1 Høringsuttalelser og operatørens vurderinger av konsekvensutredningen
(Gjengitt fra operatøren)
Forsvarsdepartementet
Forsvarsdepartementet har ingen merknader til konsekvensutredningen.
Operatørens vurdering:
Operatøren tar uttalelsen til orientering.
Arbeids- og velferdsdirektoratet - Nav
Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke merknader til konsekvensutredningen.
Operatørens vurdering:
Operatøren tar uttalelsen til orientering.
Direktoratet for naturforvaltning (DN)
1. DN uttaler at Åsgard undervannskompresjon er lokalisert i et område med stor tetthet av kaldtvannskoraller, som er sårbare for fysiske og mekaniske påvirkninger, og det bør tas sterkt hensyn til disse ved planlegging av ny virksomhet. DN viser til underlagsrapporten fra kartlegging av koraller, og mener at KU burde inkludert nærmere beskrivelser av ytterligere 7 forekomster utover de som er beskrevet i KU. DN forutsetter at ingen av disse 7 forekomstene blir berørt av verken installasjon eller drift av kompressorstasjonen.
2. DN uttaler at dersom leggefartøy uten DP velges for rørlegging, ønsker DN å konsulteres mhp mulig påvirkning av sårbare habitater/koraller. DN påpeker at underlaget ikke omtaler eventuell påvirkning på koraller fra ankerlegging. DN uttaler videre at det ikke er beskrevet i KU om ROV er tenkt benyttet for visuell kontroll av installasjon og steinlegging, og mener at dette bør vurderes for å sikre at koraller ikke skades. DN savner en beskrivelse av usikkerheten rundt presisjon på rørleggings- og steinleggingsprosessen, og stiller spørsmål ved om disse operasjonene kan skade korallstrukturer i nærheten.
3. DN etterlyser nærmere beskrivelse av installasjonsprosessen for kompressorstasjonen som er tenkt gjennomført, da det skal installeres store strukturer i nærheten av sårbare koraller. DN stiller spørsmål ved hva som kan forventes av påvirkning og skader på korallstrukturene fra installeringen, og hvordan disse kan minimeres. Som for rørlegging, understreker DN at det er svært viktig at det under øvrige installasjonsarbeid fokuseres på å ta i bruk metoder for å forhindre skade på nærliggende korallstrukturer.
Operatørens vurdering:
1. Den største tettheten av koraller er i området ved Morvin, ca 15 km VNV for Åsgard B, mens Åsgard undervannskompresjon skal installeres ved Midgard ca 42 km SØ for Åsgard B, hvor det er få korallforekomster (ref KU s 58, der korallrev er markert med røde punkter i kart med sporingsdata). Korallrev C 22 er som angitt i KU den revforekomst som har kortest avstand til aktuelle installasjoner (60 meter fra rørtrase). Verken denne eller de øvrige forekomster som DN har merknader til vil etter operatørens vurdering skades av utbygging og drift av Åsgard undervannskompresjon.
2. Gjennomførte kartlegginger, med eventuelle senere suppleringer, medfører at operatøren vil ha den nødvendige oversikt over nærliggende korallforekomster. Ved eventuell legging av direkterør som reserveløsning for oppkobling mot eksisterende infrastruktur vil det gjennomføres nye trasekartlegginger, og eventuelle korallforekomster vil unngås ved trasejusteringer. KU beskriver konsekvenser av eventuell ankerhåndtering ift koraller; ”Optimalisering av traseføringer og eventuelle ankerlokasjoner for rørleggingsfartøy under detaljplanleggingen vil medføre at de registrerte forekomstene unngås uten konflikt”. Det er nå valgt å benytte DP-operert rørleggingsfartøy, og detaljplanlegging av rørlegging vil skje i dialog med leggekontraktør. Installasjon av kompresjonsanlegget og tilhørende infrastruktur innebærer sammenkobling av mange prefabrikkerte komponenter som krever stor nøyaktighet. Operasjonene styres og overvåkes fra spesialfartøyer på overflaten uten bruk av dykkere på havbunnen, men ROV basert utstyr benyttes. KU oppgir nøyaktighet ved steinlegging til i gjennomsnitt +/- 1,5 meter, og installeringen vil dokumenteres ved bla oppmåling. Rørlegging vil skje med varierende presisjon avhengig av behov, basert på bla. større steiner, koraller og sammenkoblinger, og ved behov vil rørlegging kunne skje med en nøyaktighet på +/- 1,5 meter. Det vil foregå oppmålingsarbeider i forbindelse med arbeidene, både ROV basert utstyr og egne oppmålingsfartøyer benyttes. Både fyllinger, kabler, rørledninger og andre installasjoner vil ihht forskriftskrav måles inn, og koordinatene vil rapporteres til Statens kartverk Sjø.
3. Kompressorstasjonen vil bli installert ved hjelp av tungløftfartøy, som vil transportere installasjonen fra land til aktuell lokasjon, og langsomt senke denne ned til korrekt lokasjon på havbunnen. Manifoldstasjonen vil installeres på lignende måte, men fra lettere fartøy. En begrenset mengde sedimenter vil kunne virvles opp og transporteres nedstrøms, men vurderes ikke å ville medføre negativ påvirkning av betydning på nedstrøms korallrev. Operasjonelle prosedyrer for installasjonsarbeidene vil bli utarbeidet i dialog med de valgte kontraktører. Behovet for nøyaktig posisjonering og installasjon av havbunnsinstallasjonene og andre komponenter er stort, og installasjonsmetodene vil etter operatørens vurdering ikke medføre risiko for at korallrev og andre områder utenfor fastlagte installasjonsområder påføres fysisk skade.
Statens strålevern (Ssv)
1. Ssv uttaler at det generelle inntrykket er at KU inneholder de elementer som Ssv forventer skal bli behandlet. Ssv påpeker at i RKU Norskehavet ble ikke utslipp av radioaktive stoffer til sjø eller mulige effekter på marine ressurser av slike utslipp behandlet. I grunnlagsrapporter til HFP Norskehavet blir det påpekt at det er behov for mer kunnskap om radioaktiv forurensning.
2. Ssv uttaler at det fortsatt er stor usikkerhet om langtidseffekter av utslipp av radioaktive stoffer med produsert vann spesielt, og effekten av samvirkende effekter generelt. Ssv finner på dette grunnlag at konklusjonene i KU om at tilførslene av radioaktive stoffer i Norskehavet fra petroleumsvirksomheten ikke representerer noen fare for miljøet, er noe mangelfullt underbygget, og viser til at KU trekker sin konklusjon på bakgrunn av bare RAIV prosjektet (2005-2007).
3. Ssv minner om at undersøkelser av radioaktive stoffer inngår i den regulære miljøovervåkingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Resultatene fra Haltenbanken i 2009 viste høyere nivå av radioaktive stoffer på stasjonene nærmest plattformene enn på de regionale stasjonene i området. Det er derfor viktig å fortsette overvåkingen og at årsaker til forhøyede verdier søkes klarlagt.
4. Ssv minner om at noe av det farlige avfallet som oppstår vil inneholde radioaktive stoffer, og at det er viktig at dette deklareres og håndteres som radioaktivt avfall, avhengig av spesifikk aktivitet.
Operatørens vurdering:
1. Operatøren tar uttalelsen til orientering.
2. Operatøren støtter seg til beskrivelser og konklusjoner i sektorrapporten ”Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Konsekvenser av ytre påvirkning” fra Direktoratet for naturforvaltning (DN 2008)1. Det henvises for øvrig til St. meld nr. 37 (2008-2009)2: ”Det er vanskelig å påvise direkte effekter i miljøet av utslipp av radioaktive stoffer i produsert vann. Kun nær utslippsstedene synes nivåene å overstige bakgrunnsnivå.”
3. Den regionale miljøovervåkingen i 2009 viser at Åsgard har lave utslipp av både produsert vann og radioaktive stoffer sammenlignet med andre felter i regionen. Utslipp av produsert vann vil ikke øke som følge av idriftsettelse av Åsgard undervannskompresjon. Den pågående miljøovervåkingen i regionen vil fortsette som planlagt uten justeringer som følge av Åsgard undervannskompresjon.
4. Operatøren vil gjennom prosedyrer, styringssystemer og kontraktsforhold sikre at radioaktivt avfall som oppstår deklareres og håndteres på en forsvarlig måte i henhold til gjeldende myndighetskrav.
Statnett
1. Statnett konstaterer at det ikke er lagt opp til å overføre kraft fra kraftsystemet på land til kompresjons-anlegget, og at Åsgard undervannskompresjon ikke vi ha noen konsekvenser for kraftsystemet på land. Statnett uttaler at enkelte av vurderingene av kraftsystemet på land ikke er korrekt beskrevet i KU, og gir kommentarer til dette. Det vises til KU s 44 og 49 mht manglende enhetlig beskrivelse av forsyningssituasjon i Kolsvik. Kolsvik ligger nettmessig nord for det begrensende Midt-Norge snittet, og i et område med betydelig kraftoverskudd. Kraftuttak her vurderes som gunstig for kraftsystemet.
2. Kraftsituasjonen i Midt-Norge er på kort sikt ikke tilfredsstillende, og inntil forbindelsen Sogndal-Ørskog er i drift i 2015, er Statnett skeptiske til å åpne opp for nytt større forbruk i Midt-Norge. Statnett bekrefter derfor vurderinger gjort i KU om at nettforsterkning til Midt-Norge ikke vil være i drift før etter oppstart av kompresjon i 2014, og at en eventuell forsyning av Åsgard fra Midt-Norge vil være krevende.
3. Det opplyses at Svartisen tidligere har vært drøftet som uttakspunkt, og at dette er et sterkt punkt i sentralnettet i et område med betydelig kraftoverskudd, og uttak i Svartisen vil være gunstig for kraft-systemet. Ved tilknytning på lavere nettnivå, kan det være mer lokale utfordringer som må avklares.
4. Statnett er usikre på hvordan behovet for reserveforsyning (N-1) og driftssikkerhet er håndtert i KU. Dersom det ikke er behov for full reserveforsyning, ser Statnett ikke problemer med uttak av 200 MW på 300 kV i Kolsvik. Statnett opplyser at heller ikke tilknytning til Tjeldbergodden eller Nyhamna vil gi N-1 driftsikkerhet med mindre det bygges nye ledninger for å oppnå tosidig forsyning.
5. Statnett vurderer eksisterende transformeringskapasitet 300/132 kV som tilstekkelig til uttak av 25 eller 40 MW i Kolsvik, men denne må økes ved uttak av 200 MW. Ny transformator kan idriftssettes ca 2 år etter investeringsbeslutning, og vurderes ikke å være begrensende ift større uttak i 2014. Det opplyses at alt nytt utstyr i Kolsvik må være forberedt for 420 kV, grunnet planlagt spenningsoppgradering av 300 kV ledningen Namsskogan-Kolsvik.
6. Statnett oppsummerer med at de mener at det vil være mulig å etablere et 132 eller 300 kV uttak i Kolsvik på 25, 40 eller 200 MW (avhengig av krav til reserveforsyning) allerede i 2014. Svartisen vurderes også som et gunstig tilknytningspunkt for dette forbruket innenfor samme tidshorisont, og her vil forsyningssikkerheten være bedre mht utfall (N-1). Tilknytning av nytt forbruk i Midt-Norge sør for Tunnsjødal frarådes før forbindelsen Ørskog-Fardal er i drift eller det blir etablert tilstrekkelig ny kraftproduksjon i området.
Operatørens vurdering:
1. KU omtaler og vurderer både linje- og anleggstekniske forhold ved kraftsystemet på land, og markeds- og samfunnsmessige vurderinger fra sentrale markedsaktører (bla Statnett, Statkraft og nasjonale kraftmeglere) av et eventuelt større uttak av kraft fra Kolsvik og Tjeldbergodden. Selv om Kolsvik har anleggskapasitet for et større uttak, kan et slikt uttak medføre negative samfunnsmessige konsekvenser. Dette tosidige perspektivet er bakgrunnen for tilsynelatende manglende konsistent beskrivelse i KU vedrørende Kolsvik. Den samfunnsmessige konsekvensvurderingen utgjør en del av grunnlaget for KU, og er tilgjengelig på operatørens internettsider. Operatøren tar for øvrig uttalelsen til orientering.
2. Operatøren tar uttalelsen til orientering.
3. Operatøren har ikke satt særlige geografiske begrensninger i de nettstudier som har vært gjennomført. Operatøren er kjent med at Svartisen er et sterkt uttakspunkt i sentralnettet. På grunnlag av at avstanden mellom Svartisen og Åsgard er svært lang, er det konkludert med at Svartisen ikke vil være et aktuelt tilkoplingspunkt, og dette er dermed ikke nærmere vurdert ift planene for Åsgard undervannskompresjon.
4. Behovet for reserveforsyning gjennom vurdering av kapasitet i nettet (basert på N-1 kriteriet) er et av tre sentrale kriterier ved identifisering av mulige tilkoplingspunkter for nærmere vurdering i nettstudie gjennomført i regi av Åsgard undervannskompresjon. I KU er fullstendig sammendrag av studierapporten tatt inn som vedlegg, og her er N-1 forsyningskapasitet ved alternative tilkoplingspunkt identifisert. I KU er også behovet for nettforsterkning (Ørskog-Fardal og Trollheim-Tjeldbergodden) omtalt. Ved drøfting av alternative kraftleverandører til Åsgard undervannskompresjon, er behovet for en robust og sikker leveranse til kompresjonsanlegget vektlagt. Særlig ved høyt effektuttak fra land til en mer omfattende elektrifisering av Haltenbanken, vil behovet for robust og omfattende reserveforsyning være stort for å kunne opprettholde gassleveransen til Kårstø.
5. Operatøren tar uttalelsen til orientering. I KU drøftes ulike tekniske beskrankninger ved de flytende installasjonene Åsgard A og Åsgard B mht en faktisk gjennomføring av elektrifisering fra land. Selv om anleggs- og trafokapasitet på land er tilstrekkelig for et større uttak av kraft, vil fysiske forhold på installasjonene og tilgjengelig teknologi være begrensende for gjennomføring.
6. Operatøren tar uttalelsen til orientering, og viser til at KU beskriver ulike tekniske beskrankninger for en elektrifisering av Åsgard undervannskompresjon utover linje- og anleggstekniske forhold i kraftsystemet på land. Gassleveransen fra Åsgard er avhengig av en forutsigbar og robust kraftleveranse fra oppstart av Åsgard undervannskompresjon.
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)
1. Klif vurderer at KU dekker de viktigste elementene når det gjelder ytre miljø.
2. Klif anser valg av utbyggingsløsning for kraftforsyning for tilstrekkelig begrunnet og utredet. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven må redegjøre for kraftbehovet til kompresjonsanlegget og medfølgende endringer i utslipp til luft fra Åsgard A og deretter Åsgard B.
3. Klif mener vurderingen av BAT på Åsgard A er mangelfull, og at oppgradering til lav-NOx teknologi er forkastet på mangelfullt grunnlag. Klif stiller spørsmål ved beslutningsgrunnlaget for å forkaste oppgradering, og savner en bedre vurdering av egnethet av dual fuel lav-NOx turbin på Åsgard A, og viser til at lav-NOx dual fuel turbiner er i bruk på andre FPSO-er. Det er uklart for Klif hvordan kost-nytte er vurdert sett i lys av investeringskostnader og utslippsreduksjoner for oppgradering til lav-NOx turbiner på Åsgard A og Åsgard B.
4. Klif har ingen kommentarer til at dagens vannbehandlingsanlegg på Åsgard B vurderes som BAT også ved oppkobling og driftssetting av kompresjonsanlegget. Klif vil på generelt grunnlag følge opp Åsgardfeltet og forventer fortsatt stort fokus på kontinuerlig forbedring.
5. Utslipp til sjø vil være knyttet til legging og klargjøring av rørledninger, samt vedlikeholdsarbeid på prosessmoduler i kompresjonsanlegget. Klif har ingen kommentarer til utbyggingsløsningen når det gjelder kjemikalier og kjemikaliebruk slik denne er presentert i KU.
6. KU beskriver dagens miljørisiko på Åsgardfeltet til å være maksimalt 4 % av Statoils akseptkriterier, og utbygging av kompresjonsanlegget vil representere en ikke-signifikant økning av denne. Klif har ingen kommentarer til Statoils vurdering og konklusjon i KU når det gjelder miljørisiko og beredskap, men vil følge opp beredskapen på Åsgardfeltet og Haltenbanken mer overordnet.
7. Når det gjelder kompressortesting på K-lab, er det for Klif uklart hvilke kjølevannsmengder som vil bli sluppet ut fra testbassenget, og hvilke konsekvenser dette har for resipienten på Kårstø. Klif forventer at Statoil er i dialog med Klif når det gjelder etablering av testbassenget, herunder avbøtende tiltak og overvåking av kjølevannsutslipp og eventuelle lekkasjer av kjemikalier. Klif forventer at Statoil anvender BAT ved etablering av testbassenget.
8. Klif forutsetter generelt at operatøren velger utbyggingsløsninger som ikke begrenser mulighetene for en best mulig miljø- og energioptimal utbygging og drift over feltets levetid.
Operatørens vurdering:
1. Operatøren tar uttalelsen til orientering.
2. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vil redegjøre nærmere for kraftbehovet til drift av kompresjonsanlegget, herunder økte utslipp fra kraftgenereringen. Operatøren tar for øvrig uttalelsen til orientering.
3. Operatøren har innledet en konstruktiv dialog med Klif vedrørende BAT vurderinger knyttet til Åsgard A og grunnlaget for disse, og vil oversende mer utfyllende dokumentasjon til Klif for nærmere vurdering, herunder dokumentasjon vedrørende egnethet av dual fuel lav-NOx turbin3 og økonomivurderinger.
4. Operatøren vil ha fortsatt oppmerksomhet knyttet til optimalisert drift av vannrenseanlegget på Åsgard B, slik at fortsatte forbedringer kan oppnås. Operatøren tar for øvrig uttalelsen til orientering.
5. Operatøren tar uttalelsen til orientering. Det vil søkes om tillatelse til virksomhet etter forurensnings-loven i tilstrekkelig tid før klargjøring av rørledninger.
6. Operatøren tar uttalelsen til orientering.
7. Kompressortestingen i testbassenget på K-lab på Kårstø vil skje periodevis, med testvarighet 1-3 måneder. Kjølevann vil leveres fra gassprosesseringsanlegget, og mengden er begrenset til 700 m3/time, som er samme mengde som K-lab har hatt tilgang på i flere år. Det blir derfor ingen endring i forbruk av kjølevann ift tidligere. Temperaturøkningen i vannet fra K-lab antas å være ca 1 C0, og oppvarmet vann følger som en delstrøm rørsystemet for kjølevann fra Åsgardanlegget på Kårstø, som utgjør ca 24.000 m3/time. Kjølevannet vurderes å ikke ville påvirke sjøresipienten negativt.4 Kompressorene er designet for å stå på havbunnen i flere år uten vedlikehold, noe som innebærer robusthet ift lekkasjer. Lekkasjer av hydrokarboner vil kun kunne oppstå ved uhellsutslipp fra kompressor eller rørstrømmer. Sirkulasjon av kjølevann i testbassenget, visuell inspeksjon i bassenget, og mulighet for oppsuging og borttransport med tankbil, vil hindre forurensende utslipp til resipient. Operatøren viser forøvrig til pågående dialog med Klif angående etableringen av testbassenget.
8. Fra oppstart av Åsgard undervannskompresjon og fram til 2025 vil omfang av gasseksport fra Åsgard B til Kårstø være avhengig av robust kraftleveranse fra Åsgard A. Operatørens valg av løsning for økt kraftgenerering må skje innenfor tilgjengelig teknologi og fysiske beskrankninger for de flytende installasjonene på Åsgard. Her inngår behovet for å sikre en tilstrekkelig robust og fleksibel kraftforsyning til en sikkerhetsmessig forsvarlig drift av installasjonene. Basert på helhetlige vurderinger mht teknologiske, vektmessige, økonomiske, regularitets- og sikkerhetsmessige forhold, vil operatøren søke å velge de beste utbyggingsløsninger, som også legger forholdene til rette for en miljø- og energieffektiv drift på Åsgard.
Norskehavsrådet (NR)
1. Norskehavsrådet (NR) er interessert i at ressursene fra feltene på norsk sokkel blir utvunnet i størst mulig grad. Økt utvinning representerer stor verdiskapning for samfunnet, og bidrar til videreutvikling av petroleumsindustrien gjennom utdanning og FOU.
2. NR ber om at muligheten til elektrifisering med kraft fra land på et senere tidspunkt ikke ekskluderes. Dette på grunnlag av at det antagelig kan bli flere slike felt i framtiden. Elektrifisering fra land må også ses i sammenheng med nettutviklingsplanene til Statnett.
3. NR anbefaler at det blir utarbeidet en overordnet plan for elektrifisering av nye offshore kompresjonsprosjekt.
Operatørens vurdering:
1. Operatøren tar uttalelsen til orientering.
2. Åsgard undervannskompresjon vil kunne drives med kraft fra land i framtiden dersom Åsgard A eller Åsgard B elektrifiseres gjennom vekselstrøm som gjøres tilgjengelig i området. Som KU gjør nærmere rede for, vil både begrensninger knyttet til vektkapasitet på Åsgard B, utvikling av overføringsteknologi og havbunnsplassert elektrisk styringsutstyr, samt forsyningssituasjonen og nettkapasitet på land være styrende for når elektrifisering fra land eventuelt kan gjennomføres.
3. Operatøren er av den oppfatning at en eventuell elektrifisering av deler av Haltenbanken med kraft fra land bør skje i et større områdeperspektiv, der nødvendig infrastruktur kan etableres uavhengig av ulike lisens- og eierforhold. Linje- og anleggskapasitet samt forsyningssituasjon på land må hensyntas.
Norges Fiskarlag (NF)
1. Norges Fiskarlag (NF) påpeker at det aktuelle sjøområdet brukes av linefartøyer, og har betydning for enkeltfartøyer, og at dette bidrar til at fiskeflåten får anledning til å spre sin aktivitet over flere områder. NF forutsetter at fiskefartøy kan fortsette fiske etter tilgjengelige fiskeressurser i området, uavhengig av Åsgard undervannskompresjon. For å unngå ankermerker som kan være til hinder for enkelte redskapsgrupper, mener fiskarlaget at det bør velges DP opererte leggefartøyer.
2. Fiskarlaget er kritisk til at det generelt er etablert sikkerhetssoner (radius 500 m) med forbud mot oppankring og fiske med bunntrål og snurrevad på Åsgard, senest aktuelt for Smørbukk Nordøst, når havbunnsinstallasjonene skal være trålavvisende. NF viser til at operatøren i KU signaliserer at tilsvarende ordning er aktuelt for Åsgard undervannskompresjon på Midgard. NF uttaler at dette står i kontrast til tidligere argumentasjon der det er hevdet at havbunnsinstallasjoner ikke vil være til hinder for fiskeriene, da disse skulle være både overtrålbare og mulig å fiske helt opp til med andre redskaper. NF hevder at ved etablering av sikkerhetssoner rundt havbunnsinstallasjoner, vil reelt beslaglagt areal være større enn dersom installasjonen står på overflaten. NF etterspør videre en begrunnelse for at det etableres sikkerhetssoner rundt havbunnsinstallasjoner når disse er trålavvisende. Selv om det i dette området er lav fiskeriaktivitet, viser NF til at tilsvarende løsninger i andre områder vil gi større problem for flåten.
3. Fiskarlaget krever at steindumping planlegges og gjennomføres i nær dialog med Fiskeridirektoratet, og at det velges DP opererte leggefartøy for å unngå ankermerker. Ved bruk av ankeropererte leggefartøyer må ankermerker fjernes.
4. Fiskarlaget krever at dersom eksisterende sikkerhetssoner skal bestå, og antallet av disse utvides i framtiden, må det legges ut informasjon utover kunngjøring i EFS på et elektronisk egnet format slik at fiskerne raskt kan laste denne ned i sine elektroniske kart.
Operatørens vurdering:
1. Under installasjonsfasen vil det være midlertidige mobile arealbeslag i tilknytning til rørlegging og annen installasjonsaktivitet i området, uavhengig av 3. parts fartøytype. Det planlegges ikke begrensninger på fiskeriaktivitet fra oppstart av kompresjonsanlegget. Det vises for øvrig til operatørens kommentar til uttale fra Fiskeridirektoratet.
2. Operatøren er ikke enig i at en sikkerhetssone rundt en havbunnsinstallasjon vil medføre et større reelt arealbeslag enn en overflateinstallasjon, da det ihht regelverket er 500 meter fra ytterkant av installasjonene som vil gjelde for begge alternativer. I tillegg vil en overflateinstallasjon utgjøre et fysisk hinder for ferdsel på overflaten. Sikkerhetssoner rundt undervannsinnretninger etableres av Arbeidsdepartementet med hjemmel i Rammeforskriften, der konsekvenser for andre interesser (som fiskeriinteressene) skal vurderes og avveies. Operatøren finner det ikke riktig å her drøfte sikkerhetssoner med restriksjoner på et generelt grunnlag, da spørsmålet i denne sammenheng er knyttet til installasjon og drift av Åsgard undervannskompresjon ved Midgard. Det foregår ikke fiske med snurrevad eller bunntrål av betydning i dette området, og restriksjoner på bruk av disse redskapstypene fra oppstart vurderes ikke å være nødvendig. En undervanns sikkerhetssone vil etter operatørens vurdering ikke medføre operasjonelle hindringer eller tapte fangster for det pågående fisket i området. Det henvises for øvrig til operatørens kommentar til uttale fra Fiskeridirektoratet.
3. Operatøren tar sikte på å ha en dialog med Fiskeridirektoratet vedrørende planlegging og gjennomføring av nødvendig steininstallasjon. Operatøren har innhentet tilbud på både DP og ankeropererte leggefartøy, og DP-operert leggefartøy er valgt. Ankermerker er derfor ingen aktuell problemstilling lenger.
4. Operatøren er gjennom krav fra myndighetene bla. pålagt å kunngjøre etablering av sikkerhetssoner, samt å rapportere relevante kartdata til Statens kartverk Sjø. Operatøren forholder seg til de til enhver tid gjeldende myndighetskrav, og er ikke ansvarlig for oppdatering av elektroniske kart tilgjengelig for 3. part. Det anbefales derfor at fiskarlaget på et generelt grunnlag tar opp og drøfter publisering av innrapporterte kartdata og egnet dataformat med rette vedkommende.
Møre og Romsdal fylkeskommune
1. Møre og Romsdal fylkeskommune (MRf) er opptatt av at ressursene fra feltene på norsk sokkel blir utvunnet i størst mulig grad. Økt utvinning representerer stor verdiskapning for samfunnet, og bidrar til videre utvikling av leverandørindustri og forskningsaktivitet. MRf er i hovedsak enig i de tekniske løsninger som er foreslått for Åsgard undervannskompresjon. Utvinningen av ressursene må skje i samarbeid med fiskeri-næringen, slik at næringens interesser blir hensyntatt.
2. MRf ber om at muligheten til senere elektrifisering med kraft fra land ikke ekskluderes. Dette basert på at det kan bli flere felt med økt kraftbehov i framtiden. Elektrifisering fra land må ses i sammenheng med nettutviklingsplanene til Statnett og eventuelle planer om etablering av gasskraftverk på land.
3. MRf anbefaler at det blir utarbeidet en overordnet plan for elektrifisering av nye utbygginger og del utbygginger i Åsgard-Heidrun området.
Operatørens vurdering:
1. Når det gjelder ivaretakelse av fiskerinæringens interesser henvises det til operatørens kommentar til uttale fra Norges Fiskarlag og Fiskeridirektoratet. Operatøren tar for øvrig uttalelsen til orientering.
2 og 3. Operatøren viser til kommentar knyttet til uttalelse fra Norskehavsrådet.
Fiskeridirektoratet (Fd)
1. Fiskeridirektoratet uttaler at avsnitt i KU om satelittsporingsdata er noe upresist, men i den aktuelle sammenheng vil ikke dette ha betydning for resultatet. På generelt grunnlag synes beskrivelsen av fiskeriaktiviteten å være dekkende. Fd påpeker at fiske er en dynamisk aktivitet som varierer med fiskens vandringsmønster og de til enhver tid gjeldende reguleringer, noe som på sikt kan gi økende fiskeriaktivitet inn i området.
2. Fd viser til petroleumslovens bestemmelser om overtrålbare undervannsinstallasjoner. Fd viser videre til at det i dag er liten fiskeriaktivitet i området, og mener at det ikke er grunnlag for å beslaglegge unødvendig areal gjennom en etablering av undervanns sikkerhetssone rundt kompresjonsanlegget, så lenge det er mulig å lage beskyttelsesstruktur som er overtrålbar. Direktoratet ber om at undervanns-strukturen gjøres overtrålbar. Dersom en likevel må ha en sikkerhetssone rundt installasjonen, bør denne etter Fd’s vurdering kun gjelde for bunntrål og snurrevad.
3. Fd er opptatt av at frie spenn reduseres til et minimum, og at kabler og rør graves ned der det er mulig for slik å unngå steinfyllinger. Det er videre viktig med så liten helningsvinkel som mulig på steinfyllinger, slik at trålredskaper lettere kan krysse disse uten å grave med seg steinmasser som kan medføre tap av redskap og/eller fangst.
4. Fd vil se det som positivt dersom DP opererte leggefartøy benyttes, slik at ankermerker kan unngås.
Operatørens vurdering:
1. Operatøren tar uttalelsen til orientering.
2. Operatøren viser til en utvikling med større og tyngre trålutstyr i den havgående fiskeflåten, og det kan ikke utelukkes at denne utviklingen vil fortsette, med økende trållaster som resultat. ÅSC skal være i drift i mange år uten å forårsake- eller påføres skader som følge av endringer i fiskeriene. Kompressor- og manifoldstasjonene vil utstyres med en beskyttelsesstruktur som gis en trålavvisende utforming i tråd med myndighetskrav. Størrelsen av havbunnsinstallasjonene og konsekvensene ved eventuelle skader som kan påføres disse ved eventuell ankring i området, tilsier etter operatørens oppfatning at etablering av en undervanns sikkerhetssone i henhold til Rammeforskriften § 53 vil være formålstjenlig og nødvendig. Basert på en trålavvisende utforming og eksisterende fiskeriaktivitet på lokasjonen, vurderes et forbud mot bruk av bunnredskaper som trål og snurrevad ikke å være påkrevd fra oppstart. Et forbud mot oppankring i sikkerhetssonen vurderes å være tilstrekkelig. Dersom fiskeriaktiviteten endres, eller eventuelle skader på installasjonene oppstår, vil operatøren kunne vurdere behovet for restriksjoner på aktiviteter innenfor sikkerhetssonen på nytt, med tanke på en revisjon av denne. Dagens fiskeriaktivitet vil kunne fortsette som før i området.
3. Det er også fra operatøren sin side ønskelig å redusere frie spenn og faren for hekting med risiko for skade på rørledninger og fiskeredskap. Med hensyn til lavest mulig helningsvinkel på steinfyllingene, minner operatøren om at lave helningsvinkler medfører større fyllingsbredde, økte steinmengder og økt bunnareal som berøres. Det planlegges med en fyllingsbredde i bunn på ca 11 meter. I den videre detaljplanlegging vil nødvendig omfang og utforming av steininstallasjonen optimaliseres, der også fiskeriinteressene søkes ivaretatt på en god måte.
4. Operatøren tar uttalelsen til orientering, og viser til kommentar til uttale fra Norges Fiskarlag, pkt 3.
Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet har ikke merknader til konsekvensutredningen.
Operatørens vurdering:
Operatøren tar uttalelsen til orientering.
Kristiansund kommune (Kk)
1. Kristiansund kommune slutter seg til anbefaling fra Norskehavsrådet om at ressursene fra feltene på norsk sokkel blir utvunnet i størst mulig grad. Økt utvinning representerer stor verdiskapning for samfunnet, og bidrar til videreutvikling av petroleumsindustrien gjennom utdanning og FOU.
2. Kk ber om at muligheten til elektrifisering med kraft fra land på et senere tidspunkt ikke ekskluderes. Dette på grunnlag av at det antagelig kan bli flere slike felt i framtiden.
3. Kk anbefaler at det blir utarbeidet en overordnet plan for elektrifisering av nye offshore kompresjonsprosjekt.
Operatørens vurdering:
Operatøren tar uttalelsen til orientering, og viser for øvrig til kommentarer knyttet til uttalelse fra Norskehavsrådet og Møre og Romsdal fylkeskommune.
Miljøverndepartementet
Miljøverndepartementet viser til høringsuttalelser fra Direktoratet for naturforvaltning, Statens strålevern og Klima- og forurensningsdirektoratet, og har for øvrig ingen merknader til forslag til KU.
Operatørens vurdering:
Operatøren tar uttalelsen til orientering, og viser til kommentarer til uttalelser fra Direktoratet for naturforvaltning, Statens strålevern og Klima- og forurensningsdirektoratet.
Arbeidsdepartementet
Arbeidsdepartementet har forelagt KU for Ptil for en HMS vurdering. Ptil har ingen kommentarer til KU, og departementet har ingen ytterligere merknader til KU.
Operatørens vurdering:
Operatøren tar uttalelsen til orientering.