1 Operatørens gjennomgang av høringskommentarene til konsekvensutredningen

Når konsekvensutredningen ble utarbeidet og sendt på høring var navnet på feltet fortsatt Luno.

Arbeidsdepartementet

Uttalelse:

I området hvor innretningen planlegges plassert opplyses det å være betydelig skipstrafikk. Risiko for skipskollisjoner er et tema Lundin vil behandle i detaljprosjekteringsfasen. Vi vil se nærmere på Lundins tiltak for å håndtere denne risiko, blant annet ved vurdering av PUD.

Operatørens svar:

Operatøren tar uttalelsen til etterretning. Tiltak som vil bli implementert før installering av plattformen vil omfatte notifisering av rederier med nærliggende skipsruter, radarovervåking og tidlig varsling, samt oppdatering av sjøkart.

Uttalelse:

Dersom det velges en løsning for eksport av rikgass via SAGE vil tilsynet med den grensekryssende rørledningen koordineres med Health and Safety Executive, basert på etablert avtale.

Operatørens svar:

Operatøren tar uttalelsen til etterretning.

Miljøverndepartementet

Uttalelse:

Feltet er den første utbyggingen av flere forventede i midtre del av Nordsjøen. Når det gjelder kraftløsning har det vært utredet en felles løsning med kraft fra land for feltene Dagny, Draupne og Edvard Grieg. Det er også gjort andre store funn i nærheten (tidligere omtalt som Aldous og Avaldsnes – nå Johan Sverdrup). Generelt vil kraft fra land være en bedre løsning når flere felt kan sees i sammenheng. Et område med flere ressurser som enda ikke er utbygd bør derfor særlig vurderes for kraftforsyning fra land.

Operatørens svar:

Lundin Norway AS deltar i arbeidsgruppen for kraft fra land til området, som operatør i henholdsvis PL338 og PL501. Arbeidsgruppen har som mål å utrede forskjellige områdeløsninger for kraft fra land til Utsira-området. Prosjektet har også gjort investeringer for effektiv bruk av kraft fra land når områdeløsningen er tilgjengelig.

Uttalelse:

Miljøverndepartementet mener det vil være svært uheldig om ett felt nå bygges ut uten at det er grundig vurdert å se alle utbyggingene i området i sammenheng når det gjelder utbyggingsløsning generelt, og kraftforsyning spesielt.

Operatørens svar:

Utbyggingen er planlagt på et tidspunkt der ingen andre formelle konseptvalg for utbygginger i området er foretatt og det totale behovet for kraft er ukjent. Med moderat kraftforbruk og stort varmebehov er det kun gjennom en områdeløsning at en elektrifisering kan gjennomføres på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte. Det jobbes med avtaler for koordinert olje- og gasseksport med Draupne-gruppen, som vil sikre effektive eksportløsninger for området. Se for øvrig operatørens kommentarer til Klifs høringsuttalelse.

Uttalelse:

En løsning med kraft fra land som kan forsyne denne og andre kommende utbygginger i området vil gi et vesentlig bidrag til norske utslippsreduksjoner i lang tid framover. Samtidig vil en samordnet kraftløsning kunne redusere kostnadene ved en slik løsning.

En utbygging basert på en løsning med gassturbiner med tilrettelegging for senere overgang fra turbiner til kraftforsyning fra land vil øke kostnadene både ved utbygging og ved senere overgang til kraft fra land, og vil derfor etter Miljøverndepartementets syn ikke være optimalt.

Operatørens svar:

Den totale samfunnskostnaden ved en samordningsløsning for alle de kommende utbyggingene er særdeles vanskelig å beregne på nåværende tidspunkt. For dette prosjektet vil en utsettelse medføre en samfunnskostnad i størrelsesorden 3-4 mrd NOK per år før skatt basert på standard metoder for estimering. Dersom en slik utsettelse er begrunnet kun med at man skal «vente på en områdeløsning for elektrifisering» vil beregnet tiltakskost for elektrifisering øke tilsvarende og raskt dominere det totale kostnadsbildet.

En utvikling av området som er faset i tid er også gunstig for dimensjonering av infrastruktur for eksportløsninger samt for markedssituasjonen med hensyn til leverandører. Feltet er derfor planlagt med en fleksibel løsning som i minimal grad påvirker kostnaden for en fremtidig områdeløsning med kraft fra land. Løsningen vil også kunne gi reservekraft til en fordelingsplattform for strøm. Dette ligger til grunn for regularitetsberegninger til installasjonen samt omkringliggende utbygginger når kraft fra land er tilgjengelig.

Uttalelse:

For øvrig viser Miljøverndepartementet til høringsuttalelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet.

Operatørens svar:

Se operatørens kommentarer til Klifs uttalelser.

Utenriksdepartementet

Uttalelse:

Ingen kommentarer til konsekvensutredningen.

Operatørens svar:

Operatøren tar til orientering at Utenriksdepartementet ikke har kommentarer til konsekvensutredningen.

Arbeidstilsynet

Uttalelse:

Arbeidstilsynet har ingen kommentarer til konsekvensutredningen.

Operatørens svar:

Operatøren tar til orientering at Arbeidstilsynet ikke har kommentarer til konsekvensutredningen.

Fiskeridirektoratet

Uttalelse:

Beskrivelsen av forventet fiskeriaktivitet i området ved PL338 synes å være dekkende.

Operatørens svar:

Operatøren tar uttalelsen til orientering.

Uttalelse:

Det er valgt en bunnfast plattform, P(d)Q, som utbyggingsløsning for prosjektet, noe som synes å være en tilfredsstillende løsning sett i forhold til områdets betydning for fiske.

Operatørens svar:

Operatøren tar uttalelsen til orientering.

Uttalelse:

Fiskeridirektoratet ber om at rørledninger og kabler planlegges fjernet etter avslutning av virksomheten for å unngå fremtidige hefter. Etterlatte rør og kabler kan over tid forårsake problemer for utøvelse av fiske dersom rørene/kablene mot formodning ikke blir liggende i ro nede i havbunnen, men komme opp over havbunnen (bukling) og skape hefter for fisket.

Operatørens svar:

Operatøren vil til enhver tid følge gjeldende regelverk for feltavvikling. I samsvar med dagens praksis vil rørledninger og kabler som ligger nedgravd bli etterlatt etter rengjøring og sikring av rørendene. Sikringen omfatter nedgraving eller tildekking med grus for å unngå fremtidige ulemper for fiskeriene i området. Bukling av rørledninger er imidlertid et resultat av temperaturkrefter og er således begrenset til driftsfasen.

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)

Uttalelse:

Utbyggingen er den første av flere planlagte utbyggingsprosjekter i den midtre delen av Nordsjøen.

Vi anser det som viktig at disse utbyggingene samarbeider om en god løsning for å hente elektrisk kraft fra land for å unngå at de nasjonale utslippene av klimagass øker.

Klif mener derfor at utbyggingen av feltene i den midtre delen av Nordsjøen må samordnes, selv om dette vil medføre forsinkelser i utbyggingen av dette feltet og isolert sett ha økonomiske konsekvenser.

Vi mener den totale samfunnskostnaden ved en samordningsløsning for alle de kommende utbyggingene ikke er belyst.

Operatørens svar:

Utbyggingen av feltet er planlagt på et tidspunkt der ingen andre formelle konseptvalg for utbygginger i området er foretatt. Det totale kraftbehovet i området er av den grunn ikke kjent. Med feltets moderate kraftforbruk og store varmebehov er det kun gjennom en områdeløsning at en elektrifisering kan gjennomføres på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte. Det bør nevnes at indikasjoner fra Dagny og Draupne er at begge disse prosjektene vil kunne omfatte konsepter som krever mindre energi enn antakelsene i fellesrapporten for elektrifisering. Samtidig er det klart at Johan Sverdrup-funnet ser ut til å ende opp med et kraftbehov og levetid som ligger over de initielle antakelsene.

Den totale samfunnskostnaden ved en samordningsløsning for alle de kommende utbyggingene er særdeles vanskelig å beregne på nåværende tidspunkt. Basert på standard metodikk vil en utsettelse av dette prosjektet gi en estimert samfunnskostnad på 3-4 mrd NOK per år før skatt. Dersom en slik utsettelse er begrunnet med at man skal «vente på en områdeløsning for elektrifisering» vil tiltakskost for elektrifisering øke tilsvarende og raskt dominere det totale kostnadsbildet. En utvikling av området som er faset i tid er også gunstig for dimensjonering av infrastruktur for eksportløsninger samt for markedssituasjonen med hensyn til leverandører.

Feltet er derfor planlagt med en fleksibel løsning som i minimal grad påvirker kostnaden for en fremtidig områdeløsning med kraft fra land. Løsningen vil også kunne gi reservekraft til en fordelingsplattform for strøm. Dette ligger til grunn for regularitetsberegninger til installasjonen samt omkringliggende utbygginger når kraft fra land er tilgjengelig.

Uttalelse:

Lundin Norway AS vil tilrettelegge plattformen for senere overgang fra turbiner til elektrisk kraft. Vi mener det vil være betydelig risiko for at konvertering til elektrisk drift kan bli vurdert som lite kostnadseffektivt når det blir aktuelt. For å sikre en overgang til elektrisk drift må det i så fall etableres en konkret innfasingsplan og stilles klare krav.

Hovedargumentene som framføres i konsekvensutredningen for å velge gass i stedet for kraft fra land er imidlertid at den planlagte oppstarten av feltet vil komme før en eventuell felles kraftforsyning kan komme på plass, men også at en utbygging av store funn som Johan Sverdrup vil ha stort kraftbehov og må inkluderes i en eventuell områdeløsning.

I lys av klimaforpliktelsene mener Klif det er nødvendig at selskaper og myndigheter arbeider meget grundig med konsept om kraft fra land til de tre feltene Edvard Grieg, Dagny og Draupne/Hanz/West Cable sammen med Johan Sverdrup. Tekniske forutsetninger og kostnadsberegninger vil forutsette at det foreligger konseptstudier for de to sistnevnte felt, noe vi antar vil skje i løpet av de nærmeste par årene da vi har sett at Statoil har antydet at oppstart av Johan Sverdrup kan være mulig/ønskelig i 2017. Forsinkelser i utbyggingen av de første feltene, dvs Edvard Grieg, er dermed uunngåelig, men den totale samfunnskostnaden ved dette synes ikke vi er belyst ennå.

Operatørens svar:

Investeringene for senere tilknytning av feltet til en områdeløsning for kraft fra land er allerede tatt, slik at kostnadene for en slik tilkobling blir lave. Kostnaden for innkjøp og legging av kabel mellom fordelingsplattformen offshore og feltet er vurdert lik om den installeres tidlig eller sent i utbyggingsprosjektet.

Lundin Norway AS, som operatør for både PL338 og PL501, deltar i arbeidsgruppen for kraft fra land til området. Mandatet til arbeidsgruppen omfatter utredning og planlegging av en områdeløsning for kraft fra land på Utsira-høyden.

Uttalelse:

Klif anser reinjeksjon av produsert vann som et godt tiltak for å unngå utslipp av olje og kjemikalier til sjø, men reinjeksjonen vil i perioder nødvendigvis være stengt. Klif vil derfor påpeke at Lundin må ha på plass beste mulige teknologi for rensing av produsert vann i perioder der injeksjonsanlegget er ute av drift. Klif mener derfor at operatøren må redegjøre for hvilken renseteknologi de vil benyttes seg av for å minimere innholdet av dispergert olje i produsert vann. Dette mener Klif operatøren må gjøre før PUD godkjennes.

Klif vil påpeke at oljeholdig vann skal renses før utslipp til sjø og at oljeinnholdet skal være lavest mulig.

Utredningen inneholder ingen beskrivelse av hvilken renseteknologi som er planlagt for å rense produsert vann når injeksjonsanlegget er ute av drift.

For å sikre at valgt løsning er i tråd med BAT bør det avklares hvilken rensemetodikk som Lundin planlegger å installere og hva slags utslippsnivåer som kan forventes før PUD godkjennes.

Operatørens svar:

Base case for utbyggingen omfatter reinjeksjon av alt produsert vann i injeksjonsbrønner. Tilgjengelighet av reinjeksjonssystemet er vurdet til å være høy.

Det primære målet for vannbehandlings- og reinjeksjonssystemet er å oppnå høy tilgjengelighet for å minimere utslipp til sjø. Dette oppnås ved valgt konfigurasjon for vannrensing med en to-trinnsprosess som består av hydrosykloner og avgassingtanker. Hydrosyklonene er arrangert som flere mindre enheter i et redundant system med overskuddskapasitet. Videre omfatter vanninjeksjonssystemet to pumper med «crossover» for å opprettholde reinjeksjonskapasitet dersom en av pumpene skulle feile.

Valgt løsning med hydrosyklon ble vurdert opp mot Compact Flotation Unit (CFU). Begge alternativene vil kunne tilfredsstille krav til rensing med garanti om en oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm og med forventninger til en gjennomsnittsverdi på 15 ppm. Løsningen med hydrosykloner er blant annet valgt ut fra stort arbeidsintervall for håndtering av ulike vannrater. Den relative mengden produsert- og injisert-vann vil variere betydelig over feltets levetid. Hydrosykloner utgjør et vannbehandlingssystem som kan ivareta endringer i mengden produsert vann til behandling over tid. Høy grad av fleksibilitet og tilgjengelighet oppnås ved et modulært design med flere kammere. Dersom et kammer er utilgjengelig kan dette erstattes av et annet uten driftsforstyrrelser. Avgassingstanker er passiv teknologi med høy oppetid.

Tilstrekkelig vannbehandlingskapasitet (tilgjengelighet) for å unngå utslipp av produsert vann til sjø har vært et viktig kriterium for valg av teknologi.

Uttalelse:

Under bore-og anleggsfasen er det estimert at 12 400 tonn utboret vannbasert kaks vil bli sluppet ut til sjø, mens ca 12 500 tonn kaks med vedheng av oljebasert borevæske er planlagt sendt til land.

Klif anser reinjeksjon av borekaks med vedheng oljebasert borevæske som en miljømessig foretrukket løsning, og forventer at operatøren også vurderer mulighetene for dette.

Klif mener at dette bør det redegjøres for før PUD godkjennes.

Operatørens svar:

Det er iverksatt en utredning vedrørende valg av løsning for håndtering av borekaks med vedheng av oljebasert borevæske. Utredningen omfatter en evaluering av kaksinjeksjon, kaksbehandling (rensing) offshore og utslipp til sjø, samt kaksbehandling på land. Resultatene fra utredningen vil bli redegjort for Klif før godkjenning av PUD.

Uttalelse:

Nye felt skal drives i samsvar med IPPC-direktivets krav om anvendelse av beste tilgjengelige teknikker (BAT) fra det tidspunktet virksomheten settes i drift. Videre skal nye felt tilfredsstille det generelle nullutslippsmålet. Utbyggingsløsningene må ikke legge begrensninger med hensyn til anvendelse av effektive teknikker for å redusere utslipp til luft utslipp til sjø og akutt forurensning over feltets levetid og ved innfasing av eventuelt nye felt og fremtidige aktiviteter i området.

Operatørens svar:

Operatøren tar kommentaren til etterretning.

Uttalelse:

Klif understreker at dersom Lundin inngår kontrakter før tillatelse etter forurensingsloven er gitt, skjer dette på utbyggers egen risiko.

Operatørens svar:

Operatøren tar kommentaren til etterretning.

Uttalelse:

Vi forventer at Lundin har dialog med oss i forkant av avgjørelser om tekniske løsninger der det er nødvendig å avklare spørsmål om BAT.

Operatørens svar:

Dialog med Klif om BAT for tekniske løsninger vil bli gjennomført.

Uttalelse:

Videre må Lundin i tilknytning til innsending av søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, dokumentere at valgte løsninger er BAT.

Operatørens svar:

Som en del av FEED studier er det gitt ut en BAT rapport. Dette vil bli fulgt opp videre i prosjekterings-fasen. Dokumentasjon for at valgte løsninger er BAT vil bli gitt i søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven.

Uttalelse:

Klif ser det som nyttig at det i konsekvensutredningen er lagt til grunn samfunnsøkonomiske beregninger i henhold til metodikken i Klimakur. Det er allikevel verdt å merke seg at tiltakskostnaden er beregnet basert på dagens investeringskostnader, men med forutsetninger fra 2009 på elpriser og gasspriser – forutsetninger som er svært avgjørende for kostnadsnivået for elektrifisering. Tiltakskostnaden kan således ikke sammenlignes direkte med tiltakskostnadene gitt i Klimakur, der alle priser var basert på 2009-forutsetninger. For nye felt vil vi anbefale at dagens forventninger på gasspris og elpris legges til grunn for beregningene, særlig fordi dagens forventninger til elprisene ligger på et lavere nivå enn det som er forutsatt for beregningene i Klimakur.

Operatørens svar:

Framtidige prisforventninger er avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn for den enkelte vurdering. Operatøren har valgt å benytte et samlet sett med antakelser fra Klimakur for å kunne sammenlikne på tvers av lisenser og selskaper.

Uttalelse:

CO₂-utslipp fra borerigg er beregnet til 56 000 tonn. Dersom boreriggen kan knyttes opp til plattform som har kraft fra land vil størstedelen av dette utslippet fra boring unngås.

Elektrisk kraft til borerigg vil dessuten ha stor effekt når det gjelder å unngå utslipp av NO_x. Det er anslått i konsekvensutredningen at NO_x-utslippet ved bore-og brønnoperasjoner kan komme opp i mer enn 1550 tonn fordelt over tre år.

Operatørens svar:

Boring vil bli gjennomført med en mobil oppjekkbar rigg. Fire brønner planlegges forboret før plattformen er installert og ferdigstilt.

Elektrisk drift av mobile borerigger er etter vår kjennskap ikke tidligere gjennomført. Det er per i dag ikke mulig å estimere tiltakskost og tidsplaninnvirkning av et slikt tiltak.

Boreriggen vil ha samsvarsuttalelse (SUT) gitt av Ptil for bruk på norsk sokkel.

Uttalelse:

Klif forventer at Predictive Emission Monitoring Systems (PEMS) er integrert i turbinpakken for alle nye turbiner på sokkelen.

Operatørens svar:

PEMS er inkludert i spesifikasjonene for turbinpakken og vil bli valgt dersom dette er tilgjengelig og kvalifisert teknologi.

Uttalelse:

Utslippene av CO₂ og NO_x fra kraftgenerering ved hjelp av gass og diesel er beregnet til ca 1,2 mill tonn og ca 700 tonn over perioden 2015-2030. Dersom det er nødvendig å basere seg på gassfyrte turbiner, er lav-NO_x-teknologi en forutsetning, slik det også legges opp til.

Klif vil også peke på at det må velges lav-NO_x-dieselmotorer (essensiell generator, nødutstyr, brannvannspumper) der dette er tilgjengelig teknologi. Også for borerigger må det vurderes om lav-NO_x-motorer er tilgjengelige.

Operatørens svar:

Dieselmotorer med lav-NO_x teknologi vil bli valgt dersom dette er tilgjengelig og kvalifisert teknologi.

Det er valgt en oppjekkbar borerigg til boreoperasjonene. Lundin Norway AS vil i samarbeid med riggeier vurdere om ytterligere NO_x-reduksjoner er kostnadseffektive.

Uttalelse:

Akutt oljeutslipp skal oppdages så tidlig som mulig. I den forbindelse påpeker Klif at fjernmåling ikke er nevnt i utredningen, verken systemer for å oppdage utslipp på havoverflaten eller undervannslekkasjedeteksjon.

Klif forventer at Lundin vurderer BAT for deteksjon av akuttutslipp, og at dette beskrives i sammenheng med oljevernberedskapen i søknad om utslippstillatelse.

Operatørens svar:

Tiltak for deteksjon av akuttutslipp med hensyn til BAT vil bli vurdert og beskrevet i søknad om utslippstillatelse.

Uttalelse:

Klif forventer at muligheter og begrensninger for både mekanisk og kjemisk bekjempelse av et akutt oljeutslipp er godt dekket i beredskapsanalysen som må utarbeides i forbindelse med søknad om tillatelse etter forurensningsloven.

Operatørens svar:

Beredskapsanalysen vil omfatte vurdering av både mekanisk og kjemisk bekjempelse av et akutt oljeutslipp.

Uttalelse:

Resultatene fra de utførte oljedriftssimuleringene viser at det er relativt liten sannsynlighet for stranding av større mengder olje, men Klif savner likevel en vurdering av skadepotensial for strandet olje og en beskrivelse av hvordan beredskapen i kyst og strandsone er tenkt bygget opp i sammenheng med oljevernberedskapen og ber om at dette synliggjøres i søknad om utslippstillatelse.

Operatørens svar:

Temaet vil bli behandlet i oljeberedskapsanalysen for feltet. Søknad om utslippstillatelse vil redegjøre for skadepotensialet for mulig strandet olje og oppbygging av oljevernberedskap i kyst og strandsone.

Oljedirektoratet

Uttalelse:

Tidligere studier har vist at en optimal kraft fra land løsning som omfatter hele området kan bli lønnsomt. Foreløpige tidsplaner indikerer også at et kraft fra land anlegg kan være klar for oppstart innen det første funnet, etter operatørenes planer, kommer i produksjon. Initiell investering i turbiner og generatorer på feltet vil medføre at en samordnet kraft fra land løsning for området vil bli mindre kostnadseffektiv og med økte tiltakskostnader som konsekvens. En kostnadsdeling for alle funnene inklusiv Edvard Grieg vil være avgjørende for å kunne oppnå lønnsomhet for en felles kraft fra land løsning for området.

Operatørens svar:

Utbyggingen av feltet er planlagt på et tidspunkt der ingen andre formelle konseptvalg for utbygginger i området er foretatt og det totale behovet for kraft er ukjent. Med sitt moderate kraftforbruk og store varmebehov er det kun gjennom en områdeløsning at en elektrifisering av feltet kan gjennomføres på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte. Indikasjoner fra Dagny og Draupne er at begge disse prosjektene vil ende opp med konsepter som krever mindre energi enn antakelsene i fellesrapporten for områdestudier. Samtidig er det klart at Johan Sverdrup-funnet ser ut til å ende opp med et kraftbehov og levetid som ligger over de initielle antakelsene.

Den totale samfunnskostnaden ved en samordningsløsning for alle de kommende utbyggingene er særdeles vanskelig å beregne. For dette prosjektet vil en utsettelse ha en estimert samfunnskostnad på 3-4 mrd NOK per år før skatt basert på standard metoder. Hvis en slik utsettelse er begrunnet kun med at man skal «vente på en områdeløsning for elektrifisering», vil beregnet tiltakskost øke tilsvarende og raskt dominere det totale kostnadsbildet. En utvikling av området som er faset i tid er også gunstig for dimensjonering av infrastruktur for eksportløsninger samt for markedssituasjonen blant leverandører.

Feltet er derfor planlagt med en fleksibel løsning som i minimal grad påvirker kostnaden for en fremtidig områdeløsning og i en slik situasjon også gir reservekraft til en fordelingsplattform for strøm.

Investeringene for senere tilknytning til en områdeløsning for kraft fra land er allerede tatt, slik at kostnadene for fremtidig tilknytning og bruk blir begrenset til innkjøp og installasjon av fysiske kabler.

Lundin Norway AS deltar i arbeidsgruppen for kraft fra land til området som operatør for både PL338 og PL501. I mandatet til arbeidsgruppen ligger utredning og planlegging av en områdeløsning for kraft fra land til Utsira-området.

Uttalelse:

I KU beskrives at de gjennomsnittlige utslippene av CO₂ på 88400 tonn utgjør 0,0002 % av Norges nasjonale utslipp i 2010 (ca 53 mill tonn CO₂). Etter ODs forståelse skal dette være 0,17 %.

Operatørens svar:

Det er trykkfeil i konsekvensutredningen. Gjennomsnittlige årlige utslipp av CO₂-ekvivalenter fra feltet i perioden 2015-2030 tilsvarer om lag 0,17 % av de totale norske utslippene i 2010. Bidraget fra feltet vurderes som svært lavt i både et nasjonalt og globalt perspektiv.

Uttalelse:

I KU er det beskrevet et turbin-/generatoranlegg med kapasitet 2 X 30 MW, mens kraftbehovet er oppgitt til maks 23 MW. OD savner en begrunnelse for valg av kapasitet i forhold til det oppgitte behovet.

Operatørens svar:

Etter integrering med Draupne vil det være et kraftbehov i størrelsesorden 50-58 MW. Med kjøring av 2 generatorer i parallell vil Draupne kunne få tilgang på kraft tilsvarende en generator (ca. 30 MW), som omfatter kraften Draupne trenger på egen plattform og forbruket Draupne påfører Edvard Grieg-plattformen. På plattformen er det i tillegg et maksimalt varmebehov på opp mot 13 MW. Dette dekkes gjennom varmegjenvinning ved generering av egen kraft.

Vedrørende tilleggsspørsmål fra Oljedirektoratet:

I dialog med OD har det fremkommet et ønske om å estimere mulige fremtidige utslipp til luft fra installasjonen. Dette beskrives i denne seksjonen.

Installasjonen er forberedt for produksjon av dette feltet og eventuelle tilleggsreserver fra området. Følgende ressurser og prospekter eksisterer i dag:

1. Draupne-feltene – lokalisert nord for plattform, 3 selvstendige utvinningslisenser

2. Edvard Grieg Sør – påvist funn sør for plattform, uavgrenset

3. Apollo – påvist funn nordvest for plattform, uavgrenset

4. Jorvik – prospekt øst for plattform, ikke påvist

Det er utført forenklede analyser av mulige utslipp fra utbygging og drift av overnevnte felt der man antar at volumer i størrelsesorden 36M Sm³ olje og 52 GSm³ gass vil kunne produseres helt eller delvis over plattformen. Totalt vil dette over en periode på 20 år kunne øke de totale utslipp fra plattformen opp til 4.5 Mtonn CO₂ og 3100 tonn NO_x dersom all kraft genereres lokalt på innretningen. Av dette vil selve Edvard Grieg-feltet, som beskrevet i KU og PUD, stå for anslagsvis 1.4 Mtonn CO₂ og 857 tonn NO_x av de totale utslipp ved en forlenget produksjon frem til 2035.

Det gjøres oppmerksom på at det verken er foretatt et formelt konseptvalg eller vedtak om utbygging for noen av disse mulige reservene og at det vil bli utarbeidet feltspesifikk Konsekvensutredning og PUD før eventuell produksjon.

Det er også verdt å merke seg at man ved en faset produksjon av volumer fra flere felt inn mot en felles prosess plattform vil forvente en reduksjon i totale utslipp sammenliknet med en serie med uavhengige utbygginger. Over tid vil man oppnå en høyere gjennomsnittlig virkningsgrad enn om all prosessering foregår distribuert.

Statens strålevern

Uttalelse:

Strålevernet har ingen nye kommentarer til konsekvensutredningen. Strålevernet ønsker å gi en kort veiledning de viktigste delene av forurensnings- og strålevernregelverket som regulerer håndtering av radioaktivt avfall og forurensing samt vern av ansatte mot stråleeksponering.

I nytt regelverk for håndtering av radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning samt revidert strålevernforskrift (januar 2011) er de viktigste endringene at håndtering av radioaktivt avfall forvaltes etter forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall og avfallsforskriftens kapittel 16. Det er satt nuklidespesifikke grenser for hva som regnes som radioaktivt avfall. Avfall over disse grensene skal håndteres forsvarlig og sendes til virksomhet med tillatelse til å ta imot radioaktivt avfall. Det vises også til veileder nr.13 Veiledning om radioaktivt forurensning og radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomheten.

Bruk av radioaktive kilder og vern av ansatte mot eksponering av radioaktive stoffer forvaltes etter strålevernslov og –forskrift. Vern av ansatte mot eksponering av radioaktivt avfall og forurensning i petroleumsindustrien er ikke godkjenningspliktig, men strålevernsforskriften stiller generelle krav for vern av ansatte.

Operatørens svar:

Operatøren bekrefter at det vil bli søkt om tillatelser som er påkrevd i henhold til gjeldende regelverk.

Uttalelse:

Lundin Norway AS planlegger å injisere produsert vann som blant annet inneholder radioaktive stoffer. Petroleumsindustriens nullutslippsmål inkluderer også naturlig forekommende radioaktive stoffer, og injeksjon av produsert vann vil bidra til å overholde formålet med lavere utslipp av radioaktive stoffer til sjø.

Statens strålevern anser likevel at injeksjon av produsert vann er utslipp til grunn, og er dermed tillatelsespliktig i henhold til forurensningsforskriften.

Operatørens svar:

Operatøren vi fremlegge en søknad vedrørende tillatelse til drift av feltet for Klima- og forurensningsdirektoratet. I tillegg vil søknad om injeksjon av produsert vann med naturlige radioaktive stoffer bli sendt Strålevernet for godkjenning.

Petroleumstilsynet

Uttalelse:

Petroleumstilsynet har ingen kommentarer til konsekvensutredningen.

Operatørens svar:

Operatøren tar til orientering at Petroleumstilsynet ikke har kommentarer til konsekvensutredningen.

Havforskningsinstituttet

Uttalelse:

Havforskningsinstituttet har ingen kommentarer til konsekvensutredningen.

Operatørens svar:

Operatøren tar til orientering at Havforskningsinstituttet ikke har kommentarer til konsekvensutredningen.

Norges Fiskarlag

Uttalelse:

Utbyggingen hevdes ikke ha store negative konsekvenser for fiskeri, selv om det samtidig påpekes at det i følge sporing har vært en økende aktivitet fra fiskeflåten i området. Det er dette som fra vår side ofte omtales som usikkerheten om framtidig aktivitet. Denne varierer i takt med en fiskebestands størrelse, område hvor denne bestanden oppholder seg og hvilke kvoter som er tillatt fangstet.

I tillegg er det sammenheng mellom den biologiske ressursen i sjøen og hva som kan forventes på overflate (sjøfugl og sel).

Operatørens svar:

Operatøren tar uttalelsen til etterretning.

Uttalelse:

Norges Fiskarlag registrerer at det i konsekvensutredningen nærmest slås fast at det ikke er noen forstyrrelser utenfor en radius på 100 meter fra brønnen. Dokumentasjonen som foreligger kan godt bekrefte at dette er hovedregel, men sannsynligheten for påvirkning utenfor denne radiusen er sikkert til stede.

I hvor stor grad denne påvirkningen har betydning for det marine miljøet i området, avhenger ikke bare av hva som slippes ut til sjø fra feltet, men hva og hvor mye som slippes ut i området totalt. Den sedimentering som vil skje ved utslipp av borekaks når det benyttes vannbasert borevæske, vil forstyrre bunnfauna, og lite vil bli restituert før det er gått flere år. Hvorvidt dette har noen negativ innvirkning på fiskeressursene muligheter for en bekymringsfri utvikling, er ikke tilstrekkelig dokumentert.

Operatørens svar:

Petroleumsindustrien har siden 70-tallet overvåket havmiljøet for å undersøke mulige effekter som følge av aktivitetene. I dag er miljøovervåkingen en del av et regionalt overvåkingsprogram som gjennomføres hvert tredje år. Miljøovervåkingen omfatter undersøkelser av sediment, vannsøyle og visuell kartlegging av sjøbunn. Undersøkelsene utføres av uavhengige konsulenter og resultatene gjøres offentlig tilgjengelige.

Alle felt som skal settes i drift må gjennomføre en grunnlagsundersøkelse før utbygging. Deretter undersøkes feltet hvert tredje år med hensyn til fysisk, kjemisk og biologisk tilstand i sedimentene. Detaljerte retningslinjer sikrer at resultatene fra ulike undersøkelser er sammenliknbare over tid.

Forskere har konkludert at utslippene fra petroleumsvirksomheten ikke er av betydning for arter eller økosystemer.

Uttalelse:

Norges Fiskarlag registrerer at det ved bruk av oljeholdig borevæske planlegges dette tatt til land. Videre vil produsert vann bli benyttet som trykkstøtte og reinjisert.

Totalt vil dette ikke gi store utslipp til sjø og dersom fokus på ytterligere utslippsreduserende tiltak blir beholdt vil boring av de planlagte brønnene ikke bidra til vesentlige økte utslipp.

Operatørens svar:

Prosjektets målsetning om null skade på miljø vil bli videreført i alle faser av installasjonens levetid.

Uttalelse:

Det framheves at denne utbyggingen vil bidra positivt til den norske økonomien. Norges Fiskarlag hadde gjerne sett at dette bidraget hadde blitt vurdert i forhold til andre positive bidrag fra det utredede området.

Operatørens svar:

Utbyggingen vil bidra positivt til den norske økonomien og må sees som et tillegg til bidrag fra øvrig virksomhet i det utredede området. I konsekvensutredningen er det ikke avdekket forhold som medfører varige begrensninger for annen virksomhet utenfor sikkerhetssonen på 500-meter.

ZERO

Uttalelse:

ZERO stiller spørsmålstegn til tidsplanen for behandling av Plan for utbygging og drift (PUD). ZERO ber Olje- og energidepartementet sikre at høringsinnspillene til KU blir tatt hensyn til i PUD-prosessen.

Operatørens svar:

Operatøren tar uttalelsen til orientering. Kommentaren er rettet til Olje- og energidepartementet.

Uttalelse:

Stortinget må pålegge elektrifisering som kraftløsning ved alle nye utbygginger på norsk sokkel.

Operatørens svar:

Operatøren tar uttalelsen til orientering. Kommentaren er rettet til Stortinget.

Operatøren vil hevde at det er klare samfunnsøkonomiske gevinster ved en faset utbygging og at en eventuell områdeløsning for elektrifisering må inkludere den største forventede kraftforbrukeren i området. Operatøren har valgt en løsning som muliggjør elektrifisering av flere uavhengige utvinningstillatelser og timeplaner.

Et krav om synkroniserte utbygginger i området vil føre til forsinkelser hvilket resulterer i at den totale samfunnsøkonomiske kostnaden for elektrifisering øker i betydelig grad.

Uttalelse:

ZERO finner grunn til å påpeke at bruken at BAT-definisjonen blir fullstendig meningsløs dersom det skal være opp til hver operatør å selv definere hva som er BAT ut i fra egendefinerte økonomiske kriterier. ZERO mener det er helt naturlig å anse kraft fra land fra dag én som BAT ettersom dette vil hindre store klimagassutslipp.

Operatørens svar:

Operatøren tar uttalelsen til orientering.

Uttalelse:

ZERO stiller spørsmålstegn med hva som ligger til grunn for tallet som oppgis til å være kostnad ved en eventuell utsettelse av feltet.

Operatørens svar:

Nåverdien for prosjektet før skatt diskontert med samfunnsrenten.

Uttalelse:

Konsekvensene av klimagassutslippene fra feltet vil være betydelig i et langsiktig perspektiv.

Operatørens svar:

Aktiviteten på feltet vil føre til en tilførsel av klimagasser til atmosfæren tilsvarende ca. 1 %av forventede totale utslipp fra petroleumsindustrien i Nordsjøen. Gjennomsnittlige årlige utslipp av CO₂-ekvivalenter fra feltet i perioden 2015-2030 tilsvarer om lag 0,17 % av de totale norske utslippene i 2010. Bidraget fra feltet vurderes som lavt i både et nasjonalt og globalt perspektiv. Miljøkonsekvenser knyttet til operasjonelle utslipp til luft er vurdert til lav negativ påvirkning.

Uttalelse:

På bakgrunn av den svært mangelfulle og feilaktige informasjonen om tiltakskostnader for elektrifiseringsalternativet mener ZERO at departementet må sende KU i retur og be om en ny og bedre vurdering av dette punktet, hvor det legges til grunn en betydelig høyere CO₂-kostnad, samt at kostnadene for områdeelektrifisering presenteres skikkelig. Blant annet er anslagene for framtidig CO₂-pris for lave.

Operatørens svar:

Underlaget for beregningene er utgitt som en rapport basert på anbefalte metoder og tall fra Klimakur.

Uttalelse:

ZERO vil understreke at Lundins løsning, med installasjon av gassturbiner nå og «elektrifiseringsklar» plattform vil fordyre en område-elektrifisering.

Operatørens svar:

Kostnadene ved utsettelse av prosjektene i påvente av område-elektrifisering må inkluderes i samfunnsøkonomiske beregninger. En utsettelse av dette prosjektet har en estimert ekstra samfunnskostnad på 3-4 mrd NOK per år før skatt. Dette er i tråd med beregningsmetodikken som myndighetene legger til grunn for deres vurderinger.

Uttalelse:

Avgjørelser om elektrifisering i dag, vil gi flere år før strømmen kan skrus på til feltet. Det er betydelige strømmengder som også krever en god tilrettelegging fra kraftsystemet på land. Eventuell manglende tilrettelegging for det i dag, må ikke brukes som et argument mot gjennomføring av elektrifisering.

Operatørens svar:

Plattformen er forberedt for bruk av kraft fra land ved realisering av en områdeløsning. Planlegging og investeringene for senere tilknytning av feltet til en områdeløsning for kraft fra land er allerede tatt. Øvrige kostnader vil bli begrenset til innkjøp og installasjon av sjøkabel mellom feltet og en offshore fordelingsplattform for strøm. Denne kostnaden vurderes å være uavhengig av tidspunktet for oppkobling.

Uttalelse:

Fellesrapporten fra de tre selskapene viser at det er fullt mulig å elektrifisere hele Utsirahøyden og at dette vil være økonomisk lønnsomt. Zero ber derfor Olje- og energidepartementet avvise en eventuell PUD hvor elektrifisering ikke ligger inne som kraftløsning fra dag én. ZERO mener at det er rimelig å legge til grunn at det er, og vil være, tilstrekkelig med kraft og sterkt nok nett i området til å elektrifisere hele Utsirahøyden. ZERO vil også understreke at det er viktig å styrke nettet og bygge ut mer fornybar energi for å elektrifisere andre deler av sokkelen.

ZERO mener det er uheldig at arbeidet med samordning av elektrifisering av de tre feltene ikke har startet tidligere, og at en må ta lærdom av dette ved behandling av andre felt på sokkelen og starte denne type samhandling på et tidlig tidspunkt.

Operatørens svar:

Operatøren tar uttalelsene til orientering.