2 Bakgrunnen for lovforslaget
Norfund er et særlovselskap, etablert ved lov av 9. mai 1997 nr. 26 «Norfundloven». I Ot.prp. nr. 13 (1996-97) «Om lov om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND)» ble det redegjort for formålet med Norfund og for fondets virkemidler. I Ot.prp. nr. 110 (2004-2005) «Om lov om endring i lov av 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND)» ble det bl.a. redegjort nærmere for valget av organisasjonsform og forholdet til Norfunds bruk av aksjeselskaper i virksomhetsutøvelsen. Særlovselskapsformen skaper på samme måte som aksjeselskapsformen en tilstrekkelig rettslig barriere mot direkte økonomisk ansvar for staten i forhold til fondets virksomhet. At særlovselskapsformen ble valgt fremfor aksjeselskap hang sammen med ønsket om å underbygge virksomhetens sektorpolitiske formål. Av dette følger det også at selv om selskapets utviklingspolitiske formål opprinnelig begrunnet valget av selskapsform, stiller virksomhetens art ikke andre krav til rammene for eierstyring og selskapsledelse enn de som gjør seg gjeldende for andre relevante selskapsformer.
Statens utøvelse av eiermyndighet i Norfund skjer i dag gjennom fastsettelse av generell instruks iht. Norfundloven § 8, samt gjennom vilkår og betingelser i årlige budsjettproposisjoner, Stortingets innstillinger og tildelingsbrev. Norfundloven mangler et instrument for eierstyring tilsvarende generalforsamling i aksjeselskap eller foretaksmøte i statsforetak. For å etablere klarere rammer for statens utøvelse av eierstyring sammenlignbare med de regler som gjelder for aksjeselskaper og statsforetak, foreslås regler om generalforsamling innført i Norfundloven.
Det er etter Norfunds etablering gjort en rekke endringer som berører eierstyring og selskapsledelse så vel i aksjeloven som i statsforetaksloven. Proposisjonen foreslår derfor endringer i Norfundloven som oppdaterer den i forhold til annen relevant lovgivning, både hva angår eierstyring, ansattes rett til styrerepresentasjon, styrets funksjonstid, styrets plikter, godtgjørelse til styremedlemmer, samt daglig leders kompetanse og plikter overfor styret.
Norfundloven inneholder ingen uttrykkelig hjemmel for Norfund til å etablere datterselskaper. For å gi Norfund tilstrekkelig fleksibilitet til å organisere virksomheten slik fondets ledelse finner hensiktsmessig, bør loven inneholde adgang for Norfund til å etablere datterselskaper etter behov.
Utenriksdepartementet sendte 15. mars 2010 et utkast til proposisjon ut på høring. Utkastet foreslo, foruten de ovenfor skisserte endringene, også at datterselskap under Norfund skulle gis adgang til å ta opp lån i markedet. Proposisjonen ble sendt til følgende høringsinstanser:
Finansdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Arbeidsdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Justis- og politidepartementet
Innovasjon Norge
Norad
Landsorganisasjonen i Norge
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Handelens og servicenæringens hovedorganisasjon
Næringslivets Hovedorganisasjon
Kommunenes Sentralforbund
Kirkens Nødhjelp
Norsk Misjons Bistandsnemd
RORG-samarbeidet
CARE Norge
Flyktninghjelpen
Norsk Folkehjelp
Norges Røde Kors
Redd Barna
Atlasalliansen
FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål
Forum for utvikling og miljø
Ved høringsfristen 7. mai 2010 hadde følgende framsendt merknader:
Finansdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Arbeidsdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Justis- og politidepartementet
Norad
Landsorganisasjonen i Norge
Kirkens Nødhjelp
Forum for utvikling og miljø
Alle høringsinstansene støttet at Norfundloven burde oppdateres og harmoniseres med annen nyere lovgivning på områdene god eierstyring og selskapsledelse, og styremedlemmer valgt av og blant de ansatte. Det framkom imidlertid reservasjoner mot at datterselskap under Norfund skulle gis generell adgang til å ta opp lån i markedet. Utenriksdepartementet har tatt dette til følge, og proposisjonen foreslår at Norfund gis eksplisitt adgang til å etablere og eie datterselskap, men at det nedfelles i selskapets vedtekter at datterselskapene ikke har adgang til å ta opp lån.