5 Myndighetenes vurdering av plan for utbygging og drift og plan for anlegg og drift

5.1 Arbeidsdepartementets vurdering

Arbeidsdepartementet (AD) har forelagt saken for Petroleumstilsynet (Ptil), som har vurdert planene for utbygging, anlegg og drift vedrørende helse, miljø og sikkerhet. Petroleumstilsynet viser til at det spesielt er tre forhold som er utfordrende ved Valemon.

Boligkvarteret skal bygges med 40 lugarer, hvorav ti inneholder vendbare senger. Det opplyses i søknaden at de vendbare sengene er ment for bruk i oppkoblingsperioden før introduksjon av hydrokarboner. Ptil viser særlig til at det i behandlingen av PUD/PAD for Valemon er fremkommet at det planlagte boligkvarteret ikke fullt ut er dimensjonert til å dekke behovet i denne perioden. Arbeidsdepartementet legger Petroleumstilsynets vurderinger til grunn. Arbeidsdepartementet legger til grunn at Petroleumstilsynet følger opp de påviste forhold i sin planlagte dialog med og tilsynsvirksomhet overfor operatøren.

Videre viser Petroleumstilsynet til at operatøren planlegger et driftskonsept hvor innretningen normalt vil være ubemannet i fasene etter at boringen er ferdig. I denne perioden vil all overvåking og styring bli foretatt fra kontrollrommet på Kvitebjørn, også mens personell er om bord på Valemon. Operatøren har bekreftet at før dette konseptet innføres, skal de gjennomføre nødvendige analyser for å identifisere og dokumentere robuste løsninger for ivaretakelse av personellets sikkerhet og beredskapshåndtering i tråd med regelverkets krav i alle relevante situasjoner. Petroleumstilsynet har følgelig lagt til grunn at det utestår arbeid her fra operatørens side, og tilsynet har ikke tatt stilling til om denne delen av driftskonseptet er i tråd med regelverkskravene.

Petroleumstilsynet viser også til at utbyggingsløsningen inkluderer en løsning for overtrykksikring av innløpsarrangementet på Valemon, rørledningen til Heimdal og innløpsarrangementet på Heimdal, noe som vil være utfordrende med tanke på å møte regelverkets krav. Det utestår arbeid fra prosjektets side på dette området. Svikt i disse systemene innebærer risiko for storulykke. Petroleumstilsynet anbefaler at det stilles et vilkår for å sikre at en løsning i tråd med gjeldende krav utarbeides. På betingelse av at slikt vilkår stilles, godkjenner Petroleumstilsynet PUD/PAD for Valemon.

Arbeidsdepartementet legger Petroleumstilsynets vurderinger til grunn. På denne bakgrunn anbefaler departementet at godkjenning av PUD/PAD for Valemon gis, under forutsetning av at følgende vilkår stilles: Løsningen som velges for overtrykksikring på Valemon og Heimdal skal bli gjort til gjenstand for en grundig tredjepartsvurdering, og endelig løsning skal være i henhold til regelverkets krav.

5.2 Oljedirektoratets vurdering

Det samordnede området for Valemon omfatter alt prospektivt areal som kan utvikles med brønner fra innretningen, herunder Valemon sentral og prospektene Valemon vest og prospektene Valemon nord og Rav. Etter Oljedirektoratets vurdering er samordningsavtalen rettighetshaverne har inngått et godt grunnlag for å oppnå langsiktig og rasjonell ressursforvaltning på Valemon.

Eventuelle lete- og avgrensningsbrønner i området rundt Valemon er planlagt som produksjonsbrønner. Boring av avgrensningsbrønner vil avhenge av brønnresultatene fra Valemon og status for utnyttelsen av prosess- og eksportkapasitet. Etter Oljedirektoratets vurdering vil dette gi tidsriktig og kostnadseffektiv leting.

Valemon er et strukturelt komplekst funn, og Oljedirektoratet har en annen geofaglig tolkning av funnet enn operatøren. Direktoratet er enig i at det er stor usikkerhet knyttet til ressursestimatene, men mener usikkerheten er mindre enn det operatøren legger til grunn. Oljedirektoratet vurderer videre operatørens estimerte kondensatinnhold i Valemon til å være for høyt. Forskjellene i faglig oppfatning medfører imidlertid ikke behov for å utrede endringer i den foreslåtte utbyggingsløsningen eller for å utrede alternative utvinningsstrategier. Operatøren har etter Oljedirektoratets mening gjort et omfattende reservoarteknisk arbeid på Valemon.

Funnets kompleksitet medfører at det kan være nødvendig med mange brønner i forhold til ressursgrunnlaget. Segmenteringen og forkastningene på feltet gjør at det med stor sannsynlighet vil bli boret produksjonsbrønner som vil være lite produktive. Dette kan føre til at det blir behov for å revurdere produksjonsrater, antall brønner og plasseringen av disse. Direktoratet mener at trykkavlastning som valgt dreneringsstrategi er riktig.

Boring vil foregå med oppjekkbar borerigg. Basert på erfaringene fra lignende felt, mener direktoratet at operatørens anslag for forventet total boretid virker optimistisk. Oljedirektoratet har ingen innvendinger mot det planlagte programmet for innsamling av geologiske og reservoartekniske data i borefasen.

Utvinningstillatelsen har vurdert ulike utbyggingsløsninger. Valemons trykk- og temperaturforhold og usikkerhet i ressursgrunnlaget gjør en plattformløsning bedre egnet enn en undervannsløsning. Videre vil begrensninger hos de aktuelle vertsplattformer medført lavere produksjonsrater fra Valemon dersom man skulle bygget ut feltet med en undervannsløsning. Oljedirektoratet har gjennomgått rettighetshavernes vurderinger av de ulike utbyggingsløsningene, og støttet at en havbunnsløsning ble valgt bort. Etter direktoratets vurdering har plattformen tilstrekkelig prosesskapasitet til å ta høyde for usikkerheten i utvinnbare ressurser både på Valemon og i de omkringliggende prospektene. En plattformløsning gir også bedre muligheter for å knytte andre ressurser i området til Valemon.

Plattformen har en designlevetid på 25 år. De fiskale målesystemene er vurdert mot måleforskriften, og løsningene vurderes av direktoratet som akseptable. Det er planlagt 20 brønnslisser på Valemon. Antallet slisser synes å være riktig sett i lys av ressursgrunnlag og trykkmessige forhold for boring. Direktoratet vurderer fleksibilitet og levetid i utbyggingsløsningen som tilfredsstillende.

Etter om lag fem års drift vil trykket på Valemon synke slik at det er behov for å installere en kompressor på feltet. Dette vil føre til at kraftbehovet på Valemon øker fra om lag 3,5 MW til nærmere 15 MW. Det økte kraftbehovet skal etter planen dekkes av en gassturbin.

Operatøren har utredet mulighetene for at kapasiteten på kabelen fra Kvitebjørn senere kan økes til 15-20 MW, men dette vil kreve areal- og plasskrevende transformatorer på både Valemon og Kvitebjørn. Etter dagens planer vil Kvitebjørn ikke ha tilstrekkelig kraft til å dekke hele Valemons kraftbehov, men direktoratet peker på at det på tidspunktet for installering av kompressor kan være mer kraft tilgjengelig enn det som ligger i dagens planer. Omvendt kan det muligens være et kraftoverskudd på Valemon fra gassturbinen. Oljedirektoratet anbefaler at departementet ber operatøren utrede om kraftoverføringssystemet mellom Kvitebjørn og Valemon allerede fra Valemons oppstart skal ha tilstrekkelig kapasitet til å dekke hele Valemons fremtidige behov. Man får da vurdert om hele det fremtidige kraftbehovet på Valemon kan dekkes uten store ombygginger og plass- og vektkrevende utstyr. En sammenligning av alternativer bør inkludere verdi av ulik bruk av vekt- og plassreserver på innretningene.

Basert på operatørens kostnadsestimater har Oljedirektoratet vurdert kraft fra land til Valemon via Troll A, som den mest kostnadseffektive av de elektrifiseringsløsningene som er utredet. Direktoratet har beregnet tiltakskostnad til 3110 kr/tonn CO_{2Klimakurs forutsetninger er lagt til grunn.}.

Når det gjelder området rundt Kvitebjørn og Valemon, vurderer Oljedirektoratet at det er ekstra potensial i området. I tillegg kan tre mindre funn muligens være aktuelle for utbygging. Gass fra Valemon kan også være en av flere aktuelle kilder til framtidig injeksjonsgass for Snorre og andre felt i Tampenområdet.

Operatøren mener transporten til Heimdal gir gode områdeløsninger ved at videre drift for Heimdal prosess sikres. Oljedirektoratet har utført studier som synliggjør ressurspotensialet og mulige utbyggingsscenarier for funn og definerte prospekter i Heimdalområdet. Funnene og prospektene er ikke store og vil være avhengige av at større felt som Valemon dekker deler av kostnadene på Heimdal.

Oljedirektoratet har arbeidet med forutsetningene for utbygging av Valemon, blant annet har de sett på tilknytningen til Kvitebjørn, bruk av Valemongassen til injeksjon i Tampenområdet og de ulike prosess- og eksportløsningene som har vært vurdert. De har også arbeidet med kostnader og fleksibilitet for den valgte eksport- og transportløsningen, samt tekniske utfordringer og timeplan for alternativene til denne. Oljedirektoratet foreslår at Gassco i tett samarbeid med direktoratet i løpet av 2011 utfører helhetlige vurderinger av prosess- og transportløsninger for felt, funn og prospekter i området rundt Valemon. OD mener at en slik utredning vil kunne gi økt kunnskap om hvilke transportløsninger for Valemon og området utover Valemon som vil gi best samfunnsøkonomi. De vurderer det slik at rettighetshaverne i Valemon bør søke avtaleløsninger med Heimdal og andre avtaleparter som gjør det mulig å inkludere basisvolumene for Valemon i en eventuell større områdeløsning.

Økonomien i prosjektet baserer seg kun på ressursene i Valemon sentral. Prosjektet fremstår etter Oljedirektoratets mening samlet sett som lønnsomt til tross for at de viser til usikkerhet knyttet til borefremdrift og ressursanslag for feltet.

Driftskonseptet med ubemannet innretning og integrerte operasjoner kan være et viktig bidrag til å holde driftskostnadene nede. Prosesseringskapasiteten på Valemon er 16 millioner Sm³/d og eksportkapasiteten i Heimdalrøret er 13 millioner Sm³/d. Bruk av kapasitet over 10,5 millioner Sm³/d kan betegnes som oppside til prosjektøkonomien. Kapasiteten kan bli brukt av Valemon eller andre ressurser i området. Full utnyttelse av prosesskapasiteten er avhengig av det eksisterer eksportmuligheter for å realisere oppsidemulighetene.

5.3 Vurdering fra Gassco AS

Departementet har mottatt en vurdering fra Gassco AS av plan for anlegg og drift av gasseksportrørledningen fra Valemon.

Gassco mener at alle relevante gassevakueringsløsninger har blitt vurdert og at den beste løsningen er den valgte løsningen der rikgass fra Valemonplattformen blir transportert i en ny rørledning som er tilknyttet Huldrarørledningen.

Selskapet påpeker at andre faktorer enn de prosjektøkonomiske styrker valget av Heimdal som løsning. Løsningen vil blant annet bidra til forlenget drift av Heimdalinnretningene. Dette gjør at den totale kapasiteten i gasstransportsystemet kan opprettholdes. Forlenget levetid på Heimdal vil også legge til rette for mulig forlenget drift av eksisterende felt samt mulig innfasing av nye felt i Heimdalområdet. Videre vil kostnader ved tidlig fjerning og ombygging av innretningene på Heimdal unngås. Uten forpliktelser fra nye felt mener Gassco at Heimdal trolig vil stenge ned i 2014. Dersom Heimdal ikke får en forlenget levetid vil dette få konsekvenser for felt som i dag utnytter innretningene samt funn som i dag vurderer Heimdal som tilknytningspunkt for transport til markedet.

Gassco viser til at produksjonskapasiteten for rikgass på Valemonplattformen (16 millioner Sm³ per dag) er høyere enn valgte gasstransportløsning (13 millioner Sm³ per dag), da det er lagt til rette for prosessering av volumer utover basisvolumene på Valemon. Selskapet vil derfor, i samarbeid med Oljedirektoratet, utføre vurderinger av mulige transportløsninger for funn og prospekter i området utover Valemon og de Valemonvolumene det ikke er plass til i transportløsningen til Heimdal. Rettighetshaverne i Valemon bør søke avtaleløsninger med Heimdal og andre avtaleparter som gjør det mulig på sikt å inkludere basisvolumene for Valemon i en eventuell større områdeløsning.

Valemongassen har et CO₂-innhold på 3,9 mol pst. og er således utenfor spesifikasjonen i tørrgassystemet på 2,5 mol pst. CO₂-spesifikasjonen i St. Fergus er 4,0 pst., det vil derfor ikke være leveranseproblem for Valemon dersom gassen transporteres den veien. Gassco påpeker videre at Valemon må være forberedt på å betale en tariff for blandetjenester i Gassled.

Gassco påpeker at Valemongassen kan ha utfordringer med hensyn til duggpunkt. Dette vil kunne medføre at Valemon vil være avhengig av tilstrekkelige nomineringer mot St. Fergus. Gassco mener dette forholdet må vurderes nærmere av operatøren på Valemon i samarbeid med Gassco.

Gassco anbefaler at Valemonrørledningen kommer inn under regulert regime med Gassco som operatør og at rørledningen (sammen med Huldrarørledningen) opprettes som ny sone i Gassled.

Gassco kommenterer at rørledningen må utformes og bygges i samsvar med resten av det integrerte transportsystemet på norsk sokkel, blant annet med hensyn til levetidsbetraktninger. Selskapet understreker også viktigheten av at de er involvert i valg av løsning for tilknytning til Huldrarørledningen, at det må legges til rette for fiskal måling av rikgassen og overføring av nødvendige signaler fra Valemonplattformen til kontrollrommet på Bygnes og at det må etableres avtaler mellom Valemon og Gassco som ivaretar driftsforberedelsene for Valemonrørledningen og feltet.

5.4 Olje- og energidepartementets vurdering

Olje- og energidepartementet deler Oljedirektoratets vurderinger av at utbyggingsplanen godtgjør at ressursene i Valemon kan utvinnes på en forsvarlig måte som ivaretar god ressursforvaltning.

Utbyggingsløsningen for Valemon tar hensyn til feltets spesielle forhold knyttet til trykk- og temperaturforhold og usikkerheten i ressursgrunnlaget. Det er planlagt tilstrekkelig prosesskapasitet til å ta høyde for usikkerheten i utvinnbare ressurser både på Valemon og i de omkringliggende prospektene. Det er også lagt til rette for at andre ressurser i området kan knyttes til Valemon.

Valemon er et strukturelt komplekst funn, og Oljedirektoratets geofaglig tolkning av funnet avviker fra operatørens forståelse på flere punkter. Det vises til at Oljedirektoratet ikke mener forskjellene i geofaglig oppfatning medfører behov for å utrede endringer i den foreslåtte utbyggingsløsningen eller utrede alternative utvinningsstrategier.

Det er gjennomført konsekvensutredning for Valemon. Konsekvensutredningen har ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres, eller at det bør gjennomføres spesielle avbøtende tiltak utover de som er planlagt. Det er ikke ventet negative konsekvenser av betydning for naturressurser og miljø.

Departementet, Oljedirektoratet og Gassco har hatt en dialog med operatør om utbyggingsløsningen for Valemon før innsending av plan for utbygging og drift og plan for anlegg og drift. Formålet med denne dialogen har vært å sikre at den valgte utbyggingsløsningen oppfyller myndighetenes krav til god ressursforvaltning, herunder ivaretakelse av ytre miljø.

Ulike løsninger for kraft fra land er vurdert av operatøren og Oljedirektoratet. Ingen av løsningene har et kostnadnivå i forhold til effekt på utslippene som tilsier at tiltaket bør gjennomføres. Utslipp i forbindelse med produksjon vil være omfattet av kvotesystemet for klimagasser og det vil betales CO₂-avgift som for andre utslipp fra petroleumssektoren.

Olje- og energidepartementet viser til at Valemon i en første fase kun vil kreve utnyttelse av eksisterende kraftgenereringskapasitet på Kvitebjørn. Etter om lag fem års drift vil det være behov for en kompressor på Valemon. Dette kraftbehovet vil bli dekket av en gassturbin på plattformen.

Departementet stiller vilkår om at operatøren utreder om kraftkabelen mellom Kvitebjørn og Valemon allerede fra oppstart av Valemon skal ha kapasitet til å dekke hele Valemons framtidige kraftbehov.

Operatørens beregning viser at prosjektet er lønnsomt, selv om nåverdien er sensitiv for lavt reserveutfall og lave oljepriser (se tabell 1). Basert på de anslag operatøren har for ressurser og kostnader er Valemonprosjektet lønnsomt. Nåverdien av prosjektet er av operatøren anslått til 12,4 mrd. kr. før skatt. Dette er basert på en gassproduksjon på 10,5 MSm³/d og gir en internrente før skatt er på 22 pst. Balanseprisen for olje er på 49 USD/fat gitt en 7 pst. diskonteringsrente. Nåverdien i Valemon er imidlertid negativ ved operatørens lave utfall for utvinning (P90)1.

Ved høyt ressursutfall (P10)2 er de utvinnbare ressursene estimert til 52,4 milliarder Sm³ gass og 13,6 millioner Sm³ ustabilt kondensat. Dette vil kunne gi en nåverdi før skatt på 38 mrd. kr. I tillegg vil det være et oppsidepotensial i prospektene som dekkes av samordningsavtalen for Valemon.

Valemons prosesseringskapasitet er på 16 millioner Sm³/d og eksportkapasiteten i Heimdal gassrør er 13 millioner Sm³/d. Økonomien i Valemon er i PUD basert på en daglig gasseksport på 10,5 millioner Sm³/d. Bruk av resterende kapasitet kan betegnes som en oppside. Full utnyttelse av prosesskapasiteten er avhengig av at det eksisterer eksportløsninger for å realisere oppsidemulighetene.

Analyser utført av Oljedirektoratet bekrefter operatørens økonomiske beregninger, selv om de peker på at det er usikkerhet knyttet til ressursanslag og borefremdrift. Olje- og energidepartementet mener på denne bakgrunn at utbygging av Valemon er tilstrekkelig samfunnsøkonomisk lønnsom og bidrar til god ressursforvaltning. Aktiviteten som utbygging og drift av Valemon skaper og inntektene til staten vil gi positive virkninger for samfunnet.

Eksport av rikgass til Heimdal vil bidra til forlenget drift av Heimdal, noe som gjør at den totale kapasiteten i gasstransportsystemet kan opprettholdes. Forlenget levetid på Heimdal legger til rette for forlenget drift av eksisterende felt samt innfasing av nye felt i området. Uten forpliktelser fra nye felt vil Heimdal trolig stenge ned i 2014. Dersom Heimdal ikke får en forlenget levetid, vil dette få konsekvenser for felt som i dag utnytter innretningene samt funn som vurderer Heimdal som tilknytningspunkt.

Når det gjelder plan for anlegg og drift av rikgassrørledningen fra Valemon til tilknytningspunktet på Huldrarørledningen, viser departementet til Gasscos vurdering som sier at det i dag er ledig kapasitet i det eksisterende norske transportsystemet for gassvolumene fra Valemon. Departementet viser videre til at Gassco mener at alle relevante gasstransportløsninger er vurdert på en tilfredsstillende måte og at den beste løsningen er valgt.

Det er gjort store investeringer på norsk sokkel for å legge til rette for best mulig utnytting av de norske gassressursene. Disse investeringene har resultert i et omfattende gasstransportsystem og flere behandlingsanlegg på land. Det er viktig at nye utbygginger bidrar til at disse anleggene blir brukt på en best mulig måte. Dette legger grunnlag for god ressursforvaltning både fra eksisterende og nye felt. Departementet legger også vekt på at eksportkapasiteten i det norske gasstransportsystemet blir opprettholdt. Departementet mener derfor at den beste løsningen for gasstransport for Valemon er den valgte løsningen med tilknyting til Heimdal og transport videre gjennom det norske gasstransportsystemet.

Gassevakueringsløsningen fra Valemon til Heimdal inkluderer bruk av rørledningen fra Huldra til Heimdal. Konsesjonstiden til denne rørledningen utløper i april 2015. Departementet vil legge til rette for at Huldrarørledningen kan brukes av andre brukere enn Huldra, også etter konsesjonstidens utløp. Valemons bruk av rørledningen vil strekke seg utover konsesjonstiden for Huldra Unit. Departementet tar sikte på at Huldrarøledningen underlegges det regulerte adgangsregimet for gasstransport med myndighetsfastsatte tariffer og med Gassco som operatør.

Departementet er opptatt av at gasstransportsystemet på norsk sokkel er organisert på en kostnadseffektiv måte, der hensyn til eventuell bruk av rørledningene for andre enn eierne blir tatt vare på. Departementet stiller derfor som vilkår at rørledningen fra Valemon til Huldrarørledningen kommer inn under det regulerte adgangsregimet med myndighetsfastsatte tariffer og Gassco som operatør, og at Valemonrørledningen innlemmes i Gassled senest ved driftsstart.

Departementet har tidligere gitt uttrykk for at en vil vurdere om tredjepartsadgang til oljerør skal reguleres på en mer direkte måte enn i dag. En slik eventuell endring vil også kunne omfatte regulering av tredjepartsadgang i dette røret.

Departementet kan på et senere tidspunkt kreve opprettet et eget interessentskap for kondensatrørledningen, bestående av de samme rettighetshaverne som for Valemon.

Departementet tar til etterretning at Gassco, i samarbeid med Oljedirektoratet utfører vurderinger av mulige transportløsninger for funn og prospekter i området og de Valemonvolumene det ikke er plass til i transportløsningen til Heimdal. Rettighetshaverne i Valemon bør søke avtaleløsninger med Heimdal og andre avtaleparter som gjør det mulig på sikt å inkludere basisvolumene for Valemon i en eventuell større områdeløsning.

Departementet har utover dette ingen særskilte merknader til de framlagte planene for kondensatrøret.