje av at fordringar blir betalt tidlegare enn i dag. Likeins vil norske bedrifter som eksporterer varer og tenester til føretak og offentlege myndigheter i land i Europa med semre betalingspraksis enn det som er tilfellet i Noreg, forhåpentlegvis kunne få inn fordingane sine raskare enn i dag, noko som igjen kan føre til monaleg gevinst for norske føretak og auka eksport.