1 Innledning og sammendrag
Plan for utbygging og drift (PUD) for Åsgard undervannskompresjon er fremmet av operatøren Statoil på vegne av rettighetshaverne i feltene Åsgard og Mikkel. Rettighetshaverne i Åsgardfeltet er Statoil (34,57 %), Petoro AS1 (35,69 %), Eni Norge (14,82 %), Total E&P Norge (7,68 %), ExxonMobil E&P Norway (7,24 %). Rettighetshaverne i Mikkelfeltet er Statoil (43,97 %), ExxonMobil E&P Norway (33,48 %), Eni Norge (14,90 %), Total E&P Norge (7,65 %).
Petroleumsindustrien har gjennom flere år arbeidet med å flytte prosesseringsutstyr ned på havbunnen. Dette reduserer kostnader og øker utvinningen. Havbunnsbasert prosessering og gasskompresjon representerer neste generasjons olje- og gassutbygging. Åsgard undervannskompresjon er et teknologisprang i denne retningen. Teknologien vil også kunne nyttiggjøres i andre utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel.
Feltene Åsgard og Mikkel ligger på Haltenbanken i Norskehavet om lag 200 kilometer fra kysten av Trøndelag. PUD for Åsgardfeltet ble godkjent i 1996, og gassproduksjonen startet i 2000. Utbyggingen av Mikkelfeltet ble godkjent i 2001 og produksjonen startet i 2003. Vanndypet i området er fra 240 til 310 meter.
Åsgard undervannskompresjon innebærer at en kompressor plasseres på havbunnen for å øke utvinningen av gass og kondensat fra feltene Åsgard og Mikkel. Utbyggingen omfatter ikke nye reservoarer og det er heller ikke behov for nye brønner. Økt produksjon bidrar også til å forlenge levetiden på innretningene Åsgard A og B og legger dermed til rette for å realisere andre ressurser i området.
Produksjonsstart for kompresjonsanlegget er planlagt til 1. kvartal 2015. Operatørens anslag for utvinnbare reserver er om lag 29 mrd. Sm3 gass, 6,4 mill. tonn NGL og 3,5 mill. Sm3 kondensat. Samlet tilsvarer dette om lag 280 mill. fat oljeekvivalenter (o.e.).
Investeringene knyttet til Åsgard undervannskompresjon er av operatøren anslått til 13,1 mrd. 2011-kroner. Beregnet nåverdi før skatt er på 25,7 mrd. 2011-kroner2. Balanseprisen for prosjektet er på 38 USD per fat olje/85 øre per Sm3 gass ved 7 pst. diskonteringsrente (reelt).
Rikgassen fra Mikkel og Åsgard vil som i dag bli prosessert på Åsgard B, og deretter transportert til markedet gjennom Åsgard transportsystem.
Det er gjennomført en konsekvensutredning for Åsgard undervannskompresjon. Konsekvensutredningen har ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres eller at det bør iverksettes avbøtende tiltak utover dem som ligger til grunn i utbyggingsplanen.
Kraft fra land til Åsgard undervannskompresjon er vurdert, men høye tiltakskostnader tilsier at tiltaket ikke bør gjennomføres.
Plan for utbygging og drift av Åsgard undervannskompresjon er forelagt Oljedirektoratet (OD) for vurdering. OD mener prosjektet bidrar til god ressursutnyttelse og vurderer prosjektet som samfunnsøkonomisk lønnsomt. OD anbefaler at utbyggingsplanen godkjennes.
Planen er også forelagt Arbeidsdepartementet (AD) som har forelagt planen for Petroleumstilsynet (Ptil). Ptil ser ikke behov for at det stilles særskilte vilkår til plan for utbygging og drift av Åsgard undervannskompresjon og anbefaler at utbyggingsplanen godkjennes. AD legger Ptils vurderinger til grunn og har ingen merknader utover dette.
Basert på operatørens og ODs beregninger fremstår utbyggingen av Åsgard undervannskompresjon som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og robust prosjekt som kan gjennomføres innenfor akseptable rammer med hensyn til sikkerhet, arbeidsmiljø, det ytre miljø og fiskeriinteresser.
Boks 1.1 Navnet Åsgard
Åsgardfeltet er oppkalt etter Åsgard – æsenes (gudenes) verden – i Norrøn mytologi. Mytologiens Åsgard lå midt i Midgard, menneskenes verden, for at menneskene ikke skulle kjenne seg alene og forlatt. Åsgard er en veldig gudebolig, beskyttet av kraftige murer. Midgard ligger utenfor Åsgard, og utenfor Midgard ligger Utgard og Jotunheim, der jotner og troll bor. Ytterst, rundt det hele lå verdenshavet, som blant annet huset Midgardsormen. Slik ble det orden i det norrøne verdenskaos. For å komme fra Midgard over til Åsgard, måtte en gå eller ri over broen Bifrost, som i dag kalles regnbuen. Bifrost var fast forankret i Åsgard, men pendlet løst rundt i Midgard, slik at den var vanskelig å finne for menneskene. Også på dagens Åsgardfelt ligger Åsgard med den flytende gassplattformen Åsgard B i midten. Midgard ligger utenfor Åsgard, og er som i mytologien koblet sammen med Åsgard, i dag gjennom gassrørledninger – Midgard rørsløyfe.
Kilde: Statoil
1.1 Budsjettmessige konsekvenser for SDØE
Utbyggingen av Åsgard undervannskompresjon vil på bakgrunn av informasjon gitt av operatøren medføre om lag 434 mill. kroner i investeringer, om lag 4,34 mill. kroner i driftskostnader og om lag 6,8 mill. kroner i kalkulatoriske renter for SDØE inneværende år. Det er dekning for disse kostnadene i gjeldende budsjett, jf. Prop. 120 S (2010-2011) og Innst. 420 S (2010-2011) henholdsvis kap. 2440 post 30 og kap. 5440 post 24.5.
Figur 1.1 Åsgard undervannskompresjons plassering i Norskehavet.
Kilde: Statoil.