3 Lovhjemmel til å kreve politiattest og gebyr i forbindelse med behandling av saker i henhold til forskrifter gitt med hjemmel i legemiddelloven § 25 a

3.1 Bakgrunnen for lovforslaget

Forordning (EF) nr. 273/2004 om utgangsstoffer for narkotika 1 og forordning (EF) nr. 1277/2005 om gjennomførelsesbestemmelser til blant annet forordning (EF) nr. 273/2004, stiller krav om politiattest ved søknad om lisens for handel med stoffer som kan brukes ved ulovlig fremstilling av narkotika, og forutsetter at det kan kreves gebyr ved registrering eller ved utstedelse av lisens.

Forskrift 17. februar 2006 nr. 263 om stoffer som kan brukes ved ulovlig fremstilling av narkotika mv. § 5 annet ledd og forordning (EF) nr. 273/2004 artikkel 3 nr. 4, har krav om at det skal tas hensyn til søkerens «rettskaffenhet» i vurderingen av om det skal utstedes lisens.

Det er i dag ikke hjemmel i norsk lov til å kreve politiattest og gebyr i disse sakene.

3.2 Om høringen

På vegne av Helse- og omsorgsdepartementet sendte Statens legemiddelverk 23. mars 2006 på høring et forslag til endring i legemiddelloven § 25 a. Høringen ble også publisert på Internett. Høringsfristen var 27. juni s.å. Forslaget ble sendt til følgende 17 høringsinstanser:

Finansdepartementet

Justis- og politidepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Politidirektoratet

Toll- og avgiftsdirektoratet

Kripos

Riksadvokaten

Legemiddelindustriforeningen

Apokjeden Distribusjon AS

Apotekproduksjon AS

Holtung AS

Kjemikalieleverandørenes Forening

NMD Grossisthandel AS

Norges apotekerforening

Norske Laboratorieleverandørers Forening

Norsk Industri

Norsk Industriforening for Generiske Legemidler

Statens legemiddelverk mottok ni høringsuttalelser:

Justis- og politidepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Toll- og avgiftsdirektoratet

Datatilsynet

Politidirektoratet

Riksadvokaten

Holtung AS

Legemiddelindustriforeningen

Norges apotekerforening

3.3 Gjeldende rett

Norge har gjennomført forordning (EF) nr. 273/2004 om utgangsstoffer for narkotika gjennom forskrift av 17. februar 2006 nr. 262 om stoffer som kan brukes ved ulovlig fremstilling av narkotika mv. Forskriften § 5 annet ledd og forordning (EF) nr. 273/2004 artikkel 3 nr. 4, stiller krav om at det skal tas hensyn til søkerens "rettskaffenhet" i vurderingen av om det skal utstedes lisens.

Krav om politiattest og gebyr ved søknad om lisens til å handle med utgangsstoffer for narkotika, krever hjemmel i norsk lov. Det er i dag ikke hjemmel i norsk lov til å kreve politiattest og gebyr i disse sakene. Det følger av lov av 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 10, jf. forskrift av 20. desember 1974 nr. 4 om strafferegistrering § 12 nr. 1 at det er et krav ved utstedelse av politiattest at « det i lov eller med klar hjemmel i lov er fastsatt at en person må godtgjøre at han har ført hederlig vandel, er ustraffet e.l.»

3.4 Høringsnotatets forslag

I høringsnotatet ble det foreslått å innføre hjemmel til å kreve politiattest ved søknad om lisens for handel med stoffer som kan brukes ved ulovlig fremstilling av narkotika, ved å tilføye et nytt fjerde ledd til legemiddelloven § 25 a.

Statens legemiddelverk viser i høringsnotatet til at det av forordning (EF) nr. 1277/2005 fremkommer at det i forbindelse med søknad om lisens (for besittelse eller markedsføring av stoffer i kategori 1) skal fremlegges en vandelsattest for både søker (virksomhetens daglige leder) og for den personen som er utpekt som « ansvarlig medarbeider».

Forordningen krever at markedsdeltagere som håndterer stoffer i kategori 1 skal fremlegge politiattest. Hensikten er å forhindre illegal fremstilling og spredning av narkotika. Det er her tale om personer som vil kunne disponere over ikke ubetydelige mengder stoffer som kan brukes ved illegal fremstilling av narkotika. Det er viktig at slike markedsdeltagere ikke er eller har vært involvert i ulovlig narkotikaomsetning og/eller bruk, eller har vært involvert i andre straffbare handlinger som kan svekke tilliten til vedkommende. Lovforslaget vil gi et rettslig grunnlag for å kreve politiattest fra markedsdeltagere som forestår import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering og omsetning av stoffer som kan brukes til illegal fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer.

3.5 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har innvendinger mot forslaget til endring av legemiddelloven § 25 a for å kunne kreve gebyr.

Datatilsynet savner en drøftelse av om det er hensiktsmessig å innføre krav om politiattest.

Justis- og politidepartementet, Riksadvokaten, Politidirektoratet og Datatilsynet stiller spørsmål ved om forslaget til endring av legemiddelloven § 25 a for å kreve politiattest, går lenger enn det som er nødvendig ut fra formålet med bestemmelsen.

Justis- og politidepartementet bemerker at forholdet til den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8, som verner retten til respekt for privatliv og familieliv, ikke er kommentert i høringsbrevet. Justis- og politidepartementet gjør oppmerksom på at i henhold til EMK artikkel 8 nr. 2 er det tre kumulative vilkår som må være oppfylt for at utstedelse av politiattest skal kunne hjemles:

• Inngrepet må være regulert i «lov».

• Inngrepet er nødvendig i et demokratisk samfunn.

• Inngrepet fremmer de legitime formålene i artikkelen.

Justis- og politidepartementet gir uttrykk for at forslaget til hjemmel for å kreve politiattest synes å gå lenger enn hva som er nødvendig ut fra formålet. Eksempelvis stilles det spørsmål ved om hvorfor det er nødvendig å kreve en ordinær politiattest, som vil kunne inneholde informasjon eksempelvis om overtredelser av vegtrafikkloven.

Justis- og politidepartementet uttaler også at de ser det som

«...uaktuelt at en politiattest skal vise saker som er henlagt eller tiltaler som ikke har ført til fellende dom,..».

Videre sier Justis- og politidepartementet at det er behov for en nærmere presisering av hvilke bestemmelser politiattesten skal omfatte, da denne vurderingen ikke kan overlates til politiet. Justis- og politidepartementet foreslår at de aktuelle bestemmelsene nevnes i lovteksten, alternativt at det gis en forskriftshjemmel og at det i forskriften gis nærmere regler om hvilke bestemmelser politiattesten skal omfatte.

Riksadvokaten og Politidirektoratet deler Justis- og politidepartementets syn på disse forholdene.

Riksadvokaten reiser spørsmålet om det kan være tilstrekkelig med en attest som viser domfellelser knyttet til import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering eller omsetning av narkotika og/eller psykotrope stoffer og at lovteksten kompletteres med lovhenvisninger til hvilke straffbare forhold som skal tas med i attesten.

Politidirektoratet mener videre at bestemmelsen bør harmoniseres med strafferegistreringsforskriften § 12 første ledd nr. 4 h), som gjelder politiattest til farmasøytisk industri. Strafferegistreringsforskriften § 12 første ledd nr. 4 h) lyder som følger:

h) til farmasøytisk industri, Norsk Medisinaldepot og apotek i forbindelse med tilsettinger. Attesten begrenses til å omfatte overtredelser av narkotikalovgivningen, men for disse forhold kan det kreves uttømmende attest for et tidsrom av inntil 5 år regnet fra det tidspunkt saken ble endelig avgjort og frem til attestutstedelsen.

Bare avgjorte og verserende saker bør etter Politiets vurdering tas med i en politiattest.

Datatilsynet finner det positivt at det legges opp til bruk av ordinær politiattest, der uttømmende informasjon er begrenset til overtredelse av relevante straffebud vedrørende ulovlig besittelse, bruk eller omsetning av narkotiske stoffer.

Videre mener Datatilsynet at det bør være en begrensning når det gjelder hvor gammel informasjon politiattesten skal inneholde. Det vises i den forbindelse til strafferegistreringsforskriften § 12 første ledd nr. 4 h), hvor det er satt en grense på fem år fra saken ble endelig avgjort.

3.6 Departementets vurderinger og forslag

Departementet er enig med ovenfor nevnte høringsinstanser i at politiattesten ikke bør inneholde mer informasjon enn det som er nødvendig ut fra formålet med bestemmelsen.

Personer som får lisens i henhold til ovenfor nevnte forskrifter, vil kunne disponere over betydelige mengder stoffer som kan brukes til illegal fremstilling av narkotika. Formålet med bestemmelsen om å kreve politiattest ved søknad om lisens, er å forebygge illegal fremstilling og spredning av narkotika. Ved å stille krav om politiattest vil myndighetene kunne bidra til å hindre at søkere som ikke er rettskafne får lisens.

En omfattende politiattest med mye informasjon vil gi Statens legemiddelverk et godt grunnlag for å vurdere om søker og ansvarlig medarbeider, helt generelt, er rettskafne.

På den annen side er det ingen tvil om at det først og fremst er opplysninger om overtredelser av narkotikalovgivningen som Statens legemiddelverk vil basere seg på i vurderingen av om det skal utstedes lisens eller ikke. Krav om informasjon utover dette vil kunne oppleves som manglende respekt for privatlivet og være i strid med EMK artikkel 8. I tillegg kan det føre til at det legges vekt på forhold som ikke er relevant for saken.

Departementet slutter seg derfor til de nevnte høringsinstansenes vurderinger om at høringsbrevets forslag til endring av legemiddelloven § 25 a for å kreve politiattest, går lenger enn det som er nødvendig ut fra formålet med bestemmelsen.

På bakgrunn av uttalelsene fra høringsinstansene og en avveining av de ulike argumentene nevnt ovenfor, foreslår departementet at søkere skal fremlegge en uttømmende politiattest begrenset til overtredelser av narkotikalovgivningen.

Videre er bestemmelsen også endret i forhold til hva som ble foreslått i høringsbrevet, når det gjelder hvilke personer det kan kreves politiattest for.

Departementet anser at det er uheldig å kreve politiattest av «markedsdeltaker» slik det ble foreslått i høringsnotatet. I stedet foreslås benyttet mer naturlige begreper som «søker» og «ansvarlig medarbeider».

3.7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene ventes ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.