7 Økonomiske konsekvenser

Statsforetaket etableres med en økonomisk og bemanningsmessig basis som gjør virksomheten i stand til å tilpasse seg markedsmessige rammevilkår på en best mulig måte og ha betingelser på linje med konkurrerende virksomheter. Statsforetaket viderefører dagens oppdragsportefølje ved LHK. Virksomheten vil derfor ha en aktivitet de første årene som svarer til dagens nivå, noe som også er vesentlig med bakgrunn i lang ledetid for å få nye kontrakter i forsvarsmarkedet. Det forutsettes likevel en betydelig omstilling av virksomheten de første driftsårene. Omstillingen vil omfatte utvikling av organisasjon og kompetanse for å møte krav og behov som resultat av en ny konkurransesituasjon, herunder betydelige investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA) samt utstyr. Kostnadene ved omstillingen vil finansieres gjennom foretakets drift, og åpningsbalansen omfatter derfor ingen midler til omstilling eller forpliktelse til omstilling.

7.1 Åpningsbalanse

Grunnlag for åpningsbalansen

Ved etablering av statsforetaket medio desember 2011 overføres, sammen med virksomheten og de ansatte, definerte deler av verkstedsvirksomhetens eiendeler til foretaket ved tingsinnskudd samtidig som det foretas en kapitaltilførsel i foretaket iht. endelig åpningsbalanse. Som ledd i etablering av foretaket og overføring av virksomheten overføres eksklusive rammeavtaler mellom Forsvaret og statsforetaket.

Det vil være Forsvarsdepartementet som stifter som utarbeider og er ansvarlig for den endelige åpningsbalansen på etableringstidspunktet. Ifm. utredning av omdanningen er det utarbeidet et forslag til foreløpig åpningsbalanse på etableringstidspunktet. Forsvarsdepartementet har sammen med ekstern ekspertise kvalitetssikret forslag til foreløpig åpningsbalanse presentert i tabell 7.1.

Tallene som fremgår av forslag til åpningsbalanse er foreløpige anslag med utgangspunkt i antatte verdier pr. omdanningstidspunktet og foreløpig verdivurdering. Det må foretas en fullstendig regnskapsmessig avslutning og oppdatert verdivurdering før fastsettelse av den endelige åpningsbalansen på etableringstidspunktet.

Verdsetting av eiendeler og likviditetssituasjonen

Forsvarsdepartementet har i samråd med ekstern rådgiver lagt til grunn at verdsettingen av eiendelene gjøres ved bruk av virkelig verdi. Verdsetting av eiendelene sammenholdt med verdivurdering av virksomheten innebærer at foretaket ved etableringen vil ha eiendeler bestående av EBA og utstyr tilsvarende 287 mill. kroner, lagerbeholdning på 78 mill. kroner og en utsatt skattefordel på 55 mill. kroner, som relaterer seg til pensjonsforpliktelsen i foretaket på 195 mill. kroner. Statsforetaket planlegges etablert med en likviditet på 169 mill. kroner, slik at sum eiendeler i forslaget til åpningsbalanse utgjør 589 mill. kroner. Likviditetsbehov ut over dette vil dekkes gjennom statsforetakets drift eller ved at foretaket tar opp lån.

Forsvarsdepartementet har sammen med ekstern rådgiver gått igjennom foreliggende materiale og funnet at eiendelene kan oppføres i balansen til angitt verdi.

Verdivurdering

Ved omdanningen må det foreligge en verdivurdering som dokumenterer at egenkapitalen i åpningsbalansen lar seg forsvare. Verdivurderingen gjøres ut fra en analyse av fremtidige forventninger om kontantstrømmer fra virksomhetens drift og et markedsbasert avkastningskrav. En verdivurdering skal bl.a. vise om foretakets egenkapital lar seg forsvare.

Det er foretatt en foreløpig verdivurdering med utgangspunkt i den økonomiske fremskrivningen som følger av forretningsplanen som ligger til grunn for omdanningen av LHK. Med utgangspunkt i et markedsbasert avkastningskrav indikerer verdivurderingen en samlet virkelig verdi på virksomheten på 409 mill. kroner. Ved omdanningen belastes statsforetakets egenkapital med en pensjonsforpliktelse på 195 mill. kroner og dokumentavgift estimert til ca. 6 mill. kroner. Utsatt skattefordel knyttet til balanseført pensjonsforpliktelse er 55 mill. kroner. Skattefordelen balanseføres i åpningsbalansen og godskrives statsforetakets egenkapital. Den utsatte skattefordelen representerer verdien av skattefradraget (28 pst.) på fremtidige innbetalinger til pensjonsordningen til dekning av pensjonsforpliktelsen. Statsforetaket tilføres 169 mill. kroner for å sikre soliditet og likviditet i omdanningen, slik at estimert egenkapital ved omdanningen blir 388 mill. kroner.

Verdien av anleggsmidler, verkstedutstyr, lager og likviditet som fremkommer gjennom takst og verdifastsettelse (substansverdi) er 409 mill. kroner, en verdi som forsvares av estimert virkelig verdi på virksomheten. Verdien av EBA og utstyr tilsvarer derfor verdi fastsatt ved takst og kartlegging.

Endelig åpningsbalanse vil bli fastsatt når resultatene fra den regnskapsmessige avslutningen foreligger. Stiftelsesdokumentet skal angi hva som skytes inn. Innskuddet kan ikke overføres til et høyere beløp enn det antas å kunne oppføres med i foretakets balanse. En bekreftelse fra revisor om at innskuddet ikke er verdsatt høyere, skal vedlegges stiftelsesdokumentet. Det vises i denne sammenheng til statsforetakslovens § 13.

Foreløpig åpningsbalanse – innhold og forutsetninger

Åpningsbalansen bygger på prinsippet om at fordringer og gjeld knyttet til virksomheten frem til medio desember 2011 gjøres opp ved omdannelsen, slik at disse ikke overdras statsforetaket. Dette vil bli presisert i stiftelsesdokumentet Forsvarsdepartementet vil opprette. Verdifastsettelse og vurderinger knyttet til EBA, verkstedutstyr og lager er omtalt ovenfor. Foreløpig åpningsbalanse forutsetter at IT-investeringer knyttet til etablering av virksomheten gjennomføres i 2012 etter etablering av statsforetaket gjennom omdannelse.

Forurensning og opprydning

Åpningsbalansen omfatter ingen forpliktelser til dekning av forurensning og opprydning av grunn. Eventuelle forpliktelser som måtte avdekkes på et senere tidspunkt, og som skyldes forsvarssektorens tidligere virksomhet på området, vil bli dekket av Forsvarsdepartementet ved omdisponering innenfor departementets gjeldende budsjettrammer. Dette vil bli regulert i stiftelsesdokumentet.

Omstillingsmidler/-forpliktelser

Åpningsbalansen inkluderer ingen omstillingsmidler/-forpliktelser.

Pensjonsforpliktelse

De ansatte ved LHK som overføres til statsforetaket, vil få videreført sitt medlemskap i SPK som en lukket ordning. Som følge av forskjellen mellom beregnet fiktivt fond i SPK og aktuarberegnet pensjonsforpliktelse iht. god regnskapsskikk oppstår det en underdekning i pensjonsordningen. Når denne proposisjonen fremlegges er pensjonsforpliktelsen beregnet til 195 mill. kroner (basert på diskonteringsrenten fastsatt pr. 31. august 2011). Beregningen er foretatt av SPK. Foreløpig åpningsbalanse forutsetter at pensjonsforpliktelsen regnskapsføres. Beregnet pensjonsforpliktelse er svært sensitiv for endringer i de forutsetninger som ligger til grunn for beregningen, herunder 10-årige statsobligasjoners rente og beregnet risikopåslag. Endelig beregning vil bli foretatt på etableringstidspunktet for statsforetaket. Det er anslått at én pst. endring i diskonteringsrenten gir 20–25 pst. endring i pensjonsforpliktelsen. Evt. endringer i estimert pensjonsforpliktelse fra foreløpig til endelig åpningsbalanse må innarbeides i den endelige åpningsbalansen.

Egenkapital

Forsvarsdepartementet legger som eier vekt på at statsforetaket sikres tilstrekkelig finansiell styrke i etableringsfasen og i kommende års konkurransesituasjon. Samtidig skal foretaket ha nødvendig handlefrihet til å gjennomføre planlagt omstilling for å møte endringene i forsvarsmarkedet. I likhet med tilsvarende eiere av private selskaper må staten som eier av statsforetaket til enhver tid vurdere foretakets egenkapitalsituasjon, for å bidra til sikre den fremtidige verdiskapningen i foretaket.

Egenkapital er risikokapital, og skal være en buffer mot uforutsette hendelser og tap. I bransjer med stor grad av usikkerhet eller ved stor selskapsspesifikk risiko, bør egenkapitalen være høy, mens den tilsvarende kan være lavere hvis risikoen er liten. Ved vurderingen av hvilken egenkapital og egenkapitalandel et nytt foretak skal ha, må en rekke forhold ved foretaket analyseres nærmere. Spesielle karakteristika ved verksteds-/forsvarsvirksomheten vil ha betydning for det nivå egenkapitalen bør ha. Dette er forhold som:

• risiki knyttet til dagens inntjening,

  • behov for omstilling,

  • fremtidig investeringsbehov,

• kostnadsstruktur,

• teknologisk utvikling,

• balansestruktur.

Egenkapitalen skal iht. statsforetaksloven § 12 være forsvarlig og skal tilpasses den enkelte virksomhets spesielle situasjon. En nyetablert virksomhet hvor det er behov for omstilling til konkurranseutsatt virksomhet, samtidig som det er et investeringsetterslep, vil ofte ha behov for en høyere egenkapital enn sine konkurrenter.

I de nærmeste årene vil foretaket møte store utfordringer ifm. deltakelse i et konkurranseutsatt marked og et betydelig omstillingsbehov som krever et høyt investeringsnivå. Det er viktig for foretaket å ha en solid finansiell basis for å hevde seg i denne situasjonen. Egenkapitalens størrelse vil også ha betydning for de vilkår foretaket kan oppnå i kapitalmarkedet.

Forsvarsdepartementet legger til grunn at foretaket skal finansiere sin fremtidige virksomhet på vanlige vilkår i lånemarkedet. For å bidra til eiers kontroll med foretakets låneadgang vil det inkluderes en begrensning i foretakets vedtekter knyttet til langsiktig finansiering av anleggsmidler gjennom krav til egenkapitalandel. I utgangspunktet vil det legges til grunn at langsiktig lån til finansiering av anleggsmidler bare kan tas opp innenfor en ramme som innebærer at statsforetakets egenkapital ikke underskrider 40 pst. av summen av foretakets til enhver tid bokførte rentebærende lån og egenkapital. Statsforetaket vil ikke ha anledning til å gi garantier for andre. Iht. vanlig praksis ved omdanning av statlig virksomhet til selskap/foretak, legges det ikke opp til at staten skal garantere for foretakets lån. Forsvarsdepartementet vil som eier evaluere statsforetakets egenkapital og likviditet i takt med utviklingen med sikte på at disse er hensiktsmessige ift. virksomhetens drift og innretning.

I tråd med statsforetaketsloven § 13 etableres statsforetaket med et innskudd som står i forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. Dette medfører at statsforetaket har ansvaret for pensjonsforpliktelser mv. i fremtiden.

7.2 Avkastningskrav og utbyttepolitikk

Avkastningskrav og utbyttepolitikk er viktige ledd i eieroppfølgingen av enhver virksomhet. Dette gjelder også for staten som eier av statlige foretak. I denne sammenheng er det viktig å skille mellom begrepet avkastning, som gir uttrykk for verdiskapningen i et selskap/foretak, og begrepet utbytte, som er den delen av avkastningen som tas ut av eieren. Statsforetaket må gjennom en betydelig omstillingsprosess de nærmeste årene for å tilpasse seg et konkurransemarked. De første to til tre år vil foretakets drift være preget av omstilling, slik at et hovedmål vil være å opprettholde tilfredsstillende egenkapitalandel.

Avkastningskrav

Forsvarsdepartementet forutsetter at foretaket etter noe tid skal oppfylle de kommersielle kravene til avkastning som er stilt til foretaket. Det legges til grunn at avkastningskravet blir utformet etter samme prinsipp som for private selskaper, tilsvarende det som er gjort ved fastsettelse av åpningsbalansen på omdanningstidspunktet. Dette er bl.a. begrunnet med hensynet til konkurranse og effektiv ressursallokering. Forsvarsdepartementet legger opp til at foretaket underlegges et avkastningskrav som reflekterer foretakets kapitalstruktur og relative risiko, basert på den såkalte kapitalverdimodellen. For denne typen virksomheter forventes avkastningskravet, ut fra vanlige forretningsmessige vurderinger, å være mellom åtte og ti pst. i året av investert kapital.

Styret for statsforetaket må på selvstendig grunnlag vurdere hvilke avkastningskrav det ønsker å bruke i sin interne styring av foretaket, bl.a. for å kunne oppnå krav til avkastning som eier har stilt.

Utbyttepolitikk

Det vil bli lagt opp til en utbyttepolitikk som fremmer langsiktig verdiskapning i foretaket, og som er relativt stabil over flere år. For statsforetaket er det aktuelt å redusere utbytteforventningene de første årene for å sikre virksomheten nødvendig handlingsrom til å omstille seg fra forvaltning til forretningsmessig virksomhet.

Utbytte fra statsforetaket skal fastsettes med utgangspunkt i vanlige forretningsmessige vurderinger. For de nærmeste tre til fem år legges det til grunn et utbytte begrenset oppad til fire pst. av den gjennomsnittlige årlige egenkapitalen. Hvis overskuddet er for lite til å gi fire pst. utbytte, settes utbyttet til 75 pst. av utbyttegrunnlaget for det enkelte år.

7.3 Regnskapsmessige konsekvenser for Forsvaret

Gjeldende regnskapspraksis i Forsvaret har vært at FLO/V/LHK har fakturert andre budsjettkapitler og poster i Forsvaret via såkalt horisontal samhandel. Utført arbeid i desember belastes innen utgangen av det samme året. Den horisontale samhandelen internt innebærer normalt en automatkontering i felles regnskapssystem hvor FLO/V/LHK har en inntektsføring på utgiftskapittel 1740 post 01, og interne kunder i Forsvaret en utgiftsføring på respektive utgiftskapitlers post 01. Når LHK etableres som statsforetak, vil denne ordningen opphøre, og det vil bli innført en ordning med etterskuddsvis fakturering på lik linje med andre eksterne leverandører.

7.4 Budsjettmessige konsekvenser

Ved etableringen av statsforetaket overføres driftsrelaterte eiendeler og lagerverdier som tingsinnskudd, sammen med tilførsel av likviditet. Foretaket overtar også netto beregnede pensjonsforpliktelser samt kortsiktig gjeld som påløper ved etableringen. Nettoverdiene av eiendelene og forpliktelsene som overføres til statsforetaket, slik det fremgår av forslag til foreløpig åpningsbalanse, tas til inntekt i statsbudsjettet i etableringsåret. Det foreslås en inntektsbevilging på 219 mill. kroner på Forsvarsdepartementets kapittel 4715, post 95 (ny) Netto inntekter ved overføring av eiendeler og forpliktelser til LHK. Nettobeløpet fremkommer som følger (beløp i 1 000 kroner);

Bevilgning til egenkapital i statsforetaket utgiftsføres på nytt kapittel 1715, post 95 Innskutt egenkapital. I tillegg til netto tingsinnskudd på 219 mill. kroner foreslår departementet at det bevilges en engangs kapitaltilførsel på 169 mill. kroner til statsforetaket. Samlet forslag til innskutt egenkapital i statsforetaket blir etter dette 388 mill. kroner. Den del av kapitaltilførselen som ikke dekkes av netto tingsinnskudd foreslås dekket bl.a. gjennom omfordeling av 106,5 mill. kroner innenfor det vedtatte forsvarsbudsjettet for 2011. Den resterende kapitaltilførselen foreslås dekket ved at forsvarsbudsjettet for 2011 økes med 62,5 mill. kroner.

Oppsummert vil etableringen av LHK som statsforetak ha følgende budsjettmessige konsekvenser for budsjettforslaget for 2011 (jf. tabell på neste side):

Innskutt egenkapital i statsforetaket på kapittel 1715, post 95 skal aktiveres i statens kapitalregnskap under kontogruppe 6270 Kapital i statsforetak/selskap med begrenset ansvar mv.

Omleggingen vil kreve enkelte budsjettnøytrale omdisponeringer på Forsvarsdepartementets og Justis- og politidepartementets budsjetter for 2012, jf. Prop. 1 S (2011–2012). Regjeringen fremmer derfor forslag til budsjettendringer i Prop. 1 S (2011–2012), Tillegg nr. 1 for både Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet. Budsjettendringene er basert på tilgjengelige informasjon på budsjetteringstidspunktet. Regjeringen vil senere foreta en fornyet kvalitetssikring av forutsetningene i beregningsgrunnlaget, for å sikre at de reelle merkostnadene for Forsvaret og Justis- og politidepartementet knyttet til omleggingen kan kompenseres budsjettmessig. På bakgrunn av kvalitetssikringen vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med evt. justeringer av omfordelingen dersom dette viser seg å være påkrevd.