3 Konsekvensutredning

3.1 Innledning

Konsekvensutredning for Åsgard undervannskompresjon ble sendt på offentlig høring 28. mars 2011. 14 høringsinstanser har uttalt seg om utredningen.

Konsekvensutredningen skal klargjøre virkninger ved utbygging og drift av prosjektet som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn.

Det er ikke ventet at utbyggingen vil ha negative konsekvenser av betydning for miljø, naturressurser og samfunn. Et sammendrag av høringsuttalelsene og operatørens kommentarer til disse er gjengitt i vedlegg 1.

3.2 Utslipp til luft

I anleggs- og installasjonsfasen vil det forekomme utslipp til luft i forbindelse med marine operasjoner og transportvirksomhet. Totale utslipp i forbindelse med marine operasjoner er foreløpig estimert til om lag 60 000 tonn CO₂, 1 312 tonn NOx og 94 tonn nmVOC. Totale utslipp i forbindelse med transportvirksomhet under installasjonsfasen er foreløpig estimert til om lag 14 000 tonn CO₂, 306 tonn NOx og 22 tonn nmVOC.

I driftsfasen vil ordinære utslipp til luft i hovedsak stamme fra fakling og kraftgenerering. Utslippene vil skje på Åsgard A fra oppstart i 2015, og fra Åsgard B fra 2025 når Åsgard A planlegges å forlate feltet. Det vil også forekomme utslipp fra arbeid og transport med intervensjonsfartøy i forbindelse med planlagt utskifting og vedlikehold av prosessmodulene i anlegget. Drift av kompresjonsanlegget forventes å ville medføre årlige gjennomsnittlige utslipp til luft av 110 000 tonn CO₂, 201 tonn NOx og 13 tonn nmVOC.

Utslipp i forbindelse med produksjon vil være omfattet av kvotesystemet for klimagasser og det vil betales CO₂-avgift og NOx-avgift som for andre utslipp fra petroleumssektoren.

De forventede utslippene fra økt kraftgenerering og forlenget levetid på Åsgard A vil gi økte utslipp til luft, men økningen vurderes ikke å ville gi økt forurensningsbelastning av betydning. Økningen i utslipp til luft vurderes å ha ubetydelige miljøkonsekvenser.

3.3 Utslipp til sjø

I installasjonsfasen vil det forekomme utslipp i forbindelse med klargjøring av rørledninger. Rørledningene vil bli vannfylt, og i forbindelse med oppkobling og klargjøring for drift vil det bli utslipp av kjemikalier som benyttes for å hindre korrosjon og alge- og bakterievekst, samt utslipp av fargestoff som benyttes ved trykktesting og søk av lekkasjer. Utslipp til sjø vurderes å ha marginale miljøkonsekvenser lokalt ved utslippslokasjonen.

Produsert vann vil håndteres i eksisterende vannbehandlingsanlegg på Åsgard B før utslipp. Kompresjonsanlegget på havbunnen vil ikke medføre operasjonelle utslipp. Alle ventilsystemer på kompresjonsstasjonen er elektrisk operert, uten bruk av hydraulikksystemer. Under utskifting av prosessmoduler vil det kunne forekomme små utslipp av MEG (monoetylenglykol).

Årlig mengde og sammensetning av produsert vann fra Midgard og Mikkel forventes ikke å bli endret av betydning som følge av gasskompresjonen, og vil ikke endre kjemikaliebruken på Åsgard B. Drift av kompresjonsanlegget vurderes derfor ikke å ville medføre vesentlige negative miljømessige konsekvenser.

3.4 Arealbeslag

Det er ingen kjente verneverdige habitater eller arter i området som vil bli berørt av utbyggingen. Det er heller ikke påvist kulturminner eller skips- eller flyvrak i området som berøres av installasjonene på havbunnen. Dersom det ved framtidige aktiviteter påvises kulturminner vil avbøtende tiltak og videre håndtering avklares gjennom tett dialog med aktuelle myndigheter.

Det havbunnsbaserte kompresjonsanlegget vil utformes slik at det er overtrålbart. Det samme gjelder rørledninger og andre innretninger på bunnen i tilknytning til utbyggingen. Satelittsporing av fiskefartøy viser at det for tiden er lite fiskeriaktivitet i området og utbyggingen antas derfor ikke å medføre ulemper av betydning for fiskeriene. Det vil bli vurdert å etablere en sikkerhetssone rundt kompresjonsanlegget for å hindre oppankring i nærheten av installasjonene. Drift av anlegget vil ikke medføre konsekvenser for akvakulturanlegg langs kysten.

Det er registrert forekomster av korallrev i området. Installasjon av anlegg og rørledninger vil ikke medføre skade på disse korallforekomstene. Traseføringer og ankerlokasjoner for fartøy vil bli utført slik at korallforekomster ikke berøres.

3.5 Konsekvenser for samfunnet

De norske andelene av investeringskostnadene er av operatøren anslått til om lag 62 pst. De norske andelene av driftskostnadene er anslått til om lag 97 pst., i all hovedsak i form av prosesseringskostnader og transporttjenester for petroleum. Det er anslått at sysselsettingsvirkningene utgjør om lag 9 800 årsverk i Norge under utbyggingen. Sysselsettingen ventes å være størst i leverandørbedriftene, innen forretningsmessig tjenesteyting (prosjekterings- og konsulentstudier) og i ulike transportvirksomheter. Det er videre anslått at sysselsettingsvirkningen i driftsperioden vil utgjøre totalt 440 årsverk per år i Norge. Tallene omfatter konsumvirkninger og direkte og indirekte produksjonseffekter.