2 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/50/EF av 21. mai 2008 om kvaliteten på omgivelsesluft og renere luft for Europa

EUROPAPARLAMENTET OG RåDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 175,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen2,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 2513,

og ut fra følgende betraktninger:

• 1) I Fellesskapets sjette miljøhandlingsprogram, vedtatt ved europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1600/2002/EF4, fastslås det at det er nødvendig å redusere forurensningen til nivåer som har minst mulig skadelige virkninger for menneskers helse, med særlig vekt på sårbare folkegrupper, og for miljøet i sin helhet, å forbedre overvåkingen og vurderingen av luftkvaliteten, herunder avsetning av forurensende stoffer, og å formidle informasjon til offentligheten.

• 2) For å verne menneskers helse og miljøet i sin helhet, er det særlig viktig å bekjempe utslipp av forurensende stoffer ved kilden og å identifisere og gjennomføre de mest effektive utslippsreduserende tiltak på lokalt plan, nasjonalt plan og fellesskapsplan. Utslipp av skadelige luftforurensende stoffer bør derfor unngås, forebygges eller reduseres, og egnede mål bør settes for kvaliteten på omgivelsesluft idet det tas hensyn til relevante standarder, retningslinjer og programmer fra Verdens helseorganisasjon.

• 3) Rådsdirektiv 96/62/EF av 27. september 1996 om kartlegging og styring av kvaliteten på omgivelsesluft5, rådsdirektiv 1999/30/EF av 22. april 1999 om grenseverdier for svoveldioksid, nitrogendioksid og nitrogenoksider, partikler og bly i omgivelsesluft6, europaparlaments og rådsdirektiv 2000/69/EF av 16. november 2000 om grenseverdier for benzen og karbonmonoksid i omgivelsesluft7, europaparlaments og rådsdirektiv 2002/3/EF av 12. februar 2002 om ozon i omgivelsesluft8 og rådsvedtak 97/101/EF av 27. januar 1997 om innføring av gjensidig utveksling av informasjon og data fra nett og enkeltstasjoner som måler forurensning av omgivelsesluft i medlemsstatene9 bør i vesentlig grad revideres for å innarbeide den seneste utviklingen på helseområdet og i vitenskapen samt medlemsstatenes erfaringer. Av hensyn til klarhet, forenkling og administrativ effektivitet er det derfor hensiktsmessig at de fem rettsaktene erstattes med ett enkelt direktiv og ved behov med gjennomføringstiltak.

• 4) Når det er høstet tilstrekkelig erfaring med gjennomføringen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/107/EF av 15. desember 2004 om arsen, kadmium, kvikksølv, nikkel og polysykliske aromatiske hydrokarboner i omgivelsesluft10, kan det overveies å samle bestemmelsene i nevnte direktiv og bestemmelsene i dette direktiv.

• 5) En felles tilnærming til vurderingen av kvaliteten på omgivelsesluft bør følges i samsvar med felles vurderingskriterier. Når kvaliteten på omgivelsesluft vurderes, bør det tas hensyn til størrelsen på befolkning og økosystemer som er utsatt for luftforurensning. Det er derfor hensiktsmessig å inndele hver medlemsstats territorium i soner eller tettbebyggelser ut fra befolkningstetthet.

• 6) Om mulig bør det anvendes modellberegningsteknikker slik at konsentrasjonenes geografiske fordeling kan utledes fra punktdata. Dette kan tjene som grunnlag for å beregne den kollektive eksponeringen av befolkningen som bor i området.

• 7) For å sikre at opplysningene som samles inn om luftforurensning, er tilstrekkelig representative og sammenlignbare i hele Fellesskapet, er det viktig at standardiserte måleteknikker og felles kriterier for antall og plassering av målestasjoner anvendes ved vurderingen av kvaliteten på omgivelsesluft. Andre metoder enn måling kan anvendes for å vurdere kvaliteten på omgivelsesluft, og det er derfor nødvendig å definere kriterier for bruken av slike metoder og for deres nøyaktighet.

• 8) Det bør foretas målinger av fine partikler på bakgrunnssteder i landdistriktene for bedre å forstå virkningene av det forurensende stoffet og utarbeide egnet politikk. Målingene bør foretas på en måte som er i samsvar med målingene i samarbeidsprogrammet for overvåking og vurdering av langtransporterte luftforurensende stoffer i Europa (EMEP), som ble opprettet i henhold til Konvensjonen av 1979 om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning, som ble godkjent ved rådsbeslutning 81/462/EØF av 11. juni 198111

• 9) Luftkvalitet som er god, bør opprettholdes eller forbedres. Dersom de mål for kvalitet på omgivelsesluft som er fastsatt i dette direktiv, ikke er oppfylt, bør medlemsstatene vedta tiltak for å overholde grenseverdier og kritiske nivåer, og om mulig oppnå målverdiene og de langsiktige mål.

• 10) Vegetasjon og naturlige økosystemer er mest utsatt for risiko fra luftforurensning på steder som ligger utenfor byområder. Ved vurderingen av slike risikoer og av at kritiske nivåer for vern av vegetasjon overholdes, bør oppmerksomheten derfor rettes mot steder utenfor bebygde områder.

• 11) Fine partikler (PM2,5) har betydelige negative virkninger på menneskers helse. Det er dessuten ennå ikke fastsatt noen nedre terskel som viser når PM2,5 ikke lenger utgjør noen risiko. Denne forurensningen bør derfor ikke reguleres på samme måte som andre luftforurensende stoffer. Tilnærmingen bør være rettet mot en allmenn reduksjon av konsentrasjoner bybakgrunnen for å sikre at store deler av befolkningen skal nyte godt av bedre luftkvalitet. For å sikre et minstenivå av helsevern overalt, bør imidlertid denne tilnærmingen kombineres med en grenseverdi etter en innledende forutgående målverdi.

• 12) De eksisterende målverdiene og langsiktige målene om å sikre effektivt vern mot skadelige virkninger på menneskers helse og vegetasjon og økosystemer fra eksponering for ozon, bør ikke endres. En alarmterskel og en informasjonsterskel for ozon bør fastsettes for å verne befolkningen som helhet og utsatte befolkningsgrupper fra kortvarig eksponering for høye ozonkonsentrasjoner. Dersom tersklene overskrides, bør offentligheten få opplysninger om risikoene for eksponering og, når det er hensiktsmessig, om gjennomføring av kortsiktige tiltak for å redusere ozonnivåene dersom alarmterskelen overskrides.

• 13) Ozon er et grensekryssende forurensende stoff som dannes i atmosfæren fra utslipp av primære forurensende stoffer omhandlet i europaparlaments og rådsdirektiv 2001/81/EF av 23. oktober 2001 om nasjonale utslippstak for visse luftforurensende stoffer12. Framskritt med hensyn til å nå de luftkvalitetsmål og langsiktige mål for ozon som er fastsatt i dette direktiv, bør vurderes i forhold til de mål og utslippstak som er fastsatt i direktiv 2001/81/EF, og dersom det er hensiktsmessig, ved å gjennomføre luftkvalitetsplaner som fastsatt i dette direktiv.

• 14) Faste målinger bør være obligatorisk i soner og tettbebyggelser når de langsiktige målene for ozon eller vurderingstersklene for andre forurensende stoffer overskrides. Opplysninger fra faste målinger kan utfylles med opplysninger fra modellberegning og/eller veiledende måling slik at geografisk fordeling av konsentrasjoner kan utledes fra punktdata. Anvendelsen av utfyllende vurderingsteknikker bør også gjøre det mulig å redusere det påkrevde minste antall faste prøvetakingspunkter.

• 15) Bidrag fra naturlige kilder kan vurderes, men ikke kontrolleres. Dersom naturlige bidrag til forurensende stoffer i omgivelsesluft kan fastslås med tilstrekkelige sikkerhet, og dersom overskridelser helt eller delvis skyldes slike naturlige bidrag, kan disse derfor på vilkårene fastsatt i dette direktiv fratrekkes ved vurderingen av om grenseverdiene for luftkvalitet overholdes. Bidrag til overskridelser av grenseverdier for PM10-partikler som følge av strøing av sand og salt på veier om vinteren kan også fratrekkes ved vurderingen av om grenseverdiene for luftkvalitet overholdes, forutsatt at det er truffet rimelige tiltak for å minske konsentrasjonene.

• 16) For soner og tettbebyggelser der forholdene er særlig vanskelige, bør det være mulig å forlenge fristen for å overholde grenseverdiene for luftkvalitet i tilfeller der det til tross for at egnede tiltak for å bekjempe forurensning er gjennomført, er akutte problemer med overholdelsen i bestemte soner og tettbebyggelser. Ved en eventuell forlengelse av fristen for en bestemt sone eller tettbebyggelse bør det utarbeides en omfattende plan som skal vurderes av Kommisjonen, for å sikre overholdelse før den forlengede fristen utløper. Det er viktig at de nødvendige fellesskapstiltak, som gjenspeiler det valgte ambisjonsnivået i temastrategien for luftforurensning med sikte på å redusere utslipp ved kilden, er tilgjengelige for at utslippene skal kunne reduseres effektivt innen fristen fastsatt i dette direktiv for overholdelse av grenseverdiene, og dette bør tas hensyn til ved vurderingen av anmodninger om å utsette frister for overholdelse.

• 17) De nødvendige fellesskapstiltak for å redusere utslipp ved kilden, særlig tiltak for å gjøre Fellesskapets regelverk om utslipp fra industri mer effektivt, begrense eksosutslipp fra motorer i tunge kjøretøyer, ytterligere redusere medlemsstatenes tillatte nasjonale utslipp av viktige forurensende stoffer og utslipp i forbindelse med fylling av bensinbiler på bensinstasjoner, og for å minske svovelinnholdet i brensler, herunder brennstoffer til skip, bør vurderes med prioritet av alle berørte institusjoner.

• 18) Luftkvalitetsplaner bør utarbeides for soner og tettbebyggelser der konsentrasjonene av forurensende stoffer i omgivelsesluft overskrider de relevante målverdier eller grenseverdier for luftkvalitet, herunder eventuelle midlertidige marginer for tillatt overskridelse. Luftforurensende stoffer slippes ut fra mange ulike kilder og virksomheter. For å sikre samsvar mellom ulike strategier bør luftkvalitetsplanene der det er mulig, være i tråd med og integrert i planer og programmer utarbeidet i henhold til europaparlaments og rådsdirektiv 2001/80/EF av 23. oktober 2001 om begrensning av utslipp av visse luftforurensende stoffer fra store forbrenningsanlegg13, direktiv 2001/81/EF og europaparlaments og rådsdirektiv 2002/49/EF av 25. juni 2002 om vurdering og håndtering av ekstern støy14. Det vil også bli tatt fullt hensyn til de mål for omgivelsesluft som er fastsatt i dette direktiv, når det gis tillatelser til industrivirksomhet i henhold til europaparlaments og rådsdirektiv 2008/1/EF av 15. januar 2008 om integrert forebygging og begrensning av forurensning15.

• 19) Når det foreligger en risiko for at én eller flere alarmterskler overskrides, bør det utarbeides handlingsplaner som angir hvilke tiltak som skal treffes på kort sikt for å redusere risikoen og begrense dens varighet. Når risikoen gjelder én eller flere grenseverdier eller målverdier, kan medlemsstatene dersom det er hensiktsmessig, utarbeide slike kortsiktige handlingsplaner. Når det gjelder ozon, bør det i de kortsiktige handlingsplanene tas hensyn til bestemmelsene i kommisjonsvedtak 2004/279/EF av 19. mars 2004 om veiledning for gjennomføringen av europaparlaments og rådsdirektiv 2002/3/EF om ozon i omgivelsesluft16.

• 20) Medlemsstatene bør rådføre seg med hverandre dersom nivået av forurensende stoffer overskrider eller kan overskride de relevante luftkvalitetsmål, herunder når det er relevant, den eventuelle marginen for tillatt overskridelse eller alarmterskelen, som følge av betydelig forurensning med opprinnelse i en annen medlemsstat. Ettersom ozonforurensningen skjer på tvers av landegrensene, kan det være nødvendig med en viss grad av samordning mellom nabomedlemsstater ved utarbeiding og gjennomføring av luftkvalitetsplaner og kortsiktige handlingsplaner og ved informasjon til offentligheten. Der det er hensiktsmessig, bør medlemsstatene samarbeide med tredjestater, og legge særlig vekt på å få med søkerstatene på et tidlig tidspunkt.

• 21) Medlemsstatene og Kommisjonen må samle inn, utveksle og spre opplysninger om luftkvalitet for bedre å forstå virkningene av luftforurensning og utvikle egnede strategier. Ajourførte opplysninger om konsentrasjoner av alle regulerte forurensende stoffer i omgivelsesluften bør gjøres lett tilgjengelige for offentligheten.

• 22) For å gjøre det lettere å håndtere og sammenligne opplysninger om luftkvalitet, bør data gjøres tilgjengelig for Kommisjonen i standardisert form.

• 23) Det er nødvendig å tilpasse framgangsmåtene for meddelelse, vurdering og rapportering av opplysninger om luftkvalitet med sikte på å gjøre det mulig å bruke elektroniske midler og Internett som hovedverktøy for å gjøre opplysninger tilgjengelige, og på en slik måte at disse framgangsmåtene er forenlige med europaparlaments og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om opprettelse av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskap (INSPIRE)17.

• 24) Det bør gis mulighet for å tilpasse de kriterier og metoder som anvendes ved vurderingen av kvaliteten på omgivelsesluft, samt de opplysninger som skal framlegges, til den vitenskapelige og tekniske utvikling.

• 25) Ettersom målene for dette direktiv ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene fordi luftforurensende stoffer er av grensekryssende art, og derfor bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

• 26) Medlemsstatene bør fastsette regler for de sanksjoner som får anvendelse ved overtredelse av bestemmelsene i dette direktiv, og sørge for at de gjennomføres. Sanksjonene bør være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

• 27) Enkelte bestemmelser i de rettsakter som oppheves ved dette direktiv, bør fortsatt gjelde for å sikre videreføring av de nåværende grenseverdiene for luftkvalitet med hensyn til nitrogendioksid til de erstattes fra 1. januar 2010, videreføring av bestemmelser om rapportering av luftkvalitet til nye gjennomføringstiltak vedtas, og videreføring av forpliktelser knyttet til den foreløpige vurderingen av luftkvalitet som kreves i henhold til direktiv 2004/107/EF.

• 28) Forpliktelsen til å innarbeide dette direktiv i nasjonal lovgivning bør begrenses til de bestemmelser som innebærer en vesentlig endring av tidligere direktiver.

• 29) I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen om bedre regelverksutforming18 oppmuntres medlemsstatene til, både i egen og Fellesskapets interesse, å utarbeide og offentliggjøre egne tabeller som så langt det er mulig viser sammenhengen mellom dette direktiv og tiltakene for innarbeiding av dette direktiv i nasjonal lovgivning, og å offentliggjøre dem.

• 30) I dette direktiv respekteres de grunnleggende rettigheter og overholdes de prinsipper som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. Direktivet har særlig som formål å fremme integrering i Unionens politikk av et høyt nivå for miljøvern og forbedring av miljøets kvalitet i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling som er fastsatt i artikkel 37 i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.

• 31) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen19.

• 32) Kommisjonen bør gis myndighet til å endre vedlegg IVI, vedlegg VIIIX og vedlegg XV. Ettersom disse tiltakene er av generell art og er ment å endre ikke-grunnleggende deler av dette direktiv, må de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF.

• 33) Innarbeidingsbestemmelsen krever at medlemsstatene sørger for at de nødvendige bakgrunnsmålinger fra byområder foreligger i god tid til å fastsette indikatoren for gjennomsnittlig eksponering, for å sikre at kravene knyttet til vurderingen av nasjonalt reduksjonsmål for eksponering og til beregningen av indikatoren for gjennomsnittlig eksponering oppfylles –

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Kapittel I

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Formål

I dette direktiv fastsettes tiltak med sikte på

• 1. å definere og fastsette mål for kvaliteten på omgivelsesluft med sikte på å unngå, forebygge eller redusere skadelige virkninger på menneskers helse og miljøet som helhet,

• 2. å vurdere kvaliteten på omgivelsesluft i medlemsstatene på grunnlag av felles metoder og kriterier,

• 3. å innhente opplysninger om kvaliteten på omgivelsesluft for å bidra til å bekjempe luftforurensning og plager, og for å overvåke langsiktige tendenser og forbedringer som er en følge av nasjonale tiltak og fellesskapstiltak,

• 4. å sikre at slike opplysninger om kvaliteten på omgivelsesluft gjøres offentlig tilgjengelige,

• 5. å opprettholde luftkvaliteten når den er god, og å forbedre den i andre tilfeller,

• 6. å fremme økt samarbeid mellom medlemsstatene om å redusere luftforurensning.

Artikkel 2

Definisjoner

I dette direktiv menes med

• 1. «omgivelsesluft» utendørsluften i troposfæren, unntatt luft på arbeidsplasser som definert i direktiv 89/654/EØF20, der bestemmelser om helse og sikkerhet på arbeidsplassen får anvendelse, og der offentligheten vanligvis ikke har adgang,

• 2. «forurensende stoff» ethvert stoff som finnes i omgivelsesluften og som kan ha skadelige virkninger på menneskers helse og/eller miljøet som helhet,

• 3. «nivå» konsentrasjonen av et forurensende stoff i omgivelsesluften eller avsetningen av stoffet på overflater i et gitt tidsrom,

• 4. «vurdering» enhver metode som benyttes til å måle, beregne, forutsi eller anslå nivåer,

• 5. «grenseverdi» et nivå fastsatt på grunnlag av vitenskapelig kunnskap, med sikte på å unngå, forebygge eller redusere skadelige virkninger på menneskers helse og/eller miljøet som helhet, som skal nås innen en gitt frist og som ikke skal overskrides når det er nådd,

• 6. «kritisk nivå» et nivå fastsatt på grunnlag av vitenskapelig kunnskap, som utgjør en grense for hvorvidt det kan oppstå direkte skadelige virkninger på noen reseptorer som trær, andre planter eller naturlige økosystemer, men ikke på mennesker,

• 7. «margin for tillatt overskridelse» den prosentdel av grenseverdien som denne verdien kan overskrides med på de vilkår som er fastsatt i dette direktiv,

• 8. «luftkvalitetsplaner» planer som fastsetter tiltak for å oppnå grenseverdiene eller målverdiene,

• 9. «målverdi» et nivå fastsatt med det formål å hindre, forebygge eller redusere skadelige virkninger på menneskers helse og/eller miljøet som helhet, og som skal oppnås der dette er mulig i løpet av et nærmere angitt tidsrom,

• 10. «alarmterskel» et nivå som utgjør en grense for hvorvidt det foreligger en risiko for menneskers helse fra kortvarig eksponering for befolkningen som helhet, og der umiddelbare tiltak skal treffes av medlemsstatene,

• 11. «informasjonsterskel» et nivå som, dersom det overskrides, fører til at det ved kortvarig eksponering oppstår en helserisiko for særlig følsomme deler av befolkningen og som, dersom det nås, fører til at det er nødvendig med umiddelbar og egnet informasjon,

• 12. «øvre vurderingsterskel» et nivå under hvilket en kombinasjon av faste målinger og modellberegning og/eller veiledende målinger kan anvendes for å vurdere kvaliteten på omgivelsesluft,

• 13. «nedre vurderingsterskel» et nivå under hvilket bare modellberegningsteknikker eller teknikker for objektive anslag kan anvendes for å vurdere kvaliteten på omgivelsesluft,

• 14. «langsiktig mål» et nivå som skal nås på lang sikt med det formål å sørge for effektivt vern av menneskers helse og miljøet, unntatt i tilfeller der det ikke kan nås med tiltak som står i et rimelig forhold til målet,

• 15. «bidrag fra naturlige kilder» utslipp av forurensende stoffer som ikke er en direkte eller indirekte følge av menneskers virksomhet, herunder naturfenomener som vulkanutbrudd, seismisk aktivitet, geotermisk aktivitet, ukontrollerte branner på land, kraftig vind, sjøsprøyt eller oppvirvling eller transport i atmosfæren av naturlige partikler fra tørre landområder,

• 16. «sone» en del av en medlemsstats territorium, fastlagt av medlemsstaten med sikte på vurdering og styring av luftkvalitet,

• 17. «tettbebyggelse» en sone med en befolkning på flere enn 250 000 innbyggere eller, når befolkningen er mindre enn eller lik 250 000 innbyggere, med en gitt befolkningstetthet per km² som skal fastsettes av medlemsstatene,

• 18. «PM10» partikler som passerer gjennom et selektivt innløp som definert i referansemetoden for prøvetaking og måling av PM10, EN 12341, som med 50 % effektivitet skiller ut partikler med en aerodynamisk diameter på 10 µm,

• 19. «PM2,5» partikler som passerer gjennom et selektivt innløp som definert i referansemetoden for prøvetaking og måling av PM2,5, EN 14907, som med 50 % effektivitet skiller ut partikler med en aerodynamisk diameter på 2,5 µm,

• 20. «indikator for gjennomsnittlig eksponering» et gjennomsnittsnivå som er fastsatt på grunnlag av bakgrunnsmålinger fra bybakgrunnsstasjoner i hele territoriet til en medlemsstat, og som gjenspeiler den eksponeringen befolkningen er utsatt for. Den brukes for å beregne det nasjonale reduksjonsmålet for eksponering og forpliktelsen med hensyn til eksponering,

• 21. «forpliktelse med hensyn til eksponering» et nivå som er fastsatt på grunnlag av indikatoren for gjennomsnittlig eksponering med sikte på å redusere skadelige virkninger på menneskers helse, og som skal nås i løpet av et gitt tidsrom,

• 22. «nasjonalt reduksjonsmål for eksponering» en prosentvis reduksjon av den gjennomsnittlige eksponeringen en medlemsstats befolkning er utsatt for, fastsatt for referanseåret med sikte på å redusere skadelige virkninger på menneskers helse, og som skal oppnås der dette er mulig i løpet av et gitt tidsrom,

• 23. «bybakgrunnsstasjoner» steder i byområder der nivåene er representative for den eksponeringen som den allmenne bybefolkningen er utsatt for,

• 24. «nitrogenoksider» summen av blandingsforholdet i volumet (ppbv) av nitrogenmonoksid (nitrogenoksid) og nitrogendioksid, uttrykt som enheter av massekonsentrasjon av nitrogendioksid (µg/m³),

• 25. «faste målinger» målinger utført på faste steder, enten kontinuerlig eller ved tilfeldig prøvetaking, for å fastslå nivåene i samsvar med de relevante datakvalitetsmål,

• 26. «veiledende målinger» målinger som oppfyller mindre strenge datakvalitetsmål enn faste målinger,

• 27. «flyktige organiske forbindelser» (VOC) alle organiske forbindelser, unntatt metan, både menneskeskapte og naturlige, som kan produsere fotokjemiske oksidanter ved reaksjoner med nitrogenoksider i sollys,

• 28. «ozondannende stoffer», stoffer som bidrar til at det dannes ozon på bakkenivå, hvorav noen er oppført på listen i vedlegg X.

Artikkel 3

Ansvar

Medlemsstatene skal utpeke vedkommende myndigheter og organer på egnet nivå som skal ha ansvar for

• a) å vurdere kvaliteten på omgivelsesluft,

• b) å godkjenne målingssystemer (metoder, utstyr, nettverk og laboratorier),

• c) å sikre nøyaktige målinger,

• d) å analysere vurderingsmetoder,

• e) å foreta samordning på sitt territorium av eventuelle fellesskapsprogrammer for kvalitetssikring som Kommisjonen organiserer,

• f) å samarbeide med de øvrige medlemsstater og Kommisjonen.

Der det er relevant, skal vedkommende myndigheter og organer oppfylle kravene i vedlegg I avsnitt C.

Artikkel 4

Fastsettelse av soner og tettbebyggelser

Medlemsstatene skal fastsette soner og tettbebyggelser på hele sitt territorium. Vurdering og styring av luftkvalitet skal foretas i alle soner og tettbebyggelser.

Kapittel II

Vurdering av kvaliteten på omgivelsesluft

Avsnitt 1

Vurdering av kvaliteten på omgivelsesluft med hensyn til svoveldioksid, nitrogendioksid og nitrogenoksider, partikler, bly, benzen og karbonmonoksid

Artikkel 5

Vurderingsordning

• 1. De øvre og nedre vurderingstersklene angitt i vedlegg II avsnitt A skal gjelde for svoveldioksid, nitrogendioksid og nitrogenoksider, partikler (PM10 og PM_2,5), bly, benzen og karbonmonoksid.

  Hver sone og tettbebyggelse skal klassifiseres ut fra disse vurderingstersklene.

• 2. Klassifiseringen nevnt i nr. 1 skal gjennomgås minst hvert femte år etter framgangsmåten fastsatt i vedlegg II avsnitt B.

  Klassifikasjonene skal gjennomgås oftere dersom det oppstår vesentlige endringer i virksomhet som er relevante for konsentrasjon i omgivelsesluft av svoveldioksid, nitrogendioksid eller, der det er relevant, nitrogenoksider, partikler (PM₁₀, PM_2,5), bly, benzen eller karbonmonoksid.

Artikkel 6

Vurderingskriterier

• 1. Medlemsstatene skal vurdere kvaliteten på omgivelsesluft med hensyn til de forurensende stoffene nevnt i artikkel 5 i alle sine soner og tettbebyggelser, i samsvar med kriteriene fastsatt i nr. 24 i denne artikkel og i vedlegg III.

• 2. I alle soner og tettbebyggelser der nivået av forurensende stoffer nevnt i nr. 1 overskrider den øvre vurderingsterskelen som er fastsatt for de forurensende stoffene, skal faste målinger anvendes ved vurderingen av kvaliteten på omgivelsesluft. De faste målingene kan utfylles med modellberegninger og/eller veiledende målinger for å gi tilstrekkelige opplysninger om den geografiske fordelingen av luftkvaliteten.

• 3. I alle soner og tettbebyggelser der nivået av forurensende stoffer nevnt i nr. 1 ligger under den øvre vurderingsterskelen som er fastsatt for de forurensende stoffene, skal en kombinasjon av faste målinger og modellberegninger og/eller veiledende målinger anvendes ved vurderingen av kvaliteten på omgivelsesluft.

• 4. I alle soner og tettbebyggelser der nivået av forurensende stoffer nevnt i nr. 1 ligger under den nedre vurderingsterskelen som er fastsatt for de forurensende stoffene, skal modellberegningsteknikker eller teknikker for objektive anslag eller begge deler være tilstrekkelig for å vurdere kvaliteten på omgivelsesluft.

• 5. I tillegg til vurderingene nevnt i nr. 24 skal det foretas målinger på bakgrunnssteder i landdistrikter som ikke ligger i nærheten av større luftforurensningskilder, med sikte på å frambringe, som et minstekrav, opplysninger om den samlede massekonsentrasjon og konsentrasjonenes kjemiske sammensetning med hensyn til fine partikler (PM_2,5) som et årsgjennomsnitt, og disse målingene skal foretas i samsvar med følgende kriterier:

  • a) det opprettes ett prøvetakingspunkt per 100 000 km²,

  • b) hver medlemsstat skal opprette minst én målestasjon, eller de kan etter avtale med tilstøtende medlemsstater sette opp én eller flere felles målestasjoner, som dekker de relevante nabosoner, for å oppnå den nødvendige romlige oppløsningen,

  • c) når det er hensiktsmessig, skal overvåkingen samordnes med overvåkingsstrategien og måleprogrammet til samarbeidsprogrammet for overvåking og vurdering av langtransporterte luftforurensende stoffer i Europa (EMEP),

  • d) avsnitt A og C i vedlegg I får anvendelse i forbindelse med datakvalitetsmålsettingene for massekonsentrasjonsmålinger av partikler, og vedlegg IV får anvendelse i sin helhet.

Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om målemetodene som anvendes til måling av den kjemiske sammensetningen av fine partikler (PM_2,5).

Artikkel 7

Prøvetakingspunkter

• 1. Plasseringen av prøvetakingspunkter for måling av svoveldioksid, nitrogendioksid og nitrogenoksider, partikler (PM₁₀, PM_2,5), bly, benzen og karbonmonoksid i omgivelsesluft skal fastsettes i samsvar med kriteriene i vedlegg III.

• 2. I hver sone eller tettbebyggelse der faste målinger er eneste informasjonskilde for å vurdere luftkvalitet, skal antall prøvetakingspunkter for hvert relevant forurensende stoff ikke være mindre enn minstekravet til antall prøvetakingssteder angitt i vedlegg V avsnitt A.

• 3. For soner og tettbebyggelser der opplysninger fra prøvetakingspunkter for faste målinger utfylles med opplysninger fra modellberegning og/eller veiledende måling, kan det samlede antall prøvetakingspunkter angitt i vedlegg V avsnitt A reduseres med inntil 50 %, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

  • a) De utfyllende metodene gir tilstrekkelige opplysninger for vurderingen av luftkvalitet med hensyn til grenseverdier eller alarmterskler, samt hensiktsmessige opplysninger til offentligheten,

  • b) antall prøvetakingspunkter som skal installeres, og den romlige oppløsningen for andre teknikker er tilstrekkelig til at konsentrasjonen av det relevante forurensende stoffet kan bestemmes i samsvar med datakvalitetsmålene angitt i vedlegg I avsnitt A og fører til vurderingsresultater som oppfyller kriteriene angitt i vedlegg I avsnitt B.

  Det skal tas hensyn til resultatene av modellberegning og/eller veiledende måling ved vurderingen av luftkvaliteten i forhold til grenseverdiene.

• 4. Medlemsstatenes anvendelse av kriteriene for valg av prøvetakingspunkter skal overvåkes av Kommisjonen med sikte på å fremme en ensartet anvendelse av disse kriteriene i hele Den europeiske union.

Artikkel 8

Referansemetoder for måling

• 1. Medlemsstatene skal anvende de referansemetoder og kriterier for måling som er angitt i vedlegg VI avsnitt A og C.

• 2. Andre målemetoder kan anvendes på de vilkår som er fastsatt i vedlegg VI avsnitt B.

Avsnitt 2

Vurdering av kvaliteten på omgivelsesluft med hensyn til ozon

Artikkel 9

Vurderingskriterier

• 1. Dersom ozonkonsentrasjonene i en sone eller tettbebyggelse har oversteget de langsiktige målene angitt i vedlegg VII avsnitt C i et hvilket som helst år i den foregående femårige måleperiode, skal det foretas faste målinger.

• 2. Dersom det foreligger data for færre enn fem år, kan medlemsstatene for å fastslå om de langsiktige målene nevnt i nr. 1 er oversteget i løpet av disse fem årene, kombinere resultatene fra kortvarige målekampanjer som utføres når og der nivåene antas å være høyest, med resultatene fra utslippsfortegnelser og modellberegninger.

Artikkel 10

Prøvetakingspunkter

• 1. Plasseringen av prøvetakingspunkter for måling av ozon skal fastsettes i samsvar med kriteriene i vedlegg VIII.

• 2. Antall prøvetakingspunkter for faste målinger av ozon i hver sone eller tettbebyggelse der målingen er eneste informasjonskilde for å vurdere luftkvalitet, skal ikke være mindre enn minstekravet til antall prøvetakingspunkter angitt i vedlegg IX avsnitt A.

• 3. For soner og tettbebyggelser der opplysninger fra prøvetakingspunkter for faste målinger utfylles med opplysninger fra modellberegning og/eller veiledende måling, kan antall prøvetakingspunkter angitt i vedlegg IX avsnitt A reduseres, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

  • a) de utfyllende metodene gir tilstrekkelige opplysninger til å vurdere luftkvaliteten med hensyn til målverdier, langsiktige mål, informasjonsterskler og alarmterskler,

  • b) antall prøvetakingspunkter som skal installeres, og den romlige oppløsningen for andre teknikker er tilstrekkelig til at konsentrasjonen av ozon kan bestemmes i samsvar med datakvalitetsmålene angitt i vedlegg I avsnitt A og fører til vurderingsresultater som oppfyller kriteriene angitt i vedlegg I avsnitt B,

  • c) antall prøvetakingspunkter i hver sone eller tettbebyggelse utgjør minst ett prøvetakingspunkt per to millioner innbyggere eller ett prøvetakingspunkt per 50 000 km², alt etter hvilken av disse metodene som gir størst antall prøvetakingspunkter, men det skal ikke være mindre enn ett prøvetakingspunkt i hver sone eller tettbebyggelse,

  • d) nitrogendioksid måles ved alle gjenstående prøvetakingspunkter unntatt ved bakgrunnsstasjoner i landdistrikter som nevnt i vedlegg VIII avsnitt A.

  Det skal tas hensyn til resultatene av modellberegning og/eller veiledende måling ved vurderingen av luftkvaliteten i forhold til målverdiene.

• 4. Nitrogendioksid skal måles ved minst 50 % av de ozonprøvetakingspunktene som kreves i henhold til vedlegg IX avsnitt A. Disse målingene skal foretas kontinuerlig, unntatt ved bakgrunnsstasjoner i landdistrikter som nevnt i vedlegg VIII avsnitt A, der andre målemetoder kan anvendes.

• 5. I soner og tettbebyggelser der det i løpet av hvert av de foregående fem årene med målinger er funnet konsentrasjoner som ligger under de langsiktige målene, skal antall prøvetakingspunkter for faste målinger fastsettes i samsvar med vedlegg IX avsnitt B.

• 6. Hver medlemsstat skal sikre at minst ett prøvetakingspunkt er installert og i drift på sitt territorium for å frambringe opplysninger om konsentrasjoner av de ozondannende stoffene oppført i vedlegg X. Hver medlemsstat skal velge antallet og plasseringen av stasjoner der ozondannende stoffer skal måles, idet det tas hensyn til de mål og metoder som er fastsatt i vedlegg X.

Artikkel 11

Referansemetoder for måling

• 1. Medlemsstatene skal anvende referansemetoden for ozonmåling som er angitt i vedlegg VI avsnitt A nr. 8. Andre målemetoder kan anvendes på de vilkår som er fastsatt i vedlegg VI avsnitt B.

• 2. Hver medlemsstat skal underrette Kommisjonen om de metoder den anvender ved prøvetaking og måling av flyktige organiske forbindelser som angis i vedlegg X.

Kapittel III

Styring av kvaliteten på omgivelsesluft

Artikkel 12

Krav når nivåene er lavere enn grenseverdiene

I soner og tettbebyggelser der nivåene av svoveldioksid, nitrogendioksid, PM₁₀, PM_2,5, bly, benzen og karbonmonoksid i omgivelsesluften er lavere enn de respektive grenseverdiene angitt i vedlegg XI og XIV, skal medlemsstatene holde nivåene av disse forurensende stoffene under grenseverdiene og bestrebe seg på å bevare den beste kvaliteten på omgivelsesluft som er forenlig med en bærekraftig utvikling.

Artikkel 13

Grenseverdier og alarmterskler for vern av menneskers helse

• 1. Medlemsstatene skal i alle sine soner og tettbebyggelser sikre at nivåene av svoveldioksid, PM₁₀, bly og karbonmonoksid i omgivelsesluft ikke overskrider grenseverdiene fastsatt i vedlegg XI.

  Når det gjelder nitrogendioksid og benzen, kan grenseverdiene angitt i vedlegg XI ikke overskrides fra de tidspunkter som angis der.

  Oppfyllelsen av disse kravene skal vurderes i samsvar med vedlegg III.

  Marginene for tillatt overskridelse fastsatt i vedlegg XI får anvendelse i samsvar med artikkel 22 nr. 3 og artikkel 23 nr. 1.

• 2. Alarmtersklene for konsentrasjoner av svoveldioksid og nitrogendioksid i omgivelsesluft skal være som fastsatt i vedlegg XII avsnitt A.

Artikkel 14

Kritiske nivåer

• 1. Medlemsstatene skal sikre at de kritiske nivåene angitt i vedlegg XIII ikke overskrides, i samsvar med vurderingen i vedlegg III avsnitt A.

• 2. Når faste målinger er eneste informasjonskilde for vurdering av luftkvalitet, skal antall prøvetakingspunkter være minst det minsteantallet som er angitt i vedlegg V avsnitt C. Når disse opplysningene utfylles med veiledende målinger eller modellberegning, kan det minste antallet prøvetakingspunkter reduseres med inntil 50 % forutsatt at de vurderte konsentrasjonene av det relevante forurensende stoffet kan fastslås i samsvar med datakvalitetsmålene angitt i vedlegg I avsnitt A.

Artikkel 15

Nasjonalt mål for reduksjon av eksponering for PM_2,5 for å verne menneskers helse

• 1. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak som ikke medfører uforholdsmessig store kostnader, for å redusere eksponeringen for PM_2,5 med sikte på å nå det nasjonale reduksjonsmålet for eksponering fastsatt i vedlegg XIV avsnitt B innen det året som angis der.

• 2. Medlemsstatene skal sikre at indikatoren for gjennomsnittlig eksponering for år 2015 som fastsettes i samsvar med vedlegg XIV avsnitt A, ikke overskrider forpliktelsen med hensyn til eksponering fastsatt i vedleggets avsnitt C.

• 3. Indikatoren for gjennomsnittlig eksponering for PM_2,5 skal vurderes i samsvar med vedlegg XIV avsnitt A.

• 4. Hver medlemsstat skal i samsvar med vedlegg III sikre at fordelingen og antallet av prøvetakingspunkter som indikatoren for gjennomsnittlig eksponering for PM_2,5 er fastsatt på grunnlag av, i tilstrekkelig grad gjenspeiler den eksponeringen befolkningen i sin helhet er utsatt for. Antall prøvetakingspunkter skal ikke være mindre enn antallet som følger av anvendelsen av vedlegg V avsnitt B.

Artikkel 16

Målverdi og grenseverdi for PM_2,5 for vern av menneskers helse

• 1. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak som ikke medfører uforholdsmessig store kostnader, for å sikre at konsentrasjoner av PM_2,5 i omgivelsesluft ikke overskrider målverdien fastsatt i vedlegg XIV avsnitt D fra det tidspunkt som angis der.

• 2. Medlemsstatene skal sikre at konsentrasjoner av PM_2,5 i omgivelsesluft ikke overskrider grenseverdien fastsatt i vedlegg XIV avsnitt E i noen soner eller tettbebyggelser fra det tidspunkt som angis der. Oppfyllelsen av disse kravene skal vurderes i samsvar med vedlegg III.

• 3. Marginen for tillatt overskridelse fastsatt i vedlegg XIV avsnitt E får anvendelse i samsvar med artikkel 23 nr. 1.

Artikkel 17

Krav i soner og tettbebyggelser der ozonkonsentrasjonene overskrider målverdiene og de langsiktige målene

• 1. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak som ikke medfører uforholdsmessig store kostnader, for å sikre at målverdiene og de langsiktige målene nås.

• 2. For soner og tettbebyggelser der en målverdi overskrides, skal medlemsstatene sikre at programmet som utarbeides i henhold til artikkel 6 i direktiv 2001/81/EF og, dersom det er hensiktsmessig, en luftkvalitetsplan gjennomføres for å nå målverdiene, unntatt der dette ikke kan oppnås gjennom tiltak som ikke medfører uforholdsmessig store kostnader, fra det tidspunkt som angis i avsnitt B i vedlegg VII til dette direktiv.

• 3. For soner og tettbebyggelser der nivåene av ozon i omgivelsesluften er høyere enn de langsiktige målene, men lavere enn eller lik målverdiene, skal medlemsstatene utforme og gjennomføre kostnadseffektive tiltak med sikte på å nå de langsiktige målene. Disse tiltakene skal som et minstekrav være i samsvar med alle luftkvalitetsplaner og programmet nevnt i nr. 2.

Artikkel 18

Krav i soner og tettbebyggelser der ozonkonsentrasjonene oppfyller de langsiktige målene

I den grad faktorer som ozonforurensningens grensekryssende art og de meteorologiske forhold tillater det, skal medlemsstatene opprettholde ozonnivåene i de sonene og tettbebyggelsene der de ligger under de langsiktige målene, og skal gjennom tiltak som står i rimelig forhold til målene, bevare den beste omgivelsesluftkvaliteten som er forenlig med en bærekraftig utvikling og et høyt nivå for vern av miljøet og menneskers helse.

Artikkel 19

Tiltak som kreves dersom informasjonsterskelen eller alarmterskelen overskrides

Dersom informasjonsterskelen angitt i vedlegg XII eller en av alarmtersklene i nevnte vedlegg overskrides, skal medlemsstatene treffe de nødvendige tiltak for å underrette offentligheten gjennom radio, fjernsyn, aviser eller på Internett.

Medlemsstatene skal også oversende Kommisjonen foreløpige opplysninger om registrerte nivåer og om varigheten av tidsrommene der alarmterskelen eller informasjonsterskelen ble overskredet.

Artikkel 20

Bidrag fra naturlige kilder

• 1. Medlemsstatene skal for et gitt år oversende Kommisjonen lister over soner og tettbebyggelser der overskridelser av grenseverdier for et gitt forurensende stoff kan tilskrives naturlige kilder. Medlemsstatene skal framlegge opplysninger om konsentrasjoner og kilder samt dokumentasjon som godtgjør at overskridelsene kan tilskrives naturlige kilder.

• 2. Dersom Kommisjonen er blitt underrettet om en overskridelse som kan tilskrives naturlige kilder i samsvar med nr. 1, skal denne overskridelsen ikke anses som en overskridelse i henhold til dette direktiv.

• 3. Kommisjonen skal innen 11. juni 2010 offentliggjøre retningslinjer for påvisning og fradrag av overskridelser som kan tilskrives naturlige kilder.

Artikkel 21

Overskridelser som følge av strøing av sand og salt på veier om vinteren

• 1. Medlemsstatene kan utpeke soner eller tettbebyggelser der grenseverdier for PM₁₀ overskrides i omgivelsesluften på grunn av oppvirvling av partikler som følge av strøing av sand og salt på veier om vinteren.

• 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen en liste over slike soner eller tettbebyggelser sammen med opplysninger om konsentrasjoner av og kilder til PM₁₀ som finnes i dem.

• 3. Når medlemsstatene underretter Kommisjonen i samsvar med artikkel 27, skal de framlegge nødvendig dokumentasjon for å godtgjøre at eventuelle overskridelser skyldes oppvirvlede partikler og at rimelige tiltak er truffet for å redusere konsentrasjonene.

• 4. Uten at det berører anvendelsen av artikkel 20, skal medlemsstatene i de soner og tettbebyggelser som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel, opprette luftkvalitetsplaner i henhold til artikkel 23 bare dersom overskridelsene kan tilskrives andre PM₁₀-kilder enn strøing av sand eller salt på veier om vinteren.

• 5. Kommisjonen skal innen 11. juni 2010 offentliggjøre retningslinjer for fastsettelse av bidrag som skyldes oppvirvling av partikler som følge av strøing av sand eller salt på veier om vinteren.

Artikkel 22

Forlengelse av frister for oppfyllelse og unntak fra forpliktelsen til å anvende visse grenseverdier

• 1. Dersom det i en gitt sone eller tettbebyggelse ikke er mulig å overholde grenseverdiene for nitrogendioksid eller benzen innen fristene angitt i vedlegg XI, kan en medlemsstat forlenge fristene med høyst fem år for den berørte sonen eller tettbebyggelsen, forutsatt at det opprettes en luftkvalitetsplan i samsvar med artikkel 23 for den sonen eller tettbebyggelsen forlengelsen skal gjelde for; en slik luftkvalitetsplan skal utfylles med opplysningene angitt i vedlegg XV avsnitt B om de berørte forurensende stoffene, og skal vise hvordan grenseverdiene skal oppnås innen den nye fristen.

• 2. Dersom det i en gitt sone eller tettbebyggelse ikke er mulig å overholde grenseverdiene for PM₁₀ som angitt i vedlegg XI på grunn av stedsspesifikke spredningsegenskaper, ugunstige klimaforhold eller grensekryssende bidrag, skal medlemsstaten fritas fra forpliktelsen til å anvende disse grenseverdiene til 11. juni 2011, forutsatt at vilkårene fastsatt i nr. 1 er oppfylt og at medlemsstaten viser at alle hensiktsmessige tiltak er truffet på nasjonalt, regionalt og lokalt plan for å overholde fristene.

• 3. Når en medlemsstat anvender nr. 1 eller 2, skal den sikre at grenseverdien for hvert forurensende stoff ikke overskrides med mer enn den største marginen for tillatt overskridelse som er angitt i vedlegg XI for hvert av de berørte forurensende stoffene.

• 4. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen i tilfeller der de anser at nr. 1 eller 2 får anvendelse, og skal oversende luftkvalitetsplanen nevnt i nr. 1, herunder alle relevante opplysninger som er nødvendige for at Kommisjonen skal kunne vurdere om de relevante vilkår er oppfylt. Ved vurderingen skal Kommisjonen ta hensyn til beregnede virkninger på kvaliteten på omgivelsesluft i medlemsstatene, nå og i fremtiden, av tiltak som er truffet av medlemsstatene, samt beregnede virkninger på kvaliteten på omgivelsesluft av nåværende fellesskapstiltak og planlagte fellesskapstiltak som skal foreslås av Kommisjonen.

  Dersom Kommisjonen ikke har gjort innsigelse innen ni måneder etter at denne underretningen ble mottatt, skal de relevante vilkår for anvendelse av nr. 1 eller 2 anses som oppfylt.

  Dersom det gjøres innsigelse, kan Kommisjonen kreve at medlemsstatene tilpasser sine luftkvalitetsplaner eller framlegger nye.

Kapitell IV

Planer

Artikkel 23

Luftkvalitetsplaner

• 1. Dersom nivået av forurensende stoffer i omgivelsesluft i visse soner eller tettbebyggelser overskrider en grenseverdi eller målverdi, samt i hvert tilfelle en eventuell relevant margin for tillatt overskridelse, skal medlemsstatene sikre at luftkvalitetsplaner opprettes for disse sonene og tettbebyggelsene med sikte på å oppnå den grenseverdien eller målverdien som angis i vedlegg XI og XIV.

  Dersom disse grenseverdiene overskrides etter at fristen for å oppfylle kravene er utløpt, skal luftkvalitetsplaner omfatte hensiktsmessige tiltak slik at overskridelsesperioden blir kortest mulig. Luftkvalitetsplanene kan i tillegg omfatte særlige tiltak med sikte på å verne følsomme befolkningsgrupper, herunder barn.

  Disse luftkvalitetsplanene skal som et minstekrav inneholde opplysningene angitt i vedlegg XV avsnitt A og kan omfatte tiltak i henhold til artikkel 24. Planene skal umiddelbart formidles til Kommisjonen, men senest to år etter utgangen av det år den første overskridelsen ble fastslått.

  Dersom luftkvalitetsplaner må utarbeides eller gjennomføres for flere forurensende stoffer, skal medlemsstatene ved behov utarbeide og gjennomføre integrerte luftkvalitetsplaner som omfatter alle berørte forurensende stoffer.

• 2. Medlemsstatene skal i det omfang det er mulig sikre samsvar med andre planer som kreves i henhold til direktiv 2001/80/EF, direktiv 2001/81/EF eller direktiv 2002/49/EF, for å nå de relevante miljømål.

Artikkel 24

Kortsiktige handlingsplaner

• 1. Dersom det i en gitt sone eller tettbebyggelse er fare for at nivåene for forurensende stoffer vil overskride én eller flere av alarmtersklene angitt i vedlegg XII, skal medlemsstatene utarbeide handlingsplaner som angir hvilke tiltak som skal treffes på kort sikt for å redusere risikoen for eller varigheten av en slik overskridelse. Når risikoen gjelder én eller flere grenseverdier eller målverdier angitt i vedlegg VII, XI og XIV, kan medlemsstatene når det er hensiktsmessig, utarbeide slike kortsiktige handlingsplaner.

  Dersom det imidlertid er fare for at alarmterskelen for ozon angitt i vedlegg XII avsnitt B overskrides, skal medlemsstatene bare utarbeide slike kortsiktige handlingsplaner når de anser at det med hensyn til nasjonale geografiske, meteorologiske og økonomiske forhold, finnes gode muligheter for å redusere risikoen for, varigheten av eller alvorlighetsgraden til en slik overskridelse. Ved utarbeidingen av slike kortsiktige handlingsplaner skal medlemsstatene ta hensyn til vedtak 2004/279/EF.

• 2. Den kortsiktige handlingsplanen nevnt i nr. 1 kan, avhengig av omstendighetene i det enkelte tilfelle, omfatte effektive tiltak for å begrense og ved behov midlertidig stanse aktiviteter som bidrar til risikoen for at de respektive grenseverdiene eller målverdiene overskrides. Handlingsplanene kan omfatte tiltak i forbindelse med motorvogntrafikk, byggearbeid, skip ved kai, og bruk av industrianlegg eller industriprodukter samt oppvarming av boliger. Særlige tiltak med sikte på å beskytte følsomme befolkningsgrupper, herunder barn, kan også vurderes innenfor rammen av disse planene.

• 3. Når medlemsstatene har utarbeidet en kortsiktig handlingsplan, skal de gjøre både resultatene av undersøkelsene og innholdet i særlige kortsiktige handlingsplaner, samt opplysninger om gjennomføringen av slike planer, tilgjengelige for offentligheten og relevante organisasjoner som miljøvernorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner, organisasjoner som ivaretar interessene til følsomme befolkningsgrupper, andre relevante helseorganisasjoner og de relevante næringslivsorganisasjoner.

• 4. For første gang senest 11. juni 2010 og deretter med regelmessige mellomrom skal Kommisjonen offentliggjøre eksempler på beste praksis for utarbeiding av kortsiktige handlingsplaner, herunder eksempler på beste praksis for vern av følsomme befolkningsgrupper, herunder barn.

Artikkel 25

Grensekryssende luftforurensning

• 1. Dersom en alarmterskel, en grenseverdi eller en målverdi samt en eventuell relevant margin for tillatt overskridelse eller et eventuelt langsiktig mål overskrides som følge av grensekryssende transport av luftforurensende stoffer eller deres forløpere, skal de berørte medlemsstater samarbeide og ved behov utarbeide felles tiltak som utarbeiding av felles eller samordnede luftkvalitetsplaner i henhold til artikkel 23 for å fjerne slike overskridelser gjennom anvendelse av egnede tiltak som står i et rimelig forhold til målet.

• 2. Kommisjonen skal inviteres til å delta og bistå i ethvert samarbeid nevnt i nr. 1. Ved behov skal Kommisjonen idet den tar hensyn til rapportene utarbeidet i henhold til artikkel 9 i direktiv 2001/81/EF, vurdere om det bør treffes ytterligere tiltak på fellesskapsplan for å redusere utslipp av ozondannende stoffer som forårsaker grensekryssende forurensning.

• 3. Medlemsstatene skal, eventuelt i samsvar med artikkel 24, utarbeide og gjennomføre felles kortsiktige handlingsplaner som omfatter nabosoner i andre medlemsstater. Medlemsstatene skal sikre at nabosoner i andre medlemsstater som har utviklet kortsiktige handlingsplaner, mottar alle relevante opplysninger.

• 4. Dersom informasjonsterskelen eller alarmterskler overskrides i soner eller tettbebyggelser i nærheten av nasjonale grenser, skal opplysninger snarest mulig oversendes til vedkommende myndigheter i de berørte nabomedlemsstater. Opplysningene skal også gjøres tilgjengelige for offentligheten.

• 5. I forbindelse med utarbeidingen av planer i henhold til nr. 1 og 3 og når offentligheten underrettes i henhold til nr. 4, skal medlemsstatene når det er hensiktsmessig, søke å inngå samarbeid med tredjestater, og særlig med søkerstater.

Kapittel V

Opplysninger og rapportering

Artikkel 26

Opplysninger til offentligheten

• 1. Medlemsstatene skal sikre at offentligheten og relevante organisasjoner som miljøvernorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner, organisasjoner som ivaretar interessene til følsomme befolkningsgrupper, andre relevante helseorganisasjoner og de relevante næringslivsorganisasjoner i god tid får tilstrekkelige opplysninger om følgende:

  • a) kvaliteten på omgivelsesluft i samsvar med vedlegg XVI,

  • b) eventuelle beslutninger om forlenget frist i henhold til artikkel 22 nr. 1,

  • c) eventuelle unntak i henhold til artikkel 22 nr. 2,

  • d) luftkvalitetsplaner i henhold til artikkel 22 nr. 1 og artikkel 23 samt programmer nevnt i artikkel 17 nr. 2.

  Disse opplysningene skal gjøres tilgjengelig vederlagsfritt gjennom lett tilgjengelige medier, herunder Internett eller andre egnede telekommunikasjonsmidler, og skal ta hensyn til bestemmelsene i direktiv 2007/2/EF.

• 2. Medlemsstatene skal offentliggjøre årsrapporter om alle forurensende stoffer som omfattes av dette direktiv.

  Årsrapportene skal inneholde en sammenfattet redegjørelse for nivåene som overskrider grenseverdier, målverdier, langsiktige mål, informasjonsterskler og alarmterskler, for de relevante tidsrom for gjennomsnittsberegning. Disse opplysningene skal kombineres med en sammenfattet vurdering av virkningene av overskridelsene. Rapportene kan når det er hensiktsmessig, inneholde ytterligere opplysninger og vurderinger av skogvern samt opplysninger om andre forurensende stoffer som dette direktiv omfatter overvåkingsbestemmelser om, for eksempel utvalgte ikke-regulerte ozondannende stoffer oppført i vedlegg X avsnitt B.

• 3. Medlemsstatene skal underrette offentligheten om hvilken vedkommende myndighet eller hvilket vedkommende organ som er utpekt til å utføre oppgavene nevnt i artikkel 3.

Artikkel 27

Oversending av opplysninger og rapportering

• 1. Medlemsstatene skal sikre at opplysninger om kvaliteten på omgivelsesluft gjøres tilgjengelig for Kommisjonen innen den frist som er fastsatt i gjennomføringsbestemmelsene nevnt i artikkel 28 nr. 2.

• 2. For det særlige formål å vurdere overholdelse av grenseverdier og kritiske nivåer samt at målverdier oppnås, skal slike opplysninger under alle omstendigheter gjøres tilgjengelige for Kommisjonen senest ni måneder etter utgangen av hvert år, og de skal omfatte:

  • a) De endringer som er gjort gjeldende år i listen og avgrensningen av soner og tettbebyggelser som fastsatt i henhold til artikkel 4,

  • b) listen over soner og tettbebyggelser der nivåene av én eller flere forurensende stoffer er høyere enn grenseverdiene, herunder eventuelt marginen for tillatt overskridelse, eller høyere enn målverdier eller kritiske nivåer; og for disse sonene og tettbebyggelsene

    • i) observerte nivåer og, når det er relevant, datoer og tidsrom da nivåene ble observert,

    • ii) når det er hensiktsmessig, en vurdering av bidragene fra naturlige kilder og fra oppvirvling av partikler som følge av strøing av sand og salt på veier om vinteren, til de vurderte nivåene som er oppgitt til Kommisjonen i henhold til artikkel 20 og 21.

• 3. Nr. 1 og 2 får anvendelse på opplysninger som innsamles fra begynnelsen av det andre kalenderåret etter ikrafttredelsen av gjennomføringstiltakene nevnt i artikkel 28 nr. 2.

Artikkel 28

Gjennomføringstiltak

• 1. Tiltak som er utformet for å endre ikkevesentlige deler av dette direktiv, det vil si vedlegg IVI, vedlegg VIIIX og vedlegg XV, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 29 nr. 3.

  Endringene kan imidlertid ikke direkte eller indirekte innebære en endring av følgende:

  • a) de grenseverdier, eksponeringsreduksjonsmål, kritiske nivåer, målverdier, informasjons eller alarmterskler eller langsiktige mål som er angitt i vedlegg VII og vedlegg XIXIV,

  • b) fristene for å oppnå samsvar med noen av parametrene nevnt i bokstav a).

• 2. Kommisjonen skal i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité fastsatt i artikkel 29 nr. 2 bestemme hvilke tilleggsopplysninger som skal gjøres tilgjengelige av medlemsstatene i henhold til artikkel 27, samt innen hvilke frister opplysningene skal meddeles.

  Kommisjonen skal i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité fastsatt i artikkel 29 nr. 2 også fastsette hvordan rapporteringen av data og den gjensidige utvekslingen av opplysninger og data fra nettverk og enkeltstasjoner som måler forurensning i omgivelsesluft i medlemsstatene, kan gjøres mer effektiv.

• 3. Kommisjonen skal utarbeide retningslinjer for avtaler om opprettelse av felles målestasjoner som nevnt i artikkel 6 nr. 5.

• 4. Kommisjonen skal offentliggjøre retningslinjer for påvisning av likeverdighet som nevnt i vedlegg VI avsnitt B.

Kapittel VI

Komitébestemmelser, overgangsbestemmelser og sluttbestemmelser

Artikkel 29

Komité

• 1. Kommisjonen skal bistås av en komité kalt «Luftkvalitetskomiteen».

• 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

  Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.

• 3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 14 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Artikkel 30

Sanksjoner

Medlemsstatene skal fastsette en sanksjonsordning som får anvendelse ved overtredelse av nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til dette direktiv, og treffe de nødvendige tiltak for å sørge for at ordningen iverksettes. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

Artikkel 31

Oppheving og overgangsbestemmelser

• 1. Direktiv 96/62/EF, 1999/30/EF, 2000/69/EF og 2002/3/EF oppheves med virkning fra 11. juni 2010, uten at det berører andre medlemsstaters forpliktelser med hensyn til frister for gjennomføring eller anvendelse av nevnte direktiver.

  Fra 11. juni 2008 kommer imidlertid følgende til anvendelse:

  • a) direktiv 96/62/EF artikkel 12 nr. 1 skal lyde:

    • «1. Nærmere regler for oversending av de opplysninger som skal framlegges i henhold til artikkel 11, skal vedtas i samsvar med framgangsmåten nevnt i nr. 3.»,

  • b) i direktiv 1999/30/EF utgår artikkel 7 nr. 7, vedlegg VIII punkt I fotnote 1 og vedlegg IX punkt VI,

  • c) i direktiv 2000/69/EF utgår artikkel 5 nr. 7 og vedlegg VII punkt III,

  • d) i direktiv 2002/3/EF utgår artikkel 9 nr. 5 og vedlegg VIII punkt II.

• 2. Uten hensyn til nr. 1 første ledd får følgende artikler fortsatt anvendelse:

  • a) artikkel 5 i direktiv 96/62/EF til 31. desember 2010,

  • b) artikkel 11 nr. 1 i direktiv 96/62/EF og artikkel 10 nr. 13 i direktiv 2002/3/EF til utgangen av det andre kalenderåret etter ikrafttredelsen av gjennomføringstiltakene nevnt i artikkel 28 nr. 2 i dette direktiv,

  • c) artikkel 9 nr. 3 og 4 i direktiv 1999/30/EF til 31. desember 2009.

• 3. Henvisninger til de opphevede direktivene skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg XVII.

• 4. Vedtak 97/101/EF oppheves med virkning fra utgangen av det andre kalenderåret etter ikrafttredelsen av gjennomføringstiltakene nevnt i artikkel 28 nr. 2 i dette direktiv.

  Artikkel 7 tredje, fjerde og femte strekpunkt i vedtak 97/101/EF oppheves imidlertid med virkning fra 11. juni 2008.

Artikkel 32

Gjennomgåelse

• 1. I 2013 skal Kommisjonen gjennomgå bestemmelsene om PM_2,5 og ved behov andre forurensende stoffer, og den skal framlegge et forslag for Europaparlamentet og Rådet.

  Når det gjelder PM_2,5, skal gjennomgåelsen foretas med sikte på å fastsette en rettslig bindende nasjonal forpliktelse med hensyn til eksponering for å erstatte det nasjonale reduksjonsmålet for eksponering og å gjennomgå forpliktelsen med hensyn til eksponering fastsatt i artikkel 15, idet det tas hensyn til blant annet følgende:

  • – de seneste vitenskapelige opplysninger fra WHO og andre relevante organisasjoner,

  • – luftkvalitetssituasjonen i medlemsstatene og muligheten for reduksjon,

  • – gjennomgåelsen av direktiv 2001/81/EF,

  • – de framskritt som er gjort med hensyn til gjennomføringen av fellesskapstiltak for å redusere luftforurensende stoffer.

• 2. Kommisjonen skal ta hensyn til muligheten for å innføre en mer ambisiøs grenseverdi for PM_2,5, vurdere den veiledende grenseverdien for PM_2,5 i andre fase og overveie om den skal bekreftes eller endres.

• 3. Som ledd i gjennomgåelsen skal Kommisjonen også utarbeide en rapport om erfaringene med og nødvendigheten av overvåkningen av PM₁₀ og PM_2,5, idet den tar hensyn til de tekniske framskritt med automatiske måleteknikker. Ved behov skal nye referansemetoder for måling av PM₁₀ og PM_2,5 foreslås.

Artikkel 33

Innarbeiding i nasjonal lovgivning

• 1. Medlemsstatene skal innen 11. juni 2010 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse lover og forskrifter.

  Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen skal fastsettes av medlemsstatene.

• 2. Medlemsstatene skal imidlertid sikre at det senest 1. januar 2009 er opprettet et tilstrekkelig antall bybakgrunnsstasjoner for måling av PM_2,5 til å beregne indikatoren for gjennomsnittlig eksponering i samsvar med vedlegg V avsnitt B, slik at tidsplanen og vilkårene angitt i vedlegg XIV avsnitt A overholdes.

• 3. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 34

Ikrafttredelse

Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 35

Mottakere

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Strasbourg, 21. mai 2008.

Vedlegg I

Datakvalitetsmål

A. Datakvalitetsmål for vurdering av kvaliteten på omgivelsesluft

Usikkerheten (uttrykt ved et konfidensintervall på 95 %) ved metodene som benyttes ved vurderingen, vil bli vurdert i samsvar med prinsippene i CENs «Guide to the expression of uncertainty in measurement» (ENV 13005-1999), metodikken i standarden ISO 5725:1994 og veiledningen i CEN-rapporten «Air quality – Approach to uncertainty estimation for ambient air reference measurement methods» (CR 14377:2002E). Prosentsatsene for usikkerheten i tabellen ovenfor gjelder individuelle målinger beregnet som gjennomsnitt i gjeldende tidsrom i forhold til grenseverdien (eller målverdien når det gjelder ozon), med et konfidensintervall på 95 %. Usikkerheten knyttet til de faste målingene skal anses å gjelde i området som berøres av den relevante grenseverdien (eller målverdien når det gjelder ozon).

Usikkerheten ved modellberegning er definert som høyeste avvik mellom målte og beregnede konsentrasjonsnivåer for 90 % av individuelle overvåkingspunkter, i det tidsrom grenseverdien gjelder (eller målverdien når det gjelder ozon), uten hensyn til hendelsenes rekkefølge. Usikkerheten ved modellberegning skal anses å gjelde i området som berøres av den relevante grenseverdien (eller målverdien når det gjelder ozon). De faste målingene som skal velges til sammenligning med resultatene av modellberegningen, skal gi et representativt bilde av den målestokk som anvendes ved beregningen.

Usikkerheten ved teknikker for objektive anslag er definert som høyeste avvik mellom målte og beregnede konsentrasjonsnivåer, i det tidsrom grenseverdien gjelder (eller målverdien når det gjelder ozon), uten hensyn til hendelsenes rekkefølge.

Minstekravene til dataregistrering og tidsdekning omfatter ikke tap av data på grunn av regelmessig kalibrering eller normalt vedlikehold av instrumentene.

B. Resultater av vurderingen av luftkvaliteten

Følgende opplysninger skal sammenfattes for soner eller tettbebyggelser der andre kilder enn måling benyttes til å utfylle opplysningene fra målinger eller som eneste middel til å vurdere luftkvaliteten:

• – en beskrivelse av de vurderingene som er foretatt,

• – hvilke metoder som er benyttet, med henvisning til beskrivelser av metoden,

• – kildene til dataene og opplysningene,

• – en beskrivelse av resultatene, herunder usikkerhetsfaktorer og særlig en beskrivelse av omfanget av alle områder eller, når det er relevant, alle veilengder i en sone eller tettbebyggelse der konsentrasjonene overskrider en grenseverdi, målverdi eller et langsiktig mål, herunder en eventuell margin for tillatt overskridelse, og av alle områder der konsentrasjonene overskrider den øvre eller den nedre vurderingsterskelen,

• – befolkningsgrupper som kan bli utsatt for nivåer som overskrider en grenseverdi for vern av menneskers helse.

C. Kvalitetssikring av vurderinger av kvaliteten på omgivelsesluft: datavalidering

• 1. For å sikre nøyaktige målinger og oppfyllelse av datakvalitetsmålene fastsatt i avsnitt A, skal vedkommende myndigheter og organer som er utpekt i henhold til artikkel 3, sikre følgende:

  • – at alle målinger som foretas i forbindelse med vurderingen av kvaliteten på omgivelsesluft i henhold til artikkel 6 og 9, kan spores i samsvar med kravene fastsatt i avsnitt 5.6.2.2 i ISO/IEC 17025:2005,

  • – at institusjoner som driver nettverk og individuelle stasjoner, har et anerkjent system for kvalitetssikring og kontroll som omfatter regelmessig vedlikehold for å sikre at måleutstyret er nøyaktig,

  • – at det opprettes en framgangsmåte for kvalitetssikring og kontroll av innsamling og rapportering av data, og at institusjoner som har fått denne oppgaven, deltar aktivt i de tilsvarende kvalitetssikringsprogrammene for Fellesskapet,

  • – at de nasjonale laboratoriene, når de utpekes av vedkommende myndighet eller organ som er utpekt i henhold til artikkel 3, som deltar i sammenligninger innenfor Fellesskapet av forurensende stoffer som omfattes av dette direktiv, akkrediteres i henhold til EN/ISO 17025 senest i 2010 for referansemetodene nevnt i vedlegg VI. Disse laboratoriene skal delta i samordningen på medlemsstatenes territorium av fellesskapsprogrammene for kvalitetssikring som skal organiseres av Kommisjonen, og de skal på nasjonalt nivå samordne anvendelsen av referansemetoder og påvisningen av likeverdighet for andre metoder enn referansemetoder.

• 2. Alle data som rapporteres i henhold til artikkel 27 skal anses som validerte, unntatt data som er merket som midlertidige.

Vedlegg II

Fastsettelse av krav for vurdering av konsentrasjoner av svoveldioksid, nitrogendioksid og nitrogenoksider, partikler (PM₁₀ og PM_2,5), bly, benzen og karbonmonoksid i omgivelsesluft i en sone eller tettbebyggelse

A. Øvre og nedre vurderingsterskler

Følgende øvre og nedre vurderingsterskler får anvendelse:

1. Svoveldioksid

2. Nitrogendioksid og nitrogenoksider

3. Partikler (PM₁₀/PM_2,5)

4. Bly

5. Benzen

6. Karbonmonoksid

B. Bestemmelse av overskridelser av øvre og nedre vurderingsterskler

Overskridelser av de øvre og nedre vurderingstersklene skal bestemmes på grunnlag av konsentrasjoner målt i løpet av de fem foregående årene dersom det foreligger tilstrekkelige data. En vurderingsterskel skal anses som overskredet dersom den er blitt overskredet i minst tre av disse fem foregående årene.

Dersom det foreligger data for mindre enn fem år, kan medlemsstatene kombinere kortvarige målekampanjer på tidspunkter og steder som kan antas å være representative for de høyeste forurensningsnivåene, med resultater fra utslippsfortegnelser og modellberegninger for å fastslå om de øvre og nedre vurderingstersklene er overskredet.

Vedlegg III

Vurdering av kvaliteten på omgivelsesluft og plassering av prøvetakingspunkter for måling av svoveldioksid, nitrogendioksid og nitrogenoksider, partikler (PM₁₀ og PM_2,5), bly, benzen og karbonmonoksid i omgivelsesluft

A. Allment

Kvaliteten på omgivelsesluft skal vurderes i alle soner og tettbebyggelser i samsvar med følgende kriterier:

• 1. Kvaliteten på omgivelsesluft skal vurderes på alle steder unntatt dem som er angitt i nr. 2, i samsvar med kriteriene fastsatt i avsnitt B og C for plassering av prøvetakingspunkter for fast måling. Prinsippene fastsatt i avsnitt B og C får også anvendelse i den utstrekning de er relevante ved påvisningen av de særlige steder der konsentrasjonen av de relevante forurensende stoffene fastslås, og der kvaliteten på omgivelsesluft vurderes ved hjelp av veiledende måling eller modellberegning.

• 2. Overholdelsen av grenseverdiene med sikte på å verne menneskers helse, skal ikke vurderes på følgende steder:

  • a) steder i områder der offentligheten ikke har adgang og der det ikke finnes fast bosetting,

  • b) i samsvar med artikkel 2 nr. 1, på fabrikkområder eller industrianlegg som omfattes av alle relevante bestemmelser om helse og sikkerhet på arbeidsplassen,

  • c) på kjørebanen på veier, og på midtrabatter unntatt der fotgjengere vanligvis har adgang til midtrabatten.

B. Plassering av prøvetakingspunkter

• 1. Vern av menneskers helse

  • a) Prøvetakingspunkter med sikte på vern av menneskers helse skal plasseres slik at de gir opplysninger om følgende:

    • – de områder i soner og tettbebyggelser der befolkningen antas å bli direkte eller indirekte utsatt for de høyeste konsentrasjonene i et tidsrom som er relevant i forhold til tidsrommet for gjennomsnittsberegning av grenseverdien(e),

    • – nivåene på andre steder i soner og tettbebyggelser som er representative for den eksponering befolkningen i sin alminnelighet er utsatt for.

  • b) Prøvetakingsstedene skal normalt plasseres på en slik måte at måling av svært små mikromiljøer i deres umiddelbare nærhet unngås, hvilket innebærer at et prøvetakingspunkt må plasseres slik at prøvene er representative for luftkvaliteten i et gatesegment med en lengde på minst 100 m på trafikkerte steder, og i et segment på minst 250 m × 250 m på industrianlegg når det er mulig,

  • c) Bybakgrunnsstasjoner skal plasseres slik at forurensningsnivået påvirkes av det samlede bidraget fra alle kilder motvinds i forhold til stasjonen. Forurensningsnivået bør ikke domineres av én enkelt kilde med mindre denne situasjonen er typisk for et større byområde. Prøvetakingspunktene skal som hovedregel være representative for flere kvadratkilometer.

  • d) Dersom formålet er å vurdere bakgrunnsnivåer i landdistrikter, bør prøvetakingspunktet ikke være påvirket av tettbebyggelser eller industrianlegg i nærheten, dvs. nærmere enn fem kilometer.

  • e) Dersom bidrag fra industrikilder skal vurderes, skal minst ett prøvetakingspunkt plasseres medvinds i forhold til kilden i nærmeste boligområde. Dersom bakgrunnskonsentrasjonen ikke er kjent, skal et ekstra prøvetakingspunkt plasseres medvinds i forhold til den vanligste vindretningen.

  • f) Prøvetakingspunktene skal om mulig også være representative for lignende steder som ikke ligger i den umiddelbare nærhet.

  • g) Det skal tas hensyn til behovet for å plassere prøvetakingspunkter på øyer der det er nødvendig med sikte på vern av menneskers helse.

• 2. Vern av vegetasjonen og naturlige økosystemer

  Prøvetakingspunkter med sikte på vern av vegetasjonen og naturlige økosystemer skal plasseres mer enn 20 km unna tettbebyggelser eller mer enn 5 km unna andre bebygde områder, industrianlegg eller motorveier eller større veier med trafikk på over 50 000 kjøretøyer per dag, hvilket innebærer at et prøvetakingspunkt må plasseres slik at prøven er representativ for luftkvaliteten i et omgivende område på minst 1000 km². En medlemsstat kan bestemme at et prøvetakingspunkt skal plasseres på mindre avstand eller være representativt for luftkvaliteten i et mindre område, idet det tas hensyn til geografiske forhold eller til mulighetene for å verne særlig sårbare områder.

  Det skal tas hensyn til behovet for å vurdere luftkvalitet på øyer.

C. Plassering av utstyr på prøvetakingspunkter

Følgende krav skal oppfylles dersom det er praktisk mulig:

• – luften skal kunne strømme fritt rundt prøvetakingssonden på innløpet (i en bue på minst 270°), og ingen hindringer som kan påvirke luftstrømmingen, bør finnes i nærheten av prøvetakingsutstyret (dette bør vanligvis være plassert noen meter vekk fra bygninger, balkonger, trær og andre hindringer, og minst 0,5 m fra nærmeste bygning for prøvetakingspunkter for luftkvaliteten ved byggelinjen),

• – som hovedregel bør prøvetakingssonden på innløpet plasseres mellom 1,5 m (pustesonen) og 4 m over bakken. Høyere plassering (opptil 8 m) kan i enkelte tilfeller være nødvendig. Høyere plassering kan også være hensiktsmessig dersom stasjonen er representativ for et stort område,

• – prøvetakingssonden på innløpet skal ikke plasseres i umiddelbar nærhet av utslippskilder for å unngå direkte inntak av utslipp som ikke er blandet med omgivelsesluften,

• – utløpet på prøvetakingsutstyret skal plasseres slik at luften som kommer ut, ikke strømmer tilbake til innløpet,

• – for alle forurensende stoffer gjelder at prøvetakingsutstyr for måling av trafikkforurensning skal ligge minst 25 m fra kanten av store veikryss og høyst 10 m fra fortauskanten.

Det kan også tas hensyn til følgende faktorer:

• – mulige påvirkningskilder,

• – sikkerhet,

• – tilgjengelighet,

• – mulighet for tilkobling til elektrisitets- og telefonnettet,

• – stedets synlighet i omgivelsene,

• – sikkerheten for offentligheten og de driftsansvarlige,

• – ønskeligheten av felles plassering av prøvetakingspunkter for forskjellige forurensende stoffer,

• – planleggingskrav.

D. Dokumentasjon og gjennomgåelse av valg av målesteder

Framgangsmåtene for valg av målesteder skal dokumenteres uttømmende på klassifiseringsstadiet ved hjelp av blant annet fotografier av omgivelsene med angivelse av kompassretning, samt et detaljert kart. Målestedene bør gjennomgås på nytt med regelmessige mellomrom med ajourført dokumentasjon for å sikre at kriteriene til enhver tid er oppfylt.

Vedlegg IV

Målinger på bakgrunnsstasjoner i landdistrikter uavhengig av konsentrasjon

A. Mål

Hovedmålet for slike målinger er å sikre at tilstrekkelige opplysninger om nivåer i bakgrunnen gjøres tilgjengelig. Slike opplysninger er viktige i forbindelse med bedømmelsen av de forhøyede nivåene i mer forurensede områder (som bybakgrunn, industriområder og trafikkerte områder), vurderingen av det mulige bidraget fra langtransporterte luftforurensende stoffer, som støtte for analyser av ulike kilders bidrag og for å få kunnskap om særlige forurensende stoffer som partikler. De er også viktige for å oppnå økt anvendelse av modellberegning også i byområder.

B. Stoffer

Måling av PM_2,5 skal som et minstekrav omfatte den samlede massekonsentrasjonen og konsentrasjoner av relevante forbindelser som beskriver den kjemiske sammensetningen. Som et minstekrav skal listen om kjemiske stoffer nedenfor tas med.

C. Valg av målested

Målinger bør skje særlig i bakgrunnsområder i landdistrikter i samsvar med vedlegg III del A, B og C.

Vedlegg V

Kriterier for fastsettelse av minste antall prøvetakingspunkter for fast måling av konsentrasjoner av svoveldioksid, nitrogendioksid og nitrogenoksider, partikler (PM₁₀ og PM_2,5), bly, benzen og karbonmonoksid i omgivelsesluft

A. Minste antall prøvetakingspunkter for fast måling med sikte på å vurdere overholdelse av grenseverdiene for vern av menneskers helse og alarmterskler i soner og tettbebyggelser der fast måling er eneste informasjonskilde

1. Diffuse kilder

2. Punktkilder

For vurdering av forurensning i nærheten av punktkilder skal det ved beregningen av antall prøvetakingspunkter for fast måling tas hensyn til utslippstettheten, sannsynlige spredningsmønstre for forurensningen av omgivelsesluften og befolkningens eksponeringsrisiko.

B. Minsteantall prøvetakingspunkter for fast måling med sikte på å vurdere oppnåelse av målet om redusert eksponering for PM_2,5 for vern av menneskers helse

I tettbebyggelser og andre byområder med flere enn 100 000 innbyggere skal det finnes ett prøvetakingspunkt per million innbyggere. Disse prøvetakingspunktene kan sammenfalle med prøvetakingspunktene i avsnitt A.

C. Minsteantall prøvetakingspunkter for faste målinger med sikte på å vurdere overholdelse av kritiske nivåer for vern av vegetasjonen i andre soner enn tettbebyggelser

I øysoner bør det ved beregningen av antall prøvetakingspunkter for fast måling tas hensyn til sannsynlige spredningsmønstre for forurensningen av omgivelsesluften og vegetasjonens eksponeringsrisiko.

Vedlegg VI

Referansemetoder for vurdering av konsentrasjoner av svoveldioksid, nitrogendioksid og nitrogenoksider, partikler (PM₁₀ og PM_2,5), bly, benzen, karbonmonoksid og ozon

A. Referansemetoder for måling

1. Referansemetode for måling av svoveldioksid

Referansemetoden for måling av svoveldioksid er beskrevet i EN 14212:2005 «Ambient air quality – Standard method for the measurement of the concentration of sulphur dioxide by ultraviolet fluorescence».

2. Referansemetoden for måling av nitrogendioksid og nitrogenoksider

Referansemetoden for måling av nitrogendioksid og nitrogenoksider er beskrevet i EN 14211:2005 «Ambient air quality – Standard method for the measurement of the concentration of nitrogen dioxide and nitrogen monoxide by chemiluminescence».

3. Referansemetode for prøvetaking og måling av bly

Referansemetoden for prøvetaking av bly er beskrevet i avsnitt A nr. 4 i dette vedlegg. Referansemetoden for måling av bly er beskrevet i EN 14902:2005 «Standard method for measurement of Pb/Cd/As/Ni in the PM₁₀ fraction of suspended particulate matter».

4. Referansemetode for prøvetaking og måling av PM₁₀

Referansemetoden for prøvetaking og måling av PM₁₀ er beskrevet i EN 12341:1999 «Air Quality – Determination of the PM₁₀ fraction of suspended particulate matter – Reference method and field test procedure to demonstrate reference equivalence of measurement methods».

5. Referansemetode for prøvetaking og måling av PM_2,5

Referansemetode for prøvetaking og måling av PM_2,5 er beskrevet i EN 14907:2005 «Standard gravimetric measurement method for the determination of the PM_2,5 mass fraction of suspended particulate matter».

6. Referansemetode for prøvetaking og måling av benzen

Referansemetoden for prøvetaking og måling av benzen er beskrevet i EN 14662:2005, del 13 «Ambient air quality – Standard method for measurement of benzene concentrations».

7. Referansemetode for måling av karbonmonoksid

Referansemetoden for måling av karbonmonoksid er beskrevet i EN 14626:2005 «Ambient air quality – Standard method for the measurement of the concentration of carbon monoxide by non-dispersive infrared spectroscopy».

8. Referansemetode for måling av ozon

Referansemetoden for måling av ozon er beskrevet i EN 14625:2005 «Ambient air quality – Standard method for the measurement of the concentration of ozone by ultraviolet photometry».

B. Påvisning av likeverdighet

• 1. Medlemsstatene kan anvende enhver annen metode dersom de kan vise at den gir likeverdige resultater som metodene nevnt i avsnitt A, eller når det gjelder partikler, enhver annen metode dersom den berørte medlemsstat kan vise at den svarer til referansemetoden. I så fall skal resultatene fra denne metoden korrigeres for å gi resultater som er likeverdige med dem som ville vært oppnådd dersom referansemetoden ble anvendt.

• 2. Kommisjonen kan kreve at medlemsstatene utarbeider og oversender en rapport om påvisningen av likeverdighet i samsvar med nr. 1.

• 3. Ved vurderingen av om rapporten nevnt i nr. 2 kan godtas, skal den henvise til sin veiledning om påvisning av likeverdighet (ennå ikke offentliggjort). Dersom medlemsstatene har anvendt midlertidige faktorer for å anslå likeverdighet, skal disse faktorene bekreftes og/eller endres med henvisning til Kommisjonens veiledning.

• 4. Medlemsstatene bør sikre at korreksjonen ved behov også anvendes med tilbakevirkende kraft på tidligere målinger for å gjøre det lettere å sammenligne opplysninger.

C. Standardisering

For forurensende gasser skal volumet standardiseres ved en temperatur på 293 K og et atmosfærisk trykk på 101,3 kPa. For partikler og stoffer som skal analyseres i partikler (f.eks. bly), viser prøvetakingsvolumet til omgivelsesforholdene når det gjelder temperatur og atmosfærisk trykk på måledatoen.

D. Innføring av nytt utstyr

Alt nytt utstyr som kjøpes med sikte på å gjennomføre dette direktiv, må stemme overens eller være likeverdig med referansemetoden senest 11. juni 2010.

Alt utstyr som anvendes i forbindelse med faste målinger, skal stemme overens eller være likeverdig med referansemetoden senest 11. juni 2013.

E. Gjensidig anerkjennelse av data

Ved gjennomføringen av typegodkjenningen med sikte på å vise at utstyr oppfyller ytelseskravene for de referansemetoder som er angitt i avsnitt A, skal vedkommende myndigheter og organer utpekt i henhold til artikkel 3 godta prøvingsrapporter utarbeidet i andre medlemsstater av laboratorier som er godkjent etter EN ISO 17025 for å utføre slik prøving.

Vedlegg VII

Målverdier og langsiktige mål for ozon

A. Definisjoner og kriterier

1. Definisjoner

Med AOT40 (uttrykt i µg/m³ h) menes summen av forskjellen mellom timekonsentrasjoner som er større enn 80 µg/m³ (= 40 ppb) og 80 µg/m³ i et gitt tidsrom, bare på grunnlag av timeverdiene målt hver dag mellom kl. 08.00 og kl. 20.00 (MET/mellomeuropeisk tid).

2. Kriterier

Følgende kriterier skal benyttes til å kontrollere validiteten i forbindelse med aggregering av data og beregning av statistiske parametrer:

B. Målverdier

C. Langsiktige mål

Vedlegg VIII

Kriterier for klassifisering og plassering av prøvetakingspunkter for vurdering av ozonkonsentrasjoner

Følgende hensyn gjelder for faste målinger:

A. Generelt om plassering

For stasjoner og bakgrunnsstasjoner i landdistriktene skal plasseringen samordnes med overvåkingskravene i kommisjonsforordning (EF) nr. 1737/2006 av 7. november 2006 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av europaparlaments og rådsforordning (EF) nr. 2152/2003 om overvaking av skogar og av vekselverknader med miljøet i Fellesskapet21.

B. Plassering av prøvetakingsutstyret

Dersom det er praktisk mulig, skal framgangsmåten for plassering av prøvetakingsutstyret i vedlegg III avsnitt C følges, og det sikres også at prøvetakingssonden på innløpet plasseres i god avstand fra slike kilder som skorsteiner fra ovner og forbrenningsovner og mer enn 10 meter fra nærmeste vei, en avstand som bør økes i forhold til trafikkintensiteten.

D. Dokumentasjon og gjennomgåelse av valg av målesteder

Framgangsmåten i vedlegg III avsnitt D skal følges, og det kreves riktig utvelgelse og tolking av overvåkingsdataene i sammenheng med de meteorologiske og fotokjemiske prosessene som påvirker ozonkonsentrasjonene målt på det aktuelle stedet.

Vedlegg IX

Kriterier for bestemmelse av minste antall prøvetakingspunkter for fast måling av konsentrasjoner av ozon

A. Minste antall prøvetakingspunkter for faste kontinuerlige målinger med sikte på overholdelse av målverdier, langsiktige mål og informasjons- og alarmterskler i tilfeller der kontinuerlig måling er eneste informasjonskilde

B. Minste antall prøvetakingspunkter for faste målinger i soner og tettbebyggelser der de langsiktige målene blir nådd

Antall prøvetakingspunkter for ozon skal, i kombinasjon med andre metoder for utfyllende vurdering, som modellberegning av luftkvaliteten og samordnede målinger av nitrogendioksid, være tilstrekkelig for å kunne undersøke utviklingen av ozonforurensningen og kontrollere at de langsiktige målene nås. Antall stasjoner i tettbebyggelser og andre soner kan reduseres til en tredel av antallet angitt i avsnitt A. Der opplysninger fra faste målestasjoner er eneste informasjonskilde, bør det beholdes minst én overvåkingsstasjon. Dersom resultatet i soner der det foretas utfyllende vurderinger er at en sone ikke lenger har noen stasjon, må det ved en samordning med antall stasjoner i nabosoner sikres en tilstrekkelig vurdering av ozonkonsentrasjonene i forhold til de langsiktige målene. Antallet bakgrunnsstasjoner i landdistrikter bør være 1per 100 000 km².

Vedlegg X

Måling av ozondannende stoffer

A. Mål

Hovedmålet for slike målinger er å analysere utviklingen med hensyn til ozondannende stoffer, kontrollere hvor virkningsfulle strategiene for utslippsreduksjon er og om utslippsfortegnelsene er korrekte, og bidra til at utslippskilder blir satt i sammenheng med forurensningskonsentrasjoner.

Et tilleggsmål er å bidra til en bedre forståelse av hvordan ozon dannes og ozondannende stoffer spres, samt til anvendelse av fotokjemiske modeller.

B. Stoffer

Måling av ozondannende stoffer må omfatte minst nitrogenoksider (NO and NO₂) og relevante flyktige organiske forbindelser (VOC). Det anbefales å foreta målinger av de flyktige organiske forbindelsene på nedenstående liste.

C. Plassering

Målinger bør særlig foretas i byer og forstadsområder ved overvåkingssteder som er opprettet i henhold til kravene i dette direktiv og som anses hensiktsmessige i forhold til overvåkingsmålene nevnt i avsnitt A.

Vedlegg XI

Grenseverdier for vern av menneskers helse

A. Kriterier

Med forbehold for vedlegg I skal følgende kriterier benyttes til å kontrollere validiteten i forbindelse med aggregering av data og beregning av statistiske parametrer:

B. Grenseverdier

Vedlegg XII

Informasjonsterskel og alarmterskel

A. Alarmterskler for andre forurensende stoffer enn ozon

Skal måles i tre sammenhengende timer på steder som er representative for luftkvaliteten i et område på minst 100 km² eller en hel sone eller tettbebyggelse, alt etter hva som er minst.

B. Informasjonsterskel og alarmterskel for ozon

Vedlegg XIII

Kritiske nivåer for vern av vegetasjonen

Vedlegg XIV

Nasjonalt reduksjonsmål for eksponering, målverdi og grenseverdi for pm_2,5

A. Indikator for gjennomsnittlig eksponering

Indikatoren for gjennomsnittlig eksponering uttrykt i µg/m³ (AEI) skal fastsettes på grunnlag av målinger på bybakgrunnsstasjoner i soner og tettbebyggelser i hele territoriet til en medlemsstat. Den bør vurderes som et løpende treårsgjennomsnitt for konsentrasjonen som omfatter alle prøvetakingspunkter opprettet i henhold til vedlegg V avsnitt B. AEI for referanseåret 2010 skal være gjennomsnittskonsentrasjonen for årene 2008, 2009 og 2010.

Dersom data ikke er tilgjengelige for 2008, kan imidlertid medlemsstatene benytte gjennomsnittskonsentrasjonen for år 2009 og 2010 eller gjennomsnittskonsentrasjonen for årene 2009, 2010 og 2011. Medlemsstater som benytter disse mulighetene, skal underrette Kommisjonen om sine beslutninger innen 11. september 2008.

AEI for år 2020 skal være det løpende treårsgjennomsnitt for konsentrasjonen som omfatter alle prøvetakingspunkter for årene 2018, 2019 og 2020. AEI anvendes ved undersøkelsen av om det nasjonale reduksjonsmålet for eksponering er nådd.

AEI for år 2015 skal være det løpende treårsgjennomsnitt for konsentrasjonen som omfatter alle prøvetakingspunkter for årene 2013, 2014 og 2015. AEI anvendes ved undersøkelsen av om forpliktelsen med hensyn til eksponering er oppfylt.

B. Nasjonalt reduksjonsmål for eksponering

Når AEI i referanseåret er 8,5 µg/m³ eller mindre, skal målet for eksponeringsreduksjon være null. Reduksjonsmålet skal være null også i tilfeller der AEI når nivået på 8,5 µg/m³ på et hvilket som helst tidspunkt i tidsrommet fra 2010 til 2020 og opprettholdes på eller under dette nivået.

C. Forpliktelse med hensyn til eksponering

D. Målverdi

E. Grenseverdi

Vedlegg XV

Opplysninger som skal inngå i lokale, regionale eller nasjonale luftkvalitetsplaner om forbedring av kvaliteten på omgivelsesluft

A. Opplysninger som skal gis i henhold til artikkel 23 (luftkvalitetsplaner)

1. Sted der overskridelsen fant sted

• a) region,

• b) by (kart),

• c) målestasjon (kart, geografiske koordinater).

2. Allmenne opplysninger

• a) type sone (by, industriområde eller landdistrikt),

• b) beregnet forurenset område (km²) og befolkning som eksponeres for forurensningen,

• c) nyttige opplysninger om klimaet,

• d) relevante opplysninger om topografien,

• e) tilstrekkelige opplysninger om hvilke typer mål i sonen som må vernes.

3. Ansvarlige myndigheter

Navn og adresse til personer som er ansvarlige for utvikling og gjennomføring av forbedringsplaner.

4. Forurensningens art og vurdering av den

• a) konsentrasjoner observert tidligere år (før forbedringstiltakene ble gjennomført),

• b) konsentrasjoner målt siden prosjektet startet,

• c) metoder som er anvendt ved vurderingen.

5. Forurensningens opprinnelse

• a) liste over de vesentligste utslippskildene som forurensningen kommer fra (kart),

• b) samlet mengde utslipp fra disse kildene (tonn/år),

• c) opplysninger om forurensning importert fra andre regioner.

6. Analyse av situasjonen

• a) nærmere opplysninger om de faktorer som har bidratt til overskridelsen (f.eks. transport, herunder grensekryssende transport, dannelse av sekundære forurensende stoffer i atmosfæren),

• b) nærmere opplysninger om mulige tiltak for å forbedre luftkvaliteten.

7. Nærmere opplysninger om de forbedringstiltak eller –prosjekter som eksisterte før 11. juni 2008, dvs.:

• a) lokale, regionale, nasjonale og internasjonale tiltak,

• b) observerte virkninger av disse tiltakene.

8. Nærmere opplysninger om de tiltak eller prosjekter som er vedtatt med sikte på å redusere forurensning etter at dette direktiv har trådt i kraft:

• a) fortegnelse over og beskrivelse av alle tiltak som er planlagt i prosjektet,

• b) tidsplan for gjennomføringen,

• c) beregning av den planlagte forbedringen av luftkvaliteten og hvor lang tid som antas å være nødvendig for å nå disse målene.

9. Nærmere opplysninger om de tiltak eller prosjekter som er planlagt eller skal gjennomføres på lang sikt.

10. Liste over publikasjoner, dokumenter, verk osv. som anvendes for å utfylle opplysninger som kreves i henhold til dette vedlegg.

B. Opplysninger som skal gis i henhold til artikkel 22 nr. 1

1. Alle opplysninger som angis i avsnitt A.

2. Opplysninger om status for gjennomføringen av følgende direktiver:

• 1. Rådsdirektiv 70/220/EØF av 20. mars 1970 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot luftforurensning forårsaket av avgasser fra motorer med elektrisk tenning i motorvogner som skal treffes22.

• 2. Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/63/EF av 20. desember 1994 om begrensning av utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) som stammer fra lagring av bensin og distribusjon av bensin fra terminaler til bensinstasjoner23.

• 3. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/1/EF av 15. januar 2008 om integrert forebygging og begrensning av forurensning24.

• 4. Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/68/EF av 16. desember 1997 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende gasser og partikler fra forbrenningsmotorer som skal monteres i ikke-veigående mobile maskiner25.

• 5. Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/70/EF av 13. oktober 1998 om kvaliteten på bensin og dieselolje26.

• 6. direktiv 1999/13/EF av 11. mars 1999 om begrensning av utslippene av flyktige organiske forbindelser som skyldes bruk av organiske løsemidler i visse virksomheter og anlegg27.

• 7. Rådsdirektiv 1999/32/EF av 26. april 1999 om en reduksjon av svovelinnholdet i visse flytende brennstoffer28.

• 8. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/76/EF av 4. desember 2000 om forbrenning av avfall29.

• 9. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/80/EF av 23. oktober 2001 om begrensning av utslipp av visse luftforurensende stoffer fra store forbrenningsanlegg.

• 10. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/81/EF av 23. oktober 2001 om nasjonale utslippstak for visse luftforurensende stoffer;

• 11. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/42/EF av 21. april 2004 om begrensning av utslippene av flyktige organiske forbindelser som skyldes bruk av organiske løsemidler i visse malinger, lakker og produkter for lakkering og omlakkering av kjøretøyer30.

• 12. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/33/EF av 6. juli 2005 om endring av direktiv 1999/32/EF med hensyn til svovelinnholdet i brennstoffer for skip31.

• 13. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/55/EF av 28. september 2005 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot forurensende gass- og partikkelutslipp fra motorer med kompresjonstenning til bruk i kjøretøy, og forurensende utslipp fra kjøretøy med motor med elektrisk tenning og bruk av naturgass eller LPG32.

• 14. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/32/EF av 5. april 2006 om effektiv sluttbruk av energi og energitjenester.

3. Opplysninger om alle tiltak for å redusere luftforurensning som er blitt vurdert på egnet lokalt, regionalt eller nasjonalt plan for å nå luftkvalitetsmål, herunder:

• a) reduksjon av utslipp fra stasjonære kilder ved å sikre at forurensende små og mellomstore stasjonære forbrenningskilder (herunder for biomasse) blir utstyrt med utslippsreduserende utstyr eller skiftet ut,

• b) reduksjon av utslipp fra kjøretøyer ved at de oppgraderes med utslippsreduserende utstyr. Anvendelsen av økonomiske insitamenter for å påskynde en slik oppgradering bør vurderes.

• c) Offentlige myndigheter følger håndboken om miljøvennlige offentlige innkjøp når de kjøper inn veigående kjøretøyer, brensler og forbrenningsutstyr for å redusere utslipp, herunder ved innkjøp av:

  • – nye kjøretøyer, herunder kjøretøyer med lave utslipp,

  • – transporttjenester med mer miljøvennlige kjøretøyer,

  • – stasjonære forbrenningskilder med lave utslipp,

  • – lavutslippsbrensler for stasjonære og mobile kilder,

• d) tiltak for å begrense utslipp fra transport gjennom trafikkplanlegging og –styring (herunder køprising, differensierte parkeringsavgifter eller andre økonomiske insitamenter; innføring av lavutslippssoner),

• e) tiltak for å fremme overgang til mindre forurensende transportmåter,

• f) tiltak for å sikre at det anvendes lavutslippsbrensler i små, mellomstore og store stasjonære kilder og i mobile kilder,

• g) tiltak for å redusere luftforurensning gjennom tillatelsesordningen i henhold til direktiv 2008/1/EF, de nasjonale planer i henhold til direktiv 2001/80/EF, og ved anvendelse av økonomiske midler som skatter, avgifter eller handel med utslippskvoter.

• h) ved behov, tiltak for å verne barns og andre følsomme gruppers helse.

Vedlegg XVI

Opplysninger til offentligheten

• 1. Medlemsstatene skal sikre at ajourførte opplysninger om konsentrasjoner i omgivelsesluft av de forurensende stoffene som omfattes av dette direktiv, rutinemessig gjøres tilgjengelige for offentligheten.

• 2. Konsentrasjoner i omgivelsesluft skal uttrykkes som gjennomsnittsverdier i det aktuelle beregningstidsrommet i henhold til vedlegg VII og vedlegg XIXIV. Opplysningene skal som et minstekrav angi eventuelle nivåer som overskrider luftkvalitetsmål, herunder grenseverdier, målverdier, alarmterskler, informasjonsterskler eller langsiktige mål for det regulerte forurensende stoffet. Den skal også inneholde en kort vurdering vedrørende luftkvalitetsmålene og relevante opplysninger om helsevirkninger eller eventuelt virkninger på vegetasjonen.

• 3. Opplysninger om konsentrasjoner i omgivelsesluft av svoveldioksid, nitrogendioksid, partikler (minst PM₁₀), ozon og karbonmonoksid skal ajourføres minst én gang per dag, og når det er praktisk mulig, skal opplysningene ajourføres én gang per time. Opplysninger om konsentrasjoner i omgivelsesluft av bly og benzen, framlagt som en gjennomsnittsverdi for de seneste 12 måneder, skal ajourføres hver tredje måned, og når det er praktisk mulig, én gang per måned.

• 4. Medlemsstatene skal sikre at opplysninger om faktiske eller beregnede overskridelser av alarmterskelen formidles til befolkningen i rett tid. Opplysningene som framlegges, skal som et minstekrav omfatte følgende:

  • a) Opplysninger om observert(e) overskridelse(r):

    • – sted eller område for overskridelsen,

    • – om overskridelsen gjelder informasjonsterskelen eller alarmterskelen,

    • – starttidspunktet for overskridelsen og dens varighet,

    • – for ozon inngår også opplysninger om høyeste timekonsentrasjon og høyeste åttetimerskonsentrasjon.

  • b) Prognose for påfølgende ettermiddag eller dag(er):

    • – geografisk sone for forventede overskridelser av informasjons- og/eller alarmterskel,

    • – forventede endringer i forurensningen (forbedring, stabilisering eller forverring), sammen med årsakene til endringene.

  • c) Opplysninger om berørte befolkningsgrupper, mulige helsevirkninger og anbefalt atferd:

    • – opplysninger om risikoutsatte befolkningsgrupper,

    • – beskrivelse av sannsynlige symptomer,

    • – anbefalte forholdsregler som bør treffes av den berørte befolkning,

    • – opplysninger om hvor ytterligere informasjon kan finnes.

  • d) Opplysninger om forebyggende tiltak for å redusere forurensning og/eller eksponering for forurensning: påvisning av de viktigste kildesektorer, samt anbefalinger om tiltak for å redusere utslippene.

  • e) Dersom overskridelser forventes, skal medlemsstatene treffe tiltak for å sikre at det i størst mulig utstrekning framlegges opplysninger om dette.

Vedlegg XVII

Sammenligningstabell

Erklæring fra kommisjonen

Kommisjonen merker seg teksten til direktivet om kvaliteten på omgivelsesluft og renere luft for Europa, som Rådet og Europaparlamentet har vedtatt. Kommisjonen legger særlig merke til den betydning Europaparlamentet og medlemsstatene i artikkel 22 nr. 4 og betraktning 16 tillegger fellesskapstiltak for å redusere luftforurensning ved kilden.

Kommisjonen erkjenner behovet for å redusere utslipp av skadelige luftforurensende stoffer dersom det skal gjøres betydelige framskritt mot målene fastsatt i det sjette miljøhandlingsprogrammet. Kommisjonens meddelelse om en temastrategi for luftforurensning inneholder et stort antall mulige fellesskapstiltak. Siden strategien ble vedtatt er det gjort betydelige framskritt med gjennomføringen av disse og andre tiltak:

• – Rådet og Europaparlamentet har allerede vedtatt nytt regelverk som reduserer eksosutslippene fra lette kjøretøyer,

• – Kommisjonen har vedtatt et forslag til nytt regelverk for å gjøre Fellesskapets regelverk om utslipp fra industri mer effektivt, herunder fra anlegg for intensivt landbruk, og tiltak for å håndtere mindre industrielle forbrenningskilder,

• – Kommisjonen har vedtatt et forslag til nytt regelverk som begrenser eksosutslippene fra motorer i tunge kjøretøyer,

• – Kommisjonen planlegger å framlegge nye forslag til regelverk i 2008 med sikte på:

• – ytterligere å redusere medlemsstatenes tillatte nasjonale utslipp av viktige forurensende stoffer,

• – å redusere utslipp i forbindelse med fylling av bensinbiler på bensinstasjoner,

• – behandle spørsmålet om svovelinnhold i brensler, herunder i brennstoffer for skip.

• – Det pågår også forberedende arbeid for å undersøke muligheten for:

• – å forbedre den økologiske utformingen av og redusere utslippene fra husholdningenes varmtvannsberedere og vannvarmere,

• – å redusere innholdet av løsemidler i malinger, lakker og produkter for lakkering og omlakkering av kjøretøyer,

• – å redusere eksosutslippene fra ikke-veigående mobile maskiner og dermed ytterligere øke fordelen ved lavere svovelinnhold ti brensler til slike maskiner, som allerede er foreslått av Kommisjonen.

• – Kommisjonen fortsetter også å arbeide for betydelige utslippsreduksjoner fra skip i Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO), og den har forpliktet seg til å framlegge forslag til fellesskapstiltak dersom IMO ikke klarer å framlegge tilstrekkelig ambisiøse forslag i 2008.

Kommisjonen holder imidlertid fast ved sitt initiativ om bedre regelverk og kravet om at nye forslag skal underbygges av en omfattende vurdering av virkninger og fordeler. I samsvar med traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap vil Kommisjonen derfor fortsatt vurdere om det er nødvendig å framsette nye forslag til regelverk, men forbeholder seg retten til å bestemme om og når det vil være hensiktsmessig å framlegge et slikt forslag.

Erklæring fra Nederland

Nederland har alltid støttet utviklingen av en ambisiøs og effektiv europeisk politikk for luftkvalitet, og vil fortsatt gjøre det framover. Nederland gleder seg derfor over at Rådet og Europaparlamentet har inngått et kompromiss, og gratulerer Europaparlamentet, Kommisjonen og formannskapet med de oppnådde resultatene. Det nye direktivet om kvaliteten på omgivelsesluft utgjør et betydelig framskritt for både miljøet og menneskers helse.

Som Nederland påpekte da den felles holdningen ble utarbeidet, er luftkvaliteten i Nederland i høy grad utsatt for grensekryssende påvirkning, og vil derfor ha stort utbytte av en effektiv europeisk tilnærming. For Nederland var hovedsaken at direktivet skulle inneholde en veloverveid pakke av europeiske og nasjonale tiltak med realistiske frister for å nå luftkvalitetsmålene. Bare da vil det være mulig for medlemsstatene å nå de ambisiøse målene som er fastsatt.

Nederland er tilfreds med Kommisjonens uttalelse om at den vil framlegge fellesskapstiltak i god tid. Dersom luftkvalitetsmålene skal nås overalt og i tide i hele EU, er det nødvendig med en forsvarlig europeisk politikk for håndtering av forurensning ved kilden. Nederland vil særlig påpeke mangelen på og herskende usikkerhet i opplysninger om utslipp og konsentrasjoner av fine partikler (PM_2,5). Nederland vil selvsagt gjøre sitt ytterste for å nå direktivets mål innen fristen. På grunnlag av den kunnskap vi har tilgang til nå, vil dette i stor utstrekning la seg gjennomføre. Nederland er i ferd med å utvikle et nasjonalt samarbeidsprogram for luftkvalitet som skal gjøre det mulig å nå de luftkvalitetsmålene innen fristen også på de områder der utslippstakene fortsatt overskrides.

Nederland er tilfreds med at Rådet og Europaparlamentet avsluttet sin annen behandling i tide til at direktivet kan tre i kraft i begynnelsen av 2008. Dette er viktig for vår nasjonale strategi, men også for strategien i landene rundt oss. Nederland vil arbeide hardt for å sikre at det nasjonale samarbeidsprogrammet og alle lokale og regionale tiltak er tilstrekkelige.