5 Merknader til lovforslaget

5.1 Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

Til § 23 a

Bestemmelsen fastslår at for anke mot tinglysings- og registreringsavgjørelser etter tinglysingsloven, burettslagslova og kraftledningsregisterloven betales seks ganger rettsgebyret. Disse sakene gjelder anke til lagmannsretten over avgjørelser fattet av tinglysingsmyndighetene, og skal fortsatt være knyttet til rettsgebyret. Bestemmelsen presiserer at den omfatter tinglysings- og registreringsavgjørelser etter lov om tinglysing, lov om burettslag og lov om registrering av elektriske kraftledninger, og er dermed endret slik at den inkluderer registreringsavgjørelser etter lov om burettslag. Bestemmelsen erstatter således tilsvarende bestemmelse i forskrift om registreringsgebyr for borettslagsandel § 5 første ledd.

5.2 Lov 1. juli 1927 nr. 01 om registrering av elektriske kraftledninger

Til § 16 nytt annet til sjette ledd

Annet ledd fastslår at for registrering eller anmerkning i kraftledningsregisteret skal det betales et gebyr. Kongen skal gi forskrift om størrelsen på gebyret. Det kan også gis bestemmelser om gjennomføringen av innbetalingen, som for eksempel om betalingen skal skje forskuddsvis eller etterskuddsvis. Kongen kan fastsette fritak fra plikten til å betale gebyr. En i all hovedsak tilsvarende bestemmelse finnes i burettslagslova § 6-16 (1) første, annet og tredje punktum.

Tredje ledd fastslår at gebyret skal betales av den som har begjært forretningen. Den som har begjært en bestemt forretning, må også betale for andre gebyrpliktige forretninger som nødvendig følger med den forretningen som er begjært. Bestemmelsen erstatter rettsgebyrloven § 2 første ledd når det gjelder registrering i kraftledningsregisteret. Burettslagslova § 6-16 (2) har en tilsvarende bestemmelse.

Fjerde ledd fastslår at dersom en forretning er begjært av en person eller en myndighet på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Har staten begjært en forretning på vegne av noen, kan staten kreve refusjon av denne med mindre noe annet følger av lov. Bestemmelsen erstatter rettsgebyrloven § 2 tredje ledd når det gjelder registrering i kraftledningsregisteret. Burettslagslova § 6-16 (3) har en i all hovedsak tilsvarende bestemmelse.

Femte ledd fastslår at krav på betaling fra andre enn stat, fylkeskommune eller kommune er tvangsgrunnlag for utlegg. Slike krav innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet har bestemt noe annet. Bestemmelsen erstatter rettsgebyrloven § 3 tredje og fjerde ledd når det gjelder registrering i kraftledningsregisteret. Ordlyden i bestemmelsen er noe endret uten at dette innebærer en realitetsendring. Bakgrunnen for endringen er at lov om Statens innkrevingssentral trådte i kraft 1. juni 2013.

Sjette ledd fastslår at gebyravgjørelser kan ankes etter de regler som gjelder for overprøving av registreringsavgjørelser under forretningen. Kraftledningsregisterloven fastslår i § 1 at tinglysingsloven §§ 2 og 3 og §§ 7 til 10 b gjelder tilsvarende så langt de passer. Bestemmelsene om anke når det gjelder tinglysingsavgjørelser fremkommer av tinglysingsloven §§ 10, 10a og 10b. Disse bestemmelsene kommer altså til anvendelse også for gebyravgjørelser knyttet til kraftledningsregisteret. Anke har ikke oppsettende virkning. Bestemmelsen erstatter rettsgebyrloven § 5 a nr. 4 og § 5 b første, tredje og fjerde ledd når det gjelder registrering i kraftledningsregisteret.

5.3 Lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing

Til ny § 12 b

Første ledd fastslår at det skal betales et gebyr for tinglysing, registrering eller anmerkning i grunnboken og at det er departementet som skal gi forskrift om størrelsen på gebyret. Det kan også gis bestemmelser om gjennomføringen av innbetalingen, som for eksempel om betalingen skal skje forskuddsvis eller etterskuddsvis. Departementet kan også i forskrifts form gi fritak fra plikten til å betale gebyr. En i all hovedsak tilsvarende bestemmelse finnes i burettslagslova § 6-16 (1) første, annet og tredje punktum.

Annet ledd fastslår at gebyret skal betales av den som har begjært forretningen. Den som har begjært en bestemt forretning må også betale for andre gebyrpliktige forretninger som nødvendig følger med den forretningen som er begjært. Bestemmelsen erstatter rettsgebyrloven § 2 første ledd når det gjelder tinglysing i grunnboken. Burettslagslova § 6-16 (2) har en tilsvarende bestemmelse.

Tredje ledd fastslår at dersom en forretning er begjært av en person eller en myndighet på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Ved tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salg av fast eiendom, er meglerforetak som bistår avtalepartene med oppgaver som nevnt i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling § 3-9 første ledd nr. 1, 2 eller 4 også ansvarlig for gebyret uavhengig av om meglerforetaket har begjært forretningen. Har staten begjært en forretning på vegne av noen, kan staten kreve refusjon av denne med mindre noe annet følger av lov. Bestemmelsen erstatter rettsgebyrloven § 2 tredje ledd når det gjelder tinglysing i grunnboken. Burettslagslova § 6-16 (3) har en i all hovedsak tilsvarende bestemmelse.

Fjerde ledd fastslår at krav på betaling fra andre enn stat, fylkeskommune eller kommune er tvangsgrunnlag for utlegg. Slike krav innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet har bestemt noe annet. Bestemmelsen erstatter rettsgebyrloven § 3 tredje og fjerde ledd når det gjelder tinglysing i grunnboken. Ordlyden i bestemmelsen er noe endret uten at dette innebærer en realitetsendring. Bakgrunnen for endringen er at lov om Statens innkrevingssentral trådte i kraft 1. juni 2013.

Femte ledd fastslår at gebyravgjørelser som gjelder tinglysing, registrering og anmerkning kan ankes etter de regler som gjelder for overprøving av tinglysingsavgjørelser under forretningen. Bestemmelsene om anke når det gjelder tinglysingsavgjørelser fremkommer av tinglysingsloven §§ 10, 10 a og 10 b. Anke har ikke oppsettende virkning. Bestemmelsen erstatter rettsgebyrloven § 5 a nr. 4 og § 5 b første, tredje og fjerde ledd når det gjelder tinglysing i grunnboken.

Sjette ledd fastslår at departementet ved forskrift kan gi særskilte regler om betaling for tilgang til tjenester for utskrifter av, elektroniske søk i og massive uttrekk av grunnboken. Departementet kan i forskrift også bestemme prisene for tjenestene og gi regler for gjennomføringen av innbetalingen. Bestemmelsen er gitt en noe annen formulering enn bestemmelsen i rettsgebyrloven § 23 tredje ledd for å være bedre tilpasset de elektroniske tjenestene som tilbys fra Statens kartverk i dag samt nye tjenester som vil gi mulighet for massive uttrekk av opplysninger fra grunnboken. Bestemmelsen erstatter rettsgebyrloven § 23 tredje ledd. Betalingen med hjemmel i denne bestemmelsen er ikke omfattet av bestemmelsene om betaling av gebyr i annet til femte ledd.