2 Forhandlingene mellom EFTA og Ukraina
2.1 Bakgrunn
EFTA og Ukraina undertegnet en samarbeidserklæring 29. juni 2000. Siden undertegningen har EFTA og Ukraina ønsket å utdype samarbeidet ved å inngå en frihandelsavtale. For EFTA var det en forutsetning for forhandlinger med Ukraina om en frihandelsavtale at Ukraina var medlem av WTO. Ukraina ble medlem av WTO i mai 2008 og det ble på EFTAs ministermøte november 2008 besluttet å igangsette forhandlinger mellom EFTA og Ukraina.
2.2 Forhandlingsprosessen
EFTA-statene og Ukraina åpnet forhandlinger i april 2009. Forhandlingene ble avsluttet i april 2010 etter fem forhandlingsrunder.
Island var talsmann for EFTA. EFTAs felles forhandlingsposisjoner ble utviklet gjennom konsultasjoner mellom EFTA-statene.
Nærings- og handelsdepartementet ledet den norske forhandlingsdelegasjonen. Forhandlingsdelegasjonen har hatt medlemmer fra flere departementer og direktorater, som dermed har bidratt i arbeidet med å gjennomføre forhandlingene om markedsadgang for varer, tjenester og investeringer, alle med tilhørende avtalebestemmelser. Delegasjonsmedlemmer fra andre departementer og etater har bidratt særskilt i gjennomføringen av forhandlingene på følgende områder:
Bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål, gjensidig administrativt samarbeid og handelsfasilitering: Toll- og avgiftsdirektoratet.
De horisontale og institusjonelle bestemmelsene i avtalen samt konkurransekapitlet: Utenriksdepartementet.
Bestemmelsene om offentlige anskaffelser: Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Immaterialrettskapitlet: Justis- og politidepartementet.
Den bilaterale avtalen mellom Norge og Ukraina om landbruksvarer: Landbruks- og matdepartementet.
EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene.
På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart i en egen interdepartemental gruppe for EFTA- og tredjelandsspørsmål. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner (såkalte «samråd») og i EFTAs konsultative komité.
2.3 Samhandelen mellom Norge og Ukraina
Norske næringsinteresser i Ukraina er i første rekke knyttet til telekommunikasjon og norsk eksport av fisk og fiskeprodukter.
Norges samhandel med Ukraina er begrenset, men har vært voksende frem til 2008. Nedgangen i samhandelen fra 2008 til 2009 skyldes reduksjonen i import fra Ukraina, og i 2009 beløp samhandelen seg til 1,9 milliarder kroner. Fisk og fiskeprodukter er i dag det viktigste norske eksportproduktet til Ukraina og utgjorde 93 prosent av totaleksporten i 2009. Norge importerte varer fra Ukraina til en verdi av 495 millioner kroner i 2009. Ammoniakk er viktigste importvare (24 prosent). Det er ventet at handelen vil øke som en følge av frihandelsavtalen.
2.4 Samhandelen mellom EFTA-statene og Ukraina
EFTA-statene har en samlet befolkning på ca. 12 millioner og er verdens niende største aktør i handel med varer, og er en betydelig internasjonal aktør i handelen med tjenester og for direkte investeringer utenlands. I 2009 hadde den samlede varehandelen mellom EFTA-statene og Ukraina en verdi av 716 millioner USD. Handelen har vokst betydelig de siste årene, og den årlige økningen i perioden 2003 til 2009 har vært på 17,6 prosent.
Eksporten fra EFTA-statene består hovedsakelig av fisk og sjømat, farmasøytiske produkter, maskineri og klokker, mens de viktigste importproduktene fra Ukraina til EFTA-statene er uorganiske kjemikaler, metaller, edelstener og fettstoffer og oljer.
2.5 Den økonomiske og politiske utviklingen i Ukraina
Ukraina er en republikk med et folketall på 46 millioner. Ukraina ble selvstendig stat i 1991, etter oppløsningen av Sovjetunionen.
Oransjerevolusjonen i 2004 påskyndet en aktiv nasjonsbyggingspolitikk, med ukrainsk språk og kultur og nye bilder av historien som vesentlige ingredienser. Mye av dette hadde brodd ikke bare mot det sovjetiske i ukrainsk fortid, men også det russiske. Friksjonen med Moskva økte derfor. Forholdet til Russland har bedret seg betraktelig etter at Viktor Janukovytsj i 2010 overtok som president.
Som en del av en fremtidig assosieringsavtale forhandler EU og Ukraina om en omfattende frihandelsavtale. Assosieringsavtalen skal erstatte den eksisterende partnerskaps- og samarbeidsavtalen av 1998.
Ukraina er et av de landene som ble aller sterkest rammet av finanskrisen. Etter god vekst i 2007-08 falt BNP i 2009 med anslagsvis 14-16 prosent. Tempoet i fallet var i 1. kvartal 2009 på hele 30 prosent og mye av produksjonen stoppet helt opp, særlig i byggesektoren og alminnelig industri. Stålproduksjon spiller omtrent samme rolle i ukrainsk økonomi som oljeproduksjon gjør det i Norges. Sterk økning i industriproduksjonen har siden bidratt positivt til den økonomiske utviklingen. Veksten var i 2010 over 4 prosent og styrket seg ytterligere i 2011.
Ukrainsk økonomi har blitt holdt oppe av store stabiliseringslån fra IMF. Siden 2008 er over 16 milliarder USD blitt utbetalt.
Akilleshælen i den ukrainske økonomien er overforbruket av energi, særlig naturgass. Ukraina er et viktig transittland for russisk gass til Europa, og det har vært flere gasskonflikter mellom Ukraina og Russland. I april 2010 undertegnet Ukraina og Russland en avtale som innebærer lavere gasspriser for Ukraina og forlengelse av russisk militær tilstedeværelse på Krim.
2.6 Situasjonen for menneskerettigheter
Ukraina var frem til 1991 en del av Sovjetunionen og overgangen til selvstendig stat og åpent samfunn har ikke vært lett, på samme måte som for andre land i regionen. Oransjerevolusjonen i 2004 markerte imidlertid et skille og Ukraina framsto deretter som et fritt og åpent samfunn. Det innebar betydelig fremgang blant annet for pressefriheten, mens vedvarende problemer som korrupsjon, fattigdom og annen urettferdighet ikke lot seg enkelt bekjempe. Ukraina opplevde intens politisk strid og liten framgang i det reelle reformarbeidet.
Etter valget av ny president i 2010 og utnevning av ny regjering er det bekymring for utviklingen blant annet med hensyn til presse- og forsamlingsfriheten og oppbygging av en rettsstat. Fra vestlig side har det vært advart mot glidning tilbake til tidligere praksis med nyhetskontroll, press og vold mot journalister og begrensninger i medias arbeidsmuligheter. Enkelte mener at etterforskning og fengsling av medlemmer av den tidligere regjeringen for misligheter egentlig er politisk motivert. Også noen personer fra det nåværende styret er tiltalt for ulovlige forhold. President og regjering understreker at man tar beskyttelse av menneskerettigheter, kamp mot korrupsjon, reform og demokratisering på alvor. Det er blant annet vedtatt en lov om offentlighet og åpenhet i forvaltningen.
Ukraina har en stor russisk minoritet. Av andre minoriteter har rombefolkningen tradisjonelt hatt det vanskelig. Det gjenstår mye med hensyn til tilbakeføring av rettigheter og integrering av de tidligere fordrevne krim-tatarene. Det er også ganske mange ungarere, rumenere og moldovere. Svak oppfyllelse av kulturelle og språklige rettigheter kan forekomme, blant annet som følge av manglende ressurser. Enkelte er bekymret over det de ser som rasisme og fremmedfrykt på fremmarsj.
Rettigheter på arbeidslivets område er godt regulert i lovverket, men i praksis er det store utfordringer. Mye av økonomien er uformell og preges av individuelle arbeidsavtaler eller fravær av kontrakter. Arbeidslivets organisasjoner er svake og splittede. Når det gjelder likestilling, gjenstår også mye i praksis, selv om mye kan bygges på det lovverk og de verdier man arvet fra sovjetisk tid. Menneskehandel, politivold, varetekts- og soningsforhold er problemområder som blant annet forsøkes rettet på i samarbeid med internasjonale organisasjoner, blant annet Europarådet. Ukraina kan rose seg av å ha en ganske god bredde av private eller ikke-statlige organisasjoner, og myndighetene blander seg lite opp i arbeidet til internasjonale grupper eller organisasjoner. Trosfrihet er godt ivaretatt, noe også utenlandske predikanter nyter godt av. Bærere av HIV/AIDS utsettes i noen grad for sosialt stigma. Situasjonen for seksuelle minoriteter oppfattes mest som et toleransespørsmål og ikke et spørsmål om rettigheter, for eksempel med hensyn til partnerskap.
I likhet med de fleste land er det i Ukraina sterke brytninger mellom gammelt og nytt i tenkning og holdning. I befolkningen vil det være sterke motkrefter mot tilbakevending til et mer ensrettet system. Ukraina er medlem av Europarådet, hvor landet i mai-november 2011 har hatt formannskapet i ministerkomiteen. I 2013 vil Ukraina ha formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Myndighetenes arbeid for medlemskap i EU har bred oppslutning. Landet vektlegger herunder styrking av lovgivning og praksis på felt som har med menneskerettigheter og borgernes forhold til staten å gjøre. Men selv om den uttrykte mening er god, er det langt fra alle områder som kan oppvise entydige resultater.