2 Generelt om EUs program for utdanning, ungdom og idrett «Erasmus+»

Utdanning og forskning har kommet stadig høyere på den politiske dagsordenen i EU, først gjennom EUs Lisboastrategi for økonomisk vekst og sysselsetting (2000–2010), så gjennom EUs overordnede vekststrategi Europa 2020. EU fører en aktiv ungdomspolitikk for å bedre fremtiden til ungdom i Europa. Det er et uttalt mål å skape flere og bedre muligheter for unge og å fremme deltakelse, medvirkning og aktivt medborgerskap, sosial inkludering og solidaritet. Det politiske rammeverket for neste periode med utdannings- og ungdomsprogram er basert på «Europa 2020»-strategien med de tilhørende «flaggskipinitiativene» «New Skills and Jobs», «Youth on the Move» og «Innovation Union».

Av andre sentrale initiativer kan nevnes «EUs ungdomsstrategi 2010–2018», utdanningsstrategien «Education and Training 2020», meldingen om «Modernisering av høyere utdanning», meldingen om «Skole for det 21. århundre» og Københavnprosessen om yrkesopplæring. Det foreslås også at det nye programmet skal støtte arbeidet i den alleuropeiske Bologna-prosessen om høyere utdanning, der 47 land deltar.

Det nye programmet for utdanning, ungdom og idrett, som skal gå over syvårsperioden 2014 til 2020 skal samle de tidligere utdanningsprogrammene, ungdomsprogrammet og en ny idrettskomponent, for å fremme et helhetlig perspektiv (livslang læring), der flere virkemidler, særlig rettet mot unge, sees under ett.

EUs utgangspunkt for utformingen av «Erasmus+» er å styrke sammenhengen mellom arbeidet med programmet og utdannings- og ungdomspolitikken generelt. Programmet skal bidra til en kunnskapsbasert økonomi i EU – blant annet gjennom å skape et solid grunnlag for innovasjon i samfunnet og styrke partnerskap mellom utdanningssektoren, ungdomsarbeidet og arbeidslivet. EU ønsker å styrke europeisk koordinering på ulike nivåer av utdanningsområdet. Programmet skal bidra til økonomisk vekst og sysselsetting – og som grunnlag for politikkutvikling på en mengde andre felt. Koblingen til Europa 2020-stragegien gjør at aktivitetene i utdannings- og ungdomsprogrammet knyttes tettere opp mot EUs utfordringer med ungdomsarbeidsledighet, og samtidig også mot forskning, innovasjon og næringsliv.

I tillegg skal programmet blant annet bidra til sosial utjevning gjennom tiltak og prosjekter for å redusere frafallet i utdanningen, bedre grunnleggende ferdigheter og tilrettelegging for ulike grupper, samt å redusere arbeidsledigheten blant ungdom. Sammenslåingen av utdannings- og ungdomsprogrammet er et signal om at EU ønsker å tenke helhetlig rundt «ungdom». Forenkling og brukervennlighet er nøkkelord for utviklingen av programmet.

Samarbeid og kontakt på tvers av landegrenser er viktig for kvaliteten innenfor kunnskapssektoren, og EUs utdanningsprogrammer er et viktig virkemiddel. Dette åpner mange dører for norske elever, lærlinger, studenter, lærere og andre ansatte – og for norske institusjoner. Deltakelse gir mulighet til mobilitet, samarbeidsprosjekter og tilgang til verdifulle nettverk av europeiske samarbeidspartnere. Programmet skal bidra til økt kultur- og språkforståelse, toleranse og respekt for andre mennesker og kulturer. Det skal også bidra til å styrke ungdoms aktive medborgerskap og samfunnsengasjement, deres internasjonale forståelse og solidaritet. Aktivitetene i programmet skal foregå i samspill med nasjonal politikk og nasjonale aktiviteter innen utdanning, ungdom og idrett.

«Erasmus+» innebærer en strømlinjeforming og samling av programmene på utdannings og ungdomsfeltet. Det er også mer omfattende enn disse programmene: Internasjonalt samarbeid med tredjeland, etter prioriteringene i EUs utenrikspolitikk, vil nå bli integrert i det nye programmet. Dette kalles programmets internasjonale dimensjon.

Programmene fra perioden 2007–2013 som slås sammen er: Programmet for livslang læring (LLP), Aktiv Ungdom, og programmene for samarbeid mellom EU og ulike tredjeland på høyere utdanningsområdet: Erasmus Mundus, Alfa III, Tempus og Edulink. I tillegg kommer en ny komponent innen idrett.

EU ønsker gjennom sammenslåingen å hindre fragmentering og overlapping, samt sikre bedre sammenheng i EUs innsats for utdanning, opplæring og ungdom i årene framover. Programforslaget har perspektiv for livslang læring, samt at formell og ikke-formell læring ses i sammenheng. Det oppmuntres til nye partnerskap mellom opplæring, utdanning, næringsliv, organisasjoner og lokale og regionale myndigheter, samt til nye samarbeidsrelasjoner på tvers av sektorer.

Et viktig mål for «Erasmus+»-programmet er at det skal ha stor betydning for utviklingen av utdanningssystemene i EU, og at utdanningsinstitusjonene i større grad vil bidra til å fremme innovasjon, entreprenørskap, vekst og sysselsetting i tillegg til aktivt medborgerskap, demokratiutvikling og flerkulturell forståelse i Europa.