1 Høringsuttalelser og BG Norges vurderinger
Oljedirektoratet
BG Norge har identifisert følgende høringskommentarer fra Oljedirektoratet:
1. Basis i KU er at en ikke kan bruke lav-NOx- turbiner grunnet mye propan og butan i gassen. Dette er uheldig, da lav-NOx-teknologi nå er forventet brukt på nye utbygginger. Bruk av lav-NOx skal vurderes i den videre utredningsfasen.
Vurdering:På tidspunktet hvor KU ble sendt ut hadde ikke BG tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne bekrefte at lav-NOx-turbiner kunne brukes på Knarr på grunn av den spesielle komposisjonen til Knarr gass med høy andel av mellomkomponenter. BG bekrefter med dette at tekniske studier utført etter at KU ble utarbeidet, viser at det er mulig å bruke lav-NOx-turbiner. Dette ligger nå inne som en kravspesifikasjon til FPSO’en.
2. Det er ikke oppgitt tiltakskost for kraft fra land. Det er gjort beregninger som viser noe høyere investeringer enn for turbiner på innretningen, men lavere driftskostnader. OD har bedt operatøren oversende grunnlag for beregning av tiltakskostnader.
Vurdering:Detaljerte beregninger av tiltakskost ble sendt OD i etterkant av møtet holdt 10. desember 2010. Følgende antagelser lå til grunn for beregning av tiltakskost:
0.55 kr/kW time for strøm (fra Klimakur 2020 report)
10% tap i kraftoverføring
CO2 intensitet 0.735 tonn/MW time
Investeringsestimat 1787 millioner kroner
OD har senere gjennomgått forutsetningene og resultat av studien.
3. OD vil sammen med operatøren gå nærmere gjennom forutsetninger og resultat av kraft fra land studien. Avstanden til land (110 km) tilsier at vekselstrøm er mulig. Ved bruk av geostasjonær flyter unngår en de fleste tekniske begrensningene.
Vurdering:Møte med OD ble holdt 10. desember for å diskutere alle forhold i forbindelse med mulig implementering av strøm fra land. BG støtter OD’s vurdering når det gjelder vekselstrøm og ser heller ikke store tekniske hindringer for implementering av strøm fra land ved flytende innretninger. BG’s argument mot initiell implementering av strøm fra land er relatert til prosjektøkonomi grunnet kort levetid på feltet og høye investeringskostnader. BG bekrefter at FPSO’en er tilrettelagt for senere implementering av kraft fra land. Dette vil være spesielt interessant fra et prosjektøkonomisk perspektiv dersom samkjøring med andre felt i nærheten er mulig.
4. Fakkelsystemet er ikke beskrevet i KU.
Vurdering:Fakkelsystemet valgt for Knarr vil være lukket. Små gassutslipp vil bli gjenvunnet og faset inn i gasseksportstrømmen. Det vil ikke være en kontinuerlig flamme i fakkeltårnet. Hvis store gassvolumer blir sluppet ut vil disse bli sendt til fakkel som vil bli tent gjennom et automatisk tenningssystem.
5. Dersom en må importere gass i en del av feltets levetid vil det være en utfordring å få eksportert NGL fra brønnstrømmen. Dette kan være et ressursmessig og miljømessig problem.
Vurdering:Produksjonsprofilen som beskrevet i PUD viser at feltet i de siste årene av feltets levetid vil produsere kun små volumer med gass. Gassvolumene fra Knarr alene vil ikke være tilstrekkelig for å generere all kraft som behøves for å drive FPSO’en. Dette kan avhjelpes ved å knytte andre felt opp mot FPSO’en. Dersom det ikke produseres tilstrekkelig gass på FPSO’en, kan også gass-strømmen reverseres. I tilfelle import av gass bekrefter BG at all produsert gass, inkludert NGL, vil brukes som brennstoff til kraftgenerering.
Arbeidstilsynet
BG Norge har ikke identifisert noen høringskommentarer fra Arbeidstilsynet.
Industri Energi
BG Norge har identifisert følgende høringskommentarer fra Industri Energi:
1. Lisensgruppen må legge frem beregninger over hvilke konsekvenser en ilandføring av Knarr til Kårstø eller Kollsnes vil ha i forhold til investeringer, økt aktivitet og verdiskapning.
Industri Energi vil be om at Stortinget ved behandling av denne saken ser nærmere på de samfunnsøkonomiske aspektene ved at rikgass blir eksportert direkte til Storbritannia. Lisenshaverne må pålegges å redegjøre for de beregningene som er lagt til grunn.
Vurdering:I samarbeid med Gassco er det avklart at det ikke er teknisk mulig å eksportere gassen via Kårstø eller Kollsnes. På Kollsnes er en begrenset av væskehåndteringskapasitet – Knarr ville tatt 2 % av gassbehandlingskapasiteten, men hele 25 % av væskebehandlingskapasiteten ved Knarr platåproduksjon. For å få plass til Knarr måtte man holde tilbake gass fra Troll eller Kvitebjørn. Knarr gass møter heller ikke Statpipe krav på cricondentherm på Kårstø. For å eksportere Knarr gass via Kårstø måtte man øke operasjonstrykket noe som ville ført til redusert eksportkapasitet i Åsgard området. Gassco anbefaler ikke investeringer for å styrke Gassled for å kunne håndtere Knarr gass.
Gassvolumene som eksporteres til Storbritannia er små. Tariffen som betales til eierne av britisk infrastruktur er totalt i overkant av 200 millioner kroner, dette representerer under 1 % av total verdi av olje og gass i Knarrfeltet.
2. Kritikk av høringsprosessen. Arbeidstakersiden er utelatt fra høringen.
Vurdering:BG bekrefter at KU hverken er sendt til arbeidsgiver eller arbeidstakersiden. KU dokumentet har imidlertid vært tilgjengelig ved forespørsel.
Olje- og energidepartementets merknad:
Departementet vil sørge for at IndustriEnergi står på høringslisten i fremtiden.
Fiskeridirektoratet
BG Norge har identifisert følgende høringskommentar fra Fiskeridirektoratet:
1. Det er positivt at undervannsinstallasjoner fjernes ved avvikling. Fiskeridirektoratet er ikke tilfreds med at rørledninger planlegges etterlatt på/i havbunnen ved avvikling. Etterlatte rør blir å betegne som avfall og over tid forventer en at de vil kunne skape problemer for fisket som følge av bukling og korrosjon.
Vurdering:BG sin strategi for fjerning av undervannsinstallasjoner er å fjerne alle elementer over havbunnen mens elementer som allerede er gravd ned vil etterlates. BG ser på dette som forsvarlig praksis og på linje med andre utbygginger på norsk sokkel.
BG Norge vil ta kontakt med Fiskeridirektoratet for å diskutere innspillene vedrørende fiskeriinteressene.
Norges Fiskarlag
BG Norge har identifisert følgende høringskommentarer fra Norges Fiskarlag:
1. Norges Fiskarlag viser til side 55 i konsekvensutredningen. Dersom feltet er korrekt inntegnet vil også det ligge i fiskeriintensive områder, og ikke slik dette er omtalt i selve utredningen. Dette er i og for seg en bagatell, da det er konsekvensene av både boring, produksjon og et eventuelt uhell som er viktigst.
Vurdering:BG har kvalitetskontrollert bildet på side 55 i KU og mener at dette er korrekt. Bildet viser satellittsporing av fiskefartøyer i Nordsjøen og Norskehavet i årene 2007 til 2009 og dokumenterer at Knarrfeltet ikke ligger i et fiskeriintensivt område.
2. Konsekvenser et uhellsutslipp kan ha for norsk vårgytende sild, er det ikke tatt hensyn til.
Vurdering:Dette er adressert i miljørisikoanalysen for Knarr. Deler av dette ble også presentert i de godkjente utslippsøknadene forut for boringen av letebrønnene i Knarrlisensen. Dette vil også bli adressert i utslippsøknaden forut for oppstart av produksjonsboring.
3. Norges Fiskarlag forventer at BG Norge AS følger opp tilrådningen gitt fra Fiskeridirektoratet når det gjelder rørledninger og kabler.
Vurdering:BG refererer til svaret gitt til Fiskeridirektoratet.
4. Det er positivt at det er valgt bruk av dynamisk posisjonerte fartøy for legging, slik at hefter etter ankerhåndtering ikke vil forekomme.
Vurdering: Dette er notert.
Norsk Gassforum
BG Norge har identifisert følgende høringskommentar fra Norsk Gassforum:
1. Det er svært betenkelig at rikgassen fra feltet eksporteres direkte til Storbritannia. NGF forventer at Stortinget under behandlingen av saken, gjør en kritisk gjennomgang av grunnlaget for beslutningen om å velge den transportløsning for gassen som nå foreligger. NGF krever at det i konsekvensvurderingen fremgår hvilke vurderinger som er gjort mht valg av transportløsninger for gassen og at det blir nærmere beskrevet hvorfor transport til Kårstø eller Kollsnes er vraket.
Vurdering:Gassco har bekreftet at eksport av Knarrgassen i Gassled ikke er teknisk mulig og anbefaler ikke investeringer for å styrke norsk infrastruktur for å åpne opp for gass fra Knarr. Viser også til svar til Industri og Energi.
Riksantikvaren
BG Norge har identifisert følgende høringskommentar fra Riksantikvaren:
1. Det anbefales at tiltakshaver samkjører eventuelle surveys med kulturminneforvaltningen, slik at man unngår å måtte kjøre doble slike. Før det gjøres tiltak og inngrep på havbunnen skal forholdet til kulturminner klareres. I forbindelse med både generell- og detaljkartlegging av utbygginglokaliteten og eventuelle kabletraseer, bør grunnlagsdata og resultater forelegges kulturminneforvaltningen for avklaring. For områdene utenfor territorialgrensen anbefales BG Norge AS å ta kontakt med NTNU Vitenskapsmuseet eller Bergens sjøfartsmuseum for videre avklaring.
Vurdering:Trasé for gasseksportrørledningen ble inspisert i 2010 med henblikk på store objekter inkludert koraller. Ingen skipsvrak eller andre potentielle kulturminner ble identifisert.
BG bekrefter at en vil ta kontakt med kulturminneforvaltningen dersom senere undersøkelser på Knarrfeltet viser indikasjoner på skipsvrak eller andre kulturminner.
Direktoratet for naturforvaltning
BG Norge har identifisert følgende høringskommentarer fra Direktoratet for naturforvaltning:
1. DN mener at det i en KU burde foreligge en kartlegging av de biologiske ressursene i det området som kan forventes å bli påvirket av den planlagte aktiviteten, for å belyse mulige konsekvenser av aktiviteten på eventuelle sårbare organismer. Det blir sagt i KU at det ikke er påvist koraller eller andre sårbare organismer i det aktuelle området, men det er ikke vist til noen kartlegging av området som dokumenterer dette.
Vurdering:En grunnlagsundersøkelse som dekket biologiske ressurser i området over de to planlagte bunnrammene ble utført i mai 2010. Resultatene vil bli tilgjengelig i mai 2011. Nye målinger vil bli utført hvert tredje år for å detektere eventuelle forandringer. Resultatene er tilgjengelig for DN ved forespørsel.
2. Influensområdet for et uhellsutslipp i følge de viste oljedriftsberegningene i KU overlapper med områder med verdifulle biologiske ressurser. Vi registrerer at det er planlagt nye og oppdaterte oljedriftsimuleringer og miljørisikoanalyser i forbindelse med planlagt aktivitet, og antar dette vil dekke aktiviteter knyttet både til produksjonsboringer og videre drift av feltet.
Vurdering:BG bekrefter at nye oljedriftsmodeller vil bli utarbeidet basert på labtester utført hos Sintef i juni 2010. Miljørisikoanalysen for Knarr vil også bli oppdatert basert på de nye oljedriftsmodellene og vil bli presentert i utslippsøknad for produksjonsboring og drift av feltet.
Statens strålevern
BG Norge har identifisert følgende høringskommentarer fra Statens strålevern:
1. Ny strålevernforskrift og ny forskrift som gir forurensningsloven anvendelse på radioaktiv forurensing og radioaktivt avfall vil begge tre i kraft 1. januar 2011. BG Norge AS må vurdere om virksomheten trenger å søke Statens strålevern om tillatelse etter forurensningslovgivningen og godkjenning etter strålevernlovgivningen.
Vurdering:Dette er notert og adressert i prosjektplanen.
2. Utslipp av radioaktive stoffer skal reduseres så langt det er mulig. All stråleeksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig, og dosegrensene i strålevernforskriften skal ikke overskrides.
Vurdering:På det nåværende tidspunktet er det ikke identifisert behov for radioaktive stoffer eller instrumenter etter at feltet har kommet i produksjon.Standard verktøy for formasjonsevaluering vil bli brukt i forbindelse med datainnsamling i utbyggingsbrønnene.
Sør Trøndelag fylkeskommune
BG Norge har identifisert følgende høringskommentar fra Sør Trøndelag fylkeskommune:
1. Det er svært betenkelig at rikgassen fra feltet eksporteres direkte til Storbritannia. Fylkesutvalget forlanger at Stortinget under behandlingen av saken gjør en kritisk gjennomgang av grunnlaget for beslutningen om å velge den transportløsning for gassen som nå foreligger. Fylkesutvalget krever at det i konsekvensvurderingen må fremgå hvorfor transport til Kårstø eller Kollsnes er vraket og at plan for utbygging og drift ikke kan bli godkjent før dette er nærmere redegjort for.
Vurdering:Gassco har bekreftet at eksport av Knarr gass gjennom Gassled ikke er teknisk mulig og anbefaler ikke investeringer for å styrke norsk infrastruktur for å åpne opp for gass fra Knarr. Viser også til svar til Industri og Energi.
Havforskningsinstituttet
BG Norge har identifisert følgende høringskommentar fra Havforskningsinstituttet:
1. Nedetid på vanninjeksjonssystemet er estimert til under 12% av driftstiden. Denne grensen for nedetid synes høy og Havforskningsinstituttet etterlyser en nærmere begrunnelse.
Vurdering:12% nedetid på vanninjeksjonsanlegget var et foreløpig estimat. Vi har nå maksimum 5% nedetid på vanninjeksjonsanlegget som et funksjonskrav til FPSO’en.
Klima- og forurensningsdirektoratet
BG Norge har identifisert følgende høringskommentar fra Klif:
1. Sammendrag: Klif anser utredningen for å være lite spesifikk når det gjelder beskrivelse av utbyggingsløsninger og vurderinger av BAT i forhold til utslipp til luft og sjø fra bore- og produksjonsinnretningen. Dette gjelder særlig valg av FPSO-løsning, energianlegg og NOx-reduserende teknikker, VOC-gjenvinning, injeksjonsløsning og rensing av produsert vann. Vi forutsetter at operatøren velger utbyggingsløsninger som ikke begrenser mulighetene for en best mulig miljø- og energioptimal utbygging og drift over feltets levetid.
Vurdering:Viser til møte med KLIF 28.januar 2011 hvor alle KLIFs høringskommentarer til Jordbær PUD ble adressert. BG bekreftet at tekniske løsninger vil være basert på BAT. Oppfølgingsmøte ble avtalt i mai etter at leverandører for kritiske komponenter som gassturbiner har blitt valgt.
Tekniske løsninger som etter BGs forståelse representerer BAT er følgende:
Lukket fakkelsystem
Gjenvinning av VOC damp fra lagertank
Lav NOx gassturbiner
Bruk av varmegjenvinning
Rensing av produsert vann ved bruk av flotasjonsenhet
Passiv oppankring av FPSO
Injeksjon av produsert vann
Legge til rette for mulig senere elektrifisering
Den valgte utbyggingsløsningen var ikke dårligere fra et miljømessig synspunkt enn de andre utbyggingsløsningene vurdert i konseptvalgsfasen.
BG vil presentere BAT vurdereringer i kommende utslippsøknader relatert til produksjonsboring og drift av feltet.
2. Utbyggingsløsning – kraftforsyning: Klif legger til grunn at BG Norge ved valg av FPSO-løsning ikke legger begrensninger i forhold til å muliggjøre kraftforsyning fra land, bruk av vindmøller og/eller kraftsamkjøring med nærliggende felt. Vi ber om at BG Norge i den videre prosjekteringsfasen holder Klif orientert om arbeidet med valg av FPSO og kraftforsyningsløsning før beslutning tas, da en type-løsning muliggjør kraft fra land og kraftsamkjøring. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven må redegjøre for kraft- og varmebehovet til Knarrfeltet.
Vurdering:Som diskutert i møte 28. januar, bekrefter BG at FPSO’en vil være forberedt for implementering av kraft fra land på et senere tidspunkt. Dette vil være spesielt interessant fra et prosjektøkonomisk perspektiv dersom samkjøring med andre felt i nærheten er mulig. BG ser ikke tekniske problemer med å implementere strøm fra land på Knarr selv om FPSO’en har en tradisjonell form.
3. Utslipp til luft: NOx-utslipp: Dersom lav-NOx-turbiner ikke teknisk kan anvendes, forutsetter K1if at BG Norge installerer renseløsning for å oppnå et utslippsnivå tilsvarende bruk av lav-NOx-turbiner. Vi ber om at BG Norge i den videre prosjekteringsfasen har dialog med K1if om vurderinger av turbin- og NOx-reduserende løsninger før beslutning tas og bindende kontrakter inngås.
Klif legger til grunn at BG Norge etablerer et måle- og beregningsprogram for NOx. Programmet skal være basert på PEMS (system for kontinuerlig beregning av NOx-utslipp) eller annen metode som gir tilfredsstillende nøyaktighet
Klif legger for øvrig til grunn at BG Norge sikrer høy energiutnyttelse og reduserte utslipp til luft under boring og drift av Knarrfeltet. Klif forventer at boreriggen som anvendes på Knarrfeltet har installert dieselmotorer med høy virkningsgrad og lave NOx-utslipp, dvs. lav-NOx-motorer og andre NOx-reduserende tiltak.
VOC-utslipp (metan og nmVOC): Konsekvensutredningen inneholder ingen beskrivelse av gjenvinningssystemet for lagring og er lite spesifikk i forhold systemet for lasting.
CO2-deponering: BG Norge ble i vår uttalelse til program for konsekvensutredning bedt om a redegjøre for reservoarets egnethet for CO2-deponering. Klif ber om en vurdering av dette i den videre prosjekteringsfasen.
Vurdering:Som diskutert i møte 28. januar, bekrefter BG at lav NOx turbiner vil bli installert på Knarr FPSO. Uavhengige studier bekrefter at lav NOX teknologi kan anvendes for Knarr reservoarfluid.
Oppfølgingsmøte med KLIF vil bli arrangert når leverandør av gassturbiner er valgt.
BG bekrefter at et PEMS-basert system for rapportering av NOx utslipp vil bli etablert.
Transocean Searcher vil bore brønnene på Knarr i løpet av en 12 måneders kampanje. BG vil jobbe med riggeier for å redusere utslipp til luft under Knarr borekampanje. Modifikasjoner på riggens kraftgenereringssystem er ikke realistisk å få gjennomført i forbindelse med Knarr borekampanje.
Som diskutert i møte 28. januar, bekrefter BG at VOC-gjenvinning vil bli implementert.
På grunn av høyt initielt reservoartrykk er reservoaret ikke egnet for CO2 lagring.
4. Utslipp til sjø: Produsert vann: BG Norge har lagt opp til reinjeksjon av produsert vann for å opprettholde reservoartrykket og bidra til økt oljeutvinning. Klif savner en beskrivelse av reserveløsninger og overvåkning i tilfelle injeksjonsproblemer. Vurdering av mulighetene for minimering av vannproduksjon er heller ikke synliggjort i utredningen.
Nedetid på vanninjeksjonssystemet er estimert til under 12 % av driftstiden. Klif forventer at det for en ny utbygging oppnås en regularitet på 95 %, og ber om bakgrunnen for BG Norges regularitetsberegninger.
Vurdering:Som diskutert i møte 28.januar, bekrefter BG at produsert vann vil bli renset ved hjelp av flotasjonsenhet (BG vurderer dette til å være BAT) og deretter injisert i reservoaret for å vedlikeholde reservoartrykket. I tilfelle problemer med vanninjeksjonsanlegget vil vannet bli sluppet til sjø. Dette vannet vil være renset og tilfredsstille myndighetenes krav til konsentrasjon av olje i det produserte vannet. BG er på det nåværende tidspunkt ikke i stand til å oppgi en eksakt konsentrasjon før tester med Knarr formasjonsvann og det valgte utstyret er utført.
Uavhengige tilgjengelighetsstudier viser at vanninjeksjonsanlegget vil ha en maksimum nedetid på 5%. Dette er reflektert i kravspesifikasjonen til FPSO’en.
Sogn og Fjordane Fylkeskommune
1. Det er positivt at det vert lagt til rette for framtidig elektrifisering, og vi ber om at ei Sogn og Fjordane-løysing, det vere seg med on- eller offshore kraftproduksjon, i tilfelle får høg utgreiingsprioritet.
Vurdering:FPSO’en vil være forberedt for implementering av kraft fra land på et senere tidspunkt. Dette vil være spesielt interessant fra et prosjektøkonomisk perspektiv dersom samkjøring med andre felt i nærheten er mulig.
2. Knarrfeltet er i utgangspunktet ikkje veldig stort. BG Norge viser til eit forsiktig reserveanslag på 70 millionar fat oljeekvivalentar (o.e.), og at det tilsvarande talet for til dømes Goliat er 240 millionar. Vi viser her til at Knarr-planane er lanserte i ein svært tidleg utforskingsfase. Både lisensoperatør og –partnarar har sjølve peika på fleire aktuelle prospekt som med funn kan gje stor auke i ressursgrunnlaget. I PetroNews nr 6 2010 står det mellom anna at ved funn i planlagt leitebrønn på Knarr vest, kan dei samla reservane vise seg å vere 41 millionar Sm3 o.e. Det tilsvarer i tilfelle 258 millionar fat, som i så fall vil vere på nivå med Goliat. Vi held difor fast på at Goliat er eit relevant case å samanlikne med, både i forhold til reservevolum og i forhold til aktualitet.
Vurdering:BG vil gjøre oppmerksom på at Knarr-reservene er på 17 mill Sm3 o.e. dersom vi har funn i Knarr vest. Dette er betydelig mindre enn Goliat med ca 28 mill Sm3.
3. Geografi og funksjonsdeling
Florø må vere forsyningsbase for utbygging og drift av feltet.
Florø må vere helikopterbase for utbygging og drift av feltet.
Det må opprettast eit base- og driftskontor i Florø (ref. figur 2.3 i lokaliseringsstudien) med minimum 14 tilsette frå BG Norge og FPSO-leverandør (i sum). Denne organisasjonseininga må på plass uavhengig av kven som vert FPSO-leverandør.
Funksjonen «Rotasjon selskapsrep» (ref. figur 2.3) må vere fortløpande representert i Florø, m.a. for å sikre at offshoreorganisasjonen har god kunnskap om vare- og tenestetilbodet i fylket.
BG Norge/FPSO-leverandør må sørgje for at planlagt operasjonstreningssenter vert drifta i fylket.
Vurdering:BG bekrefter at forsyningsbase, helikopterbase og driftskontor for Knarr vil bli lokalisert i Florø, som beskrevet i lokaliseringsstudien.
BG bekrefter at base- og driftskontoret i Florø vil ha en bemanning på 10-15 årsverk.
BG bekrefter at det planlegges at «offshore selskapsrepresentanter» også skal tilbringe noe tid på driftskontoret i Florø. BG kan imidlertid ikke bekrefte at denne stillingen fortløpende vil være representert i Florø.
BG vurderer sammen med FPSO-kontraktøren å legge et operasjonstreningssenter til Florø. Endelig beslutning vil bli tatt etter at anbudsprosess er gjennomført.
4. Innhald i lokale funksjonar
Dei funksjonar som inngår i base- og driftskontor Florø må få ansvar for oppfølging i høve respektive kontraktar og må på sine område vere å forstå som selskapets representant(ar), slik at Florø i endå større grad vert ei relevant adresse for leverandørindustrien.
Dei funksjonar som inngår i base- og driftskontor Florø må få ansvar som omfattar planlegging og styring av respektive arbeidsområde.
I forhold til ringverknader er innkjøp/anskaffelse eit viktig element i base- og driftskontor Florø. Funksjonen bør (i alle fall på nokre område) inkludere kontraktsinngåing.
Vurdering:Som beskrevet i lokaliseringsstudien, vil base- og driftskontoret i Florø ha ansvar for planlegging og styring av selve produksjonsvirksomheten ute på FPSO’en. Dette omfatter ansvar for vedlikehold og modifikasjoner, anskaffelser og logistikk.
Personene i Florø vil rapportere til feltledelsen som sitter i Stavanger. Beslutninger vil bli tatt i henhold til selskapets etablerte forretningsprosesser og styringssystemer. Beslutninger om betydelige anskaffelser vil bli tatt ved selskapets hovedkontor Stavanger.
5. Leverandørpolitikk
Kontraktstrategien må tilpassast leverandørar i fylket og BG Norge/FPSO-leverandør må sørgje for at leverandørar som vinn sentrale kontraktar innan vedlikehald og modifikasjon er til stades i fylket.
Det bør lysast ut eigen vedlikehaldskontrakt for Knarr FPSO.
For å bidra til tidleg inngrep for leverandørindustrien i fylket bør kommisjonsteamet for Knarrfeltet riggast opp i Florø.
BG Norge/FPSO-leverandør må vere aktive i forhold til å gje aktuell og relevant informasjon til leverandørar i fylket. Vi viser til etablerte leverandørnettverk som eigna kanal.
Vurdering:BG støtter Sogn og Fjordanes ønske om et sterkt leverandør-nettverk i regionen og ser det som en stor fordel å kunne bruke kompetente leverandører i regionen på Knarr.
Vedlikeholdskontrakten for Knarr FPSO vil styrt av FPSO-kontraktøren og vil meste sannsynlig være en rammeavtale som dekker flere installasjoner. BG vil oppfordre FPSO-leverandøren til å bruke lokale ressurser. BG og FPSO-leverandøren vil ha jevnlig kontakt med regionens leverandører og bruke etablerte leverandørnettverk.
BG bekrefter at deler av kommisjonsteamet vil sitte i Florø.
Det presiseres at BGs innkjøpsaktiviteter på Knarr vil bli styrt i henhold til norsk lovverk, lisensens samarbeidsavtale og BGs forretningsprinsipper.
6. Rekruttering
BG Norge og FPSO-leverandør uttrykkjer ambisjonar om at ein høg prosent av offshoremannskapet skal vere heimehøyrande i regionen. Dette samsvarer med våre mål. Selskapa bør difor vere aktive i forhold til informasjon og rekruttering og gjerne samarbeide tett med innarbeidde strukturar som Framtidsfylket med omsyn til informasjonsspreiing, rekrutteringsmesser, etc.
Vi ønskjer at BG Norge og FPSO-leverandør ut frå same målsetting seriøst ser på lærling- og traineeordningar , og vi vil i den samanheng oppmode om å samarbeide med opplæringskontor og relevante utdanningsinstitusjonar i fylket.
Vurdering:BG bekrefter at selskapet vil samarbeide med de lokale og regionale næringsorganisasjonene i Sogn og Fjordane, og bruke kompetanse og systemer for å identifisere kandidater til Knarr driftsorganisasjon. Framtidsfylkets database vil trolig være viktig i dette arbeidet.
BG vil be FPSO-leverandør om å vurdere samarbeid med lokale utdanninsinstitusjoner med henblikk på trainee- og lærlingeordninger.
7. Regional utvikling
Vi ønskjer at BG Norge, eventuelt i samarbeid med FPSO-leverandør, vil delta i maritim industriinkubator i Florø.
Vi ønskjer at BG Norge, gjerne i samarbeid med FPSO-leverandør, er positive til å bidra til utvikling av ny petroleumskompetanse i regionen.
Vurdering:BG ønsker at Sogn og Fjordane regionen skal videreutvikles for å kunne tilby flere tjenester til oljeindustrien. Ved å etablere Knarr driftskontor i Florø kan BG bidra til en betydelig videreutvikling av Sogn og Fjordanes petroleumskompetanse.
Deltakelse i spesifikke prosjekter, som Maritim Industriinkubator vil bli løpende vurdert på forretningsmessig grunnlag.