1 Konsekvensutredning for Valemon – merknader fra høringsinstansene med operatørens kommentarer

1.1 Arbeidsdepartementet

Arbeidsdepartementet har forelagt saken for Petroleumstilsynet og har på denne bakgrunn ingen merknader til konsekvensutredningen.

Operatørens svar til Arbeidsdepartementets uttalelse:

Operatøren merker seg at Petroleumstilsynet ikke har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen.

1.2 Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet viser til høringsuttalelsen fra Klima- og forurensningsdirektoratet og har forøvrig ingen merknader.

Operatørens svar til Miljøverndepartementets uttalelse:

Operatøren merker seg at Direktoratet for Naturforvaltning ikke har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen.

1.3 Fiskeridirektoratet

1. Fiskeridirektoratet viser til at instansen i høringsuttalelsen til program for konsekvensutredning ba om at feltet ble planlagt utbygd med havbunnstruktur i stedet for valgte overflatestruktur for å begrense arealbeslaget, og viser til at utbygger er kjent med, blant annet gjennom forannevnte høring og møte med Fiskeridirektoratet, at denne utbyggingen vil foregå i et svært fiskeriintensivt område og på en eller annen måte vil komme i berøring med fiskeriene. Videre vil Fiskeridirektoratet i den anledning fremdeles anmode om at havbunnsutbygging vurderes, og instansen anser en slik løsning som det beste alternativet i forhold til områdets betydning for fiskeriene.

2. Videre, når det gjelder rørledningene mellom Valemon til Kvitebjørn og Valemon til Heimdal, forventer Fiskeridirektoratet at rørledningene blir tildekket på tilfredsstillende måte, fortrinnsvis bør disse graves ned. I den grad det er behov for å dumpe stein bør steinfyllingene ha minst mulig helningsgrad for at en i fiske med trål lettere skal kunne forsere fyllingene. Frie spenn må unngås, og en må i størst mulig grad legge rørene på tvers av dybdekotene for å redusere faren for at trålen hekter seg fast ved passering. Det bør benyttes dynamisk posisjonert leggefartøy for å unngå ankermerker. Dersom en allikevel velger å benytte ankerbasert leggefartøy bør ankermerker som kan medføre fare for fastkjøring av trål planeres ut.

Fiskeridirektoratet har ingen øvrige merknader til konsekvensutredning for Valemon.

Operatørens svar til Fiskeridirektoratets uttalelse:

• 1. Operatøren merker seg Fiskeridirektoratets anmodning om at havbunnsutbygging fremdeles bør vurderes og at instansen anser en slik løsning som det beste alternativet i forhold til områdets betydning for fiskeriene. Operatøren understreker, som tidligere i forbindelse med høring av forslag til program for konsekvensutredning, videre at havbunnsutbygging har vært vurdert, men at grundige tekniske, økonomiske og miljømessige vurderinger sett i sammenheng medførte at en slik løsning ble valgt bort. Havbunnsutbygging vil på den bakgrunn ikke bli nærmere vurdert som utbyggingsløsning for Valemon. Det henvises også til samme tema under Fiskarlagets uttalelse.

• 2. Operatøren har i forprosjekteringsfasen, og vil ved videre optimalisering av rørtraséene, ta hensyn til fiskeriaktivitet i det berørte området. Resultat fra forprosjekteringsstudier viser at rørledning fra Kvitebjørn til Valemon (8») vil bli grusdumpet, ikke nedgravd. Denne rørledningen vil ligge på tvers av dybdekotene. Rørledning fra Valemon til Heimdal (22») vil ligge fritt på havbunnen. Traséen for denne rørledningen er relativt flat med om lag 10 meters dybdeforskjell over 27 km. Det forventes ikke store, frie spenn på sjøbunnen for noen av rørledningene. Dette er i tråd med det Statoil har presentert for Fiskeridirektoratet. Operatøren viser til at det i juni 2010 ble avholdt møte med Fiskeridirektoratet. I møtet presenterte operatøren utbyggingsløsningen. Videre ble beskyttelsesmetoder (vektbelegg, grusdumping, nedgraving) og fiskeriaktivitet i området diskutert.

  Dersom ankeroperert leggefartøy benyttes og det observeres ankermerker, vil visuell inspeksjon gjøres og en kan i samarbeid med fiskeriorganisasjonene vurdere om utjevning av merkene er aktuelt. Tidligere erfaringer viser at merker etter anker vil bli visket ut av strøm. Det er også fast sandbunn i hele området og en forventer små merker etter anker.

1.4 Havforskningsinstituttet

1. Havforskningsinstituttet merker seg at aktivitet i forbindelse med Valemon vil medføre følgende utslipp til sjø: Ved bruk av vannbasert borevæske planlegges kaks sluppet ut i sjøen, både ved sjøbunnen, og nær overflaten. Estimert mengde som planlegges sluppet ut ligger på omtrent 1800 tonn. Dette vil få negative effekter for bunnfauna. I områder hvor det sedimenterer større mengder vil faunaen stort sett forsvinne. I det antatte sedimenteringsområdet mener HI at havbunn og bunnfauna må kartlegges nøye for sårbare bunndyr og bunnhabitater.

2. HI viser til at borekaks med rester av oljebasert borevæske ikke skal slippes ut, men planlegges oppmalt og injisert i Utsiraformasjonen og at estimert mengde oljebasert borekaks som planlegges injisert i Utsira ligger på omtrent 2400 tonn. Videre viser HI til at produsert vann heller ikke skal slippes ut, men injiseres i Utsiraformasjonen. HI mener KU gir en tilfredsstillende beskrivelse av utbyggingen, med en tilfredsstillende beskrivelse av gjennomføring av miljøovervåking ved Valemon. HI viser til at det før produksjonsboring gjennomføres skal grunnlagsundersøkelser av sedimentene gjennomføres for å definere bakgrunnsnivåer av fysiske, kjemiske og biologiske parametre, og at konsekvensene av utslipp deretter skal overvåkes jevnlig gjennom programmene for sediment- og vannsøyleovervåking.

3. HI gjør oppmerksom på at sei har gytefelt i det aktuelle området, og at dette burde vært nevnt i KU under områdebeskrivelsen. HI gjør videre oppmerksom på at det er to sildebestander i Nordsjøen, og at bestanden i den vestlige delen av Nordsjøen er høstgytere, mens bestanden utenfor kysten av Møre er vårgytere. Utover dette mener HI at KU innholder en tilfredsstillende beskrivelse av miljøet og dets sårbarhet.

4. HI mener at beskrivelse av potensielle akutte uhellsutslipp og oljevern synes tilfredsstillende samt at konsekvenser for fiskeri, akvakultur, koraller og andre sårbare habitater og skipstrafikk er tilfredsstillende beskrevet.

Havforskningsinstituttet har ingen øvrige merknader til KU.

Operatørens svar til Havforskningsinstituttets uttalelse:

• 1. Nordsjøen er et kjent område hvor bunnsamfunnet er relativt godt kartlagt. Det vil før oppstart av boring gjennomføres grunnlagsundersøkelse som definerer bakgrunnsnivå av fysiske, kjemiske og biologiske parametre. Sårbare bunndyr og bunnhabitat i Nordsjøen er i første rekke spredte forekomster av korallrev langs kysten. Før borestart gjøres det en grunn seismisk undersøkelse inkludert multistråleekkolodd, denne undersøkelsen vil avdekke eventuelle korallrev.

• 2. Operatøren noterer seg uttalelsen om at oljeholdig boreavfall og produsert vann ikke skal slippes ut samt at KU gir en tilfredsstillende beskrivelse av utbyggingen, også med tanke på gjennomføring av miljøovervåking ved Valemon. Grunnlagsundersøkelse vil bli gjennomført i 2011.

• 3. Operatøren noterer seg Havforskningsinstituttets påpekning angående gytefelt for sei og sildebestandens gyteperiode i ulike deler av Nordsjøen.

• 4. Operatøren noterer seg uttalelsen om at beskrivelsene i KU er tilfredsstillende.

1.5 Kystverket

Kystverket har sett på opplysningene knyttet til akutte utslipp og oljevernberedskap og har ingen merknader til disse.

1.6 Oljedirektoratet

Oljedirektoratet (OD) har gått gjennom den foreliggende dokumentasjonen i konsekvensutredningen (KU) for Valemon og har følgende kommentarer:

1. Utslippene på Heimdal som konsekvens av innfasing av Valemon er ikke synliggjort i KU. OD har bedt om at disse beregnes, og forventer at disse foreligger senest innen plan for utbygging og drift (PUD) legges fram for godkjenning.

2. I KU omtales kaldventilering versus gjenvinning og fakling versus lukket fakkel. Det er litt uklart hvordan disse systemene er tenkt utformet. OD vil ta dette nærmere opp med operatøren i forbindelse med vurdering av PUD.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at OD også behandler KU som en integrert del av PUD i våre vurderinger til OED.

Operatørens svar til Oljedirektoratets uttalelse:

• 1. I etterkant av innsendelse av konsekvensutredning er utslippene på Heimdal beregnet. Valemonrelaterte utslipp på Heimdal vil være avhengig av volum fra andre brukere av Heimdal. En oversikt over disse utslippene er inkludert i PUD/PAD Del 1 for Valemon.

• 2. Operatøren noterer seg at Oljedirektoratet vil ta temaet nærmere opp i forbindelse med vurdering av PUD/PAD Del 1for Valemon. PUD/PAD Del 1 vil beskrive anlegget mer detaljert.

1.7 Klima- og forurensningsdirektoratet

1. Klif viser til at overvåking av injeksjonsbrønner skal gjennomføres ved trykkmålere nede i brønnen hvor trykkfall kan registreres/avleses på dekk. Klif forventer at ytterligere informasjon om overvåkingsrutiner presenteres i fremtidig søknad om utslippstillatelse.

2. Klif mener at kraftforsyning til Valemon er nøye vurdert og viser til at det er foreslått at man i første fase importerer strøm fra Kvitebjørn og at man etter 2021 mest sannsynlig installerer en lav NOX turbin på Valemon. Klif ber om at elektrisk kraft fra land revurderes igjen nærmere 2020, som et alternativ til turbinløsningen på Valemon.

3. Klif mener at gjenbruk av Huldradekket er et meget godt alternativ til ’nytt dekk’ og påpeker at dette tilsynelatende kan brukes med små modifikasjoner og også vel bør kunne anvendes etter antatt ’designlevetid’.

4. Klif viser til en liten misforståelse i beskrivelsen av overvåkningsfrekvensen av sedimentovervåkingen i Nordsjøen (side 37) og påpeker at Valemon ligger i region IV som overvåkes hvert 3. år, men at det derimot er fire regioner og at minst en av dem undersøkes hvert år. Klif mener at vannsøyleovervåkingen som er beskrevet i KU kunne vært noe mer oppdatert, men henvisning til Statfjord i 2004 er grei nok.

5. Klif påpeker at når det gjelder utslipp til luft og sjø forventes en mer omfattende redegjørelse til Klif når det utarbeides begrunnet søknad om disse, og at dette også gjelder beskrivelse av beredskap som i rapportens omtale av primære beredskapstiltak virker noe ufullstendig.

Operatørens svar til Klima- og forurensningsdirektoratets uttalelse:

• 1. Operatøren bekrefter at ytterligere informasjon om overvåkingsrutiner vil bli presentert i fremtidig søknad om utslippstillatelse.

• 2. Operatøren noterer seg at Klif mener kraftforsyning til Valemon er nøye vurdert. En eventuell revurdering av bruk av elektrisk kraft fra land vil være avhengig av at forutsetningene som er benyttet per i dag blir vesentlig endret slik at dagens konklusjon vil kunne trekkes i tvil. Dersom det foreligger slike endringer vil operatøren vurdere behov og teknisk mulighet for å revurdere kraftløsningen som PUD/PAD Del 1 for Valemon er basert på. Operatøren understreker at installasjonstidspunkt for kompressor er avhengig av volumene i Valemon. Det henvises for øvrig til Sogn og Fjordanes uttalelse og operatørens svar angående temaet.

• 3. Gjenbruk av dekket på Huldraplattformen har vært vurdert som alternativ til bygging av nytt dekk, men er lagt bort grunnet usikkerheter i modifikasjonsbehov og plan. I tillegg gir et nybygg større fleksibilitet til fremtidige utbygginger i området.

• 4. Operatøren tar uttalelsen til orientering.

• 5. Operatøren viser til at utslippssøknaden for Valemon vil gi en omfattende redegjørelse for utslipp til luft og sjø og at beredskapstiltak vil være en del av denne.

1.8 Sogn og Fjordane Fylkeskommune

1. Sogn og Fjordane fylkeskommune har følgjande krav til utbygging og drift av Valemonfeltet

   1. at forsyningar vert utført frå Fjord base

   2. at lagring og vedlikehald av utstyr vert utført på Fjord base

   3. at persontransport vert utført frå/til helikopterterminalen i Florø

   Krava gjeld både boring, utbygging og drift. Krava omfattar komplette løysingar (i motsetning til delte – eksempelvis mellom Fjord base og CCB).

2. Vidare må det ved framtidig vurdering av elektrifisering frå land gjerast ei systematisk utgreiing av å hente straumen frå Sogn og Fjordane.»

Vurderingar som vedtaket byggjer på

I samband med utbyggingar og større modifikasjonar utanfor Sogn og Fjordane har fylkeskommunen følgjande ambisjonar:

• Ilandføring

• Driftsorganisasjon

• Forsyningar

• Lagring og vedlikehald av utstyr

• Persontransport

• Elektrifisering

Valemon ligg mellom 61. og 62. breiddegrad, som ligg mellom sørleg og nordleg fylkesgrense. Dette området er å oppfatte som det heilt sentrale kjerneområdet for petroleumsnæringa i Sogn og Fjordane.

Gjeldane regjeringsplattform stiller krav til lokale ringverknader. Regjeringa seier her mellom anna følgjande under «vi vil»:

Det er et mål at nye prosjekter skal gi regionale ringvirkninger ved at de bidrar til næringsutvikling og arbeidsplasser lokalt/regionalt, blant annet gjennom lokalisering av driftsorganisasjonene. Særlig viktig er det å satse på kompetansearbeidsplasser lokalt.

Det synest vanskeleg å argumentere for ny ilandføring frå Valemon til Sogn og Fjordane. Med ei normalt ubemanna plattform med drift integrert med Heimdal og Kvitebjørn, er det også krevjande å sjå føre seg ein lokal driftsorganisasjon. I forhold til ambisjonane elles, må det derimot vere eit godt grunnlag for løysingar som genererer lokale ringverknader.

Boring og brønnoperasjonar vil vere sentrale element i utbygging og vidareutvikling av feltet. Røyr vil utgjere sentrale leveransar i samband med dette. Etter at Statoil har etablert logistikksenter for røyr i Florø, vil røyra verte henta frå Fjord base. Saman med alt eksisterande rutestruktur, inneber dette at det vil vere etablerte transportårer mellom Fjord base og Valemon.

I forhold til utbyggings- og borefasen, er det også relevant å peike på at det frå hausten 2010 vil vere stasjonert to S92-helikopter i Florø. Dette inneber dobla kapasitet i forhold til situasjonen i dag. Tidlegare argumentasjon om at det ikkje er tilgjengeleg helikopterkapasitet i Florø er difor ikkje lenger relevant.

I forhold til utbygging, boring og drift av Valemonfeltet, bør det difor vere grunnlag for å få til regionale effektar i Sogn og Fjordane gjennom

• Forsyningar frå Fjord base

• Lagring og vedlikehald av utstyr på Fjord base

• Persontransport frå/til helikopterterminalen i Florø

Elektrifisering frå land synest ikkje aktuelt i den første fasen, då effektbehovet er relativt lite. Etter nokre år vert det trong for ny kompressorkapasitet, og det kan då vere aktuelt med ny straumforsyning frå land. I samband med dette må det vurderast å hente denne frå Sogn og Fjordane.

Sjølv om desse krava ikkje skulle vere førsteprioritet for operatørselskapet, bør dei ikkje vere særleg vanskelege å innfri. I den grad planar for utbygging og drift skal vere gjenstand for politisk handsaming, noko mellom anna gjeldande regjeringsplattform synest å borge for, burde det vere rom for å få dette til.

Operatørens svar til Sogn og Fjordane Fylkeskommunes uttalelse:

• 1. Som et ledd i Statoils arbeid for å realisere verdipotensialet på norsk sokkel er det Statoils hensikt å ta ut stordriftsfordeler og drive en best mulig utnyttelse av ressursene. Statoil arbeider derfor for å ha fleksibilitet til å finne den mest kostnadseffektive forsyningsløsning både for materiell og personell. Forsyning av rør vil skje fra logistikksenteret for OCTG i Florø, mens øvrig forsyning vil inngå i det mest kostnadseffektive forsyningsmønsteret. Når det gjelder personelltransport vil Valemon ha flere delte flyvninger med Kvitebjørn som har sine flyvninger fra Flesland. I tillegg er majoriteten av helikopterflåten stasjonert i Bergen, Statoil har kun ett helikopter stasjonert i Florø og det er fullt belagt.

• 2. Operatøren henviser til Klifs uttalelse angående eventuell framtidig vurdering av elektrifisering og operatørens svar til denne. Med dagens forventede kraftbehov og produksjonsperiode framstår ikke kraft fra land som økonomisk gjennomførbart. Dersom det er tilgang på kraft fra andre installasjoner ved Valemon vil elektrifisering av framtidig kompressor bli vurdert. Dersom det i et framtidig områdeperspektiv skulle bli aktuelt å vurdere kraft fra land vil ulike tilknytningspunkt bli vurdert, deriblant mulige punkter i Sogn og Fjordane hvor det er tilrettelagt for at kraft kan hentes og at slik kraft er tilgjengelig.

1.9 Norges Fiskarlag

1. Fiskarlaget viser til at feltet er viktig for både bunn- og pelagisk fiskeri, og mener de løsninger som velges for utbygging må ta hensyn til dette og viser til at det i KU videre heter at «bestandene av de viktigste fiskearter i trålfiskeriet er stort sett lave, og kvotene såpass begrenset at det ikke er et kapasitetsspørsmål om å få tatt kvotene… …Lokalisering av installasjonen (med sikkerhetssone) vil ventelig kunne medføre driftsmessige ulemper på grunn av områdets viktighet for tråling.»

   Fiskarlaget understreker at det er noen arter som har hatt en lav anbefaling i uttak over noen år, men som nå synes å være i noe positiv utvikling. For de bunnfiskeriene som drives, er det ikke bare kvoten som er bestemmende for et godt eller dårlig resultat, men vel så viktig er områdenes beskaffenhet. Området hvor Valemon ligger, er som framgår av sporings- og landingsstatistikken viktig for svært mange fartøy som fisker i denne delen av Nordsjøen.

   Fiskarlaget mener utbyggingen av dette feltet derfor vil bidra til at deler av viktige fiskefelt for flåten blir gjort utilgjengelig for bunnfiskeri, mens ved en utbyggingsløsning med havbunnsinstallasjoner vil området fortsatt være tilgjengelig for det pelagiske fiskeri, om enn i litt mindre målestokk.

2. Fiskarlaget bemerker at det i forbindelse med legging av rørledningen i KU vises til mulighet for bruk av leggefartøy enten med bruk av anker eller ved bruk av dynamisk posisjonering og påpeker at det i dette området med dokumentert stor fiskeriaktivitet må benyttes leggefartøy som bruker dynamisk posisjonering.

3. Fiskarlaget er positiv til at det planlegges å injisere produsert vann, men forutsetter at dette også blir resultatet. Fiskarlaget viser til at det tidligere har vært problem med injisering i Utsiraformasjonen og med de sterke signaler som er gitt i foreliggende konsekvensutredning, forventes det at det er foretatt tilstrekkelige undersøkelser som tilsier at injisering lar seg gjennomføre.

   NF viser til side 13 pkt 3.4 hvor det heter at «injeksjonsbrønnen vil bli boret først for å kunne benyttes til deponering av drenasjevann fra riggen samt oppmalt borekaks fra seksjoner som er boret med oljebasert boreslam».

   Senere i KU omtales også injisering av produsert vann. NF forventer at det blir injisering av både borekaks og produsert vann i dette området, og at dette følger tilnærmet utslippsregimet som er satt for områdene i nord.

Ut over nevnte har NF ingen kommentarer.

Operatørens svar til Fiskarlagets uttalelse:

• 1. Operatøren viser til uttalelse fra Fiskeridirektoratet og operatørens svar til uttalelsen.

  Utbyggingen av Valemon vil medføre aktivitet og tilstedeværelse av boreinnretning(er) og leggefartøy, og senere permanente installasjoner (plattform og rørledninger). Dette vil utgjøre et fysisk hinder for den viktigste fiskeriaktiviteten i området; bunntråling. Bestandene av de viktigste fiskearter i trålfiskeriet er stort sett lave, og kvotene såpass begrensete at det ikke er et kapasitetsspørsmål om å få tatt kvoten. Med dagens bestands- og kvotesituasjon vurderes Valemon derfor ikke å medføre redusert fangstmengde for trålflåten.

• 2. Operatøren viser til uttalelse fra Fiskeridirektoratet og operatørens svar til uttalelsen. Operatøren vil gå ut med anbud på begge typer fartøy. Endelig valg av fartøy vil bli basert på HMS-messige, tekniske og økonomiske vurderinger.

• 3. Operatøren bekrefter at det planlegges å injisere produsert vann og oljeholdig boreavfall. Erfaringer fra dette området tilsier at injeksjon lar seg gjennomføre, referanse gis til Kvitebjørn som benytter samme konsept som Valemon planlegger. Operatøren understreker imidlertid at det inntil injeksjonsbrønnen er boret alltid vil være noe usikkerhet tilknyttet en slik løsning. Alternative løsninger er derav under vurdering, slik konsekvensutredningen beskriver.

  Som nevnt i konsekvensutredningen er injeksjonsløsningen for Valemon vurdert som BAT. Som del av BAT-vurderingene for Valemon er det gjennomført sammenlikning av injeksjonsløsning med et renseanlegg for produsert vann på plattformen og ilandføring av oljebasert kaks. BAT-vurderingene, herunder kost-nytte-vurderinger, viser at injeksjon i dette tilfellet er den beste løsningen.

1.10 Statens Strålevern

Strålevernet viser til at det i forbindelse med petroleumsgjenvinning produseres radioaktivt avfall og foretas utslipp til miljøet. Dette vil både være oppkonsentrert naturlig forekommende radioaktivt materiale og avfall fra bruk av radioaktive sporstoffer/tracere. Det er vanlig at avleiringer, slam og produsert vann inneholder radioaktive stoffer.

I gjeldende regelverk er det ikke fastsatt noen nedre grense for hva som regnes som radioaktivt materiale. All stråleeksponering skal holdes så lavt som mulig, og dosegrensene i strålevernforskriften skal ikke overskrides.

1. All håndtering, lagring av radioaktivt avfall og utslipp av radioaktive stoffer til miljøet er godkjenningspliktig ifølge strålevernregelverket. Statoil må derfor ha godkjenning for injeksjon av produsert vann fra Valemon. Statoil må også rapportere på bruk av kjemikalier som brukes til å forhindre og løse opp radioaktive avleiringer.

2. Statens Strålevern minner om at eventuell annen håndtering av radioaktive stoffer som for eksempel pigging av rørledninger, bruk av radioaktive sporstoffer eller bruk av loggekilder er godkjenningspliktig i henhold til strålevernsregelverket.

Operatørens svar til Strålevernets uttalelse:

• 1. Operatøren vil utarbeide utslippsøknad for drift av feltet og legge denne fram for godkjenning hos Klima- og forurensningsdirektoratet. Søknaden vil omfatte håndtering av produsert vann og bruk av produksjonskjemikalier, deriblant kjemikalier som benyttes for å forhindre og løse opp radioaktive avleiringer.

• 2. Operatøren tar uttalelsen til etterretning og bekrefter at det vil søkes om de godkjenninger som er påkrevd i henhold til regelverket.