4 Myndighetenes vurdering av plan for utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet
4.1 Arbeidsdepartementets vurdering
Arbeidsdepartementet har forelagt plan for utbygging og drift av feltet for Petroleumstilsynet, som har vurdert planene.
Petroleumstilsynet påpeker at den skisserte planen for utforming av brønnområdet ikke omfatter behovet for brønnkontroll/pumpeenhet i form av borevæskeanlegg eller sementeringsenhet på innretningen. Etter at den oppjekkbare boreinnretningen har ferdigstilt brønnene og forlatt feltet vil, etter Petroleumstilsynets oppfatning, kravene i innretningsforskriften til tilstrekkelig kontroll av brønntrykket til enhver tid, ikke være oppfylt, jf. innretningsforskriften §§ 51 andre ledd jf. 52 andre ledd. Petroleumstilsynet vil følge opp at operatøren velger en løsning som ivaretar kravene i regelverket.
Arbeidsdepartementet viser til Petroleumstilsynets vurderinger, og anbefaler at utbyggingsløsningen godkjennes i tråd med ovenstående merknader og angitt vilkår knyttet til dette forholdet.
4.2 Oljedirektoratets vurdering
Oljedirektoratet vurderer operatørens geofaglige arbeid som tilfredsstillende utført og tilstrekkelig til å igangsette utbygging. Grunnlaget for utbyggingen av feltet er oljeressursene i forekomstene Edvard Grieg og Tellus. I tillegg beskriver utbyggingsplanene videre planer for funnene Apollo og Edvard Grieg Sør og prospektene Jorvik, Tellus Nord og prospekter sør for Edvard Grieg Sør.
I plan for utbygging og drift er det skissert planer for å undersøke muligheten for produksjon fra grunnfjellet i Edvard Grieg Sør. Oljedirektoratet ser det som viktig å oppnå en avklaring av potensialet for å kunne utvinne oljeressursene i grunnfjellet i den sørlige delen av Utsirahøyden. Planene som er skissert for Edvard Grieg Sør-funnet vil være et bidrag til å oppnå denne avklaringen.
Det er planlagt to oljeprodusenter og en vanninjektor i Tellus-forekomsten og ni oljeprodusenter og tre vanninjektorer i Edvard Grieg-forekomsten, totalt 15 brønner. Enkelte av produsentene vil være horisontale brønner, og andre er planlagt som høyavviksbrønner. Utbyggingskonseptet er et godt utgangspunkt for å gjøre tiltak for å øke utvinningen for olje ut over forventningsverdien.
Forventede utvinnbare reserver, produsert i løpet av ca. 20 år, er ca. 29,1 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter, hvorav ca. 10 pst. er assosiert gass. Dette tilsvarer en utvinningsgrad på ca. 38 pst. Operatøren planlegger å utvinne oljen ved hjelp av trykkvedlikehold med vanninjeksjon. I tillegg vil alle produksjonsbrønner ha gassløft for å sikre løft i brønnene etter vanngjennombrudd. Høyt reserveutfall (P10) gir 45,9 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter etter 25 års produksjon, mens lavt utfall (P90) gir ca. 15,2 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter etter ca. 10 års produksjon.
Oljedirektoratet mener at operatørens reservoarvurderinger er tilfredsstillende utført og dokumentert, og har ingen innvendinger til planlagt utvinningsstrategi.
Rettighetshaverne har vurdert forskjellige utbyggingsløsninger for feltet. På bakgrunn av ressursgrunnlag og avstand til eksisterende felt har rettighetshaverne planlagt å bygge ut feltet med en selvstendig produksjonsinnretning. Forventede totale investeringer er ca. 24,2 milliarder 2012-kroner. Av dette utgjør innretninger og brønner ca. 21,1 milliarder 2012-kroner og transportsystemer for olje og gass ca. 3,1 milliarder 2012-kroner.
Det er inngått en avtale om at Draupne skal ferdigprosessere og eksportere olje og gass via Edvard Grieg-innretningen. Når Draupne starter produksjon, vil funnet betale deler av driftkostnadene på Edvard Grieg-feltet. De reduserte driftskostnadene for Edvard Grieg-feltet kan bidra til å forlenge økonomisk levetid. Lønnsomhetsvurderingene er basert på forventet produksjonstid på 20 år. Innretningen vil bli konstruert for 30 års levetid.
Mulighet for å kunne gjennomføre brønnintervensjoner var en viktig årsak til at rettighetshaverne valgte en bunnfast produksjonsinnretning. Brønnene planlegges boret med en flyttbar boreinnretning. Dette gir mulighet for å forbore brønner, slik at en oppnår tidligere produksjonsstart. Rettighetshaverne har vurdert fast borerigg på feltet, men det begrensede antallet brønner samt forboring av brønner har gjort flyttbar borerigg til en mer attraktiv løsning.
Den planlagte innretningen på Edvard Grieg-feltet er tilrettelagt for innfasing av produksjon fra Draupne. Det blir ledig prosesskapasitet når oljeproduksjonen sannsynligvis går av platå etter et par år. Ved å ta inn produksjon fra Draupne, som har høyere gassinnhold, vil prosesskapasiteten på Edvard Grieg-innretningen øke. For oljeeksportkapasitet antas en økning fra 14 300 til 20 000 standard kubikkmeter olje per dag. Med henblikk på ressurspotensialet i utvinningstillatelse 338 og prospekter i området forøvrig har innretningen lagt til rette for innfasing av tilleggsressurser.
Oljedirektoratet har ikke innvendinger til rettighetshavernes anbefalte utbyggingsløsning for Edvard Grieg-feltet. Oljedirektoratet anser at utbyggingsløsningen har tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet til å ivareta ressurspotensialet i utvinningstillatelse 338. Etter at både Edvard Grieg-feltet og Draupne har gått av platå vil det bli ledig kapasitet som kan utnyttes av andre forekomster i området.
Utbyggingen vil i stor grad baseres på kjent teknologi. Dette bør redusere risikoen for kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Prosjektet har en stram tidsplan, med planlagt produksjonsstart i 4. kvartal 2015. Dette, kombinert med et høyt aktivitetsnivå i petroleumsnæringen, kan øke risikoen for forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Oljedirektoratet vurderer tidsplanen som gjennomførbar.
Oljedirektoratets vurdering er at måleprinsippene for oljeeksport, gasseksport, brensel og fakkel tilfredsstiller myndighetskravene. Oljedirektoratet vurderer videre løsningen som er valgt for utslipp til sjø som god.
Kraftgenerering er basert på bruk av to gassturbiner som hver har en kapasitet på 30 MW, og med tilrettelegging for tilkobling av elektrisk kraft, dersom det foreligger en kraft fra land løsning i området på et senere tidspunkt. Selv om dette kan medføre en ekstra investeringskostnad, vurderer Oljedirektoratet en slik løsning som akseptabel.
Lønnsomhetsvurderingene av utbyggingen er basert på forventede salgsvolum etter forventet produksjonstid på 20 år. Oljedirektoratet har basert lønnsomhetsvurderingen på operatørens forutsetninger i plan for utbygging og drift. Edvard Grieg-prosjektet fremstår etter Oljedirektoratets vurdering som økonomisk robust.
Oljedirektoratet har utført sensitivitetsberegninger på lønnsomheten for utbyggingen basert på operatørens inngangsdata og prisbaner. Beregningene viser at prosjektet er økonomisk robust for testede kostnadsøkninger (+/- 20 pst), både investeringer og driftskostnader. Størst følsomhet viser prosjektet for lavt (P90) og høyt (P10) ressursutfall, samt endringer i olje- og gasspris. Selv ved lavt ressursutfall, som er den parameteren prosjektet er mest følsomt for, gir beregningene en positiv nåverdi med 7 pst. diskontering.
Det er identifisert betydelige samordningsgevinster knyttet til en felles utbygging av Edvard Grieg-feltet og Draupne. Noen av de viktigste forutsetningene for samordningsgevinsten er blant annet kort geografisk avstand mellom funnene, små forskjeller i modenhet samt at Draupne fases inn til Edvard Grieg-feltet når det blir ledig produksjonskapasitet på Edvard Grieg-innretningen.
Oljedirektoratet finner ikke at tilsvarende forutsetninger for samordning med Johan Sverdrup-funnet er til stede. Johan Sverdrup-funnet er ennå ikke modent for utbygging, det ligger flere år etter Edvard Grieg-feltet og Draupne i modningsprosessen. En utsettelse av Edvard Grieg-feltet og Draupne vil medføre store utsettelseskostnader.
Oljedirektoratet har vurdert ressurspotensialet i funn og prospekter som forventes å kunne bli tilknyttet Edvard Grieg-innretningen. Det er et betydelig forventet ressurspotensial i prospekter i utvinningstillatelser nord og sør for feltet. Hvis det gjøres funn i disse prospektene, vil dette kunne kreve nye produksjonsinnretninger. Etter at Edvard Grieg-feltet og Draupne har gått av platå kan det bli ledig kapasitet på Edvard Grieg-innretningen, som vil kunne utnyttes av andre forekomster i området.
På bakgrunn av det ovenstående anbefaler Oljedirektoratet at plan for utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet godkjennes.
4.3 Olje- og energidepartementets vurdering
Olje- og energidepartementet viser til at Arbeidsdepartementets vurdering av utbyggingsplanene godtgjør at ressursene i Edvard Grieg-feltet kan utvinnes på en forsvarlig måte.
Olje- og energidepartementet viser videre til Oljedirektoratets vurdering av plan for utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet. Oljedirektoratet mener at utbyggingsløsningen legger opp til en god utnyttelse av ressursene i feltet, og at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt og robust.
Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet har hatt dialog med operatør om utbyggingsløsningen for feltet, også før overlevering av plan for utbygging og drift. Formålet med denne dialogen har vært å sikre at den valgte utbyggingsløsningen gir god ressursforvaltning, og at den oppfyller myndighetenes krav, herunder miljøkrav.
Det er ressursene i forekomstene Edvard Grieg og Tellus som er grunnlaget for utbyggingen. Departementet påpeker at utstrekningen av disse forekomstene vil danne grunnlaget for området som er omfattet av plan for utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet. Departementet er positive til at operatøren har planer om å modne ytterligere ressurser i området fram mot utbygging.
I rettighetshavernes arbeid med forberedelse til utbygging av feltet Edvard Grieg og funnet Draupne fremkom det at det eksisterer betydelige samordningsgevinster og kostnadsbesparelser ved en samordnet utbyggingsløsning for de to. Gjennom møter og i brev fra Olje- og energidepartementet 3. oktober 2011 ble det påpekt overfor rettighetshaverne i de to utvinningstillatelsene at de ikke kunne påregne myndighetenes godkjennelse av plan for utbygging og drift, med mindre det er godtgjort at det legges opp til en utbyggingsløsning for de to feltene som innebærer at det betydelige, identifiserte potensialet for kostnadsbesparelser og samordningsgevinster realiseres. Olje- og energidepartementet anser at den foreliggende avtalen mellom de to utvinningstillatelsene om en samordnet utvikling og drift av de to feltene ivaretar den plikten rettighetshaverne har til samordning.
Det forventes ikke noen vesentlige miljøpåvirkninger som følge av utbyggingen av Edvard Grieg-feltet. Utredningsplikten er ivaretatt gjennom feltspesifikk konsekvensutredning sendt på høring 14. september 2011. På denne bakgrunn anser Olje- og energidepartementet konsekvensutredningsplikten etter petroleumsloven som oppfylt.
Energibehovet for Edvard Grieg-feltet dekkes med egenprodusert kraft. Edvard Grieg-innretningen er tilrettelagt for å kunne ta i mot kraft fra land, dersom dette skulle bli en aktuell løsning i fremtiden. Rettighetshaverne i feltet skal bidra aktivt i utredningsarbeidet som nå gjøres for kraft fra land til den sørlige delen av Utsirahøyden, herunder betale sin forholdsmessige andel av kostnadene ved utredningen. Dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land løsning for området skal realiseres, skal Edvard Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning, med mindre departementet bestemmer noe annet. I så fall skal rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet dekke sin forholdsmessige andel av investerings- og driftskostnadene ved løsningen.
Gassturbinene på Edvard Grieg-innretningen vil kunne bidra som reservekraft i en eventuell fremtidig større kraftløsning for flere felt i området.
Departementet vurderer det som viktig at Edvard Grieg-prosjektet godkjennes nå. Utbyggingen er den første av flere utbygginger på den sørlige delen av Utsirahøyden. Godkjenning av plan for utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet vil bidra til god ressursforvaltning. Det er viktig med forutsigbare rammevilkår for olje- og gassindustrien på norsk sokkel. En godkjennelse nå vil også være viktig for sysselsetting og jevn ordretilgang i norsk leverandørindustri.
Det eksisterer flere alternativer for transportløsninger for olje og gass fra feltet. Da størrelsen på Johan Sverdrup-funnet ble oppjustert høsten 2011 nødvendiggjorde dette en ny analyse av optimale eksportløsninger ut fra den sørlige delen av Utsirahøyden. Gassco studerer nå alternative eksportløsninger for olje og gass i et områdeperspektiv. En forutsetning for de pågående analysene er at eksportløsningene skal være på plass til oppstart av Edvard Grieg-feltet. Det finnes i dag kapasitet for eksport av olje via Grane oljerørledning og gass via Sleipner eller til SAGE (Scottish Area Gas Evacuation). Olje- og energidepartementet mener at det er viktig å få belyst alternative eksportløsninger for hele den sørlige delen av Utsirahøyden. Endelig eksportløsning for olje og gass med plan for anlegg og drift vil bli fremlagt for, og behandlet av Kongen i statsråd høsten 2012.
I tråd med Meld. St. 28 En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten vil operatøren senest to år etter at feltet er satt i produksjon gjennomføre en analyse av regionale og lokale ringvirkninger av utbyggingen.
Operatørens beregninger viser at prosjektet er lønnsomt, selv ved lavt reserveutfall og lave oljepriser. Operatørens økonomiske analyse viser at feltet har en forventet nåverdi før skatt på 33,3 milliarder 2012-kroner1. Balanseprisen for prosjektet etter skatt er 42 US dollar per fat oljeekvivalenter.
Basert på operatørens beregninger, anslag gjort av Oljedirektoratet og vurderinger gjort av Petroleumstilsynet fremstår utbyggingen av Edvard Grieg-feltet som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og økonomisk robust prosjekt som kan gjennomføres innenfor akseptable rammer med hensyn til sikkerhet, arbeidsmiljø, det ytre miljø og fiskeriinteresser.
Olje- og energidepartementet mener på denne bakgrunn at utbygging av Edvard Grieg-feltet er et økonomisk robust prosjekt som gir god samfunnsøkonomisk lønnsomhet og bidrar til god ressursforvaltning. Aktiviteten som utbygging og drift av feltet skaper, og inntektene til staten, vil gi positive virkninger for samfunnet.