3 Nærmere om forordning (EF) nr. 216/2008

Forordningens virkeområde fremgår av artikkel 1, og tilsvarer som utgangspunkt virkeområdet til forordning (EF) nr.1592/2002.

I tillegg til de områdene som omfattes av forordning (EF) nr. 1592/2002 fastsetter forordning (EF) nr. 216/2008 i kapittel II overordnede regler om sertifisering av personell og organisasjoner involvert i luftfartsoperasjoner, selve luftfartsoperasjonene og tredjelandsoperatører. EASAs myndighet blir utvidet til også å omfatte disse flysikkerhetsområdene. Det stilles krav om sertifisering og godkjenning eller attestering av en rekke grupper av personell og organisasjoner som er involvert i luftfartsoperasjoner. Dette omfatter piloter og flysimulatortreningsapparater, personer og organisasjoner som trener, tester eller kontrollerer eller foretar medisinske vurderinger av piloter. I tillegg omfatter det kabinbesetning og flyoperatører.

Når det gjelder selve luftfartsoperasjonene, reguleres operasjoner med alle typer luftfartøy av forordningen, uavhengig av om fartøyene opereres ervervsmessig eller ikke, jf. artikkel 8. Dette er en endring sammenliknet med tidligere EU-regelverk om luftfartsoperasjoner, de såkalte EU-OPS-reglene, som kun gjaldt ervervsmessig lufttransport med fly.

Når det gjelder tredjelandsoperatører og deres fartøyer og besetninger, stiller forordningen krav om at de som hovedregel må overholde de krav som følger av relevante ICAO-standarder for å kunne fly til, innenfor eller ut av EU, jf. artikkel 9. De operatørerne som driver ervervsmessig luftfartsvirksomhet må ha en godkjennelse som bekrefter at de etterlever ICAO-regelverket. Arbeidet med å sertifisere tredjelandsoperatører vil på sikt effektiviseres ved inngåelse av bilaterale avtaler med hjemlandet til vedkommende operatør om gjensidig anerkjennelse av sertifikater, godkjennelser m.v.

Forordningens kapittel III omhandler Det europeiske flysikkerhetsbyrå EASA, dets opprettelse og funksjoner. Artikkel 19-22 omhandler spesielt EASAs sertifiseringsfunksjoner. EASA er i forordning (EF) nr. 216/2008 blitt tillagt eksklusiv sertifiseringsmyndighet i enkelte klart definerte tilfeller i tillegg til det som følger av forordning (EF) nr. 1592/2002. EASA skal etter dette utstede sertifikater til treningsorganisasjoner for piloter og flymedisinske sentre som er lokalisert utenfor EU og til deres personell der det er relevant. EASA skal også utstede sertifikater til flysimulatortreningsapparater som brukes av de treningsorganisasjonene som de sertifiserer. Dersom den berørte EU-medlemsstaten ber om det, skal EASA dessuten sertifisere flysimulatortreningsapparater som er lokalisert i EU.

EASA får i tillegg myndighet til å utstede godkjennelser som gjelder tredjelandsoperatører. Tredjelandsoperatører og deres fartøyer og personell skal overholde de krav som følger av gjeldende ICAO-standarder. Tredjelandsoperatører som driver kommersiell virksomhet og som ønsker å fly til, innenfor eller ut av EU, må ha en godkjennelse som bekrefter at de har kvalifikasjoner og midler til å overholde disse kravene. Kravene kan oppfylles ved aksept av sertifikater utstedt av eller på vegne av tredjeland. Tredjelandsoperatører som driver kommersiell virksomhet og deres fartøyer og personell som ikke oppfyller de kravene som stilles i ICAO-standardene kan også på visse vilkår få godkjennelse til å fly til, innenfor eller ut av EU. Nærmere regler om dette skal fastsettes i gjennomføringsregelverk som i utgangspunktet skulle tre i kraft i EU senest 8. april 2012. Arbeidet med regelverket er imidlertid blitt noe forsinket i EU, men etter planen vil gjennomføringsregelverket tre i kraft i løpet av 2012.

Forordningens artikkel 25 gir Kommisjonen myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt etter anmodning fra EASA dersom personer eller foretak som innehar et sertifikat som er utstedt av EASA overtrer bestemmelsene i forordningen eller gjennomføringsregelverk knyttet til den og som ligger til grunn for sertifikatet. Dette gjelder kun de begrensede antall tilfeller hvor EASA er blitt gitt myndighet til å utstede sertifikater og godkjennelser. Bestemmelsen innføres for å gi EASA et mer nyansert og fleksibelt sanksjonssystem i slike tilfeller enn det som allerede følger av forordning (EF) nr. 1592/2002, som bare gir EASA mulighet til å trekke sertifikatene og godkjennelsene tilbake.

Artikkel 25 nr. 2 sier at overtredelsesgebyret og tvangsmulkten skal være avskrekkende og stå i et rimelig forhold til sakens alvor og den økonomiske situasjonen til sertifikatinnehaveren. Det skal tas spesielt hensyn til i hvilken grad flysikkerheten er blitt satt i fare. Overtredelsesgebyrene skal ikke overstige 4 % av sertifikatinnehaverens årlige inntekt eller omsetning. Tvangsmulkten skal ikke overstige 2,5 % av sertifikatinnehaverens gjennomsnittlige daglige inntekt eller omsetning. Nærmere bestemmelser om kriterier for å fastsette størrelsen på overtredelsesgebyret eller tvangsmulkten, prosedyrer for undersøkelser, tilknyttede tiltak, rapportering og beslutningsprosessen, skal fastsettes av Kommisjonen i gjennomføringsregelverk, jf. artikkel 25 nr. 3. Slike regler er nå fastsatt i forordning (EU) nr. 646/2012 . Det fremgår av artikkel 25 nr. 5 at Kommisjonens vedtak ikke er av strafferettslig karakter.

Etter forordningens artikkel 50 skal EU-domstolen ha full prøvelsesrett mht. klager på vedtak hvor Kommisjonen har fastsatt et overtredelsesgebyr eller en tvangsmulkt. Domstolen kan oppheve, redusere eller forhøye overtredelsesgebyret eller tvangsmulkten.

I artikkel 69 i forordningen fremgår det bl.a. at forordning (EF) nr. 216/2008 opphever forordning (EF) nr. 1592/2002.

Forordningen inneholder fem vedlegg med ytterlige presisering av tekniske krav m.v.