1 Sammendrag
På vegne av rettighetshaverne i utvinningstillatelse 373S har operatøren BG Norge AS fremmet plan for utbygging og drift av Knarr. Rettighetshaverne er BG Norge AS (45 %), Idemitsu Petroleum Norge AS (25 %), Wintershall Norge ASA (20 %) og RWE Dea Norge AS (10 %). Funnet het tidligere Jordbær, men operatøren har bedt om navneendring til Knarr.
Knarr er et oljefunn, som også inneholder noe gass. Knarr ligger på 410 meters vanndyp i den nordlige delen av Nordsjøen, om lag 120 kilometer vest for Florø. Knarr består av funnet Knarr sentral og prospektet Knarr vest.
Rettighetshaverne vil bore en letebrønn for å undersøke Knarr vest i 2011, for deretter å beslutte om de skal bygge det ut. Utbyggingen av Knarr vest vil i så fall foregå samtidig som utbyggingen av Knarr sentral. Planlagt produksjonsstart er 2013, og driftsfasen er antatt å vare mellom 6 og 20 år. Lengden på driftperioden vil avhenge av oljepris og driftskostnader, samt eventuelle fremtidige funn i Knarr vest og området forøvrig.
De utvinnbare ressursene for Knarr sentral er anslått til mellom 8 og 16 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e). Inkluderes de forventede tilleggsressursene i Knarr vest, er anslaget mellom 10 og 25 mill. Sm3 o.e.
Rettighetshaverne planlegger å bygge ut feltet med havbunnsinnretninger knyttet opp til et produksjonsskip med oljelager. Oljen vil bli lastet over på tankskip. Gassen vil transporteres i rør til Storbritannia. Det vil ved utbyggingen tilrettelegges for ytterligere brønner som kan føre til økt oljeutvinning på feltet og at infrastrukturen kan benyttes av fremtidige funn i området.
Etter anmodning fra operatøren har Gassco AS vurdert alternative gassevakueringsløsninger, herunder gasstransportsystemene på norsk sokkel. Løsningene ble valgt bort på grunn av manglende kapasitet. BG Norge vil være operatør for rikgassrørledningen frem til oppstart av gassfylling i røret. Departementet setter som vilkår at Gassco blir operatør for gassrøret fra Knarr i driftsfasen.
Rettighetshaverne eier ikke flyteren selv, men vil inngå leiekontrakt med leverandøren av en varighet på minimum seks år, med forbehold om godkjennelse av utbyggingen. Leverandøren vil ha den daglige driften av flyteren. Rettighetshaverne vil ha mulighet til å kjøpe flyteren av leverandøren på et senere tidspunkt. For å unngå uheldige ressursmessige konsekvenser for samfunnet, stiller departementet vilkår om at ingen av rettighetshaverne skal kunne delta direkte eller indirekte på eiersiden i forhold til innretningen, samtidig som de leier produksjonsinnretningen.
Investeringene knyttet til Knarr er anslått til 6,3 milliarder kroner ved utbygging av Knarr sentral. Ved utbygging av både Knarr sentral og Knarr vest er investeringene anslått til 11,2 milliarder kroner. I tillegg kommer leiekostnader til flyteren, som over en 6-års periode vil beløpe seg til mellom 5 og 6 mrd. 2010-kroner.
Nåverdien av Knarr sentral-utbyggingen er beregnet til 8,1 mrd. 2010-kroner før skatt med en diskonteringsrente på syv prosent. Balansepris for olje før skatt er 47 USD/fat for Knarr sentral. Prosjektet er robust for endringer i kostnader, oljepris og ressursutfall.
Figur 1.1 Knarrfeltets plassering i den nordlige delen av Nordsjøen.
Det er gjennomført en konsekvensutredning for Knarr. Konsekvensutredningen har ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres eller at det bør iverksettes avbøtende tiltak utover de som ligger til grunn i utbyggingsplanen. Det valgte utbyggingskonseptet er ut fra tekniske, økonomiske og ressursforvaltningsmessige hensyn den beste av de vurderte løsningene. Utbyggingsplanen har tilfredsstillende løsninger med hensyn til utslipp til sjø og luft.
Energibehovet på Knarr vil dekkes av gassturbiner på flyteren. Utslippene vil være omfattet av kvotesystemet for klimagasser og underlagt CO2-avgift. Turbinene vil ha lav-NOx-teknologi. Operatøren har utredet kostnadene ved at energibehovet på Knarr dekkes ved kraft fra land eller fra nærliggende installasjoner. Tiltakskostnadene gjør en slik løsning uhensiktsmessig. Det vil bli lagt til rette for en eventuell fremtidig elektrifisering av flyteren.
I tillegg til skatteinntekter til staten fra produksjonen på Knarr, vil utbyggingen og driften bidra til sysselsetting nasjonalt og regionalt. Forsyningsbase, helikopterterminal og en driftsenhet vil legges til Florø.
Boks 1.1 Knarr seilskip
Stort sjøgående seilskip, i norsk historie først omtalt i forbindelse med landnåmstiden (874-ca. 930).
Den fremkom fordi de tidligere lavbordede langskip ikke var brukelige på lange ferder over åpent hav og heller ikke kunne medføre nødvendig last av materialer, kveg m.m.
Knarren var kortere, bredere og dypere enn langskipet. Den hadde halvdekk forut og akter, men åpent lasterom midtskips omkring masten. Ble også brukt på krigstokter til fjernere land.
Kilde: Store norske leksikon
Utbyggingsplanen er forelagt Oljedirektoratet (OD) og Gassco AS for vurderinger av løsninger knyttet til utbygging og transport. Det er tatt hensyn til Oljedirektoratet og Gasscos vurderinger. Arbeidsdepartementet (AD) har vurdert forholdet til sikkerhet og arbeidsmiljø i prosjektet. Utbyggingen av Knarr vil gi samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og prosjektet kan bli gjennomført innenfor akseptable rammer med hensyn til sikkerhet, arbeidsmiljø, det ytre miljø og fiskeriinteresser.