4 Resultater av norsk deltakelse i EUs tidligere utdannings- og ungdomsprogrammer

Samarbeid og kontakt på tvers av landegrenser er viktig for kvaliteten i norsk utdanning, og EUs utdanningsprogrammer har vært et viktig virkemiddel gjennom årtier.

Handlingsprogrammet for livslang læring (LLP) har vært avgjørende for oppfyllelse av mange av målene knyttet til internasjonalisering og mobilitet i St.meld. nr. 14 (2008–2009), ettersom det er det klart største internasjonale utdanningsprogrammet Norge har deltatt i.

Gjennom deltakelse i felles prosjekter, utveksling og andre aktiviteter oppnår man internasjonalisering både ute og hjemme i hele utdanningsløpet, samt økt kultur- og språkforståelse, i tillegg til det rent faglige utbyttet. Den brede deltakelsen i LLP-programmet fra land i hele Europa har bidratt til å gi oss felles referanserammer på tvers av nasjoner og utdanningssystemer.

Det er avgitt rapportering på resultater av programmene LLP og Aktiv Ungdom i Kunnskapsdepartementets og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S hvert år siden programmenes oppstart i 2007. Blant resultatene fra LLP kan trekkes frem:

Over 40 000 norske lærere, elever, lærlinger, studenter og andre har hatt opphold i et annet land i Europa, og enda flere har deltatt i prosjektsamarbeid. Deltagere fra hele Europa har også vært i Norge eller samarbeidet med norske prosjektpartnere. Dette bygger verdifulle nettverk for samfunnet og gir enkeltpersoner nyttig kompetanse. Av disse er det over 7000 studenter i høyere utdanning som har reist på utveksling til et annet europeisk land, og omkring 2750 lærere og ansatte ved norske universiteter og høyskoler som har reist ut i den samme perioden.

I tillegg har hele 18 500 utenlandske studenter kommet til Norge på inngående stipend, og tallene er økende. Innreisende studenter, lærere og ansatte er et viktig instrument for internasjonalisering av utdanningen hjemme.

Mobiliteten bidrar best til kvalitet i utdanningen om den er satt i en større sammenheng. For å få det til må vi ha partnerskap – og samarbeid på institusjonsnivå – på alle nivåer i utdanningssystemet. Det har man hatt gjennom handlingsprogrammet for livslang læring og vil få i enda større grad i det nye programmet, «Erasmus+». For eksempel har til sammen 1200 personer deltatt i partnerskap om læring blant voksne siden 2007, og tallet er økende.

Partnerskapene for skolesamarbeid har bidratt til faglig utvikling og relevans i grunnopplæringen. Skolenes arbeid blir bedre, og elevene får større utbytte av utdanningen gjennom personlig og faglig vekst, økt språkmestring, utvidet omgangskrets og innsikt i skolehverdagen i andre land. Dette gjør dem godt rustet for ytterligere utdanning og for arbeidsmarkedet.

Etter- og videreutdanning av lærere er også en viktig del av samarbeidet. Norske lærere rapporterer tilbake om faglig utvikling, endrede arbeidsmetoder – og ikke minst, kursene har åpnet nye dører til faglige nettverk og profesjonsfelleskap. 1

I fag- og yrkesopplæringen har internasjonalisering tradisjonelt stått sentralt, og 83 prosent av de aktuelle norske skolene har deltatt i LLP. Her knyttes programmet til arbeidsplassen, hvor deltagere utvikler ferdigheter, tar i bruk andre språk, og får en innsikt i andre regler, arbeidskultur, normer og standarder. Deltakelsen gir fortrinn hjemme, for arbeidslivet i Norge etterlyser ungdom med internasjonale erfaringer. I tillegg er ungdom med erfaringer fra internasjonalisering i skolen, mer tilbøyelige til å delta aktivt internasjonalt også senere.2

Norske universiteter og høyskoler har også deltatt i hele 35 felles masterprogram gjennom. Erasmus Mundus-programmet, og ved overgangen til ny programperiode deltar de i 21 slike fellesgrader.

Aktiv Ungdom-programmet har i perioden 2007–2012 støttet nærmere 51 000 prosjekter med omlag 955 000 deltagere. Aktivt medborgerskap, internasjonalt engasjement og styrking av samarbeid på ungdomsfeltet har vært sentralt, gjennom blant annet internasjonale utvekslinger og møter mellom ungdom, frivillig arbeid i Europa (Europeisk volontørtjeneste), demokratifremmende prosjekter, møter mellom ungdom og makthavere, kurs og opplæring – også for de som jobber med ungdom. I løpet av hele programperioden 2007–2013 er det gitt støtte til 744 prosjekter med omlag 16 200 norske og internasjonale deltagere. Omfattende kvalitative spørreundersøkelser av deltagere i Aktiv Ungdom-prosjekter gjennomført av Europakommisjonen viser at nærmere 70 prosent tror at deres sjanser på arbeidsmarkedet har økt og over 80 prosent føler helt eller delvis at de er bedre rustet til aktiv politisk og sosial deltakelse.