4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i avtalen

Frihandelsavtalen består av 10 kapitler og 16 vedlegg (vedlegg I – XV og en protokoll om opprinnelsesregler). Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

4.1 Innledende bestemmelser

Avtalens fortale redegjør for hvem som er parter i avtalen og de forhold partene legger vekt på ved gjennomføringen av denne. EFTA-statene og Ukraina har vektlagt tette og gode bånd, økonomisk integrasjon, samarbeid og eliminering av handelshindre. Videre stadfester partene sine forpliktelser gjennom diverse internasjonale fora. Fortalen vektlegger blant annet betydningen av menneskerettigheter, miljø, bærekraftig utvikling, demokrati, næringslivets samfunnsansvar, arbeid mot korrupsjon og arbeidstakerrettigheter.

4.2 Kapittel I Generelle bestemmelser

4.2.1 Artikkel 1.1 om formål

Artikkel 1.1 fastslår formålet med frihandelsavtalen. Målsetningene er å oppnå liberalisering av handel med varer og tjenester, å øke investeringsmulighetene betraktelig, å oppnå videre gjensidig liberalisering av markedet for offentlige anskaffelser, å fremme konkurranse, å sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterielle rettigheter og å bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen ved å fjerne handels- og investeringsbarrierer.

4.2.2 Artikkel 1.2 om handelsrelasjoner regulert av denne avtale

Artikkel 1.2 fastslår at avtalen regulerer handelsrelasjoner mellom den enkelte EFTA-stat på den ene siden og Ukraina på den andre siden, men ikke mellom de enkelte EFTA-statene. Artikkelen fastslår videre at Sveits skal representere Liechtenstein i saker som er dekket av traktaten av 29. mars 1923, som etablerer en tollunion mellom disse to statene.

4.2.3 Artikkel 1.3 om forholdet til andre avtaler

Artikkel 1.3 bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser under Marrakesh-avtalen som etablerer WTO, avtalene forhandlet under WTO og andre internasjonale avtaler som partene er part i. Artikkelen fastslår at avtalen ikke skal være til hinder for opprettholdelsen eller etableringen av tollunioner, frihandelsområder, grensehandelsordninger eller andre avtaler som gir fortrinn, så lenge de ikke endrer handelsordninger som følger av denne avtalen. Artikkelen sier videre at en part som går inn i en tollunion med en tredjepart skal starte konsultasjoner på forespørsel fra en av de andre partene i avtalen.

4.2.4 Artikkel 1.4 om geografisk virkeområde

Artikkel 1.4 fastslår avtalens geografiske virkeområde. Avtalen skal dekke partenes landterritorium, indre farvann og sjøterritorium, inkludert luftrommet over, samt de områder utenfor sjøterritoriet der den enkelte part kan utøve suverene rettigheter eller myndighet i overensstemmelse med internasjonal rett. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak for handel med varer.

4.2.5 Artikkel 1.5 om sentrale, regionale og lokale myndigheter

Artikkel 1.5 fastslår at hver av partene skal sikre at sentrale, regionale og lokale myndigheter, samt organisasjoner som utfører oppgaver på vegne av sentrale, regionale og lokale myndigheter, etterlever avtalen.

4.2.6 Artikkel 1.6 om åpenhet

Artikkel 1.6 fastslår at partene skal publisere eller gjøre offentlig tilgjengelig lover, forskrifter, forvaltningsvedtak med generell anvendelse, rettsavgjørelser og internasjonale avtaler som kan få betydning for avtalen. Partene forplikter seg også til å besvare spørsmål og utlevere informasjon vedrørende forannevnte, med forbehold for fortrolig informasjon.

4.3 Kapittel II Handel med varer

4.3.1 Artikkel 2.1 om vareomfang

Artikkel 2.1 presiserer hvilke produkter som dekkes av bestemmelsene om handel med varer. Avtalens bestemmelser skal gjelde handel med varer under kapittel 25–97 i det harmoniserte systemet for beskrivelse og koding av varer (HS), med unntak av noen få produkter opplistet i vedlegg I, bearbeidede landbruksvarer i henhold til avtalens vedlegg II, samt fisk og andre marine produkter som forutsatt i avtalens vedlegg III. Artikkelens punkt 2 fastslår at de bilaterale landbruksavtalene mellom hver enkelt EFTA-stat og Ukraina er en del av avtalegrunnlaget som etablerer et frihandelsområde mellom EFTA-statene og Ukraina.

4.3.2 Artikkel 2.2 om opprinnelsesregler og gjensidig tolladministrativt samarbeid

Bestemmelsene i frihandelsavtalen om opprinnelsesregler inkludert tilhørende tollsamarbeid om kontroll av opprinnelsesbevis mv. er nedfelt i avtalens artikkel 2.2 og i protokoll om opprinnelsesregler til avtalen.

Opprinnelsesreglene begrenser de tollpreferanser mv. som frihandelsavtalen åpner for til de varer som har tilstrekkelig tilknytning til avtalepartene. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare (opprinnelsesstatus).

4.3.3 Artikkel 2.3 om importtoll

Artikkel 2.3 omhandler nedtrapping av toll på import. Når avtalen trer i kraft skal partene eliminere all toll for opprinnelsesvarer, med unntak av de produkter som er listet i vedlegg IV. Videre skal ingen av partene kunne innføre ny toll overfor hverandre.

4.3.4 Artikkel 2.4 om eksportavgifter

Artikkel 2.4 omhandler nedtrapping av eksportavgifter. Ved avtalens ikrafttredelse skal partene eliminere alle eksportavgifter, med unntak for de varer som følger av paragraf 2. Videre skal ingen av partene kunne innføre nye eksportavgifter overfor hverandre. Avtalen pålegger Ukraina å gi EFTA-statene minst like gode betingelser som de gir EU.

4.3.5 Artikkel 2.5 om basistoll

Artikkel 2.5 stadfester at det er de anvendte MFN-tollsatsene som gjaldt 1. januar 2009 som skal være basistollsatsen som danner utgangspunktet for tollreduksjonene beskrevet i avtalen. Artikkelen sier også at dersom tollreduksjoner finner sted før, ved, eller etter at avtalen har trådt i kraft og anvendes erga omnes, skal de reduserte tollsatsene erstatte basistollsatsen som det refereres til i paragraf 1, fra det tidspunktet slike reduksjoner anvendes, eller fra avtalens ikrafttredelse dersom dette tidspunktet er senere.

4.3.6 Artikkel 2.6 om import- og eksportrestriksjoner

Artikkel 2.6 fastslår at artikkel XI i GATT 1994 om eksport- og importrestriksjoner inkorporeres i avtalen.

4.3.7 Artikkel 2.7 om intern skattlegging og regulering

Artikkel 2.7 pålegger partene ved intern beskatning å følge bestemmelsene i artikkel III i GATT 1994 og andre relevante WTO-avtaler.

4.3.8 Artikkel 2.8 om veterinære og plantesanitære tiltak

Artikkel 2.8 bekrefter at partenes rettigheter og plikter når det gjelder veterinære og plantesanitære tiltak skal reguleres av WTO-avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen). Partene skal utveksle kontaktinformasjon om eksperter på området for å legge til rette for faglige konsultasjoner og informasjonsutveksling.

4.3.9 Artikkel 2.9 om tekniske forskrifter

Artikkel 2.9 bekrefter at partenes rettigheter og plikter når det gjelder tekniske forskrifter skal reguleres av WTO-avtalen om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen). Hvis en av avtalepartene er av den oppfatning at en annen part har gjennomført tiltak som ikke er i overensstemmelse med TBT-avtalen og som sannsynligvis vil påvirke eller har påvirket tilgangen til dets marked, kan det bes om konsultasjoner for å finne en løsning i samsvar med TBT-avtalen.

4.3.10 Artikkel 2.10 om handelsfasilitering

Bestemmelsene om handelsfasilitering er nedfelt i frihandelsavtalens artikkel 2.10 og i vedlegg V til avtalen. Formålet med bestemmelsene er å legge til rette for enklere tilgang til informasjon om relevante regler i forbindelse med varehandelen mellom partene, både for næringslivet og avtaleparten. Reglene skal også initiere etablering av systemer som skal skape bedre forutsigbarhet for aktørene i varehandelen (for eksempel bindende forhåndsuttalelser om klassifisering av varer i tolltariffen) samt sikre at importlandet ikke pålegger importvaren vilkårlige avgifter eller gebyrer.

4.3.11 Artikkel 2.11 om underkomité for opprinnelsessaker, tollprosedyrer og handelsfasilitering

I artikkel 2.11 opprettes det en underkomité for opprinnelsessaker, tollprosedyrer og handelsfasilitering. Underkomiteen skal forestå utveksling av informasjon mellom partene og på ekspertnivå foreta nødvendig behandling av saker vedrørende tolkning, forenkling og videreutvikling av tekstene innenfor de nevnte tema. Underkomiteen rapporter til Den blandede komité.

4.3.12 Artikkel 2.12 om statshandelsforetak

Artikkel 2.12 stadfester at partenes rettigheter og forpliktelser for statshandelsforetak skal reguleres av artikkel XVII i GATT 1994 og av forståelsen om tolkningen av artikkel XVII i GATT 1994.

4.3.13 Artikkel 2.13 om subsidier og utjevningsavgifter

Artikkel 2.13 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningstiltak skal reguleres av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak. Før en part iverksetter undersøkelser for å fastslå eksistensen, graden og effekten av påståtte subsidier i Ukraina eller i en EFTA-stat, skal den parten som vurderer iverksettelse av en undersøkelse, skriftlig underrette den parten som kan bli gjenstand for undersøkelse, samt sette av 60 dager for å kunne avholde konsultasjoner med sikte på å finne en omforent løsning. Om en part ber om det, skal konsultasjoner finne sted i Den blandede komité innen 30 dager etter mottakelsen av underrettelsen.

4.3.14 Artikkel 2.14 om antidumping

Artikkel 2.14 fastslår at partene skal avstå fra å benytte antidumpingtiltak seg imellom. Fem år etter avtalens ikrafttredelse kan partene i Den blandede komité vurdere virkningen av bestemmelsen.

4.3.15 Artikkel 2.15 om globale beskyttelsestiltak

Artikkel 2.15 stadfester at globale beskyttelsestiltak mellom partene skal reguleres av artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Tiltak skal ikke gjelde import av opprinnelsesprodukter fra en EFTA-stat eller Ukraina dersom slike varer ikke forårsaker alvorlig skade eller trussel om dette.

4.3.16 Artikkel 2.16 om bilaterale beskyttelsestiltak

Artikkel 2.16 fastslår at en part kan iverksette bilaterale beskyttelsestiltak hvis partens industri blir, eller kan bli sterkt skadelidende som et resultat av reduserte eller eliminerte tollsatser som følger denne avtalen. En part som ønsker å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak under denne artikkelen må øyeblikkelig underrette de andre partene. Artikkelen fastslår videre at en part som benytter seg av bilaterale beskyttelsestiltak skal bli enig med den andre part om en handelsliberaliserende kompensasjon med tilsvarende handelseffekt eller tilsvarende verdi som de ekstra avgiftene som man forventer tiltaket vil gi. I utgangspunktet kan ikke bilaterale beskyttelsestiltak opprettholdes lenger enn ett år. I unntakstilfeller kan tiltaket vare opp til tre år. Etter at tiltaket er avsluttet skal tollsatsen være på det nivået den ville ha vært uten tiltaket. Det er ikke anledning til å anvende tiltak mot et produkt som tidligere har vært gjenstand for tiltak. Midlertidige beskyttelsestiltak kan iverksettes i kritiske situasjoner. Ethvert midlertidig beskyttelsestiltak skal avsluttes innen 200 dager. Fem år etter avtalens ikrafttredelse skal partene i Den blandede komité vurdere om det er behov for å beholde muligheten til å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak.

4.3.17 Artikkel 2.17 om generelle unntak

Artikkel 2.17 omhandler generelle unntak, og inkorporerer og gjør artikkel XX i GATT 1994 til del av avtalen.

4.3.18 Artikkel 2.18 om sikkerhetsunntak

Artikkel 2.18 omhandler nasjonal sikkerhet. Artikkelen inkorporerer og gjør artikkel XXI i GATT 1994 til en del av avtalen.

4.3.19 Artikkel 2.19 om betalingsbalansen

Artikkel 2.19 fastslår at dersom en part har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller det er umiddelbar fare for at slike vanskeligheter skal oppstå, tillates det at denne under noen forutsetninger og i tråd med vilkårene i GATT 1994 og WTO-avtalen om forståelse av denne, innfører handelsrestriksjoner. Disse skal ha begrenset varighet, sikre likebehandling og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å rette opp situasjonen for betalingsbalansen. Parten som dette gjelder skal informere de andre partene om dette umiddelbart.

4.4 Kapittel III Handel med tjenester

4.4.1 Artikkel 3.1 om virkeområde og omfang

Artikkel 3.1 fastslår at kapitlet gjelder tiltak innført eller opprettholdt av partene som påvirker handelen med tjenester, og at det gjelder alle tjenestesektorer. Artikkelen fastslår at kapitlet ikke gjelder tiltak som påvirker luftfartsrettigheter og tjenester direkte relatert til luftfartsrettigheter. Unntak for dette er beskrevet i avsnitt 3 i GATS-vedlegget om lufttransporttjenester. I artikkelen spesifiseres det at artiklene 3.4, 3.5 og 3.6 ikke skal gjelde for tiltak vedrørende offentlige anskaffelser.

4.4.2 Artikkel 3.2 om inkorporering av bestemmelser fra GATS

Artikkelen spesifiserer hvordan visse begreper i GATS skal forstås i avtalen hvor GATS-bestemmelser inkorporeres og gjøres gjeldende.

4.4.3 Artikkel 3.3 om definisjoner

Artikkelen definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

4.4.4 Artikkel 3.4 om bestevilkårsbehandling

Artikkelen forplikter partene, med unntak gitt i listen over MFN-unntak i vedlegg VIII, til å gi hverandres tjenester og tjenestetilbydere minst like gode vilkår med hensyn til alle tiltak som påvirker tilbudet av tjenester som gis tilsvarende tjenester og tjenestetilbydere fra land som ikke er part i avtalen. Dette gjelder ikke vilkår gitt av en part på grunnlag av andre avtaler som er rapportert under GATS artikkel V eller artikkel V bis.

4.4.5 Artikkel 3.5 om markedsadgang

Artikkelen inkorporerer og gjør GATS artikkel XVI til en del av kapitlet. Artikkelen fastslår at partene gir hverandres tjenester og tjenestetilbydere den markedsadgang som er beskrevet i bindingslistene, og fastsetter de markedsrestriksjoner det ikke er tillatt å beholde eller innføre for sektorer der partene påtar seg forpliktelser for markedsadgang, med mindre forbehold er tatt i bindingslistene.

4.4.6 Artikkel 3.6 om nasjonal behandling

Artikkelen inkorporerer og gjør GATS artikkel XVII til en del av kapitlet. Artikkelen forplikter partene til å gi hverandres tjenester og tjenestetilbydere nasjonal behandling i de sektorer som omfattes av partenes bindingslister, med de eventuelle unntak som er beskrevet i de samme bindingslistene.

4.4.7 Artikkel 3.7 om tilleggsforpliktelser

Artikkelen inkorporerer og gjør GATS artikkel XVIII til en del av kapitlet. Artikkelen åpner for at partene kan forhandle om forpliktelser for tiltak som påvirker handel med tjenester på andre måter enn de tiltak som må skrives inn i bindingslistene etter artikkel 3.5 og 3.6. Slike tilleggsforpliktelser skal i tilfelle skrives inn i bindingslistene.

4.4.8 Artikkel 3.8 om innenlandske reguleringer

Artikkelen fastslår at myndighetstiltak (som ikke omfattes av artikkel 3.5 og 3.6) som påvirker handel med tjenester skal forvaltes på en rimelig, objektiv og upartisk måte, og redegjør for prosedyrene for slike tiltak.

4.4.9 Artikkel 3.9 om godkjenning

Artikkelen forplikter partene til å overveie grundig utdannelsen, erfaringen, lisenser og sertifikater oppnådd i den andre parten ved vurdering av om relevante standarder og kriterier for autorisasjon, lisensiering eller sertifisering av tjenestetilbydere er oppfylt. En hver part som gjennom avtale eller på eget initiativ innrømmer godkjennelse av utdannelse, krav og kvalifikasjoner med stater som ikke er part i avtalen, skal gi de andre avtalepartene anledning til å forhandle tilsvarende godkjennelse. Enhver slik avtale eller godkjennelse skal være i samsvar med WTO-avtalen, derunder GATS artikkel VII.3.

4.4.10 Artikkel 3.10 om bevegelighet for fysiske personer

Artikkelen gjelder tiltak vedrørende personer som er en av partenes tjenestetilbydere og personer som er ansatt hos en tjenestetilbyder når det gjelder det å tilby tjenesten. Artikkelen slår fast at personer som er omfattet av spesifikke forpliktelser skal gis adgang til å tilby tjenester i henhold til forpliktelsene. Artikkelen slår videre fast at kapittelet ikke gjelder tiltak vedrørende personer som søker tilgang til en av partenes arbeidsmarked, eller tiltak vedrørende statsborgerskap, bosetting eller oppholdstillatelse på permanent basis.

4.4.11 Artikkel 3.11 om åpenhet

Artikkelen inkorporerer og gjør GATS artikkel III.1 og III.2 samt artikkel III bis til en del av kapitlet. Artikkelen pålegger partene å publisere alle relevante generelle tiltak som angår eller påvirker kapitlets virkemåte. Dette omfatter også internasjonale avtaler som angår eller påvirker handel med tjenester. Artikkelen spesifiserer at ingenting i dette kapittelet krever at en part skal legge frem fortrolig informasjon.

4.4.12 Artikkel 3.12 om monopoler og tjenesteytere med enerett

Artikkelen inkorporerer og gjør GATS artikkel VIII.1, VIII.2 og VIII.5 til en del av kapitlet. Artikkelen forplikter partene til å sikre at monopoler opptrer i samsvar med partens forpliktelser under artikkel 3.4 og spesifikke forpliktelser, og at monopoler ikke misbruker sin monopolmakt på områder hvor parten har påtatt seg spesifikke forpliktelser. Artikkelen gjelder også for tilfeller hvor et land har eksklusive tjenestetilbydere, enten ved at kun et begrenset antall tjenestetilbydere tillates eller det er vesentlig inngrep i konkurransen mellom et lands tjenestetilbydere.

4.4.13 Artikkel 3.13 om forretningsmetoder

Artikkelen inkorporerer og gjør GATS artikkel IX til en del av kapitlet. Artikkelen fastslår at en part på den andre parts forespørsel skal inngå i konsultasjoner med sikte på å eliminere enkelte tjenestetilbyderes forretningsskikk som kan hemme konkurransen og dermed begrense handel med tjenester.

4.4.14 Artikkel 3.14 om betalinger og overføringer

Artikkelen fastslår at unntatt ved omstendigheter beskrevet i artikkel 3.15, skal ikke en part anvende valutarestriksjoner på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen part. Artikkelen fastslår også at en part ikke skal innføre valutarestriksjoner på kapitaltransaksjoner som er uforenlige med dens spesifikke forpliktelser under artikkel 3.5 om markedsadgang, unntatt under omstendigheter beskrevet i artikkel 3.15 eller på anmodning fra IMF.

4.4.15 Artikkel 3.15 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

Artikkelen pålegger partene å etterstrebe å unngå innføring av restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen. Artikkelen fastslår at enhver restriksjon for å beskytte betalingsbalansen som er vedtatt i samsvar med GATS artikkel XII får anvendelse etter dette kapittel.

4.4.16 Artikkel 3.16 om unntak

Artikkelen inkorporerer og gjør gjeldende GATS artikkel XIV og XIV bis 1. Artikkelen fastsetter generelle unntak fra avtalens bestemmelser under henvisning til blant annet beskyttelse av offentlig moral og menneskers, dyrs og planters liv og helse.

4.4.17 Artikkel 3.17 om bindingslister over spesifikke forpliktelser

Artikkelen fastslår at hver part skal oppgi de spesifikke forpliktelsene parten tar etter artikkel 3.5, 3.6 og 3.7 i en bindingsliste.

4.4.18 Artikkel 3.18 om endringer av bindingslister

Artikkelen fastslår at partene på en parts skriftlige forespørsel innen tre måneder skal holde konsultasjoner for å vurdere endring eller tilbaketrekking av en spesifikk forpliktelse i samme parts bindingsliste med sikte på å oppnå et generelt nivå på forpliktelsene som er minst like godt som det var før konsultasjonene. Artikkelen fastslår videre at artikkel 10.5 får anvendelse på endring av bindingslister.

4.4.19 Artikkel 3.19 om gjennomgang

Artikkelen forplikter partene til jevnlig å gjennomgå sine bindingslister og lister over MFN-unntak med sikte på å eliminere diskriminering i handel med tjenester mellom partene.

4.4.20 Artikkel 3.20 om vedlegg

Artikkelen fastslår at vedleggene VII, VIII, IX og X utgjør en integrert del av dette kapitlet.

4.5 Kapittel IV Investeringer

4.5.1 Artikkel 4.1 om virkeområde og omfang

Artikkelen fastslår at kapitlet gjelder for investeringer som utgjør, eller er knyttet til, en direkte investering. Det slås fast at kapitlet ikke gjelder for investeringer i tjenestesektoren. Kapitlet gjelder for investeringer som er foretatt før avtalen trer i kraft, men tvister på grunnlag av hendelser forut for ikrafttredelse er ikke dekket. Det fremgår videre at bestemmelsene i kapitlet ikke skal påvirke tolkning eller anvendelse av andre avtaler om investeringer, eller om skatt, mellom Ukraina og en eller flere av EFTA-statene.

4.5.2 Artikkel 4.2 om definisjoner

Artikkelen definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

4.5.3 Artikkel 4.3 om generell behandling

Artikkelen slår fast at partene skal gi investorer fra den andre parten og deres investeringer behandling i overensstemmelse med folkeretten, inkludert rimelig og rettferdig behandling og god beskyttelse og sikkerhet.

4.5.4 Artikkel 4.4 om nasjonal behandling

Artikkelen forplikter partene til å gi nasjonal behandling til investorer fra den andre parten og deres investeringer, med unntak for reservasjoner beskrevet i vedlegg XI. Norge har blant annet tatt reservasjon som innebærer at norske skatteregler delvis er unntatt fra bestemmelsen.

4.5.5 Artikkel 4.5 om bestevilkårsbehandling

Artikkelen forplikter partene til å gi investorer fra den andre parten, og deres investeringer, like god behandling som de gir til investorer fra andre land og deres investeringer, med unntak for reservasjoner beskrevet i vedlegg XII (bestevilkårsbehandling), herunder skatteunntak. Behandling som gis på bakgrunn av bestemmelser i andre frihandelsavtaler, investeringsbeskyttelsesavtaler, skatteavtaler mv er unntatt, men forespørsel fra den andre parten om å inkorporere denne behandlingen i handelsavtalen skal vurderes. Norge har blant annet tatt reservasjon som innebærer at norske skatteregler delvis er unntatt fra bestemmelsen.

4.5.6 Artikkel 4.6 om tilgang til domstolene

Artikkelen gjør det klart at partene skal gi investorer fra den andre parten like stor rett som egne investorer, eller investorer fra andre land, når det gjelder jurisdiksjonen i domstolene og administrative ordninger.

4.5.7 Artikkel 4.7 om nøkkelpersonell

Artikkelen forplikter partene til å tillate personer fra den andre parten og nøkkelpersonell ansatt av en person fra den andre parten, innenfor rammen av sine lover og reguleringer, midlertidig tilgang til og opphold i sitt territorium. Det samme gjelder for ektefelle og barn til slikt nøkkelpersonell for den samme perioden.

4.5.8 Artikkel 4.8 om rett til regulering

Artikkelen slår fast at investeringskapitlet ikke skal forstås som å være til hinder for at partene kan opprettholde og innføre ny regulering som er i overensstemmelse med kapitlet og som er i det offentliges interesse (som helse, miljø, sikkerhet). En part skal ikke senke, eller tilby seg å senke, standardene i slik regulering for å tiltrekke seg investeringer.

4.5.9 Artikkel 4.9 om åpenhet

Artikkelen gjør det klart at lover, reguleringer, dommer og beslutninger som har allmenn anvendelse og gjelder forhold dekket av bestemmelsene i kapitlet skal offentliggjøres eller bli gjort offentlig tilgjengelig, med mindre slik offentliggjøring vil være til hinder for rettsforfølging, i strid med offentlighetens interesser eller begrense investors legitime kommersielle interesser.

4.5.10 Artikkel 4.10 om handelsrelaterte investeringstiltak

Artikkelen viser til WTO-avtalen om handelsrelaterte investeringstiltak og inkorporerer denne i avtalen.

4.5.11 Artikkel 4.11 om reservasjoner

Artikkelen beskriver hva den nasjonale behandlingen i artikkel 4.4 ikke skal omfatte.

4.5.12 Artikkel 4.12 om betalinger og overføringer

Artikkelen fastslår at unntatt ved omstendigheter beskrevet i artikkel 4.13, skal ikke en part anvende valutarestriksjoner på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner eller kapitaltransaksjoner med en annen part. Artikkelen fastslår også at en part ikke skal innføre valutarestriksjoner på kapitaltransaksjoner som er uforenlige med dens forpliktelser i dette kapitlet.

4.5.13 Artikkel 4.13 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

Artikkelen slår fast at partene skal søke å unngå å pålegge restriksjoner for å ivareta betalingsbalansen. Adgangen til likevel å anvende restriksjoner skal reguleres av ledd 1 til 3 i artikkel XII i GATS. Partene skal umiddelbart varsle Den blandede komité om slike restriksjoner innføres.

4.5.14 Artikkel 4.14 om unntak

Artikkelen inkorporerer og gjør unntakene i artikkel XIV (d) i GATS til en del av kapitlet.

4.5.15 Artikkel 4.15 om gjennomgang

Artikkelen fastslår at partene skal vurdere reguleringen for, og omfanget av, investeringer mellom partene i overensstemmelse med deres forpliktelser i internasjonale investeringsavtaler ikke senere enn tre år etter avtalens ikrafttredelse og jevnlig deretter.

4.6 Kapittel V Immaterielle rettigheter

4.6.1 Artikkel 5 om immaterielle rettigheter

Artikkelen forplikter partene til effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse og håndhevning av immaterielle rettigheter i samsvar med artikkelen selv, vedlegg XIII og de konvensjoner som det er vist til i vedlegget. Det er presisert at dette gjelder både nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling, med slike unntak som WTO-avtalen om handelsmessige sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS) åpner for. Bestemmelsene i vedlegg XIII fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterielle rettigheter

4.7 Kapittel VI Offentlige anskaffelser

4.7.1 Artikkel 6.1 om formål

Artikkelen fastslår formålet med kapitlet.

4.7.2 Artikkel 6.2 om virkeområde

Artikkelen fastslår kapitlets dekningsområde.

4.7.3 Artikkel 6.3 om ordninger for offentlige anskaffelser

Artikkelen fastslår at partene skal sikre at deres system for offentlige anskaffelser er i overensstemmelse med, og at oppdragsgiverne overholder, bestemmelsene i vedlegg XIV og XV.

4.7.4 Artikkel 6.4 om nasjonal behandling og ikke-diskriminering

Artikkelen omhandler nasjonal behandling og ikke-diskriminering av den andre parts tilbydere.

4.7.5 Artikkel 6.5 om gjennomføring av anskaffelser

Artikkelen fastslår at anskaffelser som er innenfor dekningsområdet skal gjennomføres på en gjennomsiktig og upartisk måte.

4.7.6 Artikkel 6.6 om opprinnelsesregler

Artikkelen fastslår at det ikke skal benyttes opprinnelsesregler som avviker fra de som benyttes i andre tilfeller.

4.7.7 Artikkel 6.7 om gjenkjøpsavtaler

Artikkelen inneholder en forpliktelse til å avstå fra bruk av gjenkjøp.

4.7.8 Artikkel 6.8 om kunngjøring av opplysninger om anskaffelser

Artikkelen fastslår at partene skal offentliggjøre generelle tiltak som gjelder anskaffelser, for eksempel lover og forskrifter, samt opplysninger om modifisering av slike tiltak.

4.7.9 Artikkel 6.9 om informasjonsteknologi

Artikkelen omhandler bruk av elektroniske midler i kommunikasjon knyttet til anskaffelser.

4.7.10 Artikkel 6.10 om samarbeid

Artikkelen omhandler samarbeid.

4.7.11 Artikkel 6.11 om generelle unntak

Artikkelen omhandler generelle unntak knyttet til beskyttelsen av vesentlige forsvarsinteresser, offentlig moral, orden eller sikkerhet, menneske-, dyre- eller planteliv/-helse, immaterialrett, eller relatert til varer og tjenester levert av personer med funksjonshemminger, filantropiske institusjoner eller arbeid utført av fanger.

4.7.12 Artikkel 6.12 om endringer eller beriktigelser av dekningsomfanget

Artikkelen fastslår at en part under visse forutsetninger kan modifisere og endre dekningsområdet i vedleggene XIV og XV.

4.7.13 Artikkel 6.13 om videre forhandlinger

Artikkelen forplikter en part som tilbyr en ikke-part en gunstigere avtale, til å gå inn i forhandlinger med de andre avtalepartene for å gi dem tilsvarende fordeler på gjensidig basis.

4.8 Kapittel VII Konkurranse

4.8.1 Artikkel 7 om konkurranseregler for foretak

Artikkelen fastslår at konkurransebegrensende adferd ikke er i overensstemmelse med avtalen når det påvirker handelen mellom Ukraina og en EFTA-stat. Konkurransebegrensede adferd defineres som (i) avtaler mellom foretak, alle beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen og (ii) ett eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling. Konkurransekapitlet skal ikke være til hinder for at avtalepartene etablerer eller opprettholder offentlige foretak og/eller offentlig utpekte monopoler. Partene bekrefter i artikkelen viktigheten av å samarbeide med sikte på å avvikle konkurranseskadelig atferd. Artikkelen sier videre at en part kan be om konsultasjoner gjennom Den blandede komité for å ta opp saker som faller under dette kapitlet. Med unntak av konsultasjonsmekanismen, omfattes ikke kapitlet av avtalens tvisteløsningsmekanisme.

4.9 Kapittel VIII Institusjonelle bestemmelser

4.9.1 Artikkel 8 om Den blandede komité

Artikkel 8 etablerer Den blandede komité, bestående av representanter fra partene. Den blandede komité skal blant annet administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Beslutninger fattes ved konsensus. Komiteen fastsetter prosedyreregler og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser som nødvendige for å bistå med å gjennomføre de pålagte oppgaver. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år, men kan også møtes ekstraordinært dersom en avtalepart ber om det. Den kan vedta å endre vedleggene og protokollene til avtalen, samt fastsette ikrafttredelsesdato for sine beslutninger.

4.10 Kapittel IX Tvisteløsning

4.10.1 Artikkel 9.1 om anvendelsesområdet

Artikkel 9.1 fastslår at tvisteløsningsbestemmelsene i dette kapitlet skal gjelde for alle tvister mellom partene om tolkningen og anvendelsen av avtalen, med mindre annet er bestemt i avtalen. I tvister om en sak som omfattes av både denne avtalen og WTO-avtalen, kan klager velge hvilket forum tvisten skal løses i. Samme sak kan ikke bringes inn for tvisteløsning i begge fora. Dersom en part planlegger å anlegge sak under WTO-avtalen mot en annen part, skal parten underrette den andre parten om dette.

4.10.2 Artikkel 9.2 om vennskaplig mellomkomst, forlik eller mekling

Artikkel 9.2 fastslår at partene kan benytte vennskaplig mellomkomst, forlik eller megling dersom de er enige om dette. Disse prosedyrene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter under andre tvisteløsningsprosedyrer.

4.10.3 Artikkel 9.3 om konsultasjoner

Artikkel 9.3 fastslår at partene skal etterstrebe enighet om tolkningen og anvendelsen av avtalen, samt at partene gjennom samarbeid og konsultasjoner skal gjøre alt de kan for å nå frem til en gjensidig tilfredsstillende løsning på spørsmål som oppstår. Artikkelen etablerer videre prosedyrer for konsultasjoner mellom partene. Konsultasjonsanmodningen skal være skriftlig, og de øvrige partene skal motta en skriftlig notifikasjon. Konsultasjonene skal finne sted i Den blandede komité med mindre tvistepartene blir enige om noe annet. Konsultasjoner skal påbegynnes innen 30 dager etter at anmodningen om konsultasjoner er mottatt, men for hastesaker settes en kortere frist på 15 dager. Tvistepartene har plikt til å fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saken fullstendig belyst. Konsultasjonene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter under andre tvisteløsningsprosedyrer. Dersom den part som mottok konsultasjonsanmodningen ikke har svart innen 10 dager etter mottak av denne, eller dersom konsultasjoner ikke er avholdt innen de angitte tidsfrister, kan den anmodende part be om opprettelsen av et voldgiftspanel.

4.10.4 Artikkel 9.4 om opprettelse av et voldgiftspanel

Artikkel 9.4 hjemler opprettelsen av et voldgiftspanel dersom tvisten ikke er løst gjennom konsultasjoner innen 60 dager, eller 30 dager for hastesaker. Anmodningen om voldgift skal være skriftlig, og angi bakgrunnen for denne, en identifikasjon av tiltaket det gjelder, samt en kort oversikt over rettsgrunnlaget. De øvrige avtalepartene skal motta en kopi av anmodningen slik at de kan bestemme hvorvidt de ønsker å delta i tvisten. Voldgiftspanelet skal bestå av tre medlemmer, som skal oppnevnes i tråd med Den faste voldgiftsdomstols fakultative regler for voldgiftstvister mellom to stater. Det gis rett for en part i avtalen som ikke er tvistepart til å inngi skriftlige og muntlige innlegg til voldgiftspanelet, motta skriftlige innlegg fra partene og delta på høringer.

4.10.5 Artikkel 9.5 om prosedyreregler

Artikkel 9.5 fastslår at Den faste voldgiftsdomstols fakultative regler for voldgiftstvister mellom to stater skal gjelde for voldgiftspanelets arbeid. Alle tvisteløsningsprosedyrer skal foregå på engelsk. Voldgiftspanelets høringer skal finne sted i Genève og skal være åpne for publikum, med mindre partene enes om noe annet. Informasjon som er betegnet som konfidensiell av en part skal behandles som dette av en annen part. Voldgiftspanelet skal fatte sine beslutninger ved konsensus.

4.10.6 Artikkel 9.6 om voldgiftspanelets rapporter

Artikkel 9.6 fastslår at voldgiftspanelet skal levere to rapporter; en innledende og en endelig rapport. Den innledende rapporten skal fortrinnsvis fremlegges innen 90 dager etter at voldgiftspanelet ble etablert, men senest innen fem måneder. Tvistepartene har rett til å kommentere innholdet skriftlig innen 14 dager. Den endelige rapporten skal fremlegges innen 30 dager etter at den første rapporten ble fremlagt. Rapportene skal offentliggjøres, med mindre partene enes om noe annet, og panelets avgjørelse skal være bindende for partene i tvisten.

4.10.7 Artikkel 9.7 om utsettelse eller avslutting av sakens behandling

Artikkel 9.7 fastslår adgangen til og prosedyrene for suspensjon eller avslutting av en tvist før panelet har lagt frem sin endelige rapport.

4.10.8 Artikkel 9.8 om gjennomføring av den endelige rapporten

Artikkel 9.8 beskriver kravene til gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelse. Artikkelen sier videre at uenighet om gjennomføringen av voldgiftspanelets avgjørelse skal avgjøres av det samme voldgiftspanelet før det kan anmodes om kompensasjon eller igangsettes mottiltak i overensstemmelse med artikkel 9.9. Hver av partene er forpliktet til umiddelbart å treffe de tiltak som er nødvendige for å følge opp avgjørelsen. Dersom dette er upraktisk, skal det gjøres innen en rimelig frist som partene skal søke å enes om, men som ellers fastsettes av voldgiftsretten. Den part som skal gjennomføre avgjørelsen skal notifisere den annen part om gjennomføringstiltak. Det gis adgang til å bringe tvist om gjennomføringstiltakseksistens eller samsvar med voldgiftspanelets avgjørelse inn for det samme voldgiftspanelet. Dette må gjøres før det kan anmodes om kompensasjon eller fattes ensidige mottiltak etter artikkel 9.9.

4.10.9 Artikkel 9.9 om kompensasjon og oppheving av fordeler

Artikkel 9.9 fastslår prosedyren som gjelder dersom den innklagede parten ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse, herunder konsultasjoner hvor partene kan bli enige om gjensidig akseptable kompensasjoner og at ensidige mottiltak kan iverksettes på nærmere vilkår. Panelet skal ved forespørsel avgjøre spørsmålet om korrekt gjennomføring av avgjørelsen etter at mottiltak er iverksatt.

4.10.10 Artikkel 9.10 om andre bestemmelser

Artikkel 9.10 fastslår at voldgiftspanelet som det refereres til i artikkel 9.8 og 9.9 skal bestå av de samme medlemmene når dette er mulig. Hvis ett av de opprinnelige medlemmene av voldgiftspanelet ikke er tilgjengelig skal en erstatter oppnevnes i henhold til de samme prosedyrene som gjaldt ved oppnevnelsen av det opprinnelige medlemmet. Artikkelen sier videre at partene kan bli enige om å justere alle tidsfristene i kapitlet.

4.11 Kapittel X Avsluttende bestemmelser

4.11.1 Artikkel 10.1 om oppfyllelse av forpliktelser

Artikkel 10.1 fastslår at partene skal treffe alle nødvendige generelle eller særlige tiltak for å oppfylle sine forpliktelser etter avtalen.

4.11.2 Artikkel 10.2 om vedlegg og protokoller

Artikkel 10.2 fastslår at vedleggene og protokollene til avtalen, inkludert deres tillegg, skal være en integrert del av avtalen.

4.11.3 Artikkel 10.3 om utviklingsklausul

Artikkel 10.3 fastslår at partene i Den blandede komité, innen nærmere angitte tidsfrister, skal undersøke mulighetene for å utvikle og utdype avtalen i lys av den videre utviklingen i internasjonale økonomiske relasjoner.

4.11.4 Artikkel 10.4 om bærekraftig utvikling

Artikkel 10.4 fastslår at partene skal gjennomgå avtalen i Den blandede komité, innen tre år etter avtalens ikrafttredelse, i lys av utviklingen innen handel og bærekraftig utvikling.

4.11.5 Artikkel 10.5 om endringer

Artikkel 10.5 fastslår at partene kan bli enige om endringer i avtalen. Med mindre partene bestemmer noe annet, skal endringene tre i kraft første dag i den tredje måneden etter at siste ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjennelsesinstrument er deponert.

4.11.6 Artikkel 10.6 om tiltredelse

Artikkel 10.6 åpner for at enhver stat som blir medlem av EFTA kan ta del i avtalen på vilkår besluttet mellom den tiltredende staten og partene i avtalen, forutsatt at Den blandede komité godtar statens tiltredelse.

4.11.7 Artikkel 10.7 om oppsigelse og opphør

Artikkel 10.7 gir partene adgang til å si opp avtalen med seks måneders varsel. Avtalen opphører dersom Ukraina sier opp avtalen. Avtalen skal opphøre for en EFTA-stat som trer ut av EFTA.

4.11.8 Artikkel 10.8 om ikrafttredelse

Artikkel 10.8 fastslår at avtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes i overensstemmelse med partenes respektive internrettslige krav. Avtalen trer i kraft første dag i den tredje måneden etter at Ukraina og minst én EFTA-stat har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter hos depositar. For en EFTA-stat som deponerer sitt ratifikasjonsdokument mv. etter avtalens ikrafttredelse, skal avtalen tre i kraft på den første dag i den tredje måneden etter at instrumentet er deponert hos depositar. Avtalen skal ikke tre i kraft mellom Ukraina og en EFTA-stat med mindre den bilaterale landbruksavtalen mellom EFTA-staten og Ukraina trer i kraft samtidig. Avtalen er i kraft så lenge den bilaterale landbruksavtalen er i kraft mellom disse partene.

4.11.9 Artikkel 10.9 om depositar

Artikkel 10.9 fastslår at Norge skal være depositar for avtalen.

4.11.10 Vedleggene og protokollene til avtalen

Frihandelsavtalen inneholder 15 vedlegg (vedlegg I-XV) og en protokoll (inkludert vedlegg 1-5) som er en integrert del av avtalen.

Vedlegg I lister de produktene fra kapitlene 25-97 i HS-nomenklaturen som er unntatt fra det generelle tollfritaket i artikkel 2.3, 2.4 og 2.5.

Vedlegg II lister partenes forpliktelser når det gjelder handel med bearbeidede landbruksprodukter.

Vedlegg III lister partenes forpliktelser når det gjelder handel med fisk og andre marine produkter.

Vedlegg IV inneholder regler for nedtrapping av toll ved innførsel av varer som er unntatt det generelle tollfritaket i artikkel 2.3.

Vedlegg V inneholder partenes forpliktelser når det gjelder handelsfasilitering.

Vedlegg VI inneholder mandat for underkomiteen for opprinnelsesregler, tollprosedyrer og handelsfasilitering.

Vedlegg VII inneholder lister over spesifikke forpliktelser henvist til i artikkel 3.17.

Vedlegg VIII inneholder lister over MFN-unntak vist til i artikkel 3.4.

Vedlegg IX lister partenes forpliktelser når det gjelder handel med finansielle tjenester.

Vedlegg X lister partenes forpliktelser når det gjelder handel med teletjenester.

Vedlegg XI inneholder forbehold for nasjonal behandling av investeringer vist til i artikkel 4.11.

Vedlegg XII inneholder norske reservasjoner for bestevilkårsbehandling av investeringer vist til i artikkel 4.5.

Vedlegg XIII inneholder bestemmelser om vern av immaterielle rettigheter.

Vedlegg XIV inneholder standarder for anskaffelsessystemer vist til i artikkel 6.2.

Vedlegg XV lister hvilke etater og organer som er omfattet av bestemmelsen i kapittel 6.

Protokollen inneholder opprinnelsesregler og bestemmelser om administrativt samarbeid. Protokollen inneholder følgende vedlegg:

• Vedlegg 1 Innledende merknader til listen i Vedlegg 2

• Vedlegg 2 Liste over bearbeiding eller foredling som kreves utført på Ikke-opprinnelsesmaterialer for at det fremstilte produkt kan oppnå opprinnelsesstatus

• Vedlegg 3 a Varesertifikat EUR.1 og søknad om varesertifikat EUR.1

• Vedlegg 3 b Varesertifikat EUR-MED og søknad om varesertifikat EUR-MED

• Vedlegg 4 a Fakturaerklæring

• Vedlegg 4 b Fakturaerklæring EUR-MED

• Vedlegg 5 Liste over land eller territorium som er deltaker i EUR-MED partnerskapet, som følger av Barcelona erklæringen

Landbruksavtalen inneholder 2 vedlegg (vedlegg I-II) som er en integrert del av avtalen.

Vedlegg I inneholder tollkonsesjoner gitt av Ukraina.

Vedlegg II inneholder tollkonsesjoner gitt av Norge.