3 Konsekvensutredning

3.1 Innledning

Konsekvensutredningen for Edvard Grieg-feltet (daværende Luno) har vært på offentlig høring. Forslaget til program for konsekvensutredning ble oversendt høringsinstansene 17. juni 2010. Basert på dette forslaget og kommentarer fra høringsrunden fastsatte Olje- og energidepartementet utredningsprogrammet 28. januar 2011. Lundin Norway AS utarbeidet deretter en konsekvensutredning som ble sendt på høring 14. september 2011 med høringsfrist 7. desember 2012. En oppsummering av merknadene til konsekvensutredningen med operatørene sine kommentarer er gjengitt i vedlegg 1.

Utbyggingen ventes ikke å ha negative konsekvenser av betydning for naturressurser og miljø. Investeringene i Edvard Grieg-feltet og inntektene til rettighetshaverne, leverandørene og staten vil ha positive virkninger for samfunnet. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering av konsekvensutredningen.

3.2 Utslipp til luft

Totale utslipp fra feltet i utbyggingsfasen vil være om lag 111 000 tonn CO₂, 3260 tonn NO_x og 170 tonn nmVOC. Dette inkluderer bore- og brønnoperasjoner, marine operasjoner ved legging og installasjon av rørledninger og transportvirksomhet i utbyggingsfasen.

I driftsfasen vil majoriteten av utslippene stamme fra kraftproduksjonen. Det vil også være utslipp som følge av testing av nødutstyr, diffuse utslipp fra prosessutstyr og transportvirksomhet. Eksport av olje og gass fra feltet vil også føre til bidrag på andre innretninger. Drift av feltet forventes å ville medføre årlige gjennomsnittlige utslipp på om lag 70 000 tonn CO₂, 43 tonn NO_x og 5 tonn nmVOC. Utslippene fra Edvard Grieg-innretningen vil øke som følge av samordningen med Draupne, og dersom andre ressurser fases inn til innretningen. Totalt sett vil den valgte løsning for samordning av Edvard Grieg-feltet og Draupne gi reduserte utslipp sammenlignet med to selvstendige utbygginger.

Kraft fra land er grundig vurdert for Edvard Grieg-feltet. Vurderingen inkluderer også funnene Draupne og Dagny. På oppdrag fra Oljedirektoratet utarbeidet de tre operatørene en rapport for en samordnet kraft fra land-løsning for disse tre mulige utbyggingene. Rapporten ble utarbeidet fra november 2010 til april 2011. I rapporten ble kraft fra land til Edvard Grieg-feltet og Draupne beregnet til en tiltakskostnad på i overkant av 1 500 kroner per tonn CO₂. Inkluderes Dagny vil tiltakskostnaden reduseres ned mot 700 kroner per tonn CO₂ avhengig av valgte utbyggingsløsninger for Draupne og Dagny. Det er ikke realistisk å få på plass en felles løsning med Dagny og Draupne uten forsinkelser for Edvard Grieg-feltet.

Størrelsen på Johan Sverdrup-funnet ble oppjustert høsten 2011. Den fremtidige utbyggingen av dette store funnet kan påvirke både muligheten for og hensiktsmessigheten av en kraft fra land-løsning til den sørlige delen av Utsirahøyden. Høsten 2011 ba derfor departementet rettighetshaverne på denne delen av Utsirahøyden om på nytt å studere mulighetene for og konsekvensene av en samordnet kraft fra land-løsning for området. Statoil leder dette arbeidet. Alle berørte utvinningstillatelser deltar. Selskapene planlegger å etablere et grunnlag for investeringsbeslutning mot slutten av 2012.

Rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet skal bidra aktivt i dette arbeidet og betale sin forholdsmessige andel av kostnadene ved utredningen. Dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land løsning for området skal realiseres, skal Edvard Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning, med mindre departementet bestemmer noe annet. I så fall skal rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet dekke sin forholdsmessige andel av investerings- og driftskostnadene ved løsningen. Edvard Grieg-innretningen vil derfor bli tilrettelagt for å kunne ta i mot kraft fra land, dersom dette skulle bli en aktuell løsning i fremtiden.

3.3 Utslipp til sjø

Det vil være noe utslipp til sjø i forbindelse med boring og ferdigstillelse av brønnene på Edvard Grieg-feltet. Kun miljømessig akseptable stoffer vil bli sluppet ut, dvs. kjemikalier som ligger innenfor Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) grønne eller gule kategori. Det vil også være noe kjemikalieutslipp til sjø ved klargjøring av rørledninger og i driftsfasen. Den eksakte kjemikaliebruken vil være gjenstand for egen søknad til Klif.

Borekaks fra boring med vannbasert borevæske er planlagt sluppet ut til sjø, mens borekaks fra boring med oljebasert borevæske er planlagt transportert til land.

Det er studert ulike løsninger for håndtering av produsert vann. Valgt løsning innebærer at produsert vann vil bli renset og injisert i reservoaret. Det produserte vannet vil bli renset til et nivå, der det tilfredsstiller kravet til oljeinnhold på maksimalt 30 ppm, dersom injeksjonsutstyret er utilgjengelig og det produserte vannet må slippes ut til sjø.

Det vil være noe utslipp av drenasjevann, kjølevann, sanitærvann og matavfall fra Edvard Grieg-innretningen.

3.4 Arealbeslag og fysiske inngrep

Edvard Grieg-feltet er lokalisert i et område med lite fiskeriaktivitet, spesielt i første halvdel av året. Utbyggingsfasen vil medføre aktivitet og tilstedeværelse av boreinnretninger og rørleggingsfartøy. Driften av feltet vil medføre aktivitet og tilstedeværelse av faste installasjoner. Både utbyggings- og driftsfasen vil potensielt kunne medføre fysiske hindringer for fiskeriaktiviteten i området. Arealbeslaget vil være størst i utbyggingsfasen på grunn av mange ulike aktiviteter som pågår parallelt. Tilstedeværelse av boreinnretning og leggefartøy utgjør et midlertidig arealbeslag. I driftsfasen vil plattformen utgjøre et permanent arealbeslag med en sikkerhetssone på 500 meter i radius.

Rørledninger fra feltet vil være overtrålbare, og disse forventes derfor ikke å være til ulempe for fiskeriaktivitet i området.

3.5 Samfunnsmessige konsekvenser og ringvirkninger

Utbyggingen av Edvard Grieg-feltet vil i tillegg til skatteinntekter til staten medføre aktiviteter i forbindelse med utbygging og produksjon, samt muligheter for inntekter og sysselsetting for norsk industri. Operatøren anslår at norsk andel av investeringene på feltet vil utgjøre mellom 41 pst. og 59. pst., mens anslaget for norsk andel av leveransene i driftsfasen er mellom 60 pst. og 80 pst.

Det største antallet årsverk som følge at utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet blir skapt i årene feltet skal bygges ut. Det er beregnet at utbyggingen vil gi i størrelsesorden 3 000 - 4 200 arbeidsplasser nasjonalt i årene 2013-2015. For hele perioden fra prosjektoppstart i 2011 til 2040 er Edvard Grieg-feltet beregnet til å gi om lag 30 000 årsverk i Norge.

Antall arbeidsplasser som skapes som følge av driften av feltet er beregnet til å være på mellom 700 og 800. Dette inkluderer personer som direkte arbeider med produksjonen på Edvard Grieg-feltet, samt de som er sysselsatt i forbindelse med alle leveranser av varer og tjenester til det.

Det største antallet direkte ansatte i driften vil være på innretningen til havs. Der antas det om lag 120 sysselsatte enten ansatt hos operatøren eller som fast innleide. Disse ivaretar driftsoppgaver og løpende vedlikehold på feltet. En framskutt driftsenhet som vil arbeide med logistikk, vedlikeholdstjenester samt beredskap vil bli lokalisert i Stavangerområdet. Disse oppgavene vil foretas av ansatte i operatørselskapet eller hos kontraktører. Spesialist- og støttefunksjoner som logistikk, brønnintervensjon, vedlikehold, modifikasjoner og catering planlegges dekket via langsiktige servicekontrakter. Dette inkluderer bruk av forsyningsbase og helikopterterminal. Det er sannsynlig at de fleste av disse oppgavene, herunder forsyningsbase og helikopterterminal, blir løst fra Stavanger-området. Kontrakter på disse områdene er imidlertid ikke tildelt enda.

En gruppe for operasjonell støtte skal integreres ved operatørens hovedkontor på Lysaker i Akershus. Den vil inneholde i underkant av 30 relevante fagpersoner som vil jobbe integrert med de som er ute på innretningen. Dette legger til rette for effektivt samarbeid i hele verdikjeden selskapet opererer, herunder drift av Brynhild, videre leting i området ved Edvard Grieg- og Johan Sverdrup-feltet og forretningsutvikling.