3 Riksrevisjonens utvidede gjennomgang av Norsk Tipping AS – departementets oppfølging
3.1 Bakgrunn
Riksrevisjonen besluttet i desember 2007 å gjennomføre en utvidet revisjon på enkelte av Norsk Tipping AS sine virksomhetsområder. Bakgrunnen var at selskapets administrerende direktør fratrådte etter at en medarbeider hadde varslet om flere antatt kritikkverdige forhold i selskapet.
Målet med Riksrevisjonens utvidede revisjon var å vurdere om Norsk Tipping AS i perioden 2000-2007 har drevet virksomheten i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger, eiers retningslinjer, samt god forvaltnings- og forretningsskikk. Funn fra revisjonen ble presentert for Stortinget i Riksrevisjonens Dokument 3:14 (2008-2009) i juni 2009 og i Innst. 340 S (2009-2010) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Riksrevisjonen hadde også gjort funn i sin utvidede revisjon som ikke ble inntatt i Dokument 3:14 (2008-2009). Årsaken til dette var at Riksrevisjonen ønsket at påtalemyndigheten skulle ta stilling til om det skulle iverksettes etterforskning, før Stortinget ble orientert formelt om disse forholdene. I brev av 11. desember 2009 meddelte Økokrim at det, basert på foreliggende materiale, var besluttet å ikke iverksette etterforskning. Riksrevisjonen oversendte saken til daværende Kultur- og kirkedepartementet den 16. desember 2009. Departementet ble i brevet bedt om å gjennomgå og vurdere oppfølging av forholdene, samt å vurdere eventuell anmeldelse av forholdene til politiet. I brev av 22. desember 2009 til Norsk Tipping AS ba departementet om svar på en rekke spørsmål knyttet til innholdet i Riksrevisjonens brev 16. desember 2009. For å skaffe klarhet i de faktiske forhold iverksatte Norsk Tipping AS en faktainnsamling gjennom Deloitte Advokatfirma AS. I brev 16. februar 2010 til Stortinget opplyste Riksrevisjonen at den fant det ønskelig og hensiktsmessig å avslutte saken, av hensyn til Stortingets videre behandling av Dokument nr 3:14 (2008-2009). I brev til departementet samme dag la Riksrevisjonen til grunn at departementet selv informerer Stortinget på en dertil egnet måte når faktainnsamlingen er avsluttet.
3.2 Innholdet i Riksrevisjonens kritikk mot Norsk Tipping AS
3.2.1 Dokument nr. 3:14 (2008-2009) om Riksrevisjonens utvidede revisjon av Norsk Tipping AS
Riksrevisjonen har i sin rapport vurdert om Norsk Tipping AS i perioden i 2000-2007 har drevet virksomheten i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger, eiers retningslinjer samt god forvaltnings og forretningsskikk. Revisjonen vurderte også departementets utøvelse av eierstyring i forhold til selskapet. Riksrevisjonens vurdering ble knyttet særskilt opp mot følgende konkrete forhold:
Intern varsling av kritikkverdige forhold i Norsk Tipping AS
Foranledningen til at administrerende direktør gikk av i november 2007 (gartnersaken)
Administrerende direktørs verv, roller og reisefravær
Datterselskaper og tilknyttede selskaper
Sponsorvirksomhet
Prøvespill
Selskapets kjøp av fast eiendom
Norsk Tipping AS som statlig monopolselskap
De forhold som er tatt opp er nærmere beskrevet i Riksrevisjonens Dokument nr 3:14 (2008-2009) og er behandlet av Stortinget på bakgrunn av Innst. 340 S (2009-2010) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.
3.2.2 Forhold tatt opp av Riksrevisjonen i brev til departementet 16. desember 2009
De to særlige forhold som ble tatt opp i Riksrevisjonens brev 16. desember 2009 til departementet er kort beskrevet i Riksrevisjonens brev 16. februar 2010 til Stortinget:
”1. Norsk Tipping AS’ anskaffelser av terminaler
Riksrevisjonen har sett på Norsk Tipping AS’ anskaffelser av kommisjonærterminaler og spillterminaler. Revisjonen viser at det foreligger bånd mellom leverandøren, administrerende direktør og enkelte ansatte i Norsk Tipping AS. Det er foretatt pengeoverføringer mellom personer og deres tilknyttede selskaper. Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved grunnlaget for flere transaksjoner, og finner det kritikkverdig at kontrakter er inngått uten at konkurransemessige prinsipper som åpenhet og likebehandling har vært fulgt. Etter Riksrevisjonens vurdering har dette medført at Norsk Tipping AS i flere tilfeller har gjennomført disposisjoner i strid med formålet om rasjonell drift, og det kan stilles spørsmål om noen har beriket seg urettmessig på de transaksjonene som er foretatt.
2. Norsk Tipping AS’ engasjement i Future Center Norway Intellectual Capital AS, senere kalt Innovation Studios Norway AS
Riksrevisjonen har i den utvidede revisjonen også sett på Norsk Tipping AS’ støtte til selskaper innen rådgivning og såkalt intellektuell kapital/humankapital. Undersøkelsen viser at Norsk Tipping AS har betalt om lag 17 mill. kroner til Future Senter Norway Intellectual Captital AS, senere kalt Innovation Studios Norway AS, og tilknyttede selskaper. Det fremstår for Riksrevisjonen uklart hva Norsk Tipping AS har fått igjen for pengene. Kostnadene synes i stor grad å ikke være styrebehandlet. Det foreligger bånd mellom sentrale personer i de private selskapene og enkelte ansatte i Norsk Tipping AS. Etter Riksrevisjonens vurdering er Norsk Tipping AS’ engasjement i de to private selskapene i strid med gode forretningsmessige prinsipper og således i strid med formålet om rasjonell drift, og det kan stilles spørsmål om noen har beriket seg urettmessig på de transaksjonene som er foretatt.”
3.3 Norsk Tippings oppfølging av saken
Norsk Tipping AS behandlet selskapets samlede oppfølging av Riksrevisjonens utvidede gjennomgang i styremøtet 31. august 2010. Administrasjonens redegjørelse ovenfor styret i selskapet ble oversendt til departementet ved brev 10. september 2010. Her heter det blant annet:
”Siden 2008 har Norsk Tipping utviklet det interne regelverket samt gjennomført en rekke kulturtiltak som skal bidra til at selskapet på alle måter driver sin virksomhet i samsvar med god forretningsskikk og i henhold til høye etiske standarder. Blant annet har bedriftsinterne prinsipper og regler blitt endret eller etablert, og det har vært gjennomført annet holdningsskapende arbeid med sikte på å styrke fokus på god forretningsskikk. De viktigste tiltakene blir fremhevet nedenfor. Selskapet har vektlagt høy grad av involvering av medarbeidere, ledere og tillitsvalgte i dette arbeidet for å forankre tiltakene i hele organisasjonen.
Selskapet har som målsetting å utvise økt grad av åpenhet og transparens både innad i organisasjonen og i forhold til omverden. Et viktig tiltak for å sikre en tettere og mer sporbar kommunikasjon mellom administrasjonen og styret er innføringen av bred virksomhetsrapportering i stedet for en ren økonomirapportering og rapportering av enkeltforhold.
(..) Verdibaserte tiltak
I 2009 ble en ny ansvarlighetsplattform vedtatt i selskapets styre. Ansvarlighetsplattformen tydeliggjør Norsk Tippings samfunnsoppdrag og bidrar til å synliggjøre Norsk Tippings spesielle rolle i samfunnet. Samme år ble også selskapets verdiplattform, som er tuftet på samfunnsoppdraget, revidert. Aktiv etterlevelse av verdiplattformen skal bidra til en styrket bedrifts- og prestasjonskultur, og skal være til støtte i arbeidet med å realisere selskapets strategiske målsettinger.
Lederprinsipper ble utviklet i samarbeid med ledere og medarbeidere i selskapet i 2009. Ledere blir bl.a. målt på etterlevelse gjennom årlige medarbeiderundersøkelser.
Årsavtaler er utarbeidet for alle ansatte. Avtalene konkretiserer både forretningsmessige resultatmål, organisatoriske/kulturelle utviklingsmål og forventninger ift etterlevelse av selskapets policys (bl.a. etiske retningslinjer, policy for verv, sikkerhetspolicy). Det er også utarbeidet nye arbeidsavtaler som i enda sterkere grad vektlegger etterlevelse av etiske retningslinjer og policy for verv. Det gjennomføres også dilemmatrening og opplæring i de etiske retningslinjene.
Interne etiske retningslinjer ble vedtatt i 2005 og gjennomgikk en større revisjon i 2007. Etiske retningslinjer for leverandører ble vedtatt i 2009. Revidert sponsorstrategi ble vedtatt i selskapets styre i 2008 og retningslinjer for markedskommunikasjon ble vedtatt av administrasjonen i 2008. Siden 2007 har selskapet redusert antall sponsorater og strammet inn på habilitetsvurderinger. Selskapet har vedtatt policyer for ansvarlig spillvirksomhet og prøvespill. Det er videre foretatt revisjoner for fullmaktskontroll og attestasjon av administrerende direktørs sine reiseregninger.
De viktigste verdibaserte tiltakene gjennomført i perioden 2008-2010:
Ny ansvarlighetsplattform 2009
Ny verdiplattform 2009
Lederprinsipper 2009
Endret rapportering til styret og betydelig styrking av internkontroll 2009
Årsavtale med alle ansatte 2009
Nye arbeidsavtaler 2009
Årlig revisjon av selskapets viktigste policys
Revisjon av interne etiske retningslinjer 2007, 2008, 2009
Ny - Etiske retningslinjer for leverandører 2009
Dilemmatrening og opplæring i selskapets etiske retningslinjer 2008
Revidert sponsorstrategi 2008
Ny policy for prøvespill 2009
Endrede attestasjonsrutiner for administrerende direktør 2008
Retningslinjer for markedskommunikasjon 2008
(…) Effektiviseringstiltak
En rekke tiltak er iverksatt for å bidra til en styrking av internkontroll og økt kostnadsfokus, blant annet som følge av konklusjonene i et kost-nytte-prosjekt som ble gjennomført i 2009. Dette innebærer endrede rutiner for rapportering (virksomhetsrapport), løpende internrevisjoner i henhold til årlige planer, tettere økonomioppfølging og økt fokus både på inntekter og kostnader.
I 2009 gjennomførte selskapet en omfattende organisasjonsprosess. Målsettingen med endringene var tydeligere ansvar/grensesnitt og økt effektivitet. Dette innebar også endret sammensetning i selskapets toppledergruppe.
I 2010 er det er gjennomført en ekstern kvalitetsrevisjon av anskaffelsesprosessen i selskapet. De tiltak som der er beskrevet vil bli fulgt opp fortløpende.
Selskapet er i en prosess for å anskaffe nytt elektronisk arkiv som vil være viktig med henblikk på forbedret sporbarhet og transparens.
Forbedringsarbeidet i selskapet er imidlertid en kontinuerlig prosess. Som et ledd i dette blir alle policyer gjennomgått årlig for å vurdere eventuelle behov for endringer.
De viktigste effektiviseringstiltak gjennomført i perioden 2008–2010:
Ny strategiplan med kostnadsfokus 2009
Kost-nytte-prosjekt 2009
Ny organisasjonsstruktur med et balansert kostnads- og inntektsfokus 2009
Anskaffelsesprosess av nytt elektronisk arkiv igangsatt 2009 (ferdig implementert 2010)
Ekstern kvalitetsrevisjon av innkjøp 2010
Årlig revisjon av selskapets viktigste policys”
I tillegg gjennomførte selskapet en ekstern faktainnsamling gjennom Deloitte Advokatfirma AS på bakgrunn av forholdene som ble tatt opp i Riksrevisjonens brev til departementet 16. desember 2009. Problemstillingen var blant annet om det hadde foreligget kritikkverdige bånd mellom spillutstyrsleverandøren EssNet og enkelte ansatte i Norsk Tipping AS. Rapporten fra Deloitte ble levert Norsk Tipping AS 16. august 2010, og oversendt departementet fra Norsk Tipping AS i brev 10. september 2010. I rapporten punkt 9. Oppsummering og anbefaling heter det blant annet:
”Deloittes gjennomgang har vist at det har vært økonomiske relasjoner mellom tre nåværende og tidligere ansatte hos Norsk Tipping og EssNet og selskap som har tilknytning til EssNet.
(…)
Ovennevnte viser at de økonomiske relasjonene er forskjelligartede og med forskjellig opprinnelse. Både på mottaker og betalersiden er forskjellige rettsubjekter involvert. Forholdene fremstår etter Deloittes mening ikke som planmessige handlinger som har hatt til siktemål å skaffe seg selv eller andre en uberettiget vinning eller opptreden i strid med Norsk Tippings interesser, eller som er ment å skulle medføre skade eller ulempe for Norsk Tipping.
Deloitte mener likevel det kan stilles spørsmål ved enkelte sider av forklaringene. Enkeltstående forhold er ikke fullt ut belyst eller verifisert av tredjepart. På den annen side har det vært en god dialog med de berørte parter som i stor grad synes å ha samarbeidet med Deloitte gjennom granskingen, og disse har fremlagt dokumentasjon og redegjort for forhold som Deloitte ellers ikke nødvendigvis ville fått tilgang til.
Deloitte har foretatt en svært grundig og detaljert gjennomgang av de anskaffelser og avtaler som involverer EssNet og EssNet Interactive. Det er ikke avdekket at ovennevnte økonomiske relasjoner har hatt betydning for valget av EssNet og EssNet Interactive som leverandører eller i forhold til betalinger under avtalene.
Det er således ikke fremkommet opplysninger som skulle tilsi at det er overveiende sannsynlig at det foreligger brudd på strafferettslige regler så som strl. § 275 (utroskap) eller §§ 276 a flg (korrupsjon). Så lenge det foreligger uavklarte forhold eller forhold som ikke er verifisert skriftlig, kan imidlertid dette heller ikke utelukkes. En avklaring av slike forhold vil i så fall kreve at saken etterforskes av påtalemyndigheten som har andre verktøy til rådighet enn Deloitte har som privat gransker.
Etter en totalvurdering vil Deloitte ikke anbefale at saken oversendes påtalemyndigheten. I tillegg til at det ikke foreligger klare indikasjoner på at det foreligger straffbare forhold, vises det til at forholdene ligger langt tilbake i tid. Tidsaspektet fører til at vitnebevis svekkes og andre eventuelle data kan ha gått tapt. Det vises dessuten til at EssNet er avviklet og arkiver ikke tilgjengelige. Deloitte mener derfor at en etterforskning trolig ikke vil tilføre saken noe vesentlig nytt. På grunn av at saken også omhandler rettsubjekter i andre land, vil påtalemyndigheten være henvist til å få bistand fra påtalemyndigheten i andre land, hvilket vil være krevende.
Deloitte mener likevel det er uheldig at sentrale aktører hos Norsk Tipping har eller har hatt økonomiske bindinger til en leverandør eller selskaper/personer knyttet til en slik leverandør, uten at dette er adressert på en behørig og etterprøvbar måte i Norsk Tipping.
Deloitte finner også at Norsk Tipping på de tidspunkt anskaffelsene skjer, ikke har hatt tilstrekkelig fokus på hvilke relasjoner som er akseptable ut fra hensynet til den tillit Norsk Tipping skal ha overfor publikum, leverandører og eier, samt i forhold til betydningen for Norsk Tippings omdømme. Herunder synes det ikke at det på dette tidspunktet tilstrekklige var utarbeidet retningslinjer eller problematisert i organisasjonen hvilken konsekvens det kan få for Norsk Tipping at ansatte engasjerer seg i selskaper som kan komme i en leverandørgruppeposisjon til Norsk Tipping.
Det synes heller ikke problematisert at det kan ha oppstått bindinger til EssNet og/eller EssNets eiere gjennom samarbeidet til InterGame i forbindelse med utenlandengasjementet og i lys av andre diskusjoner om samarbeid og intensjonsavtale. Deloitte vil påpeke forholdet knyttet til overføring av USD 3 millioner til EssNet AS som kritikkverdig. Dette gir uttrykk for en kultur overfor en leverandør som framstår som ikke akseptabel, og som Deloitte vil karakterisere som ukultur.
Når det gjelder forholdet til Future Center Norway AS/Innovation Studios har Deloitte ikke avdekket straffbare forhold, men enkelte forhold knyttet til administrerende direktørs disposisjoner synes ikke å ha dekning i vedtak truffet av styret eller forutsetninger for slike.”
På bakgrunn av rapporten 16. august 2010 fra Deloitte skriver administrasjonen i Norsk Tipping AS følgende i sin redegjørelse til styret 31. august 2010:
”De kritikkverdige forhold som Deloitte peker på i sin rapport av 16. august 2010 kan sees på som et utslag av enkeltpersoners manglende dømmekraft i krysningspunktet mellom selskapets forhold og privat økonomi. Norsk Tipping har (….) iverksatt og i all hovedsak gjennomført en rekke tiltak i de senere år. Administrasjonen finner ikke behov for å iverksette andre generelle og nye tiltak som et resultat av rapporten, men funnene i rapporten vil bli brukt til å forsterke det pågående arbeidet som skal sikre at selskapets virksomhet til enhver tid er i samsvar med god forretningsskikk og i henhold til høye etiske standarder, med stor grad av transparens. Dette betinger at selskapet omgås funnene i rapporten med stor grad av åpenhet.
Administrasjonen har konkludert med at granskningsrapporten ikke gir grunnlag for oppsigelse eller avskjed av ansatt A og ansatt B, en konklusjon som selskapets eksterne juridiske rådgiver deler.
Deloitte har anbefalt at Norsk Tipping ikke politianmelder de forhold som er omtalt i granskningsrapporten. Norsk Tipping har foretatt en selvstendig vurdering av dette, og deler Deloittes oppfatning på dette punkt. Selskapet hadde imidlertid et møte med Hedmark politidistrikt ved årsskiftet 2009/2010, og varslet at kopi av granskningsrapporten ville bli oversendt til politiet når denne ble ferdigstilt. ”
Styret i Norsk Tipping AS vedtok 31.8.2010 følgende på bakgrunn av redegjørelsen fra administrasjonen og rapporten fra Deloitte:
”Styret er av den oppfatning at det de senere år er gjennomført en rekke forbedringstiltak i interne regleverk og i arbeidet med organisasjonskultur som skal danne et godt grunnlag for at Norsk Tipping skal ledes og drives i henhold til god forretningsskikk og høy etisk standart. Styret ber administrerende direktør sørge for at regelverket jevnlig oppdateres og at det arbeides videre med at dette får en sterk og solid forankring i alle deler av organisasjonen.
Styret er av den oppfatning at det tjener denne saken og de som er berørt at det utvises størst mulig grad av åpenhet rundt de forhold som er belyst i granskingsrapporten. Styret beslutter derfor å gjøre rapporten åpent tilgjengelig, dog på en slik måte at enkelte navn er anonymisert. Den samme åpenhet vil bli praktisert når det gjelder administrasjonens saksframstilling som følger saken.
Granskingsrapporten med styrets vedtak og saksframstilling oversendes selskapets eier Kulturdepartementet.”
3.4 Departementets oppfølging av saken
I sin rapport til Stortinget har Riksrevisjonen reist kritikk og stilt spørsmål ved en rekke forhold knyttet til Norsk Tippings virksomhet. I tillegg stiller Riksrevisjonen spørsmål ved departementets oppfølging av styret i Norsk Tipping. Riksrevisjonens kritikk gjelder blant annet forhold knyttet til den tidligere administrerende direktørs verv, roller og reisefravær, driften av datterselskaper og tilknyttede selskaper, selskapets sponsorvirksomhet og selskapets kjøp av fast eiendom.
I kontroll- og konstitusjonskomiteens høring 3. mai 2010 redegjorde statsråd Anniken Huitfeldt for departementets oppfølging i forhold til dette:
”Vi strukturerer nå styringsdialogen på bakgrunn av Riksrevisjonens kritikk: mer bevisst bruk av generalforsamling. I generalforsamlingen på Hamar i morgen vil jeg fokusere på oppfølgingen av Riksrevisjonens rapport. Jeg vil fokusere på kostnadsnivået i selskapet, den pågående faktainnsamlingen, og også vil jeg forutsette at sponsorstrategien legger forretningsmessige prinsipper til grunn.
Etter anbefaling fra advokatfirmaet Wikborg Rein vil jeg også gjennomføre periodiske møter med styret i selskapet. Det er også nødvendig å tilstrebe økt tydelighet om hva som er regelstyring, hva som er eierstyring, og bidra til økt skriftlighet og mer periodisk dialog med styret.
Jeg ser behovet for at Norsk Tipping kan drifte datterselskaper, men de selskapene som Norsk Tipping eier, skal være nødvendige for å ivareta selskapets formål. Man har nå solgt seg ut fra onTarget. Som styreleder og administrerende direktør redegjorde for i forrige runde, vil man nå vurdere å selge sitt eierskap i Fabelaktiv. Når det gjelder Buypass-selskapet, vil jeg understreke at de avtalene er inngått på forretningsmessige vilkår, at det er underlagt anbud og da foregår på forretningsmessige prinsipper.
Vi følger altså kostnadsnivået i selskapet veldig nøye. Konsulentbruken er redusert. Den var på 146 mill. kr i 2008 og er nå redusert til 92 mill. kr for 2009. Vi forventer ytterligere nedgang i år når det gjelder konsulentutgifter.
Jeg legger opp til at mange av Riksrevisjonens merknader knyttet til behovet for ryddighet i styringsdialogen, for skriftlighet og klare retningslinjer vil bli ivaretatt gjennom dette arbeidet. Derfor vil det også være naturlig å komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt og drøfte noen av de prinsipielle sidene knyttet til eierstyringen av Norsk Tipping, som har vært tema i Riksrevisjonen, og som også er tema i høringen nå i dag.”
Departementet har i sin oppfølging av Riksrevisjonens rapport påsett at Norsk Tipping har gått gjennom de forhold som er påpekt og iverksatt relevante tiltak der dette er ansett nødvendig, jf punkt 3.3 over. I forhold til de punkt i Riksrevisjonens rapport som gjelder departementets eierstyring av Norsk Tipping AS, innhentet departementet en særskilt rapport fra Advokatfirmaet Wikborg Rein som grunnlag for den videre oppfølging. Hovedkonklusjonen i rapporten fra Wikborg Rein er at departementets eierstyring av Norsk Tipping i perioden 2000 til 2007 er blitt klarerer og mer tydelig, og at dette har vært nødvendige tiltak i lys av internasjonaliseringen og kommersialiseringen av spillmarkedet. På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport og rapporten fra advokatfirmaet Wikborg Rein har departementet iverksatt følgende tiltak:
Pengespilloven foreslås endret slik at departementet får hjemmel til å utpeke en ekstern privat revisor for Norsk Tipping AS.
Det er utarbeidet nye samlede interne retningslinjer for eierstyringen av selskaper innefor departementets ansvarsområde, med særskilt omtale av de enkelte selskaper.
Departementet legger opp til tydeligere styring av selskapet gjennom generalforsamlingen, blant annet ved mer vekt på dialog i generalforsamlingsmøtet før eierens konklusjon nedfelles i protokollen. Protokollen fra generalforsamlingen vil være et viktig dokument for departementet i den videre oppfølgingen av selskapet.
Det er iverksatt tiltak for å sikre mer strukturert styringsdialog mellom departementet og Norsk Tippings styre gjennom periodiske møter og økt skriftlighet.
Departementet følger opp og viderefører de økte krav til styrets oppfølging av selskapets kostnadsnivå som er stilt de senere årene.
Departementet viser til nærmere omtale av forslaget om endring av pengespilloven slik at regnskapsrevisjonen i Norsk Tipping kan utføres av en ekstern privat valgt revisor, jf punkt 4 nedenfor. Dette vil blant annet styrke Riksrevisjonens mulighet til å foreta selvstendig kontroll med departementets forvaltning av selskapet.
3.5 Departementets samlede vurdering
Norsk Tipping AS har gjennomgått store interne utfordringer i forbindelse med de forhold som førte til daværende administrerende direktørs avgang i 2007. Riksrevisjonens påfølgende gjennomgang og kritikk av en rekke forhold i selskapet og departementets selskapsstyring, har ført til iverksettelsen av tydelige tiltak og forbedringer av selskapets og departementets kontroll- og styringssystemer.
Det er departementets vurdering at den særskilte organiseringen av selskapet ivaretar de viktigste målene for selskapets virksomhet. Selskapets spill skaper i liten grad samfunnsmessige problemer, og selskapet har på oppdrag fra Stortinget på en utmerket måte etablert et nyskapende og ansvarlig spilltilbud på spilleterminaler til erstatning for gevinstautomatene som bare for få år siden skapte store problemer med spilleavhengighet. Selskapet driver aktiv spillutvikling og har stabilt høy og stigende omsetning, i samsvar med Stortingets og departementets forutsetninger. Selskapet har også fulgt og tilpasset seg den teknologiske utviklingen både i forhold til betalingsformidling og annen spillutvikling, og fremstår i dag som et selskap med høy teknologisk kompetanse.
Kontrollarbeidet med Norsk Tippings virksomhet er av en særlig karakter, blant annet fordi det er forutsatt at eierdepartementet også skal ha regelverksansvar i forhold til den delen av selskapets drift som gjelder utforming og formidling av spilltilbudet. Dette taler for at det sikres en hensiktsmessig balanse mellom kontrolltiltak som gjennomgår de rene forretningsmessige og regnskapstekniske driftspørsmål på den ene siden, og kontrollen av spillformidlingen og departementets forvaltning av selskapet på den annen side. Departementet anser at det vil være en styrke både for selskapet selv, for departementet og for Riksrevisjonens kontroll med selskapet dersom pengespilloven endres slik at regnskapsrevisjon fra en ekstern valgt revisor ligger i bunnen av den løpende kontroll med selskapets virksomhet.
Riksrevisjonens utvidede revisjon har avdekket kritikkverdige forhold ved selskapets drift. Departementet viser her særlig til de forhold som ble tatt opp med departementet av Riksrevisjonen i brev 16. desember 2009. Arbeidet med å følge opp Riksrevisjonens arbeid har ført til en grundig gjennomgang av selskapet interne styrings- og kontrollrutiner, og departementets styring av selskapet. Det er departementets vurdering at de tiltak dette arbeidet har ledet til styrker selskapets og departementets mulighet til å følge opp Stortingets mål og krav for selskapets virksomhet.