3 Overgangsordningene
Ved EØS-utvidelsen 1. mai 2004 ble EØS-avtalen utvidet med ti nye medlemsland, herav åtte land fra Øst-Europa (EU8). For EU8 ble det innført overgangsordninger i de fleste av de ”gamle” EØS-landene, herunder Norge. Overgangsordninger er nasjonale bestemmelser om adgangen til arbeidsmarkedet for borgere fra de nye EØS-landene. Ordningene skal ikke være mer restriktive enn de reglene som gjaldt ved undertegningen av EØS-utvidelsesavtalen. Norge videreførte ordningen med søknader om tillatelse til å arbeide. Overgangsordningene er stort sett begrunnet ut fra hensynet til balansen i de nasjonale arbeidsmarkedene.
Overgangsordningene i Norge for EU8 ble avviklet i 2009, og er nå avløst av en registreringsordning. Ved den siste EØS-utvidelsen 1. august 2007 ble EØS-avtalen utvidet til også å omfatte Bulgaria og Romania, og for Norges del, med tilsvarende overgangsordninger som etter EØS-utvidelsesavtalen for EU8 i 2004. Ved innlemmelsen av Bulgaria og Romania i EU innførte femten EU-land overgangsordninger. Ti EU-land åpnet for arbeidsinnvandring fra disse landene uten betingelser. Dette var EU8, Sverige og Finland, sistnevnte med en særlig registreringsordning. Etter de første to årene kunne overgangsordningene forlenges ytterligere tre år uten nærmere vilkår. Det er prinsipielt mulig med en forlengelse på to år etter 2012. Men da kreves det at det konstateres eller er fare for alvorlige forstyrrelser på arbeidsmarkedet ved å oppheve overgangsordningene.
Overgangsordningene i Norge gjelder for personer fra Bulgaria og Romania som har et ansettelsesforhold i Norge (arbeidstakere). Overgangsordningene innebærer at arbeidstakere fra disse landene må ha levert en fullstendig søknad om oppholdstillatelse før de kan begynne å arbeide, jf. lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven 1988) § 58 a annet ledd bokstav a og forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 (utlendingsforskriften 1990) § 172.
Det er et vilkår for oppholdstillatelse at det som hovedregel dreier seg om heltidsarbeid, jf. utlendingsloven 1988 § 58 a første ledd. Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jf. utlendingsforskriften 1990 § 175 annet ledd. Vilkårene gjelder ikke arbeidstakere som har hatt lovlig opphold i landet som arbeidstakere i minst ett år.