7 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 15

Bestemmelsen regulerer hovedprinsippene for utøvelse av inn- og utreisekontroll ved ytre Schengengrense. Bestemmelsens annet ledd må ses i sammenheng med §§ 8 og 9 om utlendingers plikt til å ha gyldig reisedokument og visum. Ved gjennomføring av grensekontroll skal det kontrolleres at det ikke foreligger grunnlag for bortvisning. Bortvisningsgrunnlagene som følger av § 17 og § 121, fungerer i praksis som betingelser som må være oppfylt ved innreise. Ved denne tilføyelsen i tredje punktum pålegges det en plikt til å påse at det ved innreise heller ikke foreligger bortvisningsgrunn for EØS-borgere og deres familiemedlemmer.

Til § 73

§ 73 gir et vern mot utsendelse og kommer til anvendelse ved alle former for vedtak etter loven. Det tas inn en henvisning til §§ 122 og 123 for å tydeliggjøre at vernet ikke er til hinder for at det treffes vedtak om utvisning av EØS-borgere som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.

Til § 81

Ved tilføyelsen gjelder bestemmelsen om utlendingens rett til å uttale seg også i saker om tilbakekall av oppholdsdokumenter etter særreglene for EØS-borgere.

Til § 82

En tilsvarende tilføyelse som i § 81 er foretatt i § 82 om veiledningsplikt. Tilføyelsen sikrer at veiledningsplikten også gjelder i saker om tilbakekall av oppholdsdokumenter etter § 120.

Til § 84

Det følger av første ledd at offentlige myndigheter etter anmodning skal gi utlendingsmyndighetene opplysninger om referansepersonen i en sak om familieinnvandring etter kapittel 6 i loven har mottatt økonomisk stønad fra det offentlige det siste året før opplysningene gis. Bestemmelsen gjelder tilsvarende i sak om oppholdsrett etter kapittel 13.

Til § 90

Et avslag på søknad om tillatelse etter utlendingsloven medfører en plikt til å forlate landet. Det samme gjelder når det foreligger et bort- eller utvisningsvedtak. Lovens § 90 første ledd slår fast at vedtak om bortvisning og utvisning av en utlending som ikke har oppholdstillatelse, kan iverksettes straks. Departementet har foretatt en justering slik at dette også gjelder utlendinger som ikke har oppholdsrett etter kapittel 13.

Til § 92

En justering i § 92 sikrer også EØS-borgere fritt rettsråd uten behovsprøving i saker om tilbakekall av oppholdsdokumenter.

Til § 108

Opprettelsen av nytt første ledd medfører at borgere som omfattes av lovens kapittel 13 kan straffes med bot for overtredelser av §§ 117 og 118. Etter § 117 plikter EØS-borgere som ønsker å oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder, å registrere seg. Etter § 118 plikter familiemedlemmer og andre utlendinger som ikke er EØS-borgere, men som omfattes av direktivet, å søke om oppholdskort innen tre måneder. Annet ledd bokstav a lister opp hvilke andre konkrete lovovertredelser som kan straffes. Videre vil endringene medføre at borgere som omfattes av lovens kapittel 13, kan straffes for overtredelser av § 124. Etter § 124 kan utviste borgere som omfattes av kapittel 13, ilegges et innreiseforbud og brudd på innreiseforbudet kan nå straffes.

Etter § 108 sjuende ledd er forsøk på brudd på innreiseforbudet i § 71 annet ledd straffbart for tredjelandsborgere. Tilføyelsen medfører at forsøk på brudd på innreiseforbudet i § 124 første ledd vil være straffbart for borgere som omfattes av kapittel 13.

Til § 120

Lovens § 120 gir adgang til å tilbakekalle registreringsbevis, oppholdskort, varig oppholdsbevis og varig oppholdskort når det foreligger bort- eller utvisningsgrunn. Det samme gjelder dersom oppholdsretten er tilegnet ved uriktige opplysninger eller ved fortielse av forhold av vesentlig betydning, eksempelvis proforma ekteskap.

I tredje ledd åpnes det for å tilbakekalle registreringsbevis og oppholdskort når registreringen anses ugyldig av andre grunner enn de nevnt i § 120 første ledd.

Dersom en EØS-borger med varig oppholdsrett oppholder seg utenfor Norge i mer enn to påfølgende år skal oppholdsdokumentene tilbakekalles, jf. fjerde ledd. Det samme gjelder for familiemedlemmer som ikke selv er EØS-borgere, men som har varig oppholdsrett som familiemedlem til en EØS-borger.

Hvis en utlending som ikke er EØS-borger, får oppholdstillatelse etter kapittel 3, 4, 6 eller 7 skal oppholdskortet tilbakekalles, jf. femte ledd. Dette gjelder bare hvis utlendingen ikke er familiemedlem til en EØS-borger.

Sjette ledd er en lovfesting av prinsippet om samtykke fra referansepersonen til at en søker gis opphold, slik det ellers gjelder i saker om familieinnvandring. Ved manglende samtykke kan myndighetene nekte å utstede oppholdskort. Det samme gjelder dersom myndighetene avslører at det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje eller at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen har vært å skaffe søkeren lovlig opphold i landet. Som i § 40 fjerde ledd, vil denne bestemmelsen forenkle bevismaterialet ved at det vil være tilstrekkelig for å avslå søknaden at tilegnelse av oppholdsrett har vært hovedformålet med ekteskapet.

Sjuende ledd slår fast at lovens § 85, om vandelskontroll i saker om familieinnvandring, gjelder tilsvarende for saker etter dette kapitlet. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett og gir utlendingsmyndighetene tilgang til opplysninger som er nødvendige for å vurdere om det er sannsynlig at søkeren eller dennes eventuelle særkullsbarn vil ble mishandlet eller grovt utnyttet. Det er ikke noe krav om at det må foreligge noen særlig grunn for å foreta vandelskontroll. 1

Til § 121

Andre ledd gir hjemmel for å bortvise EØS-borgere som ikke har oppholdsrett, når det foreligger forhold som gir grunnlag for utvisning, selv om sak ikke er reist innen sju dager. Denne adgangen følger også av gjeldende rett og har stor praktisk betydning både der utvisningsgrunnlaget oppdages eller inntrer senere enn sju dager etter innreise og der Utlendingsdirektoratet heller benytter bortvisning dersom utvisning vil være en for streng reaksjon.

Tredje ledd gjelder forberedelse av saker og slår fast at det er politiet som skal forberede saker som skal avgjøres av Utlendingsdirektoratet.

I fjerde ledd kan politiet gjennom forskrift gis vedtakskompetanse til å fatte vedtak om bortvisning etter første ledd bokstav a, b og c. Dette følger også av gjeldende rett.

Til § 124

Bestemmelsen angir hvor langvarig et innreiseforbud kan være og når den utviste kan søke om å få reise inn i landet igjen. Det er Utlendingsdirektoratet som fatter vedtak om utvisning etter bestemmelsene i §§ 122 og 123 og som avgjør søknad om en som er utvist, skal få adgang til å reise inn igjen. Det følger av § 72 første ledd annet punktum at det er politiet som forebereder saker om utvisning etter det alminnelige regelverket. Tilføyelsen av et nytt annet punktum i § 124 tredje ledd etablerer en tilsvarende bestemmelse om forberedelse av utvisningssaker som etter EØS-regelverket.