4 EU-forordningene om felles ensartet utforming av oppholdsetikett og oppholdskort og gjennomføringen i svensk og finsk rett

4.1 Schengen-samarbeidet

Som medlem av Schengen-samarbeidet har Norge sluttet seg til EUs overordnede mål om fri bevegelse mellom medlemsstatene. Dette innebærer at visum utstedt av Norge som hovedregel gir rett til reise i hele Schengen-området, og at tredjelandsborgere som hovedregel bare blir kontrollert ved passering av Schengens yttergrenser. Tredjelandsborgere med oppholdstillatelse i Norge kan fritt bevege seg rundt i Schengen-området i inntil tre måneder. For å kompensere for begrenset kontroll på indre Schengen-grense er det innført ulike tiltak som alle medlemslandene må slutte seg til. Det mest omfattende av disse er etableringen av Schengen Information System (SIS), et system for kommunikasjon mellom medlemslandene. SIS innebærer blant annet at det kan registreres personopplysninger om tredjelandsborgere som skal nektes innreise til Schengen-området. Etter norsk praksis blir de aller fleste tredjelandsborgere som utvises registrert i SIS.

4.2 EU-forordninger om felles oppholdsetikett og oppholdskort

Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 og rådsforordning (EF) nr. 380/2008 omhandler ensartet utforming av oppholdstillatelser til tredjelandsborgere. Rådsforordningene er bindende for Norge som følge av vår deltagelse i Schengen-samarbeidet. Gjennom forordningene er det bestemt at dagens oppholdsetiketter skal erstattes av et standardisert oppholdskort som inneholder en databrikke med elektronisk lagret ansiktsfoto og to flate fingeravtrykk. Databrikken skal også inneholde de personalia som er visuelt synlige på kortet, blant annet navn, fødselsdato, varighet av tillatelsen osv., jf. rådsforordning (EF) nr. 1030 2002 artikkel 4.

Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 oppstiller krav til enten bruk av oppholdsetikett eller oppholdskort, at kortet eller etiketten skal inneholde bestemte opplysninger og at kortet skal være i tråd med tekniske spesifikasjoner angitt i bilag til forordningen. I innledningen fremheves det at det er viktig at de ensartede oppholdsetikettene eller oppholdskortene inneholder alle de opplysningene som er nødvendige, og at de særdeles høye kravene til sikkerhet oppfylles. Dette for å hindre etterligning og forfalskning. Felles oppholdsetiketter eller oppholdskort kan dermed bidra til å forebygge og bekjempe illegal innvandring og illegalt opphold.

Det fremgår innledningsvis av rådsforordning (EF) nr. 380/2008 at formålet med innføringen av biometriske kjennetegn er at dette vil etablere en mer pålitelig kobling mellom innehaveren og oppholdstillatelsen, noe som er viktig for å hindre misbruk. Innføring av biometri i oppholdskort gir mulighet for i større grad å kunne kontrollere dokumentets ekthet og innehaveres identitet ved direkte sammenligning, der det etter nasjonal lovgivning er aktuelt, jf. artikkel 1.

Bruk av biometri i oppholdskort innebærer at fysiske karakteristika (ansiktsfoto og to flate fingeravtrykk) som er unike for vedkommende person, lagres elektronisk i oppholdskortet. Hvordan den biometriske informasjonen lagres i oppholdskortet, forutsettes å følge de globale standardene som er vedtatt av ICAO (Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjon) for reisedokumenter. I Schengen-samarbeidet har man valgt å benytte dette som grunnlag for både pass og oppholdskort.

Rådsforordningene stiller bestemte krav til produksjonen av kortet, herunder materiale, trykketeknikker, sikring mot fotokopiering og utforming for øvrig. For å hindre misbruk skal det være en rekke sikkerhetsmekanismer i kortet.

I tillegg til visuelle og optiske sikkerhetselementer som skal vanskeliggjøre endring eller etterligning (forfalskning) av dokumentet, er det lagt stor vekt på å sikre at ikke uvedkommende kan lese eller endre data lagret i den kontaktløse databrikken. Det stilles blant annet krav til bruk av elektroniske sertifikater som autentiserer ektheten rundt dataene i brikken. Etableringen av sertifikatregimer er svært komplekse og underlagt strenge kontrollmekanismer spesifisert gjennom internasjonale teknologistandarder, blant annet fastsatt av ICAO.

Fristen for implementering av oppholdskort uten biometri var 20.5.2011. På grunn av kompliserte tekniske løsninger har prosessen med anskaffelse og innføring av oppholdskort blitt forsinket, og implementering ble derfor ikke gjennomført innen fristen. Fristen for å innta biometri i kortet er 20.5.2012.

4.3 Svensk rett

Sverige har i forbindelse med innføring av ordningen med oppholdskort gjennomført endringer i sin utlendingslov. De har blant annet utformet en bestemmelse om at det er en plikt for utlendinger som søker om oppholdstillatelse å medvirke til at det kan innhentes fotografi og fingeravtrykk. Den samme plikten gjelder der det utstedes oppholdskort uten at det er søkt om oppholdstillatelse. Det er gjort unntak for barn under seks år og tilfeller hvor det er fysisk umulig å avgi fingeravtrykk. Videre er det vedtatt en bestemmelse om kontroll av biometri opp mot oppholdskortet. Begge bestemmelsene har regler om sletting av fingeravtrykk.

Fingeravtrykk og fotografi som opptas for lagring i oppholdskort lagres per i dag ikke i et register eller en nasjonal database, men dette skal utredes nærmere. Utgiftene til innføring av oppholdskort er dekket gjennom gebyrøkninger.

4.4 Finsk rett

I forbindelse med innføring av oppholdskort har Finland gjort en rekke endringer i sin utlendingslov som vil tre i kraft 1.1.2012. Endringene omfatter blant annet en hjemmel for opptak av biometri for lagring i kortet og hjemmel til å kontrollere fingeravtrykk opp mot kortet.

Innehaver av oppholdskort pålegges i loven å skaffe seg et nytt kort innen det gjeldende kortet utløper. Dersom han ikke gjør det, kan han straffes med bøter. Fingeravtrykkene som opptas vil bli lagret i en database for å kunne kontrollere om vedkommende har søkt en tillatelse tidligere.

4.5 Dansk rett

Danmark har foretatt endringer i sin utlendingslov som en følge av innføringen av standardisert oppholdskort. Endringene vil tre i kraft 20. mai 2012. Det er tatt inn en bestemmelse i udlændingeloven som gjør bestemmelsene etter rådsforordningene om standardisert oppholdskort gjeldende. Endringen innebærer at alle som gis en oppholdstillatelse, herunder på området for asyl, familiesammenføring, arbeid og studier, utstedes oppholdskort. Lovbestemmelsene inneholder også regler for å sikre gjennomføringen av opptak av fingeravtrykk og fotografi. Det er blant annet innført en bestemmelse som sier at en søknad om oppholdstillatelse vil bli avvist dersom utlendingen ikke samtykker til å avgi biometri. Dette gjelder ikke for asylsøkere, men her er det inntatt en hjemmel for å oppta biometri ved tvang. Utlendinger under 18 år som bor sammen med sine foreldre skal ikke ha eget oppholdskort, og skal derfor heller ikke avgi biometri. Bakgrunnen for dette er at barn i dag ikke får egen oppholdsetikett (dette gjør de i Norge). Som hovedregel vil fingeravtrykk og ansiktsfoto bli tatt opp på søknadstidspunktet og fingeravtrykk slettes 90 dager etter at kortet er produsert. Der biometrien ikke er opptatt ved innlevering av søknad vil utlendingen ha plikt til å møte for opptak av biometri etter innreise i Danmark. Utlendinger vil også få en plikt til å opplyse hvilken danske adresse kortet skal sendes til. Brudd på disse forpliktelsene kan sanksjoneres med bøter. Siden kortet vil bli utstedt etter innreise til Danmark innføres det en ny ordning med bruk av innreisevisum for utlendinger som befinner seg i utlandet. Biometrien vil ikke bli lagret i et register.Oppholdskorten vil primært finansieres gjennom gebyr som allerede er innført hva gjelder søknader påfamiliesammenførings-, studie- og arbeidsområdet.