4 Konsekvensutredning

4.1 Innledning

Konsekvensutredning for Knarr ble sendt på offentlig høring 6. september 2010. Konsekvensutredningen var basert på utredningsprogrammet som ble sendt på offentlig høring 4. oktober 2009. I tillegg ble det sendt ut en konsekvensutredning om lokalisering av landbaserte støttefunksjoner på høring 7. desember 2010. 13 høringsinstanser har uttalt seg om utredningen.

Konsekvensutredningen skal klargjøre virkninger ved utbygging og drift av feltet som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Det er ikke ventet at utbyggingen vil ha vesentlige negative konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Et sammendrag av høringsuttalelsene og operatørens kommentarer til disse er gjengitt i vedlegg 1.

4.2 Alternative utbyggingsløsninger

Rettighetshaverne har vurdert ulike utbyggingskonsepter, herunder ulike plattformvarianter, oljeeksport gjennom rørledning og undervannsutbygging med tilknytning til eksisterende infrastruktur.

Flere av de nærmeste feltene til Knarr hadde ikke tilgjengelig kapasitet til å motta brønnstrømmen fra feltet. Avstanden til flere eksisterende felt er så stor at en satellittutbygging med havbunnsbrønner vil vanskeliggjøre vanninjeksjon med tilstrekkelig høyt trykk. I tillegg ville transport av brønnstrøm til disse feltene vært utfordrende. En utbyggingsløsning med bunnfast produksjonsinnretning er ikke aktuelt på grunn av det store vanndypet.

Den valgte løsningen har den laveste investeringskostnaden blant de frittstående utbyggingsløsningene, og kan gjennomføres raskere enn alternativene. Operatøren anser den valgte løsningen som den teknisk, ressursmessig og kommersielt sett beste. Det er små forskjeller i miljøpåvirkning blant de vurderte utbyggingsløsningene.

4.3 Utslipp til luft

Utbyggingen vil føre til utslipp til luft som følge av boring, brønnoperasjoner, marine operasjoner og transportvirksomhet. I driftsfasen vil utslippene i hovedsak komme fra utstyrstesting, fakling, kraftgenerering og kompresjon.

Operatøren har vurdert kraft fra land ved en tilkobling til strømnettet ved Florø, med en vekselstrømskabel på 140 km ut til flyteren. Operatøren har beregnet tiltakskostnadene ved å hente kraft fra land til 2359 kroner/tonn CO₂1. I disse kostnadene er det ikke tatt med eventuelle nødvendige forsterkninger av nettet på land. Kostnadene gjør et slikt tiltak uhensiktsmessig. Det legges likevel til rette for en eventuell fremtidig elektrifisering av flyteren.

De viktigste tiltakene for å redusere utslipp til luft er bruk av lav NO_x-turbiner, et lukket flammesystem og ventilsystem som returnerer VoC til prosessen om bord. Avhengig av kraftbehov til enhver tid, vil Knarr benytte tre gassturbiner med variabel hastighet. Dette bidrar til reduserte utslipp til luft sammenlignet med tradisjonelle turbiner med konstant hastighet. Dette muliggjør nedstenging av overflødige turbiner etter hvert som produksjonen avtar, og reduserer utslipp til luft sammenlignet med bruk av én større turbin som genererer kraft gjennom hele feltets levetid.

Produksjon av ressursene på Knarr vil gi kvotepliktige utslipp av klimagasser på innretningen, og operatøren vil søke Klif om tillatelse til kvotepliktige utslipp.

4.4 Utslipp til sjø

Produsert vann planlegges reinjisert i reservoaret for å opprettholde reservoartrykket. Dette vil redusere utslippene til sjø, men det medfører risiko for forsuring av reservoaret og korrosjon av utstyret. I perioder når vanninjeksjonssystemet er nedstengt eller har redusert kapasitet, vil produsert vann renses og slippes ut i sjø. Oljeholdig vann som slippes til sjø vil renses slik at det tilfredsstiller myndighetenes krav.

Operatøren vil minimere bruk av kjemikalier i produksjonen. Alle kjemikaliene som skal benyttes vil testes med hensyn til nedbrytbarhet og potensial for bioakkumulering.

Det vil ikke bli utslipp av borekaks med rester av oljebasert boreslam. Oljebasert borekaks vil transporteres til land for videre behandling. All oljebasert boreslam vil bli sendt i land for gjenbruk eller eventuelt destruksjon. Bruk av oljebasert slam vil reduseres til et minimum.

Operatøren vil etablere nødvendig beredskap for å hindre og redusere virkningen av eventuell akutt forurensing som følge av aktiviteter på feltet. Tiltakene vil bli presentert i en feltspesifikk oljevernberedskapsplan i forbindelse med utslippssøknad og miljørisikoanalyse knyttet til utbygging og produksjon på feltet.

4.5 Arealbeslag og fysiske inngrep

Knarr er lokalisert i et område med begrenset fiskeriaktivitet. Ingen seilingsleder for handelsfartøyer eller transport til innretninger på sokkelen krysser blokken der feltet er lokalisert. Operatøren vil ha et beredskapsfartøy i området, slik at fartøy kan varsles for å unngå eventuelle konflikter.

Den planlagte rørledningen vil krysse viktige fiskefelt i vestskråningen av Norskerenna og på bankeområdene vest for Norskerenna. Rørledninger og undervannsutstyr vil være overtrålbart og derfor ikke ha noen innvirkning på fisket.

Boring og klargjøring av innretningene på Knarr vil gi et midlertidig arealbeslag for alle typer fiske i området. Utbyggingsaktivitetene ventes ikke å medføre nevneverdige operasjonelle ulemper eller fangstreduksjoner.

Rørledninger og kabler som er grøftet eller nedgravd vil ikke medføre hindringer eller ulemper for fiskeriene etter at dette arbeidet er ferdig. Rørledninger legges ved hjelp av dynamiske posisjonerte fartøyer som ikke etterlater ankemerker på havbunnen. Rørledninger og havbunnsinnretninger vil være overtrålbare og i så måte ikke til hinder for fiskeriene.

4.6 Ringvirkninger

Utbygging og drift av Knarr sentral og prospektet Knarr vest vil gi sysselsettingseffekter på både nasjonalt og lokalt nivå. Utbyggingen vil i følge konsekvensutredningen bidra til 11 000 årsverk på landsbasis mellom 2011 til 2014. I utredningen er de totale norske sysselsettingseffektene av drift av feltet beregnet til vel 650 årsverk. Tallene omfatter konsumvirkninger og direkte og indirekte produksjonseffekter.

Utbygging og drift av Knarr vil bidra til lokale sysselsettingseffekter. Logistikk- og helikopterbase vil legges til Florø. I tillegg vil en driftsenhet lokaliseres til basen i Florø. Operatøren oppgir at samlet kan base- og driftsenheten utgjøre mellom 10-15 årsverk i Florø. Feltledelsen vil legges ved operatørens hovedkontor i Stavanger. Leverandøren av flyteren vil ha noe personell tilknyttet teknisk støtte, administrasjon og andre kjernetjenester ved sitt hovedkontor. Operatøren vil samarbeide med regionale næringsorganisasjoner og leverandørnettverk for å bidra til at det regionale næringslivet kan kvalifisere seg for leveranser til feltet.