5 Forholdet til menneskerettigheter og personvern

5.1 Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 oppstiller et forbud for staten mot inngrep i privatlivet. Det kan gjøres unntak fra forbudet dersom følgende tre kumulative vilkår er oppfylt: det er hjemmel i lov, inngrepet fremmer ett av de legitime formål i bestemmelsen og inngrepet er nødvendig i et demokratisk samfunn, av hensyn til ett eller flere oppregnede forhold.

Lagring av biometrisk informasjon i oppholdskortet skal understøtte en sikrere verifisering av identiteten til den enkelte utlending som kontrolleres. Schengen-landene har lagt til grunn at opptak av fingeravtrykk og biometri i forbindelse med utstedelse av oppholdskortene er tillatte inngrep etter EMK artikkel 8, og departementet finner ikke denne vurderingen tvilsom. Det foreliggende lovforslaget sikrer også en tydelig lovhjemmel for den aktuelle praksisen med opptak og bruk av biometri i oppholdskort.

5.2 Personvern

Personopplysningslovens regler gir minimumsstandarder for behandling av personopplysninger. Loven gjennomfører EUs personverndirektiv i norsk rett. I følge personopplysningsloven § 11 kan personopplysninger bare benyttes “til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet”. I forarbeidene til personopplysningsloven (Ot.prp. nr. 92 (1998-1999)) fremgår det at “[f]ormålet må være tilstrekkelig konkret og avgrenset til at det skaper åpenhet og klarhet om hva behandlingen skal tjene til”.

Personopplysningsloven § 12 omhandler bruk av fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler. Den siste formuleringen dekker blant annet fingeravtrykk. Formålet med bruk av fingeravtrykk i oppholdskort er autentisering (bekrefte at kortinnehaveren er den som vedkommende oppgir å være), og ikke identifisering (klarlegge kortinnehaverens identitet). Etablert praksis i Personvernnemnda bygger på en forståelse om at bestemmelsen også kommer til anvendelse der fingeravtrykk brukes til autentisering og ikke identifisering. I henhold til første ledd kan fingeravtrykk bare benyttes når det er et saklig behov for identifisering. Det oppstilles videre et krav til at metoden er nødvendig for å oppnå sikker identifisering.

I følge forarbeidene til § 12 (Ot.prp. nr. 92 (1998-1999), side 114) bør slike identifikasjonsmidler ikke benyttes i utrengsmål. Det fremgår videre at “[k]ravet til nødvendighet vil kun være oppfylt dersom andre og mindre sikre identifikasjonsmidler, som for eksempel navn, adresse og kundenummer ikke er tilstrekkelig. Det vil også ha betydning hvor viktig sikker identifisering er for den registrerte, dvs. hvilke konsekvenser en forveksling kan føre til. Også samfunnets behov kan tillegges vekt”. Personopplysningsloven stiller også krav om informasjonssikkerhet og medbestemmelse, jf. § 13 og §§ 18 til 20. Ved bruk av biometri må hensynet til personvern altså veies opp mot andre hensyn som for eksempel kontroll og effektivitet.

Departementet mener at det ikke er avgjørende personvernhensyn som taler mot lovforslaget om innføring av oppholdskort med biometri, se nærmere om dette under punkt 6.11.