3 Selskapsstruktur

3.1 Behovet for adgang til å benytte datterselskaper

I Ot.prp. nr. 13 (1996-97) slås det fast at Norfund kun skal gå inn som en minoritetseier i investeringsprosjektene, normalt ikke med mer enn 35%, og ikke under noen omstendighet med mer enn 49% av et prosjekts egenkapital eller samlede finansiering, hvis også lån og garanti er involvert. Disse eiendelsgrensene er nedfelt i Norfunds instruks. Proposisjonen ga ingen klare føringer for Norfunds organisering av virksomheten.

Hverken Ot.prp. nr. 13 (1996-97) eller Ot.prp. nr. 110 (2004-2005) omtalte eventuell opprettelse av datterselskap, det vil si selskap der fondet gjennom eierandel eller gjennom avtale har bestemmende innflytelse over selskapet, jf. aksjeloven §§ 1-3 og 1-4. Som regel vil dette innebære en eierandel over 50%. Det er ønskelig at Norfund gjennom lovendring gis eksplisitt hjemmel for å etablere datterselskaper, med visse begrensninger. Norfund har behov for fleksibilitet til å organisere og strukturere sine investeringer slik fondets ledelse finner mest hensiktsmessig for å oppfylle Norfunds lovbestemte formål. For eksempel kan det ved konkrete satsninger innen bestemte sektorer eller geografiske områder være hensiktsmessig å organisere en portefølje av investeringer i et eget selskap. Datterselskapene vil være et redskap til å organisere investeringene, og vil ligge på et mellomnivå mellom morselskapet Norfund og porteføljeselskapene det investeres i. Investeringer i porteføljeselskap som foretas gjennom Norfunds datterselskaper skal ha de samme formål og være underlagt de rammer, begrensninger og retningslinjer som gjelder for Norfunds investeringer i porteføljeselskap.

Videre vil opprettelse av datterselskaper kunne gi adgang for minoritetsinvestorer til å investere i deler av Norfunds samlede portefølje, uten å investere direkte i porteføljeselskapene. Dette kan for eksempel være aktuelt der det finnes private/kommersielle aktører som er interessert i å investere egenkapital sammen med Norfund, men som i en tidlig fase av samarbeidet ønsker å begrense sin risiko, eller selskaper som har begrensninger på hvor stor eierandel de kan ha, slik bl.a. livselskaper har. Organiseres samarbeidet gjennom eksempelvis et norsk aksjeselskap vil de juridiske rammene for styring og partenes (aksjonærenes) rettigheter og ansvar være forutsigbare.

Norfundloven § 4 slår fast at «Fondet skaffer seg midler til virksomheten ved tilskudd fra staten». Særlovselskapet Norfund har følgelig ikke adgang til å ta opp lån. Det er heller ikke ønskelig å gi datterselskaper under Norfund adgang til å ta opp lån. Denne begrensningen skal nedfelles i fondets vedtekter. Felleskontrollerte samarbeidsselskaper og porteføljeselskaper Norfund deltar i som minoritetseier, har alminnelig adgang til å ta opp lån.

3.2 Felleskontrollerte samarbeidsselskaper

I Besl. O. nr. 11 (2005-2006) ble det gitt eksplisitt hjemmel for Norfund til å delta i norske og utenlandske selskaper. I Ot.prp. nr. 110 (2004-2005), ble det presisert at adgangen gjelder deltakelse i felleskontrollerte samarbeidsselskaper etablert av Norfund og andre partnere som redskap for å organisere felles investeringer. Ot.prp. nr. 110 (2004-2005) fastsatte imidlertid ikke nærmere kriterier for hvordan et «felleskontrollert samarbeidsselskap» skulle defineres. Den foreslåtte endringen i Norfundloven, som vil gi Norfund adgang til å etablere datterselskaper, medfører et behov for en nærmere presisering.

Ved vurderingen av om det er tale om et felleskontrollert samarbeidsselskap er det naturlig å legge vekt på om selskapet skal anses som felleskontrollert virksomhet etter regnskapsloven § 5-18. Dersom Norfund sammen med en eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer et selskap, skal selskapet regnes som felleskontrollert virksomhet, jf. regnskapsloven § 5-18. Norfund skal regnskapsføre sin deltakelse i slike selskap i henhold til bestemmelsen.

De felleskontrollerte samarbeidsselskapene er ikke omfattet av eiendelsbegrensningene som generelt gjelder for Norfunds investeringer i porteføljeselskaper, og har alminnelig adgang til å ta opp lån. SN Power ble opprinnelig etablert som et felleskontrollert samarbeidsselskap der Statkraft og Norfund eide 50% hver av aksjene. Siden 2009 eier Statkraft 60 % og Norfund 40 % av aksjene i selskapet, og Norfunds innflytelse er tilsvarende redusert.

3.3 Adgang til midlertidig å eie mer enn 49 % i porteføljeselskaper

I eksisterende investeringer kan det i enkelte tilfeller oppstå situasjoner hvor et selskap må refinansieres eller det på annen måte må gjennomføres en snuoperasjon. I slike situasjoner kan det være at det bare er Norfund som har finansiell løfteevne og/eller vilje til å gjennomføre prosessen, noe som etter omstendighetene kan lede til at Norfund får en bestemmende innflytelse i det aktuelle porteføljeselskapet.

Det er ønskelig å gi Norfunds ledelse handlingsrom til å foreta slike midlertidige snuoperasjoner dersom den anser det nødvendig for å sikre en eksisterende investering. På den annen side er det ikke ønskelig å endre på de generelle begrensningene på Norfunds eierandel i porteføljeselskapene. Norfund bør derfor kun gis adgang til, i særskilte tilfeller og for en periode på inntil ett år, å eie mer enn 49 % av aksjene i et porteføljeselskap.

Videre bør følgende forutsetninger gjelde for benyttelse av slik adgang: i) Norfund skal i forkant legge en plan for nedsalg til eierandel på maksimalt 49 %; ii) Eierandelen skal bringes ned til maksimalt 49 % så snart som mulig og innen ett år; iii) Porteføljeselskapet har ikke adgang til å ta opp nye lån i den perioden Norfund har kontrollerende eierandel; iv) Prosessen skal gjennomføres på en slik måte at det ikke krever at porteføljeselskapet konsolideres med Norfunds regnskap, jf. regnskapsloven § 3-8. Aksjene i selskapet er en eiendel holdt for salg, som ikke konsolideres i Norfunds konsernregnskap. Disse forutsetningene skal nedfelles i Norfunds vedtekter.

3.4 Statens innsyn i og kontroll med Norfunds datterselskaper

Staten utøver i dag sin styring, kontroll og sitt innsyn gjennom fastsettelse av generell instruks og utnevnelse av styret for Norfund. Norfund er videre underlagt Riksrevisjonens løpende kontroll. Ved opprettelse av datterselskap vil datterselskapene måtte utarbeide regnskap og Norfund vil måtte utarbeide konsernregnskap for den samlede virksomheten. Norfunds styre vil avgi konsernregnskap og beretning for den samlede virksomheten, inkludert datterselskapenes virksomhet.

Dette innebærer at for datterselskap vil innsyn og kontroll bli av samme karakter som for særlovselskapet Norfund. Sammenlignet med Norfunds øvrige virksomhet, herunder felleskontrollerte samarbeidsselskap, vil statens innsyn i og kontroll med datterselskaper være mer omfattende.

Overfor datterselskaper vil styret for Norfund ha kontroll med hvordan selskapene ledes, og vil som utgangspunkt representere Norfund på datterselskapets generalforsamling. Norfund vil ha full kontroll over alle vedtak på generalforsamlingen som krever alminnelig flertall, dog ikke nødvendigvis over vedtektsendringer, som krever 2/3 flertall. Der det er hensiktsmessig, kan styremedlemmer i Norfund også velges til å sitte i datterselskapets styre. Normalt vil imidlertid datterselskapenes styrer være sammensatt av ledende ansatte i morselskapet. Normalt vil revisjonen av datterselskap også utføres av morselskapets revisor.

3.5 Konsekvenser for Norfunds risikoeksponering

Eier med bestemmende innflytelse i et selskap vil normalt ha større risikoeksponering enn eier(e) med minoritetsandel(er). Datterselskapene under Norfund, som kun vil være redskaper til å strukturere fondets virksomhet og ikke har adgang til å ta opp lån, vil imidlertid ikke øke Norfunds risikoeksponering. Den finansielle risikoen vil være tilsvarende i et datterselskap som i Norfund.