3 Forslaget om å avvikle oppnevningspraksis

3.1 Gjeldende praksis

I samsvar med praksis fra før etableringen av særlovselskapet Folketrygdfondet i 2008, er partienes stortingsgrupper invitert til å fremme styrekandidater, der en i sammensetningen tar hensyn til styrkeforholdet mellom partiene på Stortinget. For tiden er fem av styrets ni medlemmer oppnevnt etter forslag fra partigrupper på Stortinget. De øvrige fire medlemmene er oppnevnt på fritt grunnlag av Finansdepartementet.

3.2 Høringen

I høringsnotatet foreslås det at ordningen med at fem av styrets ni medlemmer oppnevnes etter forslag fra stortingsgruppene til de politiske partiene skal avvikles. En endring av praksis på dette området krever ingen lovendring, men saken forelegges likevel Stortinget.

LO er negativ til en slik endring, og mener at Stortingets rolle bør videreføres og at beslutningen fortsatt skal ligge hos Kongen. LO uttaler:

”LO er (…) sterk tilhenger av at institusjoner med stor samfunnsmessig betydning har en solid forankring i demokratiske organer. Det er på denne bakgrunn ønskelig å videreføre en minst like stor medvirkning som nå fra Stortinget i oppnevningen av Folketrygdfondets styre for å gi dette kompetansemessig bredde og legitimitet i samfunnet.

LO merker seg også at det ikke foreligger noen evaluering eller grundigere vurdering av Folketrygdfondets virkemåte som grunnlag for endringsforslaget. Det kan nok fortone seg administrativt forenklende, men erfaringene med dagens styreordning fra samfunnets side er noe som må tillegges større vekt enn dette.

Departementets henvisning til at styret siden 2007 ikke lenger fastsetter referanseindeksen for forvaltningen er ingen vektig grunn til å innsnevre den demokratiske medvirkning i styreutvelgelsen. Folketrygdfondets viktige samfunnsoppdrag er ikke svekket.

En evaluering kan det være hensiktsmessig å gjøre, men da ikke med sikte på å øke ensidigheten i styresammensetningen, men snarere å sikre best mulig kompetanse og kvalitet på den oppnevning som partiene på Stortinget foretar.”

Folketrygdfondet er positiv til forslaget. Folketrygdfondet viser til at

”Folketrygdfondet har en samfunnsoppgave som ansvarlig forvalter av fellesskapets midler, og departementet bør også ved oppnevningen sikre at styremedlemmene har generell forståelse for Folketrygdfondets samfunnsoppdrag. Det er viktig at en ny oppnevningspraksis ikke medfører en svekket forankring av Folketrygdfondets virksomhet blant allmenheten, myndigheter og i finansmarkedet. Det er således viktig at styret samlet har bred erfaring og helhetlig kompetanse relatert til alle sider av Folketrygdfondets virksomhet, herunder samfunnsmessig forståelse.”

For øvrig peker Folketrygdfondet på at det er den største finansielle enkeltinvestoren på Oslo Børs og forvalter av betydelige verdier med stor betydning for norsk næringsliv og økonomi. Folketrygdfondet uttaler:

”Kompetanse, erfaring og kjennskap til næringslivet er derfor også en egenskap som bør vektlegges ved oppnevning av styremedlemmer.”

3.3 Departementets vurderinger

Den grunnleggende investeringsstrategien for SPN og SOF og virksomheten i Folketrygdfondet forankres i Stortinget, blant annet gjennom behandlingen av de årlige meldingene om Statens pensjonsfond og finansmarkedsmeldingen. Investeringsstrategien uttrykkes gjennom en strategisk referanseindeks som fastsettes av departementet. Referanseindeksen angir en strategisk fordeling av fondskapitalen på ulike typer aktiva og geografiske regioner. Tidligere ble referanseindeksen for SPN fastsatt av styret, men etter at organiseringen ble endret i 2007 er det departementet som fastsetter referanseindeksen. Departementets fastsettelse av referanseindeksen skjer etter at investeringsstrategien er forankret i Stortinget. Det gjøres rede for strategien i en årlig melding til Stortinget, slik tilfellet også er for investeringsstrategien for Statens pensjonsfond utland.

Den politiske forankringen av strategien for SPN ivaretas dermed på en annen måte enn da dagens praksis for oppnevning av styremedlemmer ble etablert. Folketrygdfondets rolle nå er å gjennomføre en investeringsstrategi som politiske myndigheter har vedtatt, å plassere fondsmidlene i henhold til en referanseindeks fastsatt av departementet på en mest mulig effektiv måte og å drive aktiv forvaltning innenfor fastsatte risikorammer. Det er dermed mindre naturlig med styremedlemmer oppnevnt etter forslag fra Stortinget enn tidligere.

Omdanningen av Folketrygdfondet til særlovselskap i 2008 klargjorde ansvarsdelingen mellom departementet og Folketrygdfondets styre. Departementet fastsetter overordnede investeringsrammer, mens styret i Folketrygdfondet er ansvarlig for den operative forvaltningen av SPN. I tråd med dette legger departementet i styringsdialogen med Folketrygdfondet stor vekt på å ansvarliggjøre styret innenfor de overordnede rammene for forvaltningen. Et styre som er oppnevnt av departementet på fritt grunnlag vil støtte opp under dette.

Departementet er enig med LO og Folketrygdfondet i at institusjoner med stor samfunnsmessig betydning bør ha en solid forankring i demokratiske organer, og at forankringen av Folketrygdfondets virksomhet blant allmennheten, myndigheter og i finansmarkedet ikke må svekkes. Departementet mener samtidig at en slik forankring fortsatt vil være til stede om utvelgelsen av samtlige styremedlemmer gjøres av departementet. Det vises til at det er bred politisk forankring av Folketrygdfondets virksomhet, herunder forvaltningen av og innretningen av strategien for SPN og SOF gjennom de årlige meldingene til Stortinget om Statens pensjonsfond og finansmarkedsmeldingen.

Denne forankringen innebærer at Stortinget gis anledning til å drøfte viktige sider ved forvaltningen av fondene og virksomheten i Folketrygdfondet i en bredere sammenheng.

Et styre oppnevnt uavhengig av partitilknytning vil etter departementets syn understreke at det er en klar ansvars- og rolledeling mellom politiske myndigheter som fastsetter den overordnede strategien og styret i Folketrygdfondet som har ansvar for den operasjonelle gjennomføringen. Dette har vært et viktig poeng i debatten internasjonalt om statlige investeringsfond.

Departementet er enig med Folketrygdfondet i at det er viktig at styret samlet har bred erfaring og helhetlig kompetanse relatert til alle sider av Folketrygdfondets virksomhet, herunder samfunnsmessig forståelse.

Rammeverket for Folketrygdfondet medfører at det er stilt strenge krav til internkontroll, risikostyring og rapportering. Styret har som del av dette ansvar for å påse at det etableres betryggende styringssystemer og kontrollrutiner. Kapitalforvaltning er en risikabel og komplisert virksomhet som stiller store krav til spesialisert kompetanse. Det eksisterer flere eksempler på negative hendelser i store finansinstitusjoner internasjonalt de siste 10-15 årene som kan tilskrives sviktende risikostyring og kontroll med virksomheten. Folketrygdfondet må derfor ha et styre som har kompetanse til å ivareta disse oppgavene på en god måte.

Folketrygdfondet har, foruten målet om å skape høyest mulig avkastning over tid innenfor et moderat nivå på risiko, en viktig samfunnsoppgave som forvalter av fellesskapets midler. Folketrygdfondet er en langsiktig aktør i det norske og nordiske kapitalmarkedet. Det er derfor viktig at styret har bred kompetanse og forståelse for ansvarlig, langsiktig forvaltning.

Departementet vil også peke på at Folketrygdfondet ikke er underlagt tilsyn av Finanstilsynet og er heller ikke gjenstand for aksje- og obligasjonsmarkedets vurderinger av virksomhetens prestasjoner. Begge forholdene innebærer at styrets tilsynsfunksjon er særlig viktig. Departementet er ikke kjent med at det har vært negative hendelser i kapitalforvaltningen i Folketrygdfondet.

Departementet mener på denne bakgrunn at medlemmer av Folketrygdfondets styre bør oppnevnes på bakgrunn av personlige kvalifikasjoner, uavhengig av partitilknytning.

Ved at alle styremedlemmene velges av ett organ vil en trolig også sikre en mer helhetlig vurdering av styrets sammensetning og kompetanse.

Videre muliggjør forslaget at antall styremedlemmer kan reduseres, og at ordningen med personlige varamedlemmer kan avvikles, jf. omtale i henholdsvis avsnittene 4 og 5.

3.4 Forslaget

Departementet foreslår på denne bakgrunn at praksisen med at partienes stortingsgrupper inviteres til å fremme styrekandidater, der en tar hensyn til styrkeforholdet mellom partiene på Stortinget, avvikles og at samtlige styremedlemmer i stedet utnevnes uavhengig av partitilknytning. En endring av praksis på dette området krever ingen lovendring.