7 Ansatterepresentasjon i styret

7.1 Gjeldende rett

Det følger av § 8 annet ledd at ved behandling av administrative saker suppleres styret med ytterligere ett styremedlem og én observatør som velges av og blant de ansatte. Nærmere retningslinjer om valg, valgbarhet, stemmerett, funksjonstid mv. for ansatterepresentanter er fastsatt av administrerende direktør.

7.2 Høringen

Det er ikke foreslått endringer av ordningen med ansatterepresentasjon i folketrygdfondloven § 8 annet ledd i høringsnotatet.

Folketrygdfondet foreslår i sitt høringssvar at ansatterepresentanten bør delta og ha stemmerett i samtlige styresaker, ikke kun de administrative. Folketrygdfondet uttaler:

”Når det fremmes forslag til endringer i styreordningen for Folketrygdfondet, bør det etter vår oppfatning også vurderes endringer hva gjelder bestemmelsen om ansatterepresentanter. I dag velges ett styremedlem, en observatør og ett varamedlem av og blant de ansatte. Ansatterepresentantene deltar i behandlingen av administrative saker, men er til stede under øvrige saker som behandles. Drøftelsene i styret hensyntar ikke nødvendigvis skillet mellom administrative og ikke-administrative saker, og generelt er det kunstig at ansatterepresentanter kun ansvarliggjøres for enkelte av de vedtak styret fatter. Selv om ansatterepresentanter er til stede under hele styremøtet, fremstår skille som unaturlig. Folketrygdfondet er av den oppfatning at ansatterepresentanter bør delta og ha stemmerett i samtlige styresaker, ikke kun de administrative. Denne ordningen følger også av aksjelovgivningen, og tilsvarende bør gjelde for Folketrygdfondet.”

7.3 Departementets vurderinger og forslag

Ved behandlingen av administrative saker har de ansattes representanter samme rettigheter og plikter som de øvrige medlemmene, det vil si tale-, forslags- og stemmerett. Forarbeidene drøfter ikke hva som omfattes av begrepet administrative saker, se Ot.prp. nr. 49 (2006-2007) Om lov om Folketrygdfondet, avsnitt 3.4. Begrepet er vidt og favner blant annet personal- og tilsettingssaker, saker om omplasseringer, permitteringer, oppsigelser, avtaler med arbeidsorganisasjoner, arbeidstid, ferier, arbeidsmetoder, opplæringsspørsmål, utforming av arbeidsoppgaver, tilrettelegging av arbeidet, organisasjonsendringer, henvendelser fra samarbeidsutvalg mv. Også budsjettsaker, årsmeldinger, årsregnskap mv. vil vanligvis karakteriseres som administrative.

Det vil si at de ansatte som gruppe er representert i et bredt spekter av saker som vedrører driften av virksomheten.

For Folketrygdfondets del er det ingen direkte sammenheng mellom selskapets beslutninger om hvordan målsetningene for selskapet skal nås og spørsmålet om fortsatt drift. Styret i Folketrygdfondet tar beslutninger som gjelder gjennomføringen av den strategien og de rammer som Stortinget og departementet har fastsatt. Til forskjell fra hva som gjelder for hovedtyngden av selskaper som omfattes av aksjelovgivningen, er det derfor ikke samme behov for at de ansatte i Folketrygdfondet skal ha stemmerett i saker utover de administrative.

Ordningen med ansatterepresentasjon ble vedtatt ved opprettelsen av Folketrygdfondet som særlovselskap og er dermed en relativt ny ordning. Ordningen er også lik ordningene som gjelder for både Norges Bank, jf. lov 24. mai 1985 nr. 28 § 6 tredje ledd, og særlovselskapet Innovasjon Norge, jf. lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge § 14 annet ledd. Departementet mener det ikke bør gjøres endringer i ordningen.

Departementet er etter dette kommet til at det ikke foreslås endringer av folketrygdfondloven § 8 annet ledd.