3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Ukraina omfatter handel med varer, handel med tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser, immaterielle rettigheter, tvisteløsning og konkurranseregler. Det er også inngått egne avtaler mellom hver av EFTA-statene og Ukraina om handel med landbruksprodukter slik at denne handelen omfattes av frihandelsområdet.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Ukraina er utformet med henblikk på å oppfylle de krav som WTO stiller til slike frihandelsavtaler (GATT artikkel XXIV og GATS artikkel V). Frihandelsavtalen innebærer tollfrihet for alle industrivarer etter en nedtrappingsperiode, med noen mindre unntak. EFTA-statene fikk gjennomslag for ikke-anvendelse av antidumpingtiltak, noe som er substansielt og prinsipielt viktig for Norge. Videre gir avtalen gode vilkår for norsk eksport av fisk og sjømat. For handel med tjenester påtar Ukraina seg forpliktelser utover GATS av betydning for norsk næringsliv, blant annet for skipsfartstjenester, finansielle tjenester (energiforsikring) og telekommunikasjon. I frihandelsavtalens fortalebestemmelser bekrefter partene blant annet sitt engasjement og respekt for miljøhensyn, grunnleggende menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og næringslivets samfunnsansvar.

Avtalen mellom EFTA-statene og Ukraina ble ferdigforhandlet før man ble enige innad i EFTA-kretsen om et kapittel om handel og bærekraftig utvikling med bestemmelser om miljø og arbeidstakerrettigheter. Avtalen inneholder i stedet en utviklingsklausul som forplikter partene til å vurdere å oppdatere avtalen innen tre år etter ikrafttredelse i lys av utviklingen innen bærekraftig utvikling og handel. EFTAs modellkapittel om handel og bærekraftig utvikling vil ligge til grunn som EFTAs utgangspunkt for en fremtidig gjennomgang.

3.2 Avtalens fortale

I avtalens fortale stadfester partene blant annet sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettsstatens prinsipper, menneskerettigheter og fundamentale rettigheter i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring, arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene i relevante ILO-konvensjoner, næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon.

3.3 Industrivarer

EFTA-statene og Ukraina har forpliktet seg til å avvikle all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning for nesten alle industrivarer. Som vanlig i avtaler med land som er kommet kortere i den økonomiske utviklingen enn EFTA-statene, er dette en asymmetrisk avtale. Dette innebærer at Ukraina for sensitive varer trapper ned sine tollsatser over en avtalefestet periode, mens EFTA-staten eliminerer tollsatsene for alle industrivarer fra avtalens ikrafttredelse. I tillegg er enkelte svært sensitive varer for Ukraina unntatt fra avtalen i sin helhet. Tollnedtrapping for disse varene skal vurderes i Den blandede komité senest tre år etter avtalens ikrafttredelse. Oversikt over disse varene og Ukrainas nedtrapping er avtalefestet i vedlegg IV i avtalen, og innebærer fem ulike nedtrappingsperioder. Fra 1. januar 2022 skal Ukraina ha fjernet alle resterende tollsatser for industrivarer dekket av avtalen. I tillegg forplikter Ukraina seg til å gi EFTA-statene minst like god behandling som de gir EU.

3.4 Fisk og andre marine produkter

Ukraina er et meget viktig marked for norsk fiskeeksport. Det var derfor viktig å få en god avtale for fisk og fiskeprodukter.

Forhandlingene for fisk og fiskeprodukter var vanskelige, men det lyktes EFTA å få en god avtale. I hovedsak vil all norsk eksport av fisk og fiskeprodukter til Ukraina ha fri markedsadgang fra 1. januar 2012. For noen få fiskeprodukter av mindre betydning for Norges fiskeeksport til Ukraina vil det være en nedtrappingsperiode på inntil 10 år.

3.5 Bearbeidede landbruksvarer

Frihandelsavtalen omfatter bearbeidede landbruksprodukter slik det fremgår av avtalens vedlegg II. EFTA-statene og Ukraina gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til varelistene i vedlegget. For Norges del omfatter dette blant annet bakervarer, sjokolade, supper, sauser, tørket og hermetisert frukt og grønnsaker, fruktsafter, nøtter, mais, sukkerholdige produkter, matolje og matoljeprodukter. EFTA-statene skal gi Ukraina de samme tollreduksjonene som de har gitt EU, mens Ukraina skal gi tollreduksjoner til EFTA-statene i henhold til tabell 2 i vedlegget og under ingen omstendigheter dårligere markedsadgang enn de gir til EU. Norge viderefører dagens system med råvarekompensasjon overfor Ukraina.

3.6 Ubearbeidede landbruksvarer

Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er regulert i en egen bilateral landbruksavtale mellom Norge og Ukraina. Frihandelsavtalens artikkel 2.1 punkt 2 viser til at de bilaterale landbruksavtalene, sammen med frihandelsavtalen, utgjør grunnlaget for frihandelsområdet som etableres mellom EFTA-statene og Ukraina. Frihandelsavtalen og den supplerende landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille GATT-avtalens artikkel XXIV om at frihandelsavtalen skal omfatte den vesentlige delen av samhandelen. Landbruksavtalen mellom Norge og Ukraina inneholder lister over tollkonsesjoner fra norsk og ukrainsk side. Opprinnelsesreglene i frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Ukraina gjelder også for varene omfattet av den bilaterale landbruksavtalen. Avtalen inneholder en klausul som forplikter partene, innenfor deres respektive landbrukspolitikk, til å søke å oppnå ytterligere tollreduksjoner for handelen med landbruksvarer. Det er også utarbeidet en spesifikk sikkerhetsmekanisme for handel med ubearbeidede landbruksvarer mellom Norge og Ukraina.

3.7 Handelstiltak (antidumping m.v.)

Partenes muligheter til å treffe handelstiltak er regulert av egne bestemmelser i avtalens kapittel 2 om handel med varer.

EFTA-statene ønsket et forbud mot bruk av antidumpingtiltak i frihandelsavtalen, og Ukraina gikk med på dette. Det betyr at partene ikke har adgang til å benytte seg av WTO-reglene om antidumping overfor hverandre, noe som gir bedret forutsigbarhet for norske vareeksportører.

For utjevningsavgifter gjelder WTO-regelverket. Før en part setter i gang en prosess under WTO-regelverket skal den berørte part informeres og det skal innledes konsultasjoner bilateralt eller i Den blandede komité med henblikk på å finne en gjensidig akseptabel løsning.

Bestemmelsen om globale beskyttelsestiltak krever at partene unntar hverandres varer fra slike tiltak dersom import av disse varene ikke forårsaker alvorlig skade eller trussel om dette.

Når det gjelder bilaterale beskyttelsestiltak, er det bestemt at slike kan treffes dersom, som et resultat av tollnedbygging under denne avtalen, import av en vare fra en part skaper en alvorlig skade eller trussel mot den andre parts hjemlige industri eller konkurrerende produkter. Tiltaket skal være begrenset til det minimale av hva som må til for å begrense skade, og skal kun treffes dersom det er klare bevis for skade eller trussel.

Parten som har som intensjon å treffe et bilateralt beskyttelsestiltak, skal med en gang og før tiltaket blir iverksatt, notifisere de andre partene. Tiltakene skal vanligvis ikke gjelde for mer enn ett år, men kan i unntakstilfeller gjelde i inntil tre år. Fem år etter avtalens ikrafttredelse skal partene vurdere om muligheten for å treffe slike tiltak fortsatt skal være tilstede.

3.8 Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid

Frihandelsavtalens bestemmelser om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt samarbeid er nedfelt i avtalens artikkel 2.2 og protokoll om opprinnelsesregler til avtalen. Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes som varer med opprinnelse i EFTA-statene eller Ukraina, slik at varer uten tilknytning til frihandelsavtalens parter ikke får fordeler av de tollreduksjoner som frihandelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land som ikke er en del av frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare (opprinnelsesstatus).

Opprinnelsesprodukter kan være produkter som er ansett som fremstilt i sin helhet i en av avtalepartene i henhold til protokollens artikkel 6, produkter som tilfredsstiller bestemmelsene om kumulasjon med innsatsmaterialer som er opprinnelsesprodukter fra en annen avtalepart, eller produkter som i samsvar med bestemmelsene i de spesifikke listereglene nevnt i tillegg 2 til protokollen anses som tilstrekkelig bearbeidet. Det er også i vedleggets artikkel 8 tatt inn en bestemmelse over hvilke enkle former for bearbeiding eller foredling utført på ikke-opprinnelsesmaterialer som ikke er ansett som tilstrekkelig for at produktet kan anses som opprinnelsesprodukt.

Avtalen inneholder bestemmelser om forbud mot bruk av tollrestitusjon, og om muligheten for å benytte såkalt «utenlandsk bearbeiding» ved fremstilling av varer som skal eksporteres som opprinnelsesprodukter under avtalen og dessuten bestemmelser om administrativt samarbeid mellom avtalepartenes tollmyndigheter som blant annet innebærer at det skal etableres et samarbeid mellom nasjonale tollmyndigheter om utferdigelse og kontroll av opprinnelsesbevis.

Avtalen legger til rette for at eksportører som et alternativ til opprinnelsesbevis EUR.1 kan benytte seg av opprinnelseserklæringen som opprinnelsesdokumentasjon. Avtalen legger også opp til bruk av opprinnelsesbevisene EUR-MED, men at disse (varesertifikat EUR-MED og opprinnelseserklæring EUR-MED) ikke kan anvendes før Ukraina eventuelt har inngått frihandelsavtale med identiske opprinnelsesregler med et annet land som deltar i EUR-MED-samarbeidet.

3.9 Tjenester

Ukraina er viktig for Norges interesser i handel med tjenester. Den viktigste enkeltsektoren i Ukraina er telekommunikasjonstjenester, men også andre sektorer som forretningstjenester, inkludert data- og datarelaterte tjenester, skipsfartstjenester og forsikringstjenester er viktige for norske tjenestetilbydere.

Telekommunikasjonstjenester tilbys på det ukrainske markedet gjennom etablering i landet (såkalt leveringsmåte 3) normalt ved datterselskaper. I 2009 utgjorde totalomsetningen for norsk-kontrollerte telekommunikasjonsbedrifter i landet mer enn 9 milliarder kroner.

Avtalebestemmelsene om handel med tjenester bygger på WTO-avtalen om handel med tjenester – GATS. Ukraina har GATS-forpliktelser som reflekterer en forholdsvis høy grad av åpenhet i tjenestemarkedene. For EFTA var det viktig å videreføre disse forpliktelsene i frihandelsavtalen, samtidig som man søkte forbedringer der det var mulig på områder av særskilt interesse. I forhandlingene ble arbeidet med forbedringer i bindingslistene prioritert, i form av nye sektorspesifikke forpliktelser som sikrer ikke-diskriminerende markedsadgang. Slike forpliktelser binder det nasjonale regelverket og gir dermed mer forutsigbarhet for norske tjenestetilbydere. Det vil i tillegg være viktig å arbeide for forbedring av forpliktelser som er nedfelt i generelle bestemmelser i kapitlet om handel med tjenester eller i egne vedlegg, i den grad hensynet til handlefrihet i reguleringen av enkeltsektorer eller generelt ikke tilsier noe annet.

I forhandlingene oppnådde man på EFTA-siden et resultat som betyr forbedret forpliktelsesnivå i markedsadgangen på områder som skipsfartstjenester, inkludert deler av elvetrafikken og innenriksfarten, og energiforsikringstjenester. Dette er forbedringer av betydning for tjenestesektorer som er viktige for Norge.

Det ble også fremforhandlet endringer i enkelte andre bestemmelser som innebærer en forbedret og mer forutsigbar situasjon for norske tjenestetilbydere, blant annet ved at det i det særskilte vedlegget om telekommunikasjonstjenester (vedlegg X) er inntatt to bestemmelser som ikke tidligere har vært del av dette vedlegget. For det første stilles det krav om at myndighetene skal sikre at dominerende tjenestetilbydere, på nærmere angitte vilkår, gir andre tjenestetilbydere anledning til å installere teknisk utstyr hos seg for å sikre gjensidig utveksling av trafikk mellom nettene. Videre er det fastsatt krav om at myndighetene skal sørge for at informasjon om tilsynsmyndighetens oppgaver og om rollefordelingen mellom tilsynsmyndigheter på teleområdet, skal være offentlig tilgjengelig.

3.10 Investeringer

EFTA fikk gjennomslag for at avtalen både skulle inneholde bestemmelser om retten til å investere og om beskyttelse av foretatte investeringer. Avtalen forplikter, med enkelte unntak, partene til å gi nasjonal behandling til investorer fra den andre parten og deres investeringer. Det samme gjelder de rettigheter som partene gir til investorer fra andre land de har avtaler med. Det presiseres videre at partene skal gi investorer fra den andre parten og deres investeringer behandling i overensstemmelse med folkeretten, inkludert rimelig og rettferdig behandling og god beskyttelse og sikkerhet. Det gjøres også klart at partene skal gi investorer fra den andre parten like stor rett som egne investorer, eller investorer fra andre land, når det gjelder jurisdiksjonen i domstolene og administrative ordninger. Partene gir hverandres investorer rett til løpende transaksjoner og kapitalbevegelser, innenfor rammene som gis av IMF-avtalen. Videre inkorporeres avtalen om handelsrelaterte investeringstiltak (TRIMS) i WTO. Avtalen slår fast at investeringskapitlet ikke skal forstås som å være til hinder for at partene kan opprettholde og innføre ny regulering som er i overensstemmelse med kapitlet og som er i det offentliges interesse (som helse, miljø, sikkerhet), og en part skal ikke senke, eller tilby seg å senke, standardene i regulering for å tiltrekke seg investeringer.

3.11 Beskyttelse av immaterielle rettigheter

Frihandelsavtalens bestemmelser om immaterielle rettigheter er nedfelt i avtalens kapittel 5 og i avtalens vedlegg XIII. Kravene til beskyttelse av immaterielle rettigheter går utover det som følger av WTO-avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter – TRIPS. Dette gjelder også på områdene patentrettigheter, plantesortsbeskyttelse og beskyttelse av fortrolige testdata. Regjeringens politikk er at utviklingsland i frihandelsforhandlinger ikke skal påtvinges forpliktelser utover TRIPS-avtalen på disse områdene. Forhandlingene ble gjennomført i samsvar med dette og forpliktelsene Ukraina har påtatt seg på disse områdene svarer til det som allerede finnes i eksisterende lovgivning i Ukraina eller som Ukraina var i ferd med å innføre uavhengig av frihandelsforhandlingene med EFTA-statene.

3.12 Offentlige anskaffelser

Kapitlet om offentlige anskaffelser bygger på WTO-avtalen om offentlige anskaffelser – GPA. GPA har for tiden 41 parter. Alle EFTA-statene er tilsluttet GPA, men ikke Ukraina. Ukraina har nylig søkt om medlemskap i GPA. Kapitlet inneholder bestemmelser om åpenhet, anskaffelsesprosedyrer, terskelverdier m.v. som skal sikre at leverandører fra Ukraina og EFTA-statene kan delta i konkurransen om offentlige anbud i hverandres markeder på like vilkår med hjemlandets leverandører. Det er fremforhandlet egne lister for hhv Ukraina og hver av EFTA-statene som fastsetter hvilke offentlige organer og hvilke vare- og tjenestekategorier som omfattes av bestemmelsene.

3.13 Konkurranse

Frihandelsavtalens bestemmelser om konkurranse er nedfelt i avtalens kapittel 7. Avtalen fastsetter at konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling, som har som formål eller er egnet til å vri konkurransen og som kan påvirke samhandelen mellom avtalepartene, er i strid med avtalen. EFTA-statene og Ukraina har anledning til å bringe saker som angår konkurransekapittelets bestemmelser for Den blandede komité.

3.14 Institusjonelle bestemmelser

Det opprettes en blandet komité, bestående av representanter fra hver av EFTA-statene og Ukraina, som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. En av komiteens viktigste funksjoner er å treffe beslutninger om eventuelle endringer i avtalens vedlegg og protokoller. Slike endringer vil normalt være av teknisk art, for eksempel som følge av endringer i det WTO-regelverket som avtalen bygger på. Komiteen er også konsultasjonsorgan i handelstvister under avtalen. Hittil har det ikke vært slike tvister under en EFTA-frihandelsavtale.

3.15 Tvisteløsning

Avtalen inneholder bestemmelser om tvisteløsning ved tvister om tolkningen av partenes rettigheter og forpliktelser etter avtalen. Etter at partene har konsultert er det åpnet for adgang til voldgift. Dersom den tapende part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelser innen tidsfristen er det gitt adgang til mottiltak.