Formål

Dette direktiv fastsetter reglene for visse aspekter ved skipsrederes forpliktelser med hensyn til forsikring mot sjørettslige krav.

Artikkel 2

Virkeområde

1. Dette direktiv får anvendelse på skip med bruttotonnasje på 300 eller mer.

2. Dette direktiv får ikke anvendelse på krigsskip, militære hjelpefartøyer eller andre skip som eies eller drives av en stat, og som brukes i offentlig, ikke-kommersiell tjeneste.

3. Dette direktiv påvirker ikke de ordninger som er opprettet ved gjeldende rettsakter i den berørte medlemsstat, og som er oppført i vedlegget.

Artikkel 3

Definisjoner

I dette direktiv menes med:

1. «skipsreder» den registrerte eieren av et sjøgående skip, eller enhver annen person som er ansvarlig for driften av skipet, for eksempel totalbefrakteren,

2. «forsikring» forsikring med eller uten selvrisiko, som omfatter for eksempel skadeerstatning av den typen som på det nåværende tidspunkt tilbys av medlemmer av International Group of P & I Clubs, og andre effektive former for forsikring (herunder attestert egenforsikring) samt finansiell sikkerhet som gir tilsvarende dekningsvilkår,

3. «konvensjonen av 1996» den konsoliderte teksten til konvensjonen av 1976 om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav, vedtatt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO), som endret ved protokollen av 1996.

Artikkel 4

Forsikring mot sjørettslige krav

1. Hver medlemsstat skal kreve at skipsredere hvis skip fører dens flagg, har forsikring som dekker slike skip.

2. Hver medlemsstat skal kreve at skipsredere hvis skip fører et annet flagg enn medlemsstatens, har forsikring når slike skip anløper en havn under medlemsstatens jurisdiksjon. Dette skal ikke hindre at medlemsstatene i samsvar med folkeretten kan kreve at denne forpliktelsen oppfylles når slike skip seiler i deres territorialfarvann.

3. Forsikringen nevnt i nr. 1 og 2 skal dekke sjørettslige krav som er underlagt begrensning i henhold til konvensjonen av 1996. Forsikringsbeløpet for hvert skip per hendelse skal være det samme som det relevante maksimumsbeløpet for ansvarsbegrensning som fastsatt i konvensjonen av 1996.

Artikkel 5

Inspeksjoner, overholdelse, bortvisning fra havner og nekting av adgang til havner

1. Hver medlemsstat skal sikre at det ved enhver inspeksjon av et skip i en havn under dens jurisdiksjon i samsvar med direktiv 2009/16/EF, kontrolleres at et forsikringsbevis som omhandlet i artikkel 6 finnes om bord.

2. Dersom forsikringsbeviset nevnt i artikkel 6 ikke finnes om bord, og uten at det berører bestemmelsene om tilbakeholding av skip av sikkerhetsårsaker i direktiv 2009/16/EF, kan vedkommende myndighet beslutte å utstede et pålegg om bortvisning av skipet, som skal meddeles Kommisjonen, de øvrige medlemsstatene og den berørte flaggstaten. Når et slikt pålegg om bortvisning er utstedt, skal hver medlemsstat nekte dette skipet adgang til sine havner inntil skipsrederen framlegger forsikringsbeviset nevnt i artikkel 6.

Artikkel 6

Forsikringsbevis

1. Forsikringen nevnt i artikkel 4 skal attesteres med ett eller flere bevis som er utstedt av forsikringsgiveren og finnes om bord på skipet.

2. Bevisene som er utstedt av forsikringsgiveren, skal inneholde følgende opplysninger:

   1. skipets navn, IMO-nummer og hjemsted,

   2. skipsrederens navn og hovedforetak,

   3. forsikringens type og varighet,

   4. forsikringsgiverens navn og hovedforetak og, dersom det er relevant, forretningsstedet der forsikringen er tegnet.

3. Dersom språket som brukes i bevisene, verken er engelsk, fransk eller spansk, skal teksten inneholde en oversettelse til et av disse språkene.

Artikkel 7

Sanksjoner

Ved anvendelsen av artikkel 4 nr. 1 skal medlemsstatene fastsette en ordning med sanksjoner for overtredelse av nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til dette direktiv og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at sanksjonene håndheves. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

Artikkel 8

Rapporter

Kommisjonen skal hvert tredje år, og første gang før 1. januar 2015, framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport om anvendelsen av dette direktiv.

Artikkel 9

Innarbeiding i nasjonal lovgivning

1. Medlemsstatene skal innen 1. januar 2012 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

   Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

2. Medlemsstatene skal sørge for at teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler, blir oversendt Kommisjonen.

Artikkel 10

Ikrafttredelse

Dette direktiv trer i kraft dagen etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 11

Adressater

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Strasbourg, 23. april 2009.

Vedlegg

Den internasjonale konvensjon om erstatningsansvar for oljesølskade, 1992.

Den internasjonale konvensjon om ansvar og erstatning for skade i forbindelse med sjøtransport av farlige og skadelige stoffer, 1996 («HNS-konvensjonen»).

Den internasjonale konvensjon om erstatningsansvar for bunkersoljesølskade, 2001 («bunkerskonvensjonen»).

Den internasjonale Nairobi-konvensjon om fjerning av vrak, 2007 («vrakfjerningskonvensjonen»).

Europaparlaments- og rådsforordning (EF)7 nr. 392/2009 av 23. april 2009 om ansvaret for passasjerer ved ulykker til sjøs.