Del 2
Budsjettforslag

7 Oversikt over budsjettforslaget mv.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programkategori 00.10 Det kongelige hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelt på kapitler

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset. I tillegg til bevilgningene under kap. 1 og kap. 2 blir følgende midler foreslått til kongelige formål i 2019:

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Post 01 Apanasje

Bevilgningen dekker personlige utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronningen, samt utgifter til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer.

Post 50 Det kongelige hoff

Det kongelige hoff er H.M. Kongens organisasjon, som skal understøtte H.M. Kongen og Kongefamilien. Det kongelige hoff forbereder og legger til rette for kongefamiliens offisielle virksomhet, og utfører andre nødvendige støttefunksjoner. Bevilgningen dekker Kongehusets utgifter til offisielle oppgaver og driften av Det kongelige hoff, herunder lønnsmidler for alle ansatte. Bevilgningen skal også dekke utgifter til indre vedlikehold, mindre rehabiliteringsprosjekter og utvikling av de statlige kongelige eiendommene Det kongelige slott, Bygdø kongsgård (hovedhuset med sidebygning og park) og Oscarshall slott. Det kongelige hoff rapporterer gjennom sin årsrapport på bruken av de årlige bevilgningene, der også årsregnskap og revisorberetning framkommer. Det kongelige hoff beholder disposisjonsretten til utbetalte midler dersom årsregnskapet viser et positivt driftsresultat, og har ansvaret for å dekke et eventuelt negativt årsresultat.

Det kongelige hoff rapporterer gjennom sin årsrapport på hvor mye av de ansattes arbeidstid som medgår til forvaltningsoppgaver som planlegging, innhenting av tilbud og oppfølgning av prosjekter og vaktmestertjenester, inklusive gartnertjenester, på de private kongelige eiendommene. Om lag halvparten av nevnte lønnsmidler brukes på Skaugum. Denne eiendommen har status som tronfølgerbolig, og brukes også til offisielle formål. Det er lagt til grunn at staten skal holde tronarvingen med bolig. Det kongelige hoff følger prinsippet om at større/verdiøkende tiltak på private kongelige eiendommer ikke skal utføres av de ansatte. Slike større tiltak finansieres av private midler og utføres av eksterne aktører.

Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har Politidirektoratet utarbeidet en rapport om sikkerheten ved de statlige og private kongelige eiendommer. Prosjektet ble første gang omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Det kongelige hoff utøver byggherreansvaret for sikringsprosjektet, med unntak av nytt logistikkbygg ved Det kongelige slott, der Statsbygg er byggherre, se egen omtale under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Kostnadsramme for sikringsprosjektet ble vedtatt i behandlingen av statsbudsjettet for 2018. Per 1. juli 2019 er kostnadsrammen på 602,9 mill. kroner. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Sikkerhetsprosjektet er planlagt ferdigstilt i 2020. Det foreslås en bevilgning på 210,6 mill. kroner til prosjektet i 2019.

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Post 01 Apanasje

Bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til diverse offisielle oppdrag, og til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer.

Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv.

Programkategori 13.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Programkategorien omfatter utgifter til drift og administrasjon av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utgifter til felles forsknings- og utredningsoppgaver innenfor departementets fagområder.

Programkategorien omfatter også bevilgninger til enkelte fagområder.

Departementet har ansvaret for den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten. Departementet har ansvaret for forvaltningen av lov om statens ansatte mv., tjenestetvistloven og karanteneloven. Videre forvalter departementet fullmakten til å forhandle og inngå tariffavtaler med hovedsammenslutningene i staten (LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat). Den sentrale overordnede arbeidsgiverpolitikken angir mål og setter rammer for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret i de statlige virksomhetene.

Departementet har ansvaret for sikring av departementsbygningene. Dette omfatter grunnsikring i sikkerhetslovens betydning knyttet til felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområdene. Ansvaret omfatter også regjeringens representasjonsanlegg, men ikke Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontors midlertidige lokaler.

Departementet er ansvarlig for gjennomføringen av arbeidet med nytt regjeringskvartal.

Departementet er etatsstyrer for Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), som leverer fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor.

Departementets arbeid med øvrige fagområder omtales samlet under den tilhørende programkategorien.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Statlige virksomheter er kompetente arbeidsgivere med attraktive arbeidsplasser

Den statlige arbeidsgiverpolitikken bygger på noen felles prinsipper og verdier, men hver enkelt virksomhet må på basis av dette utvikle sin egen arbeidsgiverpolitikk tilpasset sine oppgaver, arbeidsformer og samfunnsoppdrag. Virksomhetene er ulike, blant annet med hensyn til størrelse og oppgaver som utføres, og utfordringene er derfor også ulike. For at virksomhetene skal lykkes med å løse utfordringene, er det nødvendig å gi dem større lokalt handlingsrom og bedre muligheter for fleksibilitet. Tiltak må målrettes slik at virksomhetene kan rekruttere, beholde og utvikle kompetente medarbeidere, som igjen gjør dem godt rustet til å løse sine samfunnsoppdrag. Strategi for en offensiv statlig arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at dette målet nås.

Rapport, strategier og tiltak

Sentrale arbeidsgiverpolitiske tiltak og føringer må være godt forankret i arbeidsgiverstrategien og i virksomhetenes behov, samtidig som de må legge til rette for lokale tilpasninger.

Som ledd i å styrke virksomhetenes rolle og innflytelse i arbeidsgiverpolitikken, ble Arbeidsgiverrådet i staten opprettet av departementet i mars 2017. Rådet har deltatt aktivt med forslag og prioritering av sentrale satsinger og tilrådninger på et bredt felt. Arbeidsgiverstrategien i staten skal revideres innen 2020. Arbeidsgiverrådet skal involveres i revisjonsarbeidet.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har fått en ny og utvidet rolle knyttet til å gi støtte og veiledning til statlige arbeidsgivere. Dette gjør at den sentrale arbeidsgiverfunksjonen kan fokusere mer på strategiske spørsmål.

Lønnsoppgjørene i 2017 og 2018 ble gjennomført innen forsvarlige økonomiske rammer, og i samsvar med frontfaget. Store deler av rammene har blitt delegert til fordeling gjennom lokale forhandlinger. Dette har gitt virksomhetene større handlingsrom og muligheten til å realisere sine respektive lønnspolitikker.

Modernisering av statens lønns- og forhandlingssystem bidrar til å styrke det lokale handlingsrommet. Siden våren 2016 har staten hatt to hovedtariffavtaler, én med Akademikerne og én med LO Stat, Unio og YS Stat. Staten og Akademikerne er i hovedoppgjøret 2018 enige om et forenklet lønnssystem, og staten skal jobbe videre også med de tre øvrige hovedsammenslutningene om dette i kommende avtaleperiode.

Som en del av arbeidet med å modernisere og forenkle lønns- og forhandlingssystemet i staten, har Deloitte på oppdrag fra departementet evaluert gjeldende hovedtariffavtale med et søkelys på de lokale lønnsforhandlingene i 2016 og 2017. Rapport fra evalueringen ble ferdigstilt i juni 2018. Rapporten, departementets egne kartlegginger av de lokale forhandlingene og innspill fra partssammensatte arbeidsgrupper, vil til sammen kunne gi et godt grunnlag for arbeidet som skal fortsette inn i 2019.

Statens sentrale særavtaler regulerer arbeidsvilkår som ikke er omfattet av hovedtariffavtalene i staten. Særavtalene skal både ivareta virksomhetenes behov og sikre en forsvarlig økonomiforvaltning i staten. Gjennom forhandlinger med hovedsammenslutningene vil departementet arbeide for at særavtalene moderniseres i tråd med de endrede kravene som stilles til staten som en omstillingsdyktig sektor.

Hovedavtalen i staten er en sentral særavtale. Den regulerer medbestemmelsen i staten og supplerer tjenestetvistloven i særlige spørsmål som gjelder forhandlinger om hovedtariffavtalene i staten. Nåværende avtale utløper 31. desember 2019. Gjennom forhandlinger med hovedsammenslutningene vil departementet arbeide for at hovedavtalen moderniseres i tråd med de endrede kravene som stilles til staten som en omstillingsdyktig sektor. Reforhandlingen skal skje i samråd med Arbeidsgiverrådet.

For å styrke støtten og rådgivingen overfor virksomhetene, særlig knyttet til omstilling, lanserte Difi i januar 2018 både en ny veiledningstjeneste og en ny digital arbeidsgiverportal. Portalen skal være hovedkanalen for arbeidsgiverstøtte fra Difi til statlige virksomheter, men legger også til rette for samhandling mellom virksomhetene, og vil dermed kunne legge til rette for spredning av informasjon om god praksis og økt innovasjonstakt. Tjenestene er godt mottatt av virksomhetene og skal videreutvikles i samspill mellom Difi, departementet, Arbeidsgiverrådet og virksomhetene. I den konkrete veiledningen i lov og avtaleverk som forvaltes av departementet, er det etablert rutiner mellom veiledningstjenesten i Difi og departementet for kvalitetssikring og kompetanseoverføring.

I Difis lederutviklingstilbud har det vært lagt stor vekt på å formidle betydningen av sammenhengen mellom realisering av arbeidsgiverpolitikken, bevissthet omkring arbeidsgiverrollen og kunnskap om mulighetene og handlingsrommet som ligger i rollen. Dette er viktig både i tilbudet til ledere, men er også et viktig tema på andre arenaer. Veiledning til å lage lokale mentorprogram er standardisert og vil medvirke til ytterligere tilbud til og mellom ledere. Det er lansert ytterligere moduler innen endringsledelse for å stimulere til økt endringstakt innen digitalisering og innovasjon. Ledersatsingen innrettes slik at kompetanse som ledere på ulike nivå må ha, systematiseres og gjøres tilgjengelig.

Kompetente medarbeidere er en forutsetning for god oppgaveløsning og utvikling av forvaltningen. Staten skal gi sine ansatte gode utviklingsmuligheter gjennom et bedre tilbud om kompetanseutvikling, både innenfor den strategiske satsingen på ledelse og i satsingen på felles digital opplæring i staten. Satsingen «På nett med læring» der Difi tilbyr 30 opplæringsprogrammer på en digital plattform, har gjennom fem år hatt et mål om å bidra til en mer målrettet og bedre kompetanseutvikling i staten. Difi tilbyr også en felles plattform som gir den enkelte virksomhet mulighet til å drive mer strategisk kompetansestyring i egen virksomhet.

Departementet har i 2017 og 2018 arbeidet med å styrke etisk bevissthet og utvikle rammeverket på integritetsområdet. De etiske retningslinjene ble oppdatert i 2017 når det gjelder omtalen av ytringsfriheten, samt eierskap til og handel med verdipapirer.

Departementet har tidligere revidert lederlønnssystemet i staten og ser nå nærmere på hvilke stillinger som bør omfattes. Eventuelle endringer må foretas gjennom forhandlinger med hovedsammenslutningene. En viktig hensikt med lederlønnssystemet er å legge til rette for å fremme resultatkulturen i staten ved å formulere mål og krav til den enkelte toppleder og følge disse opp i de årlige ledersamtalene. Slik kan gode prestasjoner belønnes, mens svak resultatoppnåelse kan føre til mindre lønnsøkning, eventuelt lønnsnedgang eller i siste instans omplassering, dersom avtalefestede krav til resultater ikke innfris. Den samlede lønnsutviklingen for de som er på lederlønnssystemet, bør over tid være på samme nivå som lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig.

For å kunne utnytte kompetansen til tidligere toppledere, vil departementet vurdere mulighetene for å tilrettelegge for alternative karriereveier i sluttfasen av karrieren. Departementet vil sammen med Difi se nærmere på løsninger som kan fremme mobilitet i forvaltningen.

Det statlige opplæringskontoret for lærlinger ble etablert i 2017 som et permanent tilbud til virksomheter i staten, som et ledd i regjeringens satsing for å øke antallet lærlinger. Antallet virksomheter som er tilknyttet opplæringskontoret har økt fra 6 til 60 i perioden 2013–2018, og antallet lærekontrakter i regi av kontoret har økt fra 9 til 120 i samme periode. Det forventes ytterligere økning. I hele det statlige tariffområdet økte antallet lærlinger vesentlig fra 2013 til 2017. Da Jernbaneverket gikk ut av det statlige tariffområdet og ble statlig foretak, ble antallet lærlinger i det statlige tariffområdet redusert. Disse lærlingkontraktene ble imidlertid videreført i de nye statlige foretakene. Det er et krav til alle statlige virksomheter at de skal opprette læreplass for minst én lærling, knytte seg til det statlige opplæringskontoret eller et annet opplæringskontor og vurdere nye lærefag årlig. Lærlingstrategien skal videreutvikles.

De aller fleste statlige virksomheter er IA-virksomheter, og IA-arbeidet er en viktig del av den statlige arbeidsgiver- og personalpolitikken. Statlige virksomheter skal arbeide for et godt og inkluderende arbeidsliv. Departementet samarbeider med hovedsammenslutningene i IA-arbeidet. I 2017 ble støtte- og veiledning knyttet til IA-avtalen, sykefraværsoppfølging og seniortiltak flyttet til arbeidsgiverportalen som Difi drifter. Regjeringen har innledet diskusjoner med partene i arbeidslivet om mulig innretning og innhold i en eventuell ny IA-avtale etter 2018.

Et nytt traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning kom i gang andre halvår 2017. I Jeløya-plattformen lanserte regjeringen en inkluderingsdugnad for å få flere av de som står utenfor inn i arbeidslivet. Regjeringen har satt som mål at 5 pst. av alle nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV’en. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil utvikle verktøy og tiltak for å støtte virksomhetene i arbeidet. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til dette arbeidet, jf. omtale under kap. 540, post 01. For en samlet omtale av inkluderingsdugnaden, se Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet som har det overordnede ansvar for dugnaden.

I plattformen lanserte regjeringen et integreringsløft. Som del av dette skal det gjennomføres forsøk med anonyme søknader i staten som virkemiddel for å integrere innvandrere i arbeidslivet.

Difi skal gjennomføre en ny medarbeiderundersøkelse i staten. Rapporten skal leveres i 2019. Systematiske medarbeiderundersøkelser i staten er et viktig kunnskapsgrunnlag for departementet og Difi for å videreutvikle statens personalpolitikk og ledelse. Formålet er å styrke kunnskapen om hvordan arbeidsgiverpolitikken kan bidra til at statlige virksomheter løser sine oppgaver med effektiv ressursbruk og god kvalitet, og at de framstår som attraktive arbeidsgivere.

Forsøkene med kompetanse- og organisasjonsutvikling i Statens Vegvesen og alternative arbeidstidsordninger i Forsvaret, Kriminalomsorgen og Tolletaten avsluttes på nyåret 2019. Fafo er engasjert for å følge og oppsummere erfaringene med arbeidstidsforsøkene. En sluttrapport vil bli utarbeidet til bruk for blant annet de sentrale partene i staten i framtidige vurderinger og forhandlinger om arbeidstid.

Karantenenemnda treffer vedtak om ileggelse av karantene og saksforbud. Karantenenemnda avgir årsmelding til departementet. Nemnda har i årsmeldingen for 2017 pekt på at det bør ses nærmere på godtgjørelsesreglene. Departementet vil følge opp dette.

Mål 2 Departementene mottar effektive fellestjenester med riktig kvalitet

Gode og effektive administrative tjenester er en forutsetning for at departementene kan løse sine samfunnsoppgaver og ivareta sin rolle som sekretariat for politisk ledelse. Felles løsninger, samling av kompetanse, standardisering og ny teknologi vil kunne gi stordriftsfordeler og tjenester med bedre kvalitet. Departementet leder arbeidet med å videreutvikle fellestjenestene i departementsfellesskapet. Det legges vekt på å standardisere arbeidsprosesser og bygge sterke administrative fagmiljøer.

Rapport, strategier og tiltak

Med utgangspunkt i Strategi for bedre og mer effektive administrative tjenester i departementsfellesskapet (2016–2020) er det utarbeidet tiltak. Noen av tiltakene kan gjennomføres raskt, mens andre først er aktuelle ved innflytting i et nytt regjeringskvartal. Det er satt i gang arbeid med å standardisere og digitalisere viktige funksjoner innenfor HR, arkiv- og dokumentforvaltning, kontorstøtte og anskaffelser. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) skal utvide tjenestetilbudet og styrkes som hovedleverandør av fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor. Oppgaver innenfor HR og arkiv- og dokumentforvaltning skal etableres som nye fellestjenester i 2019.

Departementet skal forankre gjennomføringsarbeidet i tråd med styrings- og beslutningsmodellen for administrative fellestjenester i departementsfellesskapet. Modellen omfatter fellestjenester som DSS leverer, og skal sikre departementenes medvirkning til at tjenestene er hensiktsmessige for departementenes behov, samt at tjenesteleveransene har ønsket kvalitet og utviklingstakt.

Arbeidet med endring av dagens mange IKT-løsninger i departementene til en felles løsning for departementene, DSS og Statsministerens kontor, er startet opp og organisert som et prosjekt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. En felles tonivåløsning skal gi økt informasjonssikkerhet og stordriftsfordeler. IKT-løsningen skal være egnet for moderne arbeidsformer og understøtte brukervennlighet, mobilitet, effektiv produksjon, samhandling og sømløs tilgang til systemer og innhold. I 2019 foreslås det blant annet midler til ugradert og lavgradert sak- og arkivsystem, jf. omtale under kap. 500, post 27.

Mål 3 Et nytt, effektivt regjeringskvartal

Regjeringskvartalet skal være velegnet for regjeringens arbeid, være åpent og inviterende, ha gode bymessige kvaliteter og ha et nødvendig sikkerhetsnivå.

Rapport, strategier og tiltak

I 2018 har Statsbygg, på oppdrag fra departementet, utarbeidet et skisseprosjekt innenfor rammen av vedtatt reguleringsplan, vedtatt rom- og funksjonsprogram på grunnlag av vinnerutkastet fra plan- og designkonkurransen.

Basert på en mer moderat utvikling i antall departementsansatte, og ved at enkelte støttefunksjoner planlegges utenfor nytt regjeringskvartal, planlegges det nye regjeringskvartalet nå ut fra at antall ansatte i 2034 skal være 4 700, mens planleggingsforutsetningene tidligere har vært 5 700. Dette innebærer en nedjustering av areal og volum i nytt regjeringskvartal i forhold til tidligere forutsetninger.

I arbeidet med skisseprosjektet er det lagt vekt på at nytt regjeringskvartal skal være mest mulig åpent og gi bedre muligheter for syklende og gående enn i dag. Den økte sikkerheten som ligger i det valgte konseptet er ikke til hinder for et åpent byrom. Det nye regjeringskvartalet med regjeringsparken legger til rette for at publikum kan bruke området på en ny måte. Konseptet og nødvendig sikring av nytt regjeringskvartal forutsetter riving av Y-blokka.

Etter planen skal forprosjekt for viktige deler av nytt regjeringskvartal fullføres i 2019, jf. omtale under kap. 2445, post 30. Statsbygg prosjekterer nå tre av byggene rundt Einar Gerhardsens plass (blokk H, A og D), Møllergata 19 og kjellerarealer. I tillegg planlegges tiltak på Ring 1 og perimetersikring. Regjeringen vil legge frem forslag til kostnadsramme og oppstartbevilgning for første byggetrinn når forprosjektet for denne delen av regjeringskvartalet er avsluttet og kvalitetssikring er gjennomført. Det tas sikte på rask utbyggingstakt med ferdigstilling av store deler av første trinn i 2023/2024, forutsatt at arbeidene kan igangsettes i 2020. Rask utbyggingstakt er vurdert å gi lavest investeringskostnad og redusere negativ innvirkning av byggeprosjektet på bymiljøet.

Departementet planlegger å starte riving av Møllergata 17 og R4 sent høsten 2018. Riving av Y-blokka er planlagt startet høsten 2019.

Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker i hovedsak lønn, husleie og andre faste driftsutgifter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Departementet skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for departementets politiske ledelse. Departementet skal bistå i utviklingen og gjennomføringen av regjeringens politikk på departementets ansvarsområder. Departementet skal være en tydelig og forutsigbar forvalter av gjeldende lover, regler og tilskuddsordninger.

Departementet skal sikre en effektiv ressursforvaltning innen vårt forvaltningsområde. Kunnskapsutvikling, faglig kompetente ansatte, gode rutiner for saksbehandling, samordning med andre departementer og resultatorientert styring av departementet og underliggende etater er viktig for å oppnå dette.

Departementet vurderer fortløpende forbedringer av styringssystemene, sikring av en god internkontroll og en hensiktsmessig bruk av ny teknologi.

Departementet er opptatt av et godt arbeidsmiljø og å forebygge sykefravær. Departementet legger stor vekt på å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Det er et mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn, personer med nedsatt funksjonsevne og personer med hull i CV.

Informasjonsformidling og dialog med brukere og samarbeidspartnere er en sentral oppgave for å formidle kunnskap om departementets saksfelt, samt de politiske målene og resultatene.

Budsjettforslag

Som følge av at kap. 500, post 21 Spesielle driftsutgifter rendyrkes til tidsavgrensede prosjekter, flyttes faste driftsoppgaver for departementet til post 01. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 21.

I forbindelse med opprettelsen av Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA), vil enkelte oppgaver overføres til FMFA. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 1,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 01 Driftsutgifter.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 640 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 01 Driftsutgifter til etablering og videreutvikling av nye fellestjenester til departementsfellesskapet.

Som følge av at flere av IKT-tjenestene som DSS leverer foreslås bevilgningsfinansiert fra 2019, foreslås det å redusere bevilgningen med 9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 510, ny post 21 Spesielle driftsutgifter.

Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, lønns- og prisjustering samt korrigering av kompensasjon ved innføring av forenklet pensjonsmodell, foreslås det en bevilgning på 398 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3500, post 01, jf. forslag til vedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen skal dekke departementets behov for kjøp av statistikk, data, utredninger, evalueringer og formidling av kunnskap, samt gjennomføring av midlertidige tiltak og prosjekter. Prosjektene skal bidra til et godt grunnlag for utvikling og gjennomføring av regjeringens politikk på departementets ansvarsområde.

Rapport

Rapporteringen gir en oversikt over hva bevilgningen er benyttet til. Prosjektene skal bidra til måloppnåelse under respektive programkategorier, og resultater rapporteres under tilhørende mål.

Arbeidsgiverpolitikk

Det er benyttet midler til en felles satsing på digital opplæring, lederutviklingstilbud, gjennomføring av traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning, samt IA-aktiviteter. Videre er det benyttet midler til innhenting og bearbeiding av lønns- og personaldata, som særlig benyttes i forbindelse med gjennomføring av lønnsoppgjøret i staten.

Effektivisering, fornying og ledelse

I 2017 er det benyttet midler til gjennomføring av departementets flerårige program for bedre styring og ledelse, som nå er avsluttet, og til arbeidet med å redusere og fjerne tidstyver i statlige virksomheter. Det ble i 2017 og 2018 tildelt midler til arbeidet med klart språk i staten, blant annet har Universitetet i Oslo fått 3 mill. kroner til deres satsing på å integrere klarspråk i jusutdanningen. Det er også benyttet midler til Stat & Styring – tidsskrift for politikk og forvaltning, dekning av Norges årlige kontingent til deltakelse i European Institute of Public Administration (EIPA) og til forvaltningslovutvalget, som departementet finansierer sammen med Justis- og beredskapsdepartementet. I 2018 er det satt av midler til arbeidet med å utvikle politikk for innovasjon i offentlig sektor, jf. nærmere omtale under programkategori 13.40.

Fylkesmannsembetene

Arbeidet med framtidig struktur og fusjoner av fylkesmannsembeter er et prioritert område. Det er tildelt midler til arbeidet med å etablere Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) fra 1. januar 2019. Videre er det inngått et samarbeid med Direktoratet for økonomistyring (DFØ) om å samkjøre lønns- og regnskapssystemer i fusjonerende embeter, og å få implementert disse systemene i FMFA.

Regional stat

Som del av regionreformen er det vedtatt en gjennomgang av regional stats inndeling. Formålet med gjennomgangen er å styrke mulighetene for samhandling mellom regional stat og fylkeskommunen og innad i staten mellom ulike deler av regional stat.

I 2017 gjennomførte Difi en forstudie for Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor Difi identifiserte ti etater som inngår i omfattende samarbeidsrelasjoner, både med fylkesmannen, fylkeskommunen og hverandre. Dette er: NAV, Innovasjon Norge, Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Statens Vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat, Fiskeridirektoratet, Politiet og Sivilforsvaret. Senere er det også vedtatt at Kystverket skal inngå i gjennomgangen. Gjennomgangen av regional stat organiseres rundt tre temaområder/prioriterte samhandlingsarenaer hvor flere av etatene er sentrale på flere arenaer:

• Samordning av samfunnssikkerhet og beredskap.

• Samordning gjennom regional planlegging/utvikling.

• Samordning av kommunerettet virksomhet.

I 2018 har Difi fått i oppdrag å gjennomgå de elleve etatene. Difi er godt i gang med gjennomgangen, og baserer sine vurderinger på intervjuer med de aktuelle statsetatene, fylkesmennene og fylkeskommunene, spørreundersøkelse til fylkeskommunen, og funn og vurderinger fra tidligere arbeider om regional stat. Difi utarbeider delrapport for hvert av temaområdene, og vil levere sluttrapport til departementet innen utgangen av 2018.

Regional- og bypolitikk

I 2017 og 2018 er midlene benyttet til utvikling av bedre og mer effektive planprosesser for å bidra til at kommunene kan utnytte utviklingspotensialet på en bærekraftig måte. Det er satt av midler til arbeidet med lov- og forskriftsutvikling innenfor planlegging og eiendomsområdet og digitalisering av plan- og byggesaksprosesser. Videre er midlene benyttet til oppfølging av samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, herunder arbeidet med byvekstavtaler. Midlene er også anvendt til regjeringens arbeid med områdesatsinger og statlig plan. Det har vært arbeidet med kompetansehevende tiltak. Departementet har støttet opp om fylkesmennenes arbeid med samordning av innsigelser, byvekstavtaler og plankompetanse i kommunene. Midlene har også gått til analyser, utredninger og dialogarenaer i forbindelse med politikkutvikling og virkemiddelbruk innenfor regional- og distriktspolitikken. Eksempler er evalueringer av den differensierte arbeidsgiveravgiften og Utviklingsprogram for byregioner og publikasjonen Regionale utviklingstrekk 2018.

Bolig- og bygningspolitikk

I 2017 og 2018 er det brukt midler til blant annet en evaluering av de boligsosiale virkemidlene og en ekstern utredning av Husbankens organisering, oppgaveløsning, arbeid med digitalisering og departementets styring av etaten. Over posten finansieres også en rammeavtale med Statistisk sentralbyrå (SBB) om statistikk og analyse om bolig, boforhold, boligøkonomi og byggkvalitet. SSB har blant annet skrevet en rapport om boforhold i Norge, med fokus på grupper med en spesielt utsatt bosituasjon. Det er også brukt midler til en kartlegging av effekter av egnede boliger for en aldrende befolkning, og et ekspertutvalg som har vurdert ulike løsninger i eierseksjonsloven for å legge til rette for bedre organisering av eiendom i større utbyggingsprosjekter. Videre er det brukt midler til utvikling og forenkling av regelverk og prosesser relatert til plan- og byggesaker, for å bidra til raskere og rimeligere utbygging, og til fylkesmannens oppfølging av boligutbygging i kommunene.

Departementslokaler og nytt regjeringskvartal

Det har i 2017 blitt benyttet midler til sikringsrisikoanalyser og utredning av sikringsbehov for både midlertidige og øvrige departementslokaler. Det er løpende behov for slike vurderinger knyttet til lokaler og fellesfunksjoner i departementsfellesskapet.

For prosjekt nytt regjeringskvartal er det foretatt analyser og utredninger knyttet til brukerkrav for sikkerhet i nytt regjeringskvartal. Det er også gjennomført sikkerhetstiltak for å tilrettelegge for departementets arbeid med prosjektet. I 2017 og 2018 dekkes deler av utgiftene til nytt regjeringskvartal på kap. 500, post 25.

Samer og nasjonale minoriteter

Midler på posten har blant annet gått til å dekke departementets utgifter til arbeid med Handlingsplan mot antisemittisme 2016–2020, Målrettet plan 2017–2021 – videre innsats for kvensk språk og oppfølging av NOU 2007: 13 Den nye sameretten.

Budsjettforslag

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til tilrettelegging av digital informasjon og veiledning på planområdet, og 4 mill. kroner til å utarbeide arealprofiler som viser relevant statistikk for kommunene.

I forbindelse med samarbeid med SSB om plandata i eKOSTRA, foreslås det å øke bevilgningen med 500 000 kroner, til sammen 2 mill. kroner over fire år.

Forvaltningen av Merkur-programmet skal overføres til Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret). Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling, post 01 Driftsutgifter.

Departementet ønsker å rendyrke posten til tidsavgrensede prosjekter som skal bidra til å gi et godt grunnlag for utvikling og gjennomføring av regjeringens politikk på departementets ansvarsområder. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 13,6 mill. kroner mot en økning på 4,6 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter, 6,7 mill. kroner på post 50 Forskning og 2,1 mill. kroner på ny post 70 Diverse formål.

Det foreslås at post 21 og post 70 tilføres stikkordet «kan nyttes under», jf. omtale under post 70. Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 82,4 mill. kroner.

Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til husleie for ledige arealer i R5, samt driftskostnader for ødelagte bygg i regjeringskvartalet. For bygg som ble skadet og ødelagt etter angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011 påløper det fortsatt noen driftskostnader.

Det foreslås en bevilgning på 24,7 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering. Beløpet vil bli trinnvis nedjustert etter hvert som riving av bygg iverksettes.

Post 25 Nytt regjeringskvartal, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker innkjøp av faglig bistand og utredninger til departementets arbeid med nytt regjeringskvartal. I 2017 og 2018 er midlene benyttet til istandsetting av sikre lokaler i departementet og faglig bistand.

For 2019 foreslås en bevilgning på 4 mill. kroner til faglig bistand, blant annet innleid prosjektledelse og -støtte og analysearbeid.

Post 27 (ny) Felles IKT-løsning, kan overføres

Forsvarsdepartementets to-nivåløsning skal innføres som felles IKT-løsning for SMK, departementene og DSS. Bevilgningen skal dekke alle kostnader som følge av overgang til felles IKT-løsning, inkludert ekstra kostnader i Forsvarsdepartementet. Det foreslås 20 mill. kroner til investering og tilrettelegging for prosjektet og 20 mill. kroner til etableringskostnader for ugradert og lavgradert sak- og arkivsystem.

Samlet foreslås det 40 mill. kroner i 2019.

Post 50 Forskningsprogrammer

Bevilgningen skal dekke departementets behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Norges Forskningsråd. Bevilgningen skal underbygge og gi et godt grunnlag for faglige og politiske beslutninger, samt bidra til at det finnes kompetente forskningsmiljøer innenfor departementets sektoransvar. Bevilgningen blir også brukt til direkte støtte til forskning ved statlige forskningsinstitusjoner, samt satsing for å inkludere klarspråk i jusutdanningen.

Regjeringen har fastsatt fem mål for Norges forskingsråd. Disse er:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskapning i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskingssystem

• god rådgiving

Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet utarbeidet et styringssystem for departementenes styring av Forskningsrådet. Midlene til Forskningsrådet styres i tråd med dette. Samlet resultat av rådets virksomhet i 2017 er omtalt Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet.

Rapport

Demokratisk og effektiv styring og forvaltning (DEMOS)

DEMOS er et tiårig forskningsprogram med oppstart i 2015. Programmet skal bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for en demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning. Et mål for DEMOS er å bygge kompetente forskermiljøer som kan hevde seg internasjonalt. Programmet har utlyst relativt store forskerprosjekter for å oppnå dette. Det er stor formidlingsaktivitet fra prosjektene støttet av DEMOS. Kommunikasjon med politikkutformere og andre brukere ivaretas på prosjektnivå gjennom referansegrupper, seminarer, populærvitenskapelige publikasjoner, websider, kronikker og undervisning. DEMOS gjennomførte to nye utlysninger i 2017. Inntil 20 mill. kroner over ti år er utlyst til å videreutvikle regionaløkonomiske modeller, og inntil 30 mill. kroner er utlyst til forskerprosjekter innenfor programplanens temaområder. Tre oppsummeringsrapporter for DEMOSREG-prosjekter ble utarbeidet i 2016. REGMODELL – regionaløkonomiske modeller og bostedsvalg – ble avsluttet og evaluert i 2017. EVAPLAN 2008 avsluttes i 2018. Departementets bidrag til DEMOS var 32,8 mill. kroner i 2018.

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

VAM er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge. Hovedmålet med programmet er å gi ny kunnskap om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser. Programmet dekker et stort tematisk felt, og har inkludering og eksklusjon som sentrale perspektiver. Blant prioriterte forskningsoppgaver i VAM er temaene sosial ulikhet og fattigdom, helse og funksjonsevne, aldring, arbeidsmarked og yrkesliv og internasjonal migrasjon. Fra 2011 ble programmet utvidet til å omfatte boligspørsmål. Formålet er å synliggjøre at boligpolitikken er en viktig del av velferdspolitikken, og få mer kunnskap om boligens betydning i sammenheng med andre velferdstematiske felt.

Programmet har fra og med 2012 mottatt 5 mill. kroner per år fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I 2015 fikk programmet i tillegg en bevilgning på 10 mill. kroner over fire år (2016–2019) til et prosjekt om vanskeligstilte på boligmarkedet. Departementets bidrag var totalt 7,2 mill. kroner i 2018.

Programplanen for forskningsprogrammet VAM går ut i 2018, og VAM-programmet skal videreføres og fornyes. Arbeidet med å planlegge VAM II har pågått i 2018, og det er oppnevnt et nytt programstyre. VAM II vil videreføre temaområdene knyttet til velferd, arbeidsliv og migrasjon (herunder bolig), og programmet skal svare på samfunnsutfordringene på disse områdene. I tillegg vil programmet inkludere forskning om pensjon og sykefravær, arbeid og helse.

Joint Programming Initiative Urban Europe (JPI Urbant Europa)

JPI Urbant Europa er et initiativ på regjeringsnivå til forsknings- og innovasjonssamarbeid om urbane spørsmål. Samarbeidet startet opp i 2010 og omfatter per i dag 14 medlemsland. I tillegg deltar noen land og EU-kommisjonen som observatører. Urbant Europa er ett av flere fellesprogrammer som er etablert for å svare på de store samfunnsutfordringene som Europa står overfor. De utgjør komplementære aktiviteter til rammeprogrammet Horisont 2020.

Departementet har, i et nært samarbeid med Norges forskningsråd, hovedansvaret for den norske oppfølgingen av JPI Urbant Europa. Forsknings- og innovasjonsagendaen fra 2015 belyser byers potensiale for å bli mer bærekraftige og gode å leve i, og hva som bør være den langsiktige innretningen på forskning og innovasjon for å bidra til dette. Hovedtemaene er levende urbane økonomier, velferd og finans, miljømessig bærekraft og tilpasning, tilgjengelighet og tilkobling (inklusive transport) og styring og deltakelse. Norske forskningsmiljøer er aktive i utlysningene som JPI Urbant Europa er involvert i, samt i forskernettverket som er etablert. Departementets bidrag var i underkant av 1,7 mill. kroner i 2018.

IKTPLUSS

IKTPLUSS er Forskningsrådets store program for IKT-forskning og digital innovasjon. Programmets hovedmål er økt kvalitet, dristighet og relevans i norsk IKT-forskning. Dette skal gjøres ved å koble FoU-investeringene med behov for IKT-forskning og innovasjon innenfor områder som er særlig viktige for Norge, både innen næringsliv og offentlig sektor. Det er blant annet satt i gang store prosjekter innenfor helse, omsorg og velferd. I tillegg har det vært en vesentlig økning av prosjekter innen området fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Programmet har en varighet fra 2015–2024. Departementets bidrag var 9,5 mill. kroner i 2018.

Samisk forskning

Programmet Samisk forskning III er et løpende program med en ikke-definert tidsperiode. Det er et faglig bredt grunnforskningsprogram for samiske problemstillinger innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Programmet skal fremme forskning av høy kvalitet som er relevant for politikkutvikling, forvaltning og for andre aktører i samfunnet. Målet er å få mer kunnskap om kulturuttrykk, samisk identitet og samfunnsbygging, oppvekst og utdanning, språk, klima og miljø, levekår og befolkningsutvikling. Departementets bidrag var 3,3 mill. kroner i 2018.

Forskning som gjelder nasjonale minoriteter

Forskning som gjelder nasjonale minoriteter administreres gjennom Norges forskningsråds program Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL).

I 2018 starter flere prosjekter som følger opp regjeringens handlingsplan mot antisemittisme (2017–2021). Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter har igangsatt forskningsprosjektene Skiftende grenser. Definisjoner, uttrykk og konsekvenser av antisemittisme i samtidens Norge og Jødiske identiteter – valg og forhandlinger, praksiser og tradisjoner i samtidens Norge. Forskningsstiftelsen Fafo har igangsatt prosjektet Negative holdninger mot jøder, homofile og muslimer. Fordommer blant ungdom og hvordan de håndteres i den flerkulturelle skolen.

I 2018 har Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet også startet forskningsprosjektet Intangiblization, Materializations and Mobilities of Kven Heritage: Contemporary Articulations in Fields of Family, Museums, and Culture Industry.

Direkte støtte til statlige forskningsinstitusjoner

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) ble tildelt midler til en strategisk instituttsatsing (SIS) kalt Bærekraft og livskraft – utfordringer i byregioner og lokalsamfunn nasjonalt og internasjonalt for 2015–2018. Fra januar 2016 ble NIBR fusjonert med Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet. Da NIBR ikke lenger fylte kravene til å motta midler til SIS, ble midlene som et unntak til og med 2018 gitt som direkte støtte til NIBR/OsloMet, for at oppdraget skulle kunne ferdigstilles. Departementets bidrag var på 6,5 mill. kroner i 2018.

Universitetet i Oslo, ARENA Senter for europaforskning er tildelt 1 mill. kroner i 2018.

Senter for forskningsbasert innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er tildelt 1 mill. kroner i 2018.

Budsjettforslag

Det er behov for å øke kapasiteten for innovasjon og forskning i offentlig sektor for å kunne løse viktige samfunnsutfordringer, øke effektiviteten og gi brukerne bedre tjenester. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner til FORKOMMUNE, som er Forskningsrådets store satsing på forskning og innovasjon i kommunesektoren.

Utviklingen med et stadig mer digitalisert samfunn påvirker offentlige tjenester og hvordan offentlige oppgaver løses mer generelt. Forskning og innovasjon bidrar til å få fram nødvendig kunnskap, gevinster og en mer effektiv digitalisering. Økt digitalisering øker også behovet for forskning og innovasjon innen digital sikkerhet og utviklingen av en sikkerhetskultur i virksomhetene. Moderniseringen av offentlig sektor øker videre behovet for flere ph.d.-prosjekter knyttet til digitalisering og IKT. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til IKTPLUSS, som er Forskningsrådets store satsing på IKT-forskning og -innovasjon.

Som følge av at kap. 500, post 21 Spesielle driftsutgifter rendyrkes til tidsavgrensede prosjekter, flyttes alle utbetalinger til nettobudsjetterte virksomheter til post 50. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 6,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 21.

Samlet foreslås det en bevilgning på 94 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Forslag til fordeling av bevilgningen på programmer framgår av tabell 7.2.

Midlene til klart språk i staten vil bli tildelt som støtte til Universitetet i Oslo til deres satsing på å integrere klarspråk i jusutdanningen.

Midlene til en ph.d. i rettsinformatikk over tre år skal bidra til å øke kompetansen om forholdet mellom bygningsrett og digitalisering av byggesaksprosessen.

Nytt boligforskningsmiljø skal ha som formål å øke kunnskapen om boligmarkedets virkemåte.

Økningen i midler til DEMOS og JPI Urbant Europa bidrar til at forskningsinnsatsen på planfeltet fortsetter.

Post 70 (ny) Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Posten er ny. Bevilgningen skal dekke ulike kontingenter og enkeltstående tilskudd med navngitt mottaker, som ikke hører naturlig inn under andre budsjettposter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner mot en reduksjon på 2,1 mill. kroner på post 21 Spesielle driftsutgifter og en reduksjon på 0,9 mill. kroner på kap. 590 Planlegging og byutvikling, post 71 Internasjonale organisasjoner.

Bevilgningen skal dekke Norges årlige kontingent for medlemskap i European Institute of Public Administration (EIPA), i European Centre of Employers and Enterprises providing Public Services and Services of general interest (CEEP) og i International Hydrographic Organization (IHO).

Bevilgningen skal videre dekke utgifter på 1,3 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan mot antisemittisme på posten. Midlene skal blant annet benyttes til sikkerhetstiltak og informasjonstiltak ved Jødisk Museum i Trondheim.

Bevilgningen på posten skal også dekke noen mindre stipendutbetalinger til mastergradsstudenter innenfor økonomi og juss innenfor bolig, bomiljø og byggområdet, samt prispenger til Attraktiv by – Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling.

Det er usikkerhet knyttet til utbetalingstidspunktet for kontingentene og valutakurssvingninger. Det foreslås derfor at posten får stikkordet «kan overføres». Det kan i enkelte tilfeller også være usikkert om utbetalingen er å anse som tilskudd på denne posten eller som en anskaffelse. Det foreslås derfor at post 21 og post 70 tilføres stikkordet «kan nyttes under».

Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen benyttes i hovedsak til honorarer i forbindelse med de sentrale partenes satsing på forsøk i statens felles regel- og avtaleverk.

Det vises til omtale av lønnsoppgjøret 2018 under post 70. For å fullfinansiere partenes avsetning, foreslås det en bevilgning på 1 mill. kroner for 2019 som skal dekke tiltak de sentrale partene initierer.

Post 70 Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen dekker tilskudd til kompetanse- og omstillingsarbeid og skal bidra til å legge til rette for en god praktisering av de tillitsvalgtes medbestemmelse. Dette skjer gjennom delfinansiering av prosjekter basert på samarbeid mellom partene i virksomhetene, og sentrale tiltak. Gjennom å fremme organisasjons- og ledelsesutvikling, oppfølgning av avtalen om et inkluderende arbeidsliv og stimulere til flere lærlinger i staten og større mangfold, ønsker partene å bidra til å utvikle og fornye statlige virksomheter.

Midlene skal finansiere regionale konferanser som skal føre til bedre samarbeidsrelasjoner mellom partene i regionene, og utvikling av digitale læreprogrammer for å formidle blant annet lov- og avtaleverk i staten.

Midlene fordeles av Difi etter vedtak av de sentrale parter, basert på søknad fra virksomhetene.

Staten og hovedsammenslutningene avsatte ved lønnsoppgjøret i 2018 totalt 35 mill. kroner for tariffperioden 1. mai 2018 til 30. april 2020, mesteparten til virksomhetsrettet kompetanseutvikling. 17,5 mill. kroner ble bevilget i 2018, hvorav 16,5 mill. kroner på post 70, jf. Prop. 96 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2018 mv.) og Innst. 407 S (2017–2018).

For å fullfinansiere partenes avsetning foreslås det en bevilgning på 16,5 mill. kroner på post 70.

Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Posten dekker organisasjonenes utgifter i forbindelse med opplæring og utvikling av tillitsvalgte.

Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene har i Hovedtariffavtalene i staten 2016–2018 videreført avtale om avsetning av midler til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak (OU-midler). Midlene disponeres av hovedsammenslutningene i samsvar med avtalen om OU-midler. Avsetningen utgjør totalt 0,24 pst. av lønnsmassen i staten (brutto regulativlønn) og utgjør 190,6 mill. kroner, jf. Prop. 96 Sog Innst. 407 S (2017–2018).

Avsetningen av midlene er beregnet og fastsatt sentralt. Arbeidstakernes bidrag til finansieringen er 400 kroner per arbeidstaker (forholdsmessig etter stillingsandel) per år og utgjør 58,7 mill. kroner. Statens andel av bevilgningen er beregnet til 131,9 mill. kroner.

Bevilgningen er brukt i samsvar med særavtale om opplærings- og utviklingsmidler.

Det foreslås en bevilgning på 190,6 mill. kroner i 2019.

Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) skal levere gode og effektive fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor. DSS leverer tjenester innenfor områdene anskaffelser, bedriftshelsetjeneste, post- og varemottak, resepsjon, kantine, renhold, møteromstjenester, IKT, vakthold og sikring mv. I tillegg har DSS ansvaret for driften av 22. juli-senteret. DSS skal styrkes som hovedleverandør av fellestjenester og oppgaver innenfor HR og arkiv- og dokumentforvaltning skal etableres som nye fellestjenester i 2019.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak lønn og faste driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til fellestjenestene for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Rapport

I 2017 har arbeidet med å utvikle standardiserte fellesløsninger som understøtter departementenes kjerneprosesser vært prioritert, og det er lansert nye løsninger. En av disse løsningene er «Standardiserte digitale samarbeidsrom» som ble tatt i bruk 1. januar 2017. Samhandlingsrommene bidrar til at departementene kan arbeide og samhandle mer sømløst og på måter som kan tilpasses den enkelte oppgave. En ny intranettløsning for departementene ble lansert i 2017 og det er etablert en ny database for styrer, råd og utvalg.

DSS etablerte i 2016 utvidet åpningstid og vaktordning for digitale tjenester. En evaluering av ordningen viser at nedetiden for brukerne er betydelig redusert ved at hendelser oppdages og løses i den utvidede åpningstiden når det er relativt få aktive brukere.

Ved bruk av digitale løsninger for publikasjoner og papirtrykking kun ved behov, har DSS effektivisert lagerhold og distribusjon av offentlige publikasjoner. Antall publikasjoner på lager er redusert fra om lag 1 million i 2015 til om lag 230 000 i 2017 og bemanningen innenfor tjenesteområdet er redusert. Departementene har dermed fått redusert sine kostnader til lagerhold.

Innenfor renholdstjenesten er lønnskostnaden per rengjort kvadratmeter redusert med 13 pst. fra 2015 til 2017 samtidig som renholdet i samtlige departementer ble godkjent i henhold til Norsk Standard for måling av renholdskvalitet (NS INSTA 800).

I første halvår hadde DSS 3 lærlinger innen sikkerhetsfaget, kontor- og administrasjonsfaget og mediegrafikerfaget. I andre halvår tok DSS inn ytterligere 6 lærlinger i sikkerhetsfaget. Det er planlagt å ta inn 6 lærlinger også høsten 2018. DSS vil da ha 12 lærlinger i sikkerhetsfaget i rullerende opplæring.

Budsjettforslag

Deler av IKT-tjenestene som DSS leverer har tidligere vært finansiert gjennom brukerbetaling fra departementene. Disse foreslås bevilgningsfinansiert fra 2019, og det foreslås derfor å overføre om lag 59,6 mill. kroner fra departementene og Statsministerens kontor til kap. 510, ny post 21. Bevilgningen på kap. 510, post 01 og kap. 3510, post 03 foreslås redusert tilsvarende.

Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner som følge av at DSS får tilført midler tilsvarende 10 årsverk fra departementene for å etablere og videreutvikle nye fellestjenester til departementsfellesskapet.

Bevilgningen foreslås økt med 930 000 kroner for å fullfinansiere ordningen med sikkerhetslærlinger.

Inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgning på 625,4 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3510, postene 02 og 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 (ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke IKT-tjenester som DSS leverer til departementene på felles IKT-plattform. Standardiserte løsninger som hvert enkelt departement har behov for, skal være obligatoriske og bevilgningsfinansierte.

Flere av IKT-tjenestene som DSS leverer foreslås bevilgningsfinansiert fra 2019, og det foreslås å overføre 59,6 mill. kroner fra departementene til DSS.

Det foreslås derfor en bevilgning på ny post 21 med 59,6 mill. kroner, mot en tilsvarende samlet reduksjon i departementenes driftsbudsjetter.

Post 22 Fellesutgifter

Bevilgningen dekker deler av fellesutgiftene for departementsfellesskapet. Dette gjelder blant annet husleie for fellesareal, statsforvaltningens avtale med Kopinor og drifts- og utviklingskostnader for regjeringen.no.

Om lag 99 mill. kroner i 2017 ble benyttet til husleie, energi og brukerkostnader for fellesarealer i regjeringskvartalet. Til dekning av statens avtale med Kopinor, utenom forsvarssektoren, ble det utgiftsført om lag 9 mill. kroner. Resterende bevilgning er benyttet til drifts- og utviklingskostnader for regjeringen.no.

Inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgning på 130,7 mill. kroner.

Post 23 22. juli-senteret

Bevilgningen dekker drift av 22. juli-senteret. 22. juli-senterets oppgave er å formidle kunnskap om terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Senteret skal gjennom utstillingen og pedagogisk opplegg bidra til refleksjon og læring for nye generasjoner. Skoleklasser på ungdomstrinnet og i videregående opplæring er blant senterets primære målgruppe.

Rapport

I 2017 har det vært 32 776 besøkende, 266 skoleklasser og 82 øvrige grupper på senteret.

Det er laget et nytt undervisningsopplegg, Min historie – personlige fortellinger fra og om 22. juli, som tilbys fra og med februar 2018. Elevene møter vitner som på ulike måter kom tett på terroren og får høre deres historier om tiden før, under og etter angrepene. Senteret har også startet innsamling og videodokumentasjon av vitneberetninger. Prosjektet er utviklet i samarbeid med AUF og Den nasjonale Støttegruppen.

Senteret har samarbeid med Falstadsenteret, Wergelandssenteret og Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, blant annet med faglig erfaringsutveksling.

Det er utviklet nye nettsider med spesiell vekt på digitale læringsressurser, som et tilbud for å styrke formidlingen om 22. juli og tilgrenset tematikk i skolen. DSS har valgt ut flere temaer og bygget ut læringsressursene.

Høsten 2017 ble undervisningstilbudet Hva skal vi lære bort om 22. juli innlemmet i programmet for Den kulturelle skolesekken i Oslo. Dette er en viktig kanal for å informere om undervisningstilbudet i senteret.

Budsjettforslag

Rehabilitering av H-blokka i forbindelse med etablering av nytt regjeringskvartal medfører at 22. juli-senteret må flytte inn i nye midlertidige lokaler. Bevilgningen foreslås derfor økt med 3 mill. kroner til økt husleie og drift av nye midlertidige lokaler for 22.juli-senteret.

Inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgning på 12,3 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til investeringer, vedlikehold og utskifting av utstyr.

Bevilgningen ble i 2017 benyttet til å øke kapasiteten i departementenes trådløse nettverk, ferdigstille og oppgradere operativsystemet for servere og PC-er og effektivisere identitetshåndtering for departementene. Oppgradering av Budmod-systemet ble gjennomført.

Arbeidet med økt datasikkerhet i departementsfellesskapet blir sluttført i 2018. Arbeidet gjør det mulig for departementene å bruke sikre digitale samarbeidsløsninger med alle utenfor departmentsfellesskapet. Løsningen settes i drift høsten 2018.

Budsjettforslag

Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner i forbindelse med utgifter til ombygging, infrastruktur og flytting til nye midlertidige lokaler for 22. juli-senteret.

Bevilgningen foreslås økt med 21,3 mill. kroner til omplassering av funksjoner i DSS som en konsekvens av riving av Y-blokka.

Inkludert prisjustering foreslås det en samlet bevilgning på 49,9 mill. kroner.

Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til investeringer, vedlikehold og utskifting av elektroniske sikringsanlegg og vedlikehold av sperresystemer i regjeringsbyggene.

Bevilgningen er i all hovedsak benyttet til investeringer og vedlikehold av kameraovervåkningsanlegg, alarmsystemer og adgangskontrollsystemer. Statsbygg gjennomfører i samarbeid med DSS vedlikehold av kjøretøysperrer.

Det foreslås en bevilgning på 8,6 mill. kroner.

Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 02 Diverse inntekter

På posten føres blant annet betaling for standard- og tilleggstjenester til Stortinget, Høyesterett og driftsinntekter for Statens servicesenter i Engerdal.

Det foreslås en bevilgning på 22,2 mill. kroner.

Post 03 Brukerbetaling

På posten føres brukerbetaling for tilleggstjenester til departementene og Statsministerens kontor. DSS får redusert inntektene med 59,6 mill. kroner som følge av bevilgningsfinansiering av IKT-tjenester, jf. omtale under kap. 510 post 01 og 21.

Det foreslås en bevilgning på 67,5 mill. kroner.

Programkategori 13.25 Fylkesmannsembetene

Utgifter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Fylkesmannens ansvar er fastsatt i Instruks for Fylkesmenn1.

Utviklingstrekk og utfordringer

Regjeringen ønsker en offentlig sektor som fremmer demokrati og rettssikkerhet og står for faglig integritet og effektivitet.

Fra 1. januar 2019 iverksettes ny fylkesmannsstruktur med ti embeter. Ny struktur skal styrke fylkesmannens rolle som tverrsektoriell samordner av regional stat overfor kommuner, understøtte fylkesmannens rolle som det sentrale bindeleddet mellom stat og kommune, og sikre at rettssikkerhetsfunksjonen blir ivaretatt. Det forventes at større embeter vil gi styrket fagkompetanse som vil være viktig i oppgaveløsningen og rolleutøvelsen.

Ved kgl.res. av 24. august 2018 ble det vedtatt navn for de nye fylkesmannsembetene. Disse er: Fylkesmannen i Oslo og Viken (tidligere Oslo og Akershus, Buskerud og Østfold), Fylkesmannen i Vestland (tidligere Hordaland og Sogn og Fjordane), Fylkesmannen i Innlandet (tidligere Oppland og Hedmark), Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, og Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Det midlertidige navnet Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder endres til Fylkesmannen i Agder fra 1. januar 2019.

Fra 1. januar 2019 etableres Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) som et eget forvaltningsorgan underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet med hovedsete i Arendal og med ansatte lokalisert ved embetene rundt i landet. FMFA skal ha ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver innen fylkesmannsembetenes administrative områder. Målet er gode administrative tjenester tilpasset framtidens embeter. Ved å samle kompetanse og kapasitet, og i større grad standardisere de administrative tjenestene, vil en oppnå økt kvalitet, mer effektiv ressursbruk og mindre sårbarhet. Det ble våren 2018 besluttet at ansvaret for alle oppgaver innen IKT, dokumentforvaltning, anskaffelser og informasjonssikkerhet, med unntak av informasjonssikkerhet i løpende drift, overføres fra embetene til FMFA. Videre overføres deler av oppgavene innen områdene økonomi, HR og personalforvaltning til FMFA.

Etablering av ny embetsstruktur og FMFA ventes å gi kvalitative og kvantitative gevinster på sikt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeider i samarbeid med berørte departement en plan for gevinstrealisering som er planlagt ferdigstilt våren 2019.

Som del av regionreformen har regjeringen vedtatt å gjennomgå regional stats inndeling i lys av ny fylkesstruktur. Formålet med gjennomgangen er å styrke mulighetene for samhandling mellom regional stat og fylkeskommunen og innad i staten mellom ulike deler av regional stat. Følgende etater skal gjennomgås av Direktoratet for forvaltning og IKT: NAV, Innovasjon Norge, Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Statens Vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat, Fiskeridirektoratet, Politiet, Sivilforsvaret og Kystverket.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket

Fylkesmannen utfører sektoroppgaver på sentrale samfunnsområder på vegne av flere departement. Departementene har direkte instruksjonsmyndighet overfor fylkesmannen på sine ansvarsområder. Som sektormyndighet skal fylkesmannen gjennom veiledning, dialog og tilsyn med kommunene, fylkeskommunene og andre offentlige og private tjenesteleverandører medvirke til å iverksette nasjonal politikk.

Rapport, strategier og tiltak

Ny kommunelov

Fylkesmannen gjør hvert år et viktig arbeid med å veilede og formidle kunnskap om lover og forskrifter på kommunalrettens område. Ny kommunelov ble vedtatt i Stortinget 11. juni 2018, jf. Innst. 369 L (2017–2018). Loven er sanksjonert, og regjeringen tar sikte på at den i hovedsak skal tre i kraft 1. juli 2019.

Økonomiforvaltning

Det er et overordnet nasjonalt mål at kommunene utvikler en bærekraftig og fornuftig økonomiforvaltning. Fylkesmannen veileder og formidler kunnskap om regelverk på økonomi, langsiktig planlegging og rapportering til kommunene. Fylkesmannsembetene og kommunene har de seneste årene jobbet godt med oppfølgingen av kommuneøkonomi, jf. reduksjonen i antall kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Det er fremdeles viktig at fylkesmannen jobber aktivt med kommuneøkonomi og prioriterer oppfølging av kommuner i ROBEK og andre kommuner i økonomisk ubalanse.

Fylkesmannen har en viktig rolle med å veilede kommunene i rapportering og bruken av styringsdata som KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA). Det er viktig at fylkesmannen formidler til kommunene hvordan de kan bruke KOSTRA-data til styringen i egen kommune, samtidig som fylkesmannen aktivt bruker KOSTRA i dialogen med kommunene.

Regjeringen ønsker å bidra til at kommunene kan tenke nytt og at det utvikles innovative løsninger for de utfordringene samfunnet står overfor. Fylkesmannen har gitt om lag 150 mill. kroner i skjønnsmidler til omstillings- og fornyingsarbeidet i kommunene i 2017. Midlene ble fordelt til totalt 376 fornyings- og innovasjonsprosjekter. Fordelingen på sektorer viser at det var mange prosjekter innen administrasjon og styring, kommunehelse, oppvekst og pleie og omsorg som fikk tildelt midler. Også i 2019 vil kommuner som ønsker å prøve ut nye løsninger i sin virksomhet, kunne søke fylkesmannen om skjønnsmidler til innovasjons- og fornyingsprosjekter.

Kommunerettet samordning

Gjennom samordning av forholdet mellom regional stat og kommunene skaper fylkesmannen en større grad av helhet i den statlige styringen av kommunene, i tillegg til å synliggjøre det lokale handlingsrommet.

Helse og omsorg

Fylkesmannens arbeid bidrar til mer likeverdige helse- og omsorgstjenester, herunder økt tilgjengelighet, kapasitet og styrket kvalitet.

Fylkesmannen har i 2017 nedlagt mye arbeid for å understøtte regjeringens mål om å skape en helsetjeneste rettet mot pasientens behov, der alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet, jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen har lagt fram en rekke dokumenter for å understøtte disse målsettingene, og fylkesmannen har bidratt til å gjøre disse kjent og fulgt opp aktuelle tiltak og planer.

Regjeringen la 4. mai 2018 fram Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Reformen har 25 forslag til løsninger på fem fokusområder: Et aldersvennlig Norge, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Fylkesmannen vil ha en sentral rolle i gjennomføringen av reformen. I nært samarbeid med kommunesektoren ved KS, eldreråd og regionale fagmiljø, organisasjoner og virksomheter skal de etablere et støtteapparat som organiserer læringsnettverk, gir informasjon, råd og veiledning og bistår kommunesektoren i planlegging, omstillings- og endringsarbeid.

Fylkesmannen skal være en sentral pådriver overfor lokale og regionale aktører innenfor rus- og psykisk helse, og har en sentral rolle i gjennomføringen av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Fylkesmannens innsats på rusområdet må ses i sammenheng med områdene psykisk helse og voldsproblematikk. Regjeringen har som mål at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Fylkesmannen skal følge opp Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse(2017–2022).

Fylkesmannen skal bidra til at kommunene setter helse- og omsorgsutfordringene på dagsorden. Fylkesmannen har en viktig rolle i oppfølgingen av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – Nærhet og helhet,Omsorg 2020, Kompetanseløft 2020, Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019), Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021), helsestasjon- og skolehelsetjenesten, implementering av akuttmedisinforskriften og nye kompetansekrav i legevakt. Fylkesmannen skal bidra til å nå målet om styrket folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå. Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019) for nærmere omtaler av tiltakene.

Det foreslås å øke bevilgningen til fylkesmennene med 10 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets kap. 762, post 21, knyttet til gjennomføring av Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre.

Barnehage og grunnopplæring

Kompetanseutvikling har vært et viktig satsingsområde for barnehagen og grunnopplæringen, og fylkesmannen har hatt en sentral rolle i å støtte og stimulere kommunene i dette arbeidet.

Ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen) trådte i kraft 1. august 2017. Fylkesmannen har bidratt til implementering av den nye rammeplanen gjennom egne implementeringsplaner, der embetene selv har valgt tiltak ut fra lokale behov og eksisterende praksis i det enkelte fylket.

2017 var en oppstartsfase for desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen, hvor fylkesmannen er en sentral tilrettelegger. Fylkesmannen har bidratt aktivt med å etablere den nye ordningen, blant annet gjennom god dialog med skoleeierne omkring kompetansetiltakene. Det har tatt tid å etablere dialog mellom skoleeiere og universitets- og høgskolesektoren (UH). Den største utfordringen for etablering av ordningen har i flere fylker vært UH-sektors kapasitet til å følge opp kompetansetiltakene i alle regioner av fylket.

Fylkesmannen skal i 2019 fortsette med å legge til rette for samarbeid mellom kommunene og universiteter og høyskoler om innholdet i kompetanseutviklingstiltakene, samt bidra til at statlige midler bygger opp under kommunens ansvar for kompetanse- og kvalitetsutvikling i skolen. Fylkesmannen skal også legge til rette for langsiktig samarbeid mellom kommunene og lærerutdanningene. I tillegg har fylkesmannen en viktig rolle med å følge opp revidert kompetansestrategi for barnehagen.

Barnevern

Fylkesmannens virkemidler og tiltak skal samlet sett være med å øke kvaliteten i barnevernet. Fylkesmannens innsats gir økt kompetanse og styrker det tverrfaglige samarbeidet i kommunene, og embetene har ved samordnet innsats oppnådd gode resultater for utsatte barn og unge. De fleste embetene har ulike typer informasjonsopplegg og faste samarbeidsfora for nasjonal politikk og satsinger.

Sosiale tjenester

Sosialtjenesteloven er velferdsstatens siste sikkerhetsnett og retter seg mot de vanskeligst stilte. Fylkesmannen har en avgjørende funksjon i sikring av kvalitet og god regelverksetterlevelse i utøvelse av de sosiale tjenestene gjennom tilsyn og kompetanseheving.

Fylkesmannen skal i 2019 medvirke til god regelverksetterlevelse og god praktisering av sosialtjenesteloven. Fylkesmannen skal benytte erfaringer fra tilsyn, klagesaksbehandling og øvrig kontakt med de kommunale tjenestene til å utforme kompetansetilbudet for å styrke ivaretakelse av innbyggerne i hver enkelt kommune. Fylkesmannen skal også medvirke til at barneperspektivet og tilgjengelighet til tjenestene sikres.

Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling

Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet regionalt, og er et viktig kompetansesenter og bindeledd mellom kommunene og staten i gjennomføring av den nasjonale landbrukspolitikken. Fylkesmannen har utstrakt samarbeid med Innovasjon Norge, fylkeskommunen, faglagene i landbruket og andre regionale aktører.

Fylkesmannen har i 2017 ivaretatt forvaltningsoppgaver knyttet til juridiske og økonomiske virkemidler innen landbruk, og tilrettelagt for utvikling av ulike produksjoner i og i tilknytning til landbruket.

Fylkesmannen skal veilede og følge opp kommunene i forvaltningen av de juridiske virkemidlene knyttet til eiendomslovgivningen i landbruket. Videre skal fylkesmannen sikre at etablerte systemer for kontroll og oppfølging av inntekts- og velferdspolitiske virkemidler blir fulgt.

KOSTRA-tallene fra kommunene viser at omdisponeringen av dyrket jord var betydelig redusert i 2017, 4 025 dekar ble omdisponert. Dette er tett opptil regjeringens fastsatte mål. Stortinget har i forbindelse med behandlingen av regjeringens nasjonale jordvernstrategi, fastsatt at målet for den årlige omdisponeringen av dyrket jord må være under 4 000 dekar, og at målet skal nås gradvis innen 2020. Fylkesmannen skal i dialog med kommunene bidra til at målet kan nås. En oppdatert jordvernstrategi blir lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.

Etter anmodning fra Stortinget vil ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap få en omfattende utvidelse fram mot 2020. Fylkesmannen vil ha en sentral rolle i forvaltningen av samtlige områder, og fylkesmannen sitt arbeid vil være viktig for planlegging og koordinering av tiltak som skal bidra til å ivareta store miljøverdier i områdene.

Infrastrukturtiltak i skogbruket har høy prioritet. Investeringene i videreutvikling av både skogsveinettet og tømmerkaier har økt, samt at foryngelse og foryngelsestiltak har vært en satsning i flere fylker. Fylkesmannen skal arbeide videre for å styrke verdiskapingen i skognæringen og bidra til å videreutvikle effektive transportårer fra skog til marked. Fylkesmannens arbeid med å koordinere innsatsen når det gjelder skogbrukets arbeid med skogbruksplanlegging med miljøregistreringer vil bli videreført. Arbeidet er et viktig kunnskapsgrunnlag for å utnytte skogressursene og ta miljøhensyn på en best mulig måte.

Arbeidet med å bidra til å utvikle reindriftsnæringen som en markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv skal fortsatt være en prioritert oppgave, jf. Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter.

Målrettet klima- og miljøarbeid

Fylkesmannens innsats på klima- og miljøområdet er en forutsetning for å iverksette nasjonal klima- og miljøpolitikk. Fylkesmannen utøver myndighet og har en rekke oppgaver innenfor naturforvaltning, forurensning og klima, og er en viktig kompetansebase på klima- og miljøområdet, blant annet i arbeidet med å få kommunene til å ivareta hensynet til klima og miljø i plansaker. Fylkesmannen har i 2017 arbeidet godt med verneområder. Det er blant annet gitt tilrådning til sentrale myndigheter om opprettelse av om lag 90 nye skogvernområder, og det har vært god framdrift i arbeidet med marint vern. Det er også gjennomført en rekke tiltak i verneområdene, både når det gjelder skjøtsel, tilretteleggingstiltak og restaurering av myr. Embetene har også gode resultater innen vannforvaltning og tiltak mot fremmede organismer. Det ble ryddet opp i forurenset grunn og sjøbunn i prioriterte områder, og embetene ga også i 2017 viktige innspill til prioritering av søknader om støtte til klimatiltak i kommunene fra støtteordningen Klimasats.

Innsatsen mot marin forsøpling er en prioritert oppgave i 2019. Videre er vannforvaltning, opprydding i forurenset grunn og sjøbunn og klimatilpasning og reduksjon av klimagassutslipp prioriterte områder i 2019. Fylkesmannen skal også sørge for å følge opp industrien på en tilfredsstillende måte, inkludert arbeid med behandling av nye og reviderte konsesjoner og økt risikobasert forurensningstilsyn. Arbeidet med skogvern, marint vern og supplerende vern videreføres.

Samfunnssikkerhet og beredskap – veiledning og tilsyn i kommunene

Fylkesmannen er en viktig pådriver i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet. Dette innebærer at alle embeter bidrar til å styrke kommunens samordningsrolle gjennom veiledning, øvelser og tilsyn. Måloppnåelsen hos embetene for 2017 har vært god, dette til tross for at mange også er berørt av den pågående regionreformen og mye arbeid knyttet til denne.

Kommuneundersøkelsen 2018 viser at den positive utviklingen i kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid fortsetter. Hele 82 pst. av kommunene uttrykker at fylkesmannens veiledning innen samfunnssikkerhet er nyttig. Samtidig understreker undersøkelsen et fortsatt behov for kompetanseheving i kommunene.

For 2019 skal fylkesmannen fortsatt ha oppmerksomhet på kommunerettet arbeidet med særlig vekt på systematikk og forebygging. Fylkesmannen skal gjennom informasjon, veiledning, øvelser og tilsyn legge til rette for et godt og oppdatert kunnskaps- og plangrunnlag for samfunnssikkerhetsarbeidet. På bakgrunn av dette utarbeides klare mål og planer for å følge opp utfordringer og tiltak i kommunens samfunnssikkerhetsarbeid, både i beredskapsplanleggingen og gjennom forebyggende arbeid i kommuneplanleggingen. Arbeidet innebærer også å legge til rette for oppfølging av egenberedskap i befolkningen.

I det forebyggende arbeidet skal fylkesmannen gjennom informasjon, faglige råd og som innsigelsesmyndighet bidra til å integrere samfunnssikkerhet i kommuneplanlegging. Fylkesmannen bistår i arbeidet med å fremme samfunnssikkerhet, vurdere mulige virkninger av planleggingen og gi råd om tiltak som kan bidra til å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn. Arealplanundersøkelsen (DSB) viser at 78 prosent av kommunene benytter embetenes kompetanse innen samfunnssikkerhet i kommuneplanleggingen.

Planlegging, byutvikling og geodata

Fylkesmannen skal i kraft av sin samordningsrolle ivareta helhet og effektivitet i areal- og samfunnsplanleggingen. Utviklingen i ulike sektorer må ses i sammenheng. Dette gjelder spesielt for området arealforvaltning og by- og samfunnsutvikling hvor landet står overfor utfordringer knyttet til klimaendringer, risiko rundt storulykkevirksomheter, miljø, urbanisering og befolkningsvekst. Fylkesmannen skal også bidra til å identifisere tiltak for mer effektive planprosesser og bedre plankvalitet. Dette gjøres gjennom tidlig dialog, veiledning og samordning av statlige interesser. Forsøket med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven er innført som permanent ordning for elleve fylkesmannsembeter fra 2018. I 2019 vil alle embeter inngå i ordningen.

Fylkesmannen i de fire største byområdene har i 2017 hatt et betydelig engasjement overfor kommunene innen byutvikling og boligbygging. Fylkesmannen bidrar også til at boligbehov for ulike vanskeligstilte grupper integreres i kommunenes planlegging for tilstrekkelig og variert boligbygging.

Fylkesmannen har fra 2018 fått en klarere rolle i arbeidet med å forhandle og følge opp arealforpliktelsene i byvekstavtaler. Fylkesmannen vil sammen med samferdselsmyndighetene ivareta arealperspektivet i reforhandling og forhandling av avtaler for de ni aktuelle byområdene. Rollen fylkesmannen har fått knyttet til byvekstavtalene videreføres i 2019.

Fylkesmannen arbeider for å sikre god kvalitet i det bygde miljø, som ivaretar sikkerhet, miljø og universell utforming. Fylkesmannen gir råd, veileder og samarbeider med kommunene og fylkeskommunene om hvordan universell utforming kan fremmes og implementeres. Veiledning i plansaker og regionalt nettverksarbeid er sentrale tiltak.

Mål 2 Statlig virksomhet på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger

Fylkesmannen er det eneste regionale organet med fullmakt til å ta samordningsinitiativ overfor andre statlige etater på samme nivå. Oppgaven er i hovedsak begrunnet ut fra ønsket om en effektiv statsforvaltning og hensynet til brukerne, og handler om statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivåer og sektorer, og samordning av statens styring av kommunene.

Rapport, strategier og tiltak

Likestilling

Fylkesmannen fremmer likestilling knyttet til alle diskrimineringsgrunnlag og er en pådriver for kommunenes arbeid med å fremme likestilling. Fylkesmannen arbeider aktivt for å fremme likestilling og i dette arbeidet er kompetansehevende tiltak knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag særlig relevante.

Samordning av tilsyn

Fylkesmannen samordner det statlige tilsynet med kommunene, med hjemmel i kommuneloven kapittel 10 A. Fylkesmannen arbeider for å innrette eget tilsyn på en måte som bidrar til mer læring og forbedring etter tilsyn, og for at det i tilsynsarbeidet tas hensyn til den interne kontrollvirksomheten i kommunen.

Fylkesmannsembetene har etterlyst mer samordning av de nasjonale tilsynsmyndighetene for å kunne gjennomføre samordning på en bedre måte regionalt. Regjeringen varslet derfor i Prop. 128 S (2016–2017) Kommuneproposisjonen 2018 at det skulle etableres en arena for nasjonal samordning av tilsyn med kommunesektoren. Arenaen ble etablert høsten 2017, og det er fastsatt et mandat. Deltakerne er nasjonale tilsynsmyndigheter som enten fører tilsyn med kommunene selv eller gjennom fylkesmannen. Målet med samordningen er å legge til rette for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan opptre mer enhetlig overfor kommuner og fylkesmenn. Et godt samordnet tilsyn skal bidra til at tilsynsvirksomheten når sine mål om bedre regelverksetterlevelse og bedre tjenesteyting i kommunesektoren.

Bolig for velferd

Regjeringens nasjonale strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014–2020), skal samordne statlig innsats og bidra til å styrke kommunenes arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Målene i strategien er at 1) alle skal ha et godt sted å bo, 2) alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet og 3) den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet koordinerer strategien på departementsnivå og Husbanken på direktoratsnivå.

Fylkesmannen skal bidra til at strategien implementeres i kommunene, gjennom blant annet å fremme boligsosialt arbeid og sikre koordinering og samordning av sektorovergripende oppgaver og virkemidler. Fylkesmannen skal også se ulike statlige satsinger i sammenheng med Bolig for velferd. Videre skal fylkesmannen bidra til at boligsosiale hensyn vektlegges helhetlig i kommunal planlegging.

Fylkesmannen skal legge til rette for at regionale aktører møter kommunene samordnet, for å løse boligsosiale problemstillinger. Der det ikke eksisterer regionale samordningsfora, skal fylkesmannen, sammen med Husbanken, opprette dette.

Framover er det to tiltak som er prioritert:

• etablere arbeidsprosesser for helhetlig tilbud av boliger og bo- og oppfølgingstjenester for mennesker med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser som mangler eller risikerer å miste boligen sin

• tilrettelegge for at vanskeligstilte barnefamilier bor i egnet bolig.

Aktivitetsplikt og kvalifiseringsprogram

Fylkesmannen skal bidra med råd og veiledning overfor kommunene om aktivitetsplikten for mottakere av økonomisk sosialhjelp under 30 år, som ble innført fra 2017. Innføringen av aktivitetsplikt blir evaluert og sluttrapport skal foreligge høsten 2020.

Kvalifiseringsprogrammet skal bidra til raskere overgang til arbeid og er et viktig virkemiddel i regjeringens innsats for å bekjempe fattigdom. Antall deltakere har de senere årene gått ned. I 2019 skal tiltak for å heve kunnskapen om regelverket og forståelsen av kvalifiseringsprogrammet som en lovbestemt rettighet vektlegges.

Bosetting og integrering av flyktninger

Fylkesmannen bidrar til raskere bosetting av flyktninger, i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). I 2017 bosatte kommunene til sammen 11 078 flyktninger. Det er lavere enn toppåret 2016 (15 291), og på nivå med 2015 (11 342). Dette krevde en storstilt oppbygging av tjenesteapparatet i kommunene. Etter den store asyltilstrømmingen i 2015, kom det få nye asylsøkere til Norge i 2016 og 2017, henholdsvis 3 500 og 3 600. I 2017 har derfor IMDi både jobbet med å bosette svært mange flyktninger, samtidig som kommunene ble forberedt på at bosettingsbehovet i 2018 vil være langt lavere enn i de foregående år. De faktiske tallene så langt i år sammenlignet med fjoråret, viser at kommunene ved utgangen av juni 2018 til sammen hadde bosatt 2 311 flyktninger, og at tilsvarende tall for 2017 var 6 015.

Prøveordningen med fylkesmannens forsterkede rolle i bosettings- og integreringsarbeidet i Hordaland og i Østfold, ble avsluttet i 2017. For 2018 ble det tildelt et engangsbeløp til de to embetene med sikte på at de skulle dele erfaringene sine med andre relevante aktører som bidrar til raskere bosetting og kvalifisering av flyktninger. Det er for tidlig å si noe om denne erfaringsspredningen og effekten av den.

Fylkesmannen fører tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter etter introduksjonsloven, herunder med individuell plan som tilsynstema i 2019. Enkeltvedtak truffet etter introduksjonsloven og tilhørende forskrifter kan påklages til fylkesmannen. Prognosene tilsier at kommunene må bosette om lag 3 730 flyktninger i 2019.

Folkehelse

Fylkesmannen påser at kommuner og fylkeskommuner ivaretar helsehensyn, herunder utjevning av sosiale helseforskjeller, i planer etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen skal være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, blant annet ved formidling av nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid, jf. folkehelselovens § 24.

Rapporteringen fra embetene i 2017 viser at kommunene generelt har utarbeidet oversikter over sine folkehelseutfordringer. Disse skal legges til grunn blant annet ved utarbeidelse av planstrategi og planlegging etter plan- og bygningsloven.

Fylkesmannen skal bistå og vurdere om planstrategi og planer er i samsvar med folkehelseutfordringene slik det framgår i oversiktsdokumentet. I 2019 legges fram en ny folkehelsemelding. Fylkesmannen skal legge denne til grunn ved formidling av statlig politikk og vurdering av planer etter folkehelseloven og plan- og bygningsloven.

Klimahensyn

I samarbeid med andre statlige aktører, bidrar fylkesmannen til at kommunene og næringslivet reduserer samfunnets sårbarhet for klimaendringer. Klimahensyn skal ivaretas i alle sektorer. De statlige planretningslinjene om samordnet bolig, areal- og transportplanlegging og klima- og energiplanlegging følges opp i kommunale og regionale planprosesser, og embetene arbeider for å ivareta miljøhensyn ved konseptvalgutredninger. Fylkesmannen følger opp og veileder i kommunenes arbeid med klimatilpasning og energiplanlegging, blant annet ved å gjennomføre kunnskapsfremmende og kompetansehevende tiltak. Fylkesmannen har en viktig rolle i gjennomføring av byvekstavtalene, og i å bidra til ivaretakelse av klima- og miljøhensyn i plansaker. Rundskriv T – 2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis blir lagt til grunn for arbeidet med plansaker og energisaker.

Marin forsøpling

Tverrsektoriell samordning i opprydding av marin forsøpling er en viktig oppgave for embetene. Fylkesmannen koordinerer arbeidet med marin forsøpling i fylket, og har oversikt over viktige oppryddingstiltak. Arbeidet inkluderer også å sørge for at avfallsplaner i havner blir innhentet og godkjent.

Utsatte barn og unge

Fylkesmannen er pådriver for samarbeid og samordning mellom kommuner, fylkeskommuner, sektorer, tjenester og institusjoner, som arbeider for og med barn og unge og deres familier. Fylkesmannen skal sikre at barnevernkonvensjonen legges til grunn for arbeidet.

Fylkesmannen har en viktig rolle i å følge opp kommuner med stor risiko for svikt i tjenestene med råd og veiledning. Fylkesmannens koordinerende og samordnende rolle framstår som stadig viktigere for barn, unge og familier med behov for oppfølging fra flere instanser.

Fem direktorat har over de fire siste årene gitt fylkesmannen et felles oppdrag om å være pådriver for tverrfaglig samarbeid og samordning rundt utsatte barn, unge og deres familier (0–24 samarbeidet).

I 2019 skal fylkesmannen ha særlig oppmerksomhet på hvordan 0–24-arbeidet inngår i embetenes strategiske planer, og hvordan fylkesmannen ivaretar sin pådriver- og samordningsrolle.

Planlegging, byutvikling og geodata

Plan- og bygningsloven og geodataloven med tilhørende forskrifter er verktøy som bidrar til måloppnåelse innenfor flere sektorer. Fylkesmannen skal bidra til framtidsrettet areal- og samfunnsplanlegging gjennom å gi et helhetlig bilde av statens forventninger og krav i planleggingen. Innsigelser skal begrenses til saker av nasjonal eller viktig regional karakter, og når dialog ikke har ført fram. Det lokale selvstyret skal vektlegges.

Ordningen med samordning av statlige innsigelser som fra 2019 vil gjelde alle fylkesmannsembetene, vil bidra til mer effektive planprosesser, et godt samarbeid mellom kommunene og statlige myndigheter, og bedre planer. Fylkesmannen har i 2017 og 2018 samarbeidet med Kartverket for at flere kommuner skal få på plass digitale planregistre og effektiv elektronisk plandialog.

Samfunnssikkerhet og beredskap – samordning

Fylkesmannen er pådriver for at det arbeides helhetlig og samordnet med samfunnssikkerhet i fylket. Dette innebærer et tverrsektorielt arbeid som legger til rette for aktiviteter og arenaer for samarbeid med aktører med ansvar innen samfunnssikkerhet i fylket. Samtlige embeter har et oppdatert kunnskaps- og plangrunnlag som gir oversikt over risiko og sårbarhet og en plan med tiltak for å styrke samfunnssikkerheten i fylket de neste årene. Basert på endringer i trusselbildet er det fortsatt behov for videreutvikling av totalforsvaret. I 2018 har embetene hatt stor oppmerksomhet rettet mot å oppnå økt kompetanse og videreutvikling. Det er viktig at det regionale nivået fortsatt prioriterer og involverer seg i dette arbeidet, spesielt med tanke på evaluering av NATO-øvelsen Trident Juncture 2018. Fylkesmannsembetene og Forsvaret skal videreutvikle samarbeidet knyttet til sivile nøkkelobjekt, jf. instruks om sikring og beskyttelse av objekter. Fylkesmannen skal på anmodning bistå i Forsvarets arbeid med nøkkelobjektene.

For 2019 skal fylkesmannen ha oppmerksomhet på systematikk i det regionale samordningsarbeidet. Dette innebærer at fylkesmannen legger vekt på et godt og oppdatert kunnskaps- og plangrunnlag i kontinuerlig utvikling. Grunnlaget skal ha klare mål og planer for å følge opp utfordringer og tiltak i det regionale sikkerhetsarbeidet både i forebygging, beredskapsplanleggingen og i krisehåndtering både i eget embete og som pådriver for regionale aktører.

Mål 3 Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en enhetlig måte i fylket og på tvers av embetene

Fylkesmannen er klagemyndighet for kommunale enkeltvedtak og tilsynsmyndighet etter særlovgivningen. Fylkesmannen er også klage- og tilsynsmyndighet for statlig og privat barnevern, helseforetak og private tjenesteytere innen helse- og omsorgstjenester. Dette utgjør hovedelementene i fylkesmannens rettssikkerhetsfunksjon. Det gjelder i forholdet mellom kommunene som offentlige utøvende myndighetsorgan, og innbyggerne og næringslivet som mottakere av kommunale tjenester og vedtak. Tilsyn skal sikre at innbyggerne får oppfylt sine rettigheter til nødvendige tjenester. Overordnet tilsynsmyndighet tilrettelegger for harmonisert og enhetlig praksis i embetene.

Rapport, strategier og tiltak

Vergemål

Fylkesmannen er lokal vergemålsmyndighet og er førstelinjetjeneste på vergemålsområdet. Statens sivilrettsforvaltning er klage- og tilsynsorgan, og har som sentral vergemålsmyndighet blant annet ansvar for å ivareta helheten på vergemålsfeltet og å utvikle fagområdet i ønsket retning. Ved utgangen av 2017 var det registrert om lag 65 500 vergemål, sammenlignet med om lag 50 000 ved reformstart i 2013. I tillegg var det registrert om lag 1 700 representantoppdrag for enslige mindreårige asylsøkere. Det forvaltes nå finansielle midler på over 20 mrd. kroner.

Gjennomføringen av vergemålsreformen i 2013 ble mer utfordrende enn forventet, noe som også kommer til uttrykk i Riksrevisjonens undersøkelse av hvordan vergemålsreformen ble satt i verk. Vergemålsforvaltningen ble på bakgrunn av den krevende situasjonen styrket med 43 mill. kroner i statsbudsjettet for 2018. Styrkingen skal bidra til å oppnå målsetningene med vergemålsreformen. Medbestemmelse for vergehavere og individtilpasning av det enkelte vergemål vil bli vektlagt i 2019. I tillegg vil blant annet tilsyn på vergemålsområdet utvikles videre, dette gjelder både tilsyn av verger og tilsyn av fylkesmannsembetene.

Antall vergemål og midler til forvaltning viser en økende tendens, noe som gjør det nødvendig å løfte fram framtidsfullmakter som en alternativ løsning i mange saker. Departementet gjør også løpende vurderinger av behovet for lov- og forskriftsendringer. Digitalisering og forenkling av prosesser vil i årene som kommer være viktig for å effektivisere vergemålsområdet.

Riksrevisjonen har gjennomført en forvaltningsrevisjon av hvordan vergemålsreformen er iverksatt og har gjort flere funn, blant annet knyttet til manglende individtilpasning, opplæring og tilsyn. Funnene fra forvaltningsrevisjonen og Riksrevisjonens tilrådinger gir viktige bidrag i det videre oppfølgingsarbeidet. For ytterligere omtale av vergemålsfeltet vises det til Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Rettshjelp

Fylkesmannen behandler saker i første instans etter rettshjelploven. Saksinngangen er relativt uendret fra 2017 til 2018. Som følge av at inntektsgrensene har vært uendrede siden 2009, forventes det en viss nedgang i saksinngangen framover.

Regjeringen har startet et arbeid med å utforme mandat og nedsette et offentlig utvalg som skal gjennomgå rettshjelpsordningen.

Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Alle som trenger det skal få gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosialtjenester. Staten har ansvar for å sikre like rammevilkår gjennom regelverk og økonomiske rammer. Statens helsetilsyn har ansvar for å føre tilsyn og kontroll med helse- og omsorgstjenestene og de sosiale tjenestene. Dette arbeidet gjøres i all hovedsak av fylkesmannen.

Fylkesmannsembetene gjennomførte i 2017 landsomfattende tilsyn med tjenester til personer med samtidig psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet (helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen). Embetene gjennomførte også oppfølgingstilsyn i form av journalgjennomganger etter det landsomfattende tilsynet som ble startet i 2016 med somatiske akuttmottaks gjenkjennelse og behandling av pasienter med sepsis.

Fylkesmannens tilsynsaktiviteter i 2017 er nærmere beskrevet under kap. 748 Statens helsetilsyn i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Fylkesmannen har i 2017 fulgt opp sine tilsyn med helse-, omsorgs- og sosialtjenester og de aller fleste lovbrudd er brakt i orden innen de frister som er gitt.

Fylkesmannen har i 2017 prøvd ut ulike former for brukerinvolvering i tilsyn. Dette vil bli viktig framover for at brukere og pårørendes erfaringer og kunnskap skal bli brukt mer og bedre, i alle tilsynsaktiviteter.

I 2019 skal fylkesmannen føre tilsyn med somatiske spesialisthelsetjenester til pasienter som er plassert på annen avdeling enn den som har spesifikk kompetanse og medisinsk ansvar (det vil si utlokaliserte pasienter). Fylkesmannen skal også føre tilsyn med kommunens eget tilsyn med miljørettet helsevern i skoler og barnehager, og føre tilsyn med om brukere som har mottatt tiltak fra barnevernstjenesten får samordnede tjenester fra arbeids- og velferdsforvaltningen og barnevern i overgangen til voksentilværelsen.

Barnehage og grunnopplæring

Myndighetsoppgaver knyttet til rettsikkerhet er fylkesmannens viktigste oppgave på barnehage- og grunnopplæringsområdet. Tilsyn, klagebehandling og veiledning er fylkesmannens virkemidler for å sikre at barn og unge får det tilbudet de har rett og krav på.

Nytt kapittel 9 A i opplæringsloven om elevenes skolemiljø trådte i kraft fra 1. august 2017. Gjennom denne lovendringen fikk fylkesmannen en viktig håndhevingsfunksjon, som innebærer at elever eller foreldre kan melde en sak til fylkesmannen dersom de mener den ikke har blitt håndtert godt nok av skolen. I tillegg til de meldte sakene har fylkesmannen mottatt mange henvendelser relatert til elevenes skolemiljø. Tilbakemeldinger tyder på at det er lav terskel for å benytte meldeordningen. Det er foreløpig for tidlig å si om den store pågangen av henvendelser skyldes at ordningen er ny, eller om antallet meldinger er et uttrykk for den generelle tilstanden i skolemiljøet. Fylkesmannsembetene fikk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018 tilført ressurser for å håndtere mengden henvendelser og holde saksbehandlingstiden nede.

Fylkesmannen skal i 2019 videreutvikle sin praksis for å sikre god kvalitet på håndteringen av henvendelsene. Fylkesmannen skal benytte sine erfaringer fra håndhevingssakene til å veilede skoleeierne i et forebyggende og lærende perspektiv, for å sikre et godt og trygt skolemiljø for alle elever.

Klagesaker er en sentral oppgave og utgjør en stor andel av fylkesmannens arbeid på området. I 2017 var det samlet sett en nedgang i antall klagesaker. Tilbakemeldinger fra sektoren viser at endringer i 2016 i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager har ført til at regelverket er enklere å forstå og anvende. I tillegg har både kommuner og fylkesmannen opparbeidet kompetanse på hvordan tilskuddet skal beregnes gjennom blant annet klagesaksbehandling og veiledning. De fleste klagesaker fylkesmannen behandler på grunnopplæringsområdet er knyttet til offentlig grunnskole og flertallet av klagene gjelder standpunktkarakter i fag. Klagebehandling vil også i 2019 være en prioritert oppgave for fylkesmannen.

Tilsyn er en sentral myndighetsoppgave og et viktig virkemiddel for å oppnå at regelverk blir forstått og etterlevd. Til tross for dette har fylkesmannen gjennomført færre tilsyn enn tidligere år, både på barnehage- og grunnopplæringsområdet. I 2017 gjennomførte fylkesmannen 83 tilsyn på barnehageområdet og 212 på opplæringsområdet, hvor 160 av tilsynene på opplæringsområdet var del av satsningen felles nasjonalt tilsyn 2014–2017.

Som tidligere skal fylkesmannen i 2019 benytte risikovurderinger til å velge ut tema, objekt og tidspunkt for tilsyn. Fylkesmannen skal tilstrebe at tilsynene blir treffsikre og avgrensede ut fra situasjonen i kommunen. Fylkesmannens tilsyn skal ha økt treffsikkerhet slik at brudd på regelverket blir rettet opp og barn og unge får et tilbud i tråd med regelverket.

Barnevern, krisesenter og familievern

Fylkesmannen fører tilsyn med disse tjenestene, og følger særlig opp kommuner med store utfordringer på barnevernområdet med råd og veiledning.

Årsrapporteringen viser at de fleste embetene arbeider for å ivareta rettsikkerheten på en enhetlig og helhetlig måte. Flere embeter har iverksatt tiltak for å heve kompetansen i de kommunale tjenester på faglige team som er spesielt rettet mot sårbare barn og unge.

Fylkesmannen gjennomførte i 2017 landsomfattende tilsyn med Barne-, ungdoms- og familieetatens bistandsplikt når barn trenger akuttiltak og opphold i barnevernsinstitusjoner.

Alle fylkesmannsembetene skal i 2019 føre tilsyn med barnevernstjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Fylkesmannen skal bistå og samarbeide med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om tiltakene i kompetansestrategien for det kommunale barnevernet. Fylkesmannen skal blant annet gjennomføre konkrete tiltak og dialogmøter med kommunene, legge til rette for samarbeid mellom kommunene gjennom kommunale læringsnettverk og forvalte midler til lokale utviklingsprosjekter.

Fylkesmannen skal gi råd og være pådriver for at alle kommuner får en forsvarlig og god organisering av akuttberedskapen i kommunene i løpet av 2018 og 2019. Fylkesmannen skal utarbeide og benytte en systematisk modell for vurdering av risikobildet i kommunal barneverntjeneste.

Nesten alle fylkesmannsembetene har gjennomført tilsyn med kommunenes krisesentertilbud og virksomheten ved familievernkontorer i løpet av de siste tre årene.

Fylkesmannen skal i 2019 føre tilsyn med kommunens ansvar for krisesentertilbudet og bidra til å gjøre kjent veileder om innhold og kvalitet i krisesentertilbud utgitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

I Prop. 49 L (2017–2018) Endringer i ekteskapsloven (absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge) foreslås det å oppheve fylkesmannens adgang til å gi personer mellom 16 og 18 år tillatelse til å inngå ekteskap. Hver av ektefellene gis rett til å kreve ekteskapet oppløst uten forutgående separasjon eller samlivsbrudd, dersom ekteskapet er inngått i strid med 18-årsgrensen. Det foreslås i den forbindelse å gi fylkesmannen rett til å reise sak for å få ekteskapet oppløst dersom ektefellene selv ikke reiser slik sak.

Oppfølging av bedrifter og virksomheter innen avløp og avfall

I oppfølging av bedrifter og virksomheter innen avløp og avfall, inkludert konsesjonsbehandling og tilsyn, har fylkesmannen en viktig rolle i å sikre likebehandling og enhetlig praksis slik at konkurransevilkårene for industrien blir tilnærmet like i hele landet. Gebyrforskriften ble endret i 2017. Dette innebærer blant annet at faktisk ressursbruk blir førende, og at satsene økes gradvis. Miljødirektoratet, som er overordnet tilsynsmyndighet, legger til rette for harmonisert og enhetlig praksis i embetene.

Forurensningstilsyn ble gjennomført i 2017, men det er ulikt aktivitetsnivå mellom embetene, og en del embeter gjennomførte for få forurensningstilsyn. Det er satt inn tiltak som blant annet tydeligere målkrav og bedre veiledning, for i større grad å nå målene innen området. Det er også viktig at embetene gjør en innsats for å revidere konsesjoner i 2019.

Byggesaker – veiledning og klagesaker

Fylkesmannen skal behandle enkelte førsteinstansvedtak og klager over kommunens vedtak etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen skal i sin saksbehandling bidra til å sikre at målene for bygningspolitikken ivaretas på best mulig måte, slik de er nedfelt i lov, forskrift og kommunenes arealplaner. Fylkesmannen skal behandle begjæringer om utsatt iverksettelse av vedtak etter forvaltningsloven § 42, og krav om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36.

Fylkesmannen skal bistå departementet der varsel om rettslig skritt er mottatt, og utarbeide utkast til tilsvar, møte som partsrepresentant og bistå Regjeringsadvokaten i rettssaker der Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet er saksøkt.

Fylkesmannen skal informere og veilede kommuner, private parter, næringslivet og eventuelt andre brukere om plan- og bygningslovgivningen. Fylkesmannen behandlet 3 418 klagesaker på byggesaksområdet i 2017. Det er en nedgang på ca. 13,5 pst. fra 2016, da det ble behandlet 3 956 klagesaker. En forklaring på nedgangen kan være at embetene nå rapporterer mer enhetlig i den nye rapporteringsløsningen for fylkesmennene (SYSAM). Blant annet er avvisningssaker tatt ut som egen sakstype og dermed skilt fra antall byggesaker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle embeter samlet, har gått ned fra 3,3 måneder i 2015 til 3,14 måneder i 2017 for byggesaker.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har samarbeidet med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om videreutvikling og forbedring av fylkesmannens rapporteringsløsning SYSAM på saksområdet plan- og byggesak. Ny løsning ble iverksatt 1. januar 2017. Erfaringene etter ett års rapportering i den nye løsningen, viser at embetene og departementet sparer tid og ressurser, ved blant annet å redusere antallet manuelle operasjoner.

Fylkesmannen har gitt råd og veiledning til kommunene om hvordan universell utforming kan implementeres i planarbeid og tjenester. Denne rådgivningen og veiledningen videreføres i 2019.

Lovlighetskontroll av kommunale avgjørelser

Fylkesmannen har ansvar for å gjøre lovlighetskontroller av kommunale avgjørelser etter kommuneloven § 59. I 2017 er 87 lovlighetskontroller gjennomført etter klage, hvorav 12 vedtak er kjent ulovlig. 13 lovlighetskontroller er gjennomført etter fylkesmannsembetenes eget initiativ, hvorav 9 vedtak er kjent ulovlig.

Mål 4 Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk

Fylkesmannen skal virke til gagn og beste for fylket ved å ta de initiativ som er påkrevd, og fremme forslag til løsning av oppgaver i den utstrekning fylkesmannen finner det nødvendig eller formålstjenlig. Fylkesmannen skal videre holde regjeringen og sentraladministrasjonen orientert om viktige spørsmål i fylket og rapportere til sentralt nivå om kommunenes oppfølging av statlige mål og prioriteringer. Fylkesmannen skal formidle informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige organ om forhold som antas å berøre deres virksomhet.

Rapport, strategier og tiltak

Fylkesmannen arbeider tett opp mot ulike aktører på regionalt og kommunalt nivå, og kommer i sitt virke i kontakt med folk der de bor. Det er viktig at fylkesmannen formidler informasjon til sentrale myndigheter om virkningen av statlig politikk, og informerer om ulike initiativ som oppstår lokalt.

Barnehage og grunnopplæring

Fylkesmannen har arbeidet systematisk og med utgangspunkt i lokale behov for at kommunene skal øke sin kvalitet og kompetanse på barnehage- og grunnopplæringsområdet. Fylkesmannen har forsøkt å skreddersy veiledning i dialog med kommunene, og har satt inn ulike tiltak for kommuner som trenger det. Oppfølgingen skjer blant annet gjennom utvelgelse til ulike statlige satsinger, i forbindelse med tilsyn og gjennom veiledning.

Fylkesmannen skal arbeide med den regionale ordningen for kompetanseutvikling i barnehage. Fra 2019 stilles det krav om at et samarbeidsforum skal beslutte en helhetlig kompetanseplan som utgangspunkt for bruk av statlige kompetansemidler. Ordningen omfatter kommunale og ikke-kommunale barnehager, og forutsetter samarbeid med universiteter og høyskoler for å sikre et forskningsbasert og praksisrettet innhold. Fylkesmannen har en viktig rolle med å legge til rette for samarbeid mellom aktørene.

Klima- og miljø

Embetene har en viktig rolle i å bidra til at klima- og miljødata blir formidlet og benyttet som grunnlag for beslutninger nasjonalt, regionalt og lokalt. Fylkesmannen skal gi råd, veilede og følge opp kommunene i klima- og miljøsaker, herunder bidra til å spre informasjon om støtteordningen Klimasats. Fylkesmannen skal også utvikle veiledningsmateriale og klimagasstatistikk for kommuner.

Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Fylkesmannsembetene utfører fagoppgaver for elleve departementer og ti direktorater og tilsyn. Finansiering av fagoppgavene skjer i hovedsak gjennom overføring av midler fra fagkapitler til kap. 525 i tråd med gjeldende finansieringsordning for fylkesmannen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og driftsutgifter for fylkesmannsembetene og for Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA). Bevilgningen er avgjørende for forsvarlig oppgavegjennomføring i embetene på vegne av elleve departementer.

Rapport

Nytt rammeverk for styring av fylkesmannsembetene ble iverksatt fra 2016. Uni Research Rokkansenteret har gjennomført en følgeevaluering av implementering av det nye rammeverket, og leverte sin avsluttende rapport i februar 2018 (Rapport 1–2018). Evalueringen viser at det nye rammeverket har resultert i en betydelig omlegging av hvordan fylkesmannen styres, og har gitt mer rendyrking av mål- og resultatstyring, samordning og kvalitet i styringen. Samtidig påpekes det at det fortsatt er forbedringspotensial, særlig når det gjelder utforming av styringskrav og omfang av rapportering. Funnene fra evalueringen vil bli fulgt opp i styringsdialogen og gjennom departementets løpende forvaltning av rammeverket.

Ordningen fra 2016 med et felles etatsstyringsmøte i etterkant av at embetenes årsrapport er framlagt er videreført. I tillegg ble det høsten 2017 avholdt et andre felles etatsstyringsmøte hvor påfølgende års styringsdokumenter var tema. Denne møtestrukturen er videreført i 2018.

Embetenes IKT-strategi legger ikke opp til årlig rapportering, men rulleres ved årsavslutningen for å evaluere avvik, endrede behov og prioriteringsrekkefølge for de aktiviteter som strategien definerer.

Som oppfølging av vedtaket om ny fylkesmannsstruktur, ble det i 2017 inngått sentral omstillingsavtale for hver av sammenslåingsprosessene med regulering av partsrepresentasjon med videre i omstillingsprosessen. Det ble også etablert en sentral arbeidsgruppe for hver av de fem sammenslåingsprosessene for å sikre en smidig og forutsigbar omstillingsprosess. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga deretter føringer og mandat til de fem lokale omstillingsgruppene, blant annet basert på de sentrale arbeidsgruppenes rapport. De lokale omstillingsgruppene, som består både av arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter, skal ivareta medbestemmelse og medvirkning i omstillingsprosessene.

For alle de fem sammenslåingsprosessene er det lokalt forhandlet fram organisasjonskart for det nye embetet. Embetene skal ha innplassert medarbeiderne i de sammenslåtte embetene innen 1. oktober 2018.

Figuren nedenfor viser utgifter på kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 01 i 2017 fordelt på departementsområder.

Administrative utgifter er fordelt likt på alle departement etter deres relative størrelse. I kategorien «Andre» inngår Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet.

Budsjettforslag

Det foreslås å øke bevilgningen med 7 mill. kroner til 12 mill. kroner for å dekke engangskostnader knyttet til etablering av Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA). I tillegg foreslås bevilgningen økt med 1,1 mill. kroner som følge av overføring av oppgaver fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til FMFA.

Inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgning på 1 888 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for tidsbegrensede oppgaver for fylkesmannen som er finansiert av departement, direktorat, tilsyn og andre virksomheter. Dette gjelder blant annet handlingsplaner og prosjekter av ulik karakter. Midlene inntektsføres på kap. 3525, post 01, og utgiftsføres på post 21 når utgiftene påløper.

For rapportering om oppgavene som finansieres av departement, direktorater og tilsyn, vises det til de respektive fagdepartementenes fagproposisjoner.

Det foreslås en bevilgning på 167,8 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3525, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det foreslås at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 525, post 21, refusjoner av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3525 Fylkesmannsembetene

Post 01 Inntekter ved oppdrag

På posten føres inntekter fra andre som gir oppdrag eller prosjekter til fylkesmannen. Midlene gis fra departement, direktorat, tilsyn eller andre virksomheter, for eksempel fylkeskommunene.

Som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering foreslås bevilgningen økt med 3,9 mill. kroner, til 167,8 mill. kroner.

Post 02 Diverse inntekter

Posten brukes til refusjoner av ordinære driftsutgifter på kap. 525, post 01 som kan gjelde andre embeter, andre statlige virksomheter eller andre virksomheter og organisasjoner.

Programkategori 13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

Utgifter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for statens bygge- og eiendomspolitikk i sivil sektor. Departementet utformer og følger opp retningslinjer for håndtering av statens egne bygge- og eiendomssaker. I byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre, har departementet ansvar for å følge opp likviditetsbehovet. Departementet koordinerer prosjektporteføljen og bistår oppdragsdepartementene. Videre skal departementet legge til rette for at Statsbygg kan forvalte statlige eiendommer på en god måte.

Programkategorien omfatter bevilgninger til forvaltningsbedriften Statsbygg.

Utviklingstrekk og utfordringer

Investeringsnivået i statlige byggeprosjekter er historisk høyt. Store prosjekter som nytt nasjonalmuseum i Oslo, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Ås, samt Agder fengsel er i byggefase. I tillegg er nybygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo godkjent og klart for oppstart. Nytt regjeringskvartal er under planlegging. Det høye aktivitetsnivået og den tekniske kompleksiteten i disse og andre prosjekter setter strenge krav til planlegging, oppfølging og involvering for å sikre god prosjektgjennomføring, samt forvaltning og drift av byggene etter ferdigstillelse.

Bygge- og anleggsbransjen har utfordringer med useriøse aktører, selv om dette naturligvis ikke gjelder alle. Staten må jobbe på mange plan for å hindre at useriøse aktører vinner fram i konkurransen om statlige anbud.

Hyppigere omorganiseringer og nye arbeidsformer krever tilpasninger i statens lokaler. I tillegg til å drive et verdibevarende vedlikehold, skal Statsbygg på oppdrag fra leietakerne gjennomføre nødvendige tiltak og prosjekter.

Nye digitale løsninger legger til rette for mer effektive produksjonsformer og byggeprosesser, rasjonell drift, god arealutnyttelse og energisparing. Staten kan spare betydelige ressurser og redusere energibruk og annen miljøbelastning gjennom økt arealeffektivitet og en fleksibel arealbruk.

Regjeringens mål om reduserte klimagassutslipp krever betydelig energieffektivisering, både i byggeprosessen og i eiendomsforvaltningen.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Tidligere besto målstrukturen av hovedmål og delmål. For 2019 er det mål på kun ett nivå. Rapporteringen under dekker begge hovedmålene for 2017 som var 1) Gode statlige lokalanskaffelser og 2) En verdibevarende, bærekraftig og effektiv eiendomsforvaltning.

Mål 1 Statlige virksomheter har effektive lokaler som støtter virksomhetenes formål

Rapport, strategier og tiltak

Statens byggeprosjekter gjennomføres ved utlysning av anbud i markedet. Det gjelder både prosjektering og bygging. Et grundig og godt beslutningsgrunnlag skal bidra til god kvalitet i anskaffelsene. Anskaffelsene skal bidra til å utvikle prosjektene og næringen i ønsket retning, i tillegg til å gi staten effektive lokaler.

De senere årene er statlige byggeprosjekter fullført godt innenfor Stortingets fastsatte kostnadsrammer. Statsbygg har de siste fem årene ferdigstilt byggeprosjekter til en sluttkostnad tilsvarende 96 pst. av styringsrammen for porteføljen som helhet. I 2017 pågikk det 51 byggeprosjekter i tidligfase og 44 prosjekter i gjennomføringsfase, hvorav 14 ble ferdigstilt. Alle de 14 prosjektene som ble sluttført i 2017, ble ferdigstilt innenfor styringsrammen og til avtalt tid. De største prosjektene som ble ferdigstilt, var Kunsthøgskolen i Bergen, Norges idrettshøgskole og Ullersmo fengsel. Av prosjektene i gjennomføringsfase var de største nytt nasjonalmuseum på Vestbanen, nybygg for NMBU og Veterinærinstituttet, medisin- og helsefagbygg i Tromsø, magasin for Nasjonalbiblioteket i Rana og Agder fengsel.

Flere store byggeprosjekter var under planlegging i 2017, blant annet Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet ved Universitetet i Oslo, nytt regjeringskvartal, helse- og sosialfagsbygg for NTNU og Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim og Tromsø museum. Det ble også gjort utredninger for blant annet Norges brannskole, Norges musikkhøyskole, Bergen tinghus, Stavanger tinghus, Mattilsynet på Ås og minnested på Utøyakaia.

Krav til samfunnsøkonomisk lønnsomhet, kostnads-, areal- og energieffektivitet krever kritisk behovsanalyse og godt utredet konseptvalg i tidligfasen. Statsbygg leverte i 2017 utredninger for blant annet Drammen tinghus, Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš og campus ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norges brannskole og Norges musikkhøyskole. I tillegg har Statsbygg innhentet kunnskapsgrunnlag om universitets- og høyskolesektoren for Kunnskapsdepartementet, og det er utført arealstudier for Universitetet i Tromsø-Narvik, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Stavanger.

I 2017 har Statsbygg gjennomført lokaliseringsanalyser for blant annet Tromsø museum og OsloMet. Kriterier for eiendoms- og lokalsøk i markedet er utviklet. Statsbygg utarbeider campusutviklingsplaner for flere høyskoler og universiteter og planer når større eiendommer, som Veterinærinstituttet på Adamstuen, skal utvikles til nye formål og/eller avhendes.

Regjeringen har styrket arbeidet med kostnadsstyring i prosjektenes tidligfase, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018). Statsbygg har benyttet metodikk for kostnadsstyrt prosjektutvikling for flere prosjekter, blant annet nytt regjeringskvartal, Tromsø museum og Vikingtidsmuseet på Bygdøy. For de to sistnevnte er det i 2017 utarbeidet grunnlag for beslutning om oppstart forprosjekt (OFP-rapport).

Så langt er erfaringene med sterkere kostnadsstyring i tidligfasen at endringsforslag og kostnadskonsekvenser vurderes mer systematisk tidlig i prosjektutviklingen. Det er høyere bevissthet i oppdragsdepartementet om beslutninger de må ta i forprosjektfasen, før forslag om kostnadsramme og startbevilgning fremmes for Stortinget.

Statsbygg skal gjennom sine anskaffelser og aktiv kontraktsoppfølging bidra til seriøsitet i bygge- og anleggsnæringen. Statsbygg har intensivert seriøsitetsarbeidet i 2017, blant annet gjennom anskaffelse av et system for elektroniske oversiktslister (HMSREG) og inngåelse av en samarbeidsavtale med Skatteetaten. HMSREG gir Statsbygg sanntidsinformasjon om personell som oppholder seg på byggeplassene. Dette bidrar til å krympe handlingsrommet for useriøse og kriminelle virksomheter. Samarbeidsavtalen med Skatteetaten har blant annet bidratt til utestengelse av 18 firmaer fra Statsbyggs byggeplasser og til innbetaling av 5 mill. kroner i skatterestanser.

Arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) er videreført og styrket i 2017. Opplæring og oppfølging i alle ledd har resultert i stadig lavere skadefrekvens på Statsbyggs byggeplasser. Fra 2016 til 2017 ble skadefrekvensen H12 redusert fra 6,5 til 4,45. Statsbygg gjennomførte 29 SHA-inspeksjoner i 2017. Det var tre hendelser med høyt skadepotensiale i 2017. Bare én av disse resulterte i fravær. Totalt ble det utført ca. 2,5 mill. arbeidstimer på Statsbyggs byggeplasser i 2017.

Statsbygg skal jobbe for økt digitalisering i bygge- og eiendomsnæringen. Gjennom samarbeid med næringen og ulike kunnskapsmiljøer, og ved å stille krav til konsulenter, prosjekterende og entreprenører i statens anbudskonkurranser, skal Statsbygg være en pådriver for digitalisering av bygge- og eiendomsnæringen. Statsbygg skal også ta i bruk nye digitale løsninger for å bidra til rasjonell drift, god arealutnyttelse og energisparing. Digitaliseringen gir muligheter for bedre informasjon til brukere og andre berørte, samtidig som det gir mer effektive interne arbeidsprosesser.

Digitalisering, nye arbeidsverktøy og nye arbeidsformer gir grunnlag for nye arbeidsplasskonsepter. Det er ikke en motsetning mellom gode arbeidsplasser tilpasset virksomhetenes tjenesteproduksjon og arealeffektive løsninger. Departementet og Statsbygg skal legge til rette for ulike arbeidsplasskonsepter som ivaretar statens behov for mer effektiv lokalbruk, samtidig som lokalene legger til rette for et godt arbeidsmiljø. Statsbygg tilbyr bistand i arbeidet med behovsanalyser og endringsprogrammer i statlige virksomheter. Statsbygg har, gjennom pilotprosjekter og i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om FoU-prosjektet Effektiv arealbruk gjennom ny tjeneste, utviklet en modell for utvikling av areal- og arbeidsplasskonsepter i rådgivnings- og utredningsoppdrag.

Statsbygg har gjennom prosjektet Digibygg satt i gang flere pilotprosjekter for å effektivisere prosjektgjennomføring og drift av eiendommer ved bruk av digitale verktøy. Høsten 2017 ble tilbygg på Høgskolen i Østfold på Remmen ferdigstilt som den første papirløse byggeplassen i Norge. Krav om papirløs byggeplass er stilt også i prosjekt for Statens vegvesen på Gol og ved bygging av nytt akuttsenter for Barne-, ungdoms- og familieetaten i Bergen. Erfaringene fra disse byggeplassene er positive, og effektene er blant annet økt grad av digital samhandling, mer effektiv bruk av tid på byggeplass, bedre forståelse av byggeprosjektet hos alle deltakende aktører og høy rapporteringsvillighet på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Digitalisering vil også være en viktig faktor for å muliggjøre gjenbruk, resirkulering og redusert bruk av blant annet byggematerialer og energi, såkalt sirkulær økonomi. I den forbindelse har Statsbygg tatt initiativ til et innovasjonsprogram i samarbeid med BuildingSmart Norge og Circular Norway.

Statsbygg har på oppdrag fra departementet etablert en database over lokaler i statlig sivil sektor. Databasen Statens lokaler, som ferdigstilles i 2018, vil gi oversikt over leieforhold, arealbruk og kostnader til lokaler, både eide og leide. Databasen vil gi verdifull kunnskap og styringsinformasjon om statens bruk av lokaler, og være et nyttig verktøy for å effektivisere statens lokalbruk.

Staten bruker store ressurser på leie av lokaler i markedet. Statsbygg tilbyr rådgivning for å sikre gode kontrakter med seriøse utleiere, og har utviklet en standard leiekontrakt for statlige leietakere. Statsbygg ga i 2017 råd om leiekontrakter i markedet med en samlet kontraktsverdi på 1,3 mrd. kroner i et tiårsperspektiv, og dokumenterte en kostnadseffektivisering på 40 pst. I 2017 tok 2 600 statsansatte i bruk nye arbeidsformer, med et gjennomsnittlig bruttoareal per ansatt på 18,6 kvm. 20 rådgivningsoppdrag ble ferdigstilt i 2017, og 43 prosjekter pågikk ved inngangen til 2018. Staten har i økende grad behov for å se hele leieporteføljer i sammenheng og utvikle felles konsepter for virksomheter med mange kontorsteder. I 2017 ble fylkesmennenes lokalportefølje analysert, og felles prosessverktøy for de enkelte embetene ble utviklet.

Statsbygg vil bidra til redusert klimafotavtrykk for staten gjennom anskaffelser, samarbeid med bransjen, økt bruk av bærekraftige materialer og ved å legge stor vekt på livssyklusvurderinger. I eiendomsforvaltningen blir tiltak for lavere energibruk og produksjon av fornybar energi prioritert. For å hente ut det fulle potensialet for energiøkonomisering (ENØK) i porteføljen, blir tett samarbeid med brukerne om gjennomføring av miljø- og ENØK-prosjekter avgjørende i årene som kommer.

For de fleste nybyggprosjektene i 2017 besluttet oppdragsdepartementene å sette energikravene til passivhusnivå eller nesten nullenerginivå. For nybyggprosjekter under gjennomføring er ambisjonsnivået å redusere klimagassutslipp med nesten 30 pst., sammenlignet med referanseprosjekt. Statsbygg oppnådde en samlet klimagassreduksjon på 16 pst. for ferdigstilte nybygg. Dersom rehabiliteringsprosjekter inkluderes, er samlet klimagassreduksjon 8 pst.

Klimagassberegninger i byggeprosjektene benyttes blant annet til å stille krav til materialbruk. Prosjektene for medisin- og helsefagbygg (MH2) ved Universitetet i Tromsø og nytt nasjonalmuseum er eksempler på prosjekter der Statsbygg stiller krav om bruk av lavkarbonbetong. I nytt bygg for NTNU på Gjøvik har Statsbygg redusert klimafotavtrykket ved å benytte trevirke til bæring og dekker. Ved samlokaliseringsprosjektet på Campus Ås er det bygget grønne sedumtak som forsinker regnvannet på veien ut i overvannsnettet. Det er installert solcelleanlegg på taket ved det nye studenthuset til Høgskolen i Sørøst-Norge i Porsgrunn. Et av de mest virkningsfulle tiltakene for å redusere klimafotavtrykket er imidlertid å bygge mer arealeffektivt. Helsearkivet på Tynset er ett av flere prosjekter der arealeffektivisering gir klimagevinst.

I tråd med statlige planretningslinjer og Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt skal lokalisering av statlige publikumsrettede virksomheter og større statlige arbeidsplasser medvirke til redusert biltransport, økt kollektivandel og et styrket bymiljø. Statsbygg gir departementer og statlige virksomheter råd om egnet lokalisering ved nybygg og leie i markedet og bidrar i forbindelse med byvekstavtaler og transportplaner.

Mål 2 Statlig eiendomsforvaltning er verdibevarende, bærekraftig og effektiv

Rapport, strategier og tiltak

Statsbyggs eiendomsforvaltning omfatter forvaltning, drift, verdibevarende vedlikehold og utvikling av bygg og eiendommer som inngår i den statlige husleieordningen, samt statlige eiendommer til kongelige formål under budsjettkapittel 531 og kulturhistoriske eiendommer under budsjettkapittel 533.

I 2017 ble det innenfor den statlige husleieordningen gjennomført vedlikehold for 855 mill. kroner og investeringstiltak for 147 mill. kroner. Dette bidrar til å opprettholde statens verdier og tilrettelegge for at lokalene tilfredsstiller leietakernes endrede behov.

Eiendommene som har inngått i statens husleieordning, er i all hovedsak godt vedlikeholdt. I 2017 ble det gjennomført mer enn 2 400 ulike vedlikeholdstiltak på eiendommer med tilstandsgrad mellom TG 1 og TG 3 (TG 0 tilsvarer «ikke avvik» og TG 3 benyttes på eiendommer som har store eller alvorlige avvik). Statsbyggs vurdering er at bygningsmassens tilstandsgrad opprettholdes og at denne i gjennomsnitt fortsatt ligger på 1, med unntak av fengselsporteføljen.

Fengselseiendommene, som ble overført til Statsbygg i 2009, har fortsatt et stort vedlikeholdsetterslep. I perioden 2009–2017 har Statsbygg gjennomført vedlikeholdstiltak for ca. 1 505 mill. kroner i fengslene. Det økte vedlikeholdet har redusert risikoen for uønsket stenging av soningsplasser, men vedlikeholdsetterslepet er fortsatt vesentlig.

Tilstandsgraden og kapasiteten i fengselsporteføljen vil bedres som følge av at det bygges nye fengsler. I 2017 ble det ferdigstilt 85 plasser i nye standardiserte bygg ved Indre Østfold fengsel avdeling Eidsberg og 96 plasser ved Ullersmo fengsel. Det ble besluttet oppstart av et nytt fengsel i Agder, i henholdsvis Mandal og Froland kommune. Disse fengslene ferdigstilles i 2020 med 300 nye fengselsplasser. I 2017 startet også et omfattende rehabiliteringsprosjekt ved Ullersmo fengsel som planlegges ferdigstilt i 2019. En gradvis utskifting av gammel og utrangert bygningsmasse med nye og mer driftseffektive fengselsbygninger gir bedre sikkerhets- og soningsforhold og en mer effektiv drift.

Det er i 2017 og 2018 avsatt til sammen 90 mill. kroner til vedlikehold ved Folkehelseinstituttet over kap. 2445 Statsbygg. Tiltakene innebærer nødvendig vedlikehold av tekniske anlegg og bygningsmasse og ses i sammenheng med Folkehelseinstituttets arealplan og effektiv bruk av lokalene. Arbeidene ferdigstilles i løpet av 2019.

Som rapportert i Prop. 1 S (2017–2018) er det et vedlikeholdsetterslep for flere av eiendommene som ikke inngår i den statlige husleieordningen, men som Statsbygg har forvaltningsansvar for, jf. omtale under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen. For å redusere vedlikeholdsetterslepet videreføres ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av denne bygningsmassen. Arbeidet har pågått siden 2015, jf. Prop. 1 S og Innst. 16 S (2014–2015).

Statsbygg forvalter også ca. 120 vernede eiendommer klassifiserte som kulturhistoriske eiendommer innenfor husleieordningen på kap. 2445 Statsbygg. På disse eiendommene utføres det forvaltning, drift og vedlikehold i tråd med kulturminnefaglige forutsetninger. Fra 2008 til og med 2017 er det ferdigstilt totalt 114 forvaltningsplaner for kulturhistoriske eiendommer. I 2018 startet arbeidet med å utvikle forvaltningsplaner for utvalgte norske ambassader i utlandet. I 2017 ble det besluttet at statens eiendommer på Røros skal overføres til Statsbygg. Statsbygg skal i samarbeid med Museene i Sør-Trøndelag/Rørosmuseet (MiST) stå for den framtidige forvaltningen av statens eiendommer på Røros.

Departementets krav til forvaltningsareal per driftsansatt ble innfridd i 2017, både for fengselsporteføljen og de øvrige eiendommene. Også driftskostnader per kvm i begge porteføljer var innenfor departementets krav.

Energiforbruket for eiendommene var i 2017 på 199 kWh/kvm for ordinær portefølje og 258 kWh/kvm for fengselsporteføljen, og innenfor departementets resultatkrav på henholdsvis 210 kWh/kvm og 260 kWh/kvm.

Statsbygg la i 2017 vekt på tiltak som innebærer miljøvennlig energibruk og produksjon av fornybar energi. Statsbygg har i 2017 inngått 18 grønne avtaler med leietakere om energieffektiviseringstiltak. I tillegg er det gjort betydelige investeringer i klimatiltak, med hovedvekt på bygningstekniske utskiftninger og ENØK-tiltak. I løpet av 2017 ble det etablert flere solcelle- og solfangeranlegg på eiendommene. I 2016 ble olje som grunnlast utfaset i alle Statsbyggs bygg på fastlandet. Det jobbes nå planmessig med å oppfylle kravet i forskrift om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger (spisslast) innen utgangen av 2019.

I 2017 ble det inngått nye leiekontrakter med samtlige departementer. Antall leiekontrakter er redusert betydelig ved at det som tidligere var flere kontakter med samme departement, nå er erstattet av én ny. Reduksjonen i antallet leiekontrakter har bidratt til å effektivisere forvaltningen både i departementene og i Statsbygg.

Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Bevilgningene på kapitlet gjelder byggeprosjekter utenfor statens husleieordning. Statsbygg er byggherre for disse prosjektene. Oppdragsgiverne har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold etter at bygningene er ferdigstilt.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

I 2017 ble bevilgningen i hovedsak benyttet til prosjektering av Vikingtidsmuseet på Bygdøy, Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (UiO), Veksthuset, Naturhistorisk museum ved UiO og nytt bygg for livsvitenskap ved UiO. I tillegg ble bevilgningen benyttet til prosjektering av Odontologisk fakultet ved UiO og Tromsø museum ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Videre ble det benyttet midler til arbeidet med forprosjektet for rehabilitering ved Norges Handelshøyskole.

Budsjettforslag

I 2019 videreføres prosjekteringen av Tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet med 10 mill. kroner. Det foreslås også 10 mill. kroner til videreføring av forprosjekt for Odontologisk fakultet ved UiO. Det ble startet prosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret i 2018, og det foreslås 60 mill. kroner til videre prosjektering. I tillegg er det avsatt midler for å bistå statlige virksomheter i utredninger om lokalbehov i tidligfase før konkretisering av et eventuelt prosjekt.

Samlet foreslås det en bevilgning på 83,2 mill. kroner i 2019.

Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Det ble ikke igangsatt nye byggeprosjekter på posten i 2017. I 2018 startet bygging av nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo og ny midlertidig vaktsentral for regjeringskvartalet. Det foreslås ikke oppstart av nye byggeprosjekter på posten i 2019.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal framdrift i prosjekter under oppføring.

Budsjettforslag

Tabellen nedenfor viser prosjekter på kap. 530 som er under bygging i 2019:

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2019.

Prosjektet på Ås vil samle Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet. Det omfatter også nytt bygg for Senter for husdyrforsøk, som ble ferdigstilt i 2015. Prosjektets kostnadsramme er under press. Regjeringen vurderer kostnadsreduserende tiltak og vil komme tilbake til Stortinget dersom det blir behov for å justere kostnadsrammen for prosjektet. Nytt livsvitenskapsbygg skal sikre utstrakt tverrfaglig samarbeid for å løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Bygget skal blant annet huse Kjemisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Farmasøytisk institutt og livsvitenskap med blant annet Det medisinske fakultet. Prosjektet skal legge til rette for fremragende forskning på tvers av fagområdene og blir Norges største forsknings- og undervisningsbygg.

Dagens vaktsentral i regjeringskvartalet må flyttes blant annet som følge av rivningsarbeider i prosjekt nytt regjeringskvartal. Vaktsentralens funksjon er avgjørende for grunnsikring av departementene. Prosjektet skal sikre kontinuerlig drift av vaktsentralen inntil denne funksjonen er etablert i nytt regjeringskvartal.

Bevilgningen foreslås redusert med 174,6 mill. kroner til 1 780,4 mill. kroner i 2019.

Post 34 Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres

Som en følge av samlokalisering av virksomheter i nye bygg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås skal lokalene som NMBU, Veterinærinstituttet og Mattilsynet i dag benytter på Adamstuen i Oslo, fraflyttes. Dette skjer etter planen andre halvår 2020. Statsbygg er gitt i oppdrag å planlegge for framtidig bruk av eiendommen, inkludert forberedelser til et eventuelt salg.

Bevilgningen foreslås videreført med 7,5 mill. kroner i 2019.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Posten inneholder midler til kunstnerisk utsmykking i statlige bygg, også for byggeprosjekter på kap. 2445 Statsbygg. Kostnader til kunstnerisk utsmykking tas ikke inn i grunnlaget for husleieberegningen.

Bevilgningen for 2017 ble stilt til disposisjon for Kunst i offentlige rom (KORO), som gjennomfører prosjektene.

Bevilgningen på 19 mill. kroner foreslås videreført. Midlene skal benyttes til kunstprosjekter i bygg under oppføring.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder de tilfeller der Statsbygg gis i oppdrag å prosjektere og anskaffe brukerutstyr til byggeprosjektene. Det inkluderer også brukerutstyr i byggeprosjekter på kap. 2445 Statsbygg. Kostnader til brukerutstyr tas ikke inn i grunnlaget for husleieberegningen.

I 2017 ble midlene benyttet til brukerutstyr til det nye Nasjonalmuseet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås samt til prosjektering av brukerutstyr til nybygg for livsvitenskap ved UiO. Kostnadsrammene for brukerutstyrsprosjektene er henholdsvis 606,1 mill. kroner, 1 180,5 mill. kroner og 1 162,2 mill. kroner (alle tall per 1. juli 2019).

Budsjettforslag

Bevilgningene til brukerutstyr for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo, nybygg for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Ås og nytt livsvitenskapsbygg ved UiO foreslås videreført. Anslått behov er 370 mill. kroner til Nasjonalmuseet, 178 mill. kroner til NMBU og 15 mill. kroner til livsvitenskapsbygget. Forventet ferdigstillelse for prosjektene er henholdsvis første halvår 2019, andre halvår 2020 og andre halvår 2024.

Det foreslås en bevilgning på 563 mill. kroner i 2019.

Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det kongelige slott, hovedhuset på Bygdø kongsgård med sidebygning og park, Oscarshall slott, Stiftsgården i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Stiftsgården og Gamlehaugen har staten ved Statsbygg ansvaret for bygninger, interiør og utendørsanlegg. Ved eiendommene i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehold, tekniske installasjoner og større vedlikeholdsarbeider, mens Det kongelige hoff har ansvaret for innvendig vedlikehold og parkanlegg. Eiendommene representerer store kulturhistoriske verdier. Det kongelige hoff og Statsbygg har et nært samarbeid med Riksantikvaren om forvaltning av eiendommene.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke statens kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av statlige eiendommer som H.M. Kongen har disposisjonsrett til. Vedlikeholdsarbeidene skjer i nært samarbeid med Det kongelige hoff.

Det foreslås en bevilgning på 26,8 mill. kroner i 2019.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke bygningsmessige arbeider av investeringsmessig karakter.

I 2017 ble midlene hovedsakelig benyttet til rehabilitering av vinduer og fasader ved Gamlehaugen i Bergen og rehabilitering av Stallbygningen ved Det kongelige slott.

Budsjettforslag

For 2019 foreslås det å bruke 14,7 mill. kroner til tiltak av investeringsmessig karakter på statens kongelige eiendommer. Det vil bli arbeidet videre med diverse tiltak på Stiftsgården, Gamlehaugen og Det kongelige slott.

I tillegg foreslås 20 mill. kroner videreført til innvendig rehabilitering av Stallbygningen ved Det kongelige slott.

Videre foreslås 60 mill. kroner til nytt logistikkbygg ved Det kongelige slott. Formålet er å etablere et post- og varemottak, i tråd med Politidirektoratets anbefalte sikkerhetstiltak. Prosjektet har en kostnadsramme på 122,3 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2019). Bygget er planlagt ferdigstilt i 2020.

Samlet foreslås det en bevilgning på 94,7 mill. kroner i 2019.

Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

Staten har som stor eiendomsbesitter på den tidligere hovedflyplassen på Fornebu i Bærum kommune, deltatt i utviklingen av området til boligformål, næringsvirksomhet, offentlige formål og rekreasjon. Statens oppgaver er i all hovedsak gjennomført. Utbyggingen av infrastruktur og opparbeidelse av grøntområder på Fornebu skjer i samarbeid mellom staten og Oslo kommune som tidligere grunneiere. Kostnadene fordeles i tråd med en inngått avtale mellom partene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke Statsbyggs driftsutgifter i etterbruksprosjektet på Fornebu. For 2019 foreslås det en bevilgning på 97 000 kroner.

Post 30 Investeringer, kan overføres

Bevilgningen skal dekke statens del av investeringer i infrastruktur og grøntområder på Fornebu og kostnader ved fradeling av tomter etter regulering. Infrastrukturarbeidet tilpasses framdriften i utbyggingen på Fornebu, noe som førte til lave utbetalinger i 2017.

Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner i 2019.

Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Kapitlet omfatter Statsbyggs forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 32 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan prestegård, statens eiendommer etter Røros kobberverk, Villa Stenersen, Stavern fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer og bygningene på Bygdø kongsgård, med unntak av hovedhuset og Oscarshall som sorterer under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål.

Statsbygg skal utøve et faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med antikvariske myndigheter. Det er gjennomført en grundig analyse av rehabiliterings- og vedlikeholdsbehovet på eiendommene i et tiårsperspektiv fra 2012 til 2022. Det er konstatert betydelig vedlikeholdsetterslep på flere av bygningene. Ikke minst gjelder dette bygningsmassen på Bygdø kongsgård. For å redusere vedlikeholdsetterslepet er det fra og med 2015 avsatt midler til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, hovedsakelig på Bygdø kongsgård, jf. Prop. 1 S og Innst. 16 S (2014–2015).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. I 2017 ble det utført vedlikeholdstiltak på blant annet Bygdø kongsgård, Munkholmen, Mollesjok fjellstue, Bergenhus og Blaker skanse.

Budsjettforslag

I 2018 ble eiendommen Blaker Skanse overdratt vederlagsfritt til Sørum kommune, jf. Prop. 85 S og Innst. 400 S (2017–2018). Utgifter og inntekter reduseres med 0,9 mill. kroner som følge av dette, jf. kap. 3533, post 02.

I tillegg foreslås det å øke bevilgningen med 1 mill. kroner som følge av at Statsbygg overtar ansvar for forvaltningen av statens eiendommer ved Røros kobberverk.

Samlet foreslås det en bevilgning på 20,7 mill. kroner i 2019.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3533, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke ekstraordinært vedlikehold på eiendommene.

Regjeringen besluttet i 2017 at det nasjonale minnestedet etter 22. juli i Hole kommune skal etableres på Utøyakaia og ikke på Sørbråten. Arbeidet er derfor forsinket. Det er hittil bevilget 20,6 mill. kroner. Arbeidet i 2019 finansieres med overførte midler.

I 2017 utførte Statsbygg ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, blant annet ved Gartneriområdet, kyststien og Villa Gjøa på Bygdøy, samt tiltak på Villa Stenersen.

Vedlikeholdsarbeidene ved Munkholmen i Trondheim ble ferdigstilt i 2017, mens fasaderestaureringen ved Rosenkrantztårnet på Bergenhus etter planen videreføres i 2019.

Ansvaret for forvaltningen av statens eiendommer på Røros er i 2018 overført fra Klima- og miljødepartementet til Statsbygg, jf. Prop. 85 S (2017–2018). Behovet i 2019 finansieres med overførte midler fra 2018.

Budsjettforslag

I 2019 foreslås det 20 mill. kroner til å videreføre ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, hovedsakelig på Bygdø kongsgård.

I rettsforlik mellom staten og grunneier av øya Killingen er staten forpliktet til å etablere en broforbindelse fra Bygdøy sjøbad til Killingen. Kostnaden er tidligere beregnet til 17 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Det foreslås 7 mill. kroner til broforbindelsen i 2019.

Samlet foreslås det en bevilgning på 27 mill. kroner i 2019.

Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen gjelder i hovedsak inntekter fra parkering ved Bygdø kongsgård. Som følge av at eiendommen Blaker Skanse i 2018 er overdratt til Sørum kommune, reduseres inntektene med 900 000 kroner, jf. kap. 533, post 1. Det foreslås en bevilgning på 2,4 mill. kroner i 2019.

Kap. 534 Erstatningslokaler for departementene

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I 2017 ble overført bevilgning fra tidligere budsjetterminer benyttet til sikringstiltak i erstatningslokalene. Tiltakene er sluttført innenfor en ramme på om lag 580 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Statsbygg er organisert som forvaltningsbedrift og forvalter 2,9 mill. kvm bygningsmasse, fordelt på 2 207 bygninger. Virksomheten har 881 årsverk, fordelt på hovedkontoret i Oslo, fem regionkontorer og driftspersonale på eiendommene.

Kap. 2445 Statsbygg inneholder både drifts- og investeringsbudsjett. Post 24 Driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftskostnader, kapitalkostnader og avsetninger til investeringsformål og reguleringsfond. Investeringsbudsjettet, postene 30 til 49, inneholder bevilgninger til prosjektering, bygging og kjøp av eiendom.

Byggeprosjektene blir finansiert etter to ulike modeller, ordinære byggeprosjekter og brukerfinansierte byggeprosjekter (tidligere omtalt som kurantprosjekter). Ordinære byggeprosjekter fremmes for Stortinget med forslag til kostnadsramme for hvert enkelt prosjekt og mulighet for hel eller delvis husleiekompensasjon for leietakeren. Kostnadsrammene for prosjektene blir beregnet med basis i gjennomført forprosjekt og fastsatt på et nivå som innebærer at man med 85 pst. sannsynlighet skal klare å holde dem.

I brukerfinansierte byggeprosjekter finansieres investeringen gjennom økt husleie som dekkes innenfor leietakerens eksisterende økonomiske ramme. Disse prosjektene blir behandlet etter forenklede prosedyrer i tråd med fullmakt fra Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak.

Statsbygg har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av alle bygg under kap. 2445 Statsbygg etter at de er ferdigstilt.

Post 24 Driftsresultat

Statsbygg skal over driftsbudsjettet dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene, avskrivninger og renter, og i tillegg avsette midler til nye investeringer. I 2019 vil Statsbygg over driftsbudsjettet dekke 1,24 mrd. kroner av de samlede investeringene på kap. 2445 på om lag 4,4 mrd. kroner, jf. post 24.5 Til investeringsformål.

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Inntektene består i det alt vesentlige av husleie fra leietakerne. Husleiene dekker forvaltning, drift, verdibevarende vedlikehold av eiendommene, avskrivninger og avkastning på investert kapital. I tillegg inneholder posten netto inntekter fra salg av eiendom, fakturerte rådgivningstjenester og inntekter fra andre oppdrag.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består i hovedsak av forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen samt administrasjon og lønn.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Alle eiendeler blir avskrevet lineært. Normal avskrivningstid for nybygg er 60 år. Tekniske anlegg og andre særskilte bygningskomponenter har kortere avskrivningstid. Avskrivningene føres som en driftsutgift i Statsbygg og motsvares av en tilsvarende inntekt på Finansdepartementets kap. 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Forslaget til bevilgning er i samsvar med retningslinjer for utregning av renter i statlige forvaltningsbedrifter. Rentene føres som en driftsutgift i Statsbygg og motsvares av en tilsvarende inntekt på Finansdepartementets kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 80 Renter av statens faste kapital.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten gjelder avsetning til investeringsformål. Avsetningen føres til inntekt under kap. 5445 Statsbygg, post 39 Avsetning til investeringsformål og delfinansierer byggeprosjektene på kap. 2445 Statsbygg. Gevinst ved salg av eiendom som reinvesteres blir også ført på denne posten. Investeringene blir senere avskrevet, jf. omtale under underpost 24.3.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet brukes til å dekke eventuelle avvik i driftsinntekter og driftsutgifter. Fondet skal også dekke utgifter ved skadetilfeller på eiendommene, til sammen 2 207 bygninger i inn- og utland. For at fondet skal virke etter hensikten, er det viktig å holde det på et tilstrekkelig nivå, anslått til minimum 300 mill. kroner. Reguleringsfondet var ved utgangen av 2017 på 590 mill. kroner.

Departementet kan overskride årlige bevilgninger på investeringspostene ved bruk av midler fra fondet til å kjøpe eiendommer og til å gjennomføre prosjekter på kap. 2445 Statsbygg. Departementet kan videre benytte fondet til å sikre tilførsel av likviditet for å holde optimal framdrift i byggeprosjekter under arbeid, jf. forslag til romertallsvedtak.

Rapport

Samlet ble nær 2,9 mrd. kroner inntektsført i 2017 gjennom avskrivninger og renter, midler disponert til investeringsformål og driftsresultatet.

Statsbygg videreførte i 2017 sitt effektiviseringsprogram, som startet ved årsskiftet 2015/2016. Programmet har som mål å effektivisere med ti pst. i løpet av tre år, enten ved direkte kostnadskutt eller vekst i produksjonen uten tilsvarende vekst i kostnader. For 2017 og 2018 har effektiviseringsprogrammet resultert i innsparingskrav på henholdsvis 15 mill. kroner og 40 mill. kroner.

Statsbygg følger en fastsatt strategi for verdibevarende og forebyggende vedlikehold. I 2017 ble vedlikehold av fengsler prioritert med om lag 145 mill. kroner, i tillegg til 50 mill. kroner som var øremerket til ekstraordinært vedlikehold av fengsler. Det vises til rapport under mål 2.

Budsjettforslag

Avsatte midler til ekstraordinært vedlikehold av Folkehelseinstituttet i 2017/2018 videreføres ikke, noe som isolert sett medfører at kravet til driftsresultat økes med 50 mill. kroner.

Utgifter til riving av Y-blokken og R4/Møllergata 17 i regjeringskvartalet er estimert til 221 mill. kroner, hvorav 31 mill. kroner forventes utbetalt i 2018, jf. Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018. Estimerte riveutgifter i 2019 på 190 mill. kroner medfører at resultatkravet på kap. 2445, post 24 for 2019 foreslås redusert tilsvarende. Det vises til omtale under post 30.

Det er igangsatt bygging av 60 boliger på Svalbard, jf. Prop. 85 S (2017–2018). Bevilgningsbehovet på post 34 i 2019 foreslås på samme måte som i 2018 dekket av Statsbyggs reguleringsfond ved at post 24.6 Til reguleringsfondet reduseres med 113 mill. kroner. Post 24.5 Til investeringsformål og kap. 5445 Statsbygg, post 39 Avsetning til investeringsformål økes tilsvarende.

Som følge av Statsbyggs effektiviseringsprogram foreslås det at kravet til driftsresultat økes med 50 mill. kroner.

Det foreslås å innlemme den delen av eiendomsmassen til Norges handelshøyskole som Statsbygg ikke allerede forvalter, i statens husleieordning. Forslaget innebærer at Statsbygg overtar ansvaret med å forvalte, drifte og vedlikeholde eiendommen. Innlemmingen påvirker ikke driftsresultatet.

Samlet foreslås kravet til driftsresultat redusert med 90 mill. kroner til 346,1 mill. kroner i 2019.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til prosjektering av ordinære byggeprosjekter fram til fullført forprosjekt.

I 2017 ble midlene blant annet brukt til prosjektering av nytt regjeringskvartal, forprosjekt for sikkerhetstiltak i regjeringskvartalet, prosjektering av nye arealer for helse- og sosialvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), forprosjekt for nye Agder fengsel i Mandal og Froland samt grunnundersøkelser av aktuelle tomter og prosjektering av boliger på Svalbard etter skredene i 2015 og 2017.

Budsjettforslag

Det foreslås bevilget 423 mill. kroner i 2019 til arbeidet med forprosjekt for nytt regjeringskvartal, som så langt er planlagt ferdigstilt i 2019. Gjennomføringen av forprosjektet vil innebære bevilgningsbehov også i 2020. På bakgrunn av planen om trinnvis utbygging av nytt regjeringskvartal tar regjeringen sikte på snarlig å komme tilbake til kostnadsramme for forprosjektet. Det vises til omtale under mål 3 i programkategori 13.00.

Det foreslås 190 mill. kroner til riving av bygg i regjeringskvartalet, jf. omtale under post 24.

Det vises til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 av planene for en energiløsning basert på sjøvann i det nye regjeringskvartalet og sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet (STI). For 2019 er samlet bevilgningsbehov for energiløsning estimert til 70 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner til prosjektering og 55 mill. kroner til mulig igangsetting av byggeprosjektet, jf. omtale under post 31. Det tas sikte på å legge fram forslag til kostnadsramme for energiløsningen for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.

På posten er det en grunnbevilgning på 20,4 mill. kroner som ikke er bundet opp i øremerkede prosjekter. Disse midlene foreslås benyttet til andre prosjekteringsoppdrag, blant annet byggetrinn 6B ved Nord universitet og Griegakademiet ved Universitetet i Bergen, anslått til om lag 20,4 mill. kroner i 2019.

Samlet foreslås det en bevilgning på 648,4 mill. kroner i 2019.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Posten dekker utgifter til oppstart av nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen.

I 2017 ble det bevilget midler til oppstart av fem prosjekter: sikringstiltak i regjeringens representasjonsanlegg (RRA), sikringstiltak i regjeringsbygg 6 (R6), Nasjonalbibliotekets fjellanlegg, nytt helsearkiv på Tynset og Agder fengsel, avdeling Mandal og Froland.

Budsjettforslag

Det foreslås 6 mill. kroner til nytt museumsbygg for Saemien Sijte i Snåsa i 2019. Kostnadsrammen foreslås satt til 115,3 mill. kroner (per 15. april 2017), inkludert tomt og kunstnerisk utsmykking. Prosjektet forventes ferdigstilt andre halvår 2021.

Det foreslås 55 mill. kroner til mulig igangsetting av ny energiløsning i regjeringskvartalet, jf. omtale under post 30.

Det foreslås 15,8 mill. kroner til en forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Prosjektet er estimert til å koste 15,8 mill. kroner og er planlagt ferdigstilt i 2019.

Samlet foreslås det en bevilgning på 76,8 mill. kroner i 2019.

Post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter på oppdrag fra departementene. Departementet har i eget rundskriv utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter (kurantprosjekter).

Det foreslås en bevilgning på 350 mill. kroner i 2019.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Posten omfatter midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Midlene skal sikre optimal framdrift i de prosjektene som pågår.

Budsjettforslag

Tabellen nedenfor viser prosjekter på kap. 2445 som er under bygging i 2019:

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2019.

Sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet (STI 1) er forventet ferdigstilt andre halvår 2019. Kostnadsrammen for prosjektet foreslås redusert med 391,9 mill. kroner til 2 271,7 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2019), som følge av justert grensesnitt mot andre tiltak i regjeringskvartalet. For 2019 er det planlagt å bruke 310 mill. kroner til videreføring av prosjektet.

Nybygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo skal gi et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene. Det vises til Prop. 108 S (2012–2013) Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen og Innst. 337 S (2012–2013). For 2019 er det planlagt å bruke 1 100 mill. kroner til videreføring av prosjektet.

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017) ble det vedtatt en samlet kostnadsramme for nye bygg for Arkivverket. Prosjektet omfatter et nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset og et depotmagasin for Arkivverket i Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Rana. Det ble også vedtatt en kostnadsramme for bygging av nye sikringsmagasiner for Nasjonalbiblioteket i fjellanlegget i Rana. Depotmagasinet for Arkivverket gjennomføres samtidig med sikringsmagasinprosjektet for å utnytte synergieffektene med en felles prosjektorganisasjon og for å redusere kostnadene. For 2019 er det til sammen planlagt å bruke 160 mill. kroner til videreføring av disse to prosjektene. I tillegg er det planlagt å bruke 30,5 mill. kroner til videreføring av nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset.

Ved Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017) ble det vedtatt kostnadsrammer for nytt fengsel i Agder, avdeling Froland og avdeling Mandal. For 2019 foreslås det en bevilgning på 225 mill. kroner til avdeling Froland og 150 mill. kroner til avdeling Mandal.

Ved Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017) ble det vedtatt kostnadsramme for sikringstiltak i regjeringens representasjonsanlegg (RRA). For 2019 foreslås det en bevilgning på 41,9 mill. kroner til videreføring av tiltakene.

Ved Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017) ble det vedtatt kostnadsramme for sikringstiltak i regjeringsbygg R6. For 2019 foreslås det en bevilgning på 175 mill. kroner til videreføring av tiltakene.

Ved Stortingets behandling av Prop. 44 S (2017–2018) ble det vedtatt kostnadsramme for Svalbard globale frøhvelv. 65 pst. av utgiften er såkalte ODA-godkjente utgifter, jf. Prop. 85 S (2017–2018). Det foreslås en bevilgning på 20,4 mill. kroner til videreføring av prosjektet i 2019.

Samlet foreslås det en bevilgningsreduksjon på 607 mill. kroner til 2 237,5 mill. kroner i 2019.

Post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

I 2017 var 30 prosjekter i byggefase. Av disse ble ti prosjekter ferdigstilt i 2017. Alle prosjektene ble ferdigstilt innenfor styringsrammen.

Budsjettforslag

De største prosjektene i 2019 er boligbygging på Svalbard, som er omtalt under post 24, ombygging for Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), avdeling Ringerike, nybygg for lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, nybygg på nordtomt ved Høgskulen på Vestlandet i Bergen, Statens vegvesen på Gol og rehabilitering av kanselli ved ambassaden i Washington.

Det foreslås en bevilgning på 713 mill. kroner i 2019.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utstyr på eiendommene Statsbygg forvalter, inkludert påkostninger, utskiftinger og installering av tekniske anlegg.

Bevilgningen for 2017 ble brukt til innkjøp som skal aktiveres og avskrives. Dette gjelder investeringer i IKT og større utstyr til Statsbyggs administrasjon og til drift av eiendommene. I tillegg ble det brukt midler til bygningsmessige utskiftninger og påkostninger. Videre ble midlene brukt til sikringstiltak i regjeringsbygningene og regjeringens representasjonsanlegg.

Budsjettforslag

I 2019 foreslås det å avsette 96,5 mill. kroner til innkjøp av utstyr og installering av tekniske anlegg på eiendommer som Statsbygg forvalter. I tillegg foreslås det 200 mill. kroner til bygningsmessige utskiftinger og påkostninger.

Samlet foreslås det en bevilgning på 296,5 mill. kroner i 2019.

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Bevilgningen skal dekke kjøp av eiendommer og tomter til bruk i aktuelle byggeprosjekter.

Det foreslås en bevilgning på 121 mill. kroner i 2019, hvor 93 mill. kroner gjelder kjøp av eiendom til nytt regjeringskvartal.

På grunn av vurdering av andre eiendomskjøp er det behov for å øke fullmakten til å godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet ut over bevilgningen på kap 2445, post 49. Fullmakten foreslås økt fra 300 til 800 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 5445 Statsbygg

Post 39 Avsetning til investeringsformål

På posten føres midler fra driftsregnskapet som avsettes til investeringsformål. Midlene blir ført til inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat, underpost 24.5 Til investeringsformål. Økningen på posten på 113 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2018 skyldes boligbygging på Svalbard, jf. omtale under kap. 2445, post 24.

Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

Post 40 Salgsinntekter

På posten føres inntekter fra salg av gjenstående statlige arealer på Fornebu, se omtale under kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet. Det foreslås budsjettert med uendrede salgsinntekter i 2019.

Programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling og IT-politikk

Utgifter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken og regjeringens IT-politikk.

Forvaltningspolitikken handler om overordnede og sektorovergripende spørsmål som innovasjon i offentlig sektor, styring, organisering, medarbeiderutvikling og ledelse. Forvaltningspolitikken fastsetter felles rammer for hvordan forvaltningen bør arbeide og være organisert. Den bygger på viktige verdier som effektivitet, rettssikkerhet (herunder likebehandling), faglig integritet og demokrati (herunder åpenhet). Hver enkelt sektor, departement og underliggende virksomhet, har et selvstendig ansvar for å organisere seg og arbeide slik at de politiske målene blir nådd.

Formålet med IT-politikken er å påvirke utviklingen innen bruken av IT for å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig sektor, fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet og en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling. Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men et middel for å nå disse målene. IT-politikken griper inn på tvers av samfunnssektorene, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne politikken. Ansvaret innebærer å identifisere sektorovergripende utfordringer og å initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak, herunder utvikling av strategier og handlingsplaner. Departementet har også et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerheten i statsforvaltningen.

Arbeidet med å modernisere forvaltningen og digitalisere offentlig sektor inngår både som en del av forvaltningspolitikken og IT-politikken. Dette er nærmere omtalt i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet (Digital agenda for Norge).

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er det sentrale fagorganet for modernisering og omstilling av offentlig sektor. Difis fagområder er organisering, ledelse og arbeidsgiverstøtte, innovasjon, offentlige anskaffelser og digitalisering i offentlig sektor. Helheten av virkemidler og kompetanse innenfor disse områdene skal ligge til grunn for direktoratets arbeid. Statlige virksomheter er målgruppen for alle fagområdene til direktoratet. I tillegg er kommunene målgruppe for blant annet offentlige innkjøp, innovasjon og digitalisering.

Difi skal være pådriver og premissgiver i arbeidet med å realisere fastsatte mål og utvikle kunnskapsgrunnlaget for ny politikk på sine fagområder. Det er virksomhetene selv som er ansvarlig for egen omstilling, men Difi skal legge til rette og støtte dem ved blant annet å redusere felles hindringer for omstilling og tilby rådgiving, relevante verktøy og virkemidler.

Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede faglige ansvaret for anskaffelsesområdet. Difi skal legge til rette for at offentlige virksomheter har relevant kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en formålstjenlig og effektiv måte.

Statens innkjøpssenter skal inngå og forvalte felles avtaler på vegne av statlige virksomheter. Målet er mer profesjonelle, effektive og enkle innkjøpsprosesser samt bedre og mer gunstige kjøp for staten.

Direktoratet er fagorgan for forebyggende informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Det har også ansvar for tilsyn med offentlige og private virksomheter etter forskrift om universell utforming av IKT-løsninger.

Difi forvalter de nasjonale felleskomponentene Digital postkasse til innbyggerne, ID-porten og Kontakt- og reservasjonsregisteret samt flere andre fellesløsninger. Difi har ansvaret for viktige samordningsfunksjoner, som Difis tverrgående digitaliseringsstrategi, ledelse av Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning (Skate) og Nettverk for informasjonssikkerhet (NIFS). Difi er sekretariat for Digitaliseringsrådet, Standardiseringsrådet og Arbeidsgiverrådet i staten.

Utviklingstrekk og utfordringer

Norge har en velfungerende offentlig forvaltning, noe som blant annet framkommer i internasjonale sammenligninger. Verdensbankens indikatorer for effektiv forvaltning fra 2016 rangerer Singapore, Sveits, Danmark og Norge på topp.

OECD har pekt på at tillit er en driver for effektiv forvaltning og økonomisk utvikling og et mål på hvordan offentlig sektor lykkes. Norsk offentlig forvaltning skårer høyt i internasjonale sammenligninger av tillit. OECDs World Gallup Poll finner at nordmenns tillit til nasjonale myndigheter er blant det høyeste i OECD, og at nivået har vært tilnærmet uendret de siste ti årene.

Kilde: OECD Government at at glance, 2017/ World Gallup Poll

For å opprettholde og videreutvikle en offentlig forvaltning som har høy tillit i befolkningen, må offentlig sektor kunne håndtere de utfordringene som vil påvirke den norske velferdsmodellen. Perspektivmeldingen 2017 viser at produktiviteten må økes om offentlig sektor skal kunne møte blant annet demografiske, klimamessige, teknologiske og økonomiske utfordringer, uten at velferdsnivået senkes. I tillegg innebærer styrket kompetanse og økt informasjonstilgang i befolkningen at offentlig sektor må forholde seg til innbyggerne på nye måter. Innbyggerundersøkelsen fra Difi fra 2017 viser at mange innbyggere mener det offentlige kan bruke ressursene mer effektivt, og behandle saker og søknader raskere.

Effektiv organisering og drift forutsetter kontinuerlig forbedring. Offentlig sektor må derfor vurdere om oppgavene kan løses på nye måter ved å utnytte digitaliseringsmuligheter, og om oppgaver kan løses på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Arbeidet med innovasjon og spredning av innovasjon vil prioriteres høyere, og det vil arbeides mer systematisk for å få til den omstillingstakt som det offentlige trenger framover. Det er i dag ingen felles, helhetlig nasjonal politikk for hvordan vi skal tilrettelegge for innovasjon i offentlig sektor, selv om mange aktører arbeider med avgrensede innsatser innenfor sitt fagfelt. Regjeringen har derfor startet arbeidet med en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor.

En av de viktigste drivkreftene for økt produktivitet, både i offentlig og privat sektor, er digitalisering. Teknologiutviklingen åpner for nye måter å organisere forvaltningen på, forbedrede eksisterende tjenestetilbud og nye offentlige tjenester. Dette forutsetter omstillingsevne og god utnyttelse av markedet. I tillegg gir digitalisering muligheter for nye samarbeidsformer mellom offentlig og privat sektor.

Norge har gode forutsetninger for å lykkes med digitalisering. The Digital Economy and Society Index (DESI) måler EU-landene samt Norge, Island og Tyrkia på digital infrastruktur, i hvilken grad næringslivet tar i bruk digital teknologi, bruken av offentlige digitale tjenester, teknologikompetanse og bruk av teknologi og tjenester i samfunnet. Indeksen for 2018 viser at Norge rangeres som nummer fem i Europa etter Danmark, Sverige, Finland og Nederland. I 2017 ble Norge rangert som nummer to i Europa, kun slått av Danmark. Forskjellene mellom de fem høyest rangerte landene er imidlertid små. Norge ligger betydelig over gjennomsnittet for EU og ligger særlig langt fremme på utvikling og bruk av både offentlige og private internettjenester.

Kilde: European Commission

DESI 2018-undersøkelsen viser også at andelen brukere av digitale offentlige tjenester ligger på 90 pst. i Norge mot et gjennomsnitt på 58 pst. i EU. På områdene «bruk av IKT i næringslivet» og «offentlige digitale tjenester», viser Norge særlig framgang. Bruk av skytjenester, efaktura og åpne data er områder som går kraftig fram.

Samtidig viser indeksen at Norge siden 2017 har hatt begrenset framgang på området teknologikompetanse. Andelen IT-spesialister har ikke økt, og det har vært en liten tilbakegang i andelen uteksaminerte i matematikk, naturfag og teknologifag.

Et mye brukt virkemiddel de siste årene for å frigjøre ressurser til faglige oppgaver og få sterkere kompetansemiljøer, er omfattende endringer i organisasjonsstrukturen innen statlig forvaltning. Både politiet, universitets- og høyskolesektoren og samferdselssektoren har gjennomført store strukturendringer.

Sysselsatte i staten som andel av total sysselsetting i Norge har ifølge Difi ligget jevnt på 6 pst. fra 2000 til 2017. Det meste av veksten i antall ansatte i staten i perioden 2013 til 2017 har kommet på prioriterte områder for regjeringen, blant annet i universitets- og høyskolesektoren og politiet. En kartlegging av sentralforvaltningen gjort av Difi, viser at antall ansatte i departementene har gått ned, og veksten i direktoratene har bremset opp fra 2013 til 2016 når det sammenlignes med forrige stortingsperiode. Reduksjonen av antall ansatte i departementene har ifølge SSB fortsatt i 2017. Det vises til Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, kap. 5.3 for en nærmere beskrivelse av utviklingen i offentlig sektor.

I et digitalisert samfunn blir stadig flere produkter koblet til internett. Dette genererer store mengder data, omtalt som stordata. Med en effektiv dataforvaltning vil bruken av stordata kunne bidra til økt effektivitet og innovasjon i privat og offentlig sektor forutsatt at offentlige data deles i sektoren og overfor privat næringsliv. Nasjonale og internasjonale undersøkelser, herunder OECD, samt de initiativer som gjennomføres i andre europeiske land på dette området, viser at Norge har uutnyttet potensial knyttet til deling av data. Utstrakt bruk av stordata forutsetter at personvernet ivaretas.

Digitaliseringen av samfunnet innebærer at alle offentlige og private virksomheter vil ha økt behov for personer som kan designe nye (digitale) produkter og tjenester, drive produksjonsprosessene, programmere, overvåke og styre tjenesteproduksjon eller maskiner. Samtidig vil det bli mindre behov for manuell arbeidskraft som følge av at mange arbeidsoppgaver kan automatiseres og robotiseres. Digitaliseringen vil likevel på noe lengre sikt skape nye arbeidsplasser, men kompetansekravene vil bli høyere.

Digital kompetanse og deltakelse i hele befolkningen gjennom livsløpet er en sentral forutsetning for å hente ut gevinstene av digitalisering i offentlig og privat sektor.

De samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor utgjør om lag 500 mrd. kroner i året. Effektivisering av offentlige anskaffelser kan være et nyttig virkemiddel for å bidra til omstilling av offentlig sektor. Kompetansen om offentlige anskaffelser har blitt bedre de siste årene, men det er fremdeles utfordringer med å få tilstrekkelig med kapasitet og kompetanse til å ta ut potensialet for effektiv ressursbruk og god kvalitet i anskaffelsene. Anskaffelsesprosessen har blitt vesentlig mer digital, men det er et større potensial for offentlige oppdragsgivere i å ta i bruk digitale løsninger for denne prosessen.

Ved økt digitalisering vil noen sikkerhetsutfordringer forsvinne og nye komme til. Det er viktig at sikkerhetsutfordringene håndteres på en slik måte at næringslivet, offentlig forvaltning og ikke minst innbyggerne har tillit til at digital teknologi og tjenester fungerer for deres beste. Et stadig skiftende trusselbilde gjør det også nødvendig å følge nøye med på IT-sikkerheten i offentlig sektor. Informasjonssikkerhet skal være en del av ethvert digitaliseringsprosjekt i forvaltningen fra starten og hele systemets livssyklus, såkalt innebygd informasjonssikkerhet.

Siden digitalisering er et globalt fenomen, må digital politikk formes i et internasjonalt perspektiv. Norge bør være til stede på de arenaer hvor denne politikken formes, som for eksempel i OECD, EU, FN, G20-samarbeidet og det nordisk-baltiske samarbeidet (Digital North).

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen

Forvaltningen skal tilby gode og effektive offentlige tjenester, være åpen og ha høy tillit i befolkningen. Enklere regler, mindre byråkrati og brukervennlige digitale tjenester vil skape større frihet i hverdagen og et bedre møte mellom offentlig sektor og innbyggerne. Videreutviklingen av offentlig forvaltning skal forankres i sentrale forvaltningsverdier. Utviklingen av forvaltningen skal sikre gode tjenester, bedre samordning og god bruk av samfunnets ressurser. Dette er også omtalt i del I under pkt. 2.4 En enklere hverdag.

Rapport, strategier og tiltak

Forvaltningsutvikling og innovasjon

Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor i 2020. Meldingen skal presentere en nasjonal politikk som staker ut en tydelig retning for arbeidet som står seg over tid, etablerer gode rammevilkår og legger til rette for en kultur for økt innovasjon. Den skal også gi konkrete verktøy for ledere og ansatte som stimulerer til nytenkning og innovasjon.

Gjennom en åpen og inkluderende prosess skal meldingsarbeidet bidra til økt forståelse i hele offentlig sektor for hva innovasjon innebærer og hvordan innovasjon utfordrer tradisjonelle måter å arbeide på i forvaltningen. På denne måten nyttiggjøres de ressursene og den kompetansen som allerede finnes.

Som et grunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor, er det behov for mer kunnskap. KS lanserte i februar 2018 et innovasjonsbarometer – en større undersøkelse om innovasjon i kommunesektoren. Difi utarbeider et kunnskapsgrunnlag for statsforvaltningen, slik at en får et bilde av innovasjon i både stat og kommune.

Meldingsarbeidet skal skje parallelt med utvikling av virkemidler og konkret innovasjonsarbeid. Økt kunnskap og erfaring reduserer risiko ved innovasjon. Det vises til nærmere omtale av Difis stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor, StimuLab, under kap. 540, post 26.

Gjennom regjeringens program for bedre styring og ledelse i staten (2014–2017) er det iverksatt mange tiltak og høstet nyttige erfaringer om hvordan resultatorientering og gjennomføringskraft i forvaltningen kan økes. Ledere i staten har vært den viktigste målgruppen, og det har blitt gjennomført en rekke tiltak og aktiviteter rettet mot ledere. Det er laget en erfaringsrapport hvor de viktigste tiltakene og innsiktene oppsummeres. Utvalgte erfaringer fra programmet følges opp gjennom arbeidet med stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor.

Arbeidet med å fjerne tidstyver i statlig forvaltning er nå integrert i arbeidet med kontinuerlig forbedring og innovasjon i offentlig sektor. Tidstyvprosjektet har skapt et godt kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Blant annet inngikk innmeldte tidstyver i grunnlaget for noen av prosjektene som fikk støtte gjennom stimuleringsordningen for innovasjon og tjenestedesign. Dette gjelder for eksempel prosjektet «Vilkår for førerrett», som har som mål å forbedre prosessen med fornyelse av førerrett for personer som trenger en jevnlig vurdering av om de er egnet til å ha førerrett. Den nye prosessen skal digitaliseres, og prosjektet får støtte gjennom medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. Arbeidet med å redusere eller fjerne tidstyver har fortsatt høy prioritet for regjeringen. Tidstyver skal følges videre opp i virksomhetene.

Innbyggernes tillit til offentlig sektor må bygges over tid. Det er derfor en god investering å satse kontinuerlig på tillitsskapende arbeid og tiltak, for eksempel opplærings- og kompetansetiltak, herunder god rolleforståelse og forvaltningens verdigrunnlag. Et eksempel på dette er Difis nye veiledning i sosiale medier for offentlig forvaltning, som ble lansert i mai 2018.

I tillegg til tiltak på det individuelle plan, må forvaltningen investere i strukturelle eller organisatoriske tiltak, blant annet ved å legge til rette for at det sivile samfunn og innbyggerne kan kontrollere at de offentlige ressursene brukes effektivt og at rettsikkerheten ivaretas. Dette fordrer også at det sivile samfunn kan delta i politikkutformingen på et tidlig tidspunkt og at forvaltningen er åpen om hvem som er med på å påvirke offentlige beslutningsprosesser.

Norge deltar i et internasjonalt samarbeid for nasjonalt moderniseringsarbeid, Open Government Partnership (OGP). Gjennom samarbeidet skal landene gjøre offentlig sektor mer åpen, ansvarlig og lydhør overfor innbyggerne. Norges tredje toårige handlingsplan i OGP ble fastsatt i 2016. Regjeringen arbeider med å utarbeide en ny handlingsplan i 2018 i samarbeid med det sivile samfunn. Det vises til nærmere omtale av OGP under kap. 541, post 70.

For å gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dermed bidra til større åpenhet i forvaltningen, har Difi utviklet den nye innsynsløsningen eInnsyn. eInnsyn erstatter Offentlig elektronisk postjournal (OEP). Løsningen brukes til å publisere offentlige virksomheters postjournaler på internett, og postjournalene blir deretter samlet i en felles database som blir gjort søkbar for brukerne. Løsningen ble lansert 5. februar 2018. 120 statlige virksomheter og Oslo kommune bruker nå eInnsyn. Per 1. august 2018 inneholder eInnsyn 27 millioner journalposter fra offentlig sektor, 4,5 millioner av disse ble registret i 2017. Det ble i 2017 rettet 294 752 innsynsforespørsler gjennom eInnsyn (daværende OEP).

Klart språk er et virkemiddel for brukerretting, innovasjon og effektivisering. Et klart og brukertilpasset språk er én viktig forutsetning for at digitale tjenester blir tatt i bruk. Regjeringen satser på forskjellige tiltak for å gjøre offentlig sektors kommunikasjon med innbyggerne klarere, blant annet ved å støtte KS’ satsing på klart språk i kommunal sektor, jf. omtale under programkategori 13.70, og Universitetet i Oslo til deres satsing på å integrere klart språk i jusutdanningen, jf. kap. 500, post 50.

Kontakt- og reservasjonsregisteret skal brukes av forvaltningen til å gjøre oppslag for å sjekke innbyggeres reservasjonsstatus og for å få tilgang til innbyggers registrerte e-postadresse og mobilnummer. Difi lanserer i løpet av 2018 en tjeneste hvor innbyggerne kan få innsyn i hvordan forvaltningen har brukt data fra registeret om den enkelte. Tjenesten vil bli tilgjengelig for innbyggerne via norge.no.

Den statlige arbeidsgiverstrategien (2016–2020) legger opp til en offensiv statlig arbeidsgiverpolitikk. Et sentralt punkt er å styrke støtten og rådgivingen overfor virksomhetene, særlig knyttet til omstilling. Her har Difi fått en ny rolle og nye oppgaver. Difi har ved inngangen til 2018 etablert en arbeidsgiverportal og utviklet et kompetansemiljø i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Videre utvikling vil skje blant annet i samspill med Arbeidsgiverrådet. Det vises til nærmere omtale under programkategori 13.00.

Digitalisering gir bedre og mer effektive offentlige tjenester

Digitalt førstevalg er et grunnleggende prinsipp for kommunikasjon mellom offentlig sektor og brukerne. Dette innebærer at forvaltningen så langt som mulig er tilgjengelig på nett, og at nettbaserte tjenester er hovedregel for forvaltningens kommunikasjon med brukerne. I 2016 ble det i digitaliseringsrundskrivet stilt krav om at statlige virksomheter innen utgangen av 2017 skulle kartlegge og legge planer for hvordan digitalt førstevalg best kan fullføres på eget område. I løpet av 2018 kartlegges det også på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Regjeringen lager en digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Personvern og sikkerhet vil her være sentrale tema, i takt med den økende digitaliseringen, og med de sårbarhetsutfordringene som knytter seg til utvikling og bruk av IT-systemer og digitale tjenester.

I Digital agenda for Norge framgår det at staten skal ta ansvar for mer samordnet digitalisering og IT-utvikling på tvers av statlig og kommunal sektor. Helseplattformen er et eksempel på et slikt samordnet digitaliseringstiltak. Målet er å anskaffe en felles pasientadministrasjons- og pasientjournalløsning for spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunene i Midt-Norge.

Statlige virksomheter skal samordne seg når det utvikles digitale løsninger som kommunesektoren skal benytte. Regjeringen arbeider med å operasjonalisere en slik samordning.

Difi har utarbeidet en tverrgående digitaliseringsstrategi som er forankret i Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning (Skate). Denne er et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med offentlig digitaliseringsstrategi.

Difi har i samarbeid med KS utarbeidet en sjekkliste som beskriver hvordan statlige virksomheter bør involvere kommunesektoren i IT-prosjekter. Difi har også utarbeidet en første versjon av en oversikt over digitaliseringsinitiativ i staten. Flere av prosjektene vil påvirke kommunene. Dette kan bli et viktig kunnskapsgrunnlag for økt samhandling mellom stat og kommune.

KS har nå etablert DigiFin-ordningen, en finansieringsordning som gir støtte til nasjonale IT-prosjekter som kan komme hele kommunal sektor til gode og som vil gi innbyggerne en enklere hverdag med nye og bedre tjenester. Det vises til nærmere omtale av DigiFin-ordningen under programkategori 13.70.

Mange offentlige digitaliseringsprosjekter er krevende og komplekse. Digitaliseringsrådet skal bidra til at statlige virksomheter lykkes med digitaliseringsprosjekter. Rådet skal også bidra til at statlige etater lærer av hverandres suksesser og feil. Det er frivillig å bruke rådet. Digitaliseringsrådet har per august 2018 behandlet 40 saker. I sin erfaringsrapport for 2017 trekker rådet fram tre utfordringer som statlige virksomheter står overfor. Den ene er å få til samarbeid på tvers, den andre er å realisere gevinstene og den tredje er å få til tilstrekkelig fornyelse. I 2018 er Digitaliseringsrådet utvidet med to medlemmer, for å ivareta kompetanseområdene kommune og innovasjon.

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter er et tiltak for å bidra til gjennomføring av flere IT-prosjekter i offentlig sektor. Ordningen forvaltes av Difi. Det vises til nærmere omtale under kap. 540, post 25.

Felles IT-løsninger i forvaltningen

Felles IT-løsninger for å dekke like behov er et viktig effektiviseringstiltak. Stat, kommune og ulike sektorer skal benytte fellesløsninger for å lage brukervennlige og sammenhengende digitale tjenester. De mest sentrale fellesløsningene omtales som nasjonale felleskomponenter, for eksempel Altinn, digital postkasse for innbyggere og ID-porten. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil samarbeide med øvrige eierdepartementer for å sikre samordnet styring og utvikling av felleskomponentene. Difi har etablert et integrasjonspunkt for meldingsutveksling som skal forenkle forsendelsen av digitale brev og dokumenter mellom forvaltningsorganer.

Bruken av felles IT-løsninger i forvaltningen øker. Mange, både innbyggere og næringsliv, foretrekker nå å bruke digitale tjenester og løsninger når de kommuniserer med det offentlige. ID-porten hadde i underkant av 114 mill. transaksjoner i 2017. Dette er en økning på over 25 pst. fra 2016. Bruken av digital postkasse øker også, selv om det fortsatt er potensial for en videre utbredelse. Difi jobber med å videreutvikle løsningen for å bidra til å gjøre den enda mer brukervennlig.

Kilde: Difi

Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, fremmet i april 2018 Prop. 71 LS (2017–2018), som omhandler blant annet gjensidig annerkjennelsesplikt av elektronisk ID (eID) på samme sikkerhetsnivå mellom landene i EU/EØS. Lovproposisjonen ble behandlet av næringskomiteen i mai 2018, jf. Innst. 332 S (2017–2018). Loven vil erstatte dagens e-signaturlov og i tillegg regulere bruk av eID med og i offentlig sektor.

Dagens strategi og rammeverk for bruk av eID i offentlig sektor er under revisjon og ble sendt på høring sommeren 2018 sammen med utkast til forskrifter om gjensidig anerkjennelse av eID, esignatur og elektroniske segl i offentlig sektor. Hovedføringen er fortsatt at eID-løsninger i markedet skal brukes der markedet kan tilby gode og hensiktsmessige løsninger. Lansering av nasjonale ID-kort med eID, som var planlagt fra høsten 2018, er utsatt, jf. nærmere omtale i Prop 1. S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Difi har hatt ansvaret for å legge til rette for at tiltaksområdene i Handlingsplan for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen 2015–2017 blir gjennomført i virksomhetene. De har også bidratt til å heve informasjonssikkehetskompetansen i virksomhetene. Direktoratet har blant annet utarbeidet en praktisk veileder i hvordan virksomheter kan etablere og vedlikeholde systematisk internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet.

Forvaltningens arbeid med informasjonssikkerhet ble evaluert i 2018. Evalueringen viser at det fortsatt er behov for å arbeide målrettet med informasjonssikkerheten i statsforvaltningen. I samråd med Justis- og beredskapsdepartementet vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurdere hvordan arbeidet med informasjonssikkerhet i statsforvaltningen skal videreføres i forbindelse med utvikling av ny Nasjonal strategi for digital sikkerhet som etter planen skal lanseres høsten 2018.

Offentlige anskaffelser

Gode offentlige anskaffelser er et virkemiddel for effektivisering av offentlig sektor. Anskaffelser bidrar til bedre tjenester til innbyggerne, en mer effektiv tjenesteproduksjon og et lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv. Dette forutsetter blant annet god ledelse, styring og kompetanse og at anskaffelser styrkes som strategisk virkemiddel.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med en stortingsmelding om offentlige anskaffelser som etter planen skal legges fram vinteren 2019. Målet med meldingen er å utvikle en mer helhetlig offentlig anskaffelsespolitikk med sikte på å effektivisere og profesjonalisere anskaffelsesprosessene.

Nasjonalt program for leverandørutvikling skal styrke næringslivets muligheter for verdiskaping gjennom å øke antall innovative offentlige anskaffelser som fører til utvikling av produkter og tjenester.

Difis veiledning og maler er viktige virkemidler for å styrke forvaltningens kompetanse om anskaffelser. Difis hovedkanal er portalen anskaffelser.no. Antall brukere av portalen økte med 23 pst. i 2017, og antall nedlastninger fra portalen økte med 35 pst.

Gjennom veiledning, verktøy og utvikling av kriteriesett skal Difi bidra til at oppdragsgivere kan redusere miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger i anskaffelsene. I 2017 ble Difis driftsbudsjett økt med 15 mill. kroner for å styrke kompetansen og innsatsen på klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Bevilgningsøkningen ga samtidig rom for å etablere 10 nye stillinger ved Difis kontor i Leikanger.

I 2018 ble Program for digitale anskaffelser etablert. Strategi for programmet foreligger i Difi-rapport 2018:1. Programmet er tverrsektorielt, ledes av Difi og vil vare fram til 2024. Målet er å digitalisere hele anskaffelsesprosessen. En heldigital anskaffelsesprosess vil legge til rette for at det blir enklere, tar kortere tid og blir mer attraktivt for næringslivet å delta i konkurranser om offentlige anskaffelser. Programmet vil i 2018 etablere en metode for gevinstrealisering.

Elektronisk handelsformat (EHF) vedlikeholdes av Difi og er basert på europeisk standardiseringsarbeid, noe som også gir støtte for grenseoverskridende fakturering. I 2017 ble det gjennomført 58 millioner EHF-fakturatransaksjoner i Norge. I kommunene og fylkeskommunene er nå nærmere 60 pst. av alle inngående fakturaer i dette formatet. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) rapporterer at for de statlige virksomhetene de betjener, er ca. 64 pst. av alle inngående fakturaer i EHF. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med en forskrift om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser som skal implementere Direktiv 2014/55EU. Forskriften hjemles i lov om offentlige anskaffelser og vil pålegge offentlige oppdragsgivere å kreve elektronisk faktura på gitt format når de anskaffer varer og tjenester. Forskriften er planlagt å tre i kraft primo 2019.

Difi, ved Statens innkjøpssenter, inngikk i 2017 de tre første felles innkjøpsavtalene for staten. Avtalene er i utgangspunktet obligatoriske, men virksomhetene kan ta fravalg fra enkeltkonkurranser. Den første avtalen om forbruksmateriell er verdt mellom 350 og 500 mill. kroner, og årlig gevinst for staten er beregnet til 90 mill. kroner for denne avtalen alene. I tillegg ble det inngått en avtale om innkjøp av reisebyråtjenester og en felles innkjøpsavtale for internrevisortjenester i staten. På nyåret 2018 inngikk Statens innkjøpssenter en avtale om kjøp av mobiltelefoni for statsansatte. Den nye avtalen er beregnet å spare staten for 60 pst. av dagens kostnad til mobiltelefoni, tilsvarende ca. 85 mill. kroner i året. 107 statlige virksomheter med til sammen 24 000 mobilabonnementer er omfattet av avtalen. De fire første fellesavtalene gjennom Statens innkjøpssenter er beregnet å gi staten en besparelse på ca. 200 mill. kroner i året.

Statens innkjøpssenter har en bemanning på ca. 10 årsverk. Med dagens kapasitet antas det at senterets metningspunkt nås i 2019 med 8–10 fellesavtaler i løpende drift.

Mål 2 Digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltagelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor

Regjeringen vil legge til rette for at Norge utnytter mulighetene som bruk av IT gir for økt verdiskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling. For å understøtte dette er det viktig å øke digital deltakelse og å styrke befolkningens digitale kompetanse, slik at alle kan ta i bruk mulighetene digitaliseringen gir. Det er viktig å ha gode rammebetingelser som understøtter utvikling og bruk av digitale tjenester og nye forretningsmodeller i hele samfunnet og for alle sektorer.

Rapport, strategier og tiltak

Digital agenda for Norge

Siden Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet ble behandlet i Stortinget våren 2016, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet løpende fulgt opp og oppdatert meldingen i dialog med andre departement, herunder Samferdselsdepartementet som har ansvaret for meldingens omtale av elektroniske kommunikasjoner. For en nærmere omtale av konkrete digitaliseringstiltak i andre sektorer vises det til omtale i de enkelte departementenes fagproposisjoner.

Departementets oppfølging av Digital agenda for Norge involverer saksforberedelser for regjeringens digitaliseringsutvalg, opprettet i april 2017, og oppfølging av pågående initiativ under andre sektordepartement. En egen digitaliseringsstrategi for offentlig sektor er under utarbeidelse, jf. omtale ovenfor. Departementet tilrettelegger for at forvaltning og næringsliv kan utnytte datadrevet innovasjon. I dette ligger økt bruk av offentlige data, bruk av stordata i offentlig sektor samt tilrettelegging for utviklingen av smarte byer.

Gjennom det internasjonale arbeidet har regjeringen forsterket samarbeidet innenfor digitalisering, for eksempel gjennom det nordiske-baltiske samarbeidet, hvor det er framforhandlet en felles nordisk-baltisk ministererklæring, Digital North. Dette samarbeidet er nærmere omtalt i Meld. St. 5 (2016–2017) Nordisk samarbeid.

Som et ledd i arbeidet med å styrke digital deltakelse og kompetanse for grupper med størst behov gjennomførte departementet Digidel-programmet i 2015–2017. Programmet innhentet kunnskap og utviklet kurs- og opplæringsmateriell for alle som driver med opplæring innen grunnleggende digitale ferdigheter. Opplæringsressursene ble utviklet i samarbeid med statlige, kommunale, private og frivillige virksomheter. Disse er gratis tilgjengelig på www.digidel.no for alle som vil tilby kurs og opplæring. Digidel-læringsressursene er fra 2018 overført til Kompetanse Norge for videreutvikling og oppfølging.

Basert på kunnskapen, erfaringene og anbefalingene fra Digidel-programmet etablerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS i 2017 et prosjekt kalt Digihjelpen. Formålet med prosjektet var å systematisere erfaringer og komme med råd og anbefalinger til hvordan kommunene kan etablere et veiledningstilbud innen digital kompetanse til innbyggerne. For å forenkle prosessene og bistanden til utvikling av de kommunale tilbudene er det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom departementet og KS. Det er også inngått avtaler mellom departementet, KS og henholdsvis Skatteetaten og NAV med hensyn til deres bidrag til opplæringsmateriellet i Digihjelp-tilbudet.

Departementet følger opp Nasjonal strategi for bruk av skytjenester som ble lagt fram i april 2016. Målet med strategien er å utvide handlingsrommet for både offentlige og private virksomheter ved valg av IT-løsninger. Regjeringen mener økt bruk av skytjenester kan bidra til mer kostnadseffektiv IT, mer fleksibilitet og bedre sikkerhet som følge av profesjonalisert drift og standardiserte løsninger. Offentlige virksomheter bør velge skytjenester som gir de mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningene.

Viktige oppfølgingstiltak er videreutvikling av veiledningsmiljø og -ressurser for offentlige virksomheter som ønsker å ta i bruk skytjenester, og av en markedsplass for anskaffelse av skytjenester i offentlig sektor. Difi har i samarbeid med departementet utarbeidet en rapport med forslag til innretning av en slik markedsplass. Departementet vil følge opp lov- og regelverksprosesser der det er nødvendig for å avklare handlingsrommet for bruk av skytjenester. Vurdering av EU-kommisjonens forslag om fri flyt av ikke-personlige data i EU vil inngå i denne sammenheng.

Difi fører tilsyn med universell utforming av IKT. Tilsynet prioriterer områder og tjenester med stort bruksvolum og som er av stor betydning for samfunnsdeltakelse. De prioriterte områdene er offentlige tjenester, bank- og finanstjenester, media, transport og reiser. I 2017 ble det ført tilsyn med 13 kommuner, og det ble funnet avvik hos samtlige. I 2018 gjennomfører Difi en stor måling av etterlevelsen av regelverket. Departementet vil ha økt fokus på å sikre etterlevelsen.

Plikten til universell utforming av IKT gjelder nå også for opplærings- og utdanningssektoren, jf. ny lov om likestilling og forbud mot diskriminering. Utvidelsen av virkeområdet ble nærmere presisert i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Endringen trådte i kraft 1. januar 2018. Nye IT-løsninger, som nettsider, læringsplattformer og digitale læremidler, skal være universelt utformet innen 1. januar 2019. Eksisterende IT-løsninger må tilfredsstille kravene innen 1. januar 2021.

Departementet arbeider med å implementere EUs direktiv 2016/2102 om tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner. Departementet har gjennomført en samfunnsøkonomisk utredning av om direktivets krav til offentlig sektor også skal gjelde for privat sektor. Konkrete lov- og forskriftsendringer vil bli sendt på høring. EU-kommisjonen har kommet med utkast til gjennomføringsrettsakter under direktivet. Departementet, i samarbeid med Difi, følger regelverksutviklingen nøye og spiller inn norske synspunkter. Her er det også innledet et nordisk-baltisk samarbeid.

IKTPLUSS, Forskningsrådets program for IKT-forskning og digital innovasjon, er omtalt under kap. 500, post 50. Der omtales også forslag om økt bevilgning på 10 mill. kroner til IKTPLUSS for 2019.

En datadrevet forvaltning

En helhetlig politikk for informasjonsforvaltning og deling av offentlige data er et viktig element i å nå det langsiktige målet om at innbyggernes informasjon til forvaltningen skal leveres kun én gang. For å få dette på plass, må arbeidet med å få til en effektiv utveksling og gjenbruk av informasjon på tvers i forvaltningen prioriteres. Difis rammeverk for informasjonsforvaltning skal gi føringer, samt være støtte og verktøy, i det videre arbeidet med å etablere «kun én gang» som et førende prinsipp. Difi har utarbeidet flere veiledere, standarder og spesifikasjoner innen informasjonsforvaltning.

Et viktig element i arbeidet med informasjonsforvaltning er etableringen av en felles datakatalog som er utarbeidet av Brønnøysundregistrene i samarbeid med Difi og andre etater. Datakatalogen skal være en oversikt over hvilke data og begreper som finnes hvor og således legge til rette for gjenbruk. Datakatalogen skal også ta opp i seg innholdet i data.norge.no og være et register over åpne datasett i Norge som kan brukes, både av næringslivet, offentlig sektor og innbyggerne. Departementet vil framover ha fokus på å implementere «kun én gang»-prinsippet i praksis og kartlegge hvilke områder som vil kunne ha stor nytte av gjenbruk av informasjon, både ut fra gevinstperspektiv og ut fra et brukerperspektiv. Tjenestedesign og brukerreiser vil være utgangspunkt for vurderingene.

Økt tilgjengeliggjøring av data fra det offentlige har de siste årene vært et prioritert tiltak for økt verdiskaping, effektivisering og åpenhet i samfunnet, jf. ambisjonen i Digital agenda for Norge. Det er lansert strategier for tilgjengeliggjøring av data innen områdene kultur, offentlig finansiert forskning og transport. Strategi for tilgjengeliggjøring av geodata er i sluttfasen, og på området statlige utgifter er publiseringsløsningen statsregnskapet.no utviklet.

Difi arbeider også med en konseptvalgutredning knyttet til deling av data som beskriver hva som skal til for at data kan deles effektivt på tvers av offentlig og privat sektor. Utredningen beskriver tiltak innenfor fem områder: styring og finansiering, teknologi og tilgjengeliggjøring, regelverk, kultur og kompetanse samt bruksområder og utnyttelse av ny teknologi.

Arbeidet med bruk av offentlige data vil fortsette, og det er viktig at flere offentlige virksomheter følger Retningslinjerved tilgjengeliggjøring av offentlige data. Departementet vil, i samarbeid med berørte departementer, utrede virkemidler og hvordan reguleringen av tilgangen til åpne offentlige data kan innrettes for å oppnå målsetninger om økt bruk av offentlige data. Departementet vil vurdere behovet for å styrke satsingen på tilgjengeliggjøring av data i andre sektorer enn de som er omtalt i Digital agenda for Norge.

Departementet vil arbeide med å implementere et nytt revidert EU-direktiv om viderebruk av offentlig informasjon (COM (2018) 234 final). Endringene vil innebære regulatoriske endringer, først og fremst i offentlegforskrifta.

Norge signerte i april 2018 deklarasjoner om samarbeid med EU om blant annet blokkjede-teknologi (engelsk: Blockchain) og kunstig intelligens. Dette er teknologier som har stort potensial og hvor det er behov for en felleseuropeisk tilnærming, dels fordi det er viktig for europeisk konkurransekraft og innovasjonsevne, og dels fordi en utvikling basert på europeiske grunnverdier for personvern og individuell frihet er ønskelig.

For å undersøke potensial og barrierer for bruk av blokkjeder i norsk offentlig sektor, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet fått utarbeidet en studie som vurderer mulige anvendelsesområder for teknologien med særlig vekt på offentlig sektor i Norge. Brønnøysundregistrene har tatt initiativ til slik utprøving og tester i samarbeid med IBM om blokkjedeteknologi kan egne seg til å bygge en digital aksjeeierbok som viser eierne i unoterte selskaper. Denne typen anvendelse av blokkjeder vil kunne redusere rapporteringsbyrden, effektivisere offentlig sektor og bidra til økt transparens.

Økt bruk av kunstig intelligens vil skje raskt i årene framover. For å sikre at bruken ivaretar våre grunnleggende verdier, er det nødvendig å følge utviklingen tett. Departementet vil følge opp regjeringens intensjon med å utvikle retningslinjer og etiske prinsipper for bruk av kunstig intelligens. Dette vil skje i tett samarbeid med nordiske land og EU.

Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal bidra til å nå målene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen og at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltagelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter for direktoratet. Difi er lokalisert i Oslo og Leikanger.

Budsjettforslag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill. kroner til utvikling av verktøy og støttetiltak overfor statlige virksomheter i arbeidet med inkluderingsdugnaden, jf. nærmere omtale av inkluderingsdugnaden under programkategori 13.00.

Bevilgningen på posten foreslås videre økt med 3,4 mill. kroner som følge av økt aktivitet ved Opplæringskontoret OK stat, jf. omtale under kap. 540, post 27 og kap. 3540, post 02.

Det er stort potensial for å øke antallet lærlinger og tilrettelegge for flere læreplasser i Nord-Norge. Det foreslås derfor å utvide OK stat til å dekke Nord-Norge. Tiltaket etableres som et forsøksprosjekt i en tre-årsperiode, 2019–2021. Tiltaket skal evalueres i første halvår 2021. Bevilgningen foreslås derfor økt med 2,3 mill. kroner til å dekke etableringskostnader og halvårskostnader ved drift i 2019.

Samlet foreslås det en bevilgning på 291 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, postene 02, 03 og 04, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker utgifter til Difis utviklingsoppgaver og IT-prosjekter. Bevilgningen dekker videre midler til program for digitale anskaffelser som har en ramme på 13 mill. kroner i 2019. Programmet varer til 2024, og de direkte gjennomføringskostnadene forventes å være 91 mill. kroner, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018).

Budsjettforslag

I 2018 er det på posten satt av 10 mill. kroner til stimuleringsordningen for tjenestedesign og innovasjon i offentlig sektor, StimuLab. Departementet mener det er hensiktsmessig at midlene bevilges over en egen post. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten reduseres med 10 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 540, ny post 26.

I 2016 ble det bevilget 2,5 mill. kroner til opprettelsen og deretter drift av Digitaliseringsrådet. Driften av Digitaliseringsrådet finansieres i sin helhet over kap. 540, post 01 i 2019. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2,5 mill. kroner.

I 2018 ble det bevilget 1 mill. kroner som en engangsbevilgning til videreutvikling av en digital arbeidsgiverportal for de statlige arbeidsgiverfunksjonene. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 1 mill. kroner.

Samlet foreslås det en bevilgning på 24,4 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 22 Bruk av nasjonale felleskomponenter

Bevilgingen på posten dekker utgifter for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører. På vegne av offentlige virksomheter har Difi inngått avtale med BankID, Buypass og Commfides. Hver gang en innbygger bruker en elektronisk ID utstedt av disse til en offentlig tjeneste, vil det utløse et betalingskrav. Bevilgningsforslaget er basert på forventet volum for den enkelte virksomhet. Kostnadene vil den enkelte virksomhet bli fakturert for, jf. omtale under kap. 3540, post 05.

Posten dekker også utgifter for bruk av Digital postkasse til innbyggere, hvor det er inngått avtale med Digipost og e-Boks, samt kostnader for innlogging til postkassene via ID-porten og bruk av Signeringstjenesten. Disse kostnadene vil den enkelte virksomhet bli fakturert for, jf. kap. 3540, post 05. Det er usikkerhet knyttet til bevilgningsanslaget.

Budsjettforslag

På bakgrunn av forventede kostnader for bruk av løsningene posten dekker, foreslås det en bevilgning på 73,7 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 05, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker utvikling, forvaltning og drift av Difis nasjonale felleskomponenter ID-porten, Digital postkasse til innbyggere og Kontakt- og reservasjonsregisteret. I tillegg dekker posten utvikling, forvaltning og drift av Signeringstjenesten og nødvendige tilpasninger som følger av CEF Digital og nordisk-baltisk samarbeid. Videre dekker posten deler av arbeidet med å styrke samordningen av de nasjonale felleskomponentene, slik at de forvaltes og videreutvikles på en helhetlig måte.

Som en del av oppgavene med å drifte, forvalte og utvikle løsningene utfører Difi enkelte oppdrag knyttet til utvikling av særskilt funksjonalitet og tilleggstjenester som er etterspurt av en offentlig virksomhet. Denne typen utgifter vil den virksomheten det gjelder bli fakturert for, jf. omtale under kap. 3540, post 06.

Budsjettforslag

I statsbudsjettet for 2018 ble det bevilget 7,2 mill. kroner til å etablere et felles integrasjonspunkt for meldingsutveksling mellom offentlige virksomheter. Dette gjør det blant annet mulig å sende dokumenter mellom sak-/arkivsystemer i statlige og kommunale virksomheter, noe som kan bidra til betydelig forenkling for utveksling av digital korrespondanse i forvaltningen. Som følge av økt utbredelse av fellesløsningen foreslås bevilgningen økt med 950 000 kroner i 2019.

Samlet foreslås en bevilgning på 107,8 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 06, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å bidra til økt gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter og realisering av gevinster. Bevilgningen skal delfinansiere små til mellomstore digitaliseringsprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Statlige virksomheter kan søke om midler til å dekke deler av de totale investeringskostnadene. Difi forvalter ordningen. Virksomheter med virksomhetsinterne gevinster må tilbakebetale 50 pst. av netto interne gevinster i tråd med på forhånd vedtatt gevinstrealiseringsplan.

I vurderingen av søknadene vil Difi vektlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet og virksomhetens plan for realisering av gevinster.

Rapport

I 2017 fikk 14 prosjekter støtte fra medfinansieringsordningen, innenfor en samlet tilsagnsramme på 111,8 mill. kroner. I 2018 har 14 prosjekter fått tilsagn om medfinansiering, innenfor en samlet tilsagnsramme på 120,4 mill. kroner. Mulig innsparingspotensial i offentlig sektor for prosjektene som har fått tilsagn i 2018 er beregnet til om lag 100 mill. kroner per år. Prosjektene som har fått tilsagn i 2018, vil blant annet utvikle digitale tjenester for sosialhjelpsmottakere på nav.no, lage en nasjonal portal for bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten og digitalisere prosessen med å fornye førerkort.

I årene 2016–2018 er det gjennom ordningen gitt tilsagn på til sammen 336 mill. kroner til alt 40 prosjekter. Samlet prosjektkostnad er beregnet til om lag 709 mill. kroner. Prosjektene har en antatt samlet nåverdi på om lag 13,6 mrd. kroner. Den potensielle innsparingen for det offentlige som følge av de 40 prosjektene er om lag 7 mrd. kroner, beregnet over ti år.

Budsjettforslag

Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. For informasjon om budsjetteringssystemet vises det til boks 6.2 under programkategori 13.80 i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det foreslås en tilsagnsramme på 127,2 mill. kroner i 2019. Tilsagnsrammen er summen av nye tilsagn som kan gis i budsjettåret og er den relevante størrelsen for å vurdere aktiviteten på ordningen. Bevilgningen dekker den delen av tilsagn gitt i budsjettåret som antas å bli utbetalt samme år samt tidligere års tilsagn som man antar kommer til utbetaling dette budsjettåret. Tilsagnsfullmakten viser statens utestående forpliktelser ved utgangen av året, dvs. den delen av gitte tilsagn som ennå ikke er utbetalt.

Det foreslås en bevilgning på 120,9 mill. kroner på posten. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 108,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 26 (ny) StimuLab, kan overføres

StimuLab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet er en bedre og mer effektiv offentlig sektor, med mer relevante, treffsikre og samordnede tiltak for brukerne. StimuLab skal gjennom tilskudd og faglig veiledning til enkeltprosjekter øke innovasjonskapasiteten og kompetansen samt bidra til kunnskapsutvikling, erfaringsspredning og brukerorientert nyskaping og samordning i virksomheter i stat og kommuner.

Kriteriet for måloppnåelse er at prosjektene leder til nye og bedre løsninger for virksomheten.

I vurdering av søknader vil Difi legge vekt på blant annet brukerbehov, innovasjonspotensial, gjennomføringsevne, blant annet knyttet til lederforankring og egeninnsats, gevinstpotensial samt lærings- og overføringsverdi. I tillegg skal den helhetlige prosjektporteføljen vurderes, slik at det sikres bredde i type prosjekter og problemstillinger.

Difi forvalter ordningen. Difi samarbeider med Design og arkitektur Norge. Difi formidler resultater gjennom erfaringsspredning samt rapporterer på ordningen gjennom årsrapporten.

Rapport

Basert på erfaringer fra prøveperioden 2016–2017, gikk stimuleringsordningen i 2018 over til å bli en fast ordning under navnet StimuLab, og utvidet til også å omfatte kommunene.

I prøveperioden fikk åtte prosjekter tildelt midler. I 2018 er fire nye prosjekter igangsatt. Høsten 2018 vil Difi tildele midler til ytterligere nye prosjekter innenfor rammen av bevilgningen for 2018.

Budsjettforslag

I 2018 ble det bevilget 10 mill. kroner til ordningen over kap. 540, post 21. Det foreslås å flytte ordningen til denne posten mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 540, post 21.

Det foreslås videre å øke bevilgningen med 10 mill. kroner, slik at samlet ramme for ordningen vil utgjøre 20 mill. kroner i 2019. Begrunnelsen er at ordningen i 2018 er utvidet til også å gjelde kommunene, som har stort behov for innovasjon.

Samlet foreslås det en bevilgning på 20 mill. kroner.

Da det kan oppstå faseforskyvninger innenfor de enkelte prosjektene som får tildelt midler, foreslås det at stikkordet «kan overføres» tilføyes posten.

Post 27 Opplæringskontoret OK stat

Opplæringskontoret OK stat er en fast ordning tilknyttet Difi. Bevilgningen dekker utbetaling av lærlingtilskudd til statlige virksomheter som har lærlinger og er tilknyttet OK stat. Det vises til omtale av OK stat under programkategori 13.00.

Budsjettforslag

Opplæringskontoret opplever økt aktivitet fordi flere virksomheter har gått inn som medlemmer i ordningen. Bevilgningen på posten foreslås økt med 6,7 mill. kroner til 10,3 mill. kroner for å dekke utbetaling av tilskudd til lærlingsbedriftene som følge av flere lærlinger i ordningen.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 71 IT-standardisering

Formålet med bevilgningen er å støtte Standard Norges arbeid med IT-standardisering generelt og oppfølgingsarbeid innenfor IT-sikkerhetsstandardisering samt å bidra til kompetanseoverføring på området mellom Standard Norge og forvaltningen. Standard Norge har ansvar for standardiseringsoppgaver på alle områder unntatt elektro-, post- og telestandardisering. Standard Norge har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard.

Tilskuddet skal blant annet bidra til fastsettelse og utbredelse av bruk av standarder samt styrke Norges deltagelse i det internasjonale standardiseringsarbeidet innen IT.

Difi stiller gjennom tilskuddsbrev krav og vilkår for bruken av midler og rapportering. Standard Norge rapporterer årlig på bruk av tildelte midler.

I 2017 har Standard Norge arbeidet bredt med standarder innen IT-området. Standard Norge har spesielt arbeidet innen områdene IT-sikkerhet, ID-forvaltning, IT-anskaffelser, digitale anskaffelsesprosesser og efaktura og smarte byer. Standard Norge har deltatt i Difis standardiseringsråd, hvor de særlig har hatt et internasjonalt perspektiv.

Standard Norge vil framover arbeide med de samme områdene. I tillegg vil innsatsen mot standardisering i EU øke.

Det foreslås en bevilgning på 815 000 kroner på posten.

Kap. 3540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Post 02 Opplæringskontoret OK stat

På posten budsjetteres inntekter knyttet til fylkeskommunenes innbetaling av lærlingtilskudd. Som følge av økt aktivitet ved Opplæringskontoret OK stat foreslås det at bevilgningen økes med 10,1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 540, post 01 og kap. 540, post 27. Samlet foreslås det en bevilgning på 15,5 mill. kroner på posten.

Post 03 Diverse inntekter

Det foreslås en bevilgning på 0,4 mill. kroner på posten.

Post 04 Internasjonale oppdrag

På posten budsjetteres inntekter til dekning av utgifter Difi har ved å bistå departementer og direktorater i forvaltningsutvikling og institusjonsbygging i andre land. Samlede utgifter på kap. 540, post 01 til dette arbeidet skal ikke overstige inntektene under denne posten.

Det foreslås en bevilgning på 0,7 mill. kroner på posten.

Post 05 Bruk av nasjonale felleskomponenter

På posten budsjetteres inntekter knyttet til betaling fra offentlige virksomheter for bruk av Digital postkasse til innbyggere, innlogging til postkassene via ID-porten og bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører og Signeringstjenesten, jf. omtale under kap. 540, post 22.

På bakgrunn av forventede kostnader for bruk av løsningene foreslås det en bevilgning på 73,7 mill. kroner på posten.

Post 06 Tilleggstjenester til nasjonale felleskomponenter

På posten budsjetteres inntekter knyttet til utviklingsoppdrag og tilleggstjenester Difi gjør på vegne av virksomhetene som benytter ID-porten, Digital postkasse til innbyggere og Signeringstjenesten, jf. omtale under kap. 540, post 23.

Det foreslås en bevilgning på 0,8 mill. kroner på posten.

Post 86 Tvangsmulkt

Difi forvalter og fører tilsyn etter forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Difi kan pålegge virksomheter å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oppfyllelse av forskriften og treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne § 29.

Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner på posten.

Kap. 541 IT-politikk

Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT-politikken, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen skal benyttes til gjennomføring og videreutvikling av IT-politikken. Midlene skal benyttes til tiltak som skal bekjempe digitale skiller i befolkningen, styrking av befolkningens digitale kompetanse og koordinering av Norges interesser i arbeidet med det digitale indre markedet i EU. Midlene skal også benyttes til oppfølging av mål og tiltak i Digital agenda for Norge, herunder styrket samordning av digitaliseringen av offentlig sektor.

Rapport

Bevilgningen på posten er i 2017 blant annet benyttet til å gjennomføre tiltak for økt digital deltagelse og kompetanse i befolkningen. Det ble benyttet 1 mill. kroner til etablering av kommunale Digihjelpen-tilbud, jf. nærmere omtale under kap. 541, post 70.

Videre er bevilgningen benyttet til oppfølging av tverrgående digitaliseringstiltak og til finansiering av utredninger og rapporter for å styrke kunnskapsgrunnlaget og politikkutformingen på feltet, herunder OECDs gjennomgang av digitaliseringen av offentlig sektor i Norge (peer review).

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 7,3 mill. kroner på posten.

Post 70 Forvaltningsutvikling og samordning av IT-politikken, kan nyttes under post 22

Bevilgningen skal bidra til å nå målene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen og at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltagelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor.

Tilskudd til økt digital deltagelse og kompetanse i befolkningen

Det foreslås et tilskudd på 2 mill. kroner som skal underbygge målsettinger i Digital agenda for Norge om å sikre et tilbud om veiledning i grunnleggende digital kompetanse i alle landets kommuner (Digihjelpen). Veiledningen skal inkludere bruk av grunnleggende digitale tjenester, herunder tjenester fra offentlig sektor.

Tilskuddet er i tråd med samarbeidsavtalen som er inngått mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS 26. januar 2018.

Tilskuddet skal medvirke til en tydelig reduksjon i antallet svake og ikke-brukere av digitale verktøy blant dem over 65 år og andre grupper som har lav digital kompetanse i samfunnet. Videre skal tilskuddet bidra til at det utvikles et permanent kommunalt veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse.

Alle kommuner skal kunne søke om tilskudd til etablering av en slik veiledningstjeneste, eventuelt videreutvikling av et eksisterende tilbud. Kommuner med et særskilt behov vil bli prioritert.

Kravene til bruk av tilskuddet framkommer i tilskuddsbrevene. Tilskuddsmottakerne leverer rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

I 2017 ble til sammen 3 mill. kroner, herunder 1 mill. kroner fra kap. 541, post 22, tildelt 35 kommuner.

Tilskudd til Seniornett

Det foreslås et driftstilskudd på 3,55 mill. kroner til Seniornett Norge. Seniornett Norge er en uavhengig, ideell organisasjon som arbeider for å styrke den digitale kompetansen blant eldre gjennom opplærings- og informasjonstiltak. Arbeidet med å få flere over 55 år på nett gjøres både lokalt og nasjonalt og i samarbeid med andre aktører. Målet med driftstilskuddet til Seniornett Norge er å styrke aktiviteter rettet mot målgruppen svake eller ikke-brukere av internett over 65 år over hele landet.

I forbindelse med Seniornett Norges måloppnåelse er det ønskelig at foreningens aktiviteter bidrar til å understøtte Kommunal- og moderniseringsdepartementets og KS samarbeidsprosjekt for å utvikle kommunale veiledningstilbud (jf. omtale av Digihjelpen ovenfor). Viktige kriterier for måloppnåelsen vil være antallet klubber, geografisk plassering av disse samt tilbudet av kurs og veiledning i klubbene.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midler og rapportering og følger opp rapporteringen fra Seniornett Norge opp mot disse.

I 2017 ble 3,45 mill. kroner av bevilgningen tildelt Seniornett Norge for å styrke eldres kompetanse og deltakelse på nett. Seniornett Norge rapporterer på bruk av midlene gjennom årsrapport og revisorgodkjent regnskap. Foreningen har nå ca. 9 000 medlemmer og 240 lokallag. Seniornett Norge har gjennomført opplæringstiltak for ca. 22 000 seniorer i 2017.

Tilskudd til Nasjonalt program for leverandørutvikling (NHO)

Det foreslås et tilskudd på 500 000 kroner til NHO for å støtte opp om leverandørutviklingsprogrammets formål som er å gi praktisk bistand til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme anskaffelser med bedre tjenester, effektivisering av offentlig sektor og lønnsom næringsutvikling som resultat. Det er et mål at innovative offentlige anskaffelsesprosesser, med økt samspill mellom det offentlige og leverandører, blir innarbeidet som varig praksis i både kommuner, regioner, statlige virksomheter og i næringslivet. Satsingsområdet for 2019 er helse/velferd, energi/klima og infrastruktur/digitalisering.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midler og rapportering og følger opp rapporteringen fra Nasjonalt program for leverandørutvikling. Det vises til nærmere omtale av programmet i Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet, kap. 900, post 81.

Kontingent til Open Government Partnership

Open Government Partnership (OGP) er et internasjonalt samarbeid for nasjonalt moderniseringsarbeid som Norge deltar i sammen med om lag 70 andre land. Gjennom samarbeidet skal landene gjøre offentlig sektor mer åpen, ansvarlig og lydhør overfor innbyggerne.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er faglig koordinator for OGP. Utenriksdepartementet har hittil innbetalt den årlige kontingenten fra Norge. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Utenriksdepartementet er enige om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 2019 skal ha budsjettansvaret for medlemskontingenten.

Det foreslås derfor en økning av kap. 541, post 70 med 1,6 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på Utenriksdepartementets kap. 118, post 72.

Tilskudd til OGP-rådet

Det foreslås et driftstilskudd på 350 000 kroner til rådet som oppnevnes av regjeringen i arbeidet med åpenhet i forvaltningen gjennom Open Government Partnership (OGP). Regjeringen vil oppnevne et nytt råd. Rådet vil spille en viktig rolle i å implementere tiltakene i Norges handlingsplan for OGP for perioden 2019–2020. Omtale av mottaker av tilskuddet vil framgå i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.

Budsjettforslag

Samlet foreslås det en bevilgning på 8 mill. kroner på posten.

Kap. 542 Internasjonalt IT-samarbeid

Bevilgningen skal bidra til å nå målene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen og at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltagelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor. Det er et mål at norsk næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer. Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet.

EU er i ferd med å vedta et nytt stort digitaliseringsprogram for årene 2021–2027 – Digital Europe Programme (DEP). Flere tiltak og løpende programmer der Norge deltar i dag foreslås inkludert i DEP. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil, i samarbeid med Utenriksdepartementet og alle berørte departementer, gjennomføre en vurdering av Norges mulige tilknytning til DEP.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og drift for tre nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene. De norske nasjonale ekspertene innenfor IT-politikken er knyttet til arbeidet med digitalisering av offentlig forvaltning og arbeidet med utforming og samordning av IT-politikken i EU.

I 2016 overtok Kommunal- og moderniseringsdepartementet ansvaret for en nasjonal ekspert for Safer Internet under CEF Telecom. Det ble i den forbindelse rammeoverført budsjettmidler fra Kulturdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet, mot at midlene tilbakeføres når stillingen opphører. Stillingen opphører 1. september 2018. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 1 096 000 kroner mot en økning på 437 000 kroner under Kulturdepartementets kap. 325, post 21, 437 000 kroner under Barne- og likestillingsdepartementets kap. 800, post 21, 111 000 kroner under Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440, post 01 og 111 000 kroner under Samferdselsdepartementets kap. 1300, post 01.

Det foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner på posten.

Post 70 Internasjonale program, kan overføres

Mål for ordningen

Forslaget til bevilgning gjelder EU-programmer som Norge tar del i etter EØS-avtalen og som er knyttet til utviklingen av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Bevilgningsforslaget dekker programkontingenter og andre utgifter til EU-programmer samt etterslep fra avsluttede EU-programmer. Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av EU-kommisjonen på grunnlag av ventet framdrift under det enkelte program. Kontingent betales samlet av Utenriksdepartementet mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene.

Programmet Connecting Europe Facility (CEF) løper fra 2014–2020 og har tre deler. Norges deltakelse er begrenset til programdelen CEF Telecom som omfatter områdene bredbånd og digitale tjenesteinfrastrukturer (CEF Digital). Programmet gir finansiell støtte til prosjekter som bidrar til utviklingen av en felles grenseoverskridende digital infrastruktur for utveksling av data, informasjon og tjenester. CEF Digital gir støtte til utvikling og drift av felleskomponenter på europeisk nivå og til nasjonale oppkoplinger mot slik infrastruktur. EU har også etablert støtteordningen WiFi4EU som gir tilskudd til etablering av gratis WiFi-soner i medlemsland. Ordningen ble operativ i første halvdel av 2018 og skal vare ut 2019. Ordningen finansieres i hovedsak av CEF, og Norge deltar i ordningen på linje med medlemsland.

EU-programmet ISA² (Samvirkeløsninger og felles rammer for europeiske offentlige forvaltninger, foretak og borgere som et middel til å modernisere den offentlige sektor) løper fra 2016–2020. Formålet med programmet er å legge til rette for elektronisk samhandling på tvers av landegrenser og sektorer. Programmet er en videreføring av ISA-programmet 2010–2015 som Norge deltok i.

50 pst. av utgiftene til ISA² dekkes over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, mens ni andre berørte departementer dekker med like deler den resterende halvparten av utgiftene til programmet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for å koordinere norsk deltakelse i programmet.

Rapport

Norge har deltatt i programmet CEF Telecom siden juni 2014. Programmet implementerer og sørger for drift av en rekke grensekryssende digitale tjenesteinfrastrukturer som forenkler og effektiviserer trygg utveksling av data mellom myndigheter, næringsliv og privatpersoner i Europa. Programmet har også en mindre komponent som bidrar til bredbåndsutbygging. Difi er nasjonalt kontaktpunkt for programmet og driver profilerings- og mobiliseringsarbeid samt koordinerer og fremmer norske interesser i programmet. Difi har utarbeidet en strategi for nasjonal koordinering og oppfølging av programmet i samarbeid med norske fagetater. Siden 2014 har antallet infrastrukturer i CEF Digital vokst fra 11 i 2015 til 16 i 2018, pluss WiFi4EU-initiativet. I perioden 2014–2017 er 15 norske prosjekter tildelt 3,7 mill. euro fra EU-kommisjonen gjennom programmet. I første halvdel av 2018 er det levert tre nye søknader til EU-kommisjonen om finansiering av norske prosjekter innenfor eID og eSignature, Safer Internet og eArchiving. Mer enn 100 kommuner har registrert seg for å søke finansiering gjennom Wifi4EU-initiativet. Mobilisering av interesse blant norske virksomheter for å søke om finansiering gjennom flere CEF-utlysninger i 2018, blant annet Cybersecurity, eTranslation og Public Open Data, er i gang.

ISA²-programmet har i 2018 understøttet fellesløsninger for samarbeid mellom europeiske land, herunder et nettverk (sTesta) for sikker utveksling av informasjon mellom administrasjoner i EØS-området, blant annet i Schengen-samarbeidet. Difi har utarbeidet en strategi for nasjonal koordinering og oppfølging av programmet i samarbeid med norske fagetater. European Interoperability framework (EIF), utviklet av ISA²-programmet, er viktig for den nasjonale IT-arkitekturen og nasjonalt rammeverk for elektronisk samhandling. Felles prinsipper, rammeverk og referansearkitektur er et viktig grunnlag i utviklingen av nye digitale tjenester og infrastrukturer i Norge og i Europa. I arbeidet med å etablere et rammeverk for informasjonsforvaltning og felles datakatalog brukes elementer og standarder fra ISA²-programmet.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 46,4 mill. kroner til å dekke det norske bidraget til CEF Digital og ISA² i 2019 og til etterslep etter de avsluttede programmene ISA og CIP IKT. Bevilgningsforslaget er usikkert. De endelige kontingentkravene fra EU-kommisjonen vil foreligge høsten 2019.

Programkategori 13.45 Personvern

Utgifter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for personvernpolitikken og ansvaret for personopplysningsforskriften. Departementet har administrativt ansvar for Datatilsynet og Personvernnemnda. Ansvaret for personopplysningsloven ligger i Justis- og beredskapsdepartementet. Det enkelte departement har ansvaret for at personvernregelverket følges og at personvernhensyn ivaretas i deres sektor.

Datatilsynet er et faglig uavhengig forvaltningsorgan opprettet i medhold av personopplysningsloven § 20 jf. personvernforordningen artikkel 51. Datatilsynet har både tilsyns- og ombudsoppgaver. I samsvar med personvernforordningen artikkel 57 er tilsynets oppgaver blant annet å kontrollere at personvernregelverket følges, gi råd og veiledning om behandling av personopplysninger, og behandle klager over behandling av personopplysninger. Tilsynet skal også oppmuntre til utarbeidelse av atferdsnormer og mekanismer for personvernsertifisering, holde seg orientert om utviklingen på personvernområdet både nasjonalt og internasjonalt, og delta i internasjonalt personvernsamarbeid.

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet etter personvernregelverket. Nemndas oppgaver og organisering følger av personopplysningsloven § 22 med forskrifter.

Departementet legger årlig fram en melding til Stortinget om Datatilsynets og Personvernnemndas virksomhet.

Programkategorien omfatter bevilgninger til Datatilsynet og Personvernnemnda.

Utviklingstrekk og utfordringer

Innbyggernes aktiviteter genererer enorme datamengder. Stadig flere teknologiske hjelpemidler er koblet til internett, og bruken genererer informasjon. Denne informasjonen er verdifull i produksjon og utvikling av en rekke tjenester. Enkel og rimelig tilgang til enorme mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet ivaretas. Samtidig åpner teknologi muligheter for å ivareta personvernet på nye måter, og derigjennom håndtere de utfordringene registrering og behandling av personopplysninger kan by på. Personvernspørsmål må drøftes tidlig i utredningsprosesser for å ivareta de registrertes personvern best mulig. Personvernregelverket forutsetter bruk av innebygd personvern og personvern som standardinnstilling, som betyr at løsninger designes slik at personvernhensyn ivaretas og personvernvennlige alternativer er forhåndsprogrammert førstevalg.

Digitale tjenester er effektivt både for innbyggerne og forvaltningen. Bruk av digitale systemer og digitaliserte tjenester forutsetter at innbyggerne har tillit til systemene og teknologien. Stabile, pålitelige og personvernvennlige systemer er derfor grunnleggende for innbyggernes vilje til elektronisk samhandling med både forvaltningen og næringslivet.

Internasjonal informasjonsutveksling øker. Internasjonalt personvernregelverk har stor betydning også for norske borgeres personvern. 15. juni 2018 vedtok Stortinget ny personopplysningslov som gjennomfører EUs forordning 2016/679 om vern av personopplysninger i norsk rett. Personvernforordningen og den nye personopplysningsloven trådte i kraft i Norge 20. juli 2018. Forordningen gjelder nå som nasjonal lovgivning i alle EUs medlemsstater, og er gjennomført i EFTA-landene. Også virksomheter basert utenfor Europa, men som retter tjenester til europeiske borgere, må forholde seg til europeisk personvernregelverk. I Norge har de nye reglene ført til økt oppmerksomhet og bevissthet om personvern.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Et godt personvern for alle

Personvern er en menneskerett som følger av både den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av Grunnloven § 102. Personvernhensyn gjør seg gjeldende på alle områder der personopplysninger samles inn og behandles. Regler både i Grunnloven, personopplysningsloven og i særlovgivning skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket ved behandling av personopplysninger, og ivareta enkeltindividets personlige integritet. Kjennskap til og forståelse for reglene er viktig. Departementets arbeid skal støtte opp om Datatilsynets aktiviteter og tiltak, i samsvar med de oppgaver tilsynet er gitt i personopplysningsloven og personvernforordningen.

Personopplysningsvern, som personopplysningsloven og personvernforordningen ivaretar, og vern av den personlige integritet, privatliv og familieliv, er grunnleggende og nødvendige verdier i et demokratisk samfunn. Noen prinsipper står sentralt i oppbyggingen og etterlevelsen av personvernlovgivningen:

• Personopplysninger kan bare samles inn og brukes til klart definerte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet.

• Registrering av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på frivillig og informert samtykke. Pliktig registrering av personopplysninger i offentlige registre skal ha hjemmel i lov.

• Alle har rett til å få opplyst om det er frivillig eller obligatorisk å gi fra seg personopplysninger, hvilket formål opplysningene skal brukes til og om de vil bli utlevert til andre.

• Den som behandler personopplysninger, skal informere og bistå de registrerte i å få innsyn i opplysningene som er lagret, hva de brukes til og hvor de er hentet fra.

• Registrerte personopplysninger skal være korrekte. Uriktige opplysninger skal rettes, slettes eller sperres. Overskuddsinformasjon og opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen, skal slettes.

• Informasjonssikkerhet skal ivaretas. Systemer og rutiner for ivaretakelse av personvernregelverket skal dokumenteres (internkontroll).

• Når nye teknologiske løsninger utvikles og tas i bruk, skal det legges vekt på innebygd personvern og personvern som standardinnstilling.

Rapport, strategier og tiltak

Det finnes i dag knapt noen teknologiske grenser for innsamling og bruk av personopplysninger. De rettslige rammene blir derfor desto viktigere.

Et oppdatert regelverk, Datatilsynets virksomhet, Personvernnemnda som uavhengig overprøvingsinstans, og et robust internasjonalt personvernsamarbeid skal bidra til å sikre et forsvarlig personvern. Både offentlige og private virksomheter har ansvar for å sette seg inn i og handle i samsvar med gjeldende personvernlovgivning. Hensynet til effektivitet og informasjonsutveksling må balanseres med hensynet til personvern. Borgere og næringsliv er opptatt av personvern og det er stor interesse for å sette seg inn i personvernregelverket. Oppmerksomhet om personvernspørsmål bidrar til å sette spørsmålene på dagsorden, og gir grunnlag for refleksjon og debatt. Jo tidligere personvernhensyn identifiseres og veies mot andre hensyn, jo enklere er det å finne gode løsninger. I lys av det nye personvernregelverket er det viktig for regjeringen å videreføre arbeidet for at personvern skal tidlig inn i utredningsprosesser, og for at offentlige virksomheter skal ivareta prinsippet om innebygd personvern.

Datatilsynets tilsynsvirksomhet har avdekket at mange virksomheter har mangelfulle systemer og rutiner for behandling av personopplysninger. I arbeidet med gjennomføring av nytt personvernregelverk har tilsynsmyndigheten derfor lagt vekt på å informere om verdien av og plikten til å ha gode og dokumenterte rutiner for behandling av personopplysninger.

Både departementet og Datatilsynet deltar i nasjonalt og internasjonalt samarbeid for et oppdatert regelverk som på en god måte ivaretar den enkeltes personvern. Effektiv innføring av nytt regelverket forutsetter en kompetent sektormyndighet med tilstrekkelige ressurser. Også i 2019 vil betydelige ressurser derfor gå til innføring av nytt personvernregelverk.

Kap. 545 Datatilsynet

Datatilsynet er et forvaltningsorgan med både tilsyns- og ombudsoppgaver. Datatilsynet fører tilsyn etter personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem. Virksomheten bruker tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler i sitt arbeid med å kontrollere at regelverket blir fulgt og at mangler rettes. Ombudsrollen krever at det tas tydelig stilling i personvernspørsmål.

Rapport

Datatilsynet arbeider strategisk for å skape oppmerksomhet om personvernspørsmål og øke kjennskapen til rettigheter og plikter. Hovedprioritering i 2017 var å forberede egen organisasjon, pliktsubjekter og rettighetshavere på de nye personvernreglene. I tillegg prioriterte virksomheten personvern i helse- og velferdssektoren, og utfordringer knyttet til morgendagens teknologi. Datatilsynet publiserte to rapporter; en om kunstig intelligens og personvern og en om personvernutfordringer i finanssektoren.

Det ble registrerte 1 807 nye saker, en liten økning fra 2016. Forvaltningsvedtak ble fattet i 683 saker mot 564 året før. Flere saker gjaldt internasjonale aktører. 234 vedtak gjaldt personvernombud, en ordning som er obligatorisk for mange virksomheter etter personvernforordningen. 39 vedtak ble påklaget i løpet av 2017, og ved utgangen av året var 26 av klagene ferdigbehandlet. 20 saker ble sendt til Personvernnemnda for klagebehandling, mens de øvrige seks sakene ble omgjort i Datatilsynet.

Ulike former for informasjonsvirksomhet og veiledning er viktig i Datatilsynets arbeid. Veiledning til virksomheter er prioritert. Datatilsynet publiserte fem nye veiledere som skal hjelpe norske virksomheter til å forstå og etterleve de nye personvernreglene. Særlig veilederen om innebygd personvern, utarbeidet i samarbeid med sikkerhetseksperter og programutviklere i privat og offentlig sektor, har fått stor oppmerksomhet. Datatilsynet holdt 417 foredrag i 2017, en dobling fra 2016. Det ble registrert 10 424 henvendelser om personvern til tilsynets veiledningstjeneste, ca. 10 pst. flere enn i 2016. I tillegg publiserte tilsynet flere debatt- og blogginnlegg, og besvarte 648 mediehenvendelser i rapporteringsperioden.

Tilsynsvirksomhet er et strategisk virkemiddel for å avklare praksis og etterlevelse av regelverk. 2017 var et år preget av forberedelser til nytt personvernregelverk, og Datatilsynet valgte å nedskalere tilsynsvirksomheten. Det ble gjennomført 24 tilsyn og kontroller, mot 85 året før. Tilsynene gjennomføres både som stedlige tilsyn hos den behandlingsansvarlige, brevlige kontroller og nettbaserte undersøkelser. I 2017 ble det gjennomført fire stedlige tilsyn, hvorav to i helsesektoren, ett i justissektoren og ett der sporing i det offentlige rom var tema. I tillegg ble det gjennomført sju brevlige kontroller med bruk av kredittsjekk ved boligutleie og kommersiell utnyttelse av personopplysninger, og 13 nettbaserte tilsyn med kommuners publisering av informasjon på nett. Kontroll med regeletterlevelse inngår også i den ordinære saksbehandlingen.

Det er et mål at Datatilsynet skal delta aktivt i internasjonalt personvernarbeid. I rapporteringsperioden har virksomheten prioritert EU-/EØS-relatert personvernarbeid så vel som nordisk samarbeid. Datatilsynet er en pådriver for bedre samarbeid mellom personvern-, konkurranse- og forbrukermyndigheter internasjonalt.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker drift av Datatilsynets løpende oppgaver. Bevilgningen dekker også kostnader ved tilpasning til nytt personvernregelverk, som trådte i kraft i 2018.

Budsjettforslag

I 2018 ble bevilgningen økt med 11 mill. kroner for å dekke økte kostnader ved tilpasning til nytt personvernregelverk. I 2019 foreslås det en ytterligere økning på 2 mill. kroner for tilpasning til nytt personvernregelverk. Midlene skal dekke økt bemanning, ressurser til utvikling og drift av IKT-systemer, nye digitale kommunikasjonsløsninger, informasjons- og kommunikasjonstiltak, kompetanseutvikling, kostnader knyttet til økt deltagelse i internasjonalt personvernarbeid og lovpålagt samhandling med andre personvernmyndigheter.

Inklusive avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 57,7 mill. kroner.

Kap. 3545 Datatilsynet

Post 01 Inntekter ved oppdrag

Inntektene er innbetalte overtredelsesgebyrer og tvangsmulkt i forbindelse med overtredelser og unnlatelse av å etterleve personvernregelverket.

Kap. 546 Personvernnemnda

Personvernnemnda har sju medlemmer som er oppnevnt for fire år. Leder og nestleder er oppnevnt av Stortinget, mens de øvrige medlemmene er oppnevnt ved kgl. res. Personvernnemndas medlemmer er oppnevnt for perioden 2017–2020. Nemnda er sammensatt med variert kompetanse og er godt rustet til å foreta krevende avveininger mellom personvern og andre viktige samfunnshensyn.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til nemndas sekretariat og godtgjørelse til medlemmene.

Personvernnemnda avholdt ti møter i 2017. 14 av 19 innkomne klagesaker ble ferdigbehandlet. I tillegg ble det behandlet fem saker fra 2016. Av de totalt 19 sakene nemnda avgjorde, var syv klager fra privatpersoner, syv klager fra bedrifter, to klager fra helseforetak og tre klager fra andre kommunale eller statlige organer. Datatilsynets vedtak ble opprettholdt i 11 av de 19 sakene. Antall klager og nemndas omgjøring av Datatilsynets vedtak utgjør en svært liten del av den samlede saksmengden i Datatilsynet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2017 var ca. tre måneder, en betydelig reduksjon fra 2016. Personvernnemnda hadde fem uferdige saker ved utgangen av 2017. Nemndas vedtak publiseres på Lovdata og nemndas nettsider.

Flere av sakene som ble behandlet i 2017 gjaldt ileggelse av gebyr for brudd på personopplysningsloven. Klagesakene omhandlet også spørsmål knyttet til kameraovervåking, ansattes rett til innsyn i egne opplysninger hos arbeidsgiver og avindeksering/sletting av søketreff på internett.

Budsjettforslag

Bevilgningen foreslås økt med 0,3 mill. kroner for å dekke økte kostnader ved tilpasning til nytt personvernregelverk. Midlene skal i hovedsak dekke nødvendige IKT-investeringer slik at nemndas saksbehandlingssystem tilfredsstiller lovpålagte krav til informasjonssikkerhet og behandling av personopplysninger. Videre foreslås bevilgningen økt med 60 000 kroner grunnet kompensasjon for anslåtte utgifter i forbindelse med forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse.

Inklusiv avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgning på 2,3 mill. kroner.

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

Målet med regional- og distriktspolitikken er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. En bærekraftig region har en balansert befolkningssammensetning og forvalter menneskelige ressurser og naturressurser for utvikling og verdiskaping nå og i framtiden. Dette vil legge til rette for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder. Blant annet er satsing på samferdsel, vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser, gode helsetjenester, utdanning, forskning og innovasjon viktig for å få til en god regional utvikling og regional balanse. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner og den differensierte arbeidsgiveravgiften har stor betydning. Vedlegg 1.1 gir en oversikt over virkemidler under andre politikkområder som enten er begrunnet i distriktspolitiske mål, eller som er særlig viktige for distriktsområder. Samlet foreslår regjeringen å bevilge omlag 42,7 mrd. kroner til dette, en vekst på om lag 4 pst. fra 2018.

Norsk økonomi er inne i en ny oppgangskonjunktur. Veksten i fastlandsøkonomien har tatt seg klart opp de siste to årene og er nå høyere enn sin langsiktige trend. Det norske arbeidsmarkedet er i klar bedring. Etterspørselen etter arbeidskraft har økt markert, og arbeidsledigheten er på vei ned. Bare i løpet av første halvår i år økte sysselsettingen med vel 20 000 personer. Målt ved AKU-undersøkelsen utgjør arbeidsledigheten nå 3,9 pst. av arbeidsstyrken. Det er om lag én prosentenhet lavere enn vinteren 2016, da ledigheten var på sitt høyeste etter oljeprisfallet. Antall registrerte ledige har også avtatt, og hittil i år har det vært nedgang over hele landet. Nedgangen har vært markert i yrker og regioner som ble rammet av fallet i oljeprisen.

Regjeringen foreslår at det bevilges om lag 1,2 mrd. kroner under programkategorien, en nominell reduksjon på 223 mill. kroner fra 2018. Regjeringen viser til forslagene om økte bevilgninger til samferdsel og andre næringsrettede tiltak som vil styrke vekstkraften i hele landet.

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeider med nasjonale og regionale aktører om utvikling og prioritering av tiltak som har betydning for regional- og distriktspolitiske mål. Departementet koordinerer regjeringens arbeid med lokalisering av statlige arbeidsplasser og bidrar med dette til å styrke kompetansemiljøer over hele landet. Departementet arbeider også aktivt for at EØS-regelverket for regionalpolitisk offentlig støtte gir handlingsrom for distrikts- og regionalpolitisk innsats.

Fylkeskommunene har, som regionalt folkevalgt nivå, ansvar for å fremme verdiskaping og regional utvikling i sine fylker, og har en sentral rolle som regional samfunnsutvikler. 57 pst. av midlene over programkategori 13.50 overføres til fylkeskommunene for å fremme omstillingsdyktige regioner og omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene. Dette skjer i forpliktende partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. Innenfor nasjonale rammer skal fylkeskommunene prioritere innsats ut fra regionale mål og strategier, inkludert nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom regioner. Kommunene har ansvar for å sikre gode levekår og et likeverdig tjenestetilbud lokalt, og skal samtidig være en pådriver for lokal samfunns- og næringsutvikling.

Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) er en støttespiller og rådgiver for helhetlig og bærekraftig utviklingsarbeid i distriktsområder. Senteret skal bidra til å nå regional- og distriktspolitiske mål gjennom å hente inn, systematisere og formidle erfarings- og forskningsbasert kunnskap om lokal samfunnsutvikling. Fra 2019 overtar Distriktssenteret forvaltningen av Merkur-programmet, som er et viktig virkemiddel for å sikre tilgang til grunnleggende private tjenester i områder med få innbyggere.

De nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst SF (Siva) og Norges Forskningsråd (Forskningsrådet) forvalter økonomiske virkemidler i regional- og distriktspolitikken. Innovasjon Norge skal utløse samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og regionenes næringsmessige muligheter. Siva skal, gjennom fysisk og organisatorisk infrastruktur, utvikle oppstarts- og innovasjonsmiljøer og bedriftsfellesskap. Forskningsrådet skal arbeide for at næringslivet etterspør mer forskning, forsker mer og at forskningsresultater i større grad blir tatt i bruk. Virkemiddelaktørene samarbeider tett med fylkeskommunene om å fremme omstillingsdyktige regioner og næringsliv.

Utviklingstrekk og utfordringer

Utviklingstrekk og strukturelle utfordringer i distriktene

Store deler av Distrikts-Norge ble i mindre grad påvirket av fallet i oljeprisen enn resten av landet og opplever stigende sysselsetting. Dette forklarer i stor grad hvorfor arbeidsledigheten i disse områdene er på et lavere nivå enn i resten av landet. I møte med oljeprisfallet brukte regjeringen også finanspolitikken aktivt for å motvirke arbeidsledighet og lette nødvendige omstillinger. Sammen med lave renter, en markert svekkelse av kronen og ansvarlige lønnsoppgjør har det gitt oppgangen styrke også i Distrikts-Norge. Over flere år har høy etterspørsel etter arbeidskraft ført til høy innvandring, også i en rekke distriktskommuner. Innvandringen er imidlertid redusert de siste årene, og i 2017 var innvandringen på laveste nivå siden 2005. Konkurransen om arbeidskraften er dermed blitt større, både i privat og offentlig sektor. Mange bedrifter og offentlige virksomheter i distriktskommuner mangler kompetent arbeidskraft.

Samtidig som innvandringen er redusert, har også fødselstallene falt. Resultatet er at befolkningsveksten har avtatt og flere kommuner, som tidligere har hatt vekst, opplever nå befolkningsnedgang. Nye befolkningsframskrivinger viser at andelen eldre vil øke mer enn tidligere antatt. En aldrende befolkning vil spesielt prege de minst sentrale delene av landet. Demografiske endringer vil føre til færre personer i arbeidsfør alder, særlig i distriktskommuner.

Distriktskommuner har også strukturelle utfordringer på grunn av mindre bredde i næringsstrukturen, små næringsmiljøer, mindre markeder og større avstander til kompetansemiljøer, investorer og andre samarbeidspartnere. Slike strukturelle ulemper gjør det mer krevende å utnytte ressursene for vekst og verdiskaping, samt å omstille seg når det skjer større endringer i marked, teknologi, råvaretilgang eller krav til kompetanse. Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn er en forutsetning for å oppnå regional balanse og bærekraftige regioner i alle deler av landet. Med dette som bakgrunn retter programkategori 13.50 seg særlig mot tre strukturelle utfordringer som det er mulig å påvirke:

Utvikling av nye forretningsområder er risikofylt, spesielt i områder med avstand til store markeder og lav annenhåndsverdi på eiendom. Bedrifter i distriktsområder har ofte mindre tilgang på privat risikokapital enn bedrifter i mer sentrale strøk. Lange avstander gir dårligere tilgang på informasjon for investorer og banker. I tillegg kan risikoen oppleves som høy fordi annenhåndsverdien på pant er lav, for eksempel for eiendom, bygg og maskiner.3

Flere kommuner i mindre arbeidsmarkeder har små administrasjoner og fagmiljø, samt begrensede ressurser til offensive satsinger.4 Dette kan begrense muligheten til å finne nye løsninger for å inkludere tilflyttere og styrke sårbare næringsmiljøer.

I områder med få innbyggere kan et svakt kundegrunnlag også gjøre det utfordrende å få til lønnsom drift av dagligvarebutikken og andre grunnleggende tjenester som er viktige for lokalbefolkningen, turister og innflyttere.

Utfordringer for regionenes konkurransekraft

Norske regioner er nå klassifisert som ledende eller sterke innovatører i Europa.5 Over halvparten av foretakene i næringslivet utfører innovasjonsaktiviteter, og det er like mye som næringslivet i de andre nordiske landene.6 Graden av innovasjonsaktivitet i Norge er relativt jevnt fordelt mellom regionene. Det er en styrke for landet og indikerer at norske regioner evner å respondere på endringer i markedet og har kapasitet til omstilling.

Rammene for vekst- og omstilling i bedrifter og næringsmiljøer er ulike fra en region til en annen. Blant annet er det store variasjoner i tilgangen på relevante samarbeidspartnere, investorer, kunnskap og kompetent arbeidskraft. Skal Norge opprettholde den høye velferden, må vi utnytte ressursene i hele landet effektivt. Geografisk spredning av verdiskapende aktivitet vil være en forutsetning for full ressursutnyttelse og høyest mulig nasjonalinntekt. 7

Næringslivets investeringer i forskning og utvikling (FoU) økte med 4,7 mrd. kroner mellom 2014 og 2016. Private investeringer i FoU er likevel fortsatt lavere enn i EU og de øvrige nordiske landene målt som andel av BNP.8 OECDs landgjennomgang påpeker at det norske forsknings- og innovasjonssystemet fungerer godt for å videreutvikle allerede sterke næringsområder, men at omstillingsutfordringen tilsier at virkemidlene bør innrettes mer mot å fremme nye sektorer og næringsmuligheter.

Med dette som bakgrunn retter programkategori 13.50 seg særlig mot følgende strukturelle utfordringer som det er mulig å påvirke:

Manglende samhandling mellom bedrifter, forsknings- og utviklingsmiljø og offentlige aktører, mellom regioner nasjonalt og over landegrensene, begrenser omstillingsevnen. For å utnytte potensialet for økonomisk vekst og utvikling, er det behov for strukturer for deling og utvikling av kunnskap og kompetanse, og nettverk eller arenaer hvor dette kan skje.

Norsk næringsliv investerer mindre i FoU som andel av BNP enn andre land. Investeringene varierer med bransjetilknytning, men er mulige å påvirke ved å fremme økt erfaring med forskning, økt kompetansenivå i bedrifter og økt kjennskap til finansieringsmuligheter og FoU-institusjoner.

Tilgang på kompetent arbeidskraft og at ansatte i alle bedrifter og næringsmiljø utvikler sin kompetanse, er en utfordring i mange regioner, særlig i Nord-Norge. Digitalisering, automatisering og globalisering gir store muligheter, for eksempel for å hente hjem produksjon til Norge som følge av effektiviserings- og produktivitetsgevinster. Men det kan også by på utfordringer og stiller nye krav til innholdet i utdanning og til læring hele livet. Behovet for etter- og videreutdanning øker med omstillingstakten i økonomien.

Enkelte steder opplever nedleggelser, store nedbemanninger eller vedvarende høy ledighet. Det gir negative ringvirkninger for enkeltmennesker og lokalsamfunnet. Særlig små arbeidsmarkeder med sårbare næringsmiljøer og få pendlingsmuligheter kan oppleve behov for omstillingsinnsats. For landet som helhet er det lønnsomt med omstilling av slike arbeidsmarkeder og næringsmiljøer.

Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på

Jeløya-plattformen trekker fram seks store utfordringer som Norge står overfor. En av utfordringene er å omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på. Det er flere forhold som bidrar til god omstillingsevne. Programkategori 13.50 skal rettes inn mot å bygge kort og langsiktig omstillingsevne i distrikter og regioner. For en omtale av den brede næringspolitikkens betydning for omstilling, se Nasjonalbudsjettet for 2019.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

Regjeringen vil bidra til omstillingsevne i distriktene gjennom innsats for et verdiskapende næringsliv, inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn og tilgang til grunnleggende private tjenester.

Rapport, strategier og tiltak

I 2018 er det bevilget 834 mill. kroner til poster under dette målet. I 2019 foreslås det 705 mill. kroner.

Et verdiskapende næringsliv i områder med spredt bosetting og store avstander

God infrastruktur er avgjørende for å binde markeder og lokalmiljøer sammen. Regjeringens sterke satsing på bygging av vei, jernbane og andre transporttiltak styrker vekstkraften i hele landet. I områder med spredt bosetting og store avstander vil en kombinasjon av generelle vekstfremmende skattelettelser og målrettede låne- og tilskuddsordninger kunne utløse gode innovasjons- og investeringsprosjekter. Tilgang på lån, garantier og tilskudd kan redusere bedriftenes risiko når de investerer i nye produksjonslinjer, utvikler nye markeder, oppdaterer nødvendig kunnskap mv. Innovasjon Norges distriktsrettede låne-, garanti- og tilskuddsordninger har gitt gode resultater, blant annet i form av verdiskaping og sysselsetting hos de bedriftene som mottar støtte. Se rapportering under kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene.

Næringshagene tilbyr bedriftene et miljø og tjenester som legger til rette for vekst og fornying og dermed bedre utviklingsmuligheter. Velfungerende næringshager er et viktig bidrag til omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene. Næringshageprogrammet har gode resultater på omsetning, sysselsetting og verdiskaping. Se rapportering under kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene.

Gründervirksomhet tilfører arbeidsplasser og kan samtidig øke tilgangen på tilbud og tjenester i lokalsamfunnet. Mentortjenesten bidrar til at gründere får økt kunnskap om bedriftsutviklingsprosessen. Se rapportering under kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene.

Mange næringsmiljøer i distriktene er basert på fornybare ressurser. Det ressursbaserte næringslivet byr på både vekst og innovasjon, og gir vesentlige bidrag til den nasjonale verdiskapingen. Bioraffineringsprogrammet har resultert i flere prosjekter innen biobasert foredling. Fokus på utnyttelse av lokale råvarer gjør at programmet direkte og indirekte har en særlig relevans for næringsutvikling i distriktene. Se rapportering under kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene.

Innovasjon Norge og Siva skal vurdere søknader etter kvalitet. Innenfor disse rammene, er det for kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene og post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene et mål at minst 40 pst. av virkemidlene skal nå fram til bedrifter med kvinnelig leder eller eier. I 2017 var 30 pst. av tilsagnsbeløpene og 38 pst. av Innovasjon Norges tilsagn fra departementet kvinnerettede. Andelen aktive målbedrifter fra 2013 til 2017 med kvinner i ledende stillinger i Sivas næringshageprogram var 33 pst. Det er en økning på 4 prosentpoeng fra 2013 til 2017.

Regjeringen foreslår til sammen 572 mill. kroner til de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, Næringshageprogrammet, Mentortjenesten for gründere og Bioøkonomiordningen.

Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer

Tilskuddsmidlene er en ekstrainnsats til de fylkene som har de største distriktsutfordringene. Midlene skal gå til tiltak som bidrar til inkludering av tilflyttere, mindre sårbare næringsmiljøer og å styrke kommunens evne til å planlegge og gjennomføre utviklingstiltak. Se rapportering under kap. 550, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn. I 2019 foreslås det 50 mill. kroner til fylkeskommunenes og kommunenes arbeid for å fremme inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn.

Det foreslås 33 mill. kroner til Kompetansesenter for distriktsutvikling, se omtale under kap. 554, post 01 Driftsutgifter.

Tilgang til grunnleggende private tjenester i områder med få innbyggere

Merkur-programmet er departementets viktigste virkemiddel for å bidra til økt tilgang til grunnleggende private tjenester i spredt bosatte områder. Programmet vektlegger å utvikle tilleggstjenester som øker dagligvarebutikkens lønnsomhet og styrker det samlede tjenestetilbudet for befolkningen. Merkurbutikkene har gode resultater på omsetningsutvikling for dagligvarebutikker i områder med små markeder. Bevilgningen til Merkur-programmet foreslås videreført med 50 mill. kroner i 2019. Se kap. 550, post 73 Merkur-programmet.

Mål 2 Omstillingsdyktige regioner

Regjeringen vil legge til rette for omstillingsdyktige regioner. Innsatsen skal rettes mot utvikling av velfungerende næringsmiljøer og økt tilgang til relevant kompetanse i næringslivet, styrket vekst og samarbeid over landegrensene og etablering av nye arbeidsplasser i områder rammet av vesentlig reduksjon i sysselsettingen.

Rapport, strategier og tiltak

I 2018 er det bevilget 585 mill. kroner til poster under dette målet. I 2019 foreslås det 492 mill. kroner.

Velfungerende næringsmiljøer og tilgang til relevant kompetanse

Velfungerende regionale næringsmiljøer er en viktig forutsetning for at omstillingsdyktige regioner skal realisere sitt verdiskapingspotensial for en størst mulig samlet nasjonal verdiskaping. Velfungerende næringsmiljøer er innovative og internasjonalt orienterte miljøer med bedrifter som er samarbeidsorienterte og omstillingsdyktige.

Klyngeprogrammet, Bedriftsnettverk og Inkubatorprogrammet har vist gode resultater over tid. De bidrar til innovasjon, verdiskaping og økt nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Se rapportering under kap. 553, post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer.

Programmet Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION) i regi av Forskningsrådet var nytt fra 2017. Aktivitetsnivået har vært høyt i 2018, og programmet foreslås videreført i 2019. Se omtale under kap. 553, post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer.

For å bidra til innovasjon i både offentlig sektor og næringslivet, ligger det et stort potensial i at bedrifter og offentlige virksomheter jobber sammen. Det foreslås derfor å sette av 24 mill. kroner til innovasjonspartnerskap i 2019. Innovasjonspartnerskap er et nytt tiltak for å åpne opp nye markeder for innovative bedrifter via offentlig-privat samarbeid om offentlige innkjøp. Ordningen er i regi av Innovasjon Norge og skal avlaste risiko hos offentlige virksomheter og private aktører som sammen skal gjennomføre krevende og ambisiøse offentlig-private innovasjonsprosesser. Prosjektene skal utvikle produkter og løsninger som i dag ikke finnes på markedet. Se omtale under kap. 553, post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer.

Fylkeskommunene skal mobilisere og legge til rette for utvikling av regionens næringsmiljøer og tilbud av næringsrelevant kompetanse. Innsats for kompetanseutvikling skal bidra til å avklare kompetansebehov, tilrettelegge for etter- og videreutdanning og til utvikling av spesifikke utdanningstilbud. Se omtale under kap. 553, post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse.

I perioden 2017–2020 gjennomføres tre tiltak i Nordområdestrategien, under navnet Høyere opp i verdikjeden. De tre tiltakene er leverandørutvikling før økt verdiskaping i nordnorske bedrifter, mobilisering av bedrifter til økt bruk av FoU og kompetanseutvikling gjennom etter- og videreutdanning. Målet er at disse tre tiltakene samlet sett skal bidra til flere konkurransedyktige leverandørmiljøer. Se kap. 553, post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse og post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer.

Regionalt tilpassede virkemidler supplerer de nasjonale og legger til rette for at regionene tar i bruk sine menneskelige ressurser og naturressurser. Regjeringen foreslår 328 mill. kroner i 2019 på poster som skal bidra til velfungerende næringsmiljøer og tilgang til relevant kompetanse.

Økonomisk vekst og samarbeid over landegrensene

Samarbeid i og mellom regioner og over landegrenser gir viktig tilgang til kompetanse og ressurser for å nå målet om omstillingsdyktige regioner.

Interreg bidrar til samarbeid om forskning og innovasjon, økt konkurransekraft i små og mellomstore bedrifter, transport, miljø og klima. Deltagelsen fremmer en aktiv norsk europapolitikk og ivaretar norske interesser i EUs regionalpolitikk. Evalueringer som er gjort av EU-kommisjonen viser at Interreg-programmene har bidratt til økt samarbeid om etablering og utvidelse av økonomiske klynger, høyere utdanning og opplæringssentre, samarbeidsnettverk mellom forskningsinstitusjoner og rådgivningstjenester for bedrifter og gründere.

Programperiodene er 7-årige, og nåværende periode går fra 2014–2020. For å vurdere framtidig deltakelse i Interreg-programmene, har departementet iverksatt en evaluering som skal vurdere betydningen innsatsen har hatt for utvikling av norske små og mellomstore bedrifter, samt miljø, kulturarv og naturressurser i perioden 2007–2013.

Norge har inngått avtaler om deltakelse i Interreg-programmer på om lag 700 mill. kroner for perioden 2014–2020, med forbehold om Stortingets godkjenning. Den statlige norske finansieringen av Interreg-programmene Sverige-Norge, Øresund-Kattegat-Skagerrak, Botnia-Atlantica, Østersjøen, Nordsjøen og Interreg Europa ble noe redusert i forhold til opprinnelige avtaler i 2017, og videreført på dette nivået i 2018. URBACT mottar ikke lenger statlig norsk finansiering. Regjeringen foreslår at Interreg-programmene og andre internasjonale tiltak videreføres på nivå med bevilgningen i 2018, med til sammen 84 mill. kroner.

Utviklingsprogrammet for byregioner startet i 2014. 2017 var siste bevilgningsår og programmet blir avsluttet i 2018. Evalueringen av Byregionprogrammet (IRIS/NIBR) viser at programmet i hovedsak har vært vellykket, gitt byregionenes varierende forutsetninger. Programmet har økt mange kommuners bevissthet om at det er viktig å utvikle samarbeidet og delingskulturen om nærings- og samfunnsutvikling på kommunalt og byregionalt nivå. Se rapportering under kap. 553, post 76 Nordisk og europeisk samarbeid.

Nye arbeidsplasser i områder rammet av vesentlig reduksjon i sysselsetting

Målet med omstillingsarbeidet er å bidra til etablering av nye arbeidsplasser og styrke næringsgrunnlaget i kommuner og regioner som opplever stor nedgang i sysselsettingen. Omstillingsprosjektene sikret og/eller skapte 861 arbeidsplasser i 2017, se rapportering under kap. 553, post 65 Omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet.

Regjeringen foreslår 80 mill. kroner til omstillingsprogrammer i 2019, inkludert ekstraordinære midler til Andøy. I sammenheng med den planlagte nedleggelsen av flybasen på Andøya har Andøy kommune fått til sammen 35 mill. kroner i 2017 og 10 mill. kroner i 2018 til omstillingsarbeid. I 2019 foreslår regjeringen 15 mill. kroner i ekstraordinære omstillingsmidler til Andøy kommune. Regjeringen vil bidra med ytterligere 35 mill. kroner utover forslaget i budsjettet for 2019 til omstilling i Andøy kommune.

Lokalisering av statlige arbeidsplasser

Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser ble lagt fram 17. februar 2017 som vedlegg til Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt. Der ble det redegjort for videre arbeid med lokalisering. Stortinget skal varsles om resultatene av arbeidet med planen for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Se Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet for status per september 2017. Siden dette har følgende saker blitt avgjort:

• Landbruksdirektoratet skal flytte 30 årsverk fra Oslo til Steinkjer

• Norsk nukleær dekommisjonering skal etableres i Halden (antall årsverk ikke avklart)

• Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten skal etableres i Stavanger med ca. 20 årsverk.

Over 800 arbeidsplasser er nå vedtatt lokalisert utenfor Oslo, som en oppfølging av plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Dette omfatter både saker som er omtalt i planen, og lokaliseringssaker som har kommet opp i etterkant av framlegging av planen. For å sikre en god oppfølging av retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser, har departementet i 2018 oppdatert veiledningsmaterialet og sendt dette til alle departementer.

Distriktsindeksen

Distriktsindeksen er et verktøy for å peke ut distriktskommuner, og er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune. Distriktsindeksen måler kommunenes utfordringer knyttet til geografiske ulemper i tillegg til samfunnsutfordringer som følger av geografiulempene. Distriktsindeksen blir brukt i forbindelse med fordeling av distriktspolitiske virkemidler. Bruken av indeksen blir tilpasset formålet med de enkelte tilskuddene.

Departementet oversendte i desember 2017 utkast til ny distriktsindeks til kommuner og fylkeskommuner til orientering, samt for mulighet til å gi tilbakemelding til departementet om den nye distriktsindeksen er hensiktsmessig sammensatt ut fra formålet med indeksen. Departementet fikk 87 innspill, i hovedsak fra kommuner, regionråd og fylkeskommuner. Disse ble gjennomgått av departementet og en vurdering av innspillene ble publisert på regjeringen.no. Departementet vurderte at innspillene ikke ga grunnlag for endringer i den nye indeksen.

Departementet registrerer at det i ettertid er stilt spørsmål ved denne vurderingen, og det faglige grunnlaget for den nye indeksen. Departementet vil på bakgrunn av dette få gjennomført en ekstern faglig gjennomgang av distriktsindeksen.

Kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

Post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, kan nyttes under post 64

Posten omfatter investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd, distriktsrettede risikolån og garantier og distriktsrettet etablerertilskudd. Ordningene kommer i tillegg til, og må ses i sammenheng med, landsdekkende etablerertilskudd, innovasjonslån og garantier over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Ordningene skal bidra til et verdiskapende næringsliv i områder med spredt bosetting og store avstander. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter og entreprenører innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte9.

Kriterier for måloppnåelse for alle ordningene er verdiskaping10, sysselsetting, nyskaping og omstilling. Det legges vekt på at innsatsen skal gi positive ringvirkninger for det lokale samfunnet og næringsmiljøet.

Tildelingskriterier

Bevilgningen kan bare brukes innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Innovasjon Norges bidrag skal avlaste risiko og være utløsende for at prosjektet blir gjennomført.

Distriktsrettede risikolån kan gis til toppfinansiering av antatt lønnsomme investerings- og utviklingsprosjekter som er vanskelig å finansiere i det private kredittmarkedet. Lånene kan innvilges både til nyetableringer og etablerte bedrifter uavhengig av størrelse.

Distriktsrettede garantier for driftskreditt og unntaksvis risikolån gis også til bedrifter som mangler pantesikkerhet for lånefinansiering i bank.

Investeringstilskudd kan gis til fysiske investeringer som for eksempel produksjonslokaler eller produksjonsutstyr.

Bedriftsutviklingstilskudd kan gis til rådgivningstjenester, kompetansetiltak og tilskudd til forprosjekter. Fylkeskommunene kan velge om de vil gi en profil på tilskuddet i form av satsing på eksempelvis kvinner, gründere, kompetanse eller mobilisering til vekst og internasjonalisering.

Bedriftsutviklings- og investeringstilskudd gis primært til små og mellomstore bedrifter. Bedriftsrettede tiltak som bygger opp under innovasjon, bruk av ny teknologi, digitalisering og skifte til en mer grønn økonomi prioriteres.

Distriktsrettet etablerertilskudd kan kun innvilges til bedrifter som er registrert som foretak i Brønnøysundregisteret (har organisasjonsnummer) for mindre enn 3 år siden i markedsavklaringsfasen, og mindre enn 5 år siden i kommersialiseringsfasen. Tilskudd kan også gis til fellestiltak for grupper av etablerere, for eksempel etablererveiledning. De to viktigste tildelingskriteriene er at forretningsidéen/løsningen representerer noe vesentlig nytt regionalt, og at gründeren har ambisjoner om å utvikle en vekstbedrift.

Oppfølging og kontroll

Midlene delegeres til fylkeskommunene, som legger strategier og føringer for bruken av midlene i samarbeid med de regionale partnerskapene. Midlene forvaltes av Innovasjon Norge. For tilskudds- og låneforvaltningen har Innovasjon Norge utarbeidet en intern bedriftsfinansieringshåndbok, policies/retningslinjer og standardvilkår for de ulike finansieringsordningene. Reglene om statsstøtte i EØS-avtalen har definert hvilke formål det kan gis tilskudd til, og angir maksimale støttesatser for tilskuddsordningene avhengig av formål, bedriftsstørrelse og geografisk lokalisering.

Rapport

I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 459 mill. kroner til bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, samt 51,2 mill. kroner i administrasjons- og gjennomføringskostnader for ordningene (direkte fra departementet til Innovasjon Norge). Oppdragene fra fylkeskommunene til Innovasjon Norge utgjorde 402 mill. kroner.

Inkludert overførte midler fra tidligere poster, herunder kap. 551 postene 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, ga Innovasjon Norge over 800 tilsagn for 464 mill. kroner i form av investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og distriktsrettet etablerertilskudd. Det ble gitt 168 distriktsrettede risikolån og garantier for til sammen 542,2 mill. kroner. Tapsfondsavsetninger for lån og garantier var på 76,6 mill. kroner.

De regionale utviklingsmidlene utløste om lag det tredobbelte i annen kapital til prosjektene i 2017.11

Bedriftene som har fått et tilskudd eller lån av Innovasjon Norge finansiert av de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordningene i distriktene, har gjennomsnittlig 5,6 prosentpoeng høyere vekst i verdiskaping sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke har mottatt støtte. Dette er på nivå med effektene av Innovasjon Norges andre oppdrag. Det viser at prosjektene er gode selv om bedriftene er lokalisert i områder med store avstander og tynne næringsmiljøer.

Bedrifter som har mottatt tilskudd eller lån fra de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordningene i distriktene har gjennomsnittlig 6,1 pst. høyere vekst i antall ansatte enn i sammenlignbare bedrifter.

Nyskaping måler Innovasjon Norge ved å vurdere graden av innovasjon i prosjektet. 63 pst. av de finansierte prosjektene skaper noe som er nytt nasjonalt eller internasjonalt. Sett over en femårsperiode er trenden at andelen prosjekter som er innovasjon på bedriftsnivå har gått ned.

Den utløsende effekten av tilsagnene fra departementets rammer har økt siden 2010. I 2017 oppga 75 pst. av mottakerne at prosjektet ikke ville blitt realisert uten støtten fra Innovasjon Norge. Ytterligere 21 pst. oppgir at prosjektet har blitt gjennomført raskere eller i større format på grunn av støtten.

For å måle omstillingsevne benytter Innovasjon Norge forholdstallet mellom antall tildelinger til vekstbedrifter og gründere. Dette gir en indikasjon på etableringshyppighet som er viktig for omstilling. Forholdstallet mellom antall bedrifter og gründere som fikk støtte fra Innovasjon Norge har ligget rundt 0,7 gründere per bedrift fra 2009 til 2013, og økte kraftig til 1,2 gründere per bedrift i 2015. Indikatoren gikk ned i 2016 og 2017 til 0,8 gründere per bedrift.

Budsjettforslag

Det foreslås en reduksjon på 34,6 mill. kroner til 453,1 mill. kroner. Bevilgningen inkluderer administrasjons- og gjennomføringskostnader for Innovasjon Norges forvaltning av ordningene. Departementet vil holde av midler på posten til å dekke eventuelle omstillingskostnader i Innovasjon Norge som følge av reduksjonen på posten. Distriktsindeksen brukes til fordeling av midlene mellom fylkeskommunene innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Kommunene i Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms vektes ekstra i fordelingen.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn, kan nyttes under post 62

Tilskuddsmidlene skal bidra til å inkludere tilflyttere, styrke sårbare næringsmiljøer og styrke kommunenes evne til å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre utviklingstiltak.

Kriterier for måloppnåelse er 1) økt sysselsetting, 2) flere søkere til ledige stillinger, 3) om lokalsamfunnet beholder tilflyttere, 4) økt samarbeid mellom lokale aktører, 5) økt grad av deltakelse i frivillige organisasjoner og 6) utvikle og legge til rette for lokalt næringsliv.

Tildelingskriterier

Bevilgningen skal benyttes til prosjekter i områder med særlige distriktsutfordringer. Fylkeskommunene avgjør hva som er særlige distriktsutfordringer ut fra distriktsindeksen, geografiske kjennetegn, befolkningssammensetning, arbeidsmarkedsutvikling og levekår.

I vurderingen av søknader om tilskudd skal forvalter legge vekt på følgende tildelingskriterier:

• Resultatene av tiltaket må kunne vurderes konkret, og knyttes til kriteriene for måloppnåelse.

• Tiltaket må være godt lokalt forankret.

• Hvorvidt samarbeidet er tverrsektorielt, der en samler ressurser for størst mulig samfunnseffekt.

• Tiltaket må bidra til kunnskapsbygging og informasjonsdeling.

Oppfølging og kontroll

Departementet har delegert forvaltningen av midlene til fylkeskommunene. Bruken av tilskuddsmidlene skal være forankret i regionale mål og strategier, i forpliktende partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører.

En ny forskrift om Kommunal- og moderniseringsdepartementets distrikts- og regionalpolitiske tilskuddsposter forvaltet av fylkeskommunene trådte i kraft 1. juni 2018. Fylkeskommunene skal ikke selv gi støtte til investerings- og utviklingsprosjekt i enkeltbedrifter eller til etablerere. Innovasjon Norge tilbyr slike tjenester regionalt. Kommuner og regionråd kan gjennom kommunale og regionale næringsfond gi distriktsrettede investeringstilskudd og utviklingstilskudd til enkeltbedrifter og etablerere. Tilskuddsmidler som tildeles gjennom kommunale og regionale næringsfond skal utvikle og legge til rette for lokalt næringsliv.

Rapport

Det ble gitt tilsagn for om lag 305 mill. kroner fra fylkeskommunene i 2017. De høyest prioriterte områdene til fylkeskommunene var: profilerings- og utviklingstiltak av et område (16 pst.), verdiskapingstiltak (13 pst.), planlegging og fysisk oppgradering av sentrumsområder, parker og grøntareal (7 pst.), bredbånds-, mobil- og IKT-tiltak (6 pst.), fysisk tilrettelegging av kommunale næringsareal (5 pst.) og mobilisering til kompetanseheving (5 pst.).

De kommunale og regionale næringsfondene er et verktøy for utvikling av lokalt og regionalt næringsliv. Fra 163 fond ble det gitt om lag 117 mill. kroner i tilsagn i 2017. Midlene går i hovedsak til direkte bedriftsstøtte (60 pst.), profilering- og utviklingstiltak av et område (7 pst.) og andre verdiskapingstiltak (9 pst.).

Midler fra posten utgjorde i gjennomsnitt 22 pst. av den totale finansieringen av prosjektene.

I små kommuner med en liten kommuneadministrasjon kan det være krevende å prioritere langsiktig strategiarbeid. Træna kommune startet i 2014 et utviklingsprosjektet for å unngå å bli en omstillingskommune som følge av nedleggelser. Nordland fylkeskommune har støttet prosjektet i tre år gjennom de regionale utviklingsmidlene. I 2018 vant Træna Kommunal- og moderniseringsdepartementets innovasjonspris for sitt arbeid. Juryen mener at Træna kommune er offensiv, arbeider helhetlig med innovasjonsarbeidet og tenker bredt i økonomisk utfordrende situasjoner.

Det 5-årige programmet Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene (Fjellprogrammet) har årlig blitt tildelt 10 mill. kroner i perioden 2013–2017. Oppland fylkeskommune har hatt forvaltningsansvaret for programmet. Hovedmålet var å styrke grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping i fjellområdene, gjennom kompetanse- og nettverksbygging, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet. I 2017 ble tolv prosjekter innvilget til sammen 9 mill. kroner, under temaet Fremtidens byggeløsninger i fjellområdene. Midlene er fordelt på kompetanseutvikling (18 pst.), nettverk (57 pst.) og innovasjon (24 pst.).

Budsjettforslag

Det foreslås en reduksjon på 104,4 mill. kroner til 50 mill. kroner i 2019. Innsatsen konsentreres til de 10 fylkeskommunene som har flest kommuner med distriktsutfordringer, mot 15 fylkeskommuner i dag. Fordeling av midlene tar utgangspunkt i de 120 kommunene med størst distriktsutfordringer i henhold til distriktsindeksen. Fylkeskommunene får et større beløp per innbygger i de kommunene som har de største distriktsutfordringene. Det tildeles ikke midler til fylkeskommuner som får under 500 000 kroner i fordelingsmodellen. Alle forvaltere kan bruke inntil 5 pst. av midlene de selv forvalter til å dekke egne administrasjons- og gjennomføringskostnader.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Innenfor rammen økes tildelingen til Buskerud fylkeskommune med 1 mill. kroner i perioden 2018–2020. Midlene skal gå til Hallingdal regionråd, for å støtte deres arbeid med utvikling av et kompetansemiljø for reiseliv.

Post 66 Forenkling av utmarksforvaltning – forsøksordning, kan overføres

Departementet satte i 2016 i gang en forsøksordning for kommuner som ønsker å forenkle utmarksforvaltningen, med mål om å styrke kommunenes førstelinjetjeneste og utøvelse av myndighet i utmarksforvaltningen. På grunn av liten interesse og få søkere, ble forsøksordningen avsluttet fra og med 2018. Tre prosjekter har blitt tildelt til sammen 1,8 mill. kroner.

Post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene

Posten dekker Næringshageprogrammet, Bioøkonomiordningen og Mentortjenesten for gründere.

Næringshageprogrammet

En næringshage tilbyr utviklingsorienterte bedrifter tilgang til felles lokaler, kompetanse, nettverk og et faglig og sosialt fellesskap.

Målet for Næringshageprogrammet er å bidra til økt verdiskaping, hovedsakelig i virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Det er et mål at alle næringshagene skal ha målbedrifter innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Næringshagene skal gi positive ringvirkninger til lokalt samfunn og næringsmiljø. Målgruppen er i hovedsak kunnskapsbedrifter.

Kriterier for måloppnåelse i Næringshageprogrammet er vekst i omsetning og sysselsetting i bedriftene som inngår i programmet.

Næringshageselskaper kan søke om midler til utviklingsaktiviteter for målbedriftene. Målbedrifter er bedrifter som næringshageselskapene har inngått avtaler med, og som mottar oppfølging og innovasjonsstøtte. Utviklingsaktiviteter det kan søkes midler til er i hovedsak å 1) tilby rådgivning til bedriftsutvikling som for eksempel utvikling av forretningsideer, markedsplanlegging, nettverksbygging og internasjonalisering, 2) tilrettelegge for kompetanse, nettverk og infrastruktur og 3) koble bedrifter til relevante forskningsmiljø, investeringsmiljø og offentlig virkemiddelapparat.

Departementet har delegert forvaltningen til Siva, som er nasjonal operatør for Næringshageprogrammet. Næringshageselskapene har det operative ansvaret for aktivitetene.

Rapport

Det ble bevilget 70,5 mill. kroner til Næringshageprogrammet i 2017. Det ble gitt tilsagn om totalt 67,3 mill. kroner, hvorav 58,1 mill. kroner til Sivas ordinære næringshageprogram, og om lag 9 mill. kroner knyttet til Sivas ekstrasatsing for å utvikle nye metoder og beste praksis innenfor Næringshageprogrammet. 1 573 målbedrifter fikk rådgivnings- og utviklingstjenester fra 40 næringshager. Det var en liten nedgang i antall målbedrifter fra 2016 til 2017, på grunn av nedgang i antall næringshager fra 47 til 40. Dette var en konsekvens av ny finansieringsmodell fra 2016, der Siva belønner miljøene med størst potensial og gode resultater. De 40 næringshagene som var i programmet både i 2016 og 2017, hadde en økning på 9,1 pst. i antall målbedrifter.

Fra 2015 til 2016 hadde 61 pst. av bedriftene vekst i omsetning, og 7,9 pst. mer enn fordoblet sin omsetning. Rundt halvparten av målbedriftene har inntil fem mill. kroner i omsetning, og om lag én av ti bedrifter har en omsetning på mer enn 50 mill. kroner. 60 pst. av målbedriftene hadde vekst i verdiskapingen fra 2015 til 2016. Akkumulert verdiskaping i perioden 2012–2016 er 52,1 mrd. kroner. Kundetilfredshetsundersøkelsen viser at næringshagene i stor grad utløser utviklingsarbeid hos målbedriftene.

En tredjedel av bedriftene (33 pst.) opplevde en økning i antall ansatte fra 2016 til 2017, og bedriftene som deltar i programmet hadde samlet 36 480 ansatte i 2017.

Midtveisevalueringen av Næringshageprogrammet12 viser at verdiskapingen i bedrifter tilknyttet næringshager er høyere enn for sammenlignbare bedrifter etter tre år.

37 av de 40 næringshagene har målbedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, og 83 pst. av ordinære programmidler ble gitt innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte.

Bioøkonomiordningen

Bioraffineringsprogrammet er en oppfølging av regjeringens bioøkonomistrategi og inngår i Innovasjon Norges Bioøkonomiordning.

Målet med Bioøkonomiordningen er å bidra til økt verdiskaping og bærekraftig omstilling av norsk næringsliv ved å utnytte det markedspotensialet som bionæringene representerer basert på ressurser fra hav, jord og skog. Målgruppen er bedrifter eller grupper av bedrifter, samt unntaksvis kunnskapsmiljøer som bygger opp om målsettingen til ordningen.

Kriterier for måloppnåelse i Bioøkonomiordningen er internasjonalt innovasjonsnivå, bevisstgjøring om nye markedsmessige og teknologiske muligheter, utløsning av privat kapital, nye produksjonsprosesser med utgangspunkt i fornybare bioråvarer og økt verdiskaping.

Ordningen skal bare benyttes i virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte, og være i samsvar med regionale utviklingsstrategier. Det kan gis tilskudd til små, mellomstore og store bedrifter, eller grupper av slike bedrifter, som utvikler og tar i bruk løsninger for produksjon, foredling og distribusjon av bioressurser. Ordningen dekker utviklingsstøtte både i og på tvers av eksisterende verdikjeder. Unntaksvis kan kunnskapsmiljøer som bygger opp om målsettingen til ordningen motta støtte.

Departementet har delegert forvaltningen av ordningen til Innovasjon Norge.

Rapport

Det ble i 2017 gitt tilsagn for 14,2 mill. kroner til bioraffineringsprosjekter fra kap. 550 post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene og kap. 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling. Egeninnsats, herunder arbeidsinnsats i bedriftene, utgjorde 30,3 mill. kroner. Prosjektene har et høyt innovasjonsnivå. 50 pst. av prosjektene har et internasjonalt innovasjonsnivå og 37,5 pst. et nasjonalt innovasjonsnivå.

Innovasjon Norge rapporterer at det er høy etterspørsel etter virkemidler innenfor Bioøkonomi. Mange av bedriftene ligger i distriktskommuner, og alle tilskuddene gis innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Bioraffineringsprogrammet har bidratt til mobiliseringsaktiviteter knyttet til blant annet tare til konsum, plast-fibre kompositter, innendørs landbruk og nye anvendelser for biogass.

Forskningsrådet, Siva og Innovasjon Norge har utarbeidet en felles arbeidsplattform for en koordinert innsats innenfor Bioøkonomi. Formålet er bedre koordinering innen tematiske satsinger, forenklet overgang mellom virkemidler og felles informasjon og dialog med ulike aktører.

En viktig nasjonal utfordring er behovet for nye og bærekraftige ingredienser til fôr. I dialog med relevante fôrprodusenter og nasjonale forskningsprosjekter utredes mulighetene for å produsere protein ved bioteknologiske prosesser. I den forbindelse er det lagt ned betydelig innsats i etablering av et nasjonalt senter for oppskalering av fermenteringsprosesser i Risavika i Stavanger. Dette skjer gjennom koordinert innsats av virkemidler fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. Bioraffineringsprogrammet har vært en viktig bidragsyter til mobilisering, rekruttering av industriaktører og gjennomføringen av teknoøkonomiske studier. I tillegg til å støtte industrialisering av fermentering vil senteret tilby utvikling og kommersiell produksjon av enzymer, som vil bidra til bedre utnyttelse av bioråvarer og muligheter for avansert foredling, fortrinnsvis lokalisert nær råvarens produksjon i distriktsområder.

Mentortjenesten for gründere

Målet med mentortjenesten er å gi økt kunnskap til gründere om det å drive egen virksomhet, forretningsutvikling og vurdering av markedsmuligheter. Målgruppen er daglig ledere i gründerbedrifter.

Kriterier for måloppnåelse for Mentortjenesten er verdiskaping, sysselsetting og nyskaping.

Mentortjenesten er et tilbud til gründere i virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Gründerbedriften må være i bedriftsutviklings- eller markedsintroduksjonsfasen, og må ha ambisjoner om vekst utover det lokale markedet.

Departementet har delegert forvaltningen til Innovasjon Norge.

Rapport

I 2017 var rammen for Mentortjenesten 10 mill. kroner fra posten. Det ble gitt tilsagn om 5,2 mill. kroner fra de distriktsrettede midlene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og 3,6 mill. kroner fra de landsdekkende midlene fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det ble gjennomført 177 koblinger til mentorer i 2017.

Nyskaping måler Innovasjon Norge ved å vurdere graden av innovasjon i prosjektet. 58 pst. av de distriktsrettede prosjektene i Mentortjenesten har innovasjonsgrad på nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette er 2 prosentpoeng lavere enn i 2016 og 24,7 prosentpoeng lavere enn de landsdekkende prosjektene. Innovasjon Norge har mål om å heve innovasjonsnivået på den distriktsrettede mentortjenesten. Innovasjon Norge rapporterer at sysselsettingseffekten av den distriktsrettede mentortjenesten er 258 sysselsatte. For de landsdekkende prosjektene er sysselsettingseffekten 206 sysselsatte. Effekt på verdiskaping rapporteres ikke årlig, men gjennom evaluering av tjenesten. Innovasjon Norge jobber med en ny evaluering av tjenesten som er planlagt ferdigstilt i løpet av 2018.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 119 mill. kroner i 2019, hvorav 88 mill. kroner til Næringshageprogrammet og 31 mill. kroner til Bioøkonomiordningen og Mentortjenesten for gründere. Innovasjon Norge fordeler midlene mellom Mentortjenesten for gründere og Bioøkonomiordningen. Bevilgningen inkluderer administrasjons- og gjennomføringskostnader for ordningene. Bioøkonomiordningen og Mentortjenesten mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Departementet tildeler midlene til Siva og Innovasjon Norge som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at Siva og Innovasjon Norge kan disponere midler uavhengig av bevilgningsår.

Post 73 Merkur-programmet, kan overføres

Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker (Merkur-programmet) er et kompetanseprogram for de minste dagligvarebutikkene i distriktene, og omfatter følgende tilskuddsordninger:

• Investeringstilskudd til dagligvarebutikker

• Utviklingstilskudd til dagligvarebutikker

• Servicetilskudd til dagligvarebutikker

• Investeringstilskudd til drivstoffanlegg ved dagligvarebutikker

• Utviklingstilskudd til bokhandlere

Målet for Merkur-programmet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet og med tilleggstjenester som øker omsetningen, sikrer videre drift og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Helårsdrevne dagligvarebutikker i områder med få innbyggere, dagligvarebutikker med drivstoffsalg og bokhandlere i distriktene kan søke om tilskudd.

Ordningene forvaltes fra 1. januar 2019 av Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret), etter forskrift om tilskudd fra Merkur-programmet av 1. juni 2018. Departementet oppnevner et styre for forvaltningen av Merkur-programmet, som gir strategiske føringer for arbeidet med å utvikle de minste dagligvarebutikkene. Distriktssenteret tildeler tilskudd og fører tilsyn med at kravene i forskrift og tilskuddsbrev blir oppfylt.

Effektene av tilleggstjenester rapporteres ikke årlig, men gjennom evalueringer.

Kompetanseprogram for dagligvarebutikker

Målet for programmet er å styrke den butikkfaglige kompetansen, øke antall tjenester i butikken og fokusere sterkere på lokal samfunnsutvikling.

Kriteriene for måloppnåelse er omsetningsutvikling, andel inntekter fra andre kilder enn dagligvarehandelen og overlevelsesrate blant Merkur-butikker.

Ordningen gjelder helårsåpne dagligvarebutikker i områder med få innbyggere som har et varetilbud som dekker det alminnelige ernæringsbehovet og andre grunnleggende behov for dagligvarer. I kompetanseprogrammet går midlene i hovedsak til kurs, nettverkssamlinger, oppfølging fra Merkur-konsulenter og kundeundersøkelser. Butikker som oppfyller ett av følgende punkt kan være med: a) har et nærmarked på under 200 husstander, b) er lokalisert til steder uten fast vegforbindelse eller c) har lang avstand, normalt 10 km, til nærmeste alternative innkjøpssted. Programstyret kan unntaksvis godkjenne andre butikker.

Investeringstilskudd til dagligvarebutikker

Investeringsstøtten skal bidra til at dagligvarebutikker blir moderniserte, mer lønnsomme og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester.

Kriteriene for måloppnåelse er omsetningsutvikling, andel inntekter fra andre kilder enn dagligvarehandelen og overlevelsesrate blant Merkur-butikker.

Tildelingskriterier

Ordningen gjelder helårsåpne dagligvarebutikker i områder med få innbyggere som har et varetilbud som dekker det alminnelige ernæringsbehovet og andre grunnleggende behov for dagligvarer, og oppfyller krav til kundegrunnlag og avstand til alternative innkjøpssted.

Det gis investeringsstøtte til fysiske investeringer i butikkene.

Utviklingstilskudd til dagligvarebutikker

Utviklingsstøtten skal bidra til å bygge opp større kompetanse i dagligvarebutikken, mobilisere bygdefolket til lokal handel og legge til rette for de tilleggsaktivitetene som kan knyttes til butikken, og som passer best for lokalsamfunnet.

Kriteriene for måloppnåelse er omsetningsutvikling, andel inntekter fra andre kilder enn dagligvarehandelen og overlevelsesrate blant Merkur-butikker.

Tildelingskriterier

Ordningen gjelder helårsåpne dagligvarebutikker i områder med få innbyggere som har et varetilbud som dekker det alminnelige ernæringsbehovet og andre grunnleggende behov for dagligvarer, og oppfyller krav til omsetningstall, kundegrunnlag og avstand til alternative innkjøpssted. Utviklingsstøtte skal gå til utviklingstiltak, mobiliseringstiltak, kompetansetiltak, lokalsamfunnstiltak, vurdering av og tilrettelegging for tilleggsfunksjoner med videre.

Servicetilskudd til de minste dagligvarebutikkene

Servicestøtten skal bidra til at de minste dagligvarebutikkene tilbyr tilleggstjenester til lokalsamfunnet og det lokale næringslivet. Det skal bidra til å opprettholde driften.

Kriteriene for måloppnåelse er omsetningsutvikling, andel inntekter fra andre kilder enn dagligvarehandelen og overlevelsesrate blant Merkur-butikker.

Tildelingskriterier

Ordningen gjelder helårsåpne dagligvarebutikker i områder med få innbyggere som har et varetilbud som dekker det alminnelige ernæringsbehovet og andre grunnleggende behov for dagligvarer, og oppfyller krav til tilleggstjenester, omsetningstall, kundegrunnlag og avstand til alternative innkjøpssted.

Det gis tilskudd til å dekke utviklings- og driftskostnader, og mindre investeringer som bidrar til å nå målet med ordningen.

Investeringstilskudd til drivstoffanlegg ved dagligvarebutikker

Investeringsstøtten til drivstoffanlegg skal sikre drivstofftilgangen i distriktene.

Kriteriene for måloppnåelse er at antall butikker som har drivstoffanlegg opprettholdes/øker og omsetningsutviklingen for butikken.

Tildelingskriterier

Ordningen gjelder i hovedsak drivstoffanlegg ved Merkur-butikker. Andre virksomheter som driver eller eier drivstoffanlegg, kan i helt særskilte tilfeller også bli omfattet av ordningen. Anlegget skal være avgjørende for å sikre lokalbefolkningen tilgang på drivstoff. Salgsvolumet skal ikke overstige 500 000 liter drivstoff per år.

Investeringsstøtten til drivstoffanlegg skal gå til opprusting av eksisterende og etablering av nye drivstoffanlegg i tilknytning til dagligvarebutikker.

Utviklingstilskudd til bokhandlere

Utviklingstilskuddet skal bidra til å styrke grunnlaget for lønnsom bokhandelsdrift i distriktene.

Kriteriene for måloppnåelse er å styrke og utvikle driften av butikken for å styrke omsetningsutvikling.

Tildelingskriterier

Ordningen gjelder Merkur-bokhandlere. Det kan gis tilskudd til bokhandlere som er den eneste bokhandelen i tettstedet og har en omsetning på mindre enn 7 mill. kroner. Utviklingsstøtten skal brukes til tidsavgrensede tiltak som skal utvikle bokhandelen som kulturarena og møteplass i lokalsamfunnet. Det gis støtte til tiltak for å styrke og utvikle driften av butikken, blant annet til tilrettelegging for tilleggsfunksjoner.

Rapport for ordningene

Det ble i 2017 gitt tilsagn om 11,3 mill. kroner fra Kompetanseprogrammet for dagligvarebutikker og 32,2 mill. kroner i tilsagn til investerings- og utviklingsstøtte til utkantbutikker og i investeringsstøtte til drivstoffanlegg. 186 dagligvarebutikker fikk tilsagn om støtte til viktige investeringer gjennom Merkur-programmets ulike investeringsstøtteordninger i 2017.

Regjeringens føring om å prioritere de minste butikkene i de mest perifere områdene er fulgt opp gjennom en ny støtteordning som går til butikker med årlig dagligvareomsetning under 3 mill. kroner. Ordningen ble iverksatt våren 2017.

Omsetningen i Merkur-butikkene økte med 3,7 pst. i 2016. Det er en økning med 2 prosentpoeng siden 2015. Samtidig er dette lavere enn de vesentlig større øvrige distriktsbutikkene, som hadde en økning i omsetning på 5 pst. i 2016. Landets dagligvarebutikker økte til sammenligning omsetningen i 2016 med 3,9 pst.13

I 2017 ble 21 butikker som får støtte fra Merkur-programmet nedlagt. Samtidig ble det åpnet/gjenåpnet 13 butikker som er tilknyttet programmet, og ytterligere 4 så langt i 2018. Mentor AS, som forvalter ordningene, mener at det er grunn til å tro at flere av de 21 butikkene vil gjenåpnes igjen på et senere tidspunkt. Det er 576 Merkur-butikker. 47 butikker deltar i hovedprogrammet, som er et kompetanseprogram skreddersydd for Merkur-butikkene.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 49,7 mill. kroner i 2019. De minste butikkene i de mest perifere områdene skal prioriteres.

Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Posten er avviklet fra og med 2017, og erstattet med kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene og kap. 553 Omstillingsdyktige regioner, post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, post 63 Grenseregionale Interreg-program, post 65 Omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet og post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer. Se rapportering under postene nevnt over.

Totalt ble det gitt tilsagn for om lag 281 mill. kroner fra fylkeskommunene, kommuner og regionråd, samt Innovasjon Norge på posten i 2017. Grunnen til at det er gitt tilsagn selv om posten ikke hadde bevilgning eller regnskap i 2017 er at forvalterne har fullmakt til å disponere midlene over flere år.

Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Kompensasjonsordningen ble avviklet i 2017. Midlene ble benyttet til utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift i 2007, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn i 2003 og tidligere.

I 2016 ga Stortinget en fullmakt til å gi tilsagn om 50 mill. kroner som skulle utbetales i 2017. Det ble gitt tilsagn om 160 mill. kroner fra posten i 2017. Det totale tilsagnsbeløpet avviker fra bevilgningsfullmakten, fordi forvalterne har fullmakt til å disponere midlene over flere år. I 2017 ble 30 pst. av tilsagnene gitt til infrastrukturtiltak, herunder bredbånd/IKT og transportinfrastruktur. Det er også gitt tilsagn til ulike prosjekter via Innovasjon Norge, kommunale- og regionale næringsfond og innenfor de grenseregionale Interreg-programmene.

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) ble gjennomført i perioden 2010–2014. LUK ble opprettet for å styrke det langsiktige arbeidet i kommunene med å planlegge, mobilisere og samarbeide om lokal samfunnsutvikling. Resultatene for LUK er rapportert i Prop. 1 S (2015–2016). Det gjensto mindre utbetalinger på ordningen per 2017. Det ble derfor bevilget 4,5 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 for å dekke forpliktelsene på posten i 2017.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Posten er avviklet fra og med 2017, og erstattet med kap. 550, post 66 Forenkling av utmarksforvaltningen – forsøksordning, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene, post 73 Merkur-programmet, kap. 553, post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer og post 76 Nordisk og europeisk samarbeid.

Totalt ble det gitt tilsagn om 37,2 mill. kroner på posten i 2017. Grunnen til at det er gitt tilsagn selv om posten ikke hadde bevilgning i 2017, er at forvalterne kan disponere midlene over flere år. Tilsagn ble gitt fra Innovasjon Norge, innenfor Bioraffineringsprogrammet og Mentortjenesten for gründere, klyngeprogrammet og regional omstilling, se rapportering under postene nevnt over. Regnskapsførte midler i 2017 er knyttet til avsluttende utbetalinger fra Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker, forvaltet av departementet.

Kap. 553 Omstillingsdyktige regioner

Post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kan nyttes under post 63 og 65

Mål for ordningen

Målet er å mobilisere til samarbeid mellom bedrifter i næringsmiljø og bedre koblinger mellom bedrifter og relevante utdanningsmiljøer for å møte næringslivets behov for kunnskap og relevant arbeidskraft.

Kriterier for måloppnåelse

Fylkeskommunene skal rapportere om de overordnede kriteriene for måloppnåelse, som er styrket innovasjonsevne og bedre tilgang til relevant kompetanse i bedriftene. Konkret innebærer dette å angi a) tall på mobiliseringstiltak for kompetanseheving og for samarbeid i næringsmiljø, b) tall på næringsmiljø med nytt eller styrket samarbeid og c) tall på utviklingsprosjekt for kompetanseheving.

Tildelingskriterier

Det kan gis tilskudd til offentlige og private virksomheter som driver tiltak som oppfyller tildelingskriteriene: a) tiltakets formål skal være i tråd med fylkeskommunenes nærings- og kompetansestrategier, b) tiltaket skal nå flere bedrifter samtidig, og ikke rettes mot enkeltbedrifter og c) innsatsen for næringsmiljøer og kompetanseheving skal gi samarbeid i verdikjeder, mellom bedrifter og mellom bedrifter og utdannings- og kompetansemiljøer.

Fylkeskommunene skal prioritere de prosjektene som i størst grad bidrar til måloppnåelsen i ordningen.

Oppfølging og kontroll

Midlene forvaltes av fylkeskommunene, som selv velger hvordan de organiserer arbeidet. De kan delegere forvaltningen til andre aktører, som Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet.

En ny forskrift for Kommunal- og moderniseringsdepartementets distrikts- og regionalpolitiske tilskuddsposter forvaltet av fylkeskommunene trådte i kraft 1. juni 2018.

Rapport

Posten var ny i 2017. Fylkeskommunene vil rapportere på kriteriene for måloppnåelse fra og med 2018. Departementet legger opp til at resultatene og effektene blir vurdert gjennom periodiske evalueringer.

I 2017 ble det gitt tilsagn om 104,5 mill. kroner fra posten. Fylkeskommunene har i 2017 bidratt til å styrke og videreutvikle totalt 57 næringsmiljøer i hele landet, og 11 bedriftsnettverk er støttet gjennom ordningen. 21 utviklingsprosjekter har hatt mål om å styrke kunnskapen om, og ferdigheter i, entreprenørskap i befolkningen og gjennom utdanningssystemet. Fylkeskommunene har innvilget støtte til 56 utviklingsprosjekter med mål om å rekruttere nødvendig kompetent arbeidskraft til regionen og forbedre tilbudet av utdanningstilbud som er relevante for næringslivet. Posten bidrar til å finansiere fylkeskommunenes regionale utviklingsstrategier, og bidrar til at en ny underskog av næringsmiljøer vokser fram.

For eksempel har Sør-Trøndelag fylkeskommune og næringshagene i fylket samarbeidet om kursing av 140 mindre bedrifter i digitale strategier, markedsføring med videre. Med en ramme på 1,65 mill. kroner er prosjektet et spleiselag mellom bedriftene selv, fylkeskommunen, Innovasjon Norge, næringshagenes egeninnsats og Sponsor Bank. Trøndelag fylkeskommune er nå i gang med prosjektet Industri 4.0 Trøndelag, der den digitale modenheten i trønderske distriktsbedrifter kartlegges. Dette vil være et utgangspunkt for utforming av kompetansetilbud mot småbedrifter. Prosjektet skal nå ut til 700 regionale småbedrifter over 3–5 år.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 95 mill. kroner til 47 mill. kroner i 2019. Rammen innebærer at fylkeskommunene fortsatt kan utløse strategisk viktige prosjekter. Alle fylkeskommunene unntatt Trøndelag og fylkene i Nord-Norge får 2 mill. kroner hver. Trøndelag får 4 mill. kroner, mens de tre nordligste fylkeskommunene mottar 5 mill. kroner hver. Nord-Norge er den landsdelen i Norge med størst ubalanse mellom tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft. De ekstra midlene til de tre nordlige fylkene skal derfor benyttes til å forsterke arbeidet med å mobilisere bedrifter til kompetanseutvikling av ansatte gjennom etter- og videreutdanning.

Alle forvaltere kan bruke inntil 5 pst. av midlene de selv forvalter til å dekke egne administrasjons- og gjennomføringskostnader.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 63 Grenseregionale Interreg-program, kan nyttes under post 60 og 65

Posten omfatter Norges deltakelse i Interreg-programmer der regioner med felles riksgrense samarbeider. Se informasjon om hvilke program Norge deltar i under Rapport.

Mål for ordningen

Målet med Interreg er smart, bærekraftig og inkluderende vekst og sosial integrasjon gjennom samarbeid over landegrensene.

Innsatsen er målrettet innenfor elleve satsingsområder. Den norske innsatsen er spesielt konsentrert om:

• Styrke forskning, teknisk utvikling og innovasjon

• Øke konkurransekraften hos små og mellomstore bedrifter

• Beskytte miljøet og fremme bærekraftig bruk av ressurser

• Fremme bærekraftige transporter og ta bort flaskehalser i viktig nettinfrastruktur

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse finnes i programdokumentene for hvert Interreg-program. Disse er godkjent av norske myndigheter, samarbeidslandene og Europakommisjonen, se www.interreg.no.

Hvert program formulerer arbeidsmål og styringsparametere og vurderer måloppnåelse. Aktivitetsindikatorer rapporteres årlig, mens resultatindikatorer rapporteres i 2018 og 2023. Alle programmene har utarbeidet evalueringsplaner.

Tildelingskriterier

Bevilgningen på posten utgjør den statlige norske finansieringsandelen i programmene, og er godkjent gjennom programdokumentene av deltakerlandene og Europakommisjonen.

Tildelingskriteriene for prosjekter er definert for hvert program innenfor rammen av EUs regelverk14. Programspesifikke tildelingskriterier og prosjekttildelinger besluttes av programmenes overvåknings- og styringskomiteer. Prosjektet må dokumentere at aktivitetene vil skape resultater av varig betydning. Aktivitetene skal være tydelig koblet til programmets mål og resultatindikatorer. Videre må prosjektene dokumentere at de er nyskapende innenfor sine samarbeidsområder, og at det internasjonale samarbeidet er nødvendig for å skape ønsket resultat. Mottakere er i hovedsak kommuner, fylkeskommuner, universiteter, høgskoler og kunnskapsparker, statlige etater og direktorat, interesseorganisasjoner, samiske organisasjoner med videre. Bedrifter og næringslivsorganisasjoner kan også delta.

Oppfølging og kontroll

Midlene forvaltes av de deltakende fylkeskommunene og overføres til de fylkeskommuner som er sekretariat for et Interreg-program. Departementet kontrollerer at midlene er brukt i henhold til forutsetningene gjennom programmenes overvåkningskomiteer. Rapportering og evaluering brukes til å utvikle og justere innsatsen.

Rapport

Satsingsområdet «Beskytte miljøet og fremme bærekraftig bruk av ressurser» er felles for alle programmene. Klimaendringene påvirker både natur og befolkning. Bærekraftig forvaltning av kultur- og naturarv er viktig for konkurransekraft og attraktivitet for innbyggere og besøkende. Under satsingsområdet finner vi tiltak som skal minske klimautslipp, redusere konsekvensene av naturkatastrofer, bidra til biologisk mangfold og utvikle et grønt næringsliv. De største gruppene av prosjektdeltagere er kommunesektoren, universitets- og høyskolesektoren og offentlige etater og direktorater. Også private bedrifter deltar, samt Sametinget og samiske organisasjoner.

Det ble gitt tilsagn om 75 mill. kroner i 2017 til grenseregionale Interreg-programmer.

Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) – Norge, Sverige og Danmark

Programmet omfatter kystfylkene fra Østfold til Vest-Agder, samt svenske og danske regioner i gjeldende kystområder. Interreg-prosjektet Biogass2020 kan vise til en rekke konkrete kunnskapsgjennombrudd for produksjon av biogass og gode eksempler på bruk av biogass. Programrapporteringen viser at programmet har bidratt til en positiv utvikling innenfor grønn energi. Rammen til ØKS er 7,6 mill. kroner i 2018.

Sverige-Norge

Programmet omfatter 108 norske kommuner langs grensen fra Østfold til Trøndelag og 61 kommuner på svensk side. Innsatsen er rettet mot å utnytte og forsterke grenseregionens samlede ressurser, utløse bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling, redusere grensebarrierer og utvikle samarbeid mellom små og mellomstore byer. Rammen til Sverige-Norge er 23,5 mill. kroner i 2018.

Øysamfunnene i Hvaler og Orust kommuner er populære, men sårbare rekreasjonsområder. Kommuene samarbeider i prosjektet «Et Smart og Bærekraftig Øysamfunn» (ESBØ) om utvikling og bruk av smartere løsninger i vannforsyning og bruk av renere energi på øysamfunnene. I delprosjektet «Grønn havn» er det bygget et pilotanlegg for ladning av el- og hybridbaserte fritidsbåter, for utvikling av mer bærekraftige havner og fritidsbåtbruk i sårbare kystområder.

Botnia-Atlantica – Norge, Sverige og Finland

I Botnia-Atlantica samarbeider aktører i Nordland med aktører i Nord-Sverige og Nord-Finland for å løse felles utfordringer i næringsutvikling og samfunnsliv. Samarbeidsprosjektene handler om å øke innovasjonsevnen, utvikle næringslivet, legge til rette for grønne og samordnede transportløsninger som bedrer samhandlingen i regionen og finne gode løsninger for natur- og kulturarv på begge sider av grensen. Rammen til Botnia-Atlantica er 2 mill. kroner i 2018.

Nord – Norge, Sverige og Finland

Målet er å styrke programområdets konkurransekraft og attraktivitet. Området omfatter Finnmark, Troms og Nordland, regioner i Nord-Finland, Nord-Sverige samt Sápmi (det samiske området fra Hedmark til Finnmark). Rammen til Nord er 10,2 mill. kroner i 2018.

Prosjektet Arctic Labour bidrar til å utvikle en modell for økt arbeidsmobilitet på Nordkalotten. Undersøkelser viser at over 60 pst. av bedriftene i Troms, Svalbard og Finnmark har behov for fagarbeidere. Samtidig er arbeidsledigheten i Finland og Sverige på over 14 pst. Det ligger muligheter i å matche kompetanse fra den ene siden av riksgrensen med kompetansebehov på den andre siden. Aktivitetene i programmet har allerede resultert i konkrete ansettelser av sykepleiere og helsepersonell.

Kolarctic – Norge, Sverige, Finland og Russland

Programmet tar for seg felles utfordringer innenfor blant annet miljø, helse og sikkerhet, og skal bidra til forbedring av mulighetene for transport og mobilitet over grensene, for personer, gods og kapital. Programmet prioriterer bedriftsutvikling, miljø og klima, og forbedret tilgjengelighet internt i regionen og mellom regionen og resten av Europa. I tillegg er grenseregionalt folk til folk samarbeid, utdanning, FoU og innovasjon gjennomgående temaer.

Kjerneområdet er Nordland, Troms, Finnmark, Norrbotten, Lappland, Murmansk, Arkhangelsk og Nenets. Programmet følger opp erklæringen om Barentssamarbeidet fra 2013 og bidrar til samarbeid med Russland i nordområdene. Rammen til Kolarctic er 8 mill. kroner i 2018.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 52,7 mill. kroner på posten i 2019, som skal dekke programmene ØKS, Sverige-Norge, Botnia-Atlantica, Nord og Kolartic. Den nasjonale bevilgningen utløser minst 50 pst. medfinansiering. Fylkeskommunene har anledning til å bevilge egne midler til programmene utover dette, dersom de ønsker å prioritere det.

Forslaget innebærer at den norske statlige finansieringsandelen av Interreg-programmene videreføres på samme nivå som i 2018.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 65 Omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet, kan nyttes under post 60 og 63

Mål for ordningen

Ordningen skal styrke næringsgrunnlaget og bidra til etablering av nye arbeidsplasser i kommuner eller regioner som opplever vesentlig reduksjon i sysselsettingen.

Kriterier for måloppnåelse

Det viktigste kriteriet for måloppnåelse er antall arbeidsplasser som er etablert eller sikret som følge av omstillingsarbeidet. Det andre kriteriet er et styrket næringsgrunnlag, slik at kommunene og regionene framstår mer robust og har en mer variert næringsstruktur. Det tredje kriteriet er styrket utviklingsevne i området i løpet av omstillingsperioden.

Tildelingskriterier

Departementet legger fylkeskommunenes innspill om kommuner og regioner som opplever stor reduksjon i antall sysselsatte i hjørnesteinsbedrifter/-næringer til grunn for fylkesfordelingen av rammen. Fylkeskommunene skal legge følgende kriterier til grunn ved tildeling til omstillingskommuner: a) omfanget av reduksjonen i sysselsettingen i kommunene og regionene, b) muligheten for pendling til andre arbeidsmarkeder, c) den generelle arbeidsledigheten i kommunene og regionene og d) eventuelle andre forhold som kan ha betydning.

I situasjoner med større reduksjon i sysselsettingen kan det være nødvendig med en ekstraordinær statlig innsats. Det viktigste kriteriet for statlig ekstrainnsats er omfanget av reduksjonen i sysselsettingen i kommunen/regionen. Dette gjelder både reduksjonen i absolutte tall og den prosentvise nedgangen av den totale sysselsettingen. Videre vil det legges vekt på reduksjonen i den indirekte sysselsettingen, mulighetene for pendling innenfor den aktuelle bo- og arbeidsmarkedsregionen og den generelle arbeidsledigheten i kommunen/regionen.

Oppfølging og kontroll

Det er fylkeskommunene som har ansvar for omstillingsarbeid i eget fylke. Midlene forvaltes av fylkeskommunene og Innovasjon Norge.

Rapport

I saldert budsjett for 2017 ble det bevilget 130 mill. kroner til omstillingsarbeid, hvorav 20 mill. kroner i ekstraordinære statlige omstillingsmidler til Sør-Varanger kommune. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble det bevilget ytterligere 30 mill. kroner til ekstraordinært omstillingsarbeid i Andøy kommune. Dette kom i tillegg til 5 mill. kroner som ble fordelt til Nordland fylkeskommune i saldert budsjett for 2017. Andøy kommune fikk dermed til sammen 35 mill. kroner i omstillingsmidler i 2017.

Det ble gitt tilsagn om 87 mill. kroner i 2017, via fylkeskommuner, kommuner og regionråd.

Innovasjon Norge hadde 7,2 mill. kroner i gjennomføringskostnader i 2017. I tillegg disponerte Innovasjon Norge 7,8 mill. kroner til evalueringer, støtte til enkeltprosjekt og utvikling av verktøy og metoder.

For 2018 er det bevilget 112 mill. kroner til omstillingsarbeid, hvorav 10 mill. kroner i ekstraordinære statlige omstillingsmidler til Andøy kommune.

For 2017 er det hentet informasjon fra 26 omstillingskommuner/regioner. Hovedresultatene er 457 nye arbeidsplasser, 404 sikrede arbeidsplasser og 151 nye bedrifter. Innovasjon Norge har registrert resultater fra prosjekter hvor omstillingsorganisasjonen har bidratt finansielt eller på annen måte. Omstillingsorganisasjonene trekker i tillegg fram følgende resultater som sentrale: Nettverksbygging mellom bedrifter, og mellom bedrifter og det offentlige, og kompetanseheving i næringslivet.

Omstillingsprogrammene evalueres etter endt omstillingsperiode. I 2017 ble det gjennomført sluttevalueringer av programmene i Flakstad, Søndre Land og Askvoll. Evalueringene viser at programmene i noen grad har bidratt til en mer variert og robust næringsstruktur.

Målsettingen med omstillingsarbeidet i Søndre Land var å styrke næringsgrunnlaget og bli en bedre og mer attraktiv bokommune. Måltallene ble opprinnelig satt til 100 nye arbeidsplasser og 100 flere innbyggere. Senere ble dette redusert til 60 nye eller sikrede arbeidsplasser og å opprettholde innbyggertallet. Totalbudsjettet var på 11,3 mill. kroner, hvorav 8,5 mill kroner fra denne posten. Evaluatoren (Oxford Research) bemerker i evalueringsrapporten at disse måltallene framstår som urealistiske. Sluttevalueringen dokumenterer ca. 12 nye arbeidsplasser og forventninger om ytterligere 25 nye arbeidsplasser. Underveis i prosjektet endret kommunen målet til å bli en mer attraktiv bo- og servicekommune. Resultatoppnåelsen er, ifølge evaluatoren, bedre på dette området. Omstillingsprogrammet har i betydelig grad lykkes med å snu stemningen i kommunen, fra en situasjon med passivitet, negative medieoppslag og liten tiltro til kommunen, til en situasjon preget av stolthet og optimisme. Videre mener evaluatoren at omstillingsprogrammet har resultert i en oppgradert rolle for kommuneorganisasjonen som tilrettelegger for næringsutvikling, og at kommunens utviklingsevne er betydelig oppgradert som følge av omstillingsprogrammet.

Budsjettforslag

Konjunkturnedgangen som fulgte etter oljeprisfallet for tre år siden, er nå over. Sysselsettingsveksten er ventet å ta seg opp, og arbeidsledigheten anslås å gå videre ned, jf. Meld. St. 1 (2017–2018). På bakgrunn av dette og innspill fra fylkeskommunene foreslås det at bevilgningen reduseres med 32,1 mill. kroner til 79,9 mill. kroner i 2019.

Det skal settes av 15 mill. kroner til ekstraordinære omstillingsmidler til Andøy kommune i 2019. Regjeringen vil bidra med ytterligere 35 mill. kroner utover forslaget i statsbudsjettet for 2019 til omstilling i Andøy kommune. Regjeringen legger til grunn at også Nordland fylkeskommune bidrar med ressurser til omstillingsarbeidet.

Innovasjon Norge kan på oppdrag fra fylkeskommunene hjelpe omstillingsprosjekt i hele landet med råd, virkemidler, veiledning og kvalitetssikring. En andel av bevilgningen går derfor til Innovasjon Norge til gjennomføring av evalueringer og lignende, samt administrasjons- og gjennomføringskostnader.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljø

Posten omfatter det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, Bedriftsnettverk og Innovasjonspartnerskap i Innovasjon Norge, Inkubatorprogrammet i Siva og Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION) i Forskningsrådet.

Norwegian Innovation Clusters, Bedriftsnettverk og Innovasjonspartnerskap

Klyngeprogrammet er et samarbeid mellom Norges Forskningsråd, Siva og Innovasjon Norge, og driftes av Innovasjon Norge. Programmet består av tre typer klynger: Arena, Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Global Centres of Expertise (GCE). Bedriftsnettverk og Innovasjonspartnerskap forvaltes av Innovasjon Norge.

Mål for ordningene

Målet for det nasjonale klyngeprogrammet er verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon.

Målet med Bedriftsnettverk er å styrke bedriftenes ressursgrunnlag, innovasjonsevne og konkurransekraft og å øke verdiskapingen.

Målet med innovasjonspartnerskap er økt produktivitet, reduserte kostnader og økt kvalitet i tilbud og tjenester i offentlig sektor, og nye markedsmuligheter for næringslivet som treffer langsiktige og strategiske behov i det offentlige.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse i klyngeprogrammet og Bedriftsnettverk er verdiskaping i deltakerbedriftene, innovasjonsevne, utvikling av samarbeid og ringvirkninger regionalt. Kriterier for måloppnåelse i innovasjonspartnerskap vil ta utgangspunkt i verdiskaping i selskapene som vinner anbudskonkurranser og inngår partnerskap med offentlig sektor, samt verdiskaping i offentlig sektor. Kriteriene er under utvikling.

Tildelingskriterier

Norwegian Innovation Clusters tar opp de beste prosjektene i en nasjonal konkurranse, etter en vurdering av seks faste kriterier: 1) klyngens ressurser, 2) relasjoner til eksterne partnere, 3) klyngens posisjon og potensial, 4) eierskap og lederskap, 5) strategier og effektpotensial og 6) gjennomføringsevne.

Bedriftsnettverk vurderer alle prosjektene etter kriteriene: 1) klart mål om styrket innovasjonsevne og vekstkraft gjennom strategisk samarbeid med andre bedrifter, 2) gjennomføringsevne, 3) synlig behov og potensial for samarbeid, 4) minimum 3 deltakere og maksimalt 30, hvor halvparten må være små og mellomstore bedrifter, 5) klart definert innovasjonsinnhold og internasjonalt nivå og 6) forankring i ledelse og styrer.

Innovasjonspartnerskap vurderer prosjekter i nasjonal konkurranse utfra kriteriene: 1) effekt av prosjektene, 2) relevans for utlysningen og 3) gjennomføringsevne.

I oppfølging av Nordområdestrategien er det i perioden 2017–2020, innenfor rammen til Bedriftsnettverk, satt av midler til prosjekter til utvikling av leverandørmiljøer i Nord-Norge. Det innebærer at aktuelle søknader vil bli vurdert etter de faste tildelingskriteriene, samt geografi og leverandørutvikling.

Rapport

Norwegian Innovation Clusters ga tilsagn til prosjekter for 70,6 mill. kroner fra posten, av totalt 145,6 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer ordningen. Fordeling mellom modulene i klyngeprogrammet var: Arena 16,8 mill. kroner, NCE 38,3 mill. kroner og GCE 15 mill. kroner.

Klyngeprogrammet ble evaluert av Samfunnsøkonomisk analyse i 2017. Evalueringen viser at klyngebedriftene har høyere verdiskaping, høyere omsetning og høyere vekst i antall ansatte enn sammenliknbare bedrifter utenfor klyngene. Evalueringen viser også at klyngeprogrammet har en mobiliserende effekt for økt samarbeid, men at denne effekten avtar etter de tre-fire første årene. Evalueringen viser gode resultater og faglige anbefalinger for å støtte utvikling av umodne klynger, men gir ikke faglig grunnlag for å støtte sterke og modne næringsklynger. Funnene underbygges både av gjennomgangen av klyngeteori og gjennom de empiriske resultatene. I tillegg anbefaler evaluatoren at klyngeprogrammet avgrenses til å konsentrere seg om kjerneoppgavene knyttet til å utvikle samarbeid og samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og mellom bedrifter og FoU-aktører. Andre former for støtte som kan være nyttig for bedrifter i en klynge, slik som for eksempel utbygging av infrastruktur og andre former for kapitaltilgang, bør ivaretas gjennom ordninger som er bredt tilgjengelige – også for bedrifter utenfor klyngeprogrammet.

Evalueringen av klyngeprogrammet viser også at klyngene i gjennomsnitt skaper regionale ringvirkninger, men graden varierer mellom klyngene og hvilke næringer de er i.

Innovasjon Norge implementerer i 2018 et rapporteringssystem for bærekraftig innovasjon i klyngene, som skal måle andelen av bærekraftige innovasjonsprosjekter i klyngene. Innsamlede data vil rapporteres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019.

Det ble gitt 10,2 mill. kroner i tilsagn til prosjekter fra Bedriftsnettverk, av totalt 31 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer ordningen. Innovasjon Norge har i 2017 støttet 15 nye bedriftsnettverk med 130 bedrifter. Samlet sett er det 70 bedriftsnettverk i programmet i 2017. Dette er på nivå med 2016.

Deltakerne i Bedriftsnettverk rapporterer at ordningen bidrar vesentlig, og i større grad enn i 2016, til innovasjon innen nye produkter og tjenester, nye produksjonsprosesser, nye forretningsmodeller og nye markeder. Deltakelse i bedriftsnettverk har god effekt på utviklingen av samarbeid med andre bedrifter, ved at bedriftene får nye partnere for samarbeid om innovasjon, kunnskapsutvikling og framstøt i internasjonale markeder. Deltakerne er også mer positive til å samarbeide med andre bedrifter i andre prosjekter utenfor bedriftsnettverket. Rapporten viser også at ordningen bidrar vesentlig til bedriftenes konkurranseevne.

Innovasjon Norge har gjennomført et pilotforsøk av Innovasjonspartnerskap i 2017 og 2018. Nedslagsfeltene i denne testfasen har vært helse, samferdsel og smart teknologi i kommunale bygg.

Sivas Inkubasjonsprogram

Målet med Inkubasjonsprogrammet er økt nasjonal verdiskaping. Programmet skal bidra til at gode idéer identifiseres, videreutvikles og kommersialiseres til nye vekstbedrifter, og til å gi vekst i etablerte virksomheter.

Kriterier for måloppnåelse er verdiskapings- og omsetningsvekst i bedriftene som er knyttet til inkubatorene.

Siva tildeler midler til regionale innovasjonsmiljøer og næringsaktører som har inkubasjon som en vesentlig aktivitet. Dette omfatter innovasjonsselskaper som forskningsparker, kunnskapsparker og inkubatorer. Støtte til innovasjonsselskaper gjennom Inkubasjonsprogrammet vurderes etter ulike kriterier basert på resultater og potensiale: 1) kritisk masse (bedrifter og idéer), 2) kompetanse og finansiering, 3) strategisk viktige samarbeidsaktører, 4) hvilken rolle inkubatoren har i det regionale og nasjonale økosystemet for bedrifter og gründere, 5) oppnådde resultater (for etablerte) og 6) vurdering av eierskap og økonomisk bærekraft i operatørselskapet.

Rapport

Det ble bevilget 55,2 mill. kroner til Inkubasjonsprogrammet fra posten i 2017. Siva ga tilsagn om 39,8 mill. kroner. I tillegg ble det gitt om lag 47,3 mill. kroner i tilsagn fra andre departementers rammer, herunder Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Det har vært en økning i antallet bedrifter som benytter seg av programmet, fra 827 bedrifter i 2013 til 1 979 bedrifter i 2017. Fra 2016 og 2017 var det en økning på 383 bedrifter – en økning på 24 pst.

Sivas årsrapport viser at litt over halvparten av bedriftene i programmet har hatt en økning i omsetning og verdiskaping fra 2015 til 2016. Samlet for perioden 2012–2016 har inkubatorbedriftene oppnådd en akkumulert verdiskaping og omsetning på henholdsvis 3,5 mrd. kroner og 19,1 mrd. kroner. Kundetilfredshetsundersøkelsen viser at inkubatorprogrammet har en positiv effekt på målbedriftenes utvikling.

En evaluering av Sivas virkemidler15 viser en betydelig mervekst og høyere verdiskaping for foretakene etter at det kommer inn i et inkubasjonsprogram, og at effektene virker relativt permanente. Midtveisevalueringen16 av programmet viser at verdiskapingen i bedrifter knyttet til inkubatorer er høyere enn for sammenlignbare bedrifter etter tre år. Programmet bidrar, gjennom de lokale operatørene, til å bygge lokal kapasitet for tilrettelegging av entreprenørskap og bedriftsutvikling.

FORREGION

Målet er å styrke regionenes næringsmiljøer og omstillingsevne.

Kriterier for måloppnåelse for FORREGION er økt antall bedrifter som samarbeider med forskningsmiljøer, styrket regional forskningskapasitet for næringslivets behov og at regional og nasjonal innsats for forskningsbasert innovasjon forsterker og utfyller hverandre.

Tildelingskriterier

Følgende tildelingskriterier gjelder for ordningen:

• 1. Breddevirkemidler for mobilisering til forskningsbasert innovasjon. Målgruppen for mobiliseringsprosjekter er bedrifter som innoverer basert på erfaring og som kan oppgradere sitt innovasjonsarbeid gjennom bruk av forskning. Forskningsrådet tildeler midler til mobiliseringsprosjekter etter dialog med, og anbefaling fra, fylkeskommunene. Kriteriene er: strategisk innretning, forventede effekter, kvalitet og effektivitet i gjennomføring og kjønn, internasjonalisering, kommunikasjon og bærekraft.

• 2. Kapasitetsløft for å styrke samarbeidet mellom forsknings- og utdanningsmiljøene og næringslivet og gi næringslivet tilgang til relevant utdanning og forskning i sin region. Hovedmålgruppen for kapasitetsløftprosjekter er FoU-institusjoner. Forskningsrådet tildeler midler i nasjonal konkurranse etter kriteriene: Strategisk forankring, næringsmessig relevans, nasjonal kompetansebygging, gjennomføringsevne, utløsende effekt for gjennomføring og finansiering fra andre kilder, internasjonalt samarbeid og koblinger, og samlet vurdering fra panelet. I tillegg vurderes sjekkpunktene etikk, rekruttering av kvinner og kjønnsbalanse i prosjektene.

• 3. Kunnskap og dialog om regionalt arbeid med forskningsbasert innovasjon. Programmet skal fremme kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling for regional næringsutvikling, omstilling og innovasjon.

Innenfor rammen av FORREGION vil det bli prioritert midler til å mobilisere bedrifter til økt bruk av FoU i Nord-Norge, som oppfølging av Nordområdestrategien.

Rapport

Det ble bevilget 80 mill. kroner til FORREGION fra posten i 2017. Forskningsrådet ga tilsagn om 55,5 mill. kroner. 2017 var oppstartsår for programmet, og forbruk i 2017 er preget av at prosjektene ikke har hatt et fullt driftsår. Det ble i løpet av året startet opp 15 mobiliseringsprosjekter som til sammen dekker hele landet. Videre ble det i desember 2017 bevilget støtte til 7 kapasitetsløftprosjekter. Disse kom til utbetaling i 2018 og startet opp i første kvartal 2018. Følgeforskning av programmet startet våren 2018.

Budsjettforslag

Bevilgningen foreslås økt med 31,2 mill. kroner til 281,1 mill. kroner i 2019.

Midlene fordeles med 116 mill. kroner til Norwegian Innovation Clusters og Bedriftsnettverk i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge fordeler midlene mellom programmene. Det settes av 76 mill. kroner til FORREGION i Forskningsrådet og 57 mill. kroner til Inkubatorprogrammet i Siva.

Evalueringen av Norwegian Innovation Clusters inneholder faglig gode vurderinger og gir gode innspill til hvordan et velfungerende klyngeprogram bør innrettes. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet og Innovasjon Norge, videreutvikle programmet. Arbeidet vil ses i sammenheng med den varslede virkemiddelgjennomgangen, og berørte næringsmiljøer vil bli involvert.

Norwegian Innovation Clusters og Bedriftsnettverk finansieres også av Nærings- og fiskeridepartementet. Inkubatorprogrammet finansieres også over Nærings- og fiskeridepartementets og Landbruks- og matdepartementets budsjetter. FORREGION finansieres også over Landbruks- og matdepartementets og Kunnskapsdepartementets budsjetter. I tillegg er disse prosjektene i de fleste tilfellene medfinansiert av fylkeskommunene.

Som en oppfølging av Nordområdestrategien, settes det av 8 mill. kroner i 2019. Av dette skal 4 mill. kroner settes av til en økning i Bedriftsnettverk. Midlene skal bidra til å øke markedsorienteringen og forskningsbruken i nordnorske bedrifter, samt styrking av etter- og videreutdanningstilbudet. Målet er flere konkurransedyktige leverandørmiljøer. Videre skal det prioriteres 4 mill. kroner til mobilisering av bedrifter til økt bruk av FoU innenfor FORREGION i 2018–2020. Midlene skal brukes i Nord-Norge.

Innenfor rammen av FORREGION settes det av 1 mill. kroner i 2019 til samfinansiering av et forskningssenter for omstilling og nyskaping. Midlene skal bidra til målet for FORREGION om å fremme kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling for regional næringsutvikling, omstilling og innovasjon. Det settes også av 1,2 mill. kroner til Forskningsrådets regionale representanter.

Innovasjonspartnerskap er en ny ordning forvaltet av Innovasjon Norge, basert på et pilotforsøk i 2017 med midler fra Nærings- og fiskeridepartementet. Det foreslås 24 mill. kroner til dette i 2019, i tillegg til midler fra Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet. Dette vil finansiere om lag 3 utviklingsprosjekter med konsortier av bedrifter og offentlige aktører per år.

Departementet tildeler midlene til Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet, som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at de kan disponere midler uavhengig av bevilgningsår.

Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres

Posten omfatter Norges deltagelse i Interreg-program som dekker større europeiske regioner og annet internasjonalt samarbeid. Se informasjon om hvilke Interreg-program Norge deltar i under Rapport. Til og med 2018 omfattet posten også Utviklingsprogrammet for byregioner.

Utviklingsprogrammet for byregioner

Målet for Byregionprogrammet er at det skal bidra til å styrke vekstkraften i byregionene som er med i programmet og til økt kunnskap om betydningen av samspillet mellom by og omland. Programmet ble opprettet i 2014 for å legge til rette for en positiv utvikling i byregioner. Ved å knytte sentra og omland bedre sammen skal større deler av regionen kunne ta del i dynamikken i næringslivet.

Det ble gitt om lag 25 mill. kroner i tilsagn i 2017. 37 byregioner med til sammen 216 kommuner deltar. I programperioden blir det avholdt to samlinger årlig. Hensikten med samlingene er å tilby kommunene kunnskap om regionaløkonomiske sammenhenger og bidra til kunnskapsdeling og læring mellom byregionene. Til sammen er det bevilget om lag 109 mill. kroner til programmet. Programmet avsluttes i 2018.

Vurdering av måloppnåelsen for programmet som helhet er gjort gjennom en evaluering som ble ferdigstilt i september 2018. Dette er en prosess- og resultatevaluering, som skal fange opp hvordan både organisering og bruk av kunnskap har påvirket resultatet, og vurdere sannsynligheten for at de tiltakene som blir gjennomført vil påvirke regional vekst på lengre sikt.

Interreg-programmer

Målet med Interreg er smart, bærekraftig og inkluderende vekst og sosial integrasjon gjennom samarbeid over landegrensene. Kriteriene for måloppnåelse er unike for hvert program.

Bevilgningen på posten utgjør den statlige finansieringsandelen i programmene og er godkjent gjennom programdokumentene av deltakerlandene og Europakommisjonen. Tildelingskriteriene for prosjekter er definert for hvert program. Se nærmere omtale av mål for ordningen, kriterier for måloppnåelse og tildelingskriterier under post 63 Grenseregionale Interreg-program.

Oppfølging og kontroll

Forvaltningen av Interreg er lagt til ulike myndighetsorganer i landene innenfor programområdene. Midlene til Interreg disponeres av nasjonale og regionale representanter fra programlandene. Departementet kontrollerer at midlene er brukt i henhold til forutsetningene gjennom programmenes overvåkningskomiteer. Rapportering og evaluering brukes til å utvikle og justere innsatsen.

Rapport

Internasjonalt samarbeid

Bidraget i 2017 fra kap. 553, post 76 var 22,7 mill. kroner til de transnasjonale programmene og 4,9 mill. kroner til de all-europeiske programmene. Det ble gitt tilsagn på 600 000 kroner til de nasjonale kontaktpunktene for Interreg Østersjøen og Interreg Europe, til henholdsvis Oppland og Aust-Agder fylkeskommuner. Det ble gitt tilsagn for om lag 960 000 kroner til OECDs program Local Economic and Employment Development (LEED), og Nordisk Atlantsamarbejde (NORA), en organisasjon under Nordisk Ministerråds regionalpolitiske samarbeid. Det ble i tillegg avsatt 700 000 kroner til Arktisk Nettverk.

De transnasjonale Interreg-programmene jobber med utfordringer hvor flere land må samarbeide for felles løsninger, som miljø- og klima, bærekraftig transport og internasjonale verktøy for innovasjon, forskning og utvikling. De all-europeiske programmene har vekt på politikkutvikling, analyse og erfaringsoverføring. Innenfor de transnasjonale og all-europeiske Interreg-programmene er det lagt opp til å bruke i gjennomsnitt 28 pst. av midlene på satsingsområdet miljø og bærekraftig bruk av ressurser i programperioden, se nærmere omtale av dette satsingsområdet under rapport for post 63.

Nordlig Periferi og Arktis – Norge, Sverige, Finland, Island, Grønland, Færøyene, Irland, Skottland og Nord-Irland

Målet er levende, konkurransedyktige og bærekraftige lokalsamfunn. Programmet omfatter arktiske og kystnære regioner i deltakerlandene. Regioner i Russland og Canada kan delta i prosjekter. Innsatsen skal fremme nødvendig samarbeid knyttet til lav befolkningstetthet, lange avstander, begrenset økonomisk mangfold og store naturressurser.

Prosjektet Circular Ocean utvikler innovative og bærekraftige løsninger for gjenbruk av marint avfall. Her deltar blant annet Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU Ålesund) og norske private aktører for å utvikle virksomheter og skape flere arbeidsplasser, blant annet gjennom pilotering av løsninger for gjenvinning av fiskeutstyr.

Interreg Østersjøen – Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen, Latvia, Litauen, Estland, Hviterussland, Nordvest-Russland og deler av Tyskland

Målet er å fremme en integrert territoriell utvikling, styrke samarbeidet og bidra til en mer innovativ, tilgjengelig og bærekraftig Østersjøregion. Programmet vektlegger å rydde opp i miljøforurensninger i havet, og utvikle og ta i bruk potensialet i nye grønne maritime teknologier.

Et eksempel er prosjektet ECOprodigi, der Universitetet i Sørøst-Norge deltar i et samarbeid for bedre miljøeffektivitet innen maritime industriprosesser ved hjelp av digitalisering.

Interreg Nordsjøen – hele Norge og Danmark samt deler av Sverige, Storbritannia, Belgia, Nederland og Tyskland

Målet er sterkere og bærekraftig økonomisk vekst gjennom samarbeid mellom landene i Nordsjøen.

Et eksempel er prosjektet Smart, clean Energy and Electric Vehicles for the City, som utnytter en såkalt Vehicle-to-Grid-teknologi for å bidra til smarte strømnett og autonome strømstyringssystemer, større bruk av lav- og nullutslippsbiler samt gjøre eksisterende strømnett mer kompatible med økt bruk av elkjøretøy. På norsk side har Oslo kommune ansvaret for delprosjektet Vehicle2Neighbourhood (Vulkanprosjektet). Tiltak innenfor prosjektet forventes å kutte forbruket av energi i høyforbruksperioder med 20 pst.

Interreg Europe – EUs 28 medlemsland, Norge og Sveits

Målet er å bidra til smart, bærekraftig og inkluderende vekst i Europa. Programmet skal gi en bedre gjennomføring av regionalpolitikken gjennom erfaringsutveksling og politikkutvikling mellom regionale aktører. Programmet har i større grad enn andre Interreg-program offentlige myndigheter som primær målgruppe, men også universitets- og høyskolesektoren, FoU-institusjoner og interesse- og bransjeorganisasjoner kan delta. I prosjektet Heriocast jobber fylkeskommunene i Agder, i samarbeid med kommunene, private eiere samt vel- og venneforeninger, med forvaltningen av kulturlandskaper i kystsonen, som er under press som følge av urbanisering, turisme, industrialisering i fiskerisektoren og endringer i transportsektoren. Prosjektet ser blant annet på hvordan hensynet til kulturmiljøene kan innarbeides i kommune- og reguleringsplaner.

ESPON – EUs 28 medlemsland, Norge, Sveits, Island og Liechtenstein

Målet er å øke effektiviteten av politikk som skal bidra til territoriell utvikling og arealplanlegging i Europa. Programmet frambringer sammenlignbare fakta, analyser og scenarier for utviklingsforutsetningene i europeiske regioner og byer. Norske kommuner, fylker og offentlige etater kan sammen med aktører i andre europeiske land bestille forskning fra programmet. Oslo kommune ledet et arbeid om utfordringer og løsninger for å utvikle bedre storbyregioner. Rapporten peker blant annet på behovet for å oppnå samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og grenser, effektiv transportinfrastruktur og å sørge for at alle involverte får noe igjen når kompromisser er nødvendige.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 30,9 mill. kroner i 2019. Bevilgningen skal dekke deltakelse i Interreg-programmene Nordlig Periferi og Arktis, Østersjøen, Nordsjøen, ESPON og Interreg Europe. Dette er en videreføring av nivået i 2018. For alle kommer i tillegg minst 50 pst. annen offentlig eller privat medfinansiering. I den foreslåtte tildelingen inngår om lag 800 000 kroner til de nasjonale kontaktpunktene for Interreg og ESPON, 500 000 danske kroner til driftstilskudd til Nordisk Atlantsamarbejde (NORA), en organisasjon under Nordisk Ministerråds regionalpolitiske samarbeidsprogram, og 31 900 euro til en nasjonal kontingent for deltakelse i OECD LEED. Det er ikke avsatt noen bevilgning til URBACT III, men norske aktører kan delta i programmet med egen finansiering.

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønn og øvrige driftsutgifter, utvikling av ny kunnskap, herunder innkjøp av forskning og utredninger, kompetanseoppbygging og informasjonstiltak i Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret). Distriktssenteret skal bistå aktører lokalt og regionalt i deres arbeid med lokal samfunnsutvikling, for å oppnå inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer. Fra 2019 overtar Distriktssenteret forvaltningen av Merkur-programmet.

Rapport

Distriktssenteret har i 2017 lagt fram ny kunnskap om verdiskaping basert på kultur- og naturressurser, videreutviklet kunnskapen om bostedssatsinger, kommunalt planarbeid, stedsutvikling og regionalt samarbeid.

Det er et mål for mange kommuner å skape tilflytting og inkludere de som kommer slik at de blir en aktiv del av lokalsamfunnet. Distriktssenteret har blant annet utgitt et temahefte om inkludering av tilflyttere som gir konkrete tips om hvordan kommuner kan påvirke at nye innbyggere blir værende. Distriktssenteret har undersøkt bruken av heftet. Det er flittig brukt som utgangspunktpunkt for diskusjoner. Det er også kommuner som rapporterer at de har satt i gang nye tiltak, endret arbeidsformer eller holdninger i organisasjonen.

Distriktssenteret har vektlagt å utvikle kunnskap som kommunene og øvrige brukere kan anvende i sitt arbeid med lokal samfunnsutvikling. En fullstendig oversikt over bestilte og gjennomførte utredninger finnes på www.distriktssenteret.no.

Distriktssenteret har hatt en sentral rolle i arbeidet med Utviklingsprogrammet for byregioner, gjennom drift av et nasjonalt læringsnettverk mellom deltakerne i programmet. Distriktssenteret har blant annet hentet fram læringshistorier som også gir nytte for andre byregioner.

Budsjettforslag

Som følge av at sekretariatsansvaret for Merkur-programmet flyttes fra departementet til Distriktssenteret foreslås bevilgningen økt med 4,4 mill. kroner.

Inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 32,8 mill. kroner i 2019.

Departementet foreslår at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt på kap. 3554, post 01 Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Programkategori 13.60 Samiske formål

Utgifter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Samene er anerkjent som urfolk i Norge. I tråd med Grunnloven § 108 har regjeringen som mål å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Norge har også folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken, blant annet ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.

Sametinget er samenes folkevalgte organ og regjeringens viktigste premissleverandør og dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringen bygger videre på de institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt for samepolitikken. Regjeringen er ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør som politisk organ.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Hvert fagdepartement har et ansvar for å følge opp statlig politikk overfor samene innenfor sin sektor.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ, og som en del av lokaldemokratiet, også følger opp forpliktelsene sine overfor de samiske innbyggerne. For eksempel har de et ansvar når det kommer til å sikre retten til opplæring i samisk. I forslaget til lovregler for konsultasjoner som regjeringen la fram for Stortinget 14. september 2018, lovfestes konsultasjonsplikten som kommuner og fylkeskommuner har med representanter for samiske interesser.

Utviklingstrekk og utfordringer

Samisk kultur er i stadig utvikling. Flere unge engasjerer seg i samiske spørsmål, og det er en økning i antall personer som skriver seg inn i Sametingets valgmanntall. Det samiske mangfoldet er også mer synlig.

De senere årene har det vært befolkningsnedgang i en rekke tradisjonelle samiske områder, og stadig flere samer bor i større byer og tettsteder. Endringene har ført til at flere kommuner er gitt et større ansvar for å imøtekomme den samiske befolkningens behov.

Mange tapte sitt samiske språk som følge av fornorskingspolitikken. Flere ønsker nå å lære seg språket og føre det videre til neste generasjon. De samiske språkene er viktige kulturbærere. Samtidig er språkene små og sårbare. Dette gjelder særlig sørsamisk og lulesamisk, som begge er klassifisert som alvorlig truede språk.

I de samiske områdene er det i dag et stort engasjement omkring samenes rettigheter, og det pågår flere viktige rettighetsdiskusjoner. Ett viktig tema er samenes rett til å delta i beslutningsprosesser i saker som direkte berører samiske interesser. Regjeringen ønsker å sikre dette gjennom klare lovregler om konsultasjoner.

Videre gjenstår det spørsmål om kartlegging av eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser – både for samer og andre. Det gjenstår også spørsmål knyttet til hvordan grunn og naturressurser på statsgrunn i Nordland og Troms bør forvaltes.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv

Å styrke samiske språk og samiske institusjoner er viktig for å sikre og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Økt kunnskap om samer og samiske forhold kan motvirke hatytringer, diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Økt kunnskap gjør det også enklere å sikre og utvikle språk, kultur og samfunnsliv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet støtter derfor flere tiltak som gir økt kunnskap om samiske forhold.

Rapport, strategier og tiltak

I oktober 2016 overrakte samisk språkutvalg NOU 2016: 18 Hjertespråket til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget. Utvalget foreslår en rekke tiltak for å legge til rette for samiske språkbrukere og styrke samiske språk. Utvalgets rapport har vært på høring, og departementene og Sametinget arbeider nå med å vurdere utvalgets forslag. Sametinget vil bli konsultert om eventuelle lovendringer og forslag til tiltak. Regjeringen er opptatt av å utforme et regelverk for samiske språk som er fleksibelt, og som tar høyde for at utfordringene og behovene til ulike kommuner og samiske språkbrukere vil kunne variere fra sted til sted.

Norge, Sverige og Finland avsluttet forhandlingene om en nordisk samekonvensjon i 2016. Et overordnet mål med konvensjonen er at samene skal kunne bevare, utøve og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv med minst mulig hinder av landegrensene. Samisk parlamentarisk råd sendte i juni 2018 forslag til enkelte endringer i den framforhandlede teksten til regjeringene i Norge, Sverige og Finland. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere henvendelsen, i samråd med berørte departementer. Saken vil avhenge av at alle de tre konvensjonspartene er enige om å reforhandle de aktuelle delene av teksten.

Mål 2 Samene deltar i offentlige beslutningsprosesser

Det er et sentralt politisk mål at samene skal ha reell innflytelse på beslutninger som gjelder dem selv. Når det gjelder saker som bare – eller i hovedsak bare – berører samene, er det naturlig at Sametinget fatter avgjørelsene. Aktuelle eksempler er bevaring og revitalisering av samiske språk og arbeid med å samle inn og sikre samisk tradisjonell kunnskap. I andre saker står statlige myndigheter for avveining av interesser og tar en endelig beslutning. Da er det viktig å sørge for reell involvering i forkant. Gjennom Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er statlige myndigheter forpliktet til å konsultere Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Formålet med konsultasjonene skal være å oppnå enighet.

Rapport, strategier og tiltak

Konsultasjonsprosedyrene har bidratt til å styrke dialogen og samarbeidet mellom regjeringen og Sametinget. Ikke alle konsultasjoner resulterer i enighet, men prosedyrene sørger for at de statlige myndighetene blir kjent med og må vurdere Sametingets synspunkter. Regjeringen vil bevare konsultasjonsordningen og er opptatt av at konsultasjonsprosedyrene skal fungere konstruktivt og effektivt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir veiledning om konsultasjoner.

Samerettsutvalget har i NOU 2007: 13 Den nye sameretten foreslått en egen lov om saksbehandling og konsultasjoner. Regjeringen har konsultert med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om oppfølgingen av samerettsutvalgets forslag. Regjeringen fremmet 14. september 2018 en proposisjon for Stortinget med forslag om å forankre konsultasjonsplikten i et eget kapittel i sameloven. Lovforslaget bygger i all hovedsak på dagens konsultasjonsprosedyrer. I tillegg forankres konsultasjonsplikten for kommuner og fylkeskommuner i loven. Erfaringen med dagens prosedyrer viser at det noen ganger er uklart hva partene skal konsultere om, og hvordan konsultasjonene skal gjennomføres. Klare regler for konsultasjoner vil kunne føre til mer effektive prosesser og større forutsigbarhet for partene.

Regjeringen og Sametinget er enige om at det fra 2019 etableres en ny budsjettordning hvor de årlige overføringene til Sametinget i utgangspunktet samles under én post i statsbudsjettet, jf. omtale under kap. 560, post 50. Med den nye ordningen gis Sametinget større handlingsrom til selv å prioritere økonomiske virkemidler mellom ulike tiltak.

Som en del av konsultasjonene mellom regjeringen og Sametinget om ny budsjettordning ble det besluttet at det fra 2019 blir lagt fram en kortfattet situasjonsbeskrivelse og framoverskuende melding til Stortinget om samiske forhold. Meldingen legges fram i tide til at den kan behandles i Stortingets vårsesjon. Den skal omtale utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv, og tjenestetilbudet til samiske innbyggere. Meldingen kan videre redegjøre for regjeringens mål i samepolitikken og hva den anser som de viktigste utfordringene framover. Sametingets vurderinger skal komme klart fram i meldingen. Sametingets årsmelding/årsrapport skal være fast vedlegg til stortingsmeldingen. Arbeidet med meldingen legges opp slik at det tydelig ivaretar prinsippet om departementenes sektoransvar for samiske saker.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeider egne retningslinjer for hvordan den nye budsjettordningen skal håndteres i departementene. Retningslinjene skal blant annet bidra til å håndtere de utfordringene én samlet post vil kunne skape når det gjelder ansvarsfordelingen mellom departementene. Et viktig utgangspunkt er at hvert departement fortsatt har ansvaret for samiske saker innenfor egen sektor.

Som folkevalgt organ er Sametinget ikke et underordnet organ i forhold til regjeringen. Regjeringen har derfor i utgangspunktet ikke konstitusjonelt ansvar for Sametingets egen virksomhet. Regjeringen har imidlertid et konstitusjonelt ansvar for bruk av budsjettmidler bevilget under kap. 560, post 50. Ansvaret innebærer at kommunal- og moderniseringsministeren, på et overordnet nivå, skal følge opp at midlene blir brukt i samsvar med fastsatt økonomiregelverk og Stortingets bevilgningsvedtak.

Mål 3 Samene får gode og likeverdige tjenester

Rapport, strategier og tiltak

Målet om at samene får gode og likeverdige tjenester gjelder tjenester fra både staten, fylkeskommunene og kommunene. Sametinget støtter opp under tjenester som er viktige for samiske brukere, på flere områder. Som følge av den nye budsjettordningen får Sametinget økt frihet til selv å prioritere mellom økonomiske virkemidler. Arbeidet med å følge opp NOU 2016: 18 Hjertespråket er også et tiltak for å legge til rette for gode tjenester for samene.

Kap. 560 Samiske formål

Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Posten utgjør hovedbevilgningen til Sametinget.

Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet går fram av Meld. St. 18 (2017–2018) Sametingets virksomhet 2017 og av Sametingets årsmelding 2017.

For en samlet oversikt over bevilgninger til Sametinget og andre samiske formål vises det til publikasjonen Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2019 på regjeringen.no.

Budsjettforslag

Røros kommune ble fra 1. juli 2018 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018 ble bevilgningen økt med 2 mill. kroner for å legge til rette for tospråklig forvaltning i Røros kommune og Trøndelag fylkeskommune. Til helårsvirkningen i 2019 foreslås det å øke bevilgningen med 4 mill. kroner.

Det foreslås en ettårig økning på 1,1 mill kroner i 2019 for å legge bedre til rette for Sametingets arbeid med det internasjonale urfolksspråkåret 2019.

Departementene og Sametinget er enige om en ny budsjettordning for Sametinget. På denne bakgrunnen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 172,5 mill. kroner i 2019. Økningen omfatter bevilgninger som foreslås overført fra følgende kapitler og poster:

For en nærmere omtale av formålene med bevilgningene vises det til Prop. 1 S (2018–2019) for Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Samlet foreslås en bevilgning på 497,1 mill. kroner i 2019. Bevilgningen forvaltes i sin helhet av Sametinget.

Post 51 Divvun

Posten er flyttet fra kap. 561 Tilskudd til samiske formål.

Bevilgningen skal benyttes til drift av Divvun, som er en egen enhet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Divvuns oppgave er å drifte og utvikle retteprogrammer for samiske språk til bruk på ulike dataplattformer. Moderne språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i dagens samfunn.

Divvun har i 2017 arbeidet videre med utviklingen av et grammatikkontrollprogram for nordsamisk. I tillegg har Divvun lansert tastatur for datamaskiner på flere samiske språk, og videreutviklet og forbedret de produktene som allerede finnes. Divvun arbeider også med å samle inn korpus og legge til rette for administrativ terminologi på lule- og sørsamisk.

Divvun har startet opp med mer publikumsrettet virksomhet for å spre informasjon til samiske miljøer om de ulike verktøyene for de samiske språkene, og gi hjelp til bruk av verktøyene.

Fra 2017 er Divvun utvidet med en ny, fast stilling. I 2018 vil Divvun ha en større satsing på ny teknologi og nye verktøy.

Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner i 2019.

Post 54 Samefolkets fond

Bevilgningen i 2017 utgjorde 5,3 mill. kroner. Nærmere redegjørelse for bruken av midlene ble gitt i Meld. St. 18 (2017–2018) Sametingets virksomhet 2017.

Departementene og Sametinget er enige om en ny budsjettordning til Sametinget. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten på 5,7 mill. kroner overføres til kap. 560, post 50, jf. omtale under kap. 560, post 50.

Post 55 Samisk høgskole

Posten er flyttet fra kap. 561 Tilskudd til samiske formål, post 50 Samisk høgskole.

Bevilgningen går til drift av Faglig analysegruppe for samisk statistikk og av ordningen Samiske veivisere.

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Samisk høgskole fungert som sekretariat for Faglig analysegruppe for samisk statistikk og for ordningen Samiske veivisere.

For å supplere foredragene som gjennomføres av de Samiske veiviserne, utarbeides det egne nettsider med informasjon om samisk språk, kultur og samfunnsliv, spesielt rettet mot ungdom. Samisk høgskole utarbeider nå en slik side. Siden vil inkludere materiale fra tidligere Gáldus informasjonsside om urfolks- og menneskerettigheter.

Samlet foreslås det en bevilgning til Samisk høgskole på 5,2 mill. kroner i 2019 til dekning av utgifter til Faglig analysegruppe og Samiske veivisere, herunder en nettside med informasjon om samisk språk, kultur og samfunnsliv spesielt rettet mot ungdom.

Kap. 561 Tilskudd til samiske formål

Post 50 Samisk høgskole

Det foreslås at bevilgningene som gjelder samiske formål samles under kap. 560 Samiske formål, noe som vil medføre en forenklet kapittel- og poststruktur for samiske formål. Posten flyttes derfor til kap. 560, post 55 Samisk høgskole.

Post 51 Divvun

Posten flyttes til kap. 560, post 51 Divvun, slik at bevilgninger som gjelder samiske formål samles under ett kapittel.

Post 72 Samisk språk, informasjon m.m.

I 2017 fikk Fylkesmannen i Nordland tildelt 2,2 mill. kroner. Midlene ble fordelt til sør- og lulesamiske språktiltak og språktiltak i markasamiske områder. I tillegg ble det gitt 500 000 kroner til Ä‘vv Skoltesamisk museums prosjekt Skoltesamiske språk over grenser.

Posten ble fra 2018 innlemmet i bevilgningen til Sametinget.

Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 01 Driftsutgifter

Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino er en faglig selvstendig institusjon som vedtar egne mål og resultatkrav innenfor de rammene som Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter. Arbeidet skal være rettet mot næringsutøvere, offentlige myndigheter, forskningsmiljøer, andre fagmiljøer, internasjonale organisasjoner og samarbeidsorganer. Styret er senterets øverste organ.

Internasjonalt reindriftssenter videreutviklet i 2017 sitt urfolkssamarbeid med institusjoner, organisasjoner og reindriftsfolk i Russland, Kina, Mongolia, Nord-Amerika og Norden. Gjennom folk-til-folk-samarbeid i nordområdene har senteret sammen med Verdensforbundet for reindriftsfolk, initiert prosjekter som vektlegger lokal kompetansebygging. Senteret jobber med nye kunnskapsstrategier for urfolkssamarbeid i nordområdene. Senteret rapporterer om store endringer i urfolkssamfunn i Arktis på grunn av klimaendringer og industriell utbygging.

Det foreslås en bevilgning på 6,4 mill. kroner i 2019.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3563, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter knyttet til eksternt finansierte prosjekter. Bevilgningen foreslås på samme nivå som inntektsbevilgningen under kap. 3563, post 02.

Internasjonalt reindriftssenter har i 2017 igangsatt og gjennomført flere internasjonale urfolksprosjekter i nordområdene. Sentrale prosjekter har vært forankret i Arktisk råd og FNs miljøprogram (UNEP), i nært samarbeid med Verdensforbundet for reindriftsfolk, nasjonale og internasjonale partnere og akademia. Prosjektene har hatt fokus på tilpasning til endring i arktiske urfolkssamfunn og biodiversitet, gjennom engasjement av urfolksungdom og lokal kompetanseoppbygging.

Det foreslås en bevilgning på 2,7 mill. kroner i 2019.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3563, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 02 Diverse inntekter

På posten føres inntekter knyttet til eksternt finansierte prosjekter i regi av Internasjonalt reindriftssenter. Tilhørende utgifter føres på kap. 563, post 21.

Det foreslås en bevilgning på 2,7 mill. kroner i 2019.

Post 03 Leieinntekter

På posten føres leieinntekter fra Internasjonalt reindriftssenters utleie av ledige kontorarealer ved det samiske vitenskapsbygget Diehtosiida i Kautokeino.

Det foreslås en bevilgning på 271 000 kroner i 2019.

Programkategori 13.67 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 13.67 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Etniske, religiøse og/eller språklige minoriteter med langvarig tilknytning til et land regnes som nasjonale minoriteter. Jøder, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romanifolk/tatere og skogfinner er anerkjent som nasjonale minoriteter i Norge. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger vekt på den enkeltes selvidentifisering når det gjelder spørsmålet om hvem som tilhører en nasjonal minoritet.

Norges politikk overfor nasjonale minoriteter bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering og er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører nasjonale minoriteter, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Hvert departement har ansvar for å følge opp den statlige politikken innenfor sin sektor. Det er statens ansvar å sikre at hensynet til nasjonale minoriteter blir ivaretatt. Staten legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner også følger opp aktuelle forpliktelser.

Utviklingstrekk og utfordringer

Det er positivt at flere blant de nasjonale minoritetene taler sin sak, i offentligheten og overfor myndighetene. Det er et mål at de nasjonale minoritetene deltar i offentlige beslutningsprosesser, særlig i saker som berører dem, jf. art. 15 i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Det er ulike ønsker, behov og interesser innad i hver minoritetsgruppe, og de nasjonale minoritetene har også ulike historier i Norge. Flere har opplevd statlige overgrep og nedbrytende politikk. Noen opplever også diskriminering og hatytringer i dag. Lavt kunnskapsnivå i befolkningen, både om nasjonale minoriteters historie og dagens situasjon, er fortsatt en utfordring.

I Jeløya-plattformen er det slått fast at regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om politikk og tiltak overfor nasjonale minoriteter i løpet av perioden. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil derfor i 2019 starte arbeidet med en stortingsmelding, i samarbeid med berørte departementer og i kontakt med de nasjonale minoritetene.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Nasjonale minoriteter deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin kultur

Det er et mål at de nasjonale minoritetene skal kunne delta aktivt i arbeidet med å bevare og utvikle sine språk og sin kultur. Økt kunnskap om nasjonale minoriteter og deres kulturuttrykk kan motvirke diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Økt kunnskap gjør det også enklere å videreutvikle språk og kultur. Kommunal- og moderniseringsdepartementet støtter derfor tiltak som kan gi større innsikt i nasjonale minoriteters situasjon.

Rapport, strategier og tiltak

Regjeringen la i oktober 2016 fram en handlingsplan mot antisemittisme for perioden 2016–2020. Målet er at de elleve tiltakene i planen samlet skal bidra til å redusere antisemittisme i Norge.

Kirkens Bymisjon mottar tilskudd fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til drift av Romsk kultur- og ressurssenter – Romano Kher. Senteret er et resultat av statens kollektive oppreisning til norske rom.

Regjeringen la i januar 2018 fram en målrettet plan for kvensk språk for perioden fram til 2021. Planen inneholder tiltak og innsatsområder for å styrke kvensk språk.

I 2015 mottok Kommunal- og moderniseringsdepartementet NOU 2015: 7 Assimilering og motstand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag. Departementet arbeider med å følge opp rapporten og innspillene fra høringen av den.

Mål 2 Nasjonale minoriteter deltar i offentlige beslutningsprosesser

Rapport, strategier og tiltak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir driftstilskudd til nasjonale minoriteters organisasjoner, og arrangerer «kontaktforum», som er en dialogarena mellom organisasjonene og myndighetene. I tillegg har departementet kontakt med representanter for nasjonale minoriteter i konkrete saker, for eksempel i arbeidet med å følge opp Handlingsplan mot antisemittisme og Målrettet plan for kvensk språk.

I oppfølgingen av NOU 2015: 7 har departementet etablert en referansegruppe med representanter fra romanifolket/taterne. Referansegruppen kommer med innspill til den videre oppfølgingen av rapporten og til ny forvaltning av den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets dialog med representanter for norske rom har vært viktig i utredningen av kultur- og ressurssenteret for rom.

Mål 3 Nasjonale minoriteter får gode og likeverdige tjenester

Rapport, strategier og tiltak

Minoriteter kan være i en utsatt situasjon når beslutninger tas gjennom flertallsvedtak. For å fremme reell likestilling og gode demokratiske prosesser, og styrke minoriteters stilling på ulike samfunnsområder, kan det i noen tilfeller være nødvendig med særskilte tiltak.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tildelt Oslo kommune midler til en veiledningstjeneste for norske rom og en skolelosordning for romelever. Skolelostjenesten har arbeidet for å styrke romelevers læringsutbytte, redusere fravær og øke antallet elever som fullfører grunnopplæringen.

Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Post 22 Kollektiv oppreisning til norske rom mv.

Bevilgningen på posten dekker utgifter til en kollektiv oppreisning til norske rom. Regjeringen har utformet oppreisningen i dialog med representanter for rom.

I juni 2016 inngikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet en avtale med Kirkens Bymisjon om et forprosjekt, for å vurdere hvordan et kultur- og ressurssenter for norske rom kunne utformes. Kostnadene ble dekket over posten i 2016 og 2017.

Romsk kultur- og ressurssenter – Romano Kher åpnet 1. mars 2018, jf. kap. 567, post 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom. Det er ikke knyttet kostnader til kollektiv oppreisning til rom i 2019, ut over Kultur- og ressurssenteret.

Post 25 Romanifolket/taterne, kan overføres, kan nyttes under post 75

I 2017 opphørte ordningen med at Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond navngis som mottaker av midler over statsbudsjettet. Det ble samtidig opprettet en ny post 25 Tiltak for romanifolket/taterne.

Departementet foreslår en ny forvaltningsmodell for den kollektive oppreisningen, i form av en tilskuddsordning. Ordningen skal forvaltes av Kulturrådet, jf. omtale under post 75. Bevilgningen dekker driftsutgifter knyttet til forvaltning av tilskuddsordningen.

Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner i 2019.

Post 60 Rom, kan overføres

Målet for ordningen er å bedre levekårene til norske rom, særlig gjennom tiltak i tilknytning til skolen. Midlene på posten går i sin helhet til Oslo kommune, som har ansvaret for gjennomføringen.

Kriterier for måloppnåelse er at rom deltar i tiltaket, og i utformingen av det.

Departementet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev.

Oslo kommune har drevet Romtiltaket ved Oslo Voksenopplæring Skullerud, som har bestått av en veiledningstjeneste og en skolelosordning for romelever. I 2017 har deler av bevilgningen gått til arbeid med informasjon, kompetanseheving og involvering. Rom har vært involvert i utforming av tiltakene.

I forbindelse med etableringen av Romsk kultur- og ressurssenter – Romano Kher, ble veiledningstjenesten for rom overtatt av Kirkens Bymisjon fra 1. januar 2018.

Oslo kommune melder om økt etterspørsel, og at det er ventelister til skolelostjenesten. Kommunen har meldt inn behov for økte ressurser. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner.

Samlet foreslås det en bevilgning på 3,5 mill. kroner i 2019.

Post 70 Nasjonale minoriteter

Tilskudd over ordningen kan gis både som driftstilskudd til organisasjonene som representerer de nasjonale minoritetene, og som prosjekttilskudd.

Målet med ordningen er å styrke nasjonale minoriteters kultur, språk og egenorganisering. Det er et særlig mål at nasjonale minoriteters egne organisasjoner kan fremme sine interesser overfor ulike myndigheter.

Kriterier for måloppnåelse for driftstilskuddet er graden av egenorganisering hos de nasjonale minoritetene, om språk og/eller kultur styrkes og graden av deltakelse i offentlige beslutningsprosesser.

Kriterier for måloppnåelse for prosjekttilskuddet er antall arrangerte prosjekter, kurs og aktiviteter som fremmer formålet, antall personer som deltar eller blir nådd gjennom prosjekter, grad av kontakt mellom organisasjonene og antall barn og unge som blir nådd.

For å motta driftstilskudd er det krav om at organisasjonen blant annet har som formål å fremme interessene og ivareta rettighetene til nasjonale minoriteter i Norge. Organisasjonen må ha sitt medlemsgrunnlag i en nasjonal minoritet. Tilskudd blir gitt ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering, basert på blant annet antall medlemmer, antall lokallag og aktiviteter i organisasjonen.

Prosjekttilskudd blir gitt til frivillige organisasjoner, kommuner, institusjoner og foretak som har virksomhet i tilknytning til nasjonale minoriteter. Tilskudd gis til tiltak som bidrar til formidling av kunnskap om situasjonen for minoritetsgruppene, styrking av minoritetenes språk, identitetsskapende arbeid rettet mot barn og unge, dokumentasjon av diskriminering, holdningsskapende arbeid, selvhjelpsvirksomhet og kontakt og samarbeid mellom de nasjonale minoritetene. Språkprosjekter og prosjekter rettet mot barn og unge prioriteres.

Forvaltningen av ordningen overføres til Kulturrådet fra og med 2019. Kulturrådet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er klageinstans.

Av en total ramme på 7,2 mill. kroner i 2017 ga departementet 5,1 mill. kroner i driftsstøtte til sju organisasjoner og 2,1 mill. kroner i prosjektstøtte. Driftsmidlene bidro til at organisasjonene kunne gjennomføre faste møter og arrangementer, og delta i offentlige beslutningsprosesser. Prosjekttilskuddet bidro blant annet til å styrke språkprosjekter og prosjekter rettet mot barn og unge.

Det foreslås en bevilgning på 7,3 mill. kroner i 2019.

Post 72 Det Mosaiske Trossamfund

Målet for tilskuddet er både å sørge for sikkerhet rundt lokalene til Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo, og å bidra til reduksjon av antisemittisme. Tilskuddet tildeles DMT.

Måloppnåelseskriteriet for sikkerhetstiltaket er at en høy andel av medlemmene i DMT opplever at deres sikkerhet er ivaretatt i og rundt lokalene til DMT.

For informasjonstiltakene om jødedom og jøder i Norge er kriteriet for måloppnåelse at personer som får informasjon gjennom tiltakene, opplever å ha fått økt bevissthet og kunnskap om jøder, jødedom og antisemittisme i Norge i dag.

Departementet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev.

I 2017 fikk DMT tildelt 3,3 mill. kroner til sikkerhetstiltak og 3,7 mill. kroner til informasjonstiltak. Store deler av midlene til informasjonstiltak finansierer prosjektet Jødiske veivisere. Jødiske veivisere inngår som et eget tiltak i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme (2016–2020).

Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner i 2019, hvorav 3,4 mill. kroner til sikkerhetstiltak og 3,8 mill. kroner til informasjonstiltak.

Post 73 Kvensk språk og kultur

Tilskuddsordningen skal bidra til å revitalisere kvensk språk og til å fremme kvensk/norskfinsk kultur.

Kriterier for måloppnåelse er antall arrangerte prosjekter, kurs og aktiviteter som fremmer formålet, og antall deltakere på de ulike tiltakene.

Tilskudd skal blant annet gå til drift av Storfjord språksenter, Halti kvenkultursenter og den kvenske avisen Ruijan Kaiku. Videre vil det etter søknad bli gitt prosjektstøtte til kulturformål og tiltak som bidrar til å styrke kvensk språk i tråd med Målrettet plan for kvensk språk herunder drift av andre kvenske språksentre. Tiltak som retter seg mot barn og unge, vil bli prioritert.

Departementet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev.

Av en total ramme på 4,8 mill. kroner i 2017 ble det tildelt 720 000 kroner til drift av Storfjord språksenter, 720 000 kroner til drift av Halti kvenkultursenter og 750 000 kroner i støtte til avisen Ruijan Kaiku. Det ble i tillegg tildelt 2,6 mill. kroner til ulike språk- og kulturprosjekter. Tilskuddene til drift av språksentrene har bidratt til at det er gjennomført en rekke språkkurs og kulturaktiviteter for kvenske barn og unge. Prosjekttilskuddene har bidratt til språk- og kulturutvikling på ulike nivåer.

Som ledd i oppfølgingen av Målrettet plan for kvensk språk foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner. Samlet foreslås det en bevilgning på 10 mill. kroner i 2019, hvorav 775 000 kroner til drift av Storfjord språksenter, 775 000 kroner til drift av Halti kvenkultursenter og 805 000 kroner i støtte til avisen Ruijan Kaiku.

Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til etablering, drift og aktiviteter tilknyttet Romsk kultur- og ressurssenter – Romano Kher. Senteret er et resultat av statens kollektive oppreisning til norske rom.

Formålet med tilskuddet er å etablere og drifte et kultur- og ressurssenter for rom, blant annet for kultur- og kunnskapsformidling. Senteret vil også fungere som et sted hvor rom og majoritetsbefolkningen kan møtes. Tilskuddsmottaker er Kirkens Bymisjon, som skal drive senteret i tett samarbeid med norske rom.

Måloppnåelsen vil i første omgang måles i deltakelse. Norske rom skal både delta i og kunne påvirke beslutningsprosesser som angår innholdet og driften av senteret. Dette skal framgå av dokumenter som møtereferater og rapporter. På sikt skal senteret og tiltakene som drives der evalueres.

Departementet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev.

1. mars 2017 leverte Kirkens Bymisjon rapport fra forprosjektet som gir en beskrivelse og vurdering av hvordan et kultur- og ressurssenter for norske rom kan etableres og driftes. I tråd med forprosjektet har Kirkens Bymisjon etablert et kultur- og ressurssenter som også rommer en brobyggertjeneste. Brobyggertjenesten vektlegger veiledning av rom og informasjonsarbeid ut mot storsamfunnet. Senteret skal etter planen utvikles etappevis med kulturarbeid, kafévirksomhet, åpen barnehage, tiltak rettet mot barn og ungdom, inkludering av rom-menigheten, samt enkelte arbeidsrettede tiltak. Senteret åpnet i midlertidige lokaler 1. mars 2018.

Det foreslås en bevilgning på 15,1 mill. kroner i 2019. I bevilgningen inngår 2,1 mill. kroner til Kirkens Bymisjons arbeid med brobyggertjenesten for norske rom.

Det foreslås videre en tilsagnsfullmakt på 4,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 75 Romanifolket/taterne, kan overføres, kan nyttes under post 25

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie. Det kan også være aktuelt å vurdere andre tiltak som kan komme romanifolket/taterne til gode, i lys av forslagene i NOU 2015: 7.

Stortinget vedtok i 2017 at det skulle utvikles en ny modell for forvaltning av den kollektive oppreisningen, i dialog med romanifolket/taterne. Departementet har i 2018 utredet ulike forvaltningsmodeller, med innspill fra en referansegruppe bestående av representanter for romanifolket/taterne. På denne bakgrunnen har Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet i fellesskap konkludert med at forvaltningen av den kollektive oppreisningen skal overføres til Kulturrådet fra og med 2019. Det vil bli utarbeidet en forskrift for ordningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil være klageinstans.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet lyste ut en midlertidig tilskuddsordning til romanifolket/taterne 1. juli 2017 med søknadsfrist 1. september 2017. Departementet ga tilskudd til 13 prosjekter innenfor formålet med tilskuddsordningen. Prosjekter av ulikt omfang, med ulike formål og med forskjellige målgrupper mottok støtte, blant annet til konserter, cd-produksjon, kortfilm, teaterproduksjon, og ulike seminarer.

Det foreslås en bevilgning på 4,4 mill. kroner i 2019.

Programkategori 13.70 Kommunesektoren mv.

Utgifter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, folkevalgte forvaltningsnivåer som har ansvaret for grunnleggende tjenester til innbyggerne. Kommunene har blant annet ansvaret for barnehage, grunnskole, barnevern, helse-, omsorgs- og sosialtjenester, tekniske tjenester og kulturoppgaver. Fylkeskommunene har blant annet ansvaret for videregående opplæring, lokal kollektivtransport, fylkesveier, tannhelse, regional utvikling og kulturoppgaver. Kommuner og fylkeskommuner skal også ivareta oppgaver som samfunnsutvikler, myndighetsutøver og være en demokratisk arena for innbyggerne.

Departementene har sektoransvar for respektive områder av kommunesektorens tjenestetilbud, blant annet forvaltning og utvikling av lov- og regelverk og finansiering av reformer og nye tiltak.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal bidra til at statens styring av kommunesektoren er samordnet, helhetlig og konsistent. Departementet har et særlig ansvar for at kommunesektoren har et godt og framtidsrettet lov- og regelverk, i første rekke gjennom utvikling og forvaltning av kommuneloven.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet ansvaret for kommunesektorens inntektsrammer. Videre har departementet ansvaret for inntektsfordelingen mellom kommuner og mellom fylkeskommuner gjennom utvikling og drift av inntektssystemet for kommunesektoren. Departementet har også ansvaret for Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) og for forvaltningen av statens eierskap i Kommunalbanken AS.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for valgordningen og valgregelverket. Valgdirektoratet har det operative ansvaret på statlig nivå for gjennomføring av stortings- og lokalvalg. Departementet har også ansvaret for tilskudd til de politiske partiene.

Utviklingstrekk og utfordringer

Kommunesektoren har et bredt ansvar for tjenester som er svært viktige for mennesker i ulike livssituasjoner og livsfaser. Kommunesektoren forvalter derfor en betydelig del av ressursene i norsk økonomi. Den samlede inntektsrammen anslås til 529 mrd. kroner i 2019, tilsvarende om lag 18 pst. av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Én av fem sysselsatte i landet er ansatt i kommunal sektor.

Kommunesektoren står overfor store utfordringer i tiden framover. Flere eldre, teknologisk utvikling og forventninger fra innbyggerne stiller økte krav til dimensjonering og utforming av kommunale tjenester. Kommunereformen har ført til færre kommuner, men fortsatt vil vi ha mange små kommuner som vil være sårbare i møtet med krav, forventninger og utfordringer de står overfor. Det vil fortsatt være flere byområder hvor kommunegrensene ikke er tilpasset dagens bosettings- og arbeidsmønstre, og hvor byene mangler egnet areal for å legge til rette for framtidig vekst. Samtidig er det mindre rom for økning i bruken av oljeinntekter i offentlig sektor. Det betyr at det vil være et fortsatt behov for omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten.

Kommunesektoren har et godt økonomisk fundament for å møte framtidens utfordringer. I perioden 2013–2017 var årlig realvekst i kommunesektorens frie inntekter 2,1 pst. i gjennomsnitt. I samme periode har folketallet økt, slik at inntektsveksten målt per innbygger var 1,1 pst. i gjennomsnitt per år.

Kommunesektoren oppnådde svært gode driftsresultater i perioden 2015–2017. I disse årene lå driftsresultatene godt over anbefalingen fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Utvalget anbefaler at netto driftsresultat over tid bør utgjøre om lag 2 pst. av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. I 2017 var netto driftsresultat 3,9 pst., og året før utgjorde det 4,2 pst. De gode driftsresultatene har bidratt til at antall kommuner oppført i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) ble kraftig redusert både i 2017 og i 2018. I september 2018 var det kun 17 kommuner i ROBEK. Dette er det laveste antallet registrerte kommuner siden registeret ble opprettet i 2001.

For en nærmere redegjørelse om regjeringens politikk for kommunesektoren, utfordringer, utviklingstrekk og oppnådde resultater, vises det til Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Mål 1 Et velfungerende demokrati

Demokrati er en styreform hvor innbyggerne velger ledere til nasjonale og lokale styringsorganer som fatter beslutninger på vegne av fellesskapet. I et demokrati skal innbyggerne fritt kunne ytre seg for å påvirke politiske beslutninger.

Det er mange ulike aktører som har viktige roller og oppgaver for å kunne opprettholde et velfungerende demokrati. De politiske partier må settes i stand til å gjøre sin oppgave, kommuner og fylkeskommuner må ha handlefrihet til å fylle sin rolle, og borgerne må få informasjon og være trygge på å utøve sine demokratiske rettigheter. Det sivile samfunn har også en viktig rolle for å bidra til dette.

Frie og hemmelige valg er grunnleggende i vårt demokrati. Tilliten til valginstituttet er høy, og det er viktig å arbeide for at den opprettholdes. For å få til dette er det viktig med åpenhet om hvordan valg gjennomføres, og tillit til at teknologien som brukes ved valg er sikker. I tillegg er det nødvendig å sikre at valgordningen har legitimitet og at regelverket må være i tråd med internasjonale standarder.

Høy valgdeltakelse, representative folkevalgte organer og gode kanaler for innbyggerdeltakelse utenom valg er viktige forutsetninger for et velfungerende demokrati.

Rapport, strategier og tiltak

Valg

En sentral oppgave for departementet og Valgdirektoratet i 2017 var å sikre en god og tillitvekkende gjennomføring av stortingsvalget i 2017. Valget ble fulgt av flere internasjonale valgobservatører. I 2018 har direktoratet arbeidet med å gjennomgå evalueringer av valggjennomføringen og forberede lokalvalget i 2019. Direktoratet har i 2018 fått i oppdrag av departementet å utrede et forsøk med elektroniske valgkort.

Departementet videreførte i 2017, i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning, et eksperiment med utsendelse av SMS og brev til enkelte velgergrupper med oppfordring til bruk av stemmeretten. Utsendelse av SMS til alle velgere viste seg å ha liten effekt ved stortingsvalget sammenliknet med lokalvalget i 2015. Det antas at noe av grunnen til dette er at det allerede er høy valgdeltakelse ved stortingsvalg. En gruppe som SMS-tiltaket likevel hadde en effekt på i 2017, var velgere med innvandrerbakgrunn som kunne stemme for første gang ved stortingsvalget. Ved valget i 2015 viste det seg at effekten var størst blant unge velgere under 30 år og blant velgere med innvandrerbakgrunn. Brev til velgere med innvandrerbakgrunn hadde noe effekt. Velgere som mottok et slikt brev hadde noe høyere deltakelse enn velgere med innvandrerbakgrunn som ikke mottok et slikt brev. Departementet vil vurdere hvordan funnene skal følges opp.

En undersøkelse om lokale folkeavstemninger ble gjennomført i 2017. Departementet mottok rapport fra Institutt for samfunnsforskning i november 2017 og arbeider med hvordan funnene i rapporten skal følges opp.

Departementet vil i løpet av 2018 utlyse et forskningsprosjekt om marginaliserte gruppers tillit til demokratiet og deltakelse ved valg.

I kommuner og fylker som er berørt av sammenslåinger eller grensejusteringer, skal valget i 2019 gjennomføres som om endringene allerede har funnet sted. Departementet har gjort nødvendige endringer i regelverket, og fastsatt forskrifter for gjennomføringen av valget i 2019 for kommuner og fylker som slås sammen. Departementet har også i 2018 arbeidet med å formidle informasjon om gjennomføringen til berørte parter.

Departementet har satt ned et lovutvalg som skal vurdere endringer i valgloven. Utvalget skal se på både praktiske spørsmål knyttet til valggjennomføring og mer prinsipielle problemstillinger. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av 2019.

Lokaldemokrati

Departementet har i 2017 og 2018 arbeidet med prosjektet Fornying og utvikling av lokaldemokratiet i kommuner med vedtak om sammenslåing. Sammenslåing av to eller flere kommuner gir en rekke muligheter, men medfører også utfordringer knyttet til lokaldemokrati, folkevalgt styring, deltakelse og medvirkning. Formålet med prosjektet er å legge til rette for kommunenes arbeid med å utvikle og styrke lokaldemokratiet i de nye kommunene. 88 kommuner som skal bli til 32 nye kommuner deltar i prosjektet. I 2018 er det gitt tilskudd til de 32 nye kommunene på 100 000 kroner for å drive fornyings- og utviklingsarbeid på lokaldemokratiområdet. Departementet vil i løpet av året vurdere om prosjektet skal videreføres etter 2018, og særlig om det bør være et oppfølgingstilbud etter at de nyvalgte kommunestyrene kommer på plass i 2020.

For å bidra til aktiv innbyggerdeltakelse er nettsiden MinSak videreutviklet. Siden er nå også tilgjengelig på nordsamisk.

Arbeid knyttet til rammebetingelser for de politiske partier omtales under kap. 577.

Mål 2 Et velfungerende kommunalt selvstyre

Kommunesektoren forvalter på vegne av innbyggerne en stor del av fellesskapets ressurser og har betydelig offentlig myndighet. Åpenhet, rolleklarhet og god egenkontroll er viktig for å sikre innbyggernes tillit til kommunesektoren og god bruk av ressurser.

Kommuneloven legger juridiske rammer for all kommunal virksomhet og det kommunale selvstyret, herunder prinsipper for den statlige styringen av kommunesektoren. Kommuner og fylkeskommuner skal ha frihet til å organisere sitt arbeid på en måte som er tilpasset lokale forhold og utfordringer. Prinsippene for statlig styring av kommunesektoren legger til grunn økonomisk og juridisk rammestyring og dialog mellom forvaltningsnivåene. Statens styring må balanseres mellom nasjonale hensyn som for eksempel likeverdige tjenestetilbud og rettssikkerhet, og hensynet til lokal handlefrihet.

Rapport, strategier og tiltak

Ny kommunelov

Regjeringen la fram Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner for Stortinget den 16. mars 2018. Lovforslaget bygget på NOU 2016: 4 Ny kommunelov og innspillene fra høringen. Formålet med loven er å fremme det kommunale og fylkeskommunale selvstyret og legge nødvendige rammer for det. Loven skal legge til rette for det lokale folkestyret og et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Den gir kommunene vid organisasjonsfrihet og legger til rette for at kommunene skal ha enda bedre styring og kontroll med egen virksomhet. Ny kommunelov ble vedtatt i Stortinget 11. juni 2018, jf. Innst. 369 L (2017–2018). Regjeringen tar sikte på at den i hovedsak skal tre i kraft 1. juli 2019.

I ny kommunelov er det tatt inn en bestemmelse om internkontroll som er mer omfattende enn dagens kommunelov og som skal erstatte en rekke internkontrollbestemmelser i særlovgivningen. Dette er omtalt i Prop. 46 L (2017–2018), hvor det varsles en egen prosess med gjennomgang av regler om internkontroll som retter seg mot kommunene. Målet er å oppheve flest mulig av disse bestemmelsene slik at det blir en mer helhetlig og samlet regulering av internkontroll i kommuneloven.

I tillegg skal det utarbeides forskrifter til den nye kommuneloven. De sendes på høring høsten 2018 og våren 2019. Dette inkluderer høring av tre forskrifter til medvirkningsbestemmelsen som regulerer råd for eldre, råd for personer med funksjonsnedsettelse og råd for ungdom.

Ny fylkesinndeling

Departementet fremmet våren 2018 Prop. 65 L (2017–2018) Endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn). Bakgrunnen var Stortingets vedtak 8. juni 2017 om sammenslåing av tretten fylkeskommuner til seks fylkeskommuner fra 1. januar 2020, jf. Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå og Innst. 385 S (2016–2017). Dette omfatter fylkeskommunene Vest-Agder og Aust-Agder, Buskerud, Akershus og Østfold, Telemark og Vestfold, Hordaland og Sogn og Fjordane, Oppland og Hedmark samt Troms og Finnmark. Stortinget vedtok 11. juni 2018 en ny bestemmelse i inndelingsloven § 29 som fastslår at rikets seks nye fylker skal ha følgende navn: Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark, Agder, Vestland, og Troms og Finnmark eller Romsa ja Finnmárku eller Tromssa ja Finmarkku.

Samordnet statlig styring

Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeider tett med øvrige departementer for å bidra til at staten legger rammestyring av kommunene til grunn for sin politikk overfor kommunesektoren. Departementet arbeider for en samordnet statlig styring av kommunene i tråd med utredningsinstruksen og retningslinjene for statlig styring av kommunesektoren.

Regjeringen har fått gjennomført en områdegjennomgang av øremerkede tilskudd i kommunesektoren, jf. omtale i kommuneproposisjonen for 2019. Ekspertgruppen som gjennomførte områdegjennomgangen mener det er behov for en kraftig reduksjon i antall tilskuddsordninger. Regjeringen vil legge fram en helhetlig, flerårig innlemmingsplan i kommuneproposisjonen for 2020.

Regjeringen varslet i Prop. 128 S (2016–2017) Kommuneproposisjonen 2018 at det skulle etableres en arena for nasjonal samordning av tilsyn med kommunesektoren. Arenaen ble etablert høsten 2017, og det er fastsatt et mandat. Deltakerne er nasjonale tilsynsmyndigheter som enten fører tilsyn med kommunene selv eller gjennom fylkesmannen. Målet med samordningen er å legge til rette for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan opptre mer enhetlig overfor kommuner og fylkesmenn. Et godt samordnet tilsyn skal bidra til at tilsynsvirksomheten når sine mål om bedre regelverksetterlevelse og bedre tjenesteyting i kommunesektoren.

Rapport om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) stilte sommeren 2013 spørsmål om det generelle skattefritaket for stat, helseforetak, fylkeskommuner og kommuner er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte når disse offentlige organene driver økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand. Saken ble senere utvidet til å gjelde de samme organers konkursimmunitet. Regjeringen oppnevnte i juni 2016 en ekstern arbeidsgruppe som i januar 2018 leverte rapporten Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører til næringsministeren. Arbeidsgruppens anbefalinger og regjeringens oppfølging av saken er nærmere omtalt i kommuneproposisjonen for 2019, punkt 5.3.

Mål 3 Bærekraftige, effektive og omstillingsdyktige kommuner

Offentlig sektor og den norske velferdsmodellen vil stå overfor store utfordringer i tiårene framover. Oljeinntektene vil reduseres, og det vil bli færre yrkesaktive bak hver pensjonist. For å kunne opprettholde det samme velferdsnivået på viktige områder som utdanning, helse og eldreomsorg og opprettholde og styrke tilliten til offentlig sektor, vil det være nødvendig å tenke nytt om hvordan offentlig sektor arbeider og er organisert.

Kommunene er bærebjelken i folkestyret og velferdssamfunnet, og kommunestrukturen må tilpasses dagens og framtidens utfordringer. Større og sterkere kommuner legger til rette for bedre velferdstjenester, en mer bærekraftig samfunnsutvikling og et sterkere kommunalt selvstyre. Etter at den første fasen med kommunereform nå er gjennomført, skal arbeidet med kommunesammenslåinger fortsette.

Regionreformen gir færre og sterkere fylkeskommuner. Den nye fylkesstrukturen gir grunnlag for å desentralisere makt og myndighet til dette folkevalgte nivået.

Rammefinansiering av kommunesektoren gjennom rammetilskudd og skatteinntekter gir rom for lokale prioriteringer og bidrar til effektiv bruk av offentlige ressurser. Kommunesektoren skal ha inntektsrammer som står i forhold til oppgavene sektoren er satt til å løse. En rettferdig fordeling av inntektsrammene er en forutsetning for et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.

Regjeringen baserer sin politikk på effektiv bruk av samfunnets ressurser og ønsker å synliggjøre effektiviseringspotensialet i kommunesektoren. Økt effektivitet i oppgaveløsningen vil øke den enkelte kommunes handlingsrom, blant annet til å styrke velferdstjenestene. God økonomistyring, lokal tilpasning og innovative løsninger må derfor til for at kommuner og fylkeskommuner skal gi et godt og likeverdig tilbud.

Rapport, strategier og tiltak

Kommune- og regionreform

Stortinget vedtok 8. juni og 7. desember 2017 endringer i kommune- og fylkeskommunestrukturen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fulgt opp Stortingets vedtak gjennom å fastsette forskrifter for sammenslåingene, totalt 49 forskrifter. Forskriftene fastsetter nærmere regler for gjennomføringen av sammenslåingene, og gir nødvendige unntak fra gjeldende regler i lov og forskrift. Forskriftene bygger i all hovedsak på innspill fra kommunene og fylkeskommunene, samt erfaringer departementet har fra tidligere kommune- og fylkeskommunesammenslåinger.

Departementet har utbetalt tilskudd til dekning av engangskostnader ved kommune- og fylkessammenslåingene. De 43 kommunesammenslåingene som ble vedtatt av Stortinget i 2017, har til sammen fått utbetalt nær 1,3 mrd. kroner i tilskudd til å dekke kostnader knyttet til sammenslåingsprosessen, jf. inndelingsloven § 15. Det er også utbetalt 195 mill. kroner til de seks fylkessammenslåingene som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Departementet utbetalte i 2017 også 150 mill. kroner i tilskudd til infrastruktur, veier og digitalisering i kommuner som skal slå seg sammen.

Departementet inngikk i 2016 en avtale med arbeidslivets parter i kommunesektoren, KS, LO Kommune, YS Kommune, Unio og Akademikerne, om et oppfølgingstilbud til kommuner som skal slå seg sammen. I 2016 og 2017 ble kommunene invitert til samlinger som KS har arrangert med økonomisk støtte fra departementet. Samlingene har blant annet tatt opp temaer som arbeidsgiverpolitikk, politisk og administrativ organisering, prosjektstyring og gevinstrealisering, håndtering av interkommunale samarbeid og selskaper. Evaluering av samlingene viser at de har hatt stor nytteverdi for kommunene. Avtalen varer ut 2019. Fylkeskommunene får også et eget tilbud.

Et bredt flertall på Stortinget sluttet seg i 2014 til at det var behov for endringer i kommunestrukturen, jf. Innst. 300 S (2013–2014). Til tross for et høyt antall sammenslåinger i reformen, er ikke hovedtrekkene ved kommunestrukturen endret. I 2020 vil fortsatt om lag halvparten av kommunene ha under 5 000 innbyggere, og over 120 kommuner vil ha under 3 000 innbyggere. For å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med stort og reelt selvstyre, er det nødvendig med ytterligere endringer i kommunestrukturen framover. Befolkningsnedgang og demografiske endringer gjør at mange av de små kommunene i løpet av 10–15 år ikke vil ha et bærekraftig forhold mellom antallet innbyggere i arbeidsfør alder og innbyggere over 67 år. Disse kommunene har allerede i dag små organisasjoner og store utfordringer med å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å dekke opp alle fagområder. Samtidig opplever kommuner i byområder befolkningsvekst. Flere steder er ikke kommunegrensene tilpasset dagens bosettings- og arbeidsmønstre, og mange av byene har mangel på egnet areal for å legge til rette for framtidig vekst. I disse områdene er det nødvendig med større kommuner for å få en bærekraftig samfunnsutvikling og -planlegging hvor samlet areal og befolkning ses i sammenheng. Departementet har i kommuneproposisjonen for 2019 presentert strategi og virkemidler for det videre arbeidet.

Stortinget vedtok 8. juni 2017 at vi skal ha et sterkt folkevalgt nivå mellom stat og kommune. 13 fylkeskommuner ble vedtatt slått sammen til 6 nye, slik at vi får 11 fylker fra 2020: 10 fylkeskommuner og Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver. Regionreformen gir en høyere minstestørrelse for fylkeskommunene. Minste fylke i innbyggertall vil fra 2020 øke fra 76 000 (Finnmark) til 240 000 (Troms og Finnmark) innbyggere. Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har kommet til en enighet som sikrer at fylkeskommunene får nye oppgaver og virkemidler og blir sterkere regionale samfunnsutviklere. Enigheten innebærer også at den vedtatte stukturen med elleve fylker ligger fast. Regjeringen vil legge fram en egen sak om nye oppgaver til fylkeskommunene i oktober 2018.

Innovasjon, omstilling og digitalisering

Departementet, KS og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) inngikk i januar 2017 et samarbeidsprosjekt for å fjerne eller redusere statlige tidstyver. Målet var å forenkle offentlig forvaltning og styrke det kommunale selvstyret. Samarbeidsprosjektet bidro til kunnskapsdeling mellom KS, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Difi og andre departementer, og har ført til at samarbeidspartnerne har formidlet nyttig informasjon både til kommunal sektor og staten. Innspill fra kommunene er tatt inn i pågående arbeid også i andre departementer og underliggende etater. Dette gjelder blant annet mulig dobbeltrapportering i det kommunale barnevernet. Partene var vinteren 2018 enige om at samarbeidsprosjektet avsluttes, og at KS framover inviteres til å spille inn eventuelle tidstyver direkte til departementene. Arbeidet med å redusere eller fjerne tidstyver har fortsatt høy prioritet for regjeringen. Tidstyver skal følges videre opp i virksomhetene.

Et klart og brukertilpasset språk fra kommuner og fylkeskommuner fremmer demokratiet, rettssikkerheten og skaper tillit. Departementet har siden høsten 2015 støttet et femårig program i KS for klart språk i kommunene. Programmet skal legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner forbedrer den skriftlige kommunikasjonen med sine målgrupper. I tillegg til kurs og erfaringssamlinger har programmet blant annet etablert en nasjonal base for tekster. Delingspotensialet for tekster er stort fordi kommunesektoren kommuniserer med innbyggere og næringsliv om samme type saker og temaer, og gode tekster fra en kommune eller fylkeskommune kan gjenbrukes hos andre. Departementet støtter programmet med 3 mill. kroner i 2018, og legger opp til å støtte programmet også i 2019.

Digitalisering legger til rette for helt nye måter å levere offentlige tjenester på, og kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. I 2017 ble det bevilget 25 mill. kroner til en KS-administrert ordning for finansiering av kommunale IKT-prosjekter. For 2018 har departementet tildelt ytterligere 100 mill. kroner til formålet, slik at det totalt i 2017 og 2018 er bevilget 125 mill. kroner til finansieringsordningen. KS har nå etablert DigiFin-ordningen, en finansieringsordning som gir støtte til IKT-prosjekter av nasjonal betydning som kan komme hele kommunal sektor til gode. I tråd med forutsetningene fra departementet bidrar kommunesektoren selv med et engangsbeløp til ordningen, tilsvarende 20 kroner per innbygger for kommunene og 5 kroner per innbygger for fylkeskommunene. Per august 2018 har over 280 kommuner og 9 fylkeskommuner gitt tilbakemelding om at de vil være med i finansieringsordningen. Løsningene som utvikles kan kun tas i bruk av de kommunene som er med i ordningen og som har betalt engangsbeløpet. I tillegg må kommunen betale sin andel av utviklingskostnadene. Disse midlene tilbakeføres til ordningen for utvikling av nye prosjekter for å sikre at finansieringsordningen er varig.

Træna kommune ble i juni kåret til vinner av Kommunal- og moderniseringsdepartementets innovasjonspris for 2018. Departementet tar sikte på å videreføre innovasjonsprisen også i 2019. Difi har ansvar for søknadsprosessen for innovasjonsprisen, og kommunene oppfordres til å følge med på Difis nettsider for mer informasjon om prisen. Departementet har inngått en ny samarbeidsavtale med Arendal kommune om å støtte innovasjonskonferansen Fremtidens kommuner.

Forskningsrådet har opprettet et program for forskning og innovasjon i kommunesektoren, FORKOMMUNE. Målet er å bidra til innovasjon ved å utvikle ny kunnskap og sørge for en bedre kobling mellom kommunesektor, forskningsmiljøer og andre kunnskapsaktører. Regjeringen foreslår at det bevilges 10 mill. kroner på kap. 500, post 50 til programmet i 2019. Se nærmere omtale under programkategori 13.00.

Departementet vil fortsette å støtte utvikling og innovasjon i kommunesektoren i 2019.

Departementet har videre tatt initiativ til den kommunale veiledningsordningen Digihjelpen. Det er etablert et samarbeid med KS om ordningen, og departementet har i 2018 tildelt 1 mill. kroner til dette. Tilbudet skal bidra til å videreutvikle og samordne veiledningstilbudet i grunnleggende digital kompetanse som kommunene allerede tilbyr sine innbyggere, med den hensikt å hjelpe innbyggere med lave eller ingen digitale ferdigheter. Departementet legger opp til å videreføre støtten også i 2019.

Departementet har inngått en avtale med KS og hovedsammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne kommune om et prosjekt for økt digital kompetanse i kommunene. Prosjektet startet opp våren 2018, og 40 prosjekter med til sammen 71 kommuner deltar i arbeidet. Det er tildelt 3 mill. kroner til prosjektet i 2018. Utviklingsprosjektet skal stimulere til digitalisering av kommunesektoren, og skape en forståelse for og gi støtte til organisasjonsutviklingen og omstillingen en slik digitalisering medfører for alle aktører i kommunen. Gjennom partssamarbeid skal prosjektet styrke og videreutvikle den digitale kompetansen i kommunene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal utarbeide en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Arbeidet skal bidra til å øke forståelsen for behovet for innovasjon, kunnskapen om innovasjon og mobilisere aktører som kan bidra til å øke innovasjonen i offentlig sektor. Det legges opp til en åpen og inkluderende arbeidsform for å utvikle politikken for innovasjon i offentlig sektor, og departementet samarbeider blant annet tett med KS om dette. Det vises til nærmere omtale under programkategori 13.40.

Det gjennomføres i dag et betydelig omstillings- og effektiviseringsarbeid i kommunesektoren for å frigjøre ressurser for å kunne gi innbyggernes flere og bedre tjenester. Gjennom effektivisering kan det kommunale tjenestetilbudet styrkes utover det som følger av inntektsveksten. Analyser fra Senter for økonomisk forskning (SØF), publisert i rapport fra TBU i november 2017, viser at samlet effektivitet i gjennomsnitt økte med omlag 0,5 pst. per år i perioden 2008–2016 innen sektorene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Analysene viser at det samlet er et effektiviseringspotensial for disse tjenestene på om lag 13 pst. Effektiviseringspotensialet er omtrent likt i de tre sektorene.

Kommunenes tjenestetilbud til innbyggerne er i hovedsak godt over hele landet. Det er likevel rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Sammenlikninger mellom kommunene avdekker store forskjeller i tjenestetilbud og effektivitet, også om man sammenlikner kommuner med omtrent like mange innbyggere. Resultater fra SØFs analyser for den enkelte kommune er tilgjengelige på nettsiden kommunedata.no. Her vises effektivitetspotensialet for den enkelte kommune i 2015 og 2016 som beskrevet ovenfor, innenfor de tre sektorene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. I tillegg vises samlet effektivitetspotensial som et veid gjennomsnitt av disse sektorene.

Departementet tar sikte på også framover å publisere kommunevise tall over effektivitetspotensialet på kommunedata.no. De kommunale tjenestene er komplekse. Det er mulig å skissere, men ikke beskrive fullt ut, tjenestene i de enkelte kommunene ved hjelp av indikatorene for produksjon og innsatsfaktorer. SØFs effektivitetsanalyse kan danne et grunnlag for en diskusjon om effektivitet i kommunene, men fra kommunens perspektiv vil andre tilnærminger og egne vurderinger måtte komme i tillegg for å få en god forståelse av effektiviteten i produksjonen av egne tjenester.

Inntektssystemet for kommunesektoren

Inntektssystemet for kommunene legger til rette for et godt og likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Gjennom utgiftsutjevningen kompenseres kommunene fullt ut for ufrivillige kostnadsforskjeller i kommunal tjenesteproduksjon, og gjennom inntektsutjevningen omfordeles skatteinntekter mellom kommunene. Med endringene i inntektssystemet i 2017 fikk vi et system som er mer nøytralt med tanke på kommunestruktur, samtidig som man opprettholdt et system som kompenserer fullt ut for ufrivillige kostnadsulemper. I 2019 foreslås ingen endringer i inntektssystemet for kommunene. Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 932, 13. juni 2018 bedt regjeringen nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene, jf. del I, pkt. 5 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak. Departementet tar sikte på at utvalget blir nedsatt på nyåret 2019.

Fram mot kommuneproposisjonen for 2020 vil departementet vurdere innretningen på de regionalpolitiske tilskuddene i inntektssystemet nærmere. Vurderingen vil primært ha fokus på bruken av distriktsindeksen ved fordeling av distriktstilskuddene i inntektssystemet. I 2017 ble det gjennomført et prosjekt for å se på hvordan man kan fange opp variasjoner i kommunenes utgifter til rus og psykisk helse i utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Med utgangspunkt i resultatene og anbefalingene i dette prosjektet vil departementet arbeide videre med denne problemstillingen.

I 2018 ble det innført en ny delkostnadsnøkkel for båt og ferje i inntektssystemet for fylkeskommunene. Kriteriet for ferje bygger blant annet på ferjestandarden fra St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019. Departementet har bedt Statens vegvesen om å oppdatere ferjestandarden og vil gjøre nye beregninger når en oppdatert standard foreligger. For å gi fylkeskommunene tilstrekkelig tid til å uttale seg om den oppdaterte standarden, foreslår departementet å utsette oppdateringen av ferjekriteriet til 2020.

Inntektssystemet må tilpasses endringer i fylkesinndelingen og nye oppgaver fra 2020. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2019 vil departementet presentere et forslag til et revidert inntektssystem for fylkeskommunene i kommuneproposisjonen for 2020. Fylkeskommunene og andre berørte parter vil få mulighet til å komme med innspill i løpet av prosessen.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner fordeles gjennom inntektssystemet. Den overordnede målsettingen med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger, slik at forholdene legges til rette for et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. For en nærmere redegjørelse om inntektssystemet og dokumentasjon av fordelingen av rammetilskudd for 2019, se særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2018–2019) Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019) Grønt hefte (H-2429 N).

For 2019 foreslår regjeringen at alle regionalpolitisk begrunnede tilskudd innenfor rammetilskuddet til både kommuner og fylkeskommuner blir oppjustert med antatt pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen går til forskning og utredning om kommuneøkonomi (herunder inntektssystemet), kommuneloven og øvrig juridisk rammeverk for kommunesektoren, lokaldemokrati og statlige tiltak overfor kommunesektoren. Bevilgningen omfatter også driftsmidler til Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Bevilgningen kan videre finansiere større utviklingsprosjekter, herunder utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.

Rapport

I 2017 og 2018 har det vært utredninger og evalueringer blant annet innenfor følgende tema:

• Effektivisering i kommunesektoren.

• Ny kostnadsnøkkel for båt- og ferjesektoren.

• Beregningsmetoder i utgiftsutjevningen i inntektssystemet for kommunene.

• Kunnskapsstatus om statlig styring av kommunene.

Departementet har i 2017 og 2018 arbeidet med prosjektet Fornying og utvikling av lokaldemokratiet i kommuner med vedtak om sammenslåing, se omtale under Mål 1. Departementet har finansiert en underveisevaluering av planer og tiltak på lokaldemokratiområdet i de nye kommunene. Underveisevalueringen skal gi kommunene tilbakemelding på arbeidet med fornying og utvikling av de nye lokaldemokratiene, og gi muligheter for korreksjon og læring underveis.

Enkelte utgifter i forbindelse med kommunereformen er finansiert over denne posten, blant annet støtte til Kartverket for å være teknisk koordinator for kommuner og statlige virksomheter i forbindelsen med kommune- og fylkessammenslåinger.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 33,6 mill. kroner i 2019, som er en økning på 12,5 mill. kroner fra saldert budsjett for 2018. Forslaget inkluderer midler til fylkesmennenes arbeid med kommunesammenslåing. Fylkesmennene skal fortsatt ha en rolle i det videre arbeidet med kommunesammenslåinger. Finansiering av årsverk hos fylkesmannsembetene til dette arbeidet er beregnet å koste 13,2 mill. kroner i 2019. Midler til disse årsverkene foreslås finansiert ved omdisponering fra post 60 Innbyggertilskudd.

Midler til drift av Kommunalt rapporteringsregister (KOR) på 1,25 mill. kroner foreslås flyttet til Nærings- og fiskeridepartementets kap. 904, post 01 fra 2019. KOR er en elektronisk oversikt over de samlede rapporteringsplikter til kommuner og fylkeskommuner som følger av lov eller vedtak truffet av statlige organer. Registeret administreres av Brønnøysundregistrene. KOR legges i 2018 over til ny plattform med nye rutiner, slik at oppgavene til Brønnøysundregistrene vil være av løpende karakter.

Post 60 Innbyggertilskudd

Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. For en nærmere omtale av innbyggertilskuddet, utgiftsutjevningen og kostnadsnøkkelen for kommunene vises det til Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019) Grønt hefte (H–2429 N).

Kostnadsnøkkel for kommunene i 2019

Kostnadsnøkkelen for kommunene består av åtte delkostnadsnøkler. Disse vektes sammen til én kostnadsnøkkel ut fra sektorens andel av de totale netto driftsutgiftene til sektorene som omfattes av utgiftsutjevningen. Fra og med 2017 oppdateres vektingen av de ulike delkostnadsnøklene årlig med faktiske utgiftsandeler fra siste tilgjengelige tall fra Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA). For 2019 er sektorvektingen basert på endelige KOSTRA-tall for 2017. Det er korrigert for oppgaveendringer og for innlemminger av øremerkede tilskudd fram til og med forslaget til statsbudsjett for 2019. Det korrigeres også for saker med særskilt fordeling som ligger inne i netto driftsutgifter i 2017, men som ikke skal påvirke sektorvektingen. For en oversikt over korreksjonene for 2019, se tabell 7.20. Tabell 7.14 viser de nye sektorandelene i 2019, mens departementets forslag til kostnadsnøkkel for kommunene i 2019 er vist i tabell 7.15.

I kommuneproposisjonen for 2019 ble det foreslått å gå over fra kommunekassetall til konserntall for netto driftsutgifter ved beregning av samlet utgiftsbehov for kommunene og fylkeskommunene fra og med 2019. Ved stortingsbehandlingen støttet ikke flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen forslaget, jf. Innst. 393 S (2017–2018). Ved beregning av samlet utgiftsbehov for 2019 vil det derfor fortsatt benyttes kommunekassetall for netto driftsutgifter.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgningsøkning på 6 054,6 mill. kroner til 131 734,3 mill. kroner.

Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Distriktstilskudd Sør-Norge skal ivareta kommuner i Sør-Norge med en svak samfunnsmessig utvikling og distriktsmessige utfordringer. Tildelingen av tilskuddet tar utgangspunkt i distriktsindeksen, som er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune.

Departementet har nå foretatt en revisjon av distriktsindeksen. Departementet vil, som varslet i kommuneproposisjonen for 2019, vurdere innretningen på de regionalpolitiske tilskuddene i inntektssystemet nærmere fram mot kommuneproposisjonen for 2020. Når det gjelder fordelingen av distriktstilskudd Sør-Norge i 2019, foreslår departementet at dagens distriktsindeks17 oppdateres med tall for 2017 og videreføres.

Kommuner med færre enn 3 200 innbyggere mottar et tilskudd per kommune. Satsene er differensiert etter kommunenes verdi på distriktsindeksen. Høyeste sats gis til kommuner med distriktsindeks på 35 eller lavere. Kommuner med en høyere verdi på distriktsindeksen får tilskudd etter lavere sats, slik at kommuner med distriktsindeks over 46 mottar halvparten av høyeste sats.

For kommuner med 3 200 innbyggere eller mer gis tilskuddet både per innbygger og per kommune. Kommuner med distriktsindeks på 35 eller lavere gis tilskudd per kommuner og per innbygger med høyeste sats. Kommuner med høyere verdi på indeksen får tilskudd med henholdsvis 80, 60, 40 og 20 pst. av høyeste sats. Kommuner med distriktsindeks på 47 eller høyere mottar ikke tilskudd.

Kommuner som har gjennomsnittlige skatteinntekter per innbygger de siste tre årene på over 120 pst. av landsgjennomsnittet eller som mottar distriktstilskudd Nord-Norge, kvalifiserer ikke til å motta tilskudd. Satsene for distriktstilskudd Sør-Norge i 2019 er prisjustert og vist i tabell 7.16.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen økes med 29,1 mill. kroner til 860,4 mill. kroner i 2019.

Post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge

Distriktstilskudd Nord-Norge fordeles med et kronebeløp per innbygger til alle kommuner i Nord-Norge og Namdalen. Kommuner med færre enn 3 200 innbyggere mottar i tillegg et småkommunetillegg etter samme kriterier og satser som distriktstilskudd Sør-Norge. Kommuner i Finnmark og tiltakssonen i Nord-Troms som får småkommunetillegg, får tilskudd etter en høyere sats.

Departementet foreslår at dagens distriktsindeks oppdateres med tall for 2017 og videreføres ved fordelingen av distriktstilskudd Nord-Norge i 2019. Satsene for distriktstilskudd Nord-Norge i 2019 er prisjustert og vist i tabell 7.17.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen økes med 60,2 mill. kroner til 2 199,8 mill. kroner i 2019.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Departementet fordeler skjønnstilskuddet til fylkeskommunene, og fastsetter tilskuddsrammer til hvert enkelt fylkesmannsembete for skjønnstildeling til kommunene. Fylkesmannen fordeler tilskuddet til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet. Skjønnstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner bevilges over henholdsvis kap. 571, post 64 og kap. 572, post 64.

Regjeringen foreslår en skjønnsramme for 2019 på 1 619 mill. kroner, hvorav 1 237 mill. kroner til kommunene og 382 mill. kroner til fylkeskommunene. Dette er en økning på 71 mill. kroner sammenliknet med vedtak ved behandling av kommuneproposisjonen, jf. nærmere omtale nedenfor av kompensasjon for bortfall av inntekter fra eiendomsskatt. Det vises til kommuneproposisjonen for 2019 for nærmere omtale av skjønnsrammen 2019 og for rapportering om bruk av skjønnstilskudd i 2017.

Kommunene

Regjeringen foreslår en bevilgning på 1 237 mill. kroner i 2019, som er en reduksjon på 195,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018.

Basisrammen for kommunene foreslås satt til 1 000 mill. kroner, som er en reduksjon på 100 mill. kroner sammenliknet med 2018. De frigjorte midlene tilbakeføres til kommunene gjennom innbyggertilskuddet, som sikrer en fordeling etter faste kriterier og større forutsigbarhet for kommunene.

Fra 1. januar 2019 får vi ti fylkesmannsembeter, og rammene for 2019 er fordelt etter den nye embetsstrukturen. Det er fortsatt forskjeller mellom størrelsen på skjønnstilskuddet mellom fylkesmannsembetene, uten at dette er begrunnet i reelle behov. Basisrammen er derfor justert slik at forskjellene mellom fylkesmannsembetene blir mindre. Embetene som har en høyere basisramme per innbygger enn landsgjennomsnittet, får en reduksjon i basisrammen. Fylkesmannsembetene som har en lavere basisramme per innbygger enn landsgjennomsnittet, beholder basisrammen nominelt fra 2017. Fylkesmannsembetene har fordelt deler av basisrammen til kommunene. Fordelingen vises i Grønt hefte.

I 2017 og 2018 er det gitt en kompensasjon til kommuner som ble stående ufrivillig alene etter kommunereformen og som tapte på endringene i basistilskuddet og småkommunetillegget i inntektssystemet fra 2016 til 2017. I 2018 er denne kompensasjon 40 mill. kroner. Kompensasjonen gis i en overgangsperiode, og foreslås redusert til 20 mill. kroner i 2019. Ordningen avvikles fra 2020.

Av kommunenes skjønnstilskudd settes det av 120 mill. kroner til uforutsette hendelser, deriblant til kompensasjon etter naturskade. Videre settes det av 26 mill. kroner innenfor kommunenes skjønnstilskudd til tilskudd til utviklings- og fornyingsprosjekter (prosjektskjønn). Prosjektskjønnet dekker også driftsutgifter og medlemskontingent i Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS), til sammen 540 000 kroner. For nærmere omtale av kriterier for tildeling av prosjektskjønnsmidler i 2019 vises det til kommuneproposisjonen for 2019.

Kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner

Ved behandlingen av Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018, jf. Innst. 4 L (2017–2018), vedtok Stortinget at kommunene skal få tilnærmet full kompensasjon for bortfall av inntekter fra eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. Kompensasjonen er begrenset oppad til 500 mill. kroner. Som følge av at lovendringen fases inn over syv år, tilsvarer kompensasjonen for 2019 1/7 av maksimal kompensasjon på 500 mill. kroner. I 2019 settes det dermed av 71 mill. kroner innenfor skjønnstilskuddet.

Kommunene som blir berørt av lovendringen, må retaksere de aktuelle skatteobjektene før fristen for å skrive ut eiendomsskatten for 2019 går ut 1. mars neste år. I statsbudsjettet for 2018 er kommunene tildelt 72,5 mill. kroner til arbeidet med retaksering. Først etter at retakseringen er gjennomført, kan kommunene dokumentere hvordan lovendringen påvirker økonomien. Departementet skal kartlegge de kommunevise utslagene og fordele kompensasjonen på 71 mill. kroner på bakgrunn av dette. Midlene vil bli fordelt i løpet av 2019. Saken vil bli omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.

Se omtale av anmodningsvedtak nr. 180, 12. desember 2017 og nr. 928, 13. juni 2018 i del I, pkt. 5.

Fylkeskommunene

Regjeringen foreslår en bevilgning på 382 mill. kroner i 2019, som er en økning på 12,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018.

Fylkeskommunes basisramme settes til 332 mill. kroner. Dette er en reduksjon fra 2018 på 19 mill. kroner. For en nærmere omtale av denne reduksjonen vises det til kommuneproposisjonen for 2019. Fordelingen av skjønnstilskuddet mellom fylkene vises i Grønt hefte. I tillegg settes det av 50 mill. kroner til uforutsette hendelser, deriblant kompensasjon for naturskader.

Anmodningsvedtak nr. 611, 19. april 2018

Det vises til omtale av følgende vedtak i del I, pkt. 5:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for kompensasjon ved flom, ras og naturskade til fylkeskommunene, og vurdere om staten bør ta et større økonomisk ansvar når slike naturskader rammer fylkeskommuner uforholdsmessig hardt.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjennomgått retningslinjene for kompensasjon etter naturødeleggelser for fylkeskommunene. Kommuner og fylkeskommuner kan søke departementet om kompensasjon etter naturødeleggelser for å dekke kostnader i akuttfasen og til gjenoppbygging av kommunal infrastruktur til opprinnelig standard. Dagens ordning innebærer at fylkeskommuner som har utgifter som i sum overstiger 250 kroner per innbygger, kan søke om å få kompensert deler av de medgåtte utgiftene. Departementet skal vurdere behovet for skjønnstilskudd i hvert enkelt tilfelle.

Etter 2015 har det vært gitt tilskudd i alle tilfellene der skadene har vært høyere enn 250 kroner per innbygger, og halvparten av kostnadene har blitt kompensert.

Fylkeskommunene er store økonomiske enheter, og bør i utgangspunktet kunne håndtere uforutsette utgifter innenfor de frie inntektene. Kompensasjon for kostnader etter naturødeleggelser finansieres innenfor rammetilskuddet, som i realiteten betyr at alle fylkeskommunene finansierer ordningen. Det bør derfor være en viss terskel for å komme inn under kompensasjonsordningen.

Dagens kompensasjonsordning sikrer at fylkeskommunene kan få kompensasjon ved uforholdsmessig store uforutsette kostnader. Departementet skal i hvert enkelt tilfelle utvise skjønn ved utmåling av kompensasjon. Dette gir blant annet rom for å vurdere behovet ut i fra skadeomfang og fylkeskommunens økonomiske forutsetninger. I utgangspunktet vurderer departementet søknader etter enkeltstående hendelser, men i særskilte tilfeller hvor en fylkeskommune har blitt utsatt for flere store naturhendelser på kort tid, kan departementet også vurdere å se flere saker i sammenheng. Dagens ordning er ikke til hinder for at staten kan ta et større ansvar i tilfeller der departementet etter en vurdering av skadeomfang og fylkeskommunens økonomiske situasjon vurderer det som hensiktsmessig. Ordningen er fleksibel, enkel og sørger for en rask saksbehandling og utbetaling av midler.

Regjeringen foreslår derfor ingen endringer i dagens kompensasjonsordning. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Post 65 Regionsentertilskudd

Regionsentertilskuddet tildeles kommuner der det ble fattet et nasjonalt vedtak om sammenslåing i perioden 2014–2017, og som etter sammenslåingen får over om lag 8 000 innbyggere. Tilskuddet tildeles med en sats per innbygger på 66 kroner og en sats per sammenslåing på 3,158 mill. kroner. 40 pst. av det samlede tilskuddet fordeles med en lik sats per innbygger, mens 60 pst. fordeles med en lik sats per sammenslåing. Kommuner som mottar storbytilskudd kan ikke motta regionsentertilskudd.

Regionsentertilskuddet fordeles til de nye kommunene, men utbetales til den enkelte kommune i sammenslåingen etter den enkelte kommunes andel av innbyggerne i den nye kommunen. Midlene bør brukes til fellestiltak for den nye, sammenslåtte kommunen.

Det foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner i 2019.

Post 66 Veksttilskudd

Veksttilskudd gis til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. For 2019 foreslås det at veksttilskuddet gis til kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er høyere enn 1,4 pst. og skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet gis med en sats per innbygger over vekstgrensen. Satsen for veksttilskuddet foreslås prisjustert og satt til 58 792 kroner i 2019.

Det foreslås at bevilgingen reduseres med 80,5 mill. kroner til 231,9 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at færre kommuner har hatt høy befolkningsvekst i perioden 2015–2018 enn i perioden 2014–2017.

Post 67 Storbytilskudd

Storbytilskudd tildeles i 2019 til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Tilskuddet fordeles med en sats på 371 kroner per innbygger. Satsen er prisjustert.

Det foreslås at bevilgningen økes med 18,6 mill. kroner til 508,8 mill. kroner i 2019.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2019 ikke er kjent før i februar 2020, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2020 i 2019. I forslag til romertallsvedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 350 mill. kroner i 2019 som forskudd på rammetilskudd til kommunene for 2020.

Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet fullmakt til å utbetale inntil 350 mill. kroner i forskudd i 2018 på rammetilskudd for 2019 til kommuner, jf. Innst. 5 S (2017–2018). På grunn av usikkerhet knyttet til skatteinngangen og skatteutjevningen for siste utbetalingstermin i 2018, er det på nåværende tidspunkt ikke mulig med sikkerhet å angi størrelsen på utbetalt forskudd på rammetilskudd i 2018. Fram til oktober 2018 er det ikke utbetalt forskudd på rammetilskuddet. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag for 2019.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. For nærmere omtale av innbyggertilskuddet vises det til Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019) Grønt hefte.

Det foreslås en bevilgningsøkning på 976,8 mill. kroner til 33 566,3 mill. kroner.

Anmodningsvedtak nr. 931, 13. juni 2018

Det vises til omtale av følgende vedtak i del I, pkt. 5:

«Stortinget ber regjeringen endre fergeavløsningsordningen slik at også kapitalkostnader kan dekkes av ordningen.»

Et ferjeavløsningsprosjekt innebærer at det blir bygget et nytt veisamband, det vil si en bro eller undersjøisk tunnel, som erstatter et ferjesamband. Ferjeavløsningsordningen innebærer at fylkeskommunene kan delfinansiere slike prosjekter med midlene de ville fått for ferjesambandet gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet.

Ferjeavløsningsmidler blir utbetalt som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Årlig beløp i ferjeavløsningsmidler beregnes ut ifra reduksjon i rammetilskuddet når et veiprosjekt erstatter eller korter inn på et ferjesamband, det vil si det reduserte tilskuddet gjennom ferjenøkkelen, justert for tilskudd grunnet nytt veinett. Lengden på utbetalingsperioden beregnes med utgangspunkt i de samlede byggekostnadene i veiprosjektet, eksklusive renteutgifter og merverdiavgiftskompensasjon. Dersom prosjektet skal delfinansieres med bompengeinntekter, trekkes disse også fra i beregningsgrunnlaget. Det årlige beløpet utbetales til den nominelle byggekostnaden, fratrukket rentekostnader, merverdiavgiftskompensasjon og eventuelle bompengeinntekter, er nådd, eller i maksimalt 40 år.

Departementet tilrår at inntil 30 pst. av rentekostnadene knyttet til totale byggekostnader, eksklusive merverdiavgiftskompensasjon og eventuelle bompengeinntekter, kan dekkes innenfor ferjeavløsningsordningen.

Dekning av deler av rentekostnadene vil bidra til økt delfinansiering av ferjeavløsningsprosjekter. Ettersom ferjeavløsningsordningen allerede er svært god, foreslår departementet kun en delvis dekning av rentekostnadene. Ferjeavløsningsordningen finansieres innenfor rammetilskuddet til fylkeskommunene. Ved en utvidelse av ordningen må bidraget fra de øvrige fylkeskommunene økes ytterligere. På linje med andre fylkeskommunale investeringsprosjekter bør den enkelte fylkeskommune fremdeles bidra med egne midler for å dekke renteutgifter knyttet til egne låneopptak. En fylkeskommunal medfinansiering av ferjeavløsningsprosjekter vil også bidra til at samfunnsnyttige prosjekter og en effektiv ressursbruk prioriteres.

Departementet foreslår at rentekostnadene som skal dekkes innenfor ferjeavløsningsordningen, baseres på en beregnet størrelse når endelig søknad om ferjeavløsningsprosjektet foreligger. Dette sikrer at alle ferjeavløsningsprosjekter behandles likt, uavhengig av fylkeskommunenes faktiske låneavtaler og rentebetingelser. Det foreslås videre at det benyttes et flytende rentenivå. Dette gjør at den samlede utbetalingen av ferjeavløsningsmidler ikke vil være kjent når endelig søknad behandles, men det gir mindre risiko for fylkeskommunen for at ferjeavløsningsmidlene ikke dekker den gitte andelen av rentekostnadene. Til beregning av rentekostnader benyttes en gitt referanserente som oppdateres årlig, tilsvarende retningslinjene for beregning av selvkost av kommunale tjenester. Her benyttes en 5-årig swap-rente18 (en langsiktig Nibor19) med et tillegg på ½ prosentpoeng, noe som skal gjenspeile kommunesektorens rentebetingelser.

Videre foreslås det at den delvise dekningen av rentekostnadene gjøres ved å øke antall år med utbetaling av ferjeavløsningsmidler, fremdeles begrenset til maksimalt 40 år. Det årlige beløpet med ferjeavløsningsmidler holdes fast, noe som sikrer at ferjeavløsningsmidlene ikke blir høyere enn netto reduksjon i inntektssystemet ved å avløse eller korte inn på et ferjesamband.

Kommunal- og forvaltningskomiteen har også merknader knyttet til bompengeopplegget i ferjeavløsningsprosjekter. Samferdselsdepartementet vil vurdere disse merknadene nærmere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Tilskuddet blir utbetalt med et kronebeløp per innbygger til fylkeskommunene i Nord-Norge, jf. tabell 7.18. Satsene er prisjustert i 2019.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen økes med 20,1 mill. kroner til 676 mill. kroner i 2019.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

Den samlede fordelingen av skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner er beskrevet under kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd.

Det foreslås en bevilgning til skjønnstilskudd til fylkeskommunene på 382 mill. kroner. Dette er en økning på 12,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018, jf. nærmere omtale under kap. 571, post 64.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2019 ikke er kjent før i februar 2020, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2020 i 2019. I forslag til romertallsvedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2019 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene for 2020.

Kap. 3572 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet fullmakt til å utbetale inntil 150 mill. kroner i forskudd i 2018 på rammetilskudd for 2019 til fylkeskommuner, jf. Innst. 5 S (2017–2018). Fram til oktober 2018 er det ikke utbetalt forskudd på rammetilskuddet. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag for 2019.

Tilskudd gjennom inntektssystemet i 2018 og 2019

Tabell 7.19 gir en oversikt over tilskudd på kapittel og post gjennom inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner i 2018 og 2019. Anslag på regnskap 2018 tilsvarer vedtatt bevilgning for 2018 ved framleggelsen av denne proposisjonen. I korrigert anslag på regnskap 2018 er det tatt hensyn til endringer fra 2018 til 2019 i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv. som er nærmere omtalt under tabellen.

Endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer og finansiering (inkl. innlemming av øremerkede tilskudd)

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 2,6 mrd. kroner i 2019, jf. nærmere omtale i kapittel 3. Veksten er korrigert for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd mv. Tabell 7.20 gir en oversikt over endringene som veksten er korrigert for, med påfølgende omtale av de enkelte sakene. Korreksjonene foretas i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner.

Kommunene

Boligsosialt kompetansetilskudd

I statsbudsjettene for 2017 og 2018 ble deler av det boligsosiale kompetansetilskuddet på kap. 581, post 78 innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Det foreslås å innlemme ytterligere 15,6 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene i 2019. Se også omtale i del I, pkt. 3 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren.

Tilskudd til boligsosialt arbeid

I statsbudsjettene for 2017 og 2018 ble deler av midlene fra tilskudd til boligsosialt arbeid på kap. 621, post 63 på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Det foreslås å innlemme ytterligere 8,9 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene i 2019. Se også omtale i del I, pkt. 3.

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten

Fra 1. mai 2016 ble det satt i gang et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene i seks kommuner. Forsøkskommunene får tilskudd til omsorgstjenesten som øremerket tilskudd og ikke som rammetilskudd. Forsøket finansieres ved at midler er trukket ut av forsøkskommunenes innbyggertilskudd og overført til kap. 761, post 65 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det er forutsatt at uttrekket av innbyggertilskuddet hvert år skal økes tilsvarende den andelen av veksten i de frie inntekter som skal kompensere for demografiske endringer. Uttrekket øker som følge av dette med 5,6 mill. kroner i 2019.

De seks kommunene som er med i forsøket, inviteres til å delta fram til forsøket avsluttes i 2022. I tillegg vil de kommunene som de eksisterende forsøkskommunene skal slå seg sammen med, bli invitert til å delta. For nærmere omtale av forsøket vises det til Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Kommuner som deltar i forsøket, men som vedtar ikke å fortsette i forsøket etter 1. mai 2019, vil få tilbakeført uttrekket i innbyggertilskuddet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.

Økt inntektsgrense for gratis kjernetid i barnehage fra 1. august 2018, helårseffekt

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018 og revidert nasjonalbudsjett for 2018 ble rammetilskuddet til kommunene økt som kompensasjon for økt inntektsgrense for gratis kjernetid i barnehage for 3-, 4- og 5-åringer. Endringen får helårseffekt i 2019, og rammetilskuddet økes med 47,1 mill. kroner.

Gratis kjernetid i barnehage for 2-åringer fra familier med lav inntekt fra 1. august 2019

Familier med lav inntekt har i dag tilbud om gratis kjernetid (20 timer per uke) for 3-, 4- og 5-åringer, samt barn med utsatt skolestart. Regjeringen foreslår å utvide ordningen til å inkludere 2-åringer fra 1. august 2019, og rammetilskuddet til kommunene økes med 45,7 mill. kroner.

Økt foreldrebetaling i barnehage fra 1. januar 2018, helårseffekt

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018 ble det besluttet å øke maksimalprisen for en barnehageplass med 110 kroner per måned fra 1. januar 2018. Dette gir noe lavere etterspørsel etter barnehageplass i 2019. Rammetilskuddet til kommunene reduseres med 21,9 mill. kroner i 2019.

Økt foreldrebetaling i barnehage fra 1. august 2019

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2019 å øke maksimalprisen for en heltidsplass i barnehage med 50 kroner per måned fra 1. august 2019. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 65,8 mill. kroner.

A. C. Møller skole, overføring fra Statped til Trondheim kommune

Ansvaret for driften av A. C. Møller skole ble overført fra Statped til Trondheim kommune fra 1. juli 2017. Tilskudd til driften for skoleårene 2017–2018 og 2018–2019 ble bevilget over kap. 230, post 01 på Kunnskapsdepartementets budsjett. Fra høsten 2019 kompenseres Trondheim kommune over rammetilskuddet med 1,6 mill. kroner (halvårsvirkning). Helårsvirkningen er beregnet til 3,8 mill. kroner. Midlene gis over tabell C i Grønt hefte til og med 2021. Fra 2022 innlemmes midlene i kommunerammen.

Skjønnstilskudd, engangsbevilgning i 2018 til retaksering eiendomsskatt

I statsbudsjettet for 2018 ble kommunene kompensert for retaksering som følge av bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. Midlene er en engangsbevilgning i 2018. I 2019 reduseres rammetilskuddet med 74,5 mill. kroner. Se nærmere omtale under kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd.

Kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet

I 2019 innføres kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet. Som følge av dette overføres 185 mill. kroner fra de regionale helseforetakene på kap. 732, postene 72–75 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, til rammetilskuddet til kommunene. Se også omtale i del I, pkt. 3.

Takstoppgjøret for allmennleger i 2018, helårseffekt

Som del av takstoppgjøret for allmennlegene i 2018 er per capitatilskuddet økt innenfor en ramme på 100 mill. kroner på årsbasis fra 1. juli 2018. Rammetilskuddet til kommunene økes derfor med 100 mill. kroner i 2019. Endring av bevilgningen i 2018 vil bli behandlet i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2018.

Kommunene og fylkeskommunene

Statlige og private skoler

Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler, foreslås det å redusere rammetilskuddet til kommunene med 103,3 mill. kroner og rammetilskuddet til fylkeskommunene med 20,3 mill. kroner. Se Grønt hefte for nærmere omtale av trekk- og korreksjonsordningen for statlige og private skoler.

Fylkeskommunene

Utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere, effekt i 2019

I statsbudsjettene for 2017 og 2018 ble fylkeskommunene kompensert for en lovendring fra skoleåret 2017–2018 som gir innvandrere med videregående opplæring fra utlandet som ikke anerkjennes i Norge, rett til videregående opplæring. Lovendringen gir fylkeskommunene høyere anslåtte merutgifter i 2019 enn i 2018, og rammetilskuddet til fylkeskommunene økes derfor med 51,3 mill. kroner som kompensasjon i 2019.

Kap. 573 Kommunereform

Post 60 Kommunesammenslåing

I kommuneproposisjonen for 2019 la regjeringen fram forslag til økonomiske virkemidler for videre arbeid med kommunesammenslåinger, jf. Prop. 88 S og Innst. 393 S (2017–2018).

Staten skal gi delvis kompensasjon for kostnader direkte knyttet til en sammenslåing, jf. inndelingsloven § 15. Kommuner som slo seg sammen i perioden 2014–2017 mottok både tilskudd til dekning av engangskostnader og reformstøtte. Tilskudd til engangskostnader ble utbetalt ved nasjonalt vedtak om sammenslåing, mens reformstøtten utbetales når den nye kommunen formelt trer i kraft. For nye sammenslåinger foreslår regjeringen at disse tilskuddene slås sammen til et nytt engangstilskudd ved kommunesammenslåing. Tilskuddet utbetales når sammenslåingen er vedtatt.

Tilskuddet beregnes etter en standardisert modell basert på antall innbyggere og antall kommuner som inngår i sammenslåingen, jf. tabell 7.21. Dette sikrer forutsigbarhet for kommunene og gir administrative besparelser for både kommunene og staten. Minstesatsen for to kommuner med under 15 000 innbyggere som slår seg sammen settes til 25 mill. kroner. Departementet foreslår også at beløpet deretter økes med 10 mill. kroner per nye kommune i sammenslåingen utover dette.

Det er ikke knyttet betingelser til bruken av midlene i kommunene. Kommunene skal gi en rapport til departementet med en kortfattet oppstilling av hvordan midlene er disponert.

Kommunene Larvik, Holmestrand, Færder og Indre Fosen ble etablert 1. januar 2018 og har fått utbetalt totalt 57,8 mill. kroner i reformstøtte i 2018.

Departementet foreslår at det bevilges 50 mill. kroner i 2019 for å dekke kostnader ved eventuelle kommunesammenslåinger.

Post 61 Fylkessammenslåing

Bevilgningen dekket engangskostnader knyttet til sammenslåing av fylkeskommuner. Totalt ble det utbetalt 225 mill. kroner i årene 2016 og 2017 til dekning av engangskostnader i forbindelse med sammenslåing av 15 fylkeskommuner. Se rapportering i Prop. 1 S (2017–2018).

Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

Mål for ordningen

Formålet med ordningen er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester.

Kommunene har ansvaret for å gi helse- og omsorgstjenester til dem som har krav på dette i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene finansieres i hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd). Behovet for ressurskrevende tjenester varierer betydelig mellom kommuner. Det har foreløpig vært vanskelig å finne objektive kriterier i inntektssystemet som kan fange opp denne kostnadsvariasjonen. Det er derfor behov for en egen tilskuddsordning for ressurskrevende tjenester som et supplement til kommunenes frie inntekter.

Tildelingskriterier

Kommunene får refundert deler av utgiftene til tjenester til mennesker som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester. Dette kan blant annet gjelde personer med psykisk utviklingshemming, nedsatt funksjonsevne, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser.

For 2019 foreslås det at kommunene får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter i 2018 til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på 1 320 000 kroner. Netto lønnskostnader er lønn til ansatte og tilhørende sosiale kostnader, fratrukket øremerkede tilskudd og tilskudd gjennom inntektssystemet. Tilskuddsordningen gjelder for tjenestemottakere til og med det året de fyller 67 år. For eldre over 67 år fanges deler av utgiftene opp gjennom de ordinære kriteriene i kostnadsnøkkelen for kommunene som ligger til grunn for fordelingen av rammetilskuddet til kommunene.

Oppfølging og kontroll

Kommunen skal oversende innrapporteringsskjema med dokumentasjon til kommunens revisor. Kommunens revisor avgir en revisjonsuttalelse til kommunens krav. Kommunen skal deretter sende endelig innrapporteringsskjema og revisjonsuttalelse til Helsedirektoratet gjennom Altinn. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helsedirektoratet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med kommunenes innrapportering innenfor gjeldende lovbestemmelser.

Rapport

Tilskuddet for 2018 refunderer kommunenes utgifter i 2017. Tilskuddet til de kommunene som tilfredsstilte kriteriene for tilskudd, ble fordelt av Helsedirektoratet i juni 2018. Det ble utbetalt 9 326 mill. kroner, som er om lag 330 mill. kroner, eller 3,5 pst., lavere enn saldert budsjett for 2018. Utbetalingene i 2018, før uttrekk av midlene til forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten, økte med om lag 3,6 pst. nominelt eller 1,1 pst. reelt sammenliknet med utbetalingene i 2017. Tallene fra Helsedirektoratet for 2018 viser at 8 033 ressurskrevende tjenestemottakere var omfattet av ordningen. Dette er en økning på 103 tjenestemottakere, eller 1,3 pst. fra 2017.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 9 897,1 mill. kroner i 2019. Dette er en økning på 241,5 mill. kroner fra saldert budsjett for 2018.

Forslaget til bevilgning for 2019 tar utgangspunkt i faktisk utbetaling av ordinære krav i 2018 på 9 326 mill. kroner. Utgiftene i 2018 er framskrevet til 2019 på grunnlag av gjennomsnittlig vekst fra 2014 til 2017. I denne perioden var det en gjennomsnittlig årlig vekst i antall tjenestemottakere på 4,4 pst. og en reell vekst i utgifter per tjenestemottaker på 2,7 pst. Videre er 189,3 mill. kroner omdisponert til forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenester, jf. kap. 761, post 65 over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Midlene er refusjon for utgifter til ressurskrevende tjenestemottakere som forsøkskommunene ellers ville fått utbetalt gjennom toppfinansieringsordningen.

Innslagspunktet foreslås økt til 1 320 000 kroner. Dette er en økning ut over det som følger av anslått lønnsvekst for 2018 på 50 000 kroner. Økningen i innslagspunktet må ses i sammenheng med sterk utgiftsvekst i toppfinansieringsordningen de senere år. Kompensasjonen for kommunens utgifter ut over innslagspunktet beholdes uendret på 80 pst.

Anmodningsvedtak nr. 58, 4. desember 2017