4 Eierstyring og selskapsledelse
4.1 Fondets styre
4.1.1 Ansattes rett til å velge styremedlemmer
Lovgivningen inneholder en rekke eksempler på regulering av ansattes rett til å velge styremedlemmer i den virksomhet de er ansatt. Bestemmelser om ansattes rett til å kreve at styremedlem(mer) skal velges av og blant de ansatte finnes i lovgivningen for den organisasjonsform virksomheten drives i henhold til, eventuelt særlovgivning som gjelder for bestemte typer virksomheter, se eksempelvis aksjeloven § 6-4 og statsforetaksloven § 20.
Norfundloven inneholder ingen bestemmelser som åpner for at de ansatte i Norfund kan kreve eller gis anledning til å velge noen av medlemmene i fondets styre. Det er ønskelig å harmonisere Norfundloven med den lovgivning som gjelder for sammenliknbare virksomheter, og Regjeringen finner det naturlig å ta utgangspunkt i aksjelovens bestemmelser. Det foreslås derfor inntatt en ny paragraf med bestemmelser tilsvarende aksjeloven §§ 6-4 og 6-5. Sistnevnte bestemmelse i aksjeloven gjelder ansattes rett til å velge styremedlemmer i konsernforhold. En tilsvarende bestemmelse er tatt med i forslaget som følge av at det nå foreslås presisert at Norfund kan etablere datterselskaper.
For å tilrettelegge for nærmere regler om de ansattes valg av styremedlemmer, er det lagt inn en forskriftshjemmel som tilsvarer aksjeloven § 6-4(4) jfr. statsforetaksloven § 20, og det anses naturlig at forskriften utarbeides etter modell av de forskrifter som er utarbeidet på dette området iht. hhv. aksjeloven og statsforetaksloven.
4.1.2 Valg og funksjonsperiode
Norfundloven foreslås harmonisert med de tilsvarende bestemmelsene i aksjeloven § 6-1. Styrets sammensetning endres fra nåværende 3-5 medlemmer til i stedet å angi at styret skal ha minst tre medlemmer. Endringen foretas på bakgrunn av at det åpnes for at de ansatte kan kreve å velge styremedlemmer, og for å sikre fleksibilitet i denne forbindelse. Det er imidlertid ønskelig at Norfund fortsatt skal ha et relativt lite styre. Det kan i vedtektene settes en maksimalgrense for antall styremedlemmer.
Innføringen av generalforsamling som Norfunds øverste organ, gjør det naturlig at styret velges av generalforsamlingen.
Bestemmelsen om styremedlemmenes tjenestetid tilsvarer aksjeloven § 6-6, hvor det åpnes opp for at tjenestetiden på to år kan fravikes i vedtektene, dog slik at maksimal tjenestetid ved et valg ikke kan overstige fire år. Dette vil gjøre det mulig å unngå utskifting av hele styret samtidig, slik at man kan oppnå kontinuitet. Av samme grunn er det ikke lagt noen begrensninger på adgangen til å foreta gjenvalg av styremedlemmer.
Bestemmelsene om tjenestetid gjelder ikke for styremedlemmer valgt av og blant de ansatte, som vil bli undergitt en særskilt regulering i forskrift.
4.1.3 Representasjon av begge kjønn
Norfundloven har ingen bestemmelse vedrørende representasjon av begge kjønn i styret. Det foreslås at aksjeloven § 20-6 skal gjelde tilsvarende for Norfund.
4.1.4 Godtgjørelse
Norfundloven har ingen bestemmelser om fastsettelse av godtgjørelse for styremedlemmer og varamedlemmer. Godtgjørelsen har derfor med uregelmessige mellomrom skjønnsmessig blitt fastsatt av departementet. Med henvisning til innføringen av generalforsamling og hensynet til likebehandling av styremedlemmer i heleide, statlige selskap, foreslås at godtgjørelsen for medlemmer, varamedlemmer og ansattevalgt observatør i Norfunds styre fastsettes av generalforsamlingen, gjennom samme prosesser som for statsforetak og statsaksjeselskaper.
4.2 Styrets oppgaver
Styret er ansvarlig for forvaltningen av fondet. Styrets oppgaver skiller seg ikke i karakter fra tilsvarende pålegg i annen lovgivning, men aksjelovens bestemmelser om selskapets ledelse er noe mer presise enn i Norfundloven, blant annet når det gjelder forvaltningen av selskapets midler og styrets plikter mht. planer, budsjetter og retningslinjer. Proposisjonen foreslår omformulering av paragrafen basert på bestemmelsene i aksjeloven. Dette innebærer ikke noen materiell endring av styrets myndighet.
4.3 Daglig leders myndighet
Norfundloven §§ 14 og 15 inneholder nærmere regler om daglig leder og dennes myndighet i fondet. Disse ble i sin tid utformet på grunnlag av reglene i den alminnelige selskapslovgivningen og SND-loven §§ 19 og 20. Aksjeloven har i dag mer presise bestemmelser om begrensningen av daglig leders kompetanse, jf. aksjeloven § 6-14, og dennes plikter overfor styret, jf. § 6-15. Det foreslås omformulering av paragrafen basert på aksjelovens bestemmelser. Dette innebærer ikke noen materiell endring av daglig leders myndighet.
4.4 Generalforsamling
Ved opprettelsen av Norfund ble det lagt stor vekt på å avgrense statens ansvar knyttet til investeringer i næringsvirksomhet i utviklingsland. Som følge av dette ble Norfund organisert som et særlovselskap hvor det var viktig å forebygge departemental detaljstyring av virksomheten, samtidig som en ga politiske myndigheter mulighet til å fastsette mål og rammer for virksomheten og til raskt å kunne endre disse rammene hvis situasjonen tilsier det.
Departementets styring av og kontroll med Norfund ivaretas i henhold til Instruks for styrings- og kontrollmyndighet overfor Norfund av 24. juli 2000. Dette innebærer halvårlige kontaktmøter med informasjonsutveksling mellom administrasjonene i selskap og departement, årsmeldinger og pålegg via bevilgninger. Fondet har verken generalforsamling eller bedriftsforsamling. Departementets adgang til å endre mål og rammer for virksomheten skjer gjennom fastsettelse av generell instruks iht. Norfundloven § 8.
Om styringsregimet heter det i Ot.prp. nr. 13 (1996-97), merknad til § 2, at: «Fondet vil stå i et generelt underordningsforhold til det departement som forvalter statens eierskap. Det er imidlertid en forutsetning at statens styring av fondet normalt skal skje ved generell instruks som fastsettes i medhold av § 8, eventuelt i vilkår for statlige bevilgninger til fondet. Det forutsettes således at fondets styre og daglig leder i enkeltsaker skal ha forretningsmessig frihet, og at departementet, med mindre det foreligger særlige forhold, ikke utøver styring over fondet når det gjelder behandlingen av enkeltstående prosjekt.
Annet punktum fastsetter at staten ikke hefter for fondets forpliktelser. Statens ansvar blir som om fondet hadde vært organisert som et aksjeselskap, det vil si at statens ansvar for forpliktelser som måtte springe ut av fondets virksomhet er begrenset til de midler som staten har tilført fondet, samt midler som fondet selv har tjent inn ved sin virksomhet.»
Slik Norfundloven nå er utformet mangler staten et klart instrument for utøvelse av eiermyndighet tilsvarende generalforsamlingen i et statsaksjeselskap eller foretaksmøtet i et statsforetak. Det foreslås derfor å innføre generalforsamling som øverste organ i Norfund etter modell av aksjeloven og statsforetaksloven. Innføring av generalforsamling endrer rollefordelingen mellom departementet og styret kun på ett punkt: Mens det under gjeldende lov er styret som godkjenner Norfunds årsregnskap og årsberetning, vil dette etter lovendringen bli godkjent av generalforsamlingen.
På generalforsamlingen deltar foruten departementet også styret, daglig leder og revisor.
Ved å innføre generalforsamlingen som det instrument staten utøver sin eiermyndighet gjennom, er det naturlig at beslutninger som tidligere har tilligget departementet eller Kongen treffes på generalforsamlingen, herunder fastsettelse og endringer av instruks, som foreslås benevnt vedtekter, og valg av revisor.
4.5 Oppnevning av revisor
Norfundloven § 18 bestemmer at fondet skal ha registrert eller statsautorisert revisor utnevnt av Kongen. Ønsket om en kontinuerlig vurdering av statlige kjøp av varer og tjenester tilsier at skifte av revisor gjøres enklere, og ved innføringen av generalforsamling som instrument for utøvelse av eierstyring anses det naturlig at myndigheten legges til generalforsamlingen. Samtidig presiseres det at revisor skal være statsautorisert.
4.6 Redaksjonelle endringer
Det er foretatt noen mindre, redaksjonelle endringer i loven som ikke innebærer noen materiell endring av paragrafenes innhold i nye § 14 (gammel § 6) «Taushetsplikt», § 15 (gammel § 7) «Forbud mot å motta gaver m.m.» og § 18 (gammel § 16) «Fondets representasjon utad». Bestemmelsene er samtidig flyttet fra Kapittel 1 «Alminnelige bestemmelser» til Kapittel 2 «Fondets ledelse».