2 Nærmere om fastsetting av lønnsveksten og grunnbeløpet

Fram til 2011 var utviklingen i opparbeidede pensjonsrettigheter og løpende pensjoner knyttet til grunnbeløpet. Grunnbeløpet fulgte lønnsveksten. I Stortingets retningslinjer av 28. mai 2003 om regulering av grunnbeløpet het det blant annet følgende:

”Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling minst på linje med utviklinga for yrkesaktive, korrigert for særlege tilhøve, og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Til grunn for reguleringa skal liggje venta inntektsutvikling for lønnstakarar i alt i reguleringsåret etter justering av grunnbeløpet for avvik mellom venta og reell lønnsauke siste år.”

Det gikk videre fram av retningslinjene at regjeringen skulle legge fram forslag for Stortinget om reguleringen etter drøftinger med pensjonistenes organisasjoner.

Gjennom pensjonsreformen ble det vedtatt at løpende pensjoner i folketrygden skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, mens opparbeidede pensjonsrettigheter justeres med lønnsveksten. Lønnsveksten har også betydning for reguleringen av en rekke pensjoner utenfor folketrygden, for eksempel pensjonene fra Statens pensjonskasse. Grunnbeløpet har ikke den samme sentrale betydning innenfor folketrygdens alderspensjon som før, men har fortsatt en viktig funksjon i folketrygden for øvrig. Blant annet danner grunnbeløpet utgangspunkt for beregning av høyeste stønadsnivå ved arbeidsløshet og sykdom mv. Før 2011 var det ikke behov for særskilte regler i folketrygdloven om fastsetting og regulering av lønnsvekst, da denne kom til uttrykk gjennom oppreguleringen av grunnbeløpet.

I dag reguleres lønnsveksten på tilsvarende måte som det som fulgte av de tidligere retningslinjene for regulering av grunnbeløpet. Regler om oppregulering av lønnsvekst følger av folketrygdloven § 19-14 sjette ledd og § 20-18 sjette ledd. Regulering av grunnbeløpet er tatt inn i folketrygdloven § 1-4 tredje ledd. De tre bestemmelsene er identiske og lyder:

”Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år.”

Regulering av løpende pensjoner i folketrygden, opparbeidede pensjonsrettigheter og oppregulering av grunnbeløpet skjer dermed på bakgrunn av det samme tallgrunnlaget for lønnsveksten.