3 Nærmere om de enkelte bestemmelser i protokollen

Protokollens artikkel 1 tilføyer et avsnitt i konvensjonens fortale som bekrefter at statene, i samsvar med subsidiaritetsprinsippet, har hovedansvaret for å sikre rettighetene og frihetene i konvensjonen, og at de i den forbindelse har en viss skjønnsmargin, underlagt EMDs kontrollmyndighet. Tillegget i fortalen viser til subsidiaritetsprinsippet og prinsippet om statenes skjønnsmargin slik disse er utviklet gjennom Domstolens rettspraksis, og innebærer ingen reell endring av konvensjonens innhold. Tilføyelsen tar sikte på å gjøre disse prinsippene mer synlige og tilgjengelige i konvensjonen.

Artikkel 2 endrer reglene i konvensjonens artikkel 21 og artikkel 23 om aldersgrense for dommere i EMD. Etter de nåværende reglene velges dommerne for en periode på ni år, men de kan ikke sitte etter fylte 70 år. Som konsekvens av den øvre aldersgrense kan dommere som utnevnes etter fylte 61 år, ikke fullføre hele 9 års-perioden. Artikkel 2 fastsetter en regel om at kandidater til dommerstillingene må være under 65 år på den dato Parlamentarikerforsamlingen har satt som frist for at staten skal inngi sin kandidatliste. Den øvre aldersgrensen på 70 år fjernes, slik at alle dommerne kan sitte i ni år.

Artikkel 3 endrer konvensjonens artikkel 30. Sistnevnte bestemmelse gir i dag sakens parter adgang til å motsette seg at det kammeret i Domstolen som behandler saken, overfører den til behandling i storkammer. Artikkel 3 opphever denne adgangen. Endringen har som formål å bidra til en enhetlig rettspraksis under konvensjonen og å fremskynde behandlingen av viktige saker.

Artikkel 4 forkorter fristen for å klage en sak inn for Domstolen fra seks til fire måneder fra endelig nasjonal avgjørelse. Endringen er begrunnet med utviklingen av raskere kommunikasjonskanaler og tilsvarende frister i nasjonale rettsprosesser.

Artikkel 5 utvider Domstolens plikt etter konvensjonens artikkel 35, avsnitt 3.b til å avvise saker hvor klageren ikke har lidd noen ulempe av betydning. Etter nåværende regler er det et vilkår for å avvise en sak på dette grunnlag at den har vært behørig vurdert av en nasjonal domstol. Artikkel 5 innebærer at dette vilkåret fjernes. Når protokollen trer i kraft, vil saker der klager ikke har lidd noen ulempe av betydning måtte avvises, med mindre respekt for menneskerettighetene som definert i konvensjonen og dens protokoller krever at de blir realitetsbehandlet. Endringen tar sikte på å unngå domstolsbehandling av uvesentlige klagesaker.

Artikkel 6 fastsetter regler for undertegning og samtykke til å bli bundet av protokollen, og artikkel 7 gir regler om ikrafttredelse. Protokollen trer i kraft den første dagen i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter at alle partene i konvensjonen har gitt samtykke til å være bundet av protokollen. Artikkel 8 gir overgangsregler for endringene som følger av protokollens artikler 2, 3 og 4. Artikkel 9 gir Europarådets generalsekretær ansvar for å underrette konvensjonens parter om enhver undertegning av protokollen, deponering av ratifikasjonsdokument mv. og protokollens ikrafttredelse.