6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen bygger på og videreutvikler allerede eksisterende regelverk. Norge betaler ikke noe til ECHA i dag, men bidro sammen med EU og de andre EFTA-statene ved opprettelsen av ECHA knyttet til REACH-reguleringen.

Oppgavene med aktive stoff- og produktgodkjenninger av biocider skal i stor grad finansieres av gebyrer knyttet til biocidforordningen, men siden gebyrinntektene ikke ville komme inn før mot slutten av 2013, vedtok Kommisjonen å tilføre ECHA ekstra midler i 2013 fra EUs budsjett, slik at ECHA kunne utføre de helt nødvendige oppgavene før gebyrinntektene kom. EFTA/EØS-statene vil for 2013 etter fast fordelingsnøkkel bidra med midler. Norges andel av dette ble anslått til ca. 2 mill. norske kroner for 2013 som dekkes over Klima- og miljødepartementets budsjett.

Det vil komme noen nye krav for eksempel til biocider i varer som kan gi merkostnader for næringslivet i EU/EØS, men samtidig vil det også bli samme krav til importerte produkter og dermed mer likebehandling mellom EU-produserte varer og varer importert til EU. Noen nye regler, eller forenkling av eksisterende regler, utvider muligheten til å få samlet godkjenning av svært like produkter (produktfamilie) og forenklet godkjenning av lavrisikoprodukter. Dette vil gi reduserte kostnader for næringslivet i EU. Mulighet til å søke godkjenning på fellesskapsnivå vil, selv om det blir gebyrbelagt, være tidsbesparende og rasjonelt for aktuelle bedrifter som velger å søke om dette. Generelt sett ser det på denne bakgrunn ikke ut til å bli omfattende økonomiske konsekvenser for berørte parter ved gjennomføring av den nye biocidforordningen.