Del 3
Omtale av særlige temaer

8 Omtale av særlige temaer

8.1 Samfunnssikkerhet og beredskap

Regjeringen arbeider helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er avgjørende å ha tilstrekkelig kunnskap og oversikt over risiko og sårbarheter, drive effektiv og målrettet forebygging, ha tilstrekkelig beredskap og krisehåndteringsevne, kunne gjenopprette funksjoner ved ødeleggelser eller feil samt lære av erfaringer fra øvelser og hendelser. Fagområdet er kjennetegnet av at alle aktørene ivaretar ulike deler av beredskapen.

Departementet har objekteieransvar for skjermingsverdige objekter, herunder departementsbygningene og regjeringens representasjonsanlegg, jf. objektsikkerhetsforskriften. Videre har de underliggende virksomhetene Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og Kartverket objekteieransvar for egne skjermingsverdige objekter.

Departementet har ansvar for sikringsstrategi og for fastsettelse av sikringsnivå for de objekter departementet har ansvar for. Etablering av bygningsmessige tiltak og vaktoperative sikringstjenester ivaretas gjennom Statsbygg og DSS. Departementets ansvar for departementsbygningene omfatter utearealer, felles bygningsmasse, fellesområder og felles teknisk infrastruktur. Sikringsformålet er opprettholdelse av departementenes drift.

Statsbygg skal, som byggherre i statlig sivil sektor, gi råd om sikkerhet og sørge for at ferdige bygg overleveres brukerne med nødvendige og avtalte sikkerhetsløsninger.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for plan- og bygningsloven. I gjeldende plan- og bygningslov er det lagt økt vekt på samfunnssikkerhet. I loven er det blant annet krav om å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeiding av planer for utbygging i fareområder. Beredskapshensyn blir ivaretatt gjennom revisjoner av regelverket på bakgrunn av identifiserte sårbarheter og/eller etter hendelser som avdekker revisjonsbehov.

Departementet har et overordnet ansvar for gjennomføring av valg, med Valgdirektoratet som underliggende etat. Direktoratet utvikler og drifter det elektroniske valgadministrative systemet EVA. Planlegging og gjennomføring av valg inkluderer kriseøvelser i forkant, samt løpende overvåkning av valggjennomføringen. Departementet har en egen beredskapsplan for valg.

Departementet har et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er statens kompetansemiljø for informasjonssikkerhet. Difi har i denne sammenheng blant annet utarbeidet og har nylig oppdatert veiledningsmateriell for utarbeidelse, implementering og oppfølging av styringssystem for informasjonssikkerhet for statsforvaltningen. Difi arrangerer også kurs og konferanser for å øke forvaltningens kompetanse på informasjonssikkerhetsområdet.

Departementet er overordnet ansvarlig for driften av IKT-systemene i regjeringskvartalet, med DSS som tjenesteleverandør. Departementet har etablert et styringssystem for informasjonssikkerhet i samarbeid med ti andre departementer og DSS.

Departementet har utover dette et overordnet ansvar for ID-porten, forvaltet av Difi, som med økende tjenestevolum må regnes som kritisk infrastruktur. Videre har departementet et overordnet ansvar for sikkerhet og beredskap knyttet til Kartverkets informasjonssystemer.

Fylkesmannen har en sentral rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap som regional samordner og som bindeledd mellom sentralt og lokalt nivå. Innen dette området rapporterer fylkesmannen til Justis- og beredskapsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølgingsansvar overfor fylkesmannen på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, er begrenset til embetenes interne administrative sikkerhet og beredskap.

Departementet vurderer løpende deltakelse i de større, sentrale nasjonale øvelsene. Sikkerhet og beredskap er særskilt omtalt i virksomhets- og økonomiinstruksene til underliggende virksomheter og er gjenstand for rapportering. Departementets krisehåndteringsplan revideres årlig på bakgrunn av erfaringer fra interne beredskapsøvelser, ledelsens årlige gjennomgang, konkrete hendelser og etter innspill fra tilsyn.

Delmål og tiltak for departementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Målet er et samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid som bidrar til å styrke samfunnets evne til å forebygge kriser og styrke evnen til å håndtere kriser som oppstår. For å bidra til dette har Kommunal- og moderniseringsdepartementet følgende delmål og tiltak:

Departementet skal styrke og bevare sin kompetanse og lederevne under kriser

Tiltak:

• Styrke departementet og sektorens evne til krisehåndtering gjennom utvikling og vedlikehold av planverk, samt kompetanseheving og deltakelse i øvelser.

• Styrke samhandlingen med andre departementer under krisehåndtering.

• Være forberedt på å være lederdepartement i Kriserådet.

Rapport for 2017/2018:

Departementet vedlikeholder årlig sitt planverk på området, og har deltatt i øvelser. Ledelsen i departementet gjennomfører årlig flere samlinger med sikkerhet og beredskap som tema.

Departementet skal redusere sårbarheter i sektoren

Tiltak:

• Målrettet oppfølging av funn fra tilsyn i departementet og sektoren.

• Målrettet og systematisk arbeid med å synliggjøre risikoer og sårbarheter.

• Målrettet og systematisk arbeid med å redusere risiko for og konsekvenser av uønskede hendelser.

Rapport for 2017/2018:

Departementets risiko- og sårbarhetsanalyser (virksomhets-ROS) er grunnlaget for å redusere sårbarheter. Kompetansen er hevet gjennom relevante kurs for ansatte. Sektoren rapporterer om sikkerhetstilstanden, og er pålagt å gjennomføre risikovurderinger. Departementet gjennomførte i 2017 sikkerhetsinspeksjoner av de etater og virksomheter som er mest berørt av sikkerhetsloven og som har størst betydning for samfunnssikkerheten. Sikkerhetsinspeksjonene videreføres etter en rullerende timeplan.

Departementet vil bedre evnen til å håndtere sikkerhetstruende hendelser på IKT-området

Tiltak:

• Gjøre DSS’ datasystem mer robust gjennom en beredskapsordning for IKT i DSS.

• Opprettelse, videreutvikling og drift av DSS-CERT for hendelseshåndtering innen IKT.

• Videreutvikle kompetanse- og veiledningsmateriell i Difi knyttet til styrket informasjonssikkerhet i statsforvaltningen.

Rapport for 2017/2018:

Beredskapsordning for IKT i DSS er opprettet fra 2016. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har etablert infoCert for sin sektor. Videreutvikling av kompetanse- og veiledningsmateriell knyttet til styrket informasjonssikkerhet er et løpende arbeid for departementet og Difi.

Departementet vil forbedre gjennomføringen av sikre, demokratiske valg

Tiltak:

• Videreutvikle og drifte det elektroniske valgadministrative systemet EVA. Oppgaven gjennomføres av Valgdirektoratet.

Rapport for 2017/2018:

Departementet og Valgdirektoratet gjennomførte i 2017 rutinemessige beredskaps- og kriseøvelser i forkant av stortingsvalget 2017. Det er gjennomført ROS av EVA, og tiltak for å gjøre systemet mer robust er gjennomført. Tiltak for å bedre sikkerheten og robustheten vurderes ut fra endringer i sårbarhets- og trusselbildet.

Departementet vil sørge for sikre og tilgjengelige autentiseringsløsninger for digitale tjenester fra det offentlige

Tiltak:

• Rutinemessig gjennomføre risikovurdering av ID-porten for å gjøre tjenesten robust og tilpasset risikonivået.

Rapport for 2017/2018:

Det blir løpende gjort risikovurderinger knyttet til forvaltning av ID-porten. All ny funksjonalitet i ID-porten blir rutinemessig risikovurdert før produksjonssetting. Difi utførte en oppdatert risikovurdering for den eksisterende tjenesten høsten 2017.

Departementet skal sikre departementsbygninger i tråd med krav i objektsikkerhetsforskriften og andre styrende dokumenter

Tiltak:

• Sikring av departementsbygninger skal være basert på verdi- og skadevurderinger fra det enkelte departement, trusselvurderinger fra norske sikkerhetsmyndigheter og sårbarhetsvurderinger fra nasjonale kompetansemiljøer.

• Departementsbygningene skal ha en grunnsikring som gir et akseptabelt risikobilde. Regjeringens sikkerhetsutvalg tar stilling til akseptabel restrisiko. Basert på et etablert konsept for risikohåndtering skal det være mulig å tilpasse sikringsnivået ved endringer i risikobildet.

• Sikringstiltakene skal bygge på standardiserte løsninger for å tilrettelegge for risikohåndtering og effektiv administrasjon og ressursutnyttelse, og være koordinert med andre samfunnsinteresser.

• Basert på råd fra ekspertgruppen for sikring av departementsbygg, etableres tiltak for å oppnå et akseptabelt sikkerhetsnivå mot kriminalitet, sabotasje, etterretningsvirksomhet og terror.

Rapport for 2017/2018:

Erstatningslokalene, som ble innleid etter 22. juli 2011, er blitt tilpasset departementsdrift og grunnsikret. Bygningene er nå under normal leieforvaltning og sikkerhetsstyring. Utskifting av kjøretøyhinder rundt byggene er i hovedsak ferdigstilt, med unntak av tiltak i Tollbugata og Kirkegata, som koordineres med Oslo kommunes planlegging.

Ved regjeringens representasjonsanlegg er det i 2017 og 2018 gjennomført betydelig forsterkning av grunnsikringen. Både bygningenes innbruddssikring og det tekniske sikringsanlegget er oppgradert.

I regjeringskvartalet pågår arbeidet med tiltak for forsterkning av grunnsikringen av R6. De øvrige byggene i regjeringskvartalet er under vurdering med hensyn til sikkerhetsnivå og behov for sikring i perioden fram til nytt regjeringskvartal er ferdig. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har ført tilsyn med objektsikkerheten i regjeringskvartalet i 2018. Departementet følger opp de råd som er gitt.

Departementet skal bidra til at samfunnet er rustet til å takle klimaendringene

Tiltak (jf. også etterfølgende punkt 8.2 om klima- og miljørelaterte saker):

• Følge opp forslag fra NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder — Som problem og ressurs om endringer i plan- og bygningsloven.

• Videreutvikle kunnskap om og bruk av plan- og bygningsloven slik at kommunal og regional planlegging tar høyde for klimaendringer.

• Oppdatere rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder. Rundskrivet tar opp hvordan god klimaberedskap kan oppnås gjennom arealplanlegging og byggesaksbehandling.

• Arbeidet med å etablere en landsdekkende nasjonal detaljert høydemodell er sentralt for klimatilpasning. Den vil gi bedre grunnlag for konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til flom- og rasfare. Modellen vil gi svært viktige data for arbeidet med klimatilpasning.

Rapport for 2017/2018:

Departementet har veiledet kommuner, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter om bruk av plan- og bygningsloven for bedre klimaberedskap, startet revisjonen av farerundskrivet og påbegynt utviklingen av en nasjonal detaljert høydemodell. Klimatilpasning er ett av temaene i Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt.

Overvannsutvalget har i NOU 2015: 16 foreslått en pakke av virkemidler som sammen vil bidra til å forebygge skader fra overvann. Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret, og samarbeider nært med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Lovendringene vil skje i to faser. Endringer som berører den alminnelige delen og plandelen av plan- og bygningsloven fremmes for Stortinget høsten 2018. Endringer som berører lovens byggesaksdel krever ytterligere utredninger. Det tas sikte på at disse endringene fremmes i 2020.

8.2 Omtale av klima- og miljørelevante saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine, og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider for bærekraftig planlegging og byutvikling. Dette innebærer blant annet å sikre en bærekraftig bystruktur gjennom effektiv arealbruk og klima- og miljøvennlig transport. Kart og geodata er viktig i arbeidet med å sikre en god arealbruk, og for å møte utfordringene med økte flommer og tilrettelegging for bedre håndtering av overvann.

Klimatilpasning og reduserte klimagassutslipp må tillegges større vekt i samfunnsplanleggingen. Regjeringen vil utvide gjeldende statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging til også å omfatte klimatilpasning. De nye retningslinjene fastsettes i løpet av 2018. Arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell fortsetter med mål om full dekning i 2022. Høydemodellen styrker grunnlaget for klimatilpasning, ressurskartlegging og flom- og skredvern i planarbeidet i kommuner og statlige etater.

Bygningsregelverket skal sørge for at boliger og bygg er sikre, energieffektive og miljøvennlige. Energieffektivisering i boliger og andre bygg er viktig for å redusere det totale energibehovet. Ulike låne- og tilskuddsordninger i Husbanken medvirker til flere boliger og bygg med kvaliteter utover kravene i byggteknisk forskrift, blant annet for energi. Et av hovedmålene med grunnlånet er å fremme energieffektivitet i ny og eksisterende boligmasse. Departementet vil medvirke til flere miljøvennlige og energieffektive boliger og bygg. Det er varslet gjennom klimaforliket at energikravene i byggteknisk forskrift skal skjerpes til nesten nullenergi-nivå i 2020. Regjeringen arbeider med å definere nesten nullenergi-nivå.

Byggesektoren står for en stor del av energibruken, ressursbruken og avfallsmengden i Norge. Det er store miljøgevinster å hente i bygge- og eiendomsbransjen. Miljøtiltak i forbindelse med statlige byggeprosjekter kan omhandle redusert energibruk, redusert lokal forurensing ved sanering, redusert bruk av miljøskadelige materialer, men også lokalisering, gjenbruk og godt vedlikehold.

Statsbygg har i 2017 vektlagt tiltak innenfor miljøvennlig energibruk og produksjon av fornybar energi i eiendomsforvaltningen. Det er gjort betydelige investeringer i klimatiltak, med hovedvekt på bygningstekniske utskiftninger og ENØK-tiltak. Det arbeides målrettet for å ta i bruk alternative og fornybare energikilder i bygningene Statsbygg forvalter, og i løpet av året er det etablert flere solcelle- og solfangeranlegg på Statsbyggs eiendommer. I 2016 ble olje som grunnlast utfaset i alle Statsbygg sine bygg, og det arbeides med å nå målet om utfasing av fossilt brensel som spisslast innen 2020. Bygningsmassens tilstandsgrad for eiendomsporteføljen sett under ett er god, og ligger på tilstandsgrad 1 (T1).

Statsbygg mottok i 2017 «Treprisen» for det nye administrasjons- og undervisningsbygget ved Campus Evenstad. Bygget er landets første realisert etter ZEBCOM-prinsippet (Zero Emission Building – Construction Operational Materials). Dette innebærer at byggets egenproduserte varme og elektrisitet kompenserer for klimagassutslipp i materialproduksjon, byggeprosess og byggets eget energibruk. I sum vil bygget ha null klimagassutslipp i løpet av sitt livsløp.

Innovasjon Norge (IN) forvalter bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene på oppdrag av fylkeskommunene. IN har laget en veileder for helhetlig vurdering av bærekraft i finansieringssaker. Dersom et prosjekt er vurdert å ha negativ miljø- eller samfunnseffekt, får ikke prosjektet finansiering. Prosjekt som er kategoriserte med kjennetegnet «miljørettet» skal i særlig grad bidra til å fremme miljø og bærekraft. Andelen miljørettede prosjekt var 50 pst. for oppdragene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2017.

Bioøkonomiordningen i IN skal bidra til økt verdiskaping og bærekraftig omstilling av norsk næringsliv ved å utnytte det markedspotensialet som bionæringene representerer basert på ressurser fra hav, jord og skog. Programmet er en oppfølging av regjeringens bioøkonomistrategi. IN rapporterer at det er høy etterspørsel etter virkemidler innenfor Bioøkonomi, og at programmet har resultert i flere prosjekter som utnytter biologiske ressurser bedre.

Difi har et særskilt ansvar for arbeid med miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader i offentlige anskaffelser. I 2018 har Difi utarbeidet en ny veileder om miljøkrav og miljødokumentasjon. Difi har også laget en nettbasert veiviser for valg av miljø- og samfunnskriterier i anskaffelsesprosessen.

8.3 FNs bærekraftsmål 11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

Kommunal- og moderniseringsdepartementets første rapport på bærekraftsmål 11 for 2016 var en generell omtale av status for hele målet. Rapporteringen for 2017 omfattet også de enkelte delmålene. Rapporten var en redegjørelse av gjeldende politikk og tiltak for å oppnå delmålene. Rapportering på bærekraftsmålene for 2018 er en statusrapportering for de enkelte indikatorene. Hensikten er å lage et godt bilde av status og sammenlikningsgrunnlag. Det er i dag ikke gode tall for alle indikatorene, og flere indikatorer kan være vanskelig å måle. Det arbeides på flere sektorområder for å lage gode indikatorer som er mer tilpasset norske forhold. Oppfølging av sektorhensyn gjøres av ansvarlig departement.

Bærekraftsmål 11 har sju resultatmål, tre operative mål og til sammen femten indikatorer. SSB har gjort en gjennomgang av alle bærekraftsmålene og kartlagt tilgjengelig statistikk i Norge for måling av FNs bærekraftsmål (SSB 2018:01). Det foreligger ikke norsk oversettelse av indikatorene.

11.1) Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder

11.1.1 Proportion of urban population living in slums, informal settlements or inadequate housing

Det er i dag ingen byområder i Norge som kan defineres som slum. Boligkvaliteten er høy sammenlignet med de fleste andre land. Ifølge SSB var 3,2 pst. av befolkningen definert som vanskeligstilte på boligmarkedet i 2015. 3 900 personer var definert som bostedsløse i Norge i 2016.

11.2) Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, lett tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris, og bedre sikkerheten på veiene, særlig gjennom utbygging av offentlige transportmidler og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne samt eldre

11.2.1 Proportion of population that has convenient access to public transport, by sex, age and persons with disabilities

Tall fra EUROSTAT i 2012 viser at 29,6 pst. av befolkningen har høy vanskelighet med å få tilgang til offentlig transport i Norge.

Den gjennomsnittlige transportmiddelfordelingen i 2013–2014 for hele landet på de daglige reisene viser at 55 pst. av alle reiser utføres som bilfører og 8 pst. som bilpassasjer. 10 pst. av reisene ble foretatt med kollektivtransport, mens 21 pst. ble utført av fotgjengere og 5 pst. som syklister. Det er betydelige variasjoner mellom de ulike områdene – eksempelvis er kollektivandelen i Oslo 26 pst.

Det er et mål at transportsystemet skal være universelt utformet. Det gjennomføres tiltak for universell utforming i forbindelse med bygging og utbedring av kollektivfelt, holdeplasser, knutepunkter og stasjoner. Tilrettelegging for kollektivtransport, syklister og forgjengere er viktige satsingsområder i bymiljøavtalene/byvekstavtalene, og det vil i den forbindelse bli gjennomført tiltak for universell utforming i de ni største byområdene.

11.3) Innen 2030 oppnå en mer inkluderende og bærekraftig urbanisering med mulighet for en integrert og bærekraftig bosettingsplanlegging og -forvaltning som gir medbestemmelse i alle land

11.3.1 Ratio of land consumption rate to population growth rate

I Norge er det befolkningsvekst i tettstedene, og 1. januar 2017 bodde i alt 4 283 000 personer i totalt 993 tettsteder. Av disse bodde nær 1 million i tettstedet Oslo. Om lag 960 000 personer var bosatt i spredtbygde strøk. Den relative befolkningsveksten i tettstedene er større enn den relative arealveksten. Det tyder på en økende fortetting. Den gjennomsnittlige befolkningstettheten i tettstedene økte fra 1 947 i 2016 til 1 955 bosatte per kvadratkilometer i 2017. Skog, fjell og vidde dominerer Norges landareal, og kun 1,7 pst. av landarealet er bebygd. (Kilde: SSB)

11.3.2 Proportion of cities with a direct participation structure of civil society in urban planning and management that operate regularly and democratically

Etter plan- og bygningsloven § 5–1 skal det legges til rette for medvirkning fra sivilsamfunnet i all planlegging. Kommunen skal sikre at alle grupper og interesser har mulighet til å delta i planprosessene, herunder barn og unge. Kommunen skal påse at kravet oppfylles i planprosesser som utføres av andre. Dersom kravene til høring og offentlig ettersyn av arealplaner ikke blir fulgt, kan det medføre at planen blir ugyldig. Det utarbeides ikke nasjonal statistikk når det gjelder omfanget av medvirkning.

11.4) Styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv

11.4.1 Total expenditure (public and private) per capita spent on the preservation, protection and conservation of all cultural and natural heritage, by type of heritage (cultural, natural, mixed and World Heritage Centre designation), level of government (national, regional and local/municipal), type of expenditure (operating expenditure/investment) and type of private funding (donations in kind, private non-profit sector and sponsorship)

Det er ikke utarbeidet en samlet oversikt over hvor mye midler per innbygger som går til bevaring, beskyttelse eller konservering av norsk kultur- og naturarv. Systematisk innsats organisert i ti ulike tematiske bevaringsprogrammer, som først og fremst målrettes mot fredede/vernede kulturminner, utgjør et hovedinnsatsområde. Innsatsen de siste årene er også styrket gjennom økning av tilskudd som fordeles fra Norsk Kulturminnefond. Økning i tilskudd fra fondet genererer i sin tur innsats fra private eiere av verneverdige kulturminner. I tillegg har flere bankfond, stiftelser og interesseorganisasjoner tilskuddsordninger til både kulturminner, friluftsliv og til ivaretakelse av grøntområder og naturmangfold. Det finnes foreløpig ingen samlet oversikt over omfanget av dette.

Norge har høye ambisjoner for sitt arbeid med oppfølging av verdensarvkonvensjonen, og har de siste årene styrket innsatsen for forvaltningen av de åtte norske verdensarvområdene. Det er etablert en egen tilskuddsordning til verdensarvsentre som per 2017 er autorisert ved fem av verdensarvområdene. Norge er for perioden 2017–2021 medlem av verdensarvskomiteen, og engasjerer seg gjennom dette vervet direkte i det internasjonale arbeidet med verdensarv. Gjennom økonomisk bidrag til kjøp av friluftslivsområder, bidrar staten til at grønne områder i byer og tettsteder ivaretas og utvikles. Friluftslivsområder i nærmiljøet er prioritert i ordningen. Staten har også en egen tilskuddsordning for tilrettelegging av friluftslivsområdene som er sikret på denne måten.

11.5) Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av katastrofer, herunder vannrelaterte katastrofer, samt i betydelig grad minske de direkte økonomiske tap i verdens samlede bruttonasjonalprodukt som følge av slike katastrofer, med vekt på beskyttelse av fattige og personer i utsatte situasjoner

11.5.1 Number of deaths, missing persons and persons affected by disaster per 100,000 people

Det er estimert at totalt 278 personer omkom i 2017 som følge av uønskede hendelser. Dette inkluderer 109 personer i trafikkulykker, 94 som omkom grunnet drukning, 31 av kulde, 25 i brann, 17 i industriulykker og 2 i snøskred. Per i dag beregnes dette manuelt, men statistikk er under utarbeidelse i samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Kunnskapsbanken.

11.5.2 Direct economic loss in relation to global GDP, damage to critical infrastructure and number of disruptions to basic services, attributed to disasters

For 2017 ble det i Norge estimert et økonomisk tap som følge av katastrofer på 1,7 mrd. kroner. Dette var hovedsakelig private forsikringsutbetalinger grunnet naturkatastrofer. Den norske stat er selvforsikret, og det finnes ikke tall for økonomisk tap av statseide gjenstander. Det er derfor grunn til å anta at tallene for økonomisk tap grunnet katastrofer er høyere enn det som er estimert. Tallene beregnes i dag manuelt, men automatisk statistikk er under utarbeidelse i samarbeid mellom DSB og Kunnskapsbanken. (Kilde: DSB)

11.6) Innen 2030 redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene målt per innbygger, blant annet ved å legge særlig vekt på luftkvalitet samt offentlig og annen form for avfallshåndtering

11.6.1 Proportion of urban solid waste regularly collected and with adequate final discharge out of total urban solid waste generated, by cities

Kommunene skal sørge for innsamling og behandling av avfall fra husholdninger, mens næringsvirksomheter står fritt til å velge løsning i markedet for sitt avfall, forutsatt lovlig håndtering. Det stilles krav til både kommunale og private anlegg gjennom tillatelser etter forurensningsloven. Det er forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Det finnes ikke egen statistikk for innsamling av avfall fra byområder. Det aller meste av det genererte avfallet blir samlet inn og håndtert på en miljømessig forsvarlig måte.

11.6.2 Annual mean levels of fine particulate matter (e.g. PM2.5 and PM10) in cities (population weighted)

Luftkvaliteten i Norge er gradvis forbedret over de siste tiår. Dette skyldes blant annet ny kjøretøyteknologi og renere vedovner. I Norge er det svevestøv og nitrogendioksid (NO2) som bidrar mest til lokal luftforurensning. De viktigste kildene til dette er veitrafikk, vedovner og langtransportert forurensning. På luftkvalitet.info ligger informasjon om luftkvaliteten i de største norske byer og tettsteder.

11.7) Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt personer med nedsatt funksjonsevne

11.7.1 Average share of the built-up area of cities that is open space for public use for all, by sex, age and persons with disabilities

I Norge har det vært rapportert på «Trygg tilgang på leke- og rekreasjonsområder» og «Tilgang til nærturterreng». Tidsseriene har ikke har vært oppdatert siden 2015, og har heller ikke omfattet alle kommuner. Departementet vurderer å utvikle indikatorer på allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder, offentlige rom, inkludert urbane grå byrom som plasser og torg, leke- og aktivitetsområder og gang- og sykkelforbindelser til og mellom grøntområder og offentlige rom. Indikatorene bør omfatte informasjon om hvilke steder som er lett tilgjengelige, dvs. tilrettelagt med stier og hvilke steder er universelt utformet.

11.7.2 Proportion of persons victim of physical or sexual harassment, by sex, age, disability status and place of occurrence, in the previous 12 months

Det er i dag ikke data over omfanget av fysisk eller seksuell trakassering i grøntområder eller offentlige rom. Det rapporteres på vold under Bærekraftsmål 5 og 16.

Likestillings- og diskrimineringsloven § 13 første ledd forbyr seksuell trakassering. Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Arbeidsmiljøloven § 4–3(3) sier at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

Det er domstolene som behandler saker om seksuell trakassering. Det er få saker om seksuell trakassering som kommer opp for domstolene. Det finnes også bestemmelser i straffeloven som kan omfatte saker om seksuell trakassering, jf. strl. §§ 266, 297 og 298.

Spørsmål om seksuell trakassering ble inkludert i Ungdata-undersøkelsen fra 2017. Spørsmålene gikk til elever på videregående skole. Spørsmål om seksuell trakassering ble stilt på følgende måte: «Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for noe av dette på en måte som du absolutt ikke likte?» 21 pst. av jentene og 9 pst. av guttene hadde opplevd at noen mot deres vilje befølte dem på en seksuell måte. 20 pst. av jentene og 13 pst. av guttene hadde opplevd at noen på en sårende måte kalte dem for hore, homse eller andre ord med seksuelt innhold. 21 pst. av jentene og 14 pst. av guttene hadde opplevd at noen spredte negative seksuelle rykter om dem.

Kunnskapsoppsummeringen om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og videregående opplæring (2016) viser at det er klart flere jenter enn gutter som utsettes for fysiske former for seksuell trakassering. For eksempel oppga 35 pst. av jentene og 25 pst. av guttene at de var utsatt for minst ett tilfelle av seksuell tvang siste år (undersøkelsen ble gjort i 2014). De groveste formene for tvang, tvang til samleie sist år, ble rapportert av nær 4 pst. av jentene og av rundt 1 pst. av guttene.

11.a) Støtte positive økonomiske, sosiale og miljømessige forbindelser mellom byområder, omland og spredtbygde områder ved å styrke nasjonale og regionale utviklingsplaner

11.a.1 Proportion of population living in cities that implement urban and regional development plans integrating population projections and resource needs, by size of city

Samfunns- og arealplanleggingen skal etter plan- og bygningsloven § 3–1 første ledd bokstav a) «sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses». Etter tredje ledd skal planleggingen «… bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring …». Departementet forutsetter at dette følges opp av regional og lokal planmyndighet. Departementet arbeider også for å styrke koblingen mellom kommuneplanens samfunnsdel og kommunens økonomiplan for å gjøre planleggingen mer realistisk og gjennomføringsrettet.

11.b) Innen 2020 oppnå en betydelig økning i antall byer og bosettinger som vedtar og gjennomfører en integrert politikk og plan med sikte på inkludering, bedre ressursbruk, begrensning av og tilpasning til klimaendringer samt evne til å motstå og håndtere katastrofer, samt utvikle og iverksette en helhetlig og altomfattende risikostyring i forbindelse med katastrofer, i tråd med Sendai-rammeverket for katastrofeberedskap 2015–2030

11.b.1 Number of countries that adopt and implement national disaster risk reduction strategies in line with the Sendai Framework for Disaster Risk Reduction 2015–2030

Norge har lover og regler for hvordan risiko for katastrofer skal håndteres, som for eksempel sivilbeskyttelsesloven og plan- og bygningsloven som har krav om helhetlig risko- og sårbarhetsanalyser.

11.b.2 Proportion of local governments that adopt and implement local disaster risk reduction strategies in line with national disaster risk reduction strategies

Det er et krav i sivilbeskyttelsesloven at kommunene har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. I tillegg skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer for utbygging, jf. plan- og bygningsloven § 4–3. Fylkesmennene utarbeider helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser på fylkesnivå og fører tilsyn med at kommunene oppfyller sine forpliktelser på beredskapsområdet.

11.c) Bistå de minst utviklede landene med å oppføre bærekraftige og solide bygninger ved bruk av lokale materialer, blant annet gjennom økonomisk og faglig bistand

11.c.1 Proportion of financial support to the least developed countries that is allocated to the construction and retrofitting of sustainable, resilient and resource-efficient buildings utilizing local materials

Norge rapporterer tall om norsk bistand til OECD, men det foreligger ikke data som dekker denne indikatoren. Norge bistår de minst utviklede landene gjennom både bilateralt og multilateralt samarbeid, og har en programsamarbeidsavtale med UN-Habitat som har ansvar for FNs arbeid med bolig- og byutvikling. UN-Habitat arbeider blant annet for å styrke utviklingslandenes bolig- og bygningssektor og gjenoppbygging etter krig og katastrofer. Det er imidlertid bare en liten del av norsk støtte som gis til dette formålet.

8.4 Omtale av lønnsvilkår o.a. til ledere i heleide statlige virksomheter

Kommunalbanken AS

Administrerende direktør har en avtalt fastlønn for 2018 på 3,056 mill. kroner, en offentlig tjenestepensjonsordning inntil 12G som øvrige ansatte, og en etterlønnsavtale på inntil 12 månedslønner som utløses etter særskilte vilkår. Pensjonsordning for lønn over 12G er avviklet. Den offentlige tjenestepensjonsordningen for lønn inntil 12G ble erstattet av en innskuddsbasert ordning for alle ansatte, inkl. administrerende direktør, fra 1. januar 2018. Administrerende direktør er omfattet av samme ordning for resultatbasert variabel lønn som øvrige ansatte. Ordningen er begrenset til 1,5 månedslønner og forutsetter at styrefastsatte måltall er nådd.

8.5 Orientering om likestilling i staten

Likestilling mellom kvinner og menn i det statlige tariffområdet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for statens sentrale arbeidsgiverfunksjon og er tariffpart i det statlige tariffområdet. Departementet har som overordnet statlig arbeidsgiver et særlig ansvar for å legge til rette for at den statlige personalpolitikken fører til likestilling mellom kjønnene. Det at arbeidslivet legger til rette for at alle får like muligheter, er en viktig forutsetning for likestilling mellom kvinner og menn.

Virksomhetene er pålagt å arbeide systematisk for å unngå kjønnsdiskriminering i forbindelse med rekruttering, oppgavefordeling og lederutvelgelse.

Likestillingstiltakene innen det statlige tariffområdet har de siste årene særlig vært rettet mot å fremme likelønn mellom kvinner og menn, og mot målet om 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger. Det er tilnærmet lik lønn mellom kvinner og menn på de ulike stillingsnivåene i staten. Men det er fortsatt en større andel menn i de høyere lønnede stillingsnivåene.

I Hovedtariffavtalene i staten (1. mai 2018–30. april 2020) framgår det i fellesbestemmelsene § 3, pkt. 6 at «ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon skal arbeidstakeren tilbys en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling». Hensikten er å sikre at arbeidstakeren ikke taper lønns- og karrieremessig ved uttak av foreldrepermisjon.

Yrkesdeltakelsen blant kvinner er betydelig høyere i Norge enn i mange andre land. Tabell 8.1 viser at blant alle ansatte som er omfattet av Hovedtariffavtalene er det om lag like mange menn som kvinner i staten. Blant ledere og medarbeidere i ledende stillinger som er omfattet av Hovedtariffavtalene er det også om lag like mange menn som kvinner. Blant ledere som er omfattet av lederlønnssystemet er det en overvekt av menn. En del av forskjellene mellom menn og kvinner skyldes ulike livs- og karrierevalg mellom menn og kvinner.

Langt på vei er det lik lønn for likt arbeid i staten, men i en del yrker er det langt flere menn, og i en del yrker er det langt flere kvinner. I tabell 8.2 framgår lønnsnivå for menn og kvinner for ulike yrkeskoder. Blant ingeniører er det langt flere menn enn kvinner, mens blant sosionomer er det langt flere kvinner enn menn. Kvinners andel av menns lønn er høyere innenfor hver yrkeskode enn kvinners andel av menns lønn for hele statssektoren. Det kommer av at kvinner tradisjonelt har vært i lavere lønnede stillinger. Generelt sett er en del av disse strukturforskjellene i ferd med å endre seg, fordi flere kvinner nå rekrutteres til høyere betalte stillinger.

For ytterligere informasjon om likestillingssituasjonen i staten vises det til de ulike departementenes budsjettproposisjoner.

Forskjellen i bruken av deltid mellom menn og kvinner er liten, og endrer seg lite.

I perioden mellom 2011 og 2017 har antallet ansatte i staten økt med 7,9 pst. Antallet kvinner i staten økte mer enn antallet menn. I 2017 var månedsfortjenesten for menn høyere enn for kvinner. Det har antakelig å gjøre med at nyansatte menn i større grad gikk inn i lederstillinger.

Kvinneandelen blant alle ledere og medarbeidere i ledende stillinger i staten har økt fra 44 pst. i 2011 til 53 pst. i 2017. Kvinneandelen blant ledere omfattet av lederlønnsordningen har ligget på om lag 35 pst. fra 2011 til 2017.

8.6 Orientering om likestilling i virksomhetene

Tabell 8.6 gir en oversikt over kjønnsbalansen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet totalt og for de ulike stillingskategoriene i departementet. Det er god kjønnsbalanse i departementet når man ser alle stillingskategorier under ett, med 58 pst. kvinner og 42 pst. menn. Departementet tilstreber lik lønn mellom kjønnene innen alle stillingskategorier. Det er fortsatt flere menn i topplederstillinger.

Tabell 8.7 viser at det i varierende grad er kjønnsstereotype forskjeller mellom menn og kvinner i Kommunal- og moderniseringsdepartementet på områder som deltidsarbeid, midlertidig ansettelse og foreldrepermisjon. Både menn og kvinner tar ut foreldrepermisjon og har mulighet til å tilpasse arbeidstiden i småbarnsperioden, men fortsatt tar kvinner ut hoveddelen av permisjonen. Kvinner har noe høyere legemeldt sykefravær.

Tabell 8.8 gir en tilstandsrapport om likestillingssituasjonen i Kommunal- og moderniseringsdepartementets underliggende virksomheter. I rapporten er fylkesmannsembetene sett under ett.

For nærmere beskrivelse av underliggende virksomheter vises det til deres årsrapporter.