1 Proposisjonens hovedinnhold

Stortinget vedtok 8. mai 2009 byggesaksdelen til plan- og bygningsloven. Endringene trådte i kraft 1. juli 2010.

De foreslåtte lovendringene i denne proposisjonen skal gi hjemler for forskrifter for å avklare hvilke krav som skal stilles ved tiltak på eksisterende bebyggelse. Behovet for forskriftshjemler knytter seg særlig til to forhold:

• Når det utføres tiltak på eksisterende bebyggelse, gjelder i utgangspunktet de samme kravene som for nybygg. Det er ikke alltid disse kravene er egnet. Det foreslås at det åpnes for at man i forskrift kan tilpasse de krav som kan stilles ved arbeid på eksisterende byggverk. Krav til nybygg bør bare slå inn der de har en påviselig effekt, og ikke innebærer urimelig kostnadsøkning.

• Kommunen har etter plan- og bygningsloven § 31-2 fjerde ledd adgang til å gi tillatelse til et tiltak selv om det ikke oppfyller alle tekniske krav som gjelder for tiltaket. Reglene for når kommunen på denne måten kan unnta fra tekniske krav bør presiseres i forskrift, slik at de blir så enkle som mulig å praktisere, og praktiseres likt. En særskilt problemstilling er at det bør gis regler som åpner for at det fortsatt kan gjennomføres mindre tiltak på eksisterende bebyggelse i fareområder, slik at personsikkerhet ivaretas samtidig som brukskvalitet i bebyggelsen kan opprettholdes.

I denne proposisjonen foreslås forskriftshjemler fremfor å ta inn slike regler i loven, særlig siden reglene kan bli tekniske og detaljerte.

Bakgrunnen for lovforslaget er at det ofte er vanskelig å tilpasse nye tekniske krav ved arbeider på eksisterende bebyggelse. Slik tilpasning kan bli dyrt, uten at effekten av å oppfylle kravene nødvendigvis blir stor, siden byggverket for øvrig ikke har tilsvarende standard. Forskriftene som kan gis med hjemmel i de foreslåtte reglene vil i all hovedsak kodifisere og klargjøre en tolking av loven som allerede følger av veiledning og uttalelser. Det vil være en fordel om nærmere regler kommer klart til uttrykk i forskrift.