4 Konsekvensutredning
4.1 Innledning
Konsekvensutredning for Valemon har vært på offentlig høring. Valemon er også dekket av den regionale konsekvensutredningen (RKU) for Nordsjøen, som ble oppdatert i 2007. I denne ble Valemon omtalt som et felt under planlegging i nordlige Nordsjø og inkludert i prognosegrunnlaget for RKU Nordsjøen.
Det er ikke ventet at utbygging og drift av Valemon vil ha negative konsekvenser av betydning for naturressurser og miljø. Aktivitetene som utbygging og drift av Valemon skaper og inntektene til rettighetshaverne og staten vil ha positive virkninger for samfunnet.
Forslag til program for konsekvensutredning av Valemon ble oversendt høringsinstansene i september 2009. Utredningsprogrammet ble fastsatt av departementet 3. mai 2010. Statoil utarbeidet en konsekvensutredning som ble sendt på høring i mai 2010 med høringsfrist 16. august 2010.
En oppsummering av merknadene fra høringsinstansene med kommentarer fra operatøren er gjengitt i vedlegg 1.
4.2 Utslipp til luft
I utbyggingsfasen vil det være utslipp til luft i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner, marine operasjoner og transportvirksomhet. I driftsfasen vil ordinære utslipp til luft i hovedsak stamme fra utstyrstesting, fakling, kraftgenerering og kompresjon.
Produksjonen vil i en første fase kreve overføring av om lag 3,5 MW elektrisk kraft gjennom en kabel fra Kvitebjørn. Etter at Valemon har vært i drift i om lag 5 år vil det bli behov for installasjon av en kompressor på Valemon. Denne vil kreve om lag 11 MW kraft i tillegg til kraften som allerede overføres fra Kvitebjørn. Det planlegges derfor å installere en gassturbin på Valemon for å dekke dette kraftbehovet.
Det vil i den første fasen av produksjonen være marginale utslipp fra Kvitebjørn som følge av driften av Valemon. Etter installasjon av kompressoren vil maksimale årlige utslipp til luft for Valemon ligge på om lag 59.000 tonn CO2, 93 tonn NOx og 32,5 tonn VOC. Utslipp på Heimdal som følge av Valemon oppgis å være mellom 87.000 til 91.000 tonn CO2 pr år.
Kraft fra land skal vurderes for alle nye utbygginger. I tråd med dette har operatøren vurdert ulike metoder for å forsyne Valemon med kraft fra land. Blant disse er kraft fra land direkte til Valemon, kraft fra land via Troll A, og kraft fra land via Kvitebjørn for forsyning av Valemon, Kvitebjørn og Visund. Tiltakskostnadene varierte fra ca. 3 000 til 24 000 kroner per tonn CO2. Operatøren har derfor ikke anbefalt noen av disse løsningene.
Operatøren har valgt en lukket fakkel, hvor lekkasjer fra fakkelventilene forventes å være små. Eventuelle lekkasjer vil bli kaldventilert, siden det ikke kan vises at gjenvinning av disse gir lavere CO2-utslipp.
4.3 Utslipp til sjø
I utbyggingsfasen vil det være utslipp til sjø i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner og klargjøring av rørledninger. I driftsfasen vil det forekomme utslipp til sjø fra utslippskilder som returvann benyttet til kjøling, drenasjevann fra ikke-forurensede områder og sanitæravløpsvann. Disse utslippene vil være svært små. Returvann benyttet til kjøling kan inneholde spor av kobber og klor. Plattformen vil normalt være ubemannet slik at sanitæravløpsvann ikke utgjør en utslippskilde av betydning.
Produsert vann og drenasjevann fra forurensede områder planlegges injisert i Utsiraformasjonen. Operatøren har i dette tilfellet funnet at dette er et kostnadseffektivt tiltak. Det legges til rette for en gjenbruksordning for borevæske som vil minimalisere forbruk og utslipp. Borekaks med rester av oljebasert borevæske planlegges også injisert i Utsiraformasjonen. Erfaringene fra Kvitebjørn vil bli tatt hensyn til i den endelige utforming av eventuell kaksinjeksjonsløsning for Valemon.
Innfasing av Valemon medfører ingen endringer i forhold til eksisterende utslipp til sjø fra Kvitebjørn. Innfasing av Valemon medfører heller ingen endringer i forhold til eksisterende utslipp til sjø fra Heimdal.
4.4 Arealbeslag
Utbyggingen av Valemon vil føre til aktivitet fra boreinnretninger og leggefartøy, og senere fra plattformen og rørledningene. Dette vil utgjøre et fysisk hinder for bunntråling som er den viktigste fiskeriaktiviteten i området.
Innretningen og sikkerhetssonen utenfor vil kunne medføre ulemper på grunn av områdets viktighet for tråling, mens det mer stedsuavhengige pelagiske fisket etter sild og makrell sannsynligvis ikke vil bli påvirket.
Av hensyn til fiskeriinteressene tar operatøren sikte på å etablere tett dialog med myndigheter og organisasjoner, etablere varslingsrutiner og vaktordninger ved marine operasjoner som kan innebære konflikt med fiskerier samt sikre erfaringsoverføring fra tilsvarende prosjekter. I tillegg vil operatøren søke å optimalisere traseen for rørledninger for å redusere grusdumpingsvolum, gjøre rørledningene overtrålbare, redusere høyden på eventuelle frie spenn til akseptabel høyde for overtråling, vurdere muligheten for bruk av leggefartøy som bruker dynamisk posisjonering, vurdere eventuelle ankermerker etter rørleggingsfartøy og i samarbeid med fiskeriorganisasjonene vurdere om utjevning av merkene er nødvendig.
Ordinær drift av Valemon vil ikke medføre konsekvenser for akvakulturanlegg langs kysten. Valemon er et gass- og kondensatfelt og det er ikke forventet at et eventuelt utslipp av kondensat vil kunne nå land. På denne bakgrunn er avbøtende tiltak ikke vurdert nærmere.
Det er ingen kjente verneverdige habitater eller arter i området som vil bli berørt av utbyggingen. Det er heller ikke påvist kulturminner eller skipsvrak i området som omfattes av utbyggingen. Dersom det ved framtidige aktiviteter påvises kulturminner vil avbøtende tiltak og videre håndtering avklares gjennom tett dialog med aktuelle myndigheter.
4.5 Konsekvenser for samfunnet
Utbygging og drift av Valemon vil gi samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Investeringene knyttet til Valemon er anslått til 19,6 milliarder kroner. Investeringene startet i 2010. De gjennomsnittlige årlige driftskostnadene er anslått til å være om lag 220 millioner kroner. Det er anslått at Valemon skaper om lag 30 000 årsverk i Norge under utbyggingen. Sysselsettingen antas å være størst innen forretningsmessig tjenesteyting, verkstedindustri og olje- og gassindustrien.