4 Bakgrunn for valg av organisasjonsformen statsforetak

Statsforetak er en særskilt organisasjonsform for statseide virksomheter, regulert i egen lov av 30. august 1991. Statsforetak ligger nær opp til aksjeselskapsformen når det gjelder eierstyring, men skiller seg fra den på enkelte punkter. Det er krav til at staten eier hele foretaket.

Et statsforetak ledes av et styre og en administrerende direktør som står for den forretningsmessige ledelsen. Statens innflytelse i foretaket skjer gjennom foretaksmøtet, som er foretakets øverste myndighet, og hvor statsråden representerer staten som eier.

Et særtrekk ved statsforetaksformen er videre at styrets beslutningsmyndighet for visse typer saker er begrenset. Saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets formål eller som i vesentlig grad vil endre virksomhetens karakter, kan ikke besluttes av styret før saken skriftlig er forelagt eierdepartement. Bestemmelsen gir eierdepartementet mulighet til å motta informasjon før vedtak fattes i styret og gripe inn gjennom foretaksmøtet, dersom eierdepartementet mener beslutningen vil endre foretakets karakter eller være av betydning for formålet med foretaket. Hensikten er å sikre staten kontroll med arbeidet med å sikre sektorpolitiske mål. Statsforetaksloven skiller seg også fra aksjelovgivingen ved at ledelsen i statsforetaket er nærmere knyttet opp til eierdepartementet gjennom enkelte prosedyrer. Statsforetaket skal for eksempel sende styreprotokoll til eierdepartementet senest 14 dager etter at styremøtet er avholdt. Formålet med denne ordningen er å sikre eierdepartementet tilstrekkelig informasjon til styring og kontroll av statsforetaket. Statsforetak kan gå konkurs, jf. statsforetakslovens § 4 a.

På grunn av statsforetakets ovennevnte særtrekk, anses denne organisasjonsformen særlig velegnet der det også ligger sektorpolitiske målsettinger til grunn for statens eierskap, slik det vil gjøre i tilfellet med det omdannede LHK.