4 Kriminalitetsbildet
4.1 Hvor mange utvises fra Norge, og hva er grunnlaget for utvisningene?
Antall utvisninger har økt betydelig de siste årene. I grunnlaget for utvisning ligger det en atferd som kan gi risiko for framtidig manglende lovlydighet. Når antall utvisninger øker, kan det derfor forventes at det påvirker hvor mange som bryter innreiseforbudet.
Figur 4.1 Antall utvisninger fordelt på utvisningsgrunnlaget i perioden 2007–2012
Søylene i figur 4.1 viser det totale antall personer som er utvist per år. Nivået på rundt 1400 i 2007 er nesten tredoblet i 2012 da om lag 4000 personer ble utvist. Fordelingen mellom antall personer som utvises grunnet henholdsvis brudd på utlendingsloven og ilagt straff, er i perioden forholdsvis stabil.
EØS-borgere kan utvises dersom hensynet til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det, og i tillegg må det antas å foreligge personlige forhold som innebærer en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Etter loven er det ikke et vilkår at EØS-borgere er ilagt straff, men i praksis har det vist seg at de aller fleste utvisninger etter EØS-regelverket også har grunnlag i ilagt straff. I 2012 var alle utviste EØS-borgere straffet.
4.2 Hvor mange anmeldes for brudd på innreiseforbudet?
Antall anmeldelser for brudd på innreiseforbudet har økt betydelig i perioden 2007–2012. Oppdagelsesrisikoen er lav, og det må antas at de reelle tallene trolig er høyere.
Figur 4.2 Antall anmeldelser for brudd på innreiseforbudet i perioden 2007–2012
Figur 4.2 viser en utvikling over antall anmeldelser for brudd på innreiseforbudet over tid og gir en indikasjon på at økningen trolig vil kunne fortsette. Oslo politidistrikt mottar omtrent halvparten av anmeldelsene for brudd på innreiseforbudet i Norge. Distriktet har opplyst at det fra 1.1.2013 til 31.5.2013 hadde registrert 92 anmeldte saker for overtredelse av innreiseforbudet. Til sammenligning hadde distriktet i samme periode 56 saker i 2011 og 42 saker i 2012.
4.3 Hvor mange straffes for brudd på innreiseforbudet?
Antall straffereaksjoner for brudd på innreiseforbudet har økt betydelig de fem siste årene, se figur 4.3. De idømte straffereaksjonene utgjør i praksis dommer på ubetinget fengsel. Noen få tilfeller årlig gjelder dommer på fengselsstraff hvor en del av reaksjonen er gjort betinget.
Figur 4.3 Antall straffereaksjoner for brudd på innreiseforbudet i perioden 2007–2012
Etterforskning, påtale og straff utgjør en sentral del av politiets innsats for å bekjempe brudd på innreiseforbudet. En stadig større andel av de anmeldte sakene ender med straffereaksjon, se figur 4.4. I 2012 endte hver tredje sak med straffereaksjon.
Figur 4.4 Andelen anmeldte saker som endte med straffereaksjon i perioden 2007–2012
4.4 Omfanget av kriminalitetsutøvelse hos de som dømmes for brudd på innreiseforbudet
Politidirektoratet har undersøkt om de som ble dømt for brudd på innreiseforbudet i 2011 og 2012, også var anmeldt eller straffet for annen kriminalitet. Søket omfattet alle saker før og etter domfellelsen for brudd på innreiseforbudet hvor personen hadde status som mistenkt, siktet eller domfelt (heretter kalt forhold).
I 2011 var de 72 straffereaksjonene for brudd på innreiseforbudet fordelt på 68 personer. Samlet hadde disse personene 721 forhold relatert til annen kriminalitet. I 2012 var de 87 straffereaksjonene for brudd på innreiseforbudet fordelt på 82 personer. Samlet hadde disse personene 798 forhold relatert til annen kriminalitet. Volummessig var narkotikakriminalitet, vinningsforbrytelser og ulike brudd på utlendingsloven dominerende i både 2011 og 2012.
Av de 82 personene som ble dømt i 2012, var ni også representert i tallgrunnlaget for 2011. Trekkes disse ut, ble totalt 141 personer dømt i 2011 og 2012. Samlet sett hadde disse 1 366 forhold relatert til annen kriminalitet.
4.5 Hvem straffes for brudd på innreiseforbudet?
Departementet har innhentet tallmateriale fra Politidirektoratet som viser fordelingen av statsborgerskap hos de som ble dømt i 2011 og 2012. Henholdsvis 27 og 28 statsborgerskap var representert disse årene.
Figur 4.5 Antall personer med straffereaksjon fordelt etter statsborgerskap i 2011 og 2012
Figur 4.5 viser at enkelte land skiller seg ut når det gjelder antallet som er domfelt for brudd på innreiseforbudet. Statsborgere fra flere av disse landene er ifølge Politidirektoratet involvert i organisert og annen alvorlig kriminalitet i Norge, blant annet narkotikakriminalitet, mobil vinningskriminalitet og menneskehandel.
Politidirektoratet har utarbeidet en oversikt over hvor mange av de domfelte i 2011 og 2012 som også tidligere var dømt for brudd på innreiseforbudet, se figur 4.6. Denne figuren viser at omkring halvparten av de domfelte i 2011 og 2012 også tidligere var dømt for brudd på innreiseforbudet. I 2011 utgjorde gruppa med tilbakefall 39 personer, mens den i 2012 var på 40 personer.
Figur 4.6 Fordeling mellom dom for førstegangsbrudd og dom for gjentatte brudd i 2011 og 2012