2 Bakgrunn

Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg har i mange år slitt med stor saksmengde og betydelige restanser. Det er behov for omfattende reformtiltak for å søke å begrense antallet klager til Domstolen, og for å styrke Domstolens kapasitet. Domstolens fremtid har vært drøftet på tre høynivåkonferanser i henholdsvis Interlaken i 2010, Izmir i 2011 og Brighton i 2012. På konferansen i Brighton ble det vedtatt en erklæring som fastsetter rammen for en rekke tiltak, rettet både mot den nasjonale gjennomføring av EMK i Europarådets medlemsstater, saksbehandlingen i EMD og etterlevelsen av EMDs dommer.

Enkelte av tiltakene forutsetter endringer i EMK. Brighton-erklæringen skisserte flere konkrete endringsforslag, og disse ble fulgt opp av Europarådets ministerkomité, som ga oppdraget videre til Styringskomiteen for menneskerettigheter (CDDH). CDDH vedtok et forslag til endringsprotokoll i november 2012. Etter foreleggelse for EMD og Europarådets parlamentarikerforsamling ble protokoll nr. 15 vedtatt av Ministerkomiteen ved konsensus 16. mai 2013. Norge undertegnet protokollen med forbehold om ratifikasjon da den ble åpnet for undertegning 24. juni 2013. Protokollen var undertegnet av 32 stater pr. 2. desember 2013. For at den skal tre i kraft, må samtlige parter i EMK samtykke til å bli bundet av protokollen. Foreløpig har Irland, Liechtenstein, Monaco, Montenegro og San Marino gitt slikt samtykke.

Forslaget om ratifikasjon av protokollen og endringer i menneskerettsloven har ikke vært sendt på alminnelig høring da høring er ansett som åpenbart unødvendig, jf. utredningsinstruksen punkt 5.4 første ledd bokstav c. Endringene i EMK som følger av protokoll nr. 15 vil ha begrenset betydning for klagesystemet under EMK og for personer som ønsker å bringe en sak inn for EMD.