4 Gjeldende rett

Sivilombudsmannens mandat følger av Grunnloven § 75 bokstav l, sivilombudsmannsloven 22. juni 1962 nr. 8 og Stortingets instruks for ombudsmannen fastsatt 19. februar 1980. Sivilombudsmannen fyller allerede etter gjeldende rett flere av de krav OPCAT stiller til nasjonale forebyggende mekanismer.

Ifølge sivilombudsmannsloven § 2 annet punktum «utfører Ombudsmannen sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget». Denne bestemmelsen, sammenholdt med ombudsmannens konstitusjonelle plassering utenfor forvaltningen, anses å oppfylle protokollens krav til uavhengighet både overfor Stortinget og forvaltningen.

Det følger av sivilombudsmannsloven § 5 at ombudsmannen kan ta saker opp til behandling enten etter klage eller av eget tiltak. Sivilombudsmannens hovedoppgave i dag er å ta imot klager fra borgerne og drive etterfølgende rettslig kontroll med forvaltningen. Saker som tas opp av eget tiltak skjer vanligvis ved at ombudsmannen i forbindelse med behandlingen av en klagesak har fått kjennskap til forhold i forvaltningen som det kan være grunn til å ta opp særskilt. Det er i gjeldende rett ingen begrensninger i ombudsmannens adgang til å ta opp spørsmål av eget tiltak, så lenge det aktuelle saksforholdet faller inn under arbeidsområdet.