Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og prioriteringer

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2019 bekrefter den forsvarspolitiske satsingen som ligger til grunn for inneværende langtidsplan. Forsvarsbudsjettene økte betydelig i 2017 og 2018. Regjeringen står ved sin flerårige forpliktelse til å styrke forsvarsevnen, herunder en vesentlig styrking av beredskapen, og foreslår derfor en betydelig bevilgningsøkning også i 2019. Ved å gjennomføre langtidsplanen forblir Norge en forutsigbar, trygg og troverdig alliert.

Gjennom langtidsplanen har regjeringen lagt til rette for et relevant og bærekraftig forsvar for framtiden. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» viste at det er bred politisk enighet om at Norge skal ha et moderne og alliansetilpasset forsvar som må fungere og være finansiert.

Langtidsplanen legger opp til at den markante bevilgningsmessige økningen i perioden 2017–2020 vil bidra til styrking av følgende områder, i til dels overlappende faser:

• Økt tilgjengelighet og utholdenhet fra 2017.

• Økt bemanning av operative kapasiteter, høyere aktivitetsnivå og reduserte klartider fra 2018.

• Investeringer i strategiske kapasiteter i 2019 og 2020.

Planen baserer seg på en nøye avstemt balanse og en gjensidig avhengighet mellom økte bevilgninger, modernisering og reform. Modernisering og reform er krevende, men også helt nødvendig for å styrke forsvarsevnen. Den betydelige økonomiske styrkingen som ligger til grunn for langtidsplanen, og som er nødvendig for å nå målsettingene i langtidsplanen, fases inn i forsvarsbudsjettet i grundig vurderte intervaller. Styrkingen blir dermed mulig for sektoren å omsette i det enkelte budsjettår.

Langtidsplanen legger opp til først å sørge for at det forsvaret vi har skal virke. Derfor prioriterte regjeringen i 2017 og 2018 bevilgningsmessige økninger til vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger (grunnmuren), som bidrar til økt tilgjengelighet og utholdenhet. I tillegg ble det også fra 2017 prioritert økt aktivitet for utvalgte enheter i Forsvaret. Fra 2018 ble ambisjonene i samsvar med langtidsplanen økt ytterligere, og regjeringen la til rette for å redusere klartider gjennom å øke bemanningen og aktiviteten ved utvalgte operative kapasiteter. I 2018 økte også utbetalingene til igangsatte investeringer for å utvikle eksisterende, samt etablering av nye, strategiske kapasiteter i samsvar med langtidsplanen. Fra 2019 fortsetter satsingene i tråd med langtidsplanen. Aktiviteten øker ytterligere, spesielt i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet, og utbetalingene til investeringer i infrastruktur, herunder forsering av arbeidet med grunnsikring av skjermingsverdige objekter, og nytt materiell øker betydelig. Samlet har regjeringen påtatt seg en flerårig forpliktelse til å etablere et bærekraftig vedlikeholdsnivå, et varig høyere aktivitetsnivå og økende utbetalinger til investeringer i et framtidsrettet og moderne forsvar innen utgangen av 2020. Regjeringen følger opp denne forpliktelsen også i forslaget til 2019-budsjettet. Grunnmuren er på god vei til å bygges opp igjen, og aktiviteten fortsetter å øke samtidig som vi moderniserer infrastrukturen, faser ut gamle systemer og faser inn nye kapasiteter.

Regjeringens tiltak i langtidsplanen øker Norges forsvarsevne og styrker beredskapen på en rekke områder.

Allerede i 2018 ser vi en positiv utvikling av den operative evnen i Forsvaret. Mannskapene får mer trening og øving med mer tilgjengelig materiell, reaksjonsevnen og utholdenheten øker og klartidene reduseres, helt i tråd med langtidsplanens målsettinger.

Med dette budsjettforslaget vil 70,2 pst. av den forutsatte opptrappingen i fireårsperioden (2017–2020) være oppnådd i 2019.

Regjeringen følger i budsjettforslaget også opp konsekvensene av Stortingets beslutninger om å øke ambisjonen for landmakten, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen», og foreslår varige bevilgningsøkninger til forsvarssektoren i 2019, utover de økonomiske planrammene for langtidsplanen.

Regjeringen foreslår en nominell økning av forsvarsbudsjettet med om lag 4,0 mrd. kroner, sammenliknet med saldert 2018-budsjett. Regjeringen følger med dette opp den betydelige bevilgningsøkningen i 2017- og 2018-budsjettene med forslag om en ytterligere og betydelig budsjettøkning i 2019.

Regjeringens målsetting om å bevege seg i retning av å bruke to pst. av BNP til forsvarsformål ligger fast. Det har regjeringen vært tydelige på lenge, og det gjøres mye riktig for å styrke Forsvaret. Regjeringen legger også opp til en høy investeringsandel i mange år framover, langt over NATOs målsetting om minimum 20 pst. av forsvarsbudsjettet. Det er viktig for forsvaret av Norge og som bidrag til NATOs kollektive forsvar.

Forsvar av landet er en av statens viktigste oppgaver. Evnen til å håndtere kriser og væpnet konflikt på eget og alliert territorium har høyeste prioritet. Forsvaret skal, sammen med våre allierte, håndtere trusler, anslag og angrep mot Norge og andre allierte innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. Et bredt flertall på Stortinget stilte seg bak regjeringens sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringer i langtidsplanen for 2017–2020. Sentrale målsettinger er å styrke forsvaret av Norge, styrke Norges bidrag til NATOs kollektive forsvar, i sterkere grad bidra til internasjonal innsats og videreutvikle totalforsvaret.

Norge er viktig for NATO i nord og Forsvaret bidrar hver dag til å befeste NATOs posisjon i nord. Regjeringen har økt og vil fortsette å øke forsvarsbudsjettene og investeringsandelen vesentlig. Det investeres i viktige og etterspurte kapasiteter. Norge bidrar til våre allierte med verdifull situasjonsanalyse og vurderinger. Norge bidrar også med dyktige soldater og ettertraktede kapasiteter til internasjonale operasjoner, hvilket stadig bekreftes i tilbakemeldinger.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen krever at situasjonsforståelsen i egne nærområder opprettholdes og at Forsvarets operative evne styrkes gjennom forbedret reaksjonsevne, økt tilgjengelighet, bedre utholdenhet, økt militær tilstedeværelse i nord, samt bedre tilrettelegging for allierte forsterkninger, inklusive mer samtrening mellom norske og allierte styrker. Fundamentet for norsk sikkerhet er NATO, og USA er Norges viktigste allierte. Den sikkerhetspolitiske situasjonen stiller krav til at Norge må være i stand til å ta et større ansvar for egen og våre alliertes sikkerhet. Selv om større militære utfordringer må håndteres med allierte forstrekninger, vil Forsvaret selvstendig måtte møte trusler og angrep på en relevant måte, også før allierte involveres. Alliert tilstedeværelse i norske nærområder og på norsk territorium i fredstid og tilrettelegging for rettidige allierte forsterkninger, om hendelser og situasjoner skulle eskalere, er av stor betydning for norsk sikkerhet.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen og de operative utfordringene Forsvaret står overfor vil, selv med det historisk store økonomiske løftet, også kreve ytterligere modernisering og reform. I langtidsplanen er dette beskrevet som et dobbelt løft for bærekraft, med en kombinasjon av styrking av forsvarsbudsjettet og en rekke strukturelle tiltak for å frigjøre ressurser. Dette vil samlet legge grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av forsvarsstrukturen, med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi, tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Rettidig iverksetting av vedtatte strukturtiltak er følgelig avgjørende for å styrke forsvarsevnen.

Langtidsplanen angir og forankrer hovedlinjene for sektorens videre utvikling, inkludert sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, oppgaver og ambisjonsnivå, samt tilhørende økonomiske og strukturelle rammer. Ambisjonsnivå og krav til beredskap er endret i lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen, og Forsvarets yter vesentlige bidrag til samfunnets samlede beredskap og behov knyttet til internasjonal innsats og beredskapsstyrker. Det er særlig viktig å styrke beredskapen og evnen til å håndtere, innenfor rammen av NATO, de mest omfattende oppgavene: kollektivt forsvar av Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep. Norge skal ha et relevant og finansiert forsvar godt forankret i NATO.

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk bygger på et internasjonalt rammeverk, et sterkt transatlantisk sikkerhetsfellesskap gjennom NATO og samfunnets samlede bidrag til forsvarsevnen. Norsk sikkerhet er nært knyttet til utviklingen i våre omgivelser. Den regionale og globale sikkerhetspolitiske utviklingen er krevende, også for Norge. Sikkerhetssituasjonen preges, mer enn enkeltutfordringer, av en samtidighet og en kombinasjon av utfordringer. Dette bidrar til økt kompleksitet, som på ulike måter setter Norge eller norsk politikk på prøve.

Norge har historisk en transatlantisk orientering, og Norge er en formell del av det vestlige sikkerhetsfellesskapet. Russland er ikke en del av dette fellesskapet, og Russlands militære kapasiteter forblir dimensjonerende for norsk tilnærming til sikkerhets- og forsvarspolitikken. Russland bidrar til regional ustabilitet gjennom sine handlinger, sin antivestlige retorikk og økt militær aktivitet i Norges og NATOs nærområder. Russland har på få år gjenetablert en sterk og modernisert militærmakt, og har vist evne og vilje til å bryte folkeretten og bruke militærmakt for å fremme sine interesser. Strategiske utviklingstrekk i Norges nærområder er en bekymring for norsk og transatlantisk sikkerhet.

Grunnleggende demokratiske og humanitære verdier er kontinuerlig truet, og kampen mot internasjonal terrorisme er en langsiktig utfordring. Denne utviklingen har også betydning for europeisk sikkerhet, og norske bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme bidrar direkte og indirekte til å styrke vår egen sikkerhet. Utviklingen i Syria spesielt er en humanitær katastrofe med store kortsiktige og langsiktige sikkerhetskonsekvenser også langt utenfor Midtøsten.

NATO forblir bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Hensynet til byrdefordeling i NATO, samt den økonomisk utviklingen over mange år i flere allierte land, tilsier at forventningene til Norge blir større, både til å ta et større ansvar for egen sikkerhet og som bidragsyter til alliansen.

Skulle Norge eller allierte bli utsatt for press, anslag eller angrep, må Forsvaret kunne reagere raskt og med relevante styrker. I en uforutsigbar verden er det viktig at Forsvaret videreutvikles som et forebyggende sikkerhetspolitisk instrument. Forsvaret skal, sammen med allierte styrker, virke avskrekkende og kunne forsvare norsk og alliert territorium. Dette innebærer at Norge, innenfor rammen av NATO, må råde over relevante og tilstrekkelige maktmidler.

Skal Norge ha et forsvar som kan håndtere skiftende utfordringer i det til enhver tid gjeldende trusselbildet, kreves en vedvarende vilje til å satse på Forsvaret gjennom tilstrekkelige, stabile og forutsigbare rammevilkår, kombinert med evne og vilje til kontinuerlig fornyelse og fortsatt effektivisering internt i forsvarssektoren.

1.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren

Forsvarssektorens hovedoppdrag er å vedlikeholde og utvikle Forsvarets operative evne for å forsvare landet innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

Fem etater er underlagt Forsvarsdepartementet: Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. De fire sistnevnte etatenes primærfunksjon er å bidra til Forsvarets operative evne. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har også viktige oppgaver som ligger under Justis- og beredskapsdepartementet.

Følgende sikkerhets- og forsvarspolitiske målsettinger er angitt i regjeringens langtidsplan, Prop. 151 S (2015–2016):

• Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som hovedformål å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. Bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk er NATO-alliansen og det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. Norge vil bidra til å forebygge væpnet konflikt og arbeide for at fred og stabilitet ivaretas innenfor en global, multilateral rettsorden basert på prinsippene nedfelt i FN-pakten.

• Forsvaret er et grunnleggende og avgjørende sikkerhetspolitisk virkemiddel for å sikre Norges suverenitet og rettigheter, og bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press. Forsvaret skal, sammen med allierte, ha en avskrekkende effekt ved at kostnadene ved å true eller angripe norsk sikkerhet ikke står i forhold til mulig gevinst. Forsvaret skal bidra til at militære trusler mot Norge ikke oppstår.

• Forsvaret skal sammen med allierte sikre kollektivt forsvar av Norge og andre allierte mot trusler, anslag og angrep. Gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner og kapasitetsbygging i utvalgte land, skal Forsvaret forebygge krig og bidra til sikkerhet og stabilitet.

• Forsvaret skal bidra til samfunnssikkerheten gjennom støtte til, og samarbeid med, sivile myndigheter i forbindelse med terrorangrep og andre alvorlige hendelser, ulykker og naturkatastrofer.

Forsvarets oppgaver er Stortingets og regjeringens overordnede oppdrag til Forsvaret. Forsvarets struktur og operative kapasiteter skal utvikles for å kunne løse oppdrag innenfor rammen av disse. Forsvarets ni overordnede oppgaver er redegjort for i Prop. 151 S (2015–2016) og sammenfattes som følger:

• Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar.

• Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

• Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement.

• Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom overvåking og etterretning.

• Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter.

• Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder.

• Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner.

• Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

• Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

Forsvarets evne til å løse sine oppgaver, alene og sammen med allierte, skal ha en avskrekkende effekt ved at kostnadene ved å true eller angripe norsk sikkerhet, norsk territorium eller norske interesser blir uakseptabelt høye. Evnen til å håndtere militære utfordringer skal bidra til at konflikter med bruk av militære virkemidler ikke oppstår.

NATO-medlemskapet er bærebjelken i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Helt fra etableringen i 1949 har NATOs fremste hensikt vært å forebygge krig og konflikt gjennom en avskrekkende evne og en vilje til kollektivt forsvar om nødvendig. NATO er i tillegg en kollektiv ramme for bilateralt og flernasjonalt samarbeid. Forsvaret skal, sammen med allierte, håndtere trusler, anslag og angrep mot Norge og øvrige deler av NATO, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

Den kollektive forsvarsforpliktelsen er gjensidig. Forsvaret skal kunne yte relevante bidrag til forsvar av allierte. Evnen til å bidra med norske styrker i kollektivt forsvar av andre NATO-lands territorier er basert på evnen til å håndtere kriser, anslag og angrep hjemme. Norge skal kunne håndtere mindre sikkerhetspolitiske kriser med eget forsvar. Episoder og kriser som håndteres nasjonalt skal hurtig, og med et minimum av negative konsekvenser, kunne bringes under kontroll, eventuelt parallelt med at norske myndigheter involverer allierte og alliansen. Selv om større militære utfordringer må håndteres med allierte forsterkninger, må Forsvaret selvstendig kunne møte trusler og angrep på en relevant måte, også før allierte involveres. Alliert involvering skal skje tidligst mulig.

Forsvaret har en viktig bistandsrolle for samfunnets samlede beredskap. Forsvaret råder over mange kapasiteter som kan utgjøre betydelige bidrag også i andre krisesituasjoner, eksempelvis ved ulykker, naturkatastrofer eller terror. Forsvarets kapasiteter er tilgjengelige for sivil krisehåndtering dersom sivile myndigheter ber om bistand, og det må tilrettelegges for best mulig samarbeid mellom Forsvaret, politiet og andre sivile beredskapsmyndigheter. En krise kan ramme flere deler av samfunnet samtidig. Det kan utfordre nasjonens evne til tverrsektoriell krisehåndtering. Forsvarsdepartementet har, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, intensivert arbeidet med å revitalisere totalforsvarskonseptet.

Raske og riktige beslutninger på alle nivåer er helt nødvendig for effektiv utnyttelse av Forsvarets evne til å avverge, og håndtere, episoder og sikkerhetspolitiske kriser.

1.2 Utvikling av forsvarssektoren i perioden 2017–2020

Operativ evne til å løse Forsvarets oppgaver

Regjeringen vil styrke Forsvarets operative evne gjennom en bærekraftig og systematisk satsing på økt tilgjengelighet, økt utholdenhet, reduserte klartider, og økt bemanning, aktivitet og tilstedeværelse, samt gjennom investeringer i strategiske kapasiteter. For å øke Forsvarets operative evne prioriteres ressurser til å styrke grunnmuren ved å etablere et bærekraftig vedlikeholdsnivå, samtidig som reservedelslagre og beredskapsbeholdninger bygges opp. Fortsatt investering i viktige kapasiteter som kampfly, maritime patruljefly, nye undervannsbåter, kampluftvern til Hæren og videreutvikling av overvåkingskapasiteter hos Etterretningstjenesten, samt oppdatering av forsvars- og beredskapsplaner, skal være basis for en robust struktur og operativ evne over tid.

Hovedutfordringene for den operative evnen er fortsatt knyttet til beredskap for krise og væpnet konflikt. Det å opprettholde og styrke Forsvarets evne til nasjonal beredskap for sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt er krevende. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å styrke beredskapen. I første omgang prioriteres arbeidet med å bygge grunnmuren. Det forsvaret vi har i dag skal fungere godt. Deretter prioriteres økt bemanning av prioriterte kapasiteter og et høyere aktivitetsnivå som vil kunne gi økt tilstedeværelse i utvalgte områder og grunnlag for en gradvis økning av det operative ambisjonsnivået med reduserte klartider. Forsvaret ser effekten av disse tiltakene. Leveransekravene til Forsvaret skjerpes i perioden, og det vil ta tid å øke Forsvarets operative evne i tråd med leveransekravene. Vi begynner imidlertid å se en tydelig forbedring av den operative evnen, sammenliknet med situasjonen ved inngangen til planperioden.

Å kunne gjennomføre en effektiv styrkeoppbygging, samtidig med pågående operasjoner, krisehåndtering og forberedelser til mottak og understøttelse av allierte forsterkninger, vil være svært krevende for Forsvarets organisasjon. Kjerneleveransene fra de mest sentrale strukturelementene forventes imidlertid å være klare i henhold til gitte krav i perioden 2017–2020.

Arbeidet med å forbedre Forsvarets evne til objektsikring med sikringsstyrker har pågått i flere år og er et satsingsområde i langtidsplanen. Regjeringen legger stor vekt på at arbeidet med objektsikkerhet videreføres, og har i 2018 og 2019 lagt inn ekstra midler også til grunnsikring av skjermingsverdige objekter i forsvarssektoren. Objektporteføljen er ikke konstant, og sikring av de til enhver tid gjeldende objektene er således et kontinuerlig arbeid. Det vises til nærmere omtale under del III, 6. Informasjonssaker.

I tråd med langtidsplanen prioriteres det også i 2019 å ytterligere redusere klartider for utvalgte kapasiteter. Det planlegges også med videre reduksjon av klartider for sentrale strukturelement i årene som kommer. Dette er et langsiktig arbeid hvor blant annet planverk, kompetanse, bemanning, materielltilgjengelighet, forsyningsberedskap, samt økt behov for trening og øving må synkroniseres.

Forberedelsene til øvelse Trident Juncture 2018 har vært svært viktige for å revitalisere deler av totalforsvars- og vertslandsstøttekonseptet. Øvelsen gir verdifull innsikt som det blir viktig at Forsvaret institusjonaliserer gjennom revidering av operativt planverk, samt videreutvikling av totalforsvaret og de samarbeidsmekanismer som allerede eksisterer mellom sivil og militær side. Forberedelser til, og gjennomføring av, øvelse Trident Juncture har samlet sett bedret Forsvarets evne til å samhandle med sivile myndigheter i tråd med mekanismene i totalforsvaret, operere i en fellesoperativ ramme og gjennomføre mottak og understøttelse av allierte forsterkninger.

NATOs strategiske og operative hovedkvarter og Forsvaret har nylig gjennomført en totalrevidering av alliert og nasjonalt operativt planverk. Regjeringen vil legge til rette for at nasjonalt planverk oppdateres jevnlig og at erfaringer fra trening og øving nyttiggjøres i revisjonsprosessen. Erfaringer fra blant annet øvelse Trident Juncture viser at det er viktig at Norge har den nødvendige operative og logistikkmessige infrastrukturen som gjør det mulig å hurtig kunne motta og understøtte allierte forsterkninger i Norge. Regjeringen vil arbeide målbevisst for å sikre nødvendig operativ og logistikkmessig infrastruktur og søke finansiering av dette gjennom bilaterale avtaler, gjennom NATO-finansiering og innenfor rammen av gjeldende og neste langtidsplan.

Interessen blant våre allierte for trening og øving i Norge har vært økende de senere årene, og dette tjener norske sikkerhetspolitiske interesser. Regjeringen prioriterer derfor i 2019 å legge forholdene enda bedre til rette for alliert trening og øving, slik at både hensynet til nasjonale interesser og våre alliertes treningsbehov ivaretas. Først og fremst gjøres dette ved at våre allierte i størst mulig grad er lokalisert på steder som gjør det naturlig at de trener og øver sammen med norske avdelinger.

Nordområdene

Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet i nord er en viktig del av regjeringens samlede nordområdepolitikk. Forsvarssektorens hovedbidrag til nordområdepolitikken er overvåking, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og tilstedeværelse i nord med relevante, godt trente og bemannede militære styrker med tilgjengelig materiell. Denne aktiviteten bidrar til stabilitet og forutsigbarhet i regionen. Regjeringen vil i 2019 ytterligere øke Sjøforsvarets høye aktivitetsnivå fra 2017 og 2018 i nord. Luftforsvarets aktivitet fortsetter på om lag samme nivå som i 2018. Hærens øvingsvirksomhet i nord økes i 2019. Den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark styrkes. Forsvaret fortsetter i 2019 etableringen av jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger. Ved Garnisonen i Porsanger vil Forsvaret påbegynne etableringen av en kavaleribataljon. Det arbeides ellers med å øke og styrke samtrening og -øving i nord mellom norske og allierte styrker som oppholder seg i Norge i kortere og lengre perioder, helt i tråd med langtidsplanen. Utbyggingen av Evenes for å etablere kapasitet for å operere de nye maritime patruljeflyene og fungere som en framskutt base for et mindre antall kampfly fortsetter.

Kampflyanskaffelsen med baseløsning

F-35 vil være et bærende element i Forsvarets framtidige operative evne. Overgangen fra F-16 til F-35 vil innebære noe lavere kampflyaktivitet i en overgangsperiode, for å legge til rette for en vellykket og rettidig oppbygging av operativ evne med de nye kampflyene. Dette er i henhold til tidligere planer og vedtak. Luftromsovervåking og suverenitetshevdelse med F-16 vil bli ivaretatt i henhold til operativ ambisjon.

Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakt til å anskaffe 40 F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Flyene er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet, som har inngått kontrakter for anskaffelsen av de 28 første norske flyene. I henhold til leveranseplanen vil Norge motta seks fly hvert år fra 2017 til 2024. I samsvar med planene for anskaffelse av nye kampfly legges det opp til å bestille ytterligere seks fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester i 2019, med forventet levering i 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en endelig anbefaling knyttet til anskaffelse av de siste seks kampflyene.

Regjeringen legger de beslutninger som allerede er fattet om finansiering av kampflykjøpet med baseløsning til grunn. For nærmere omtale av kampflyanskaffelsen med baseløsning, vises det til del I, 4. Investeringer og del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningene mv., kapittel 1761.

Landmaktens videre utvikling

Det vises til Stortingets merknad i Innst. 400 S (2017–2018):

«Flertallet merker seg at regjeringen har gitt sine svar og anbefalinger på disse vedtakene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018. Flertallet ber derfor regjeringen foreta en samlet gjennomgang av de forutsetninger som lå til grunn for landmaktforliket og skissere hvordan disse kan gjennomføres innenfor den fastsatte rammen for langtidsprogrammet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Regjeringen presenterte i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2018, jf. Prop. 85 S (2017–2018), hvordan den videre utvikling av landmakten, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), kan gjennomføres innenfor rammene og prioriteringene til langtidsplanen. Regjeringen redegjorde for hvordan Stortingets vedtak om en styrking av Heimevernet og en delt løsning for Bell-helikoptrene som gir Hæren helikopterstøtte fra Bardufoss, og som samtidig gir økt helikopterkapasitet til spesialstyrkene, ville bli fulgt opp. Tiltakene som regjeringen redegjorde for i Revidert nasjonalbudsjett for 2018 innebærer et økonomisk merbehov på om lag 1,7 mrd. kroner i perioden fram til 2034, utover de økonomiske planrammene i langtidsplanen, for å opprettholde bærekraften i langtidsplanen. I tillegg vil regjeringens forslag om å øke treningsnivået for hele områdestrukturen i Heimevernet, fra 2019 gi årlige merutgifter på om lag 61 mill. kroner årlig, og om lag 976 mill. kroner samlet fram til 2034.

Heimevernet

I sin behandling av Prop. 2 S (2017–2018) fattet Stortinget følgende vedtak om Heimevernet:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kvalitetsreform for Heimevernet med økte midler til utstyr og trening.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Heimevernet har 40 000 soldater inkludert områdestruktur og innsatsstyrker. Det foretas en ny politisk vurdering etter at regjeringen har innhentet en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse sine oppgaver samt hvordan sikring og vakthold av objekter i kystsonen best kan ivaretas etter nedleggelsen av Sjøheimevernet.»

Regjeringen har lagt til grunn Stortingets beslutning om å øke områdestrukturen med 2 000 soldater i den videre oppfølging av vedtaket knyttet til økt kvalitet for Heimevernet.

Til grunn for regjeringens oppfølging om utvikling av Heimevernet ligger fagmilitære vurderinger, som vil tas med i den kontinuerlige langtidsplanleggingen for videreutvikling av forsvarssektoren. Dette sikrer sammenheng i Forsvarets oppgaver og innretning. For oppfølging av Stortingets vedtak, kan flere tiltak være aktuelle.

Regjeringen prioriterer at Heimevernets mannskaper har moderne bekledning og utrustning, noe som inkluderer moderne våpen til den enkelte soldat.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2018 foreslo regjeringen å øke bevilgningen til Heimevernet med 11,0 mill. kroner knyttet til økningen i områdestrukturen, til gjennomføring av kurs for å heve kompetansen hos befal og soldater og til å øke den årlige treningen i områdestrukturen for HV-16, tilsvarende som for HV-17. I tillegg foreslo regjeringen å øke bevilgningen med 25,0 mill. kroner for å raskt å komme i gang med anskaffelser av moderne bekledning og utrustning, som inkluderer moderne våpen til den enkelte soldat samt materiell for vakthold og sikring av objekter i kystsonen. For vakthold og sikring av objekter i kystsonen vil regjeringen anskaffe et mindre antall kommersielle småbåter og maritimt markerings- og sperremateriell. Til sammen har dette styrket Heimevernet i 2018-budsjettet med 36,0 mill. kroner, slik at disse styrkingene kunne iverksettes allerede fra andre halvår 2018. I tillegg tas det sikte på å etablere et system for rekvirering av sivile fartøy i 2019. Disse vil være viktige ressurser som ved behov kan benyttes til å løse oppdrag i kystsonen.

For ytterligere å øke den operative evnen i Heimevernet, foreslår regjeringen å øke ambisjonsnivået for Heimevernet gjennom å øke lengden på den årlige øvingen for hele områdestrukturen fra 2019, tilsvarende som for HV-16 og HV-17. I tillegg vil en større andel av områdestrukturen øve årlig. Dette er en satsing på Heimevernet ut over regjeringens prioriteringer fra Prop. 2 S (2017–2018). Foruten at tiltakene i seg selv vil bidra til et økt treningsnivå og kvalitet for områdestrukturen, vil tiltaket direkte bidra til en bedre objektsikring, gjennom at sikringsstyrker kan øve mer på objektsikring.

Ved å benytte samme metodikk som i det økonomiske grunnlaget for langtidsplanen er merutgiftene i 20-årsperioden, som følge av det anbefalte alternativet, beregnet til om lag 1 753 mill. kroner, hvorav 1 388 mill. kroner til drift og 365 mill. kroner til investering. Årlig driftsrelaterte merutgifter er om lag 86 mill. kroner når alle tiltakene har tatt full effekt.

2. bataljon

Regjeringen vil gjøre om 2. bataljon fra en lett infanteriavdeling til en mekanisert bataljon, basert på mobiliseringsdisponert personell. Brigaden får da tre mekaniserte manøverbataljoner som gir økt operativ fleksibilitet. I tillegg gjennomføres det flere endringer i førstegangstjenesten som bidrar til at Hærens avdelinger får bedre operativ tilgjengelighet hele året. For det første skilles rekrutt- og fagutdanningen fra de operative avdelingene i brigaden. Det medfører at når soldatene ankommer de operative avdelingene, vil de allerede ha et grunnleggende kompetansenivå. Disse avdelingene vil da kunne bruke mer tid på avansert trening og annen operativ virksomhet. For det andre vil de vernepliktige bli fordelt over flere innrykk i året. Den enkelte tropp og lag får da en blanding av erfarne og nye soldater, i motsetning til i dag der alle soldatene er fra samme kontingent og dermed har liten erfaring i perioden etter innrykk.

Videre vil regjeringen innføre differensiert lengde på førstegangstjenesten i Hæren, der de mest kompetansekrevende stillingene får 16 måneders førstegangstjeneste. Det vil si at de fleste operative avdelingene i Hæren får soldater med et langt høyere erfaringsnivå enn i dag. Det innføres også årlig trening for vernepliktig, mobiliseringsdisponert personell. For 2. bataljon innebærer det at soldater med 16 måneders førstegangstjeneste øver hvert år etter dimittering, innenfor rammene av dagens tjenesteplikt. 2. bataljon vil i det daglige være bemannet med nøkkelpersonell som forvalter avdelingens materiell og mobiliseringsreserver, samt planlegger den årlig treningen. Dette gjør at soldatene ved behov kan kalles inn på kort varsel.

Disse tiltakene vil til sammen gjøre at 2. bataljon kan ha en høy reaksjonsevne gjennom hele året og være klar i løpet av få dager. En høyere oppsettingsgrad vil isolert sett øke den operative evnen til brigaden, men innebærer økte utgifter som reduserer muligheten for å gjennomføre andre tiltak og ambisjoner i langtidsplanen som Stortinget har sluttet seg til. Regjeringens prioriteringer baserer seg på forsvarssjefens helhetlige anbefalinger om hva som gir best operativ evne for Forsvaret innenfor de rammene som ligger i langtidsplanen. Blant annet prioriteres å styrke landmakten i Finnmark gjennom etablering av Finnmark landforsvar, en kavaleribataljon på Porsangmoen og en styrking av Heimevernet. En økt ambisjon for 2. bataljon uten tilsvarende økt finansiering vil redusere evnen til å gjennomføre denne satsningen i Finnmark.

Regjeringen har informert Stortinget om merutgiftene for en oppsetting i 2. bataljon med en stridsgruppe slik Stortinget beskrev i Innst. 50 S (2017–2018). Årlig merutgift for et slikt alternativ er vurdert til om lag 188 mill. kroner. I tillegg er det nødvendig med investeringer i infrastruktur på Skjold på om lag 220 mill. kroner. Investeringene er knyttet til at materiellet da vil være i daglig drift. Et alternativ med tilnærmet fullt oppsatt 2. bataljon, vil gi et vesentlig høyere merbehov. Årsaken er primært et økt antall fast tilsatte og vernepliktig personell, men også fordi det da oppstår et behov for å bygge ytterligere forlegningskapasitet til mannskapene på Skjold. Det er ikke i dag kapasitet på Skjold til både en rekruttskole og en tilnærmet full oppsatt 2. bataljon. Gjennomsnittlig årlig merbehov for et slikt alternativ er vurdert til om lag 300 mill. kroner. Inkludert et investeringsbehov beregnet til om lag 500 mill. kroner, utgjør det til sammen et merbehov på om lag 5,5 mrd. kroner fram til 2034. Et slikt alternativ er derfor ikke realistisk innenfor rammene i langtidsplanen uten at det får vesentlige, negative konsekvenser for andre kapasiteter i Forsvaret.

Øvrige styrkinger av landmakten, som regjeringen foreslår fra 2019, er omtalt under del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningene mv., kapittel 1731 Hæren og kapittel 1734 Heimevernet.

Stridsvogner

Regjeringen arbeider nå med å anskaffe moderne stridsvogner, med sikte på innfasing i perioden 2025–2027. Eksisterende stridsvogner vil bli gitt en levetidsforlengelse for å opprettholde kapasiteten inntil nye stridsvogner er på plass. Levetidsforlengelsen vil bli gjennomført innenfor Forsvarsdepartementets økonomiske planrammer for materiellinvesteringer, jf. omtale av prosjekt 5050 i del I, 4. Investeringer. Kostnadene for levetidsforlengelsen er under utredning, og vil, dersom prosjektet overstiger 500 mill. kroner, bli presentert for Stortinget på egnet måte.

Av Hærens 52 eksisterende stridsvogner har ikke alle en plass i krigsoppsetningen. Et mindre antall benyttes til flere ulike formål som for eksempel reserve-, skole- og treningsvogner. Alle vognene i krigsoppsetningen planlegges videreført med full kapasitet inntil nye stridsvogner er på plass.

Innleie av stridsvogner er også vurdert, og i den sammenheng er det gjennomført samtaler med Tyskland. Verken i Tyskland eller i øvrige aktuelle nasjoner er det overskudd av stridsvogner. En løsning med lån eller innleie av stridsvogner er derfor ikke et realistisk alternativ.

En eventuell forsering av stridsvognanskaffelsen innebærer at materiellinvesteringer i betydelig størrelsesorden må forskyves. Det vil ha vesentlige, negative konsekvenser for andre materiellprosjekter som er planlagt eller allerede er iverksatt i tilsvarende periode. Dersom valget av nye stridsvogner faller på en moderne utgave av Leopard 2-familien vil materiellinvesteringen gjennomføres som en vesentlig oppgradering av eksisterende stridsvogner, på samme måte som for andre NATO-nasjoner. Det økonomiske merbehovet er derfor uavhengig av om prosjektet gjennomføres som en vesentlig oppgradering eller en nyanskaffelse.

Det er ikke rom for en slik investering innenfor eksisterende økonomiske planrammer de nærmeste årene. I tillegg er det spesielt utfordrende å framskynde en så stor investering til de aller nærmeste årene fordi det vil gjøre det nødvendig å kansellere eller forskyve prosjekter som allerede er iverksatt. Store prosjekter som gjennomføres i perioden 2019–2022 inkluderer anskaffelse av P-8 maritime patruljefly, nye helikopterbærende fartøyer til Kystvakten, nye ubåter, samt artilleri og kampluftvern til Hæren. Basert på fagmilitære vurderinger og anbefalinger prioriterer regjeringen å gjennomføre disse prosjektene.

Bell-helikoptre

Regjeringen la i Prop. 85 S (2017–2018) fram en plan for en delt løsning med Bell-helikoptrene som ivaretar Stortingets ambisjon om økt helikopterkapasitet til spesialstyrkene, og som samtidig gir Hæren helikopterstøtte fra Bardufoss. Regjeringens forslag innebærer at det videreføres et lokalt ledelseselement på Bardufoss med et budsjett- og resultatansvar i tråd med Stortingets vedtak. Regjeringen planlegger med at endringene for å innføre denne løsningen starter i 2019, samtidig som Forsvarets beredskap med en times responstid for politiet i Nord-Norge opprettholdes inntil alternativ løsning er på plass. Se også omtale i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019).

Ulike alternativer har vært vurdert for å etterkomme Stortingets vedtak og ambisjon. En løsning med 15 helikoptre på Rygge ivaretar ambisjonen om økt støtte til spesialstyrkene, viderefører beredskapen til støtte for politiet, samtidig som den gir mulighet for nødvendig egentrening og utdanning. Færre enn 15 helikoptre på Rygge vil medføre at denne ambisjonen må reduseres.

Som en del av totalforsvarskonseptet er det behov for å inngå beredskapsavtaler med sivile helikopterselskap for å dekke deler av Forsvarets behov for helikoptertjenester. Forsvaret har høsten 2018 inngått en rammeavtale for innleie av sivile helikoptre i tråd med totalforsvarskonseptet, som et supplement til Forsvarets helikoptre.

Avtalen vil dekke behov for logistisk understøttelse av operasjoner som forflytning av personell, materiell og forsyninger, samt evakuering av sårede og syke og mindre kritisk sårede. Helikoptrene vil være under militær kommando når de benyttes av Forsvaret, og vil støtte operasjonene der det er operativt forsvarlig i forhold til trussel og situasjonen for øvrig.

Sivile helikoptre erstatter ikke fullt ut militære helikoptre, men er et viktig supplement. Forsvarets egne helikoptre vil ha dedikerte roller primært til støtte for spesialstyrkene, beredskap for politiet, redningstjeneste, kystvakt og til støtte for fregattvåpenet.

Regjeringen har også vurdert å anskaffe brukte Bell-helikoptre som et supplement til de Forsvaret i dag disponerer. Dette vil i så fall være svært ressurskrevende, primært på grunn av behovet for å ansette og utdanne flere besetninger og vedlikeholdspersonell. Luftforsvaret har i dag utfordringer med å rekruttere, selektere og utdanne nok personell til alle de nye systemene som skal innfases. Å bemanne ekstra helikoptre vil derfor være meget utfordrende. Med dagens struktur, hvor Luftforsvaret opererer 18 Bell 412, samt er i ferd med å innføre NH90 og AW101, parallelt med normal drift av Redningstjenestens Sea King, er det allerede en underdekning av personell som skaper utfordring med evnen til å fly det antall flytimer som er ønskelig og planlagt.

Det er lang ledetid på å utdanne nye piloter i USA. Utdanningsløpet for helikopterpiloter er langt og krevende. Etter at pilotene har gjennomført grunnleggende utdanning i USA, kreves det flere år med etterutdanning i Norge for å kunne fly under norske forhold. Flygere selektert av Forsvaret skal, i tillegg til helikopter, også fordeles på F-35 kampfly og flermotorsfly (C-130, P-3 og etter hvert P-8).

Eventuelle brukte helikoptre vil med all sannsynlighet ha en annen konfigurasjon enn de norske Bell 412-helikoptrene. Andre varianter av den konfigurasjonen Forsvaret opererer vil utfordre vedlikeholdsorganisasjonen og delesituasjonen. Selv om man skulle lykkes i å finne like skrog, vil det ta tid å få skrogene godkjent i Norge.

Det vil være stor usikkerhet knyttet til anskaffelseskostnaden for brukte helikoptre. Et bilde av den realistiske prisen får en først når en innleder reelle forhandlinger. Den største kostnadsdriveren er likevel økte driftsutgifter. Å fase inn flere helikoptre enn det som opereres i dag, innebærer et behov for flere årsverk samt økte utdannings- og vedlikeholdsutgifter. For ikke å undergrave bærekraften i langtidsplanen, må en eventuell økt ambisjon for antall helikoptre også følges opp med en varig driftsrelatert rammeøkning, utover planrammene til langtidsplanen.

Dagens ni Bell 412-helikoptre på Bardufoss gir ikke Hæren en tilstrekkelig løftekapasitet. Derfor var regjeringens anbefaling å kraftsamle Bell-helikoptrene til støtte for spesialstyrkene, for en mer optimal utnyttelse av en eksisterende kapasitet. Helikoptrene vil fortsatt ha begrenset løftekapasitet og manglende allværskapasitet, som lenge er identifisert som en hovedutfordring med Bell 412. Å anskaffe brukte Bell-helikoptre for å videreføre ni helikoptre på Bardufoss, vil ikke endre disse grunnleggende utfordringene.

Totalforsvaret

Totalforsvarskonseptet innebærer at både sivile og militære ressurser kan nyttes til å løse utfordringer mot både samfunnssikkerheten og statssikkerheten. Det handler om en best mulig utnyttelse av tilgjengelige, men begrensede ressurser, og er derfor god samfunnsøkonomi.

I langtidsplanen er videreutvikling av totalforsvaret et av regjeringens fire prioriterte områder for den videre utviklingen av Forsvaret. Videreutviklingen av totalforsvaret innebærer at evnen til sivil støtte til Forsvaret skal styrkes. I en sikkerhetspolitisk krise eller ved væpnet konflikt vil Forsvarets behov for varer, tjenester og tilgang til infrastruktur overstige hva Forsvaret selv disponerer. Omfattende sivil støtte til Forsvaret er derfor avgjørende for landets forsvarsevne.

Forsvarets behov for sivil støtte må utledes av det operative planverket. Disse planene har nylig vært gjenstand for en omfattende oppdatering. Forsvarets behov for sivil støtte vil derfor i større grad kunne kvantifiseres i tiden framover. Det må planlegges, tilrettelegges og øves for norske og allierte styrkers kjente behov samtidig som ordningene må legges til rette for å kunne dekke uforutsette behov.

Forsvarets behov for sivil støtte skal i størst mulig grad baseres på kommersielle avtaler, om nødvendig med beredskapsklausuler der dette er kostnadseffektivt. Forhåndsrekvisisjon er imidlertid et nødvendig virkemiddel for å kunne dekke Forsvarets behov for sivil støtte innenfor gjeldende økonomiske rammer. Forhåndsrekvisisjon kan også være nødvendig for å oppnå en høyere grad av leveransesikkerhet på områder som er avgjørende for Forsvarets stridsevne.

På toppmøtet i Warszawa i juli 2016 vedtok NATO sju grunnleggende forventninger (Seven Baseline Requirements) til medlemslandenes motstandsdyktighet. For å følge opp NATOs forventinger har Justis- og beredskapsdepartementet etablert et program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner (Totalforsvarsprogrammet). Målsettingen er et tilpasset totalforsvar innen 2020. Dette vil gi bedre samfunnssikkerhet og i stor grad bidra til å forbedre det sivile samfunns evne til å støtte Forsvaret. Planlegging og deltakelse i NATO-øvelsen Trident Juncture 2018 gir norske styresmakter nyttige erfaringer basert på eksisterende ordninger, og er også gode pådrivere for å få på plass nødvendige forbedringer for å styrke evnen til sivil støtte til Forsvaret.

Forsvaret har også en viktig rolle i å støtte sivile beredskapsaktører ved ulykker, naturkatastrofer, terroraksjoner og annen alvorlig kriminalitet. Forsvarets evne til støtte for samfunnssikkerheten skal videreutvikles. Videreutvikling skal blant annet foregå gjennom tett samarbeid om oppdatering av planverk, sivilt-militær samøving og trening på alle nivåer og sikring av et godt utviklet beslutnings- og krisehåndteringsapparat. Selv om Forsvarets egne behov vil være viktigst for å utvikle Forsvarets struktur og kapasiteter, vil de sivile behovene på noen områder i større grad påvirke innretning og dimensjonering av de militære strukturene og kapasiteter.

NATO

NATO-toppmøtet i Brussel i juli 2018 understreket at fortsatt alliert samhold er viktig, og arbeidet med å tilpasse alliansen til en ny sikkerhetspolitisk virkelighet fortsetter. Tilpasningen innebærer i første rekke en ytterligere styrking av NATOs evne til avskrekking og forsvar. Et viktig element her er implementeringen av NATOs nye kommandostruktur, inkludert etableringen av en ny operativ kommando i USA med ansvar for forsvaret av Nord-Atlanteren og sjøveis forbindelseslinjer mellom Nord-Amerika og Europa og internt i Europa. Utviklingen av kommandostrukturen skjer parallelt med økt vektlegging av det maritime domenet. Som del av toppmøtet ble det fattet beslutninger som vil bidra til å styrke NATOs reaksjonsevne og forsterkningsevne. Et hovedmål er å se alle initiativene i sammenheng. Norge har vært en aktiv pådriver på flere av disse områdene.

Byrdefordeling var høyt oppe på dagsordenen på NATO-toppmøtet. Utviklingen blant de fleste europeiske allierte går i riktig retning, og hver enkelt alliert vil legge fram nasjonale planer for arbeidet med å innfri NATOs to-prosentmålsetting. Landenes oppfølging er gjenstand for årlig evaluering. NATOs utfordringer i sør står fortsatt høyt på dagsorden. På toppmøtet i 2018 ble det opprettet en ikke-stridende treningsmisjon i Irak. Misjonen er begrenset til kapasitetsbygging og sikkerhetssektorreform, og gjennomføres i nært samarbeid med andre organisasjoner. Det ble også vedtatt å starte medlemskapsforhandlinger mellom NATO og Makedonia. Det praktisk-militære samarbeid mellom NATO og Russland vil fortsatt være suspendert. NATO er åpen for en periodisk og tilpasset dialog med Russland der det er hensiktsmessig.

Sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med nære allierte

Det bilaterale samarbeidet med utvalgte allierte land er, i tillegg til alliansesamarbeidet i NATO, en bærebjelke i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Regjeringen har arbeidet aktivt for å utvikle og forsterke det konkrete samarbeidet med utvalgte allierte land som USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike, samt med utvalgte partnerland som Sverige og Finland.

Forholdet til USA står i en særstilling, og spesielt er avtalene om forhåndslagring og forsterkning viktige for forsvaret av Norge. Marine Corps Prepositioning Program – Norway, med lagring av utstyr i Trøndelag for forsterkning av Norge og for bruk i andre deler av verden, er sentralt i det sikkerhetspolitiske samarbeidet med USA. Det pågår også arbeid for å fornye avtalen om Collocated Operating Bases med US Air Force Europe, slik at den tilpasses framtidig utstyr og basestruktur. Både NATO og USA oppdaterer sine planverk i Europa, også for forsvaret av Norge. Tilpasset infrastruktur er en viktig forutsetning for evnen til å gjennomføre planene. Samarbeidet gjennom blant annet det amerikanske European Deterrence Initiative (EDI), tiltak for tydeligere amerikansk nærvær i allierte europeiske land, herunder Norge, vil styrke Norges langsiktige forhold til USA. Som ledd i dette har amerikanske myndigheter foreslått å bygge oppstillingsplattformer for fire kampfly på Rygge. Det vurderes også andre EDI-tiltak i Norge, herunder på Forsvarets baser. Dette er en positiv utvikling, som foruten å styrke vårt bilaterale forhold, også vil legge til rette for styrket beredskap og rask overføring av NATO-allierte styrker i tilfelle krise og krig. Det knyttes stadig tettere bånd med USA både gjennom praktisk samarbeid i form av trening og øving i norske og tilstøtende områder, gjennom operasjoner ute, og ved samarbeid om nye kapabiliteter.

Alliert rotasjonsbasert trening og øving i Norge for enheter fra det amerikanske marinekorpset (US Marine Corps (USMC)) startet i 2017 som en prøveordning, og ble senere videreført også for 2018. Regjeringen besluttet før sommeren 2018 å åpne for at denne aktiviteten kan videreføres i første omgang i inntil fem år til, og at ordningen kan utvides til å omfatte inntil 700 soldater, med en todelt løsning fordelt på Værnes i Trøndelag og Setermoen i Indre Troms. Amerikanske myndigheter har bekreftet at de vil benytte denne muligheten. Den videre oppfølgingen og koordineringen av aktiviteten vil bli ivaretatt av Forsvaret i samsvar med vanlig praksis for alliert trening og øving i Norge. Videreføringen og utvidelsen av ordningen er i tråd med ambisjonene i langtidsplanen, som Stortinget sluttet seg til. Det skal legges til rette for mer samtrening mellom norske og allierte styrker, noe som vil bidra positivt til utviklingen av Forsvarets operative evne. Ordningen vil bli evaluert innen utløpet av 2022. I tillegg legger de store materiellinvesteringene i nye kampfly og maritime patruljefly grunnlaget for et tett bilateralt samarbeid, som vil utvikles videre.

Samarbeidet med Storbritannia skal videreutvikles i 2019. Foruten å videreføre et tett policysamarbeid, er det særlig investeringene i nye kampfly og maritime patruljefly som vil danne grunnlag for styrket samarbeid, både bilateralt, og i en trilateral ramme med USA innenfor maritime patruljefly. Også samarbeidet med Storbritannia om trening og øving vil styrkes ytterligere i tråd med langtidsplanen.

Etter beslutning om kjøp av ubåter sammen med Tyskland og inngåelse i 2017 av en Memorandum of Understanding (MoU) om maritimt forsvarsmateriellsamarbeid, vil samarbeidet med Tyskland videreutvikles og styrkes, også på strategisk nivå, herunder også innenfor forskning og utvikling. Det allerede tette samarbeidet mellom den tyske og norske hæren skal videreutvikles, og det samme gjelder for de to lands luftforsvar.

Det forventes at den gode sikkerhetspolitiske dialogen med Frankrike videreføres i 2019. Samarbeidet i Sahel-regionen forsterkes, mens det veletablerte samvirket mellom den franske og den norske marinen videreføres i tråd med eksisterende handlingsplaner for øvelser, ordninger for utveksling av offiserer, og stabssamtaler. Samarbeid på luft- og hærsiden vil videreføres på om lag samme nivå som tidligere år.

Regjeringens mål er å styrke den sikkerhets- og forsvarspolitiske dialogen innenfor det nordiske forsvarssamarbeidet, sørge for framgang i pågående prosjekter, herunder utvikle kunnskap og samarbeid om autonome og ubemannede systemer og rom-domenet (space), styrke samarbeidet innenfor logistikk og forsyningssikkerhet, og søke ytterligere samarbeid innenfor fagområder som er av felles nordisk interesse. Regjeringen vil fortsette å videreutvikle den sikkerhetspolitiske dialogen med våre nordiske naboland om utviklingen i våre nærområder. Muligheter for praktisk bilateralt samarbeid og utveksling av erfaringer knyttet til trening og øving, operasjoner, logistikk, totalforsvar, langtidsplanlegging og verneplikt vil stå sentralt.

Norge har siden 2014 deltatt i det britiskledede Joint Expeditionary Force (JEF) og den tyskledede FNC-grupperingen (Framework Nation Concept). Norge vil fortsette å bidra til interoperabilitet i JEF etter at styrken ble erklært klar til innsats i 2018, og delta i operasjoner eller misjoner når dette blir besluttet i det enkelte tilfellet. Norsk deltakelse i FNC gjennomføres innenfor kapabilitetsutvikling, og utvikling av samarbeid om oppfølgingsstyrker i rammen av NATO. Norge bidrar primært til kapabilitetssamarbeidet, herunder med stabsoffiserer til spesifikke prosjekter. Norge vil fortsette å prioritere deltakelse i samarbeidsformater som inkluderer våre nordeuropeiske allierte, som Northern Group. Norge vil fortsette videreutviklingen av det nordiske forsvarssamarbeidet i rammen av Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO).

Internasjonal innsats

Norge vil aktivt bidra til internasjonal innsats også i 2019. Med stor ustabilitet i beltet fra Afghanistan gjennom Midtøsten til Nord-Afrika og Sahel, vedvarer behovet for internasjonal krisehåndtering, og etterspørselen etter norske militære styrkebidrag vil være stor. Samtidig er den militære innsatsen kun ett av flere viktige elementer i en bredt anlagt strategi for å løse utfordringene. Det er også forventninger fra USA og andre allierte om at Norge tar sin del av byrden i kampen mot ekstremisme, og slik innsats gir Norge sikkerhetspolitisk uttelling hos våre nærmeste allierte. Forsvarets evne til operasjoner i utlandet er meget god, men samtidig deltakelse med styrker i flere operasjonsområder er utfordrende for understøttende avdelinger innenfor områder som samband og logistikk.

I 2019 vil Norge opprettholde innsats i kampen mot ISIL gjennom bidrag til Operation Inherent Resolve. Den internasjonale innsatsen, sammen med statlige og lokale styrker, har ført til at ISIL har tapt det meste av områdene gruppen har kontrollert i Syria og Irak. Det er viktig å opprettholde den internasjonale innsatsen for å hindre at ISIL igjen styrker sin posisjon. Norge planlegger også med å delta med et mindre bidrag til NATOs kapasitetsbyggingsoperasjon i Irak. NATO har besluttet å videreføre Resolute Support Mission (RSM) i Afghanistan i 2019, og Norge planlegger fortsatt støtte til opplæring og støtte til den afghanske spesialpolitienheten Crisis Response Unit (CRU) i Kabul. Denne støtten har resultert i at enheten i dag er en meget kapabel styrke som i betydelig grad er i stand til å reagere selvstendig på hendelser i Afghanistan. Disse bidragene vil utgjøre hovedtyngden av Norges internasjonale militære innsats i 2019. I tillegg vil Norge fortsette å stille bidrag til NATOs stående maritime styrker og NATOs reaksjonsstyrker, samt bidra med styrker til et framskutt nærvær med multinasjonale styrker i Litauen, Enhanced Forward Presence (eFP). I 2019 vil Forsvaret ha et tungt landbidrag på høy NRF-beredskap (Very High Readiness Joint Task Force, VJTF). Norge vil videreføre innsatsen i Mali ved fortsatt å legge til rette for en rotasjonsordning for transportfly i United Nations Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA). Norge vil videreføre drift av leirfasilitetene, som vil huse de ulike transportflybidragene fra Portugal, Danmark, Sverige og Belgia gjennom hele 2019, og selv bidra med et C-130 transportfly i seks måneder. Rotasjonsordningen for transportfly har høstet stor anerkjennelse i FN. Dette innebærer en mangeårig, forutsigbar og kostnadseffektiv leveranse av en meget etterspurt militær ressurs i dagens FN-operasjoner. Løsningen vil kunne danne modell for hvordan FN kan få etterspurte kapasiteter i framtiden. Norge viderefører deltakelsen i FN-operasjonene United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midtøsten og United Nations Mission in the Republic of South Sudan (UNMISS) i Sør-Sudan. Norge vil også fortsatt stille personell i NATO-operasjonene Kosovo Force (KFOR) i Kosovo, til NATO HQ Sarajevo i Bosnia-Hercegovina samt i fredsoperasjonen Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai. Det tas videre sikte på å bidra til flernasjonale kapasitetsbyggingsaktiviteter i Sahel. Norge tar også sikte på å stille et begrenset bidrag til kapasitetsbygging av jordanske sikkerhetsstyrker. Regjeringen vurderer fortløpende behovet for å stille bidrag til andre internasjonale operasjoner.

Økonomiske rammer og forutsetninger – en bærekraftig forsvarssektor

Langtidsplanen for perioden 2017–2020 utgjør en betydelig satsing på Forsvaret, og legger til rette for en økning av ambisjonsnivået for forsvarssektoren, tilpasset den sikkerhetspolitiske utviklingen. Regjeringen legger opp til en betydelig og gradvis økonomisk styrking av forsvarsbudsjettet gjennom hele planperioden. Satsingen fra 2017 og 2018 til vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger videreføres i 2019 for å bedre grunnlaget for høyere tilgjengelighet, utholdenhet og reduserte klartider. Tiltakene begynner å gi effekt. Anskaffelsen av tre nye kystvaktfartøyer og kampluftvern til Hæren er forsert og påbegynt i 2018. En omfattende modernisering startet opp fra 2018, og er økende fra 2019, med stigende utbetalinger til investeringer i strategiske kapasiteter, blant annet knyttet til nye maritime patruljefly, nye ubåter og nytt artilleri og luftvern til Hæren. Leveransene av disse kapasitetene skjer etter 2020. Anskaffelsen av nye F-35 kampfly fortsetter som planlagt gjennom hele planperioden. Den midlertidige tilleggsfinansieringen til nye kampfly er på sitt høyeste nivå i 2017 og i 2018, for så å reduseres gradvis fram mot 2025.

Langtidsplanen legger til rette for en bedre balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Den langsiktige bærekraften i forsvarsøkonomien avhenger av at den planlagte opptrappingen av forsvarsrammen i årene framover opprettholdes. Langsiktighet og forutsigbarhet om de økonomiske rammebetingelsene er nødvendige premisser for gjennomføringen av langtidsplanen, og perspektivet i forsvarsplanleggingen strekker seg med nødvendighet langt ut over 2020. Samtidig er det av avgjørende betydning at virksomhetene i sektoren evner å frigjøre ressurser som forutsatt. Gjennom en organisasjon som er bedre tilpasset Forsvarets oppgaver og aktivitet, tilpasning av basestrukturen og betydelige effektiviseringstiltak skal det frigjøres ressurser som omdisponeres til formål i langtidsplanen. Av den totale ressursfrigjøringen er det effektiviseringstiltakene som vil gi den største effekten, og dette innebefatter også sentrale tiltak som berører personellstrukturen.

For at forsvarsevnen skal kunne opprettholdes over tid, og som grunnlag for økonomisk bærekraft, er det avgjørende med realistisk planlegging som tar høyde for faktiske driftsutgifter og erfart kostnadsutvikling. I regjeringens langtidsplan, og i de årlige budsjettforslagene, tas det høyde for en slik utvikling.

Regjeringen legger i budsjettet for 2019 opp til at opptrappingen av forsvarsrammen, i tråd med målsettingen i langtidsplanen, fortsetter. Omregnet til 2019-kroneverdi er målet i langtidsplanen et bevilgningsnivå i 2020 som er om lag 8 mrd. kroner høyere enn budsjettbanen som lå til grunn for arbeidet med langtidsplanen i 2016. Regjeringen foreslår i tillegg betydelige bevilgningsøkninger til forseringen av anskaffelsen av nye kystvaktfartøyer, finansieringen av Stortingets beslutninger om økt ambisjon for landmakten, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) og merutgifter i 2019 for Nasjonal sikkerhetsmyndighet som følge av implementering av den nye sikkerhetsloven, jf. Stortingets behandling av Innst. 103 L (2017–2018) til Prop. 153 L (2016–2017).

Den foreslåtte opptrappingen fra 2018 til 2019, som er direkte knyttet til langtidsplanen, utgjør samlet om lag 2,1 mrd. kroner. I tillegg foreslår regjeringen å styrke 2019-budsjettet med om lag 690 mill. kroner for å finansiere ovennevnte ambisjonsøkninger ut over de økonomiske planforutsetningene for langtidsplanen.

En stor andel av langtidsplanens opptrapping i 2019 går til økte investeringer i infrastruktur og nytt materiell. Opptrappingen i 2019 bidrar videre til etablering og drift av jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger, etablering av kampluftvern i Hæren, styrket vertslandsstøtte til alliert trening og øving i Norge samt økt aktivitet og bemanning i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet. Det er også tatt høyde for erfart kostnadsvekst og omstillingsutgifter i Forsvaret. I tillegg er det igangsatt et arbeid for å se på muligheten for å forsere gjennomføringen av grunnsikringstiltak på skjermingsverdige objekter.

Den foreslåtte midlertidige styrkingen av budsjettet til kampflyanskaffelsen og utviklingen av Joint Strike Missile (JSM) er på om lag 4,8 mrd. kroner i 2019, og samlet på om lag 18,6 mrd. kroner i perioden 2017–2020.

Med den kraftige bevilgningsøkningen stilles det tydelige og konkrete krav til en målrettet, effektiv og sporbar anvendelse av tildelte midler. Budsjettet skal nyttes i tråd med politiske føringer, innenfor Stortingets forutsetninger og rammer, og bidra til å understøtte Forsvarets oppgaver. Eksterne forhold, herunder utviklingen i drivstoffpriser og valutakurser, utgjør som tidligere en usikkerhet som må hensyntas i den løpende styringen og budsjetteringen for å kunne realisere ambisjonene i langtidsplanen for 2017–2020.

Mål- og resultatstyring

Mål- og resultatstyring er et grunnleggende styringsprinsipp i staten, og Forsvarsdepartementet har ansvar for å fastsette overordnede mål og resultatkrav for Forsvaret og de øvrige underliggende virksomhetene. Utgangspunktet for etatsstyringen er de rammer og forutsetninger som Stortinget har vedtatt i behandlingen av langtidsplanen for 2017–2020. Innenfor disse rammene er det utarbeidet langsiktige perspektivplaner som utgjør det fundamentale grunnlaget for utviklingen av forsvarssektoren som helhet. Etatsstyringen søkes tilpasset egenarten til den enkelte virksomhet, samt risiko og vesentlighet. Forsvarsdepartementet legger vekt på å gi virksomhetene handlefrihet i oppgaveløsningen. Med handlefrihet følger økt ansvar for å nå angitte mål- og resultatkrav.

Langtidsplanen beskriver en kompleks helhet hvor en rekke ulike satsinger, endringer og prioriteringer skal gjennomføres for å bidra til at målene nås. Som et rammeverk for oppfølging av prioriteringer i etatsstyringen, har Forsvarsdepartementet fastsatt et strategisk målbilde for forsvarssektoren, hvor en bærekraftig forsvarssektor for å øke den operative evnen til å løse Forsvarets oppgaver er det overordnede målet.

Personell og kompetanse

I perioden 2019–2020 vil forsvarssektoren gjennomføre vesentlige endringer innenfor personell- og kompetanseområdet, særlig som følge av ordningen for militært tilsatte, endringer i utdanningssystemet og den videre utviklingen av allmenn verneplikt og førstegangstjenesten. Samtidig vil personellressursene bli omdisponert i tråd med de organisatoriske endringene som følger av Stortingets vedtak knyttet til langtidsplanen. Rettidig gjennomføring av modernisering og reform innenfor personell- og kompetanseområdet er avgjørende for å realisere målsettingene i langtidsplanen. Forskning og utvikling på personellområdet skal bidra til kunnskapsbasert utvikling, og til at vedtatte tiltak gjennomføres i samsvar med planen.

Kompetansereformen i forsvarssektoren videreføres, basert på Stortingets behandling av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid». Allmenn verneplikt ble innført ved Stortingets behandling av Innst. 18 L (2014–2015) til Prop. 122 L (2013–2014) «Endringer i vernepliktsloven og heimevernloven», og ga kvinner og menn like rettigheter og plikter til å verne om nasjonens og alliertes interesser, verdier og territorier. Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 335 L (2014–2015) og Innst. 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) «Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m.» innførte ordningen for militært tilsatte. Disse reformene har som hovedmålsetting å gjøre sektoren til en mer moderne kompetanseorganisasjon, og bidra til økt operativ evne og beredskap.

Regjeringen følger opp Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), hvor det legges opp til vesentlige endringer i anvendelsen av allmenn verneplikt og innretningen på førstegangstjenesten i Hæren. Forsvarsdepartementet vil vurdere hvorvidt alle eller noen av disse endringene også bør gjelde øvrige forsvarsgrener og fellesinstitusjoner.

Målrettede personelltiltak gjennomføres på en slik måte at viktig kompetanse beholdes i sektoren. For ytterligere å tilrettelegge for en personellstruktur tilpasset Forsvarets behov, vil det i planperioden bli lagt vekt på omskolering, kompetanseheving og omstilling av personell, sammen med nytilsetting. Den operative delen av strukturen skal styrkes, og ledelse, støtte og administrasjon skal reduseres.

Store krigsskolekull mot slutten av den kalde krigen medfører at Forsvaret i dag har en skjev aldersstruktur, med et stort antall militært tilsatte i aldersgruppen over 50 år, og en overvekt av personell på de høyere gradsnivåer. Dette innebærer at en høy andel av militært ansatte når pensjonsalder de kommende årene, noe som betyr en omfattende utfasing av personell. Totalt sett må forsvarssektoren redusere antall militære stillinger i ledelse, støtte og administrasjon. Dette er reflektert i langtidsplanen. Innføring av militærordningen vil bidra til en mer hensiktsmessig personellstruktur over tid. Hensiktsmessig bruk av sivil kompetanse i stillinger der militær kompetanse ikke er påkrevet, vil også bidra til å dekke sektorens kompetansebehov.

Forsvarsdepartementet vil i perioden 2019–2020 se etter områder som egner seg for sektorfelles løsninger på personellområdet og utforme mulige tiltak. Målet er ytterligere økt kvalitet, mer effektiv drift av virksomhetene og økt samhandling mellom virksomhetene.

Utdanningsreformen i Forsvaret fortsetter. Utdanningen skal tilpasses rolle og funksjon til de to kategoriene militært tilsatte: offiserer og spesialister. Målet er å legge til rette for helhetlig styring, kvalitet i utdanningen og samtidig redusere utgifter. Forsvarets utdanning skal være relevant og fokusere på militær kjernekompetanse. Det vises for øvrig til del III, 6. Informasjonssaker, der utdanningsreformen omtales nærmere.

Implementering av ordningen for militært tilsatte, som startet i 2016, fortsetter. Sentralt i denne ordningen er innføring av to kategorier for militært tilsatte: et spesialistkorps som består av befal, grenaderer og konstabler, og som forkortet omtales som OR (other ranks), samt offiserer, som forkortet omtales som OF (officers). Målet er at ordningen skal legge til rette for en balansert personellstruktur, styrke kontinuiteten og den erfaringsbaserte kompetansen på lavere nivåer i Forsvaret. Dette er vesentlig for å styrke Forsvarets operative evne.

Forsvaret rekrutterer de best egnede og de mest motiverte til førstegangstjenesten. Seleksjon av personell skal bygge på prinsippet om like rettigheter og muligheter, og viktigheten av å rekruttere den beste kompetansen fra et bredt mangfold. Det skal tilstrebes å ha et representativt utvalg både med hensyn til geografi og kompetanse blant dem som rekrutteres til førstegangstjeneste. Det er viktig at muligheter og plikter i Forsvaret oppfattes å være like for alle borgere, uavhengig av bakgrunn. Førstegangstjenesten utgjør rekrutteringsgrunnlaget for videre tjeneste og utdanning i Forsvaret. For å ivareta Heimevernets behov for lokal forankring, arbeides det samtidig målrettet med rekruttering fra de minst befolkede områdene av landet, og særlig i Nord-Norge, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018).

Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å legge til rette for økt kvinneandel, og har fokus på at alle forhold knyttet til gjennomføring av førstegangstjenesten skal være likeverdige for kvinner og menn. I tråd med regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet (2015–2018), er økt kvinneandel til operative stillinger, styrkebidrag og lederstillinger et satsingsområde. En revidert handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet lanseres i 2019.

Anerkjennelse og ivaretakelse av personell før, under og etter tjeneste i utenlandsoperasjoner er et samfunnsansvar. Regjeringen vil videreutvikle tiltak for veteraner i tråd med endrede behov, blant annet ved å oppfordre til at kommuner utarbeider kommunale eller interkommunale veteranplaner. Regjeringen vil fortsatt vektlegge forskning, kompetanseutvikling og koordinering mellom tjenesteytende sektorer på veteranområdet.

Videreutvikling av IKT-virksomheten i forsvarssektoren

Det skal i de nærmeste årene satses betydelig på IKT i forsvarssektoren for å sette Forsvaret bedre i stand til å innfri målsettingene i langtidsplanen om økt operativ evne. For å lykkes med denne satsingen har regjeringen igangsatt en helhetlig omstrukturering og modernisering av cyber- og IKT-virksomheten i forsvarssektoren, i samsvar med Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» og Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018).

Som Stortinget er informert om, pågår fortsatt utredningen om IKT-virksomheten i forsvarssektoren. I den forbindelse vurderes mulige løsninger og tiltak innenfor IKT-området i forsvarssektoren. Som et ledd i det pågående arbeidet utarbeides det et målbilde med en tilhørende strategi for IKT-virksomheten i sektoren. Parallelt med dette pågår det et arbeid for å klargjøre roller, ansvar og myndighet for aktørene innenfor IKT-virksomheten for å legge til rette for et effektivt grensesnitt i sektoren.

Som et sentralt premiss for den overordnede innretningen av IKT-området og rammeverket for styringen av utviklingen av IKT-virksomheten i forsvarssektoren, er tilrettelegging for økt digitalisering. Den teknologiske utviklingen er eksponentiell og global og presenterer forsvarssektoren for nye muligheter. Denne utviklingen setter økte krav til en høynet innovasjons- og endringstakt. IKT-virksomheten i forsvarssektoren må derfor utvikles og innrettes videre mot å kunne utnytte mulighetene denne utviklingen representerer. Den pågående utredningen for mulige løsninger og tiltak innenfor IKT-området i forsvarssektoren tas videre med dette for øyet, for å tilpasse IKT-virksomheten til en digital framtid.

IKT-virksomheten omfatter funksjonene som skal legge til rette for tilgang til IKT-tjenester for å understøtte operasjoner og daglig virksomhet i forsvarssektoren. Dette gjøres gjennom følgende hovedoppgaver: utvikle ideer, framskaffe, forvalte, drifte, sikkerhetsmessig overvåke og utfase.

For å utnytte de teknologiske mulighetene for digitalisering i sektoren, må det legges til rette for helhetlige styringsrammer for IKT-virksomheten i sektoren. Det må videre skapes rammebetingelser som er tilpasset innovasjon, blant annet gjennom utvikling innenfor kompetanse, kultur, finansieringsmodeller for IKT og arkitekturstyring i sektoren, for slik å legge til rette for å ta fram og utnytte ny teknologi for økt digitalisering.

En helhetlig og tilpasset utnyttelse av teknologi, i kombinasjon med tilpasning i måten sektoren jobber på, er en forutsetning for å ta ut potensialet innenfor digitalisering. Høynet digitalisering i forsvarssektoren vil kunne gi økt operativ evne, blant annet gjennom informasjonsoverlegenhet og raskere beslutningsprosesser, samt økt effektivitet gjennom ressursfrigjøring og økt kvalitet.

Den samlede IKT-virksomheten skal effektiviseres, blant annet gjennom standardisering og bruk av beste praksis ved anskaffelser, forvaltning og IKT-drift. Det videreføres også en økt vekt på muligheten for strategisk samarbeid med aktører utenfor sektoren, som et bidrag til at Forsvaret skal ha tidsriktig kompetanse og teknologi innenfor et område i rask utvikling. Et utvidet samarbeid med aktører utenfor sektoren er et virkemiddel for blant annet å modernisere og videreutvikle IKT-området i forsvarssektoren.

Forbedring og effektivisering

Best mulig utnyttelse av fellesskapets ressurser er en viktig del av forsvarssektorens samfunnsansvar. Kontinuerlig forbedring og effektivisering er et krav til forsvarssektoren på lik linje med andre deler av offentlig sektor. Samtidig er en styrket innsats for å realisere både kvalitative og kvantitative gevinster i hele sektoren et viktig bidrag for å kunne realisere en bærekraftig og kostnadseffektiv forsvarsstruktur. Gevinstrealisering gjennom varige forbedrings- og effektiviseringstiltak er en sentral forutsetning for å bidra til å finansiere den framtidige strukturutviklingen som er besluttet i langtidsplanen. Basert på interne og eksterne analyser er tiltak identifisert, iverksatt og planlagt innenfor en rekke områder, spesielt innenfor stab- og støttevirksomheten.

Gjennom identifiserte tiltak skal virksomhetene i forsvarssektoren sammen realisere om lag 1,8 mrd. kroner 2017-kroner knyttet til forbedrings- og effektiviseringstiltak i perioden 2017–2020, hvorav om lag 580,0 mill. kroner i 2019, i tillegg til en rekke kvalitative gevinster. De frigjorte midlene skal både muliggjøre intern omprioritering av midler til oppfølging av langtidsplanen og gi nødvendig inndekning for forsvarssektorens bidrag til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen bidrar til regjeringens handlefrihet til omfordeling i de årlige budsjettene. Forsvarssektoren har fått omfordelt midler som er større enn sektorens eget bidrag til reformen, og er således en netto mottaker.

For å legge til rette for god gjennomføring av forbedrings- og effektiviseringstiltak, samt å styrke sektorens evne til kontinuerlig forbedring, har Forsvarsdepartementet innført en felles metode for gevinstrealisering i forsvarssektoren. Det er videre etablert nettverk på tvers av etatene i sektoren for å stimulere til læring og deling av erfaringer. I tillegg er det igangsatt en rekke studier knyttet til blant annet modenhetsvurderinger, grensesnitt og incentiver for å ytterligere bedre evnen til forbedring og effektivisering av forsvarssektoren, også i et lengre perspektiv.

Status etter andre år i planperioden (prognose for 2018)

De betydelige styrkingene i langtidsplanen startet i 2017, og har allerede de to første årene i langtidsplanen gitt økt tilgjengelighet på Forsvarets materiell. Den økonomiske planrammen legger til rette for en gradvis økning av ambisjonsnivået for forsvarssektoren. Omfattende vedlikehold og innkjøp av reservedeler og beredskapsbeholdninger har gitt god effekt i 2017 og 2018, og fortsetter i 2019. Gradvis øker Forsvarets operative evne og beredskapen blir bedre. Etterhvert som tiltakene gir effekt økes også leveransekravene.

Tilgjengeligheten på Sjøforsvarets fartøyer har økt grunnet større teknisk tilgjengelighet. Dette er et resultat av en ettårig bevilgningsøkning i 2016 på 301,5 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer, samt en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger i 2017 og 2018 med tilsammen 1 414,0 mill. kroner. Innsatsen for å få på plass grunnmuren ved å etablere et bærekraftig nivå på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger vil fortsette. Vedlikeholdsøvelsene Powerful Maintenance, som ledes av Forsvarets logistikkorganisasjon, med støtte fra Hæren og Heimevernet, er eksempler på kraftsamling for å gjøre store mengder av materiell lagret for krise og krig beredskapsklart i løpet av noen uker.

I tillegg ble det også fra 2017 prioritert økt aktivitet for utvalgte enheter i Forsvaret. I 2018 er denne satsingen videreført og ambisjonene økt ytterligere. Mer trening og øving for Forsvarets mannskaper er et viktig bidrag for å kunne redusere klartidene. De styrkene som Forsvaret rår over skal være godt trent og øvd med tilgjengelig materiell for å kunne ivareta de oppgavene de er satt til.

I 2018 økte også utbetalingene til igangsatte investeringer for å utvikle eksisterende, samt etablering av nye, strategiske kapasiteter i samsvar med langtidsplanen. Flere store og mange små investeringer er nå godt i gang, noe alle forsvarsgrener og felleskapasiteter vil nyte godt av i årene som kommer. Nye maritime patruljefly, nye ubåter, nytt artilleri og kampluftvern til Hæren og nye våpen og øvrig utstyr og bekledning til Heimevernet bidrar til å øke forsvarsevnen.

Et nytt jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger er under etablering. De første ni nye kampflyene har landet på norsk jord og etableringen av Ørland som vår hovedbase for kampflyene pågår med full kraft. Klargjøring av Evenes som base for de nye maritime patruljeflyene og som framskutt base for et mindre antall nye kampfly er i gang.

Utdanningsreformen startet opp ved at krigsskolene og høyskolene i Forsvaret styringsmessig ble underlagt Forsvarets høgskole fra 1. august 2017, og er nå godt i gang og følger planen. Ny militær ordning er innført og arbeidet med å etablere en endret personellstruktur er i gang.

Over halvveis inne i det andre året i gjennomføringsperioden er det ikke vesentlige avvik sammenliknet med planen for å nå de strategiske målene for planperioden, selv om det fortsatt er risiko knyttet til ressursfrigjøring. Det er krevende å nå de ambisiøse kravene til ressursfrigjøringen, men det iverksettes risikoreduserende tiltak slik at målsettingene kan nås. Det høye aktivitetskravet som er satt for Forsvarets enheter forventes oppnådd med kun mindre avvik. Avvikene er i hovedsak knyttet til innføringen av nye helikoptre og utskifting av aldrende P-3 maritime patruljefly.

En best mulig overgang fra nåværende maritime patruljefly, P3, til de nye P-8 maritime patruljeflyene, er nødvendig for fortsatt å bidra til maritim situasjonsforståelse for Norge og allierte. Overgangen til ny flytype og etableringen av Evenes flystasjon som ny hovedbase for maritime patruljefly gjennomføres med bred deltakelse fra alle berørte etater. Det å legge til rette for god personelltilgjengelighet og operative leveranser vil være utfordrende i en overgangsfase, og det jobbes derfor blant alle involverte med å finne best mulige løsninger. Noe lavere tilgjengelighet i overgangsperioden kan imidlertid forventes.

Ny langtidsplan for forsvarssektoren

Forsvarssektorens langtidsplaner er et virkemiddel for å sikre en langsiktig, balansert og bærekraftig utvikling av Forsvaret og forsvarssektoren som helhet. Langtidsplanene angir og forankrer hovedlinjer for sektorens utvikling, inkludert sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, Forsvarets oppgaver og ambisjonsnivå, samt tilhørende økonomiske og strukturelle rammer.

Gjeldende langtidsplan Prop. 151. S (2015–2016), inkludert Prop. 2 S (2017–2018) og Stortingets behandling av disse har et langsiktig perspektiv, men flere forhold gjør det nødvendig med en kontinuerlig utvikling av forsvarssektoren. Det er nødvendig å vurdere hvordan endringer i rammefaktorer, som utviklingen i trusselbildet og blant våre allierte, teknologiske drivere og økonomiske forutsetninger, henger sammen med forsvarspolitiske ambisjoner og muligheter for videre utvikling av sektoren.

Gjennom å utarbeide en ny langtidsplan, som bygger videre på regjeringens strategiske valg og prioriteringer i inneværende plan, sikrer vi at forsvarssektoren er best mulig rustet for å løse sine oppdrag også i fremtiden. Regjeringen tar sikte på å legge fram ny langtidsplan for Stortinget våren 2020.

Innledningsvis gjennomføres det et grunnlagsarbeid, for at regjeringen skal få et godt utgangspunkt for å fastsette politiske føringer og økonomiske rammer for arbeidet med en ny langtidsplan. Forsvarets forskningsinstitutt er bedt om å levere et forskningsbasert innspill til dette grunnlagsarbeidet. Forsvarssjefen vil ha en tydelig rolle, ved at han både er involvert i grunnlagsarbeidet, samt ved at han gis i oppdrag å utarbeide fagmilitære råd på områdene som regjeringen ønsker å videreutvikle.

1.3 Hovedprioriteringer og økonomiske rammer for 2019

Regjeringens budsjettforslag for 2019 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 58 953,5 mill. kroner og en inntektsramme på 6 028,6 mill. kroner. Hovedstørrelsene i budsjettforslaget sammenliknet med saldert budsjett for 2018 er angitt i tabellen under:

Den nominelle økningen av forsvarsbudsjettet er på 4 008,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Regjeringens forslag til bevilgningsramme for forsvarssektoren er, korrigert for pris-, lønnskompensasjon og andre tekniske endringer, reelt økt med 2 457,6 mill. kroner (4,5 pst.). I nominell endring inngår kravet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med reduksjon på 183,5 mill. kroner.

Regjeringen legger i budsjettet for 2019, i tråd med langtidsplanen, opp til at opptrappingen av forsvarsrammen fortsetter. Omregnet til 2019-kroneverdi er målet i langtidsplanen et bevilgningsnivå i 2020 som er om lag 8 mrd. kroner høyere enn budsjettbanen som lå til grunn for arbeidet med langtidsplanen i 2016.

Den foreslåtte opptrappingen fra 2018 til 2019, som er direkte knyttet til langtidsplanen, utgjør samlet om lag 2,1 mrd. kroner. En stor andel av langtidsplanens opptrapping i 2019 går til økte investeringer i infrastruktur og nytt materiell. En omfattende modernisering av strategiske kapasiteter startet opp i 2018, og er økende fra 2019, med ytterligere utbetalinger til investeringer i strategiske kapasiteter, blant annet knyttet til nye maritime patruljefly, nye ubåter og nytt artilleri til Hæren. Opptrappingen i 2019 bidrar videre til etablering og drift av jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger, etablering av kampluftvern i Hæren, styrket vertslandsstøtte til alliert trening og øving i Norge samt økt aktivitet og bemanning i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet. Det er også tatt høyde for erfart kostnadsvekst og omstillingsutgifter i Forsvaret. I tillegg prioriteres arbeidet med grunnsikring av forsvarssektorens skjermingsverdige objekter for å møte kravene i sikkerhetsloven. Det er også igangsatt et arbeid for å se på muligheten til å forsere gjennomføringen av grunnsikringstiltak på skjermingsverdige objekter.

Ut over den økonomiske styrkingen som følger langtidsplanens økonomiske planrammer foreslår regjeringen en ytterligere økning av forsvarsrammen med 312,1 mill. kroner i 2019 knyttet til regjeringens beslutning om forsert anskaffelse av tre nye kystvaktfartøyer. Budsjettet for 2019 er i tillegg foreslått styrket med 341,4 mill. kroner for å finansiere Stortingets beslutninger om å øke ambisjonen for landmakten, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), samt med 40,0 mill. kroner til Nasjonal sikkerhetsmyndighet for implementering av den nye sikkerhetsloven og til forbedring av kapasiteten til å gjennomføre inntrengingstester, jf. Stortingets behandling av Innst. 103 L (2017–2018) til Prop. 153 L (2016–2017).

I tillegg til regjeringens forslag om vesentlig økte bevilgninger bidrar forsvarssektoren selv, gjennom sitt forbedrings- og effektiviseringsarbeid, i stor grad til å legge grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av forsvarsstrukturen med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

Tabell 1.2 viser status i regjeringens oppfylling av langtidsplanens (LTP) økonomiske forutsetninger fram mot 2020, gitt budsjettforslaget for 2019.

Del én av tabellen viser årlig opptrapping både knyttet til LTP-formål, samt årlig midlertidig tilleggsfinansiering av nye F-35 kampfly med tilhørende baseløsning samt midlertidig tilleggsfinansiering av Joint Strike Missile (JSM). Sammenholdt med forsvarsbudsjettet for 2016 legger regjeringen som varslet opp til gradvis og ikke-lineær økning av forsvarsrammen i planperioden.

Del to av tabellen viser planlagt nivå for intern omprioritering av midler til LTP-tiltak, hensyntatt avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Tabellen oppdateres årlig i forbindelse med framleggelsen av Prop. 1 S.

Forsvarsbudsjettet foreslås økt med om lag 2,8 mrd. kroner til ulike LTP-formål og implementering av ny sikkerhetslov. Av dette er om lag 2,1 mrd. kroner direkte knyttet til oppfølging av LTP. I tillegg er budsjettet økt med om lag 650 mill. kroner til øvrige LTP-formål. Ambisjonen er på noen områder økt, sammenholdt med langtidsplanens økonomiske planrammer, jf. Prop. 151 S (2015–2016), herunder forsert anskaffelse av kystvaktfartøyer. Forseringen av anskaffelsen av tre kystvaktfartøyer innebærer merutgifter i 2018 og 2019, men vil ikke medføre en økning av det totale investeringsbehovet i forsvarssektoren i et 20-årsperspektiv, siden disse utbetalingene var planlagt fra 2020–2024. Merutgiftene oppstår i perioden 2018–2019, og er ikke hensyntatt i de økonomiske planrammene for Prop. 151 S (2015–2016). I budsjettforslaget for 2019 er det lagt inn en økning på 312,1 mill. kroner til forsert anskaffelse av kystvaktfartøyer.

Stortinget har besluttet å øke ambisjonen for landmakten, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018). Merutgiftene til økt områdestruktur og trening, øving og materiell til Heimevernet oppstår allerede fra 2018, og bevilgningen til dette ble økt i 2018 gjennom Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett. Fra 2019 påløper ytterlige varige merutgifter til Heimevernet og til delt helikopterløsning mellom Bardufoss og Rygge. I tillegg foreslår regjeringen å øke ambisjonsnivået for Heimevernet gjennom økt trening for Heimevernets områdestyrker over hele landet. I tillegg foreslår regjeringen et betydelig løft for Hæren ved å bedre driftssituasjonen i Hæren med 120,0 mill. kroner. I budsjettforslaget for 2019 er det dermed lagt inn en varig samlet økning på 341,4 mill. kroner til økt ambisjon for landmakten.

Den foreslåtte økningen til LTP-formålet aktivitet og investeringer, som er direkte knyttet til oppfølging av LTP, og til økt ambisjon for landmakten, fordeler seg på de ulike budsjettkapitlene som vist i tabell 1.3 og 1.4 under:

De økte bevilgningene som framgår av tabell 1.3 over innbefatter de flerårige konsekvensene av forliket på Stortinget om langtidsplanen med Arbeiderpartiet og budsjettavtalen for 2017 med de daværende samarbeidspartiene, jf. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 (2015–2016) og Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017).

For nærmere omtale vises det til egne tabeller og omtale under respektive budsjettkapitler i del II, 5. Budsjettforslag.

Ut over styrkingene listet i tabell 1.3 og 1.4 over, som er direkte knyttet til oppfølging av langtidsplanen og Stortingets beslutning om ambisjonsøkning for landmakten, foreslår regjeringen følgende bevilgningsøkninger i 2019:

• forsert anskaffelse av nye kystvaktfartøyer (312,1 mill. kroner),

• styrking av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (40,0 mill. kroner) for implementering av den nye sikkerhetsloven og til forbedring av kapasiteten til å gjennomføre inntrengingstester.

• reelle inntektsøkninger med tilsvarende utgiftsøkninger (162,7 mill. kroner). Inntektsøkningene skyldes i hovedsak økt internfakturering mellom etatene i forsvarssektoren og en økning i fellesfinansiert andel av NATOs fellesfinansierte investeringer i Norge.

Regjeringen foreslår videre omdisponeringer innenfor forsvarsrammen, som bygger ytterligere opp under prioriteringene i langtidsplanen.

Regjeringens budsjettforslag legger godt til rette for å særlig prioritere følgende områder i 2019:

• Regjeringen fortsetter det viktige arbeidet med å bygge grunnmuren som Forsvarets operative evne bygger på. Den betydelige bevilgningsøkningen fra 2017 og 2018 videreføres, og har allerede gitt bedring i driftssituasjonen i forsvarsgrenene, Heimevernet, Forsvarets logistikkorganisasjon og Cyberforsvaret, og bidrar til økt tilgjengelighet og utholdenhet i Forsvaret. Regjeringen følger med dette opp den flerårige forpliktelsen til å etablere et bærekraftig vedlikeholdsnivå innen utgangen av 2020.

• Regjeringen fortsetter satsingen på reduserte klartider, økt bemanning av utvalgte operative kapasiteter og et høyere aktivitetsnivå. Dette representerer en forsvarspolitisk ambisjonsøkning, og stadfester at regjeringen har forpliktet seg til en flerårig innsats for å etablere et relevant og bærekraftig forsvar i langsiktig og reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi, tilpasset den sikkerhetspolitiske utviklingen. Bevilgningsøkningen regjeringen foreslår i 2019 bidrar til at styrkingen av Forsvarets operative evne fortsetter.

• Gjennom forslag om en markant bevilgningsøkning, ønsker regjeringen å fortsette moderniseringen av Forsvaret for framtiden, helt i tråd med faseinndelingen som langtidsplanen for 2017–2020 bygger på. Det avsettes betydelige midler til blant annet nye ubåter, nye maritime patruljefly, flernasjonalt satellittsamarbeid, nytt radiosamband, moderne våpen og småbåter til Heimevernet og nytt artillerisystem til Hæren. Videre forseres anskaffelsen av tre nye kystvaktfartøyer, som bygges i Norge, og investeringer forseres også til kampluftvernet i Hæren.

• Regjeringen øker aktiviteten i Hæren. Øvingsnivået i 2019 for Brigade Nord og for eksisterende styrker ved Garnisonen i Sør-Varanger samsvarer med målsettingen i langtidsplanen for 2020.

• For å legge til rette for Hærens tilstedeværelse i nord legger regjeringen i 2019 opp til å styrke driften av Hæren og samtidig opprettholde vervingsgraden og kompetansen.

• Regjeringen styrker ambisjonsnivået til Heimevernet gjennom å øke øvingsnivået til hele områdestrukturen. Omfanget på trening og øving i områdestrukturen heves gjennom å øke antallet soldater som er inne til årlig trening, samtidig som lengden på den årlige øvingen og treningen for både befal og mannskaper økes til samme høye nivå som allerede er etablert i HV-16 og HV-17. I tillegg styrkes driftsrammen til Heimevernet for å ivareta den vedtatte strukturen på 40 000 soldater, og det settes av betydelige investeringsmidler til moderne bekledning og utrustning, som inkluderer moderne våpen, til den enkelte soldat.

• Videre legges det opp til at Heimevernet årlig kan gjennomføre flere kurs for å øke kompetansen hos befal og soldater. For vakthold og sikring av objekter med sjøside, vil det bli anskaffet kommersielle småbåter og maritimt markerings- og sperremateriell. Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningen til innsatsstyrkene i Heimevernet for å innarbeide, ivareta og videreutvikle nødvendig sjøkompetanse i Heimevernet, herunder blant annet evnen til å sikre utvalgte nøkkelobjekter i strandsonen.

• Oppbyggingen av flere besetninger til Marinens fartøyer fortsetter i 2019 og aktiviteten økes gjennom flere seilingsdøgn for fregattene, korvettene og ubåtene. En ubåt vil fortsatt være fast stasjonert ved Ramsund orlogsstasjon. Aktiviteten i Nord-Norge vil øke. Flere NH90-helikoptre i endelig versjon vil innfases og settes i drift, noe som gradvis vil gi en bedret operativ evne for Kystvakten og Marinen. I tillegg styrkes Kystjegerkommandoen gjennom planlagt materiellfornyelse.

• Driftsbudsjettet til Luftforsvaret styrkes ytterligere for å legge til rette for utfasing av F-16 og innfasing og drift av F-35 og NH90. Dette innebærer både økt bemanning og aktivitet, samt et varig høyere og mer bærekraftig nivå til drift og vedlikehold av materiell. I tillegg styrkes Luftforsvarets luftvernstridsgrupper, og utdanningen innenfor luftvern trappes opp for å bemanne opp for kampluftvern i Hæren.

• Regjeringen prioriterer nordområdene. I tillegg til økt trening, øving og seiling i nord økes den landmilitære kapasiteten og fotavtrykket i Finnmark gjennom etablering og drift av det nye jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger. Videre oppbemannes Artilleribataljonen i Brigade Nord for etablering av kampluftvern i Hæren.

• Norge vil aktivt bidra til internasjonal innsats også i 2019, og prioriterer sin innsats i kampen mot terror i Irak og Afghanistan. I tillegg videreføres Norges engasjement i FN-operasjoner med hovedvekt på operasjonen i Mali. Regjeringen styrker det norske bidraget til kapasitetsbygging i Sahel-regionen i Afrika. Det tas i tillegg sikte på et begrenset kapasitetsbyggingsbidrag i Jordan. Rammen for utgifter til deltakelse i internasjonale operasjoner videreføres på om lag samme nivå som i 2018.

• I 2019 vil Norge motta ytterligere seks F-35 kampfly, og arbeidet med oppbygging mot initiell operativ kapasitet (IOC) innen utgangen av 2019 videreføres. I tillegg styrkes budsjettet for anskaffelsen for å gjennomføre eiendoms-, bygge- og anleggsvirksomhet på kampflybasen på Ørland. Satsingen på nye kampfly med baseløsning vil gi en betydelig styrking av forsvarsevnen.

• Regjeringen prioriterer implementeringen av ny sikkerhetslov. Nasjonal sikkerhetsmyndighet styrkes for å settes i stand til å utøve nye og utvidede oppgaver som sikkerhetsmyndighet slik den nye loven legger opp til. I tillegg forbedres kapasiteten til å gjennomføre inntrengingstester.

• Avsetningen til eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter øker. Arbeidet med etableringen av Evenes flystasjon som base for maritime patruljefly og framskutt kampflybase fortsetter for å være klar til å møte de nye oppgavene. Det er videre avsatt investeringsmidler for å ivareta permanente fasiliteter for Luftforsvarets skolevirksomhet på Værnes og til den videre oppbyggingen av jegerkompaniet i Sør-Varanger.

• Objektsikkerhet er et prioritert område i langtidsplanen. Regjeringen foreslår ytterligere midler øremerket til grunnsikring av forsvarssektorens skjermingsverdige objekter for å møte kravene i sikkerhetsloven. Arbeidet forseres så langt det lar seg gjøre innenfor gjeldende lover og regler knyttet til anskaffelser. I tillegg økes treningsnivået over hele landet for sikringsstyrker fra Heimevernet.

• I tråd med struktur- og kvalitetsreformen innenfor utdanningsområdet fortsetter implementeringen av utdanningsreformen. Arbeidet med personellomstillingen til den nye operative strukturen videreføres, herunder tilpasning av personellstrukturen som følge av innføringen av ny militær ordning.

Personell og kompetanse

Personellomstilling er et viktig tiltak for å realisere regjeringens målsetting om økt operativ evne. Forsvaret skal i 2019 videreføre arbeidet med å tilpasse personellstrukturen for å sikre riktig kompetanse til rett tid, omprioritere stillinger fra ledelse, støtte og administrasjon til operativ virksomhet, samt effektivisere virksomheten for å frigjøre midler til investeringer i nytt materiell og økt operativ evne. De konkrete tiltakene for endringer i personellstrukturen er en forutsetning for finansiering av langtidsplanen og en nødvendig justering av Forsvarets personell- og kompetansestruktur for en mer framtidsrettet og bærekraftig bemanning.

Implementering av ordningen for militært tilsatte vil fortsette i 2019. Det samme gjelder implementering av vedtatte endringer i utdanningssystemet, herunder oppstart av ny befalsutdanning innenfor rammen av Forsvarets høgskole.

Antallet vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste videreføres i 2019 på om lag samme nivå som i 2018. I 2019 fortsetter nødvendig tilrettelegging for allmenn verneplikt, særlig når det gjelder tilpasning av kaserner og tilgang på personlig bekledning og utstyr.

Forsvaret skal i større grad benytte reservister der det kan bidra til økt tilgjengelighet, reaksjonsevne eller utholdenhet. Regjeringen vil komme tilbake med et forslag til styrket lovgrunnlag for bruk av reservister. Forsvaret har fått i oppdrag å videreutvikle et personellkonsept basert på flere og mer aktiv bruk av reservister for å styrke den operative evnen i krise og væpnet konflikt.

Regjeringen vil i 2019 igangsette et arbeid med gjennomgang og evaluering av de erstatnings- og kompensasjonsordningene som gjelder for veteraner.

I samsvar med regjeringens oppfølgingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste, «I tjeneste for Norge», skal Forsvaret utvikle opplegg for kartlegging av fysisk og psykisk helse for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner på vegne av Norge. Målet er å gjennomføre slik kartlegging to, seks og ti år etter avsluttet tjeneste. Regjeringen vil på denne måten frambringe informasjon om personellets psykiske og fysiske helse. Med grunnlag i slik informasjon vil det være mulig å sette i verk målrettede tiltak.

Forbedring og effektivisering

Det er en målsetting å skape en forsvarssektor som stadig evner å fornye og forbedre seg, og optimaliserer ressursbruken for å sikre best mulig forsvarsevne. Det er i langtidsplanen for forsvarssektoren 2017–2020 lagt til grunn konkrete forbedrings- og effektiviseringstiltak for i underkant 1,8 mrd. 2017-kroner for sektoren samlet. I 2019 er det planlagt å frigjøre nye gevinster i størrelsesorden 580 mill. kroner og det forventes en rekke kvalitative gevinster. I 2019 knytter gevinstene seg i hovedsak til følgende områder:

Utdanningsreformen

Implementeringen av utdanningsreformen fortsetter i 2019. Utdanningsreformen er en struktur- og kvalitetsreform i tråd med utviklingen i sivil universitets- og høyskolesektor. Hensikten er å skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen og samtidig redusere utgifter, blant annet ved å redusere eller fjerne overlappende ledelseselementer, støttefunksjoner og kompetansemiljøer. Reformen er knyttet til ordning for militært tilsatte, og tilpasser utdanningssystemet til begge personellkategorier: offiserer og spesialister. Endringene i Forsvarets utdanningssystem understøtter Forsvarets behov for riktig kompetanse til rett tid også i framtiden. Et gevinstuttak på om lag 560 mill. 2017-kroner gjennom kvalitative og kvantitative tiltak med varig effekt skal være realisert innen utgangen av 2020. I 2019 er det planlagt med gevinster i størrelsesorden 250 mill. kroner.

Sentralisering og profesjonalisering av anskaffelsesfunksjonen i Forsvaret

I 2016 ble det besluttet å sentralisere og profesjonalisere anskaffelsesfunksjonen i Forsvaret. Målet er å forbedre anskaffelsesvirksomheten i Forsvaret gjennom bedre leveranser, frigjøring av ressurser og reduksjon av avvik og regelbrudd. For planperioden 2017–2020 er det planlagt med ressursfrigjøring i størrelsesorden 230 mill. 2017-kroner, hvorav om lag 120 mill. kroner er planlagt realisert i 2019.

Driftsoptimaliseringsprosjekt i Forsvarsbygg

Driftsoptimaliseringsprosjektet skal sikre at Forsvarsbygg innfører beste praksis av arbeidsmetodikk knyttet til forvaltnings- og vedlikeholdsstyring, anskaffelser og leverandøroppfølging samt gjennomføring av drift og vedlikehold. I tillegg skal prosjektet avdekke eventuell duplisering av arbeidsoppgaver mellom ulike deler i Forsvarsbygg, og eventuelt foreslå mer effektive måter å organisere leveranseområdene på. Prosjektet skal også vurdere forbedringer og effektivisering av innkjøpsfunksjonen, herunder hvordan dette området samordnes med innkjøp innenfor investeringsområdet. For perioden 2017–2020 er det planlagt med ressursfrigjøring i størrelsesorden 137 mill. 2017-kroner, hvorav om lag 60 mill. kroner er planlagt realisert i 2019.

Redusere byggekostnader

En vesentlig del av forbedrings- og effektiviseringstiltakene innenfor investeringsområdet vil være knyttet til ulike standardiseringstiltak. Standardiseringstiltak omfatter forenkling av prosesser, gjenbruk av løsninger samt standardisering av krav, komponenter og eventuelt hele byggtyper. I tillegg legges det opp til at ny intern organisering i Forsvarsbygg, samt ytterligere spesialisering i prosjektgjennomføringen, vil redusere kostnader og øke kvaliteten. For planperioden 2017–2020 er det planlagt med ressursfrigjøring i størrelsesorden 116 mill. 2017-kroner, hvorav om lag 40 mill. kroner er planlagt realisert i 2019.

Forbedre prosesser knyttet til materiellinvesteringer i Forsvarsmateriell

I 2019 planlegges det med gevinstrealisering i Forsvarsmateriell gjennom kontinuerlig forbedring og effektivisering i hovedsak knyttet til videreutvikling av etaten. Det skjer på flere områder, blant annet innenfor strategisk samarbeid på IKT-området, innenfor internasjonalt materiellsamarbeid samt innenfor kompetanseutvikling på alle nivå i organisasjonen. Videre planlegges det med effektivisering av intern drift, kortere plan- og gjennomføringstid i investeringsprosjektene og støtteprosesser. Det er i perioden 2017–2020 planlagt med gevinster i størrelsesorden 149 mill. 2017-kroner, hvorav om lag 40 mill. kroner i 2019.

1.4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak under Forsvarsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2017–2018 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018). I enkelte tilfeller er oppfølgingen av vedtakene mer omfattende beskrevet under andre områder i proposisjonen. Det er i disse tilfellene en henvisning til hvor denne teksten finnes. Det er ikke fattet utredningsvedtak for Forsvarsdepartementet i stortingssesjonen 2017–2018.

I kolonne 4 i tabell 1.5 angis det hvorvidt Forsvarsdepartementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at regjeringen skal legge fram en konkret sak for Stortinget, for eksempel proposisjon, utredning eller liknende, vil normalt avsluttes først når saken er lagt fram for Stortinget.

Stortingssesjon 2017–2018

Helhetlig kostnadsplan

Vedtak nr. 80, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen om i revidert nasjonalbudsjett 2018 å legge fram en oppdatert investerings- og kostnadsplan for langtidsplanperioden, både for perioden 2017 til og med 2020 og for hele langtidsplanperioden fram til og med 2034.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket anses fulgt opp. Forsvarsdepartementet la fram en oppdatert plan i Prop. 85 S (2017–2018) «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018».

Ved behandlingen av Innst. 400 S (2017–2018) ba komiteen regjeringen om å foreta en samlet gjennomgang av de forutsetninger som lå til grunn for landmaktforliket og skissere hvordan disse kan gjennomføres innenfor den fastsatte rammen for langtidsplanen for forsvarssektoren, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Forsvarsdepartementet viser til denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.

Helikopterløsning – delt mellom Bardufoss og Rygge

Vedtak nr. 81, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn en delt løsning mellom Bardufoss og Rygge. Bardufoss flystasjon videreutvikles som base med egen ledelse, budsjett- og resultatansvar.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.

Dedikert helikopterstøtte til Hæren

Vedtak nr. 82, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2018 legge frem en plan som sikrer dedikert helikopterstøtte til Hæren, herunder muligheten for alternativ supplerende kapasitet, samt sikrer økt helikopterkapasitet for spesialstyrkene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.

Organisering av helikoptrene

Vedtak nr. 83, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for en hensiktsmessig organisering av helikoptrene som ivaretar lokal ledelse og forvaltning av disse.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.

Kvalitetsreform i Heimevernet

Vedtak nr. 84, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kvalitetsreform for Heimevernet med økte midler til utstyr og trening.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen i Prop. 85 S (2017–2018) «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018». Ved behandlingen av Innst. 400 S (2017–2018) støttet komiteens flertall en slik styrking av Heimevernet.

Antall soldater i Heimevernet

Vedtak nr. 85, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at Heimevernet har 40 000 soldater inkludert områdestruktur og innsatsstyrker. Det foretas en ny politisk vurdering etter at regjeringen har innhentet en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse sine oppgaver samt hvordan sikring og vakthold av objekter i kystsonen best kan ivaretas etter nedleggelsen av Sjøheimevernet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen i Prop. 85 S (2017–2018) «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018». Ved behandlingen av Innst. 400 S (2017–2018) sluttet komiteens flertall seg til regjeringens forslag.

Stridsvogner

Vedtak nr. 86, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at landmakten skal ha en moderne stridsvognskapasitet, og ber regjeringen legge frem en sak om lån eller leasing av stridsvogner tilgjengelige fra 2019 for å oppnå en raskest mulig oppgradering av brigadens stridsvognskapasitet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.

Helhetlig vurdering av økt oppsetting av 2. bataljon

Vedtak nr. 87, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen innen 1. kvartal 2018 komme tilbake med en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelementer på Skjold. Før endelig beslutning om endret sammensetning i 2. bataljon skal kostnadsoversikten foreligge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.

Kostnader ved økt oppsetting av 2. bataljon

Vedtak nr. 88, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig vurdering av hvilken innvirkning det vil ha på rekruttering og operativ evne til Brigade Nord å oppsette minimum én stridsgruppe, med ett til to kompanier med støtteelementer, på Skjold.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.

Landmaktens videre utvikling. Styrkestruktur for Hæren og Heimevernet

Vedtak nr. 89, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Hærens og Heimevernets styrkestruktur blir som følger:

Hæren:

Nasjonalt landoperasjonssenter

• Brigadekommando, Telemark bataljon, Panserbataljon, 2. bataljon, Etterretningsbataljon, Sambandsbataljon, Artilleribataljon, Ingeniørbataljon, Stridstrenbataljon, Sanitetsbataljon, MP-kompani, Finnmark landforsvar, Kavaleribataljon, Grensevakten, HM Kongens Garde, Logistikkbase – land.

Heimevernet:

Territorielt operasjonssenter

• 11 distriktsstaber, 3 000 i innsatsstrukturen, 37 000 i områdestrukturen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Vedtaket anses fulgt opp, jf. omtale i denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling samt i Vedlegg 5.

Nye KV-fartøy – klimagasser

Vedtak nr. 292, 14. desember 2017

«Stortinget ber regjeringa i den varsla tilleggsproposisjonen synleggjere korleis innkjøpet av nye kystvaktfartøy bidreg til reduserte utslipp av klimagassar.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) og Innst. 7 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen i gjennom omtale i Prop. 66 S (2017–2018) «Investeringar i Forsvaret og andre saker». Komiteen hadde ingen kommentarer til dette ved behandlingen av Innst. 359 S (2017–2018).

Nye KV-fartøy – nasjonal kompetanse og kapasitet

Vedtak nr. 293, 14. desember 2017

«Stortinget ber regjeringa i den varsla tilleggsproposisjonen gjere greie for korleis innkjøpet av nye kystvaktfartøy bidreg til å oppretthalde nasjonal kompetanse og kapasitet til å byggje, utruste og vedlikehalde slike fartøy, og korleis ein vurderer at utrustinga sikrar låge levetidskostnader.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) og Innst. 7 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen i Prop. 66 S (2017–2018) «Investeringar i Forsvaret og andre saker». Komiteen hadde ingen kommentarer til dette ved behandlingen av Innst. 359 S (2017–2018).

Utdanningsreformen i Forsvaret

Vedtak nr. 833, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem utdanningsreformen i Forsvaret som en egen sak til behandling i Stortinget.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dokument 8:164 S (2017–2018) «Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Knut Arild Hareide, Steinar Ness, Hans Fredrik Grøvan og Per Olaf Lundteigen om utdanningsreformen i Forsvaret».

Vedtaket anses fulgt opp, jf. egen sak i denne proposisjonens del III, 6. Informasjonssaker.

Stortingssesjon 2016–2017

Revidert lov om Etterretningstjenesten

Vedtak nr. 466, 21. februar 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 164 S (2016–2017) og Dokument 7:2 (2015–2016) «Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet».

Forsvarsdepartementet har foretatt en full gjennomgang av Etterretningstjenestens rettsgrunnlag. Dagens lov og forarbeider er kortfattede og Forsvarsdepartementet mener det er behov for et mer omfattende og helhetlig regelverk. Å sikre at lovforslaget er i overensstemmelse med menneskerettighetsforpliktelsene i Grunnloven og internasjonale konvensjoner har vært en sentral del av utredningsarbeidet. Arbeidet har hatt jevn framdrift og Forsvarsdepartementet planlegger at lovforslaget kan sendes på alminnelig høring i løpet av 2018. En lovproposisjon forventes å kunne fremmes for Stortinget i stortingssesjonen 2019–2020.

Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger

Vedtak nr. 576, 18. april 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Innst. 248 S (2016–2017) om «Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014». Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.

Forsvarsdepartementet tar sikte på å sende en utredning om saken på høring høsten 2018. En eventuell lovproposisjon forventes å kunne fremmes for Stortinget tidligst i stortingssesjonen 2019–2020.

Anskaffelse av NH90 helikopter

Vedtak nr. 677, 22. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny gjennomgang av kontrakten om anskaffelse av helikopter NH90 til fregattene og meddele Stortinget resultatet, herunder forventet fremdrift i helikopterleveransen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 290 S (2016–2017) og Dokument 3:13 (2015–2016) «Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne».

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen i Prop. 66 S (2017–2018) «Investeringar i Forsvaret og andre saker». Komiteen hadde ingen kommentarer til dette ved behandlingen av Innst. 359 S (2017–2018).

2 Tryggingspolitikk

2.1 Tryggings- og forsvarspolitiske mål

Norsk tryggingspolitikk har som føremål å ta vare på Noreg sin suverenitet, territoriale integritet og politiske handlefridom. NATO-alliansen og det transatlantiske tryggingsfellesskapet er berebjelken i norsk tryggingspolitikk. Noreg vil bidra til å førebygge væpna konflikt, og arbeide for fred og stabilitet innanfor ein global, multilateral rettsorden basert på prinsippa nedfelte i FN-pakta.

Forsvaret er eit grunnleggande og avgjerande tryggingspolitisk verkemiddel for å beskytte norsk suverenitet, norske rettar og for å bevare norsk handlefridom mot militært og anna press. Forsvaret skal, saman med allierte, ha ein avskrekkande effekt ved at kostnadane ved å true eller angripe norsk tryggleik ikkje står i høve til ein mogleg vinst. Forsvaret skal bidra til at det ikkje oppstår militære truslar mot Noreg.

Forsvaret skal saman med allierte sikre kollektivt forsvar av Noreg og andre allierte mot truslar, anslag og åtak. Ved deltaking i internasjonale operasjonar og kapasitetsbygging i utvalde land, skal Forsvaret førebygge krig og bidra til tryggleik og stabilitet.

Forsvaret skal bidra til samfunnstrygging gjennom støtte til, og samarbeid med, sivile styresmakter ved terroråtak og andre alvorlege hendingar, ulykker og naturkatastrofar.

2.2 Utviklingstrekk og utfordringar

Globale utviklingstrekk

Forskyvinga av militær og økonomisk makt mot aust frå vest held fram. Kina opptrer stadig meir sjølvsikkert og sjølvhevdande. Framferda kjem til uttrykk gjennom diplomatiske, økonomiske og militære handlingar regionalt, men også globalt. Fleire land i Aust-Asia og Sør-Asia har atomvåpen og utviklar nye kapasitetar, mellom anna langtrekkande missilar. Usemje om grenser og sjøområde har potensial til å utløyse alvorlege konfliktar. Kinas handlingar leder til auka usikkerhet, og regional militær opprusting er ein av konsekvensane. USA og andre regionale aktørar søker å balansere utviklinga. Den krevjande dynamikken i Aust-Asia og Stillehavet utfordrar regional og global stabilitet.

Auka rivalisering mellom stormaktene i lokale, regionale og globale spørsmål bidrar til ytterlegare utfordringar for stabiliteten i det internasjonale systemet. Folkeretten, multilaterale avtalar og internasjonale institusjonar er under press utanfrå og innanfrå. Det er i norsk interesse å halde oppe ein verdsorden tufta på FN, folkeretten og multilaterale løysingar. Noreg er ikkje tent med ei svekking av den tryggingspolitiske arkitekturen som blei oppretta etter den andre verdskrigen.

USA er den klart største militærmakta i verda, og landet har framleis den største økonomien i verda. Kina, Russland, Iran, Nord-Korea og terror er dei fremste utfordringane i eit amerikansk perspektiv. USA legg framleis tryggings- og forsvarspolitisk vekt på Europa og dei transatlantiske banda. Samstundes er byrdefordeling mellom landa i NATO i auka grad ein tung drivar i amerikanske prioriteringar og det transatlantiske samarbeidet.

Faren for spreiing av masseøydeleggingsvåpen og teknologi for langtrekkande presisjonsstyrte våpen er framleis stor og urovekkande. Trusselen frå land utanfor det euro-atlantiske området mot NATOs territorium frå moderne våpen og missilar med ulik rekkevidde held fram. Dette er bakgrunnen for vektlegginga i NATO av missilforsvar. Det er også i fleire land ei auka satsing på bruk av verdsrommet for militære føremål.

Globalisering og auka internasjonal samhandel er grunnleggande positivt, men gjer oss også meir sårbare på enkelte område. Avstandane blir mindre, og tryggingspolitiske kriser andre stader i verda kan få følger for Noreg.

Eit stort område sør og søraust for Europa er i dag prega av væpna konflikt, motsetningar, uro og svakt styresett. Dei kompliserte konfliktane i Midtausten og Nord-Afrika har ført til politiske og humanitære kriser, etniske og religiøse samanstøytar, maktvakuum, ekstremisme og terror. Underliggande geopolitiske spenningar og stormaktrivaliseringa kjem tydelegare fram. Situasjonen er særleg kritisk i Syria, Jemen, Irak og Libya. Dei langvarige krigane og konfliktane har ført til store flyktningstraumar, både i regionen og over Middelhavet mot Europa. Utviklinga i Iran, og landet si rolle og framferd betyr mykje for regional trygging og stabilitet. Den internasjonale kampen mot ISIL har ført til at terrororganisasjonen har tapt store landområde. ISIL representerer framleis ein trussel lokalt, og utfordringar knytt til framandkrigarar som vender heim til Europa kan auke i omfang.

Regionale utviklingstrekk

Europa er i endring og står overfor store utfordringar som direkte og indirekte kan verke inn på tryggingspolitikken. Europa er under internt og eksternt press. Fleire år med relativt svak økonomisk utvikling, vedvarande høg arbeidsløyse blant ungdom, auka immigrasjon og fleire terroraksjonar har ført til misnøye, polarisering og uro for framtida i mange land. Desse utviklingstrekka verkar saman og forsterkar kvarandre og får djuptgåande politiske og sosiale verknader. Det oppstår motsetningar mellom europeiske land på sentrale politikkområde. Mange europeiske veljarar gir uttrykk for sviktande tillit til dei styrande og til etablerte institusjonar. Religiøs radikalisering og ekstremisme blir forsterka av den sosiale og politiske utviklinga og av aktørar utanfor Europa. Storbritannias utmelding frå EU er del av ein ny politisk dynamikk i Europa.

Samstundes er det teikn til at den økonomiske aktiviteten tar seg opp i fleire land i Europa. Avtalar og nye ordningar ser ut til å bidra til å halde migrasjonen på eit nivå som ikkje utløyser like kraftige spenningar og reaksjonar som under og etter flyktningkrisa i 2015. I fleire land har politikarar som støttar opp om europeisk samarbeid og dei internasjonale organisasjonane hatt framgang. Slik utvikling gir håp om ei meir stabil utvikling framover som er fundert på vekst, dialog og tillit og som dempar konfliktar og fremjar samarbeid. Dette er likevel ikkje situasjonen i heile Europa og underliggande spenningar i fleire land kan lede til auka motsetningar og gjere det meir krevjande å einast om politiske løysingar for regionen.

Den tryggingspolitiske situasjonen i Europa er endra som følge av Russlands annektering av Krim og den vedvarande destabiliseringa i Aust-Ukraina. Russisk vilje til å nytte militær makt mot ein nabostat, og til å bryte folkeretten, førte til uro og utløyste reaksjonar frå vestmaktene. Fleire av Russlands naboland som er med i NATO har bede om, og fått, militær støtte i form av utplasserte militære avdelingar frå andre allierte. Desinformasjon, cyberåtak og anna destabiliserande framferd verkar også negativt inn på forholdet mellom Vesten og Russland.

For tryggleiken og samhaldet i Europa har NATO og EU i lang tid vore dei viktigaste organisasjonane. Det er avgjerande, ikkje minst for mindre land, at vi har godt fungerande, multilaterale fora for samarbeid, og for å finne felles løysingar, ikkje minst når det gjeld europeisk tryggleik. Alternativet kan bli at dei sterkaste nasjonane vil opptre meir på eiga hand når utfordringar og konfliktar oppstår. Særleg viktig for Europa er det å trygge og vidareutvikle det transatlantiske samhaldet, slik at allierte på begge sider av Atlanteren ser seg tente med å bygge vidare på det omfattande tryggings- og forsvarspolitiske samarbeidet som har tent det transatlantiske fellesskapet godt gjennom snart 70 år. NATO har vore sentral i å bidra til freden i det transatlantiske området. For Europa er det også viktig med eit nært og godt samarbeid mellom NATO og EU, slik at dei to organisasjonane kan utfylle kvarandre på ein effektiv måte i tryggingspolitikken.

Bruk av verdsrommet har auka tyding for samfunnskritiske funksjonar. Rombasert kommunikasjon, navigasjon og overvaking betrar vår evne til å hevde vår suverenitet og utøve ansvaret som styresmakt, særlig i nordområda. Medan satellittar på 1970-tallet først og fremst var for stormaktene, er det no satellittar frå over 40 land, inkludert frå Noreg, i bane rundt jorda. Stadig fleire land vil på denne måten få tilgjenge til verdsrommet.

Nordområda

Regjeringa si satsing på nordområda held fram i 2019. Situasjonen i nord blir framleis vurdert som stabil. Dei overordna målsettingane knytte til stabilitet og samarbeid ligg fast. Tryggings- og forsvarspolitikken er eit av grunnelementa i nordområdearbeidet til regjeringa. Regjeringa ønsker meir alliert trening og øving i Noreg, og det er viktig at denne går føre seg innanfor rammene av etablerte nasjonale retningsliner for alliert aktivitet i Noreg. Forsvaret i nord skal gjennom daglege operasjonar og nærvær bidra til stabilitet og hindre potensialet for konflikt. Forsvaret har ei sentral rolle i suverenitetshevding, overvaking og myndigheitsutøving til lands, til havs og i lufta.

Regjeringa legg vekt på å engasjere nære allierte i nordområda. Dette er eit viktig tema i den tryggingspolitiske dialogen med allierte, og er nedfelt i nordområdestrategien. Fleire allierte land viser stadig større interesse for utviklinga i nord, og har ytra ønske om tettare samarbeid og auka nærvær i nord i form av trening og øving. Det er viktig for Noreg at allierte har kjennskap til den politiske og militære utviklinga i området, og har ei oppdatert situasjonsforståing av militær og anna relevant aktivitet i regionen. Erfaringane frå NATO-øvinga Trident Juncture i november 2018 er viktige å ta med for den vidare utviklinga av alliert nærvær i Noreg. Regjeringa si vurdering er at eit synleg, militært nærvær i nord bidrar til stabilitet og ei føreseieleg utvikling. Samstundes er det viktig at den samla militære aktiviteten skjer på ein måte og i eit omfang som ikkje skapar uro eller rokkar ved stabiliteten i nordområda. Etablerte retningsliner og prosedyrar er med på å trygge at utanlandsk militær verksemd varetar slike omsyn.

Med minkande havis i Arktis har det i fleire år vore aukande kommersiell interesse for transitt gjennom Nordaustpassasjen. Likevel er trafikken framleis avgrensa, og det ligg ikkje an til omfattande kommersiell trafikk mellom aust og vest via nordområda i nær framtid. Regjeringa ser positivt på at kommersiell berekraftig aktivitet i nordområda aukar. Dette er i samsvar med norsk nordområdepolitikk. Regjeringa har fremma ein proposisjon for at breibandkommunikasjon kan sikrast i norsk del av nordområda. Dette har som føremål å skaffa, eiga og drifta to kommunikasjonssatellittar i høgelliptisk bane med tilhøyrande bakkeinfrastruktur. Merksemda om og aktiviteten knytt til olje- og gassførekomstane i regionen har blitt noko mindre, som følge av høge utvinningskostnadar og reduserte olje- og gassprisar på verdsmarknaden samanlikna med for nokre år tilbake.

Russland

Utviklinga i Russland er i seg sjølv ei viktig påminning om kvifor Noreg ikkje bør stå aleine i tryggingspolitikken, men saman med allierte. Noreg må framleis handtere det asymmetriske naboskapet med naudsynt fast og føreseieleg politikk for å unngå misforståingar og alvorlege hendingar. Noreg står bak NATOs politikk om avskrekking og forsvar, og kombinerer denne med dialog. I 2018 tok Noreg opp att embetssamtalar med dei russiske forsvarsstyresmaktene. Hensikta med fornya dialog er å bidra til å vareta stabiliteten i nord.

Russlands militære og utanrikspolitiske framferd i Europa og andre område bekymrar. Sentrale døme er kombinasjonen av stormaktambisjonar, ei meir sjølvhevdande åtferd og styrkinga av militærmakta. Den folkerettsstridige annekteringa av Krim, destabiliseringa av Aust-Ukraina og russiske, militære operasjonar i Syria illustrerer alvoret i utviklinga. Russisk bruk av militærmakt i Syria viser globale stormaktsambisjonar og den strategiske interessa dei har i Midtausten.

Russiske tryggingsstrategiar og militære doktrinar viser at styresmaktene ønsker innverknad i russiske nærområde. Russlands ønske om ei sfære av påverknad utanfor eige territorium utfordrar prinsippa om statane sin sjølvråderett. Russland har lenge ønskt å hindre ytterlegare NATO-utviding, etablering av basar og utplassering av militære kapasitetar nær den russiske grensa. Russiske leiarar gir uttrykk for manglande tillit til vestlege land sine intensjonar, særleg rolla til NATO i Baltikum og i Aust-Europa. Spenninga mellom Russland og resten av Europa slår også inn på Vest-Balkan.

Russland har i ein periode på over ti år investert tungt i militærmakta. Dette har ført til fleire moderniserte styrkar og våpensystem, og fleire og meir komplekse øvingar og militære operasjonar. Den militære moderniseringa er venta å halde fram trass i at forsvarsbudsjetta kan gå ned dei nærmaste åra. Eit viktig mål med moderniseringa er å auke talet på ståande militære avdelingar som kan settast inn på kort varsel. Eit verkemiddel for å nå dette er ikkje-varsla beredskapsøvingar for å teste reaksjonsevne og bemanning i militærdistrikta. Slike ikkje-varsla øvingar gjer særleg nabostatar bekymra.

Moderniseringa av det russiske militæret har gitt ein vesentleg meir fleksibel og mobil organisasjon med høgare reaksjonsevne. Russland har styrkt både den konvensjonelle evna og kjernevåpenkapasiteten, som gjennom mange år har vore ein sentral del av det russiske forsvarskonseptet. I løpet av det neste tiåret vil den russiske militærmakta disponere fleire typar presisjonsvåpen med lang rekkevidde, moderne presisjonseigenskapar og høg gjennomtrengingsevne. Dei langtrekkande presisjonsvåpna set Russland i stand til å gjennomføre åtak frå store avstandar, og med kort varslingstid. Russland har vist evne til å kombinere militærmakt med fordekte militære og ikkje-militære verkemiddel. Den russiske militærevna gir landet fleire handlingsalternativ i heile krise- og konfliktspekteret.

Arktis og nærområda til Noreg er av sentral militærstrategisk betyding for Russland som operasjonsområde og baseområde for den russiske kjernefysiske avskrekkings- og andreslagsevna. Nord-Atlanteren og Barentshavet spelar ei sentral rolle i det russiske forsvarskonseptet. Det vil kunne vere eit mål for Russland å ha kontroll over hav- og landområde i norske nærområde i ein situasjon med auka militær spenning ein annan stad. Dette kan vere aktuelt i ein situasjon med auka spenning mellom Russland og NATO i Europa, eller i ein situasjon der verken NATO eller Noreg er ein direkte part i ein konflikt knytt til Russland. Den strategiske utviklinga i Nord-Atlanteren er bakgrunnen for fleire av regjeringa sine prioriteringar i styrkinga av forsvaret av Noreg. Sjølv om Russland ikkje er halde for å vere ein militær trussel mot Noreg i dag, forsterkar den militære utviklinga i Russland asymmetrien i forholdet til Noreg. Den russiske militære utviklinga er difor ein sentral faktor i den samla vurderinga av tryggings- og forsvarspolitiske utfordringar i norske nærområde.

Med det krevjande forholdet mellom NATO og Russland er det avgjerande å unngå misforståingar og uønskt eskalering. For å motverke ei fortsatt negativ utvikling mellom Russland og NATO, og unngå misforståingar i samband med militær aktivitet, er det viktig med dialog og tillitsskapande tiltak. Difor blir det viktig å føre vidare og oppdatere eksisterande avtalar og å etablere nye mekanismar som bidrar til openheit om militær aktivitet. Wien-dokumentet, avtalen om opne luftrom (Open Skies) og avtalen om konvensjonelle styrkar i Europa (CFE) er slike eksisterande mekanismar. Russland suspenderte CFE-avtalen einsidig i 2007, og NATO slutta å dele informasjon med Russland i 2011. Det praktiske, militære samarbeidet er inntil vidare suspendert innanfor ramma av NATO-Russland-rådet. Det er like fullt viktig å halde oppe politisk dialog. Etter dei russiske folkerettsbrota i Ukraina har Noreg suspendert det bilaterale militære samarbeidet med Russland, men halde fram med samarbeid på nokre område som er avgjerande for å vareta tryggleiken til sjøs og i lufta, og ein stabil og føreseieleg situasjon i nærområda våre. Dette gjeld samvirket innanfor kystvakt, grensevakt, søk og redning og mekanismane i Incidents at Sea-avtalen. I tillegg er den direkte linja mellom Forsvarets operative hovudkvarter (FOH) og Nordflåten framleis open. Denne politikken blir vidareført i 2019.

Cyber, terror og masseøydeleggingsvåpen

Dei mest alvorlege åtaka i det digitale rommet (cyberdomenet) har potensial til å sette funksjonar som er grunnleggande for samfunnet og statstryggleiken ut av spel. Trusselen er aukande, og kjem frå primært statlege, men også ikkje-statlege aktørar. Varslingstida har blitt kortare enn for få år sidan. Det kan ofte vere vanskeleg å slå fast at ein er under åtak, kven angriparen er og kva som er føremålet med åtaket. Ulike aktørar utøver påverknad av forståinga av røyndommen gjennom fornekting og desinformasjon i sosiale kanalar og nyhendemedium. Målet er å forme det strategiske handlingsrommet til eigen fordel. Dei mest alvorlege truslane i det digitale rommet er likevel framand etterretningsverksemd og moglege sabotasjehandlingar. Russiske og kinesiske aktørar er dei mest aktive aktørane bak nettverksbaserte etterretningsoperasjonar retta mot Noreg. Nettverksbasert sabotasje utgjer ein alvorleg, men førebels lite spesifikk trussel. Slike sabotasjeoperasjonar vil først og fremst vere aktuelle i ein alvorleg krisesituasjon, og då i kombinasjon med andre verkemiddel. Det er semje i NATO om at cyberåtak kan få like alvorlege konsekvensar som åtak med konvensjonelle våpen og at dei difor er omfatta av artikkel 5 i Atlanterhavspakta om kollektivt forsvar. Cyberdomenet er ein integrert del av militæroperasjonar, og cyberkapabilitetar vil difor vere viktige element for eit forsvar, sjølv om cyberkapabilitetar aleine neppe vil kunne avgjere mellomstatlege konfliktar.

Terrorisme er først og fremst ein trussel mot samfunnstryggleiken, men terroren kan ramme og lamme både samfunn og regionar. Valdelege ekstremistar er ei alvorleg tryggingsutfordring for Noreg og andre europeiske land. Globalt har talet på terroråtak auka dei siste ti åra, der Sør-Asia er regionen som er utsett for flest åtak. Samstundes minner åtaka fleire stader i Europa dei siste åra om at terrortrusselen har direkte implikasjonar for europeisk tryggleik. Framandkrigarar som har returnert til vestlege land med kamperfaring utgjer ei fare for at menneske i sårbare lokalmiljø kan bli ytterlegare radikaliserte, samstundes som mange av åtaka er utførte av individ og grupper som har blitt radikaliserte i heimlandet sitt.

Spreiing av masseøydeleggingsvåpen er ein alvorleg trussel mot internasjonal tryggleik. Spreiing av kjernevåpenkompetanse til ustabile statar står i ei særstilling med potensialet dei har for skade. Slike våpen kan føre til regional destabilisering og moglege våpenkappløp. Masseøydeleggingsvåpen og spreiing av teknologi for langtrekkande leveringsmiddel vil kunne true europeisk tryggleik.

NATO og det transatlantiske samarbeidet

NATO-alliansen skal vere ein effektiv tryggingspolitisk garantist for alle medlemslanda. NATO er både ein politisk og militær tryggingsallianse, der medlemslanda solidarisk er klare til å verne felles territorium, verdiar og interesser. NATO er ein unik tryggingsorganisasjon med ein integrert militær struktur, eit integrert kommandoapparat og ei permanent tilgjengeleg politisk avgjerdsmekanisme, Det nordatlantiske rådet (NAC). Det politiske verdifellesskapet mellom medlemslanda er viktig for å styrke evna til planlegging, konsultasjonar og gjennomføring av vedtak.

Som følge av den tryggingspolitiske utviklinga må NATOs strategiske utsyn famne breitt. Alliansen må i dag kunne handtere utfordringane frå alle retningar og domene. NATO må vere i stand til å handtere grenseoverskridande utfordringar som spreiing av masseøydeleggingsvåpen, digitale truslar, samansette truslar og internasjonal terror. Samarbeid med andre organisasjonar som EU og FN er viktig, og NATO si rolle i kampen mot terrorisme vil bli på område der ein har komparative fortrinn.

Etter to tiår prega av krisehandtering utanfor NATO-området, har den auka vektlegginga av avskrekking og kollektivt forsvar festa seg i heile alliansen. Dei kollektive forsvarsoppgåvene har blitt prioritet. Dei mange tiltaka for styrka alliert nærvær, beredskap og reaksjonsevne som er vedtatt sidan Wales-toppmøtet i 2014 og Warszawa-toppmøtet i 2016 er døme på dette. Oppfølginga har vore god, og tiltaka inneber at NATO tilpassar seg ein endra tryggingspolitisk situasjon. Dette er i samsvar med norske interesser og prioriteringar. For å nå målet om at NATO har dei naudsynte kapabilitetane som er definerte gjennom NATO Defence Planning Process (NDPP), må det til ei styrking av den europeiske forsvarsevna. Det er særleg viktig at evna til kollektivt forsvar blir varetatt i samband med utvikling av kapabilitetar.

Den militærstrategiske utviklinga på russisk side, særleg i det maritime domenet, er til bekymring for alliansen. Dei strategiske utfordringane denne utviklinga gir for Nord-Atlanteren har fått mykje merksemd i NATO. Den endra kommandostrukturen og arbeidet med NATOs maritime profil er med på å svare på utviklinga. Endringane i NATOs nye kommandostruktur skal no gjennomførast. Opprettinga av eit nytt NATO-hovudkvarter i Norfolk i USA, som mellom anna vil få ansvaret for Nord-Atlanteren og forsterkingar over Atlanterhavet blir viktig. Noreg vil knytte seg tett opp til dette hovudkvarteret.

NATO-toppmøtet i juli 2018 var viktig for å understreke alliert samhald, og for vidare å styrke NATO si evne til avskrekking og forsvar. Ei vidare styrking av det kollektive forsvaret er naudsynt på grunn av i første rekke utfordringane frå aust, men også aukande utfordringar i sør. Arbeidet omfattar ei styrking av NATO sin beredskap og operative evne, mellom anna gjennom oppdatering av beredskapsplanane og planane for forsvar av alle delar av NATO-territoriet. Dette vil gi auka evne til hurtig forsterking til alle delar av alliansen. Reaksjonsstyrkane i NATO – NATO Response Force (NRF), har auka i storleik og fått kortare reaksjonstid. I tillegg er den hurtige reaksjonsstyrken i NRF, Very High Readiness Joint Task Force (VJTF), i god utvikling. For å styrke NATO si reaksjonsevne blei det under toppmøtet også vedtatt at NATO-landa i løpet av 30 dagar skal kunne stille 30 bataljonar, 30 kampflyskvadronar og 30 kampfartøy.

Dei såkalla forsikringstiltaka for medlemsland langs den austlege grensa til NATO, og avskrekking overfor Russland, er også del av handlingsplanen. Tiltaka inkluderer nærvær gjennom meir trening og øving i dei austlege medlemslanda, og rotasjon av deployerte land-, sjø- og luftstyrkar. Denne aktiviteten held fram, med norsk deltaking.

Trening og øving vil også vere viktig i nordisk samanheng, i ramma av Enhanced Opportunities Programme (EOP), der Sverige og Finland inngår. Det vil vere ein synleg demonstrasjon av samhald, og av vilje til å møte utfordringar mot den felles tryggleiken.

Russland moderniserer sine kjernevåpenarsenal, kombinert med ein urovekkande retorikk rundt bruken av slike våpen. Dette har følger for NATO. Mellom anna gav alliansen under toppmøtet i juli 2018 ei klar stadfesting av at kjernevåpen inngår som ein del av NATO si samla strategi. Det er samstundes inga endring i den grunnleggande strategien til NATO for kjernevåpen, og mogleg bruk av slike våpen vil vere siste utveg.

NATO-samarbeidet er tufta på transatlantisk solidaritet og samarbeid, der aktiv amerikansk deltaking er avgjerande både for forsvar av alliansen og for avskrekking. USA står i dag for ein stor del av dei totale forsvarsutgiftene i NATO, og den amerikanske administrasjonen har signalisert auka forventningar om at dei europeiske allierte må bidra meir. Byrdefordeling var difor høgt oppe på dagsordenen under toppmøtet i juli 2018.

Utviklinga for dei fleste europeiske allierte går i riktig retning. Stadig fleire oppfyller kravet om at to pst. av BNP skal gå til forsvarsføremål, og stadig fleire har ein plan for å nå målet innan 2024. NATO har vedtatt at dei allierte må legge fram årlege planar for korleis dei vil nå to-prosentmålet. Noreg vil i 2018 bruke om lag 1,6 pst. av BNP på forsvarsføremål, og regjeringa annonserte på toppmøtet at Noreg tar sikte på å bevege seg ytterligare i retning av to-prosentmålet.

NATO bidrar aktivt for å fremje stabilitet i partnarland og område i NATOs nærområde. NATO har oppretta handlingsplanen Projecting Stability, som skal samle alle partnarskapsverktøya i NATO for å gi best mogleg støtte til partnarland som er trua av ustabile forhold og ufred. Hovudføremålet er å engasjere land utanfor alliansen i dialog og samarbeid om tryggingspolitiske spørsmål. Den praktiske dimensjonen av dette samarbeidet handlar om evne til militært samvirke og kapasitetsbygging i forsvarssektoren. For fleire partnarland er samarbeidet eit verktøy for reform og modernisering.

NATO har slått fast at spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk missilteknologi er ein aukande trussel. Frå norsk side støttar regjeringa etableringa av eit alliert missilforsvar og utviklinga av dette held fram. Regjeringa følger opp vedtaket frå Stoltenberg II-regjeringa i samband med toppmøtet i NATO i 2010, der dei allierte slutta opp om etablering av eit missilforsvar i NATO. Dette vil styrke evna til kollektivt forsvar av medlemslanda. Eit felles missilforsvarssystem er viktig for det framtidige transatlantiske forsvarssamarbeidet, og er i samsvar med prinsippet om at tryggleiken skal vere like god for alle medlemslanda. Arbeidet med å identifisere moglege norske bidrag til NATO sitt missilforsvar held fram. Det er frå NATO si side understreka at missilforsvaret ikkje er retta mot Russland, og systemet har heller ikkje evne til å forsvare allierte mot dei russiske, strategiske kjernevåpna.

FN

FN-pakta gir Tryggingsrådet i FN ansvar for å sette i verk kollektive tiltak for å fremje fred og global tryggleik. I tillegg til maktbruk legitimert av folkeretten, er FN den einaste globale instansen som kan legitimere bruk av makt, og den viktigaste arenaen for å søke mellomstatlege løysingar på truslar mot internasjonal fred og tryggleik. Ut frå mandata frå Tryggingsrådet kan FN anten gjennomføre operasjonane sjølv, eller be medlemsland eller organisasjonar som NATO, EU eller AU om å gjennomføre dei for FN. Døme på dette dei seinare åra er operasjonane til NATO i Afghanistan og Libya.

Dei siste ti åra har talet på fredsoperasjonar auka. Med deltaking frå om lag 125 medlemsland leiar FN i dag 16 fredsbevarande operasjonar med om lag 92 000 personell. Dei fleste av konfliktane er interne, prega av ein vanskeleg tryggingssituasjon, mange krigførande partar og vald mot sivilbefolkninga. Vern av sivile er difor ei hovudoppgåve for FNs fredsoperative verksemd. Dette krev tydelege mandat, robuste og velkvalifiserte styrkar og tett samarbeid med nasjonale styresmakter og frivillige organisasjonar. Stadig fleire FN-leia operasjonar har dei seinare åra blitt utrusta med robuste mandat, der styrkane har vore autoriserte for å bruke militærmakt for å verne sivile.

Det er viktig for internasjonal fred og tryggleik at FN lukkast som fredsbevarande organisasjon. Den breie multinasjonale deltakinga i operasjonane gir FN styrke, og det er lite heldig at det i første rekke er land frå sør som deltar med styrkar i FN-leia operasjonar. Behovet for spesialiserte einingar er stort, og utviklinga i FN på dette området går no i riktig retning. Noreg har over tid vore pådrivar for at bidrag frå vestlege land kan gi FN betre føresetnadar for å løyse dei komplekse oppgåvene som moderne fredsoperasjonar inneber.

Noreg vil halde fram arbeidet med å styrke FN si fredsoperative evne. Dette skal skje gjennom militær deltaking i FNs fredsbevarande operasjonar, gjennom samarbeid med land i sør om opplæring og kapasitetsbygging og gjennom å tilby ekspertise til arbeidsgrupper og prosjekt, samt bistand til FNs planleggingsapparat. Noreg ønsker at den norske militære deltakinga i seg sjølv bidrar til reform av FNs fredsbevarande operasjonar. Den norskleia rotasjonsordninga for FNs transportfly i Mali har hausta brei heider, og har blitt framheva av FN som ei ordning som bør danne modell for framtidige fleirnasjonale styrkebidrag. For å lukkast med å modernisere FN sine fredsoperasjonar er det avgjerande å få auka ressurstilgangen og føre vidare reformprosessen.

Det er avgjerande at mandata frå Tryggingsrådet i FN er tydelege, og at medlemslanda har klar vilje og evne til å gjennomføre dei. Tryggingsrådet har, med referanse til prinsippet om Responsibility to Protect, vist seg handlekraftig ved å reagere på akutte situasjonar som i Elfenbeinskysten og i Libya. Tryggingsrådet har diverre vist seg ute av stand til å kome til semje om handling i krisa i Syria.

EU

Noreg og EU har i stor grad samanfallande tryggingspolitiske interesser. EU har i dei seinare åra, og særleg i samband med Ukraina-krisa, blitt ein stadig viktigare utanrikspolitisk aktør. Samstundes er det NATO som er ramma for territorialt forsvar av landa som er medlem både i NATO og EU. Det er brei semje i begge organisasjonane om å styrke det tryggings- og forsvarspolitiske samarbeidet for betre å kunne handtere utviklinga i Europas nærområde. I samband med NATO-toppmøtet i juli 2018 blei ei ny felles samarbeidserklæring mellom NATO og EU vedtatt. Arbeidet går vidare med å utvikle konkrete prosjekt for samarbeid, inkludert eit viktig prosjekt for å betre evna til å flytte militære styrkar over landegrensene i Europa.

Arbeidet i EU med tryggings- og forsvarspolitikk (Common Security and Defence Policy, CSDP) er i stadig utvikling. EU har med heimel i Lisboa-traktaten etablert eit såkalla permanent strukturert samarbeid (PESCO), som har som mål å bidra til auka samarbeid mellom EU-landa på det militære området. Samarbeidet omfattar militære operasjonar og utvikling av felles kapasitetar. Det europeiske forsvarsfondet (EDF), som har ein forskingsdel og ein del som skal støtte forsvarsindustrien med prosjektkostnadar i utviklingsfasen, er no inne i si forsøksfase. Her deltar Noreg fullt ut i forskingsdelen. Frå 2021 foreslår Kommisjonen at fondet skal være på 13,0 mrd. euro i neste langtidsbudsjett, og mykje tyder på at Noreg får full tilgang gjennom EØS-avtalen.

Den britiske utmeldinga av EU påverkar dynamikken i europeisk politikk og samarbeid. Det er ikkje i norsk interesse at EUs rolle som tryggingspolitisk aktør blir svekka som følge av Brexit. Forhandlingane mellom Storbritannia og EU om vilkåra for utmeldinga har vore kompliserte og krevjande. Det er viktig at eventuell usemje ikkje spelar over på NATO og det tryggingspolitiske samarbeidet i Europa.

Direktivet for forsvarsmateriell og tryggingsanskaffingar inneber at sal av forsvarsmateriell har blitt del av den indre marknaden, og fell inn under EØS-avtalen. Difor er direktivet implementert også i Noreg. Samarbeidsavtalen med det europeiske forsvarsbyrået (European Defence Agency, EDA) gir oss høve til å delta aktivt i byrået sine prosjekt og program. Samarbeidet er tett og omfattande, og utviklar seg på fleire nivå, mellom anna gjennom deltaking i EDAs styrande organ.

Nordeuropeisk og nordisk forsvarssamarbeid

Regjeringa legg vekt på å halde fram eit aktivt og omfattande regionalt samarbeid. Eit nærare forsvarssamarbeid i Norden bidrar til å styrke tryggleiken og stabiliteten i regionen vår. Dette er også i NATO si interesse. Det er i dag ei tett kopling mellom samarbeid i ramma av det nordiske (Nordic Defence Cooperation, NORDEFCO), det nordisk-baltiske, Nordsjø- og Northern Group-samarbeidet. Sistnemnde er eit uformelt samarbeid, som, i tillegg til dei nordiske og baltiske landa, inkluderer Tyskland, Storbritannia, Nederland og Polen. Slik blir fleire nære allierte tatt med i sentrale spørsmål som vedkjem det nordeuropeiske området.

Eit viktig samarbeidsområde som er under utvikling er knytt til den britisk-leia Joint Expeditionary Force (JEF) der Noreg deltar. Det tysk-leia Framework Nation Concept (FNC) er også eit samarbeidsområde innanfor kapabilitetsutvikling og større styrkeformasjonar, som Noreg deltar i. Begge desse samarbeidsområda knyter nære allierte nærare Noreg innanfor rammene av alliansen.

Dagens tryggingspolitiske situasjon har ført til auka felles situasjonsforståing og tryggingspolitisk utsyn mellom dei nordiske landa. Nærområda blir prioriterte i aukande grad. Dette har resultert i eit behov for, og ønske om, tettare tryggingspolitisk dialog og samarbeid i ramma av NORDEFCO og bilateralt samarbeid mellom dei nordiske landa. Det tryggingspolitiske samarbeidet blir styrka under det norske formannskapet av NORDEFCO i 2018. Eit meir likt tryggingspolitisk utsyn har ført til ein tettare dialog og meir samarbeid, mellom anna innanfor trening og øving og i internasjonale militære operasjonar. Sverige og Finland har også tatt viktige skritt for auka samarbeid med NATO og USA.

2.3 Tryggings- og forsvarspolitiske prioriteringar

Norsk tryggings- og forsvarspolitikk legg til grunn at endringar i dei tryggingspolitiske omgivnadane våre kan kome svært raskt. Utfordringar mot europeisk og transatlantisk tryggleik må møtast med fast og føreseieleg samarbeid. Den meir utfordrande tryggingspolitiske situasjonen har konsekvensar for den operative ambisjonen vår, satsinga på Forsvaret og internasjonalt samarbeid. Regjeringa har difor i langtidsplanen for forsvarssektoren fastsett dei tryggings- og forsvarspolitiske prioriteringane som skal gjelde for sektoren, jf. Prop. 151 S (2015–2016).

Ut frå dei tryggings- og forsvarspolitiske måla og utviklingstrekka gjeld følgande prioriteringar for den vidare utviklinga av Forsvaret: Forsvaret av Noreg og NATO sitt kollektive forsvar skal styrkast, og evna til internasjonal innsats skal haldast ved like. I tillegg vil vidareutvikling av totalforsvaret bli vektlagt for å sikre at dei samla ressursane i samfunnet blir nytta til det beste for ei effektiv handtering av utfordringar mot både samfunns- og statstryggleiken.

Styrke forsvaret av Noreg

Forsvaret av Noreg skjer innanfor ramma av NATO sitt kollektive forsvar. Tette relasjonar til sentrale allierte, interoperabilitet, trening og øving, nærvær og alliert støtte har betyding for avskrekking og for norsk og alliert forsvarsevne i fred, krise og væpna konflikt. Norsk tryggings- og forsvarspolitikk skal legge til rette for at allierte forsterkingar om ønskeleg er på plass så tidleg som mogleg i ein situasjon som kan utvikle seg til ein krisehandterings- eller ein rein militær operasjon. Noreg må likevel aleine kunne handtere tryggingspolitiske kriser, anslag og åtak av eit visst omfang, og sjølv halde oppe ein beredskap som gjer oss i stand til å kunne engasjere ein motstandar i alle domene, inntil alliert støtte er på plass. Ei slik evne vil, saman med planar for allierte forsterkingar, konkrete førebuingar for slik forsterking og ein tydeleg kommunisert garanti om alliert støtte, verke avskrekkande. Forsvaret av Noreg skal styrkast gjennom målretta tiltak på følgande område:

Oppretthalde situasjonsforståing og evne til krisehandtering

Forsvaret sine daglege operasjonar i fredstid dannar grunnlaget for å oppdage, varsle, avverje og om naudsynt handtere tryggingspolitiske episodar og kriser. Rettidig varsling er utgangspunktet for gode og raske avgjerder. God situasjonsforståing i nærområda våre er naudsynt for å kunne fatte gode avgjerder og for å bruke Forsvaret best mogleg. Forsvaret må ha tilstrekkeleg evne til overvaking for å kunne handtere situasjonar som oppstår, om naudsynt saman med allierte. Noreg er ein maritim nasjon med ansvar for store havområde, og maritim overvaking er ein premiss for god situasjonsforståing. Den auka satsinga på Sjøforsvaret sitt nærvær i nord blir vidareført. Etterretningstenesta skal også føre vidare evna si til å bidra til at nasjonale styresmakter har tilstrekkeleg situasjonsforståing. Effektiv krisehandtering på nasjonalt nivå fordrar også evne til å ta strategiske avgjerder raskt, på tvers av sektorar, og opp mot allierte, NATO, FN og andre samarbeidspartnarar. Den nasjonale forsvarsevna er avhengig av eit koordinert og øvd krisehandteringsapparat på alle nivå for å sikre koordinerte avgjerder mellom ulike sektorar, mellom politisk og militært nivå, og mellom Noreg og allierte.

Styrke reaksjonsevne, kampkraft og uthald

Forsvaret si operative evne er eit produkt av reaksjonsevne, kampkraft og uthald. For at Forsvaret i ein krisesituasjon skal kunne reagere tilstrekkeleg raskt, må dei operative kapasitetane og støttefunksjonane kunne bli gjort tilgjengelege på kortare tid. Reaksjonsevne handlar om å kunne vere på rett stad, til rett tid, og med rett kapasitet for å oppnå ønska effekt. Forsvaret må ha relevant kampkraft og uthald til å gjennomføre operasjonar over tid. Regjeringa har prioritert eit løft i vedlikehald, i behaldningane for reservedelar og beredskapslager. Prioriteringa har gitt aktivitetsauke og denne held fram i 2019.

Tryggings- og forsvarspolitikken skal bidra til at norsk militærmakt ikkje enkelt kan bli sett ut ved å råke kritisk infrastruktur. Aktive tiltak for vern, fortifikasjon av militær infrastruktur og robust kommunikasjonsinfrastruktur kan redusere sårbarheit og støtte opp om forsvarsevna. Betydinga av fortifikatoriske tiltak, både for leiingsfunksjonar og operative kapasitetar, har fått ny aktualitet for forsvarsevna.

Forsvarssektoren skal forbetre dei førebyggande tryggingstiltaka mot cyberåtak, vidareutvikle evna til tidleg å avdekke slike åtak og betre evna til å sette i verk relevante mottiltak.

Utnytting av verdsrommet skal i auka grad bidra til å styrke den operative evna til forsvaret. Nasjonalt og internasjonalt sivilt-militært samarbeid vil stå sentralt i forsvarssektoren si vidare utnytting av verdsrommet.

Legge til rette for allierte forsterkingar

Forsterking av Noreg med allierte styrkar har vore sentralt i norsk tryggingspolitikk og -strategi gjennom heile etterkrigstida. Ein aktiv alliansepolitikk er difor heilt naudsynt. Det blir viktigare å knyte NATOs organisasjon og hovudkvarter og nære allierte tettare til Noreg og norske interesser i det daglege, i kriser og i konflikt. USA er vår viktigaste allierte, og det bilaterale forholdet er framleis heilt sentralt for norsk tryggleik. Avtalane om amerikansk førehandslagring er spesielt viktige. Desse avtalane skal vidareførast og blir i auka grad vidareutvikla og harmoniserte med allierte og nasjonale planverk.

Vi må legge forholda til rette for at alliert støtte kan kome raskt på plass. Ved ei alvorleg tryggingspolitisk krise eller væpna konflikt, må Noreg ha tilstrekkeleg evne til effektivt mottak av og støtte til allierte forsterkingsstyrkar, slik at desse kan delta i operasjonar. Noreg skal bidra til at vedtaka i NATO om å auke reaksjons- og mobilitetsevna blir gjennomførte i planar og prosedyrar. Det vil bli lagt auka vekt på evna til operativt samvirke med allierte forsterkingsstyrkar. Dersom satsinga på alliert støtte i krise og krig skal vere truverdig, må styrkar frå allierte land trene og øve i Noreg i fredstid. Ei vidareutvikling av det nære samarbeidet med det amerikanske marinekorpset i form av auka trening og øving i Noreg, vil i åra framover bidra til å styrke truverdet til forsterkingsplanane. Intensiverert samarbeid med utvalde allierte kan sørge for bilateral og alliert forsterking av Noreg. Samarbeid vil i aukande grad tvinge seg fram for å kunne skaffe, drifte og operere kapabilitetar Noreg har behov for, og for å sikre evna til å operere saman og for å drøfte tryggingspolitiske spørsmål.

Styrke bilateralt og fleirnasjonalt samarbeid

Noreg vil vidareutvikle det nære forholdet til USA, som også omfattar avtalane om førehandslagring og forsterking. Dette betyr vidareføring av Marine Corps Prepositioning Program – Norway (MCCP-N) i Trøndelag og fornying av avtalen om Collocated Operating Bases (COB) med det amerikanske luftforsvaret. Mykje av dette kan ein også sjå i samanheng med dei store materiellinvesteringane i nye kampfly og maritime patruljefly, noko som vil prege det bilaterale forholdet til USA i tiåra framover. Vidareutviklinga av det tette øvingssamarbeidet med det amerikanske marinekorpset i dei komande åra vil styrke det bilaterale samarbeidet med USA ytterlegare. Noreg vil prioritere å halde fram styrkinga av det bindande bi- og fleirnasjonale samarbeidet med dei nord-europeiske landa Storbritannia, Tyskland og Nederland. For Storbritannia vil ein, forutan å føre vidare det tette policysamarbeidet, også fokusere på investeringa i nye kampfly og maritime patruljefly, både bilateralt og i trilateral ramme. Samstundes vil ein styrke samarbeidet innanfor trening og øving i 2019. Etter vedtak om kjøp av ubåtar saman med Tyskland, samt inngåing av ein avtale om maritimt materiellsamarbeid, vil samarbeidet med Tyskland bli vidareutvikla og styrka. Innanfor Hæren vil ein søke å vidareutvikle det tette samarbeidet og det same gjeld for Luftforsvaret. Samarbeidet med Frankrike og Polen blir også styrkt, på utvalde område. Med Frankrike vil særleg den gode tryggingspolitiske dialogen bli ført vidare, medan samarbeidet i Sahel vil bli forsterka. Dei nordeuropeiske landa har eit tryggingspolitisk og militært interessefellesskap som støttar opp om det breiare samarbeidet i NATO. Deltaking i fleirnasjonale samarbeidsforum innanfor alliansen er difor viktig. Samarbeid med andre allierte og NATO partnarland blir prioritert der det er i norsk interesse. Vidareutviklinga av det nordiske forsvarssamarbeidet held fram på område som gir tryggingspolitisk, kapasitetsmessig og operativt utbytte. I dette ligg også vidareutviklinga av det nordiske forsvarssamarbeidet i ramma av Nordic Defense Cooperation (NORDEFCO).

Sidan 2014 har Noreg deltatt i den britisk-leia Joint Expeditionary Force (JEF) samt den tysk-leia Framework Nation Concept (FNC). Begge initiativa er med på å styrke interoperabiliteten mellom medlemslanda i alliansen, og med utvalde partnarnasjonar. Norsk deltaking i FNC omfattar primært kapabilitetsutvikling og utvikling av oppfølgingsstyrkar i ramma av NATO. Noreg vil primært bidra til kapabilitetssamarbeid, som inkluderer stabsoffiserar til enkelte kapabilitetsprosjekt.

Auka militært nærvær og meir trening og øving

Norsk tryggings- og forsvarspolitikk vektlegg militært nærvær i land-, sjø-, luft- og cyberdomena. Å vere til stades regelmessig i form av daglege operasjonar kommuniserer norske interesser, verkar stabiliserande, gir naudsynt politisk og militær situasjonsforståing og gir kortare reaksjonstid. Det er difor viktig å prioritere militært nærvær med relevant operativ evne i nord, både på eige territorium og i dei maritime nærområda våre, for å skape ein føreseieleg og stabil situasjon. Etableringa av ei integrert Hær- og HV-avdeling i Finnmark med base i Porsangmoen og eit jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger er viktige signal om styrking av nærværet i nord. Auka trening og øving i nord er eit anna viktig signal om dette. Fredstidsnærvær blir varetatt gjennom ein kombinasjon av militære basar, operativ aktivitet og trening og øving med nasjonale, fleirnasjonale og allierte styrkar. Nærvær over tid fordrar basar og militær infrastruktur med gode trenings- og øvingsområde i strategisk viktige og operativt relevante område.

Styrke NATOs kollektive forsvar

NATO må ha naudsynt politisk handlekraft og militær kampkraft for å avskrekke ein potensiell motstandar frå å true eller angripe alliansen sine medlemsland. Det er difor ein overordna prioritet å styrke NATO si evne til kollektivt forsvar (artikkel 5) gjennom å styrke medlemslanda si militære evne og evne til samhandling, og som transatlantisk tryggingspolitisk konsultasjonsforum (artikkel 4). Med den krevjande tryggingspolitiske utviklinga i det transatlantiske området er det naudsynt å vektlegge merksemd om avskrekking og trygging. Fornya vektlegging av den kollektive forsvarsevna til NATO er i tråd med langsiktige norske prioriteringar og vil framleis vere sentralt i det norske arbeidet opp mot NATO.

Noreg vektlegg særleg innsats og initiativ innanfor følgande område i NATO for å styrke evna til kollektivt forsvar:

• Gjennomgang av kommandostrukturen i NATO. Det er viktig for Noreg at NATO no implementerer den endra kommandostrukturen i tråd med semja frå toppmøtet. Målet er at kommandostrukturen skal bli betre i stand til å gjennomføre operasjoner på alle nivå i heile NATO-ansvarsområdet. Noreg har over lengre tid jobba målretta for å gi desse sakene naudsynt merksemd i alliansen.

• Styrking av den maritime profilen i NATO. Noreg har vore pådrivar for å auke forståinga for den strategiske betydinga det maritime domenet har for alliansen og særleg Nord-Atlanteren. NATO må bli betre til å samordne dei maritime kapasitetane, auke det maritime nærværet, gjennomføre meir målretta trening og øving. Noreg ser fram mot ein oppdatert maritim strategi i NATO

• Oppdatering av operasjons- og beredskapsplanar. NATO må tilpasse seg til den tryggingspolitiske utviklinga og det krev oppdaterte og relevante operasjons- og beredskapsplanar. Mykje arbeid er gjort, men nye truslar og utfordringar styrker behovet for meir samordna planar for forsvar av heile Europa. Særleg vil det vere krevjande å handtere fleire kriser på same tid i ulike delar av alliansens geografiske ansvarsområde.

• NATO som ramme for trening og øving. Noreg er pådrivar for at meir av den treninga og øvinga allierte allereie i dag er ansvarlege for blir lagt inn i ramma til alliansen og får status som ein NATO-aktivitet. NATO bør i auka grad bli utgangspunktet for allierte land sine militære aktivitetar.

Den krevjande tryggingssituasjonen i Europa er ei tydeleg påminning om betydinga av at USA er engasjert og til stades i regionen vår. Dette fordrar ei betre transatlantisk byrdefordeling – politisk, militært og økonomisk – ved at europeiske land held fram med å auke forsvarsbudsjetta og bidrar med relevante kapasitetar for å løyse militære oppgåver også utanfor NATO-området. Frå norsk side blir det lagt vekt på å føre fellesfinansiering og -løysingar for allierte kapasitetar vidare, både for eksisterande og nye kapasitetar. Noreg tar til orde for å tilpasse fellesbudsjetta i NATO for å bidra til at alliansen skal kunne gjennomføre oppdrag og oppgåver i tråd med dei auka politiske ambisjonane. Dette bidrar til solidaritet og samhald i alliansen og sørger for at naudsynte kapabilitetar fungerer.

Noreg vil vektlegge å bidra med sin del av NATO sine samla kapabilitetar slik at alliansen er i stand til å løyse oppgåvene sine, samt å bidra til å følge opp Readiness Action Plan, roande tiltak i Aust-Europa og relevante bidrag til langsiktig tilpassing av alliansen. Det er eit mål for Noreg å bidra regelmessig og substansielt til ståande styrkar og beredskapsstyrkar i NATO. Slik blir norske bidrag til NATO sitt kollektive forsvar også ei investering i forsvaret av Noreg når alliansen si evne blir styrka.

Bidra til internasjonal innsats

Den internasjonale utviklinga viser at det framleis er eit stort behov for internasjonal innsats for fred og tryggleik, både i form av internasjonale operasjonar og kapasitetsbygging. Slik støtte kan inkludere tryggleikssektorreform for å betre eit land si evne til å vareta eigen tryggleik, men det kan også omfatte freds- og stabiliseringsoperasjonar. Forsvaret vil halde oppe evna til internasjonal innsats i 2019.

Det er i norsk interesse å bidra til å verne om internasjonal fred og tryggleik. Norske militære styrkar skal i størst mogleg grad søke samarbeid med nære allierte og utvalde partnarar ved internasjonale bidrag. Internasjonal innsats i allierte rammer er ei investering som skal trygge at også Noreg mottar alliert støtte om vi treng det. Dette gjeld særskilt i NATO-leia operasjoner eller anna form for militær innsats, jamfør deltakinga i NATO sitt nærvær i austlege medlemsland Enhanced Forward Presence (eFP). Internasjonal innsats inkluderer i tillegg til deltaking i internasjonale operasjonar, ulike former for trening og øving i utlandet, deltaking i styrkeregister, roande tiltak og kapasitetsbygging. Omfanget av slik deltaking må avstemmast med kor tilgjengelege styrkane er, og med behovet for nasjonal beredskap.

Forsvaret har gjennom mange år hatt eit høgt nivå på deltakinga i internasjonale operasjonar. Dei siste åra er talet på norsk militært personell i operasjonar i utlandet blitt noko redusert. Samstundes er norske bidrag i dag lokaliserte på fleire stader i utlandet enn tidlegare, med relativt mange, små og spesialiserte bidrag. Dette gjer oppdraga krevjande å følge opp, og evna til uthald og vedlikehald vil over tid kunne bli sett under press. Slike forhold er del av fortløpande vurderingar om framtidig internasjonal militær innsats.

Vidareutvikle totalforsvaret

Det sivile samfunnet si støtte til Forsvaret har fått høgare prioritet etter å ha fått lita merksemd i åra etter den kalde krigen. Forsvaret har på same tid blitt meir avhengig av sivile leveransar. Det har difor vore naudsynt med fornya vektlegging av sivil støtte til Forsvaret. Støtta frå det sivile samfunnet må, saman med Forsvaret sine kapasitetar, kunne understøtte heile den nasjonale styrkestrukturen og allierte forsterkingsstyrkar på same tid. Drivstofforsyning, transport og helsetenester er prioriterte område. NATO sine sju grunnleggande forventningar til medlemslanda si motstandsdyktigheit følges opp gjennom Totalforsvarsprogrammet som blir leia av Justis- og beredskapsdepartementet. Programmet har som formål å vidareutvikla totalforsvaret og auke motstandsdyktigheita i kritiske samfunnsfunksjonar i det sivile samfunn. Totalforsvarsprogrammet omfattar følgande område: kontinuitet i nasjonale styringssystem og kritiske offentlige tenester, robust kraft- og gassforsyning, robust drivstofforsyning, evne til å handtere ukontrollerte flyttingar av menneske, robust matforsyning, robust vatnforsyning, evne til å handtere masseskader, robuste kommunikasjonssystem og robuste transportsystem. I Totalforsvarsprogrammet er det oppretta eit eige prosjekt for sivil støtte til Forsvaret. Målsettinga er eit tilpassa totalforsvar innan 2020.

Samvirket mellom Forsvaret og sivilsamfunnet er beskrive gjennom handlingar og tiltak i Nasjonalt beredskapssystem (NBS), som består av Beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF) og Sivilt beredskapssystem (SBS). Beredskapssystemet blir revidert årleg, og er heilt sentralt for å framstille korleis beredskapsplanverk og andre ordningar på militær og sivil side skal kunne verke saman der dette er naudsynt ved førebuing til, eller under, ei krise. Det nasjonale beredskapssystemet gjeld for handsaming av tverrsektorielle krisesituasjonar i fredstid, i tryggingspolitiske kriser og ved væpna konfliktar. Det sivilt-militære samarbeidet må fungere godt. Sivil støtte er heilt naudsynt for å vidareutvikle relevant forsvarsevne, og for å nytte samfunnet sine samla beredskapsressursar på ein best mogleg måte. Forsvaret sitt behov for sivil støtte skal i størst mogleg grad baserast på kommersielle avtalar, om naudsynt med beredskapsklausular der dette er kostnadseffektivt. Førehandsrekvirering vil bli vurdert som verkemiddel når det gir høgare grad av leveransetryggleik og for å gjere det mogleg å dekke alle Forsvaret sine behov for sivil støtte innanfor gjeldande økonomiske rammer.

Oppdatert utgåve av oppslagsverket «Støtte og samarbeid» blei gitt ut i 2018. Publikasjonen gir ei framstilling av totalforsvaret i dag. Det er eit nyttig referansedokument for alle som arbeider med totalforsvar og beredskap. Dokumentet er også eit godt grunnlag for vidareutvikling av totalforsvaret.

Forsvaret er godt i gang med å legge til rette for sivil støtte. For å bidra til naudsynt detaljering må underliggande planar bli utarbeida til det nylig oppdaterte overordna planverket. Fleire forskrifter og reguleringar har behov for revidering som tillegg til det viktige arbeidet med å sikre naudsynt tilgang på varer, tenester og infrastruktur. Så langt er erfaringa at når ei utfordring er løyst, så kan fleire nye dukke opp som ein ikkje hadde sett kome. Difor tar det tid å identifisere Forsvarets behov, og ein del arbeid står att. Forsvaret kan etter førespurnad yte bistand til ansvarlege sivile styresmakter. På fleire område er Forsvarets kapasitetar avgjerande for effektiv krisehandtering når det er behov for særskilt kompetanse og materiell, og når dei sivile ressursane ikkje strekk til.

Ein nasjonal tverrsektoriell, internasjonal og sivil-militær tilnærming er også naudsynt for å vareta samfunnet sin avhengnad til romverksemda. Regjeringa vil difor vektlegge og styrke den heilskaplege nasjonale tilnærminga gjennom ein nasjonal romverksemdstrategi. Forsvarssektoren skal være ein part i romstrategien og vil bygge på eigen forsking i sektoren, kompetanse og kapasitet som blir utvikla i tett samarbeid med andre forvaltings- og fagmiljø som Norsk romsenter, norsk romindustri og internasjonale samarbeidspartnarar.

Det har i åra etter terrorhandlingane 22. juli 2011 blitt sette i verk ei rekke tiltak i forsvarssektoren for å betre Forsvaret si støtte til sivil krisehandtering. Yttergrensene for Forsvaret sin maktbruk mot innbyggarane ved bistand til politiet har blitt lovfesta. Ein forenkla og forkorta instruks om Forsvaret sin bistand til politiet har blitt fastsett. Den inneber meir effektive prosedyrar for førespurnad og godkjenning av bistand. Det er etablert permanent helikopterberedskap, som også kan støtte politiet, med responstid på ein time. Kapasiteten til å støtte politiet ved maritime kontraterroraksjonar mot skip i kystnære farvatn er etablert på nytt. Både Forsvaret sin spesialkommando og Marinejegerkommandoen er på kontinuerleg nasjonal kontraterrorberedskap.

Tiltak er sette i verk for å styrke Heimevernet si operative evne, og dette gir betre evne til mellom anna objektsikring. Arbeidet med å utvikle vidare sivilt-militært samarbeid om objektsikring vil framleis ha prioritet. Det er vidare lagt auka vekt på målretta øvingssamarbeid mellom Forsvaret, politiet og andre sivile styresmakter. Samarbeidet mellom Etterretningstenesta, Nasjonalt tryggingsorgan og Politiets tryggingsteneste er styrkt.

Regjeringa vil halde fram med å vidareutvikle Forsvaret si evne til støtte for samfunnstryggleik. Vidareutviklinga skal mellom anna skje gjennom tett samarbeid om oppdatering av planverk, sivilt-militær trening og samøving på alle nivå og sikring av eit godt utvikla avgjerds- og krisehandteringsapparat. Sjølv om Forsvaret sine eigne behov vil vere dei viktigaste for å utvikle Forsvarets struktur og kapasitetar, vil dei sivile behova på nokre område i større grad påverke innretning og dimensjonering av militære strukturar og kapasitetar.

Det er i langtidsplanen slått fast at Forsvaret si støtte til det sivile samfunnet i større grad skal vere styrande for innretning og dimensjonering av Forsvarets kapasitetar innanfor områda maritim kontraterror og smitteverntransport. Nærare vurderingar vil bli gjort av korleis og i kva grad dette også skal gjelde innanfor områda bombeberedskap og eksplosivrydding, CBRNE (kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære midlar og eksplosivar)-beredskap, transport, redningsteneste, rekognosering og overvaking, ingeniørstøtte, ekspertise, spesialutstyr, IKT-støtte og EOS-tenestenes handtering av truslar i det digitale rommet.

3 Rapport for verksemda 2017

3.1 Forsvarsdepartementet

2017 var det første året i langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden 2017–2020, jf. Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft». Forsvarsdepartementet følgde i 2017 opp langtidsplanen i samsvar med Stortingets vedtak.

Hovudprioriteringane i 2017 var:

• auke tilgjenge og uthald for Forsvaret sine samla kapabilitetar,

• auke satsing på vedlikehald, anskaffing av reservedelar og oppbygging av beredskapslagre,

• styrke den operative evna i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet,

• styrke anskaffingane i forsvarssektoren og særskilt arbeidet med hovudleveransen av nye kampfly med baseløysing,

• styrke forsvarssektoren si evne til å støtte det sivile samfunnet og bidra til samfunnstrygging,

• styrke evna til å bidra til IKT-trygginga på tvers av samfunnssektorane og

• auke rekrutteringa av spesialistar etter innføringa av militærordninga.

Samarbeid om samfunnstryggleik

Arbeidet med å vidareutvikle Forsvaret si evne til å støtte sivile styresmakter i arbeidet med å vareta samfunnstrygging har halde fram i 2017. Forsvaret si operative evne har hatt ei positiv utvikling, og dette verkar også inn på evna til å støtte sivile beredskapsaktørar. Samla sett har Forsvaret si evne til å bidra til samfunnstryggleik vore særs god i 2017. Innanfor mellom anna viktige bistandsføremål som søk og redning, medisinsk lufttransport samt fjerning og destruksjon av eksplosiv, har oppdragsdekkinga vore god. Kontraterrorberedskapen blei også varetatt i 2017, og det omfatta også beredskapen for maritime kontraterroraksjonar mot skip i kystnære farvatn. Beredskapen for Bell-helikoptera på Rygge og Bardufoss blei vidareført med ein time klartid for å kunne gi rask bistand til politiet.

I juni 2017 blei det fastsett ein ny instruks for Forsvaret si bistand til politiet, og denne trådde i kraft 1. september 2017. Den nye bistandsinstruksen gir enklare handsaming av politiet sine førespurnader om bistand frå Forsvaret. Politiet og Forsvaret kan no avklare alle førespurnader om bistand sjølv. Tidlegare måtte mellom anna bistand som kunne innebere maktbruk frå Forsvaret avgjerast på departementsnivå.

Det blei gjennomført ei rekke samvirkeøvingar mellom Forsvaret og sivile styresmakter. To øvingar blei gjennomførte for å auke evna til å handtere kontraterror for både Forsvaret og politiet. Det blei i tillegg gjennomført ei rekke samvirkeøvingar mellom Forsvaret og politiet på regionalt og lokalt nivå, mellom anna i regi av Heimevernet og lokale politimyndigheiter.

Samarbeidet i NATO

Arbeidet med ei langsiktig tilpassing av NATO si evne til kollektivt forsvar og truverdig avskrekking blei ført vidare i 2017. Omstillinga er viktig for at alliansen skal kunne bevare truverdet og forsvarsevna. Det blei halde toppmøte i mai 2017 med byrdefordeling og kampen mot terrorisme høgt på dagsordenen. Dei allierte var mellom anna samde om årleg rapportering på dei tre områda for byrdefordeling: forsvarsutgifter, utvikling av kapasitetar, og bidrag til internasjonale operasjoner.

Eit anna tema som stod sentralt under toppmøtet våren 2017 var NATO si rolle i sør, og det blei semje om at NATO skal ta ei noko større rolle i regionen. Dette omfattar i første omgang Irak, og som del av dette er NATO også blitt ein del av anti-ISIL-koalisjonen. NATO har også oppretta eit element ved hovudkvarteret i Napoli som vil få ansvar for å koordinere NATO si rolle i sør.

Noreg har saman med fleire allierte tatt initiativ til at NATO sett fart på ei gjennomgåing av kommandostrukturen i alliansen. Dette arbeidet fekk mykje merksemd i 2017, og eit utkast til ny hovudstruktur blei vedtatt under forsvarsministermøtet i oktober 2017. NATO har også arbeidd med å legge større vekt på det maritime området, som er viktig for å verne forbindingslinene over Atlanterhavet i krise og krig.

Vedtak frå 2016 om å auke alliansen sitt nærvær i dei baltiske statane og Polen med om lag ein bataljon i kvar av landa (Enhanced Forward Presence (eFP)), for å bidra til avskrekking i aust, er ført vidare. Noreg bidrog i 2017 med ein mekanisert kompanistridsgruppe på om lag 200 personar til Litauen i seks månader.

NATO har forsterka sitt konsept for hurtigreaksjonsstyrkane, NATO Response Force (NRF).

Det er mellom anna utvikla ein ny hurtigreaksjonsstyrke som del av NRF, Very High Readiness Joint Task Force (VJTF). VJTF skal kunne rykke ut ved behov på svært kort varsel. Noreg har i ramma av det tysk-nederlandske korps gitt eit betydeleg bidrag knytt til opprettinga og igangsettinga av VJTF. Arbeidet med dei såkalla Assurance Measures, som er roande tiltak overfor medlemslanda langs NATO si austlege grense, og avskrekking overfor Russland, går også vidare. Tiltaka gjeld mellom anna nærvær gjennom auka trening og øving i dei austlege medlemslanda og rotasjon av utplasserte land-, sjø- og luftstyrkar.

Arbeidet med å auke NATO sitt forsvar mot digitale truslar blei følgt opp gjennom at alle medlemslanda for første gang rapporterte til NATO på oppfølginga av cybererklæringa frå toppmøtet i 2016, NATO Cyber DefencePledge. Sjå også omtalen av forsvar mot digitale truslar under.

Nordisk samarbeid

Det nordiske forsvarssamarbeidet, Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) blei vidareutvikla og styrka i 2017. Eit meir likt tryggingspolitisk utsyn har ført til ein tettare dialog og meir samarbeid, mellom anna innanfor trening og øving og i internasjonale operasjonar.

Det nordiske samarbeidet om militære kapabilitetar har som føremål å styrke nasjonal kapasitet og kompetanse, betre ressursutnyttinga og evna til samverknad mellom dei nordiske landa sine forsvar. Samarbeidet hadde i 2017 ei god utvikling innanfor fleire område.

Dei nordiske forsvarsministrane skreiv i november 2017 under på eit Memorandum of Understanding (MOU) om å utveksle radardata for å betre luftovervakinga i Norden. Eit felles nordisk prosjekt om kjøp av feltuniformer, med Noreg som ansvarleg nasjon, blei sett i gang. Gradert samband mellom dei nordiske landa kom på plass, og arbeidet med å forenkle tilgangen til sjø-, luft-, og landterritoriet i fredstid mellom landa heldt fram. Kampflytrening i nord heldt fram mellom Noreg, Finland og Sverige, og arbeid går føre seg for å vidareutvikle den store luftforsvarsøvinga Arctic Challenge Exercise (ACE).

Det nordiske samarbeidet med dei baltiske landa gjennom Nordic-Baltic Assistance Program (NBAP) heldt fram også i 2017 med gode resultat. Dei baltiske landa deltok også i fleire nordiske materiellsamarbeidsprosjekt.

Dei nordiske landa har deltatt i FN-operasjonane i Mali. Dette er eit godt døme på verdien av det nordiske samarbeidet. Dei nordiske landa har spela ei sentral rolle i den norsk-initierte rotasjonsordninga for transportflykapasitet til FN-operasjonen i Mali som fortsatt held fram.

Også det bilaterale samarbeidet i Norden blei utvikla vidare i 2017. Til dømes blei det norske forsvarsattachékontoret igjen oppretta ved den norske ambassaden i Stockholm i august 2017, samstundes som eit tilsvarande kontor blei oppretta av Sverige i Oslo. Forsvaret har også eit aukande logistikksamarbeid med Finland. I 2017 blei Noreg medlem i European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats i Helsinki.

Samarbeid med Russland

Sidan den kalde krigen har det vore ein viktig politisk målsetting for Noreg å bidra til ope, føreseieleg og gjensidig tillit i det bilaterale samarbeidet mellom Noreg og Russland. På grunn av Russland sin folkerettsstridige anneksjon av Krim og destabiliseringa i Aust-Ukraina, har Noreg inntil vidare suspendert det bilaterale militære samarbeidet med Russland. Samstundes har regjeringa ført vidare samvirket med Russland på område som er av vesentleg betyding for tryggleik til havs og stabilitet i nord. Difor blei det også i 2017 samarbeida om kystvakt, grensevakt, den opne lina mellom dei operative hovudkvartera til Forsvaret og den russiske Nordflåten samt samarbeid om søk og redning og mekanismane i Incidents at Sea (INCSEA)-avtalen vidareført.

I 2017 blei det også gjennomført konsultasjonar om INCSEA-avtalen i Moskva og eit protokollmøte innanfor ramma av kystvaktsamarbeidet. Det operative samvirket innanfor desse områda fungerer tilfredsstillande.

Bi- og multilateralt tryggings- og forsvarspolitisk samarbeid med nære allierte

Fleirnasjonalt tryggings- og forsvarspolitisk samarbeid, mellom anna om nye kapasitetar og om å auke evna til operativt samvirke, er ein prioritet. Det blei i 2017 gjennomført ei rekke bilaterale besøk og møter på fleire nivå mellom Noreg og våre næraste allierte, især USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike. Besøka understreker betydinga av tette relasjonar til sentrale allierte, og bidrar til å understøtte norsk tryggings- og forsvarspolitikk.

Samarbeidet med vår viktigaste allierte USA blei ført vidare, og innanfor tryggingspolitikken ser norske styresmakter nye moglegheiter for å styrke tryggleiken basert på felles verdiar og interesser. USA legg større vekt på førehandslagra, og har sidan 2014 lagra meir og nytt tyngre utstyr i Trøndelag. Den norske evna til vedlikehald blir no utbetra for å handtere det nye utstyret, mellom anna stridsvogner. Det er også venta ei fornying av avtalen om førehandslagring av utstyr for amerikanske kampfly. I tillegg er USA no i ferd med å førebu og konkretisere tiltak innanfor ramma av European Deterrence Initiative (EDI), også i Noreg. Dette er ei utvikling vi ønsker og som Noreg har oppmoda til, og som vil vere eit viktig supplement til NATO-samarbeidet.

Dei bilaterale kontaktane med andre nære allierte, så som Storbritannia, Nederland, Tyskland og Frankrike, medverka også til å synleggjere moglegheiter for samarbeid innanfor tryggingspolitikk, operativ verksemd og militære kapabilitetar. Det er særleg samarbeidet med Storbritannia som er i sterk utvikling, jamfør at dei britiske marineinfanterisoldatane som til no har trena og øvd på Åsegarden frå vinteren 2017, har samarbeidd med norske styrkar i Indre Troms.

Noreg samarbeider med andre land også i ei rekke regionale forum, inkludert det nordiske samarbeidet innanfor NORDEFCO, den tysk-leia Framework Nations Concept-gruppa (FNC), og initiativet til Storbritannia for eit fleirnasjonalt operativt samarbeid i den såkalla Joint Expeditionary Force (JEF). I tillegg er det nordeuropeiske forumet Northern Group ein god arena for tryggingspolitiske konsultasjonar og informasjonsdeling.

Personellområdet

Reforma knytt til personell og kompetanse for forsvarssektoren var også i 2017 prioritert. Oppfølging av kompetansereforma, jf. Meld. St. 14 (2012–2013), er ei strategisk satsing som blei følgt opp i 2017.

I samsvar med HR-strategien for forsvarssektoren var styringa av Forsvaret på HR-området i 2017 knytt til satsingsområda leiing, kompetanse og kultur for kontinuerleg forbetring.

Stortinget vedtok å innføre ordninga for militært tilsette frå 1. januar 2016, jf. Innst. 355 L (2014–2015) og Innst. 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015). Dette er ei viktig reform som det blei arbeidd vidare med i 2017. Ein viktig del av reforma er innføring av eit spesialistkorps, som omfattar dei som tidlegare gjekk under nemninga verva og avdelingsbefal. Spesialistkorpset omfattar befal, grenaderar og konstablar. Målet med ordninga er å legge grunnlaget for ein balansert personellstruktur med auka kontinuitet og erfaringsbasert kompetanse på lågare nivå i Forsvaret. Dette vil medverke til å styrke Forsvaret si operative evne.

Endringar i grunnlaget for tilsetting i militære stillingar i Forsvaret stiller også krav til endringar i Forsvaret si utdanningsverksemd. Som del av arbeidet med oppfølginga av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016), blei det sett i gang ein full gjennomgang av utdanningsverksemda i Forsvaret. I 2017 starta iverksettinga av ei reform som skal tilpasse utdanningsverksemda til nye behov på ein måte som tek i vare eigenarten i militær profesjonsutdanning og samstundes bidrar til god kvalitet i utdanninga.

Som del av reforma blei dei seks akkrediterte høgskulane i Forsvaret organisatorisk slegne saman frå 1. august 2017. Reforma legg til grunn ein sentralisert leiing av all utdanning i Forsvaret. Forsvarsstaben blei tilført nye årsverk for å vareta denne oppgåva.

Militært personell i Forsvaret har særaldersgrense på 60 år. Denne særaldersgrensa sto ved lag i 2017. Ei eventuell endring i særaldersgrensa i Forsvaret må sjåast i samanheng med generelle endringar i pensjon for offentleg tilsette.

Objekttryggleik

Arbeidet med den førebyggande objekttryggleiken blei styrka i november 2016 gjennom igangsetting av planlegging av eit landsdekkande program for sikring av skjermingsverdige objekt. Hensikta med programmet er å bidra til at tilstanden på grunnsikringa av dei skjermingsverdige objekta i Forsvaret er i samsvar med lov om forebyggende sikkerhetstjenester (sikkerhetsloven). I 2017 blei det difor satt av 450 mill. kroner til tiltaka, med gjennomføring fram til og med 2025, innanfor Forsvarsdepartementets investeringsrammer. Tiltak for å sikre skjermingsverdige objekt gjennomførast som fleire enkeltprosjekt, og prosjekta blir starta etter kvart som prosjektgrunnlaget føreligg. Talet på objekt der tilstanden er klårlagd, og som tilfredsstiller sikkerheitslova vil auke gradvis fram til 2025.

Effektivisering

I tråd med regjeringa sitt program for å effektivisere, gjennomfører Forsvarsdepartementet eit kontinuerleg arbeid for å betre og effektivisere arbeidsoppgåver og arbeidsprosesser i forsvarssektoren.

3.2 Økonomiske rammer

Stortinget vedtok ei utgiftsramme for forsvarsbudsjettet for 2017 på 51 248,2 mill. kroner, jf. Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017).

Dette var ein auke på 2,4 mrd. kroner frå Prop. 1 S (2015–2016), i hovudsak knytt til styrking i tråd med langtidsplanen. Etter forslag frå regjeringa blei det mellom anna gitt ein auke til å oppretthalde og vidareutvikle Kystjegerkommandoen på 140,0 mill. kroner, ytterlegare trening, øving og aktivitet og styrking av vedlikehald, anskaffing av reservedelar og oppbygging av beredskapslagra i Heimevernet med 91,0 mill. kroner, og styrking av vedlikehald, reservedelar og beredskapslagra i Hæren med 90,0 mill. kroner. I tillegg til dette kom løns- og soldatkompensasjon på 168,0 mill. kroner og auka inntekter på 362,7 mill. kroner.

I tillegg blei budsjettramma redusert med 164,3 mill. kroner knytt til staten si reform for avbyråkratisering og effektivisering.

Endringar i løyvinga er vist i tabell 3.1. Utover desse endringane hadde forsvarssektoren til disposisjon overførte midlar frå 2015 på til saman 1 780,2 mill. kroner.

3.3 Måloppnåing i Forsvaret

Leveransar

Leveransekravet til Forsvaret er gitt frå regjeringa og Stortinget som ni oppgåver, fordelt på beredskap for krise og krig, fredsoperative oppgåver og krisehandtering nasjonalt og internasjonalt. Oppgåvene har vore stabile over tid, noko som gir eit godt bilete av utviklinga dei siste åra. Samstundes har dei tryggingspolitiske rammevilkåra endra seg. Dei gjeldande krava til Forsvaret for krise og krig møtte ikkje den gjeldande tryggingspolitiske situasjonen godt nok. Forsvaret har heller ikkje fullt ut vore i stand til å møte dei krava som er sette, med omsyn til beredskap for alvorleg krise og væpna konflikt. Beredskap handlar om å vere klar til rett tid, på rett stad og med rett kapasitet. Krava til kor raskt Forsvaret skal kunne vere klar blir skjerpa gradvis, og også i 2017 har fleire einingar betra reaksjonstida si. Betring i reaksjonsevna er avhengig av mellom anna treningsnivå, beredskapslager, materiellberedskap, personell og planverk. I tillegg er støttestrukturen, som logistikk, sanitet og IKT avgjerande for at Forsvaret skal kunne bygge opp styrkar samstundes. Trass i at beredskapskrava blei skjerpa i 2017 blir det rapportert om framgang i utviklinga av operativ evne på fleire område. Dette er eit resultat av mellom anna betre planverk, høgare oppfyllingsgrad av personell og betre forsyningsberedskap. Denne utviklinga forventar ein skal fortsette, slik at også den overordna vurderinga av operativ evne vil bli endra, jf. tabell 3.2. Sjølv om Forsvaret hadde utfordringar med dei mest krevjande oppgåvene, er det viktig å poengtere at Forsvaret leverte særs godt for dei oppgåvene som ikkje krev omfattande og samtidig oppbygging av styrkar.

Forsvarsdepartementet sin vurdering av den operative evna i 2017 var i samsvar med forsvarssjefen sin vurdering. Generelt er Forsvaret sin evne til å løyse oppgåver knytt til handtering av alvorlege kriser og kollektivt forsvar mindre god. Evna til å løyse fredsoperative oppgåver er god og evna til å løyse oppgåver knytt til krisehandtering nasjonalt og internasjonalt i den lågare delen av krisespekteret er mykje god.

Operasjonar og dagleg verksemd nasjonalt

Forsvaret løyser daglege nasjonale operasjonar, slik som grensevakt, kongevakt, kystvakt, overvaking og hevding av suverenitet. Grensevakta løyste gjennom heile 2017 vakthald og Schengen-oppgåver i tett samarbeid med politiet. Kongevakta løyste også sine oppgåver i samarbeid med politiet. Kystvakta har levert 99 pst. av dei kravstilte patruljedøgna for 2017. Det blei gjennomført 1 436 fiskeriinspeksjonar og 3 171 oppdrag på vegne av andre myndigheiter og samarbeidande etatar. Forseinking med å fase inn NH90 har ført til dårlegare kapasitet i Kystvakta enn planlagt. Det blei gjennomført nokre fleire tokt med maritime patruljefly i 2017, samanlikna med 2016. Det vil sannsynlegvis bli utfordrande å oppretthalde dette aktivitetsnivået i dei kommande åra på grunn av aldrande materiell, innføring av nytt maritimt patruljefly (P-8 Poseidon) og avgrensa personellressursar. Norsk luftrom blei også overvaka av ein luftradarkjede, og kampfly på beredskap blei sendt opp for å identifisere enkelte flygingar.

Forsvaret har i 2017 samla sett hatt god evne til å overvake og hevde suverenitet over norsk område. Dei nasjonale operasjonane er eit viktig fundament i norsk tryggingspolitikk og Forsvaret har løyst oppgåvene på ein god måte.

Hæren

Langtidsplanen for perioden 2017–2020 legg til grunn at Hæren skal øve meir. Samla sett har Hæren øvd på om lag same høge nivå som i 2016. I tillegg til interne øvingar har Hæren gjennomført øvingar med dei andre forsvarsgreinene med føremål å oppnå samverkesynergiar. På den fellesoperative øvinga Joint Viking øva Brigade Nord i Finnmark og Troms saman med nasjonale og internasjonale einingar. Vidare øvde Brigade Nord mellom anna i Tyskland, Sverige og Nederland på strid i urbane miljø. 2. bataljon på Skjold auka aktiviteten i tråd med behandlinga av Forsvarsbudsjettet for 2017. Dette var ei forsering frå 2018 til 2017 av det auka aktivitetsnivået som ligg til grunn i langtidsplanen. Reduksjonen i aktivitet i 2015 skuldast at Hæren endra måten å berekne aktiviteten i Hæren, slik at talet samla sett ikkje er samanliknbart med tidlegare rapportert aktivitet. Slik sett var aktiviteten i 2015 på høgde med aktiviteten året før.

Forsvarets spesialstyrkar

Forsvarets spesialstyrkar (FS) har halde oppe si gode operative evne gjennom heile året. Beredskap og øving i 2017 har vore tilfredsstillande. FS sitt bidrag til internasjonale operasjonar er ein viktig del av det totale bidraget frå Forsvaret, og ein høgt verdsatt kapasitet av Noreg sine allierte.

Sjøforsvaret og Kystvakta

Aktivitetsnivået både i Marinen og Kystvakta blei auka i 2017, både totalt og i nordområda. Marinen stilte styrkesjef og kommandofartøy i NATO si ståande fregattstyrke Standing Naval Maritime Group1 (SNMG1) heile året. Kystvakta har i all hovudsak segla etter planen, og den er ein betydelig bistand til det sivile samfunn med mellom anna ressurskontroll og fiskeri- og miljøoppsyn. Leveransen av nytt logistikkfartøy er ytterlegare forseinka og er forventa levert i slutten av 2018. Sjøforsvaret har fortsatt arbeidd med å omdisponere personell for å auke talet på operative besetningar.

Luftforsvaret

Luftforsvaret har i hovudsak nådd måla for aktivitet i 2017, utanom NH90-helikoptera. Forseinking i leveransar og å sette helikoptera i drift er omfattande og krevjande. Dette har innverknad på Kystvakta og Sjøforsvaret sin evne til overvaking, fiskerioppsyn og anna utøving av myndigheit til havs. F-16 har vore på kontinuerleg NATO-beredskap, og med eit høgt aktivitetsnivå for dei maritime patruljeflya har Luftforsvaret medverka til overvaking og etterretning. Samstundes har mykje av aktiviteten i Luftforsvaret for 2017 vore knytt til endring og innføring av nye kampfly, som går i samsvar med plan.

Heimevernet

Heimevernet har øva som føresett i 2017. Områdestrukturen i Heimevernet trener og øver etter ein treårig modell, 2+1-modellen. Denne modellen inneber at mannskapa trener fire dagar to år på rad, medan spesialistar og befal trener seks dagar to år på rad. Det tredje året trener berre spesialistar og befal fem dagar. Modellen sikrar ein god og praktisk tilnærming til målet om at 62 pst. av områdestrukturen øver årleg.

Målsettinga er at 90 pst. av innsatsstyrkane skal trene og øve kvart år, med 15 dagar for mannskap og 20 dagar for befalet. Nokre utvalde troppar trener meir.

I tråd med behandlinga av Forsvarsbudsjettet for 2017 auka aktiviteten i både områdestrukturen og innsatsstyrken i HV-17 Finnmark, og Sjøheimevernet auka sin aktivitet i nord.

Heimevernet har kort reaksjonstid og er ein landsdekkande ressurs. Heimevernets einingar har i tillegg til å stå på beredskap for krise og krig ytt bistand til sivilsamfunnet i leiteaksjonar. HV-distrikta gjennomfører årleg trening og øving i ulike forband, også i ein fellesoperativ ramme som Joint Viking i mars og øving Hovudstad i september.

Øving og alliert trening

Det har i 2017 vore stor øvingsaktivitet for både Forsvarets operative hovudkvarter og for land-, luft- og sjøstyrkane. Nivået av utanlandske besøk for trening og øving på norsk territorium var høgt. Øvingsverksemda tok utgangspunkt i den operative statusen for styrkane våre og oppdraga dei skal løyse. Styrkar som stod på beredskap for oppdukkande episodar og kriser, samt styrkebidrag til operasjonar i utlandet, fekk høgste prioritet. Samstundes var det naudsynt med trening og øving av kommandostrukturen, med fokus på evne til å planlegge og leie operasjonar. Den nasjonale evna til krisehandtering og hevding av suverenitet blei øvd, og det var ei styrking av øvingssamarbeidet med sivile instansar og styresmakter, særleg med politiet. Trenings- og øvingsaktiviteten blei i stort gjennomført i samsvar med planen for verksemda gjennom året.

I 2017 gjennomførde einingar frå det amerikanske marinekorpset (US Marine Corps (USMC)) rotasjonsbasert trening og øving i Noreg med Værnes som utgangspunkt. I juni 2017 blei det vedtatt at ordninga skulle vidareførast ut 2018. Dei amerikanske soldatane har mellom anna deltatt på ulike trenings- og øvingsaktiviteter på ulike stader i Noreg og saman med norske styrkar. Erfaringane med ordninga er særs positive. Den støtter i stor grad opp under økt operativ effekt og vår evne til avskrekking, utviklinga av vår evne til alliert mottak, støtte av allierte styrkar, samt integrering mellom norske og allierte styrkar.

Forsvar mot digitale truslar

Dagens situasjonsbilete og tryggingspolitiske utfordringar stiller betydelege krav til Forsvaret si evne innanfor digitale truslar. Cyberforsvaret og Etterretningstenesta blei styrka i 2017, mellom anna for å bidra til å vareta dei økte utfordringane innanfor desse områda.

Cyberforsvaret har vidareført arbeidet med å vidareutvikle IKT-infrastrukturen for å gi Forsvaret evne til å leie og samvirke i eit fellesoperativt perspektiv. Målet er å styrke evna til å understøtte operative einingar i daglege operasjonar, krise og væpna konflikt. Cyberforsvaret har også vore sentral for å verne Forsvaret sin eigen informasjonsinfrastruktur.

Gitt dagens situasjonsbilete og tryggingspolitiske utfordringar, er Etterretningstenesta eit viktig instrument for å forstå utfordringar i det digitale rommet. Etterretningstenesta har gjort eit betydeleg arbeid med dette i 2017.

I 2017 blei Felles cyberkoordineringssenter sett i drift. Senteret er leia av Nasjonalt tryggingsorgan, og består elles av personell frå Etterretningstenesta, Politiets tryggingsteneste og Kripos. Senteret bidrar til å styrke evna til å avdekke og handtere dei mest alvorlege digitale åtaka. Koordineringssenteret er eit samlokalisert fagmiljø, men ikkje eit eige organ med eiga avgjerdsmyndigheit. Etableringa førte ikkje til endringar i tenestene sine respektive mandat, ansvarsforhold og rettsgrunnlag.

Arbeidet med forsvar mot digitale truslar i NATO

Sommaren 2017 rapporterte Noreg, saman med dei andre medlemslanda, for første gang på Cybererklæringa som blei bestemt av dei allierte stats- og regjeringssjefane under toppmøtet i Warszawa i juli 2016. Dei NATO-allierte har styrkt sitt forsvar mot digitale truslar på ei rekke områdar, og vil samarbeide framover om erfaringslæring og kompetansebygging på tvers av landa.

Noreg har i 2017 vedtatt å styrke det etablerte samarbeidet med det NATO-akkrediterte Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence (CCD COE). I samarbeid mellom Forsvarsdepartementet, Utanriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har Noreg søkt medlemskap i CCD COE, og tar sikte på å vere representert ved senteret innan utgangen av 2018. Dette forsterka samarbeidet bidrar til å underbygge Noreg sin evne til forsvar mot digitale truslar og samarbeid med sentrale NATO-land og partnarar på dette området.

Revisjon av planverk

Forsvaret sin evne til å vareta oppgåvene ved krise og væpna konflikt er mellom anna avhengig av oppdaterte og relevante planverk. Å halde planverket oppdatert er eit kontinuerleg arbeid som også avdekker utfordringar knytt til beredskap og operative behov. Forsvaret gjorde i 2017 eit omfattande arbeid med å revidere det nasjonale planverket. Dette blei samordna med NATO sin reviderte forsvarsplan for områda våre som blei godkjent i 2017. Dette har resultert i forsvarssjefen sin strategi Arctic Guard, som blei godkjent i mars 2018. Parallelt med dette arbeidet har også forsvarsplanar for operasjonelt og taktisk nivå blitt revidert, og det komplette reviderte planverket blei sett i kraft frå juli 2018.

Forsvaret si støtte til samfunnstryggleik

Forsvaret har også i 2017 deltatt i søk- og redningsaksjonar, og gitt bistand etter førespurnad frå politiet og andre sivile styresmakter i samband med ulykker, naturkatastrofar og andre fredstidskriser. Forsvaret har ytt viktig støtte gjennom mellom anna Kystvakta, Heimevernet, Luftforsvarets fly og helikopter, søke- og redningstenesta og innanfor eksplosivrydding.

Vern mot kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære middel og eksplosivar (CBRNE-vern)

Forsvaret heldt fram arbeidet med å vidareutvikle kapasitetane for å verne personell og materiell mot verknader av CBRNE-middel. Forsvarssektoren har utarbeidd ein plan for styrking av CBRNE-beredskapen med grunnlag i Nasjonal CBRNE-strategi frå 2016, og ei vidare detaljering av denne planen er under arbeid i etatane. Forsvarets forskingsinstitutt har fått formalisert oppdraget om å ha CBRNE-analysekapasitet, og har oppretta ei døgnbemanna telefonbasert rådgjevingsteneste på feltet. Det er likevel framleis manglar på fleire område innanfor CBRNE-vern. Desse utfordringane er i hovudsak innanfor kompetanse, bemanning og manglar på moderne materiell. CBRNE-vernet skal styrkast, primært for å dekke militære behov i Forsvaret, men dette vil også styrke evna til å støtte sivile styresmakter. Arbeidet med modernisering og materiellinnkjøp blei vidareført gjennom året. Forsvaret har gjennom året halde oppe nasjonal beredskap for akutt handsaming av eksplosivar.

Norske styrkar i utlandet

Noreg sine bidrag til koalisjonsoperasjonen mot ISIL (Operation Inherent Resolve) bidrog i 2017 med kapasitetsbygging av dei irakiske tryggingsstyrkane. Hovudstyrken i Irak blei i løpet av året flytta frå Erbil, der Pershmergastyrkar blei trena, til å trene og rådgje irakiske sikringsstyrkar i Anbar-provinsen. Spesialstyrkane dreiv kapasitetsbygging av sunni-arabiske grupper som kjempa mot ISIL i Syria fram til oktober 2017, då innsatsen deira blei flytta til Irak.

I operasjon Resolute Support Mission (RSM) i Afghanistan var hovudinnsatsen til Noreg i 2017 framleis spesialstyrkebidraget til støtte for den afghanske spesialpolitieininga Crisis Response Unit (CRU 222) i Kabul og støtte til den afghanske General Command of Police Special Units (GCPSU).

Noreg hadde eit landbidrag i NATO si framskotne nærvær i Litauen (Enhanced Forward Presence) i andre halvår 2017.

Noreg sitt hovudbidrag til FN var i 2017 ein vidareføring av transportflyordninga til United Nations Multidimensional Integrated and Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA). I tillegg drifta Noreg leiren for denne styrken og andre einingar forlagde på Bamako flyplass.

Noreg har også stilt personell i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) og i Multinational Force and Observers (MFO) i Midtausten, og United Nations Mission in South-Sudan (UNMISS).

Forsvaret hadde også militært personell i Kosovo Force (KFOR) i Kosovo, NATO Headquarters in Sarajevo (NATO HQ Sarajevo) i Bosnia-Herzegovina, Combined Maritime Forces (CMF) i Bahrain, og til NATO Shipping Centre (NSC) i Northwood i England.

Noreg deltok i EU sin yttergrenseoperasjon Triton i Middelhavet med fartøyet MV Siem Pilot. Forsvaret støtta politiet med personell og utstyr på fartøyet.

Dei ståande reaksjonsstyrkane til NATO

Noreg hadde kapasitetar frå Hæren og Sjøforsvaret på beredskap for NATO sine reaksjonsstyrkar (NRF) i 2017. Noreg deltok og i dei ståande maritime styrkane til NATO Standing Naval Maritime Group1 (SNMG1), kor ein norsk fregatt hadde kommandoen i 2017, og den ståande mineryddingsstyrken Standing Naval Mine Countermeasures Maritime Group1 (SNMCMG1).

Strategisk sjø- og lufttransport

Noreg deltok i 2017 i den vidare utviklinga av dei fleirnasjonale kapasitetane innanfor strategisk sjø- og lufttransport, og utnytta desse kapasitetane gjennom:

• Movement Coordination Centre Europe (MCCE) i Eindhoven i Nederland med 28 medlemsnasjonar. Medlemskapet gjer at dei tilgjengelege strategiske transport- og luft-til-luft tankingskapasitetane til nasjonane blir nytta betre og gir ein meir kosteffektiv koordinering landa imellom under styrkeproduksjon, øvingar og operasjoner.

• Multinational Implementation Arrangement (MIA) med ti medlemsnasjonar, som i 2017 bestod av 14 transportskip (Ro-Ro) med totalt 37 000 lastemeter. Avtalen legg til rette for at medlemsnasjonane på kort tid kan få tilgang på strategisk sjøtransportkapasitet.

• Strategic Airlift Interim Solution (SALIS). NATO Support Agency (NSPA) forhandla på vegner av 12 deltakarnasjonar fram ein kontrakt for å sikre tilgang til såkalla outsized cargo lufttransportkapasitet frå 2006. Avtalen er forlenga til utgangen av 2018. Kontrakten inneber at nasjonane får tilgang på strategisk lufttransport med to fly av typen AN-124 innan 24 timar, ytterlegare to fly som kan bli aktiverte innan seks dagar og ytterlegare to fly innan ni dagar. I dag omfattar avtalen tilgang til fly av typen AN-124, AN-225 og Il-76.

• Strategic Airlift Capability (SAC) med ti medlemsnasjonar.Avtalen sikrar medlemsnasjonane tilgang på strategisk lufttransportkapasitet med tre Boeing C-17 Globemaster transportfly frå den fleirnasjonale Heavy Airlift Wing (HAW) på Pápa Airbase i Ungarn.

3.4 Økonomi

Planperioden 2017–2020 har som målsetting å betre tilgjenge og uthald ved å auke vedlikehaldet, anskaffing av reservedelar og oppbygging av beredskapslagra. Vidare skal auka trening og bemanning prioriterast, samstundes som det investerast i nye og framtidsretta strategiske kapasitetar. Planen bygger på auke i løyvingane til langtidsplantiltak med om lag 8 mrd. kroner i 2020, samanlikna med referansenivået som låg til grunn for planarbeidet. For gjennomføringsåret 2017 blei styrkinga på 1 471,0 mill. kroner. Kostnadseffektivitet og rasjonell drift er også ein føresetnad for å nå målsettingane i perioden. Anskaffing av nye kampfly med baseløysing og vidareutvikling av JSM trinn 3 gjennomførast med mellombels styrking på 4 518,0 mill. kroner i 2017. Forsvaret overtok seks nye F-35 kampfly i 2017. Av disse er tre fly førebels stasjonert i USA, medan tre fly har kome til Noreg.

Avvik mellom nysaldert budsjett og rekneskapen før lånetransaksjonar, viser eit mindreforbruk på 1 594,0 mill. kroner for gjennomføringsåret 2017. Overført løyving frå 2016 aukar disponibel løyving i 2017 med 1 780,0 mill. kroner. Rekneskapen viser dermed ein samla mindreutgift på 1 572,0 mill. kroner, samanlikna med løyvinga i budsjettet for 2017. Mindreforbruket i 2017 og overføringane frå 2016 skriv seg hovudsakleg frå framdrifta i store anskaffingsprosjekt, inkludert kampflykjøpet med baseløysing samt andre aktivitetar der utbetalinga først skjer i 2018.

3.5 Interne prosessar

Bidrag til tryggings- og forsvarspolitisk forsking

Forsking og utvikling innanfor tryggings- og forsvarspolitikk var i 2017 retta inn mot fleire område: truslar i det digitale rom (cyber), utviklinga knytt til Russland og nordområda, europeisk tryggingspolitikk post-Brexit, utviklinga i Asia/Stillehavet med særleg merksemd på Nord-Korea. Andre aktuelle FoU-aktivitetar var forsking på Tyrkia og landets rolle i Europa/NATO og Kystvakta som tryggingspolitisk verktøy.

Kapasitetsbygging

Dei nordiske landa har sidan 2009 støtta Eastern Africa Standby Force (EASF) med eit rådgjevarlag som er fast utplassert ved EASF sitt hovudkvarter i Kenya. I 2017 blei støtta bestemt forlenga fram til og med 2018, med forventing om at EASF tydeleg skal vise korleis dei vil legge til rette for å bruke støtta frå dei nordiske landa og kva resultat ho direkte gir.

I 2017 heldt dei nordiske landa fram med å levere gode resultat gjennom Nordic-Baltic Assistance Programme (NBAP), som blei starta i 2014 etter initiativ frå Noreg. Dei nordisk-baltiske landa heldt fram støtta til Joint Training and Evaluation Centre (JTEC) i Georgia. Denne innsatsen er ein viktig del av NATO si støttepakke til Georgia, og blir ofte halde fram som flaggskipet mellom NATO sine ulike kapasitetsbyggingsprogram. Noreg har og ytt støtte til antikorrupsjon og cyberforsvar innanfor NATO sin støttepakke til Georgia.

Noreg heldt fram engasjementet på Vest-Balkan, særleg retta mot Bosnia-Hercegovina, Makedonia og Serbia. Noreg har jamlege samtalar med desse landa for å følge sentrale trekk i den tryggingspolitiske utviklinga. Noreg har også fleire tekniske støttetiltak retta mot desse landa, for å fremje samarbeid mellom landa i regionen, og sette dei i stand til å ta del i fleirnasjonale tryggingsoperasjonar.

Forsvarleg forvaltning og styring av verksemda

Forsvarleg forvalting og styring av verksemda er ein føresetnad for forbetring i forsvarssektoren. Dette arbeidet har høg merksemd i styringsdialogen Forsvarsdepartementet har med verksemdene under departementet, og i styringa internt i verksemdene. Det omfattande og langsiktige arbeidet med å forbetre styringa og forvaltinga av tildelte ressursar blei ført vidare i 2017, kor «Styring og kontroll» er eit av måla i langtidsplanen for forsvarssektoren 2017–2020.

Det er ein uttalt ambisjon for forsvarssektoren å unngå merknader frå Riksrevisjonen. Dette krev forbetring på område der svakheiter er avdekte, men også tiltak for å unngå feil i framtida. Forsvaret har sett i verk ein rekke tiltak etter at Riksrevisjonens ikkje kunne konkludere om rekneskapen for 2016, og for å få ein reviderbar rekneskap i 2017. Arbeidet har gitt tydelege forbetringar i 2017. Forsvaret får alvorlege merknader til rekneskapen, men for 2017 har Riksrevisjonen gitt ein konklusjon med atterhald. Forsvarsdepartementet er nøgd med den positive utviklinga. Etaten heldt fram arbeidet med å utvikle periodisert rekneskap vidare. Forsvaret arbeider også målretta med å legge til rette for god oppgåveløysing gjennom systematisk oppbygging av kompetanse og rutinar for og etterleving av intern kontroll.

Organisasjon og styrkestruktur

2017 var første år av langtidsplanen 2017–2020, jf. Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft». Oppbygginga av grunnmuren gjennom å auke vedlikehald av materiell, anskaffing av reservedelar og oppbygging av beredskapslagra blei prioritert. Omstillinga av Luftforsvaret heldt fram og dei tre første F-35 flya i Noreg blei mottatt hausten 2017. Planar for vidare utvikling av landmakta blei behandla hausten 2017. Generalinspektørane blei styrkesjefar og blir kalla høvesvis forsvarsgreinsjefar og sjef Heimevernet. Dei tre krigsskulane, Forsvarets ingeniørhøgskole og Forsvarets høgskule blei slått saman til ein høgskule. Befalskulane blei også lagt under Forsvarets høgskule.

Strukturen i Hæren blei i 2017 i hovudsak vidareført medan landmaktutgreiinga blei gjennomført. Hæren har hatt auka nærvær i Nord-Noreg i 2017. Hærens taktiske leiing blei samordna med Brigadekommandoen og vidareutvikla til ein lettare og meir mobil eining.

Etableringa av eit jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger tok til. Kompaniet byggast stegvis opp fram mot 2020, og vil vere operativt innan 2022.

Delar av Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL) og Sessvollmoen leir blei overført frå Hæren til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Staben, Fagavdeling logistikk, Teknisk avdeling, Logistikkskulen, delar av Forsvarets ammunisjons- og EOD-skule samt Forsvarets transportskule er dei einingane som blei overførde. Samstundes var kompetanse om landbasert logistikk etablert på nytt ved Hærens våpenskule for å vareta fagansvaret for dette, då delar av FKL blei overført til FLO.

Leveransen av stormpanservogna CV90 til Hæren nærmar seg ferdig, og dei siste er planlagt leverte i 2018.

Heimevernet sin struktur blei i 2017 i hovudsak vidareført medan landmaktutgreiinga blei gjennomført. I 2017 blei distriktsstabane i HV-16 og HV-17 styrka med meir personell. Heimevernet si befalskule ved Garnisonen i Porsanger og Sjøheimevernet blei lagt ned.

Sjøforsvaret si aktivitet blei i 2017 auka med meir segling med fartøya. Segling i Nord-Noreg blei prioritert og ein undervassbåt var til ein kvar tid i Nord-Noreg. To minefartøy blei tatt ut av styrkestrukturen, som vedteken gjennom behandlinga av langtidsplanen for forsvarssektoren. NH90-helikoptra til Kystvakta og Marinen er forseinka og logistikkfartøyet KNM Maud blei ikkje levert i 2017 som planlagt.

Innfasinga av F-35 går etter planen. Tre fly blei mottatt for opplæringsføremål i USA og Noreg har nå har sju fly der. Utbygginga av kampflyfasen på Ørland gjekk etter planen og dei tre første F-35 i Noreg blei tekne imot i november. Omstillinga i Luftforsvaret har vore utfordrande, då den gjennomførast av det same personellet som blir brukt i leiing, styrkeproduksjon, operasjonar og beredskap. Kampflyberedskap med F-16 blei gjennomført frå Bodø. Eit DA-20 VIP-fly blei fasa ut som planlagt.

Samanlikna med 2016 var talet på tokt med maritime patruljefly nokre fleire i 2017, men gammalt materiell gjer det krevjande å overvake på best mogleg måte. Leveranse og innfasing av NH90-helikoptra er betydeleg forseinka, noko som har hatt konsekvensar for Kystvakta og Marinen sin oppgåveløysing, samanlikna med operasjonar med fullt operative NH90. NATO sitt nye luftovervakingssystem ACCS er betydelig forseinka og blei ikkje operativt i 2017, som det var lagt opp til. Den mobile luftkontrolleininga Air Control Unit blei tatt i bruk som redundanseining.

I 2017 blei 339 skvadron og kadre for Special Operations Air Task Group vidareutvikla som ein dedikert og styrka helikopterkapasitet på Rygge til støtte for Forsvarets spesialstyrkar. Arbeidet med å vidareutvikle spesialstyrkane si leiing og stab i Oslo for å understøtte sjef Forsvarets spesialstyrkar som styrkeprodusent, vareta våpenskulefunksjonar innanfor eige fagmyndigheitsområde, samt vareta tverrsektorielt samvirke i kriser og konflikt, starta i 2017.

Fleire avtaler blei etablert med sivil verksemd for å styrke logistikkberedskapen. Reaksjonsevna og uthald til dei militære styrkane blei betydeleg styrka gjennom å auke vedlikehaldet, anskaffing av reservedelar og oppbygging av beredskapslagre. Det blei også gjennomført fleire vedlikehaldsøvingar kor store mengder materiell på lager blei reparert.

Cyberforsvaret styrka evna til å støtte opp under Forsvarets operasjonar heime og ute gjennom 2017 ved å stille krav til, etablere, drifte og verne Forsvarets informasjonsinfrastruktur. IKT blei nytta som eit verkemiddel for å betre samhandlinga i Forsvarets operasjonar og for å effektivisere styrkeproduksjon og forvalting i forsvarssektoren. Cyberforsvaret prioriterte oppgåver som berre kan løysast av Forsvaret, samt vidareutvikling av IKT som samhandlar med NATO.

Allmennhelsetenesta blei overført frå Forsvarets sanitet (FSAN) til forsvarsgreinene, og planlegging av eit nytt Role 2-bygg starta i 2017. I 2017 har FSAN arbeida med å fylle styrkestrukturen med personell. Dette arbeidet blei i stort fullført.

Forbetring og effektivisering

Det blei i 2017 sett i verk ei rekke tiltak i forsvarssektoren for å styrke evna til kontinuerleg forbetring og effektivisering. Det blei gjennomført tiltak for å heve kompetansen mellom anna ved innføring av ein obligatorisk metode for å realisere gevinstar og legge til rette for at desse blei gjennomførde og dokumenterte. Fagmiljø blei kraftsamla i både FD og verksemdene, og det blei etablert nettverk på tvers av verksemdene i sektoren for å legge til rette for deling og læring på tvers.

Verksemdene i forsvarssektoren realiserte i 2017 gevinstar for om lag 325,0 mill. 2017-kronar, mot eit krav på 309,0 mill. kroner. Samla status for etatane i forsvarssektoren blir difor vurdert som god, og i stort i rute for å nå langtidsplanen sine mål knytt til forbetring og effektivisering, der gevinstar for om lag 1,8 mrd. kroner skal realiserast og fordelast i samsvar med styrkinga i planen. Det er likevel tidleg i perioden og prognose for å oppnå måla ved utgangen av perioden er noko usikker. I 2017 knytte dei største gevinstane seg til HR-transformasjon i Forsvaret, ny ordning for levering av reinhald i Forsvaret, frigjering av ressursar knytt til leiing, støtte og administrasjon i Sjøforsvaret, sentralisering og profesjonalisering av innkjøpsverksemda i Forsvaret og standardisering og betring av investeringsprosessar i Forsvarsbygg.

3.6 Materiell og infrastruktur

Materiellanskaffingar

Materiellanskaffingar i Forsvaret skal medverke til å tilpasse den framtidige strukturen til oppgåver og utfordringar og betre den eksisterande strukturen der dette er naudsynt. Omfanget av og framdrifta i anskaffingane blir tilpassa dei gjeldande økonomiske rammene og strukturplanane, og forhold på leverandørsida.

Status og framdrift i dei einskilde materiellprosjekta, som er godkjende av Stortinget med ei total kostnadsramme over 500,0 mill. kroner (kategori 1), er omtalte under prosjekta i del I, kapittel 4. Investeringar.

Forsvarsmateriell anvende tildelte midlar i hovudsak som planlagt i 2017. Samla sett vurderast status i investeringsporteføljen som tilfredsstillande. Det er overlevert fleire store leveransar til Forsvaret, mellom anna 37 kampvogner av type CV90, og levetidsforlenging av NORDKAPP-klassen kystvaktfartøy, i tillegg til seks kampfly som omtalast særskilt.

Leveransar som ikkje blei fullførde, skuldast i stor grad at Forsvarsmateriell ikkje kunne ta imot leveransane frå industrien før krava i kontrakten var nådd. Avvik knytte seg mellom anna til leveranse av IVECO-køyretøy, logistikkfartøy, forbetringar på ULA-ubåtane, NH90-helikoptre, nye redningshelikopter og kommunikasjonsnoder.

Dei største utbetalingane i 2017, ut over kampfly, knytte seg til CV90 kampvogner til Hæren, NH90-helikopter, og eit nytt logistikk- og støttefartøy til Sjøforsvaret.

Dei største kontraktane som blei signert i 2017 var maritime patruljefly med ein verdi på 10,5 mrd. kroner, og nytt artilleri til Hæren på 1,8 mrd. kroner.

Forsvarsmateriell har no stor merksemd på produksjon av grunnlagsdokument for nye materiellprosjekt, og på å effektivisere investeringsverksemda spesielt innanfor INI-portefølja (IKT- og Cyberområdet). Det er også ei forsterka oppfølging av NH90.

Noreg fekk ytterlegare seks F-35 kampfly levert i 2017. Dei tre første blei leverte til Luke Air Force Base for å nyttast til trening av norske pilotar i USA inntil overgangsperioden mellom F-16 og F-35 er over. Ein planlegg å overføre desse flya tilbake til Noreg innan 2024. Dei andre tre flya blei flydd til Noreg og landa på Ørland flystasjon i november 2017. Denne hendinga markerte starten på drift av F-35 i Noreg. Hendinga blei markert med ein seremoni der representantar frå både kongehus og regjering var til stades.

Utdanningsverksemda for både pilotar og teknikarar i USA er gjennomført som planlagd. 2017 var prega av arbeid med å utruste kampflybasen på Ørlandet med logistikk- og vedlikehaldsutrusting for å kunne operere flya. I tillegg måtte basen få dei naudsynte tryggleik- og nytteløyva for å kunne operere flya.

Stortinget har slutta seg til leveranseplanen for hovudanskaffinga av kampfly med baseløysing, jf. Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). I tråd med denne har Stortinget hittil gitt fullmakt til kjøp av til saman 40 nye kampfly.

Trinn 3 i utviklinga av det norske missilet Joint Strike Missile (JSM) heldt fram i samsvar med plan, og slipptestane som blei gjennomførte i 2017 var vellukka.

Nybygg og nyanlegg

Forsvarsbygg ferdigstilte 35 investeringsprosjekt i 2017, mellom anna nye bygg for redningshelikoptertenesta og 330 skvadronen på Banak, Ørland og Sola, ein ny skule for Luftforsvaret på Sørreisa og ny brannstasjon på Bardufoss flystasjon. I 2017 blei også bygge- og anleggstiltak ferdige og overleverte i tide til mottak av dei første F-35 flya i Noreg.

I løpet av året blei det gjennomført ein muligheitsstudie og ein alternativanalyse for Evenes flystasjon. Forsvarsbygg er godt i gang med å planlegge store investeringar på Evenes for nye maritime patruljefly, framskoten kampflybase, luftvern, baseforsvar og andre funksjonar på flystasjonen. Forsvarsbygg har i 2017 satt i gang planarbeid for store bygge- og anleggsinvesteringar på Haakonsvern for nye ubåtar.

Forsvarsbygg har støtta dei andre verksemdene i forsvarssektoren med å vareta sikkerheitsloven sine krav til sikring av skjermingsverdige objekt. Av dei planlagde prosjekta for betre sikring av Forsvaret sine basar, har Forsvarsdepartementet gitt oppdrag om gjennomføring for eit prosjekt på Setermoen.

Det blei avslutta fire prosjekt i 2017 som bidrar til utfasing av fossil fyringsolje. Dette gjeld Heggelia og Rusta på Bardufoss, Bergenhus og Sørreisa.

Det blei satt av 10,0 mill. kronar til å gjennomføre tiltak på bygg for allmenn verneplikt. Det blei gjennomført to tiltak, bygging av våtrom og toalett til kaserne Øst Haakonsvern og Kaserne 1 i Bodin leir.

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeid

Fellesanskaffinga til NATO av luftkommandosystemet Air Command and Control System (ACCS) til mellom anna Air Control Center Recognised Air Picture Production Center Sensor Fusion Post (ARS) Sørreisa blei ført vidare som eit av dei større prosjekta under fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeid i 2017. Bygge- og anleggsdelen er fullført, men gjentekne forseinkingar i programvaredelen gjer at prosjektet tidlegast blir ferdig i slutten av 2018.

Avhending av overskotsmateriell

Forsvarsmateriell avhenda materiell i 2017 for om lag 99,0 mill. kroner. Dette inkluderte mellom anna inntekter frå sal, skrapmetall og vrakpant. I tillegg blei noko materiell avhenda ved vederlagsfrie overføringar, der dette var tenleg.

Forsking og utvikling (FoU)

FoU-aktivitetane som blir finansierte over forsvarsbudsjettet er i hovudsak innretta mot teknologi for militære føremål, utvikling av konsept for militære operasjonar og støtte av og tilrettelegging for anskaffingar. Mykje av FoU-innsatsen har vore knytt til pågåande og framtidige materiellanskaffingar. FoU-aktivitetar utgjer også grunnlaget for forskingsbasert undervising ved Forsvaret sine skular. Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) utfører ein vesentleg del av FoU-aktivitetane, og Forsvarets høgskole er hovudaktør innanfor forskingsbasert undervising.

I 2017 fortsette den teknologiske forskingsinnsatsen mellom anna med å støtte arbeidet med å skaffe og klargjere nye kampfly og kampflybasar, ei støtte som vil fortsette i test- og evalueringsfasa. Oppfølginga av Stortinget si avgjerd om å inngå eit strategisk samarbeid med Tyskland om kjøp av ubåtar blei i 2017 også støtta av FFI.

Ein anna viktig teknologisk forskingsinnsats har vore innanfor autonomi, kor FFI har teke med seg kompetansen frå Hugin og missilverksemda og fått fram tverrfaglege autonome løysingar som kan brukast på alle ubemanna plattformar. Wall Street Journal skriv at Noreg ved Yara og Kongsberg tar føring innanfor autonome lasteskip, og her er det teknologi frå FFI som er avgjørande for deira suksess. I samarbeid med Forsvaret og industrien har FFI også gjennomført ein rekke testar av materiell for å sjå på moglegheiter til å oppdage, forstyrre eller øydelegge små dronar.

FFI si satsing på samfunnstryggleik har båre frukter i 2017. Dei har gjort ei teknologisk moglegheitsstudie for Tolletaten, støtta langtidsplanlegginga for dei nasjonale bistandsressursane i Politiet og levert eit overordna kravdokument for regjeringskvartalet.

Det er også ei rekke andre felt kor forskinga har vore viktig i 2017. Mellom anna har FFI vurdert den teknologiske utviklinga knytt til kjernevåpen, eit felt som også er viktig i samband med vurderingar av missilforsvar. FFI har i tillegg støtta forsvarssektoren med kompetanse innanfor CBRNE (kjemisk, biologisk, radiologisk, nukleær og eksplosivar) -truslar og beredskap. Kjemilaboratoriet deira vidareutviklast, og det blei på hausten 2017 klart at FFI ville bli eit nasjonalt beredskapslaboratorium frå 2018.

Forskingsprosjekt i regi av Forsvarsdepartementet på HR-området var i 2017 retta mot sentrale tema som landmakta, dreiing av personellstrukturen, strategisk kompetanseleiing, særaldersgrense for militært personell og pensjonsreforma. I tillegg var det forskingsaktivitetar knytt til allmenn verneplikt og ordninga for militært tilsette. I 2017 blei det avsett midlar til eit fleirårig forskingsprosjekt knytt til oppfølging av Afghanistan-undersøkinga 2012. Det blei også avsett midlar til eit forskingsprosjekt om militært personell som har teke del i internasjonale operasjonar og deira familiar og barn.

Næringssamarbeid og samarbeid med offentlege verksemder nasjonalt og internasjonalt

Forsvarsdepartementet har ført vidare ein aktiv politikk for industrisamarbeid med leverandørar og offentlege verksemder nasjonalt og internasjonalt, i samband med Forsvaret sine anskaffingar. Dette er naudsynt, mellom anna for å vareta nasjonale omsyn til tryggingssinteresser. Næringslivet tok del i alt frå kompliserte og integrerte prosessar, til levering av enklare materiell, varer og tenester.

Hovudmålet med regjeringa sin politikk innanfor dette området er å vareta nasjonale omsyn til tryggingsinteresser gjennom å halde oppe og utvikle vidare ein internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. Regjeringa sin strategi blei presentert for Stortinget i Meld. St. 9 (2015–2016) «Nasjonal forsvarsindustriell strategi». Eit viktig verkemiddel i regjeringa si verksemd er å sikre eit godt samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien, basert på forsvarssektoren sine behov for kostnadseffektive leveransar av materiell og tenester. Eit av dei bærande prinsippa i samarbeidet er tidleg dialog mellom aktørane. Regjeringa har lagt stor vekt på dette mellom anna i førebuingane til framtidig anskaffing av nye ubåtar, og har lagt vekt på å etablere vel fungerande møteplassar.

3.7 Menneske, læring og utvikling

Haldningar, etikk og leiing

Arbeidet med haldningar, etikk og leiing (HEL) blei ført vidare i 2017. Arbeidet bygger på verdigrunnlaga for forsvarssektoren og for kvar verksemd, lokale tiltaksplanar, og på formelle oppdrag frå Forsvarsdepartementet. Målet er å integrere HEL-perspektivet i den daglege drifta. Det blei gjennomført tiltak som dilemmatrening, leiartrening og faglege samlingar ved lokale einingar i Forsvaret med merksemd på etiske utfordringar.

Det blei i 2017 arbeidd vidare med å finne målbare indikatorar for effekten av HEL-arbeidet. Spørjeundersøkingar blir mellom anna nytta til dette. Ei positiv og dokumenterbar utvikling av forsvarleg forvalting i sektoren indikerer godt HEL-arbeid.

Etisk råd for forsvarssektoren hadde i 2017 særleg merksemd på etiske og juridiske sider ved totalforsvaret. Rådet har skrive fleire artiklar og avisinnlegg og har halde ei rekke foredrag både i sektoren og for eit breiare publikum. Rådet har bidrege til etikkundervising for forsvarssektoren og for departementet.

Senter for integritet i forsvarssektoren heldt fram som NATO sitt kompetansesenter og faglege leverandør av kurs og seminar på området integritetsbygging og antikorrupsjonsarbeid. Senteret har forsterka innsatsen nasjonalt. Samarbeidsprosjekta i Søraust-Europa og Ukraina har elles vore sentralt i heile 2017.

Mobbing og seksuell trakassering

Mobbing og seksuell trakassering fekk mykje merksemd i 2017. Vernepliktundersøkinga 2017 tydde på at det framleis var høg førekomst av mobbing og seksuell trakassering, og at det var noko høgare enn året før.

16 pst. av kvinnene og 1 pst. av mennene svarte i 2017 at dei var utsette for seksuell trakassering, medan det i 2016 var 15 pst. kvinner og 2 pst. menn som svarte slik. Dei fleste som var utsette for seksuell trakassering svarte at trakasseringa blei utført av andre soldatar.

21 pst. av kvinnene og 14 pst. av mennene svarte i 2017 at dei var blitt utsette for mobbing eller trakassering i førstegongstenesta, medan det i 2016 var 18 pst. kvinner og 13 pst. menn som svarte slik. For begge kjønna var det andre soldatar som i det alt vesentlege sto for mobbinga. Graden av alvor i mobbinga var i 2016 gjennomsnittleg 1,4 på ein skala frå 1 til 4, der fire var det mest alvorlege.

Forsvarets forskingsinstitutt heldt i 2017 fram med forsking på mobbing og seksuell trakassering, mellom anna med å utvikle eit nytt spørjebatteri for å kunne få meir kunnskap og eit betre forskingsgrunnlag knytt til mobbing og seksuell trakassering.

Veteranar

Regjeringas omfattande arbeid med å anerkjenne, følge opp og vareta personell før, under og etter teneste i utlandet heldt fram i 2017. Samarbeidet mellom Forsvarsdepartementet og dei seks andre departementa som er omfatta av samarbeidet om tiltaka i oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge», heldt også fram i 2017. Oppfølgingsplanen legg vekt på å auke kompetansen og betre samhandlinga i det sivile tenesteapparatet. Planen blei evaluert i 2017.

Dei fleste tiltaka i oppfølgingsplanen blei gjennomførte. Fleirtalet av veteranar som var med i ei undersøking i samband med evaluering av planen svarte at dei var meir nøgde enn tidlegare med den hjelpa dei fekk frå tenesteapparatet. Regjeringa vedtok i 2017 å forlenge oppfølgingsplanen med to år, fram til utgangen av 2019.

Veteranar frå den andre verdskrigen og personell som har gjort teneste i internasjonale operasjonar blei også i 2017 heidra og anerkjende under regjeringa sin markering av frigjerings- og veterandagen 8. mai på Akershus festning. I tillegg tok regjeringa sine medlemmer del ved ei rekke lokale arrangement rundt om i landet.

I 2017 blei veterankonferansen gjennomført i Sandefjord med kommunale veteranplanar som viktig tema.

Regjeringa sette i 2017 i gang eit arbeid for å styrke fylkesmannens rolle i veteranarbeidet.

Helse, miljø og sikkerheit (HMS)

Forsvaret har i mange år arbeidet med helse, miljø og sikkerheit (HMS) i samsvar med årlege HMS-handlingsplanar vedtatt av Forsvarets hovudarbeidsmiljøutval. HMS-handlingsplanane er i store trekk generisk og omfattar følgande hovudområde: Forsvarets verneteneste som Forsvarets hovudarbeidsmiljøutval, Forsvarets bedriftshelseteneste, HMS i Felles integrert forvaltingssystem (FIF), HMS-revisjon og -kontroll, inkluderande arbeidsliv (IA) og sjukefråværsførebyggande arbeid, Forsvarets medarbeidarundersøking, rusførebyggande arbeid, sjølvmordsførebyggande arbeid samt HMS-kompetanse og -informasjon.

HMS inngår i all militær utdanning på alle nivå. Informasjon om HMS og dialog med dei tilsette blei gjennomført på alle nivå i Forsvaret. Det blei arbeidd med å vidareutvikle ein godt fungerande verneorganisasjon med aktive verneombod og lokale arbeidsmiljøutval. HMS-arbeidet i Forsvaret blir følgd opp ved revisjonar ved utvalde einingar. Forsvarets hovudarbeidsmiljøutval er det øvste nivået i Forsvaret sin vernestruktur.

Eit felles HMS-styrings- og rapporteringssystem er innført i Forsvaret. Systemet er vidareutvikla for risikovurderingar. Forsvaret legg vekt på å ha eit inkluderande arbeidsliv med eit lågt sjukefråvær, og har i mange år vore IA-verksemd.

Personellstruktur

Ved utgangen av 2017 hadde Forsvaret 15 873 årsverk. Dette var ein nedgang på om lag 50 årsverk i høve til 2016.

Innføring av ordninga for militært tilsette starta i 2016, og vil halde fram dei kommande åra. Rundt 5 000 militært tilsette, om lag 43 pst., var ved utgangen av 2017 spesialistar i den nye ordninga. Det er 1 500 fleire enn i 2016. Arbeidet med å auke andelen av spesialistar opp mot målet på om lag 70 pst. vil halde fram i planperioden.

Kvinnedelen totalt blant militær tilsette var 11,6 pst. i 2017, ein auke på 0,7 prosentpoeng frå året før. Kvinnedelen blant sivilt tilsette var 33,2 pst. i 2017, om lag det same som året før. Kvinnedelen var samla 17,4 pst., og det er også om lag det same som året før. Kvinnedelen på militær side var høgast på nivået grenader/konstabel, med 21 pst., og lågast på nivået sersjantmajor/flaggmester, med 4 pst. Det var ingen kvinnelege generalløytnantar/viseadmiralar eller generalar/admiralar.

På grunnleggande befalsutdanning, inkludert befalskurs, var kvinnedelen i 2017 på 20,7 pst., samanlikna med 17,0 pst. året før. På grunnleggande offisersutdanning, inkludert grunnleggande offiserskurs, var kvinnedelen i 2017 på 20,7 pst., samanlikna med 16,9 pst. året før.

Mangfald

Forsvaret treng eit mangfald i personellsamansettinga. Ettersom førstegongstenesta er grunnlag for rekruttering til utdanning og vidare teneste i Forsvaret, blir mangfald i seleksjon til førstegongstenesta vektlagt. Målet er at seleksjon til førstegongstenesta skal spegle samfunnet vårt både når det gjeld geografisk tilhøyr, bakgrunn, kompetanse og kjønn. Innrettinga av seleksjon til førstegongstenesta blir utvikla med dette som mål.

Innføringa av allmenn verneplikt heldt fram. Kvinnedelen blant dei som møtte til teneste i 2017 var 25,3 pst.. Året før var kvinnedelen 20,6 pst.. Auka kvinnedel i Forsvaret er eit viktig bidrag til at Forsvaret skal få det mangfaldet det treng.

Senter for integritet i forsvarssektoren

Senter for integritet i forsvarssektoren (SIFS) hadde i 2017 særleg merksemd på å utvikle gode haldningar og integritet som bidrar til å gi sektoren ei etisk forsvarleg forvalting. SIFS heldt fram som NATO sitt kompetansesenter og faglege leverandør av kurs og seminar på området integritetsbygging og antikorrupsjonsarbeid. Samarbeidsprosjekta i Søraust-Europa og Ukraina har også vore i betydeleg utvikling. Senteret har forsterka innsatsen nasjonalt gjennom å bygge kompetanse og auke medvitet om integritetsbygging, førebygging av korrupsjon og anna uetisk åtferd, i samarbeid med sektorens ulike verksemder. Gjennom samarbeidet med forsvarsindustrien og utarbeiding av antikorrupsjonskrav til leverandørar bidrog senteret til å gjere integritet til eit konkurransefortrinn for norsk forsvarsindustri. Senteret bidrog også til opplæring i integritet og antikorrupsjon av personell som blei sende ut i utanlandsoperasjonar. I den vidare utviklinga av sektoren vil senteret også prioritere å bygge opp framtidsretta kompetanse innanfor antikorrupsjon og integritetsbygging.

Kvinner, fred og tryggleik

Handlingsplanen for kvinner, fred og trygging 2015–2018 blei ført vidare i 2017. Dei fire hovudområda for norsk satsing er fredsprosessar og fredsforhandlingar, internasjonale operasjonar, fredsbygging og humanitære kriser. Forsvaret har særleg merksemd på internasjonale operasjonar. Nye oppdrag blei gitte til Forsvaret i 2017, fordi dette var det første året i den nye planperioden 2017–2020, der handlingsplanen for kvinner, fred og trygging er meir vektlagt enn tidlegare. Forsvaret har mellom anna arbeidd med å integrere eit kjønnsperspektiv i det nasjonale planverket for operasjonar.

Auka kvinnedel i operative einingar og styrkebidrag til internasjonale operasjonar er eit av satsingsområda i handlingsplanen. Kvinnedelen i styrkebidrag var 9,3 pst. i 2017, mot 8,5 pst. i 2016. Pilotprosjektet med kvinnelege jegerar i Forsvarets spesialstyrkar blei ført vidare i 2017, og er forlenga til 2019. Målet er å få fleire kvinner til krevjande operativ teneste.

Spesialistkompetansen ved Forsvarets høgskole knytt til handlingsplanen blei ført vidare i 2017. Dette kompetansemiljøet arbeidde mellom anna med ei handbok for bruk i FN-operasjonar for å møte og forhindre seksualisert vold i krig og konflikt.

I 2017 blei generalmajor Kristin Lund utnemnd til leiar for United NationsTruce Supervision Organization (UNTSO) i Midtøsten. Med dette blei ho den første kvinna i denne posisjonen.

Ordninga for militært tilsette

Ved behandling av Innst. 335 L og 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) vedtok Stortinget å innføre ordninga for militært tilsette. Ordninga blei sett i verk 1. januar 2016, og skal vera innført innan utgangen av 2020. I 2017 blei det gjort gode framsteg i å sette ordninga ut i livet. Mellom anna blei det arbeidd med å skape felles kulturell forankring mellom spesialist- og offiserskorpset. I tillegg starta arbeidet med tilpassing av utdanningssystemet i Forsvaret til dei to kategoriane militært tilsette.

Særaldersgrense

Fast tilsett militært personell har særaldersgrense på 60 år. I oppfølginga av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) og Innst. 335 L (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) gjennomførte Forsvarsdepartementet ei omfattande utgreiing, med forskingsstøtte frå Forsvarets forskingsinstitutt, om ulike alternativ til Forsvaret si særaldersgrense. Departementet kom fram til at det framleis er behov for ein arbeidsgivarstyrt avgangsmekanisme der alle, eller nokre av dei militært tilsette i dei øvre alderskategoriane, pliktar å fråtre etter ein gitt alder. Forsvarsdepartementet kom i utgreiinga fram til at det er eit handlingsrom for alternative løysingar til dagens modell. Ei eventuell endring i Forsvaret si særaldersgrense må sjåast i samanheng med eventuelle endringar i det offentlege pensjonssystemet.

Verneplikt

l. januar 2015 trådde lovendringane om allmenn verneplikt i kraft. Verneplikt omfattar dermed både kvinner og menn fødde 1. januar 1997 eller seinare. Det første innrykket der dei verneplikte møtte etter at allmenn verneplikt trådde i kraft var ved sommarinnrykket i 2016. Arbeidet med å innføra allmenn verneplikt i Forsvaret har halde fram i 2017.

Forsvaret har ein grundig seleksjonsprosess for å velje ut personer til førstegongsteneste, og det er behovet til Forsvaret som styrer kor mange som blir kalla inn. Årleg hentar Forsvaret inn og behandlar personopplysingar frå om lag 60 000 kvinner og menn. Om lag 22 000 møter til sesjon, og mellom 8 000 og 10 000 blir kalla inn til førstegongsteneste. Det er om lag 14 pst. av årskullet.

I 2017 møtte totalt 9 433 personar til førstegongsteneste, og 2 387 av dei var kvinner. Dette gav ein kvinnedel på 25,3 pst., noko som var ein auke frå 20,6 pst. året før.

Det blei arbeidd vidare med å betre tilgangen på uniformer og personleg utrusting i riktig utforming og storleik til dei vernepliktige. Tilpassing av kasernar for å ta imot fleire kvinner til førstegongstenesta heldt også fram.

Forsvaret er den største lærebedrifta i Noreg med 30 ulike lærefag. I 2017 var det 568 lærlingar, ein nedgang på 1,7 pst. frå året før. 22,9 pst. av lærlingane var kvinner. Dei aller fleste lærlingar som går opp til fagprøve består prøva.

Vernepliktsundersøkinga for 2017 hadde ein svarprosent på 46. Av dei som svarte sa 85 pst. av kvinnene og 81 pst. av mennene at dei trivst godt eller svært godt i Forsvaret. 87 pst. av kvinnene og 85 pst. av mennene svarte at dei ville ha gjennomført førstegongstenesta sjølv om ho var frivillig. Undersøkinga viser vidare at svært få er negative til kjønnsblanda rom. Av dei som bur på kjønnsblanda rom svarte 92 pst. av kvinnene og 81 pst. av mennene at dei er positive til dette. 80 pst. av dei som har svart oppfattar Forsvaret som ein open og inkluderande organisasjon når det gjeld menneske med ulik etnisk bakgrunn, religion og seksuell legning. Motivasjon for førstegongsteneste har generelt vore aukande blant både kvinner og menn dei siste åra.

Revisjon av sikkerhetsloven

Regjeringa fremma Prop. 153 L (2016–2017) «Lov om nasjonal sikkerhet» (sikkerhetsloven) til Stortinget i 2017. Arbeidet er seinast omtalt i Prop. 1 S (2017–2018). Stortinget behandla og vedtok den nye sikkerhetsloven i mars 2018, jf. Lovvedtak 27 (2017–2018) og Innst. 103 L (2017–2018). Parallelt med stortingsbehandlinga har Forsvarsdepartementet sett i gang eit arbeid med nye forskrifter til sikkerhetsloven. Forsvarsdepartementet har i forskriftsarbeidet involvert alle samfunnssektorane som lova vedkjem.

Forsvarsloven

I 2014 sette Forsvarsdepartementet i verk arbeidet med ein heilskapleg revisjon av lov 29. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet, lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikten, lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking av militærteneste av overtydingsgrunnar og lov 2. juli 2004 nr. 59 om forsvarspersonell. Lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og teneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven) blei vedtatt av Stortinget i juni 2016. Forsvarsloven med tilhøyrande forskrifter trådde i kraft 1. juli 2017 og erstatta dei tidlegare lovane.

3.8 Kulturverksemda i forsvarssektoren

2017 var første året Forsvarets fellestenester hadde ansvar for Forsvarets kulturverksemd etter at Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon blei lagt ned året før. Forsvarets kommandantskap, Forsvarets musikk og Forsvarets museum inngår i Forsvarets fellestenester.

Forsvarets musikk

Det blei i 2017 vedtatt å føre vidare dagens fem korps. Det blei også vedtatt at Kulturdepartementet skal dekke 40 pst. av utgiftene knytte til drifta av korpsa i Horten, Bergen, Trondheim og Harstad, jf. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Stortinget gav også Forsvaret i oppdrag å greie ut om delar av drifta av Forsvarets musikk kan finansierast av kommunar og fylkeskommunar. Forsvarsdepartementet, Kulturdepartementet og Forsvaret starta ei utgreiing om dette i 2017. I 2017 gav Stortinget Forsvaret i oppdrag å omorganisere Musikkinspektoratet og erstatta det med ei felles sentral leiing.

Forsvarets museum

Hovudoppgåvene til Forsvarets museum blei førte vidare i 2017, med forvalting av gjenstandar, forsking og formidling av kunnskap og opplevingar for eit breitt publikum. I tråd med Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) greidde ei arbeidsgruppe under forsvarssjefen ut framtida til forsvarsmusea. Utgreiinga munna ut i ein rapport som blei overlevert forsvarssjefen 1. desember 2017. Rapporten slår fast at musea har ei rekke utfordringar, og gir tilrådingar mellom anna om magasinsituasjon, formidling og organisasjon. Rapporten, med tilrådingar frå forsvarssjefen, blei sendt til Forsvarsdepartementet i byrjinga av 2018.

3.9 Forsvarsrelaterte organisasjonar

Forsvarsdepartementet deler ut drifts- og prosjektstøtte til frivillige organisasjonar og verksemder i forsvarssektoren. Dette blir gjort for å stimulere sivilsamfunnet til aktivitet som fremjar kunnskap og merksemd om norsk tryggings- og forsvarspolitikk, eller som støttar opp om oppgåvene til Forsvaret. I 2017 blei det delt ut totalt om lag 56,6 mill. kroner.

Tolv organisasjonar fekk driftsstøtte, totalt om lag 34,7 mill. kroner. Elleve organisasjonar fekk totalt 21,9 mill. kroner i prosjektstøtte. Dei fire organisasjonane som fekk høgast tilskot fekk til saman om lag 49,6 mill. kroner, og av desse midlane fekk Det frivillige Skyttervesen om lag 29,8 mill. kroner.

I 2017 blei tilskot til trykte tidsskrift og publikasjonar ytterlegare reduserte. Dette fordi digitalisering og nye kommunikasjonsplattformer som internett og sosiale media blir vurdert som meir kostnadseffektive.

Årsrapport med oversikt over tilskot for 2017 ligg på heimesida til Forsvarsdepartementet.

3.10 Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell, Nasjonalt tryggingsorgan, og Forsvarets forskingsinstitutt

Forsvarsbygg

Verksemda til Forsvarsbygg spenner over alle aspekt knytt til utvikling, drift, vedlikehald og avhending av forsvarssektoren sine eigedomar, bygg og anlegg. Dette omfattar også varetaking av dei nasjonale festningsverka. I tillegg støttar Forsvarsbygg andre delar av offentlig sektor med rådgjeving knytt til beskyttelse og sikring av bygg, samt mellom anna oppføring av bygningar for nye redningshelikopter.

Ved utgangen av 2017 var det totalt 1 266 tilsette og 1 228 årsverk i Forsvarsbygg. Av dei fast tilsette er 98,7 pst. sivilt tilsette og 1,3 pst. militære.

Forsvarsbygg forvaltar 13 000 bygg og anlegg spreidd over heile landet. Dette er Noregs største offentlege eigedomsportefølje. I 2017 har Forsvarsbygg særskilt prioritert å nytta verdibevarande ressursar på eigedomar, bygg og anlegg som skal føres vidare i Forsvaret sin framtidige basestruktur. Det er framleis ei utfordring å oppretthalde den totale tilstandsgraden på bygningsmassen i forsvarssektoren, og hausten 2017 blei det nedsett ei arbeidsgruppe som mellom anna skulle evaluera utvalde delar av husleigeordninga.

I 2017 selde Forsvarsbygg eigedom for 705,0 mill. kronar, ei monaleg auke frå 2016. Myntgata 2 i Kvadraturen i Oslo utgjorde det største salet.

Meir enn 3,8 mill. personar besøkte festningane i 2017, ei auking på 160 000 frå 2016.

Forsvarsbygg har i fleire år jobba aktivt for å bidra til eit betre miljø. I 2017 blei det samla energiforbruket i bygga til Forsvaret redusert med inntil 1,5 pst.. Dette ligg godt innanfor målkravet.

Forsvarsbygg vidareførte arbeidet med kontinuerleg forbetring og effektivisering i 2017. Forsvarsbygg har ein langsiktig ambisjon om å skape ein kultur der dei tilsette sjølv er bevisste på om oppgåvene kan gjerast på ein annan og meir effektiv måte, og har no tatt i bruk prosessforbetringsmetoden «Lean» for å skapa føresetnad for meir effektive arbeidsprosessar.

Forsvarsmateriell

Forsvarsmateriell blei etablert 1. januar 2016 som eit ordinært statleg forvaltingsorgan direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsmateriell har ansvar for materiellanskaffing og materiellforvalting i forsvarssektoren. Etableringa av verksemda omfatta ei overføring av fem kapasitetsdivisjonar (land, maritim, luft, IKT og felles), anskaffingsstaben og deler av staben i Forsvarets logistikkorganisasjon. Om lag 1 300 tilsette, av dei om lag 500 militære, blei overførte til den nye verksemda. Oppgåva til Forsvarsmateriell er å utruste Forsvaret og andre verksemder i sektoren med relevant og tidsriktig materiell i tråd med vedtatt langtidsplan for å betre kampkraft og bærekraft.

Hensikta med etableringa var å oppnå ein kvalitetsforbetring av materiellanskaffingar og materiellforvaltinga i forsvarssektoren med reduserte gjennomføringstider for materiellprosjekt. Like eins var hensikta å forbetre den strategiske styringa med kortare og meir effektive styringsliner.

Forsvarsmateriell har i 2017 hatt merksemd på å optimalisere, effektivisere og kompetanseutvikle verksemda samstundes som ein har omsett for om lag 13,9 mrd. kroner.

Forsvarsmateriell fekk i likskap med Forsvaret unntak av Direktoratet for økonomistyring frå enkelte krav i økonomireglementet for 2016 og 2017. Riksrevisjonen konkluderte med at dei ikkje kunne uttala seg om rekneskapen for 2016. Det har vore nedlagt eit omfattande arbeid med rekneskapen i 2017 og rekneskapen er betydelig forbetra. Tilbakemeldinga frå Riksrevisjonen er alvorlege merknader og konklusjon med atterhald. Frå 2018 er sjølvstendig regnskapsløysing etablert utan unntak frå økonomireglementet.

Ein betydeleg del av midlane har gått til innkjøp av nye kampfly. Det gjekk vidare med betydelege midlar til nye CV90 kampvogner til Hæren og betydelig oppgraderinger innanfor Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Totalt blei det overlevert materiell til Forsvaret for meir enn 8 mrd. kroner. Dette er noko lågare enn planlagt og skuldas i hovudsak utfordringar knytt til avvik i leveransar frå leverandørar.

Nasjonalt tryggingsorgan

Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) er ei tverrsektoriell fag- og tilsynsstyresmakt innanfor den førebyggande tryggingstenesta i Noreg. Direktoratet er nasjonal varslings- og koordineringsinstans for alvorlege dataangrep og andre hendingar innanfor IKT-tryggleik. Oppgåvene til NSM er mellom anna å stille krav til, føre tilsyn og kontroll med, utvikle tryggleikstiltak for, og bygge kompetanse hos, dei over 600 nasjonale verksemdene som er omfatta av sikkerheitsloven. Vidare er direktoratet nasjonal distribusjonsstyresmakt, som produserer, distribuerer, samt fører rekneskap og kontroll med kryptomateriell for vern av tryggleiksgradert informasjon. NSM er dessutan fagstyresmakt for arbeidet med tryggleiksklareringar i Noreg og har eit eige sertifiseringsorgan for IT-tryggleik i produkt og system (SERTIT). I 2017 var det 253 årsverk i NSM, ein auke frå 232 i 2016.

NSM ser jamlege forsøk på å etablere digital kontroll over og hente inn sensitiv informasjon frå verksemder som forvaltar viktige og til dels avgjerande samfunnsfunksjonar. NSM registrerte totalt 21 915 uønskte hendingar mot informasjonssystem i Noreg i 2017. Talet inkluderer automatiske varsel. 5 232 av desse blei prioriterte for oppfølging av NSM. Felles cyberkoordineringssenter (FCKS) er i 2017 etablert permanent og lokalisert saman med fagmiljø som omfattar faste representantar frå Nasjonalt tryggingsorgan, Etterretningstenesta, Politiets tryggingsteneste (PST) og Kripos. Administrativt ligg FCKS under NSM og blir leidd av NSM. FCKS har som føremål å styrke den nasjonale evna til effektivt forsvar mot og handtering av alvorlege hendingar i det digitale rommet.

NSM leverte eigne rapportar og bidrog i andre rapportar og høyringar gjennom heile 2017. NSM leverte rapporten «Risiko 2017» i mars og «Helhetlig IKT-risikobilde» i slutten av september. Desse rapportane gir samla og kvar for seg unik innsikt i tryggleikstilstanden i Noreg.

NSM har i 2017 brukt ressursar på å støtte arbeidet med revisjon av sikkerhetsloven i regi av Forsvarsdepartementet.

NSM har gjennom heile året lagt vekt på utvikling av relevante råd og rettleiingar. NSM har i 2017 lansert grunnprinsipp for IKT-tryggleik. Dette er eit sett med prinsipp for korleis NSM meiner at IKT-system bør sikrast for å verne verdiar og leveransar. Grunnprinsippa er eit viktig og oppdatert grunnlag for rådgjevingsverksemda til NSM.

NSM har styrkt eininga for IKT-rådgjeving i 2017 for å utvikle fleire råd til direktoratet sine målgrupper. Eit særleg satsingsområde i 2017 har vore rådgjeving innanfor ugraderte IKT-system. Innsatsen og kapasiteten innanfor råd og rettleiing er likevel ikkje stor nok til å dekke heile samfunnsbehovet. Det blei difor etablert ei kvalitetsordning for kommersielle aktørar på feltet handtering av hendingar i 2016. I 2017 kom dei to første verksemdene på plass.

I 2017 var det stor etterspurnad etter råd og rettleiing innanfor objektsikring, fysisk sikring og IKT-tryggleik. Det har vore god deltaking på kursa som NSM arrangerer på kurssenteret for førebyggjande tryggleik. I løpet av 2017 har NSM teke i bruk e-læring som ein integrert del av undervisinga på grunnkurs for førebyggjande tryggleik ved kurssenteret. Også i 2017 arrangerte NSM ein tryggingskonferanse med over 700 deltakarar.

Det har vore krevjande å dekke etterspurnaden etter rådgjeving innanfor objektsikring på grunn av periodevis mangel på fagpersonar, og det er i 2017 gjort tiltak for å styrke kapasiteten innanfor objektsikring.

I løpet av 2017 blei det gjennomført 55 tilsyn. Enkelte av desse tilsyna var knytte til den såkalla naudnettsaka, som fekk stor merksemd. Tilsyna har ulik form og ulikt omfang. Det blir også gjennomført etterkontrollar etter tilsyn for å sikre at avvik blir retta opp på forsvarleg vis. Etter tilsyn får verksemdene tilbod om råd og rettleiing frå NSM. NSM har i 2017 starta med å bygge opp kapasiteten til å gjennomføre tilsyn med IKT-tryggleik. Som ein del av dette, er det utvikla metodikk for slike tilsyn.

Hovuddelen av funna i 2017 kunne og burde vore oppdaga av verksemdene sjølve. Verksemdene legg framleis for lite vekt på førebyggande tryggleik på leiarnivå, og det manglar eller er mangelfulle tryggleiksrevisjonar i mange verksemder.

Talet på personellklareringar var kontinuerleg høgt gjennom 2017. NSM sette i verk tiltak for å redusere behandlingstida for klareringar på alle nivå og har lykkast med dette. Ved nyttår var talet på klagesaker som ikkje var behandla, på eit akseptabelt nivå. NSM har også styrkt rolla som nasjonal fagstyresmakt for personelltryggleik. I 2017 er fagutviklinga innanfor området styrkt, mellom anna for å effektivisere saksbehandling, kvalitetssikre vurderingar og forsterke avgjerdsevna hos saksbehandlarar.

Forsvarets forskingsinstitutt

Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) si omsetting i 2017 var på 886,0 mill. kroner, 6,0 mill. kroner lågare enn året før. FFI fekk eit driftsunderskot på 18,4 mill. kroner. Resultatet var planlagd, for å redusere instituttet sin frie eigenkapital tilsvarande.

Basistildelinga, som i 2017 utgjorde 17,8 pst. av FFI sine inntekter, finansierer grunnlagsstudium og forskingsstrategiske program. I 2017 utgjorde oppdragsforskinga 80 pst. av FFI sitt samla aktivitetsnivå. Oppdraga blei gitt innanfor eit breitt spekter av fag- og kompetanseområde, mellom anna knytt til framskaffing av nytt materiell og forvaltningsoppdrag til Forsvarsdepartementet. Forvaltingsoppdraga omfatta støtte til industrisamarbeid og deltaking i internasjonale vitskapelege og teknologiske forum, mellom anna representasjon for Noreg i forskingsprogram og forskingssamarbeid knytte til NATO si Science and Technology Organization. Samarbeidet med European Defence Agency (EDA) blei i 2017 heldt oppe. FFI gav også i betydeleg grad råd om val av teknologiløysingar og operasjonskonsept. Oppdrag frå sivile oppdragsgivarar i inn- og utland utgjorde i 2017 14,8 pst. av verdien av aktivitetane ved FFI. Det er ei auke på 7,1 prosentpoeng frå året før.

Av viktige hendingar i 2017 var utgivinga av Utsyn, FFI si forskingsplan 2017–2020, som for første gong blei presentert offentleg og overlevert til forsvarsministeren under eit FFI-forum i Oslo Militære Samfund 24. januar. FFI arrangerte 22. mai ei høgnivåkonferanse i Oslo om autonomi med ei rekke internasjonale spesialistar innanfor området. 23.–25. mai 2017 var over hundre av dei fremste spesialistane i NATO samla på Lillestrøm for å diskutere bruk av autonome system i framtida. 30. august 2017 fekk eit bredt publikum demonstrert eit konsept for framtidas minemottiltak og autonomi på det ubemanna overflatefartøyet Odin. Fagmiljø frå FFI, Forsvaret og Kongsberg maritime gjorde demonstrasjonen mogleg. Dei nasjonale bistandsressursane besøkte FFI 27. september, for å sjå nærare på FFI sine forskings- og utviklingsaktivitetar, og korleis FFI kan bidra til betre samfunnstryggleik. I november vann FFI eit anbod frå European Defence Agency og European Space Agency om ei moglegheitsstudie for bruk av satellittteknologi knytt til problemstillingar med kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære middel (CBRN).

Det er god kontakt og tett samarbeid mellom FFI og norsk forsvarsindustri. Til dømes er utviklinga av neste generasjon sin kampflyammunisjon Armour Piercing Ammunition Explosive (APEX) til F-35 nå i integrasjons- og flysertifiseringsfasen, og FFI støtta Nammo i dette arbeidet. Forskinga ved FFI har vore ein føresetnad for utviklinga av NSM og Joint Strike Missile (JSM), som produserast ved Kongsberg Defence and Aerospace (KDA). Produksjonen av nokre delar til begge missila, som tidlegare blei gjort av og ved FFI, blei overtatt av KDA i 2017.

FFI har samarbeidd med FLIR Unmanned Aerial Systems, tidlegare Prox Dynamics, om utvikling av ein ny generasjon Nano Unmanned Aerial Vehicle. Første generasjon av produktet har FLIR hatt stor suksess med internasjonalt.

Kvaliteten på FFI sine aktivitetar målast mellom anna ved talet på publikasjonar i tidsskrift med fagfellevurdering, som ligg på 95 i 2017 mot 86 i 2016. Brukartilfredsheita ligg jamt høgt hos brukarane over fleire år. Av dei 41 forskingsprosjekta som blei bedømde i 2017 låg brukartilfredsheita med eit gjennomsnitt på 5,3 på ein skala frå ein til seks.

4 Investeringer

4.1 Investeringer i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har det overordnede ansvaret for investeringer i forsvarssektoren. Fornyelse og modernisering av Forsvarets materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA) er viktig og en nødvendig forutsetning for å opprettholde en relevant operativ evne.

Investeringer utgjør en betydelig andel av sektorens samlede utgiftsramme. Det er derfor avgjørende med langsiktighet og forutsigbarhet i investeringsarbeidet. Forsvarsdepartementets styring av investeringsvirksomheten gjøres i hovedsak gjennom etatene Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg. Tett koordinering og samhandling mellom disse etatene og Forsvaret, i tillegg til god styring, er avgjørende for å legge til rette for nødvendig gjennomføringskraft.

Forsvarsmateriell er et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsmateriell skal bidra til en kvalitetsforbedring og effektivisering av materiellinvesteringer og materiellforvaltning, og sørge for at Forsvaret og andre etater får tilgang på ferdigutviklet, kostnadseffektivt og sikkert materiell i tråd med vedtatte planer. Forsvarsmateriell skal avhende materiell som sektoren ikke lenger har behov for. Kjernefunksjonen til Forsvarsmateriell er å understøtte Forsvarets operative evne og beredskap.

Forsvarsbygg er et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å gjennomføre investeringer, forvaltning, drift, vedlikehold og avhending av EBA i forsvarssektoren. Forsvarsbyggs virksomhet skal understøtte sektorens primærmål om å skape forsvarsevne. Kjernefunksjonen til Forsvarsbygg er å understøtte Forsvarets operative evne og beredskap gjennom kostnadseffektive og funksjonelle EBA-tjenester og rådgivning. Forvaltning av sektorens EBA gjennomføres som en kombinasjon av egenproduserte tjenester og kjøp av varer og tjenester i det sivile markedet.

For å kunne bidra til en effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og sikre bredden av kapasiteter i Forsvaret, er det avgjørende å ha en nøktern tilnærming til det materiellet som skal anskaffes. I tråd med Prop. 151 S (2015–2016) skal en «godt nok»-tilnærming legges til grunn ved kravsetting av nye materiellsystemer. Dette vil bidra til mindre tidsbruk og lavere anskaffelseskostnad knyttet til de enkelte prosjektene. Materiellet som anskaffes skal i størst mulig utstrekning være ferdigutviklet. Videre skal muligheten for å anskaffe brukt materiell eller tilgjengelig overskuddsmateriell vurderes i alle investeringsprosjekter. Der det er hensiktsmessig og tjener norske interesser skal det søkes å etablere flernasjonalt samarbeid med allierte og partnere. Dette gjelder både ved utvikling og kjøp.

Investeringsprosjektene i forsvarssektoren deles i to kategorier. Kategori 1-prosjekter, som er forsvarssektorens største og viktigste investeringer, og kategori 2-prosjekter, som er mindre i omfang, og som normalt ikke omtales i budsjettproposisjonen. Kategori 1-prosjektene legges fram for Stortinget for godkjenning, og senere ved eventuelle vesentlige endringer. Forsvarssektoren deler også prosjektene inn i to typer investeringsprosjekter: EBA-prosjekter og materiellinvesteringsprosjekter.

Materiellinvesteringsprosjekter med en kostnadsramme over 500 mill. kroner defineres som kategori 1-prosjekter. I tillegg kan enkelte prosjekter med en kostnadsramme under 500 mill. kroner fremmes for Stortinget dersom de er av spesiell karakter. EBA-investeringsprosjekter med en kostnadsramme over 200 mill. kroner fremmes for godkjenning av Stortinget. Kostnadsrammen inneholder også kostnader til innredning, som omfatter møbler og utstyr, lager- og verkstedutrustning, IKT-systemer og målmateriell.

Prosjektporteføljen i sektoren er organisert i fem ulike programområder, med ett område for EBA og fire områder for materiell. I tillegg er det etablert egne programmer for nye kampfly og nye ubåter. Innenfor det enkelte programområdet vil omsetningen variere fra år til år i takt med at noen prosjekter avsluttes, nye igangsettes og noen forsinkes fra leverandøren. Det vil også bli brukt midler på tilrettelegging for framtidige investeringer. Dette omfatter blant annet aktiviteter som internasjonalt materiellsamarbeid, forskning og utvikling og utarbeidelse av dokumenter som grunnlag for beslutning om eventuell igangsetting.

For å sikre god utnyttelse av ressursene for investeringer, planlegger Forsvarsdepartementet, basert på erfaringer fra porteføljens framdrift, med en investeringsportefølje som er noe større enn tildelingen. Størrelsen på den såkalte overhøyden vurderes ut fra usikkerheten i gjennomføringen av porteføljen. Usikkerheten påvirkes av en rekke faktorer som blant annet valuta, leverandørforsinkelser, faktisk bevilgning og tilpasning til teknologisk utvikling i løpet av prosjektløpet. Det presiseres at det kun er godkjente prosjekter som er finansierte, de resterende er kun planlagte investeringer. Forsvarsdepartementet vil, som en del av sin styring, fortløpende vurdere og gjennomføre helhetlig tverrprioritering og tilpasning innenfor sektorens samlede prosjektportefølje.

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner i det enkelte prosjekt. Anslåtte utbetalinger i 2019 er basert på estimater, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Det legges til grunn at endringer i rammen for prosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendringer ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget, og de omtales derfor ikke ytterligere i denne proposisjonen.

4.2 Flernasjonale programmer i NATO

De viktigste flernasjonale programmene som Norge deltar i er luftbåren bakkeovervåking (NATO Alliance Ground Surveillance (AGS)), luftbåren tidligvarsling og kontroll (NATO Airborne Early Warning and Control, NAEW&C (AWACS)), samt felles luftkommando- og kontroll system (Air Command & Control System, (ACCS)).

AGS ble vedtatt på toppmøtet i Chicago i 2012, og omfatter anskaffelse av fem ubemannede fly av typen Global Hawk og bakkebaserte støttesystemer. Disse skal eies, driftes og opereres av NATO i fellesskap. Hovedbasen for styrken er på Sicilia. Systemet vil gi alliansen en framtidsrettet evne til å overvåke store landområder fra stor høyde og med lang rekkevidde. Norge er blant 15 NATO-land som deltar i anskaffelsen, mens alle medlemslandene vil bidra til drift og vedlikehold når systemet tas i bruk. Produksjonen av de ubemannede flyene går stort sett etter planen. Det er gjennomført en rekke vellykkede prøveflyginger, og mesteparten av bakkeutstyret ligger klart på hovedbasen. Men forsinkelsene i programmet, som i hovedsak er knyttet til systemtesting og dokumentasjon av flydyktighet og sertifisering av flyene, har medført at systemet ikke ble levert i samsvar med opprinnelig tidsplan.

En bred gjennomgang av alle sider ved anskaffelsen sammen med leverandøren er gjennomført for å få en omforent forståelse av gjenstående arbeid og for å få på plass en realistisk tidsplan. Partene har iverksatt nødvendige justeringer av kontrakten, som sikrer at prioriterte operative krav kan imøtekommes og at programmet holder seg innenfor gitte økonomiske rammer. Leveransen er imidlertid skjøvet noe ut i tid, og målet er nå at AGS med relevant operativ kapasitet skal leveres innen utgangen av 2019.

NAEW&C er et nøkkelelement i alliansens felles integrerte luftforsvar. I over 30 år har den stående NATO-eide styrken med 17 avanserte AWACS overvåkingsfly og tilhørende støttesystemer gitt tilgang på nødvendig varslings- og kontrollkapasitet. Programmet består i dag av 16 medlemsland, herunder Norge. For å tilpasse styrken til reduserte driftsrammer vil antall fly bli redusert til 14. Moderniseringen av flyenes radar og cockpit, for å imøtekomme operative behov fram mot 2025, vil i hovedsak fullføres i 2019.

I tråd med erklæringer fra NATOs toppmøter, senest i Warszawa i 2016, er det nødvendig å forlenge levetiden på flyene for å sikre at NATO-styrken forblir operativt relevant fram til 2035. Et konkret forslag til en avsluttende oppgraderingspakke vurderes nå av deltakernasjonene med sikte på en formell tilslutning i løpet av 2018. Planen er å forhandle og inngå kontrakt i løpet av 2019 med levering av de første oppgraderte flyene fra 2024.

Utredning av alliansens framtidige behov for en varslings- og overvåkningskapasitet etter 2035 pågår og videreføres som planlagt. Et av alternativene er at dette gjennomføres som et fellesprosjekt der alle medlemslandene deltar.

ACCS-programmet skal levere et felles kommando- og kontrollsystem til bruk både i NATOs egen kommandostruktur og ved kontroll- og varslingsstasjoner i nasjonene. Programmet har blitt mer enn ti år forsinket, hovedsakelig grunnet leverandørens problemer med å ferdigstille programvaren. I Norge er ACCS under testing ved kontroll- og varslingsstasjon på Sørreisa, og forventes overlevert høsten 2018. Norge har imidlertid besluttet å foreløpig ikke ta systemet i operativ bruk, da det fremdeles har store mangler i stabilitet og funksjonalitet. En ny vurdering vil tas på et senere tidspunkt når ACCS er videreutviklet. I mellomtiden vil de eksisterende systemene benyttes.

4.3 Industrielt samarbeid

For å styrke den nasjonale verdiskapingen fører regjeringen en aktiv og sammensatt næringspolitikk. Totalt investerer forsvarssektoren årlig for om lag 12 mrd. kroner i materiell, og gjennomfører i tillegg omfattende kjøp av varer og tjenester fra norsk næringsliv. Det er derfor viktige næringspolitiske aspekter knyttet til forsvarssektorens virksomhet.

Regjeringens politikk innenfor dette området ble presentert i Meld. St. 9 (2015–2016) «Nasjonal forvarsindustriell strategi». Strategien bidrar til å legge til rette for nasjonale sikkerhetsinteresser og til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig forsvarsindustri.

Regjeringen legger til grunn at samarbeidet med industrien skal ta utgangspunkt i Forsvarets behov for materiell og tjenester, og baseres på kostnadseffektive løsninger. Særlig vil samarbeidet innenfor teknologiområder av spesiell betydning for Forsvaret prioriteres. Det er en målsetting at norsk forsvarsindustris mulighet til å vinne fram i utenlandske forsvarsmarkeder skal styrkes. I denne sammenheng vil det i enkelte tilfeller være nødvendig å benytte krav om industrielt samarbeid som et særlig virkemiddel i forbindelse med forsvarssektorens anskaffelser fra leverandører i utlandet. Dette virkemiddelet er sentralt for å sikre forsvarsindustrien markedsadgang. Foruten industrisamarbeidet knyttet til anskaffelsen av nye kampfly, ble det i 2016 godskrevet samarbeidsprosjekter med en gjenkjøpsverdi for om lag 4,5 mrd. kroner mellom utenlandsk industri og 48 norske bedrifter fra 17 fylker. De fleste av bedriftene som er involvert i industrisamarbeidet, utenom kampflyanskaffelsen, er små eller mellomstore.

Regjeringen har i forbindelse med anskaffelse av nye ubåter lagt stor vekt på at det skal etableres et bredt samarbeid mellom Norge og Tyskland, også på det forsvarsindustrielle området. Denne satsingen ser ut til å gi gode resultater, i det norsk og tysk industri allerede har funnet sammen og etablert forpliktende samarbeid om utvikling og leveranse av kampsystemer til framtidige ubåter. Dette vil kunne gi norsk industri muligheter i et marked utover den norsk-tyske anskaffelsen.

4.4 Kampflyanskaffelsen – status og framdrift

Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakt til å anskaffe 40 nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Flyene er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet, som også har inngått kontrakter for anskaffelsen av de norske flyene.

I november 2017 ankom de første tre F-35 på norsk jord. I 2018 har ytterligere seks fly ankommet Norge. Totalt opererer Luftforsvaret nå 16 fly, hvorav ni i Norge og sju i USA for utdanningsformål. Det er planlagt med mottak av seks fly årlig inntil anskaffelsen er fullført i 2024. Luftforsvaret gjennomfører nå operativ testing og evaluering (OT&E) av særnorske forhold som vinteroperasjoner, operasjoner i nordområdene og samvirke med norske hær-, sjø-, og spesialstyrker. OT&E inngår i forberedelsene for å nå første operative evne (IOC) ved utgangen av 2019. IOC innebærer evne til å respondere raskt på nasjonale hendelser og kriser i fastlands-Norge, norsk territorialfarvann og tilstøtende områder. Slike operasjoner kan innebære forflytning av fly og utstyr til andre baser enn hovedbasen. Utstyret som underbygger IOC anskaffes gjennom Kampflyprogrammet. Utvikling av prosedyrer og trening av personell gjøres gjennom daglige treningsrutiner og testprogrammer. Forsvaret har startet arbeidet med å vurdere status på baser i Norge som inngår i deployeringskonseptet for F-35.

Sju norske fly og ni instruktører inngår i det flernasjonale partnerskapets treningsbase ved Luke Air Force Base i USA. Her konverteres og utdannes flygere på F-35. Utdanning av teknisk personell og støttefunksjoner er nå flyttet til Norge i henhold til plan. Trening og øving i Norge støttes av til sammen åtte taktiske simulatorer, som vil fungere som et effektivt tillegg til flytrening i luften.

Bremseskjermprosjektet er fullført. Fra vintersesongen 2018–2019 vil norske F-35 kunne operere på glatte og islagte rullebaner.

Det globale understøttelsessystemet for logistikk er i startfasen og støtter drift av norske F-35. Det er opprettet et nasjonalt logistikksenter for å koordinere behov for støtte og reservedeler. Logistikkløsningen benytter seg av datasystemet Autonomic Logistics Information System (ALIS). Systemet skal knytte flyprodusenten og alle partnernasjoner sammen i en global, ytelsesbasert understøttelsesløsning. Det flernasjonale partnerskapet utvikler en filterløsning for å sørge for nasjonal kontroll av beskyttelsesverdige data i ALIS. Filterløsningen er en forutsetning for skarpe operasjoner, men er ikke nødvendig for trening fram mot IOC. Kampflyprogrammet gjennomfører risikoreduserende tiltak for å sikre nasjonal kontroll over denne datatrafikken.

Utbyggingen av baseløsningen ved Ørland flystasjon går i all hovedsak etter planen. Skvadrons-, vedlikeholds-, og forsyningsbygg for understøttelse av F-35-operasjoner er tatt i bruk av Forsvaret. Etablering av nye hangarer til F-35 med tilhørende infrastruktur pågår. De første hangarene skal etter planen stå ferdig i løpet av første halvår 2019. Den videre gjennomføringen av hangarprosjektet følger flyenes leveransetakt. Det er noe risiko knyttet til ferdigstillelsestidspunkt av hangarene. Det er derfor gjennomført en rekke tiltak for å opprettholde en framdrift i takt med de planlagte flyleveransene. Forsvaret utreder for tiden om det er behov for ytterligere parkeringskapasitet for F-35 på Ørland. Byggingen av Norway Italy Reprogramming Laboratory (NIRL) i USA er forsinket, men det er i samarbeid med det flernasjonale programkontoret truffet tiltak for å sikre nødvendig operativ programvare til første operative evne (IOC) høsten 2019.

I tråd med den leveranseplanen Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) ber regjeringen i denne proposisjonen om en fullmakt for å kunne bestille seks kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester med forventet levering i 2023.

I budsjettforslaget for 2020 tar regjeringen sikte på å be om bestillingsfullmakt for de seks siste av totalt 52 F-35. Kampflyprogrammet oppdaterer våpenanalyse, antallsanalyse og den økonomiske usikkerhetsanalysen som grunnlag for denne behandlingen. Basert på analysene vil regjeringen fremme en helhetlig anbefaling om det endelige antall fly Norge bør anskaffe.

Det samlede kostnadsbildet

Kampflyprogrammets oppdaterte usikkerhetsanalyse følger utviklingen i det samlede kostnadsbildet for anskaffelsen av F-35, og danner grunnlaget for styring og budsjettering av programmet.

De største usikkerhetselementene som kan gi utgiftsvekst i programmet er vekslingskurs mot amerikansk dollar (USD), og prisusikkerhet knyttet til våpenanskaffelsene i programmet. Det flernasjonale programkontoret (JPO) har forhandlet fram gode kontrakter med leverandørene og iverksatt en rekke initiativer for å redusere kostnadene i produksjonen. Et vesentlig initiativ er inngåelsen av en felles bestilling av flyanskaffelser over flere år (Block Buy). Regjeringen fikk, gjennom behandlingen av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017), fullmakt for en samlet bestilling av tolv fly med leveranse av seks fly i henholdsvis 2021 og 2022. Dette har redusert kontraktsfestede flypriser, sammenliknet med det som var forventet. For produksjonsserier med leveranser etter 2023 planlegger programmet å gjøre anskaffelsene gjennom tilsvarende flerårige kontrakter med betegnelsen Multi-Year Contracting (MYC). For Norge vil dette berøre flyanskaffelsene med leveranse i 2023 og 2024. I tillegg til disse virkemidlene har JPO gjennomført en rekke tiltak gjennom forhandlinger og i samarbeid med leverandørene for å redusere enhetsprisen på flyene. Flere kostnadsreduserende tiltak er kombinert i programmer. Eksempler på dette er Blueprint for Affordability (BFA) I og II. BFA I er nå evaluert og har gitt god effekt på enhetsprisene. Partnerskapet vurderer å gjennomføre flere tiltak etter samme mal. Usikkerheten knyttet til de årlige produksjonsvolumene av fly og konsekvensene for enhetspriser på fly som skal leveres til Norge, vurderes nå å være lav.

Da kampflyanskaffelsen ble vedtatt, gjennom Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), var det tatt hensyn til at vekslingskursen mot USD i investeringsperioden ville variere. Det ble lagt til grunn en markedsforventning om en gjennomsnittlig vekslingskurs på 6,47 kroner for perioden. Om denne vekslingskursen legges til grunn også i dag, viser usikkerhetsanalysen en redusert kostnad for anskaffelsen av F-35 som følge av gjennomførte forhandlinger og kostnadsreduserende tiltak i programmet. I årets usikkerhetsanalyse er det beregnet en markedsforventning av vekslingskursen mot USD på 7,70 kroner. Forventet kostnad for kampflyanskaffelsen er i denne analysen estimert til 82,7 mrd. kroner. Dette er over prisjustert styringsmål, men innenfor prisjustert kostnadsramme (P85). Siden Kampflyprogrammet startet sine anskaffelser med tilhørende utbetalinger i 2012, har vekslingskursen mot dollar variert, slik at programmet har gjort utbetalinger både over og under den forventede vekslingskursen fra 2012. En slik valutausikkerhet håndteres i tråd med økonomireglementets prinsipp om selvassuranse i staten.

Ved utgangen av 2018 vil om lag 37 pst. av forventet investeringskostnad fra siste usikkerhetsanalyse være utbetalt. De gjenstående utgiftene vil påløpe i perioden fram til 2025 med den usikkerhet knyttet til vekslingskurs dette medfører. Skulle framtidige usikkerhetsanalyser vise et forpliktelsesbilde som gjør det nødvendig med en justering av kostnadsrammen for programmet, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om dette.

Innføring av nettoføringsordningen for merverdiavgift i statlig sektor innebærer at merverdiavgift knyttet til anskaffelse av F-35 ikke belastes Forsvarsdepartementets budsjetter, men i stedet føres på et sentralt budsjettkapittel. Programmets rammer er beregnet inkludert merverdiavgift på de postene der dette påløper. Forslaget til bevilgning i 2019 inneholder ikke merverdiavgift.

Levetidskostnader

På tilsvarende måte som for forventet investeringskostnad, beregner Kampflyprogrammet årlig den forventede levetidskostnaden for kampflysystemet. Levetidskostnadene beskriver kampflyenes totale kostnader fra og med 2009 og ut levetiden i 2054. Kostnadene inkluderer både materiell- og eiendom-, bygg- og anleggsanskaffelser samt tilhørende drifts- og videreutviklingskostnader for hele perioden. Som del av videreutviklingskostnadene ligger alle kostnader forbundet med strategien for videreutvikling av kampflysystemet kalt Continous Capability Development and Delivery (C2D2).

Levetidskostnadene som lå til grunn for valget av F-35 som nytt kampfly i St.prp. nr. 36 (2008–2009) utgjorde, oppjustert til 2019-kroneverdi, 299 mrd. kroner. Resultatet fra den sist gjennomførte beregningen er 297 mrd. kroner. I denne perioden er spesielt kostnadene forbundet med brukernivåvedlikehold, systemforvaltning og flyanskaffelsen redusert, mens kostnadsestimatene for våpenanskaffelse og kapasitetsutvikling for flyene har økt.

7707 Joint Strike Missile (Utvikling/kvalifisering/integrasjon)

Utviklingsprosjektet for Joint Strike Missile (JSM) trinn 3, som Stortinget godkjente ved behandlingen av Innst. 278 S (2013–2014), har pågått siden høsten 2014. Prosjektet skal ferdigstille utviklingen av JSM og klargjøre missilet for integrasjon på F-35. Kvalifiseringen av missilets luftdyktighet ble ferdigstilt ved gjennomføring av den siste slipptesten i mars 2018. Resterende del av utviklingen vil i hovedsak ferdigstilles i løpet av høsten 2018, men enkelte teknologiområder i missilet vil oppdateres i perioden fram til fullført integrasjon av missilet på F-35. En del av klargjøringen for integrasjon av JSM på F-35 er anskaffelse av et nødvendig antall testmissiler som skal benyttes når det flernasjonale programkontoret gjennomfører selve integrasjonen på flyet. Ferdig integrasjon er planlagt slik at missilet er operativt på norske kampfly når F-35-systemet når full operativ evne (FOC) i 2025.

Øvrige våpenanskaffelser

Deler av våpenbeholdningen som i dag er til bruk på F-16 vil bli videreført for bruk på F-35. Dette gjelder i hovedsak luft-til-bakke-våpen som er, eller vil bli, integrert og sertifisert på F-35. I tillegg pågår en anskaffelse av kanonammunisjon, nye kortholds luft-til-luft-missiler, samt en første delbeholdning av medium rekkevidde luft-til-luft-missiler i oppbyggingen mot F-35s første operative evne (IOC). I perioden fram mot full operativ evne (FOC) i 2025, vil beholdningen av medium rekkevidde luft-til-luft-missiler økes, i tillegg til anskaffelse av langtrekkende presisjonsvåpen mot sjø- og bakkemål.

Forskning og utvikling

Forsvarets forskningsinstitutt støtter Kampflyprogrammet med forskning og utvikling (FoU). En vesentlig del av FoU-aktivitetene er knyttet til gjennomføringen av materiellprosjekter samt våpen- og taktikkutvikling. Videre støtter Forsvarets forskningsinstitutt Kampflyprogrammets oppdatering av antallsanalyser og økonomiske usikkerhetsanalyser.

Industrisamarbeid i tilknytning til kampflyanskaffelsen

Regjeringen legger stor vekt på opprettholdelsen og videreutviklingen av samarbeidet mellom norsk og amerikansk industri i tilknytning til kampflyanskaffelsen. Det etablerte industrisamarbeidet skal bidra til å styrke industriens konkurranseevne, øke dens kunnskaps- og teknologibase og skape ringvirkninger til andre sektorer. Målsettingen for samarbeidet er over tid å sikre nasjonal verdiskaping i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad gjennom levetiden. Dette beløpet utgjør om lag halvparten av kostnadsrammen for hele kampflyanskaffelsen.

Industrisamarbeidet blant partnernasjonene har siden begynnelsen vært basert på prinsippet om best value, der industrien i partnernasjonene konkurrerer om oppdrag. Konseptet er valgt for å sikre lavest mulig levetidskostnad for F-35. Norges deltakelse i utviklingsfasen har gitt norsk industri anledning til å konkurrere om deleproduksjon til fly og motor, og har så langt gitt kontrakter til en verdi av om lag 4,5 mrd. kroner. Det foreligger et betydelig potensial for inngåelse av nye kontrakter med de amerikanske leverandørene etter hvert som produksjonen øker.

Forsvarsdepartementet legger stor vekt på at både JSM og APEX (Amour Piercing Ammunition Explosive) 25 mm kanonammunisjon blir integrert i F-35. APEX fra Nammo integreres som del av utviklingsfasen til F-35. Begge prosjektene er nasjonalt finansierte prosjekter, som forventes å innebære betydelige eksportmuligheter for norsk industri når disse er fullført og ferdig kvalifisert.

Også når det gjelder understøttelse av F-35, foreligger det betydelige industrielle muligheter. Det flernasjonale programmet legger til grunn et to-nivå vedlikeholdskonsept, der partnerskapet gjennom felles industriløsninger ivaretar det vedlikeholdet Luftforsvaret ikke utfører selv. I Prop. 73 S (2011–2012) redegjorde regjeringen Stoltenberg II for planene knyttet til logistikk og vedlikehold av F-35, noe Stortinget, gjennom sin behandling av Innst. 388 S (2011–2012), ga sin tilslutning til.

Det er et mål for regjeringen at norsk industri skal være med å konkurrere om framtidige vedlikeholdsoppdrag. Norge ble i 2014, sammen med to andre europeiske nasjoner, utpekt til å etablere kapasitet for vedlikehold av motoren til F-35. AIM Norway AS er av norske myndigheter utpekt til å etablere denne kapasiteten, og selskapet har startet nødvendige byggearbeider for å etablere dette vedlikeholdssenteret på Rygge. Det nye anlegget skal etter planen stå ferdig mot slutten av 2020. Dette viser at Norge har industri som får anerkjennelse for den kvalitet og kompetanse den kan levere. Vedlikeholdskapasiteten for F-35-motoren skal gradvis bygges opp i takt med økende antall operative fly globalt.

Utover motorvedlikeholdet bygges det også opp kapasitet for å ivareta komponentvedlikehold i takt med at flyene settes inn i operativ drift. Norske bedrifter er med og konkurrerer om disse kontraktene, og regjeringen arbeider målrettet for at norsk industri skal vinne fram i konkurransen om kontraktene. Flere norske bedrifter forventes i framtiden også å forestå vedlikehold av bakkeutstyr.

Norsk industris deltakelse i produksjonen av kampflyene, samt mulig framtidig vedlikeholdsaktivitet, vil sammen med de industrielle mulighetene som følger av APEX- og JSM-prosjektene representere betydelige muligheter for norsk industri. Det er lagt et godt grunnlag for at kampflyanskaffelsen over tid skal møte den politiske målsettingen om samlet nasjonal verdiskaping. Dette forutsetter at norsk forsvarsindustri fortsetter å være konkurransedyktig.

Det lange tidsperspektivet i en så stor anskaffelse, og konkurransen med andre lands forsvarsindustri, gjør at det fortsatt knytter seg usikkerhet til det endelige omfang av kontrakter norsk industri vil klare å konkurrere seg til.

Status i det flernasjonale samarbeidet

Det flernasjonale F-35-programmet har god framdrift. Utviklingsfasen avsluttes i løpet av 2019 samtidig som produksjonen av F-35 nærmer seg full produksjonsrate. Arbeidet med å videreutvikle F-35 for å holde våpensystemet i takt med den teknologiske og operative utviklingen er i full gang. Strategien for denne videreutviklingen er betegnet Continous Capability Development and Delivery (C2D2). Hensikten med C2D2 er fortløpende å øke våpensystemets operative evne gjennom oppdateringer av systemets program- og maskinvare. Flere brukere av F-35 har nådd første operative evne, og flere vil følge i løpet av 2019. Blant disse er Norge, Storbritannia og Italia.

Det er til nå levert over 350 fly til partnernasjonene USA, Australia, Storbritannia, Nederland og Italia i tillegg til Norge. Japan og Israel har mottatt sine første fly som kunder utenfor partnerskapet. Mens Sør-Korea har besluttet å anskaffe F-35, vurderer Belgia, Tyskland, Finland, Sveits og Singapore F-35 som neste kampfly. Den store interessen for flyet vil underbygge stordriftsfordelene ved F-35 i anskaffelse og drift.

Den internasjonale interessen for de norskutviklede våpnene APEX kanonammunisjon og Joint Strike Missile (JSM) er økende. Begge våpentyper inngår i det flernasjonale integrasjonsløpet for F-35.

4.5 Investeringer i materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA)

Investeringene i 2019 rettes inn mot den strukturen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016).

Innfasingen av nye kampfly vil stå sentralt i 2019, med betydelige utbetalinger i forbindelse med anskaffelsen av de nye kampflyene med baseløsning.

Nye prosjekter for godkjenning vil presenteres med en kostnadsramme som inneholder alle nødvendige tiltak for å realisere prosjektets mål, uavhengig av tiltakenes finansieringskilde (kapittel og post). Det betyr at et materiellprosjekt kan inneholde ett eller flere EBA-tiltak, samtidig som EBA-prosjekter kan inneholde materiellanskaffelser. Prosjektene vil bli omtalt etter hvilken andel som er størst, dvs. enten materiell eller EBA.

Nye prosjekter for godkjenning

Det legges fram ett nytt prosjekt for godkjenning i Prop. 1 S (2018–2019).

Evenes – nye befalsforlegninger

Gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) og Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) vedtok Stortinget å etablere framskutt base for et mindre antall kampfly og hovedbase for maritime patruljefly på Evenes flystasjon, under beskyttelse av baseforsvar og luftvern.

Utbyggingen på Evenes flystasjon innebærer at forlegningskapasiteten for befal må økes for å dekke det totale behovet. Opptrapping av kvartertilbudet planlegges gjennomført over flere byggetrinn tilpasset personellplanen ved Evenes og tilgjengelige investeringsmidler for EBA.

Prosjektet, betegnet som byggetrinn I, omfatter etablering av 94 kvarter fordelt på to forlegningsbygg. Forlegningsbyggene bindes sammen av et mellombygg i en overdekt utendørs forbindelse, med boder og avfallsrom. Løsningen er basert på standard for befalskvarter med universell utforming. Det er lagt vekt på effektiv arealutnyttelse og fleksibilitet slik at eventuelle framtidige endringer kan implementeres uten større inngrep i bygningsmassen. Det legges til rette for enkle og rasjonelle byggemetoder med robuste materialer og lave livssykluskostnader.

Den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet er 227 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Styringsrammen for prosjektet er 194 mill. kroner medregnet merverdiavgift.

Godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer

Værnes – lager og forsyning av flydrivstoff

Prosjektet for lager og forsyning av flydrivstoff på Værnes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016– 2017). Opprinnelig kostnadsramme og styringsramme, justert til 2019-kroner, er hhv. 325 mill. kroner og 298 mill. kroner.

Behovet for prosjektet er begrunnet med Norges forpliktelse i en avtale mellom Norge og USA om forhåndslagring og forsterkning av Norge. Denne avtalen ble inngått etter Stortingets behandling av Innst. S. nr. 18 (2006–2007) til St.prp. nr. 77 (2006–2007). I avtalen er forsyning av drivstoff en av Norges vertslandsforpliktelser.

Prosjektet omfatter etablering av tanker for flydrivstoff på en kai i Muruvik i Malvik kommune. I tillegg til tanker plassert i et oppsamlingsbasseng, omfatter prosjektet teknisk bygg med lager, verksted, pumper og reservekraft, og et bygg med kaikontor som skal være bemannet ved lossing av båter. En ledning for drivstoff skal gå fra anlegget i Muruvik og inn på Værnes.

Forsvarsbygg har gjennomført en anbudskonkurranse i markedet. Da tilbudene ble mottatt, ble det klart at det ikke var mulig å gjennomføre prosjektet innenfor gjeldende kostnadsramme. Det har vist seg at det har vært benyttet for lave prisanslag som grunnlag for utarbeidelse av forprosjektet. Årsaken er blant annet manglende erfaringstall for denne type anlegg. Videre er det økte kostnader på grunn av prisstigning, et kommunalt rekkefølgevedtak, økte sikringsbehov og lengre gjennomføringstid. Dersom prosjektets mål skal nås, må kostnadsrammen økes.

Den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet er 356 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Styringsrammen for prosjektet er 341 mill. kroner medregnet merverdiavgift.

Kategori 1-prosjekter

Materiellprosjekter – status og framdrift

2047 Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 127 S (2016–2017) til Prop. 27 S (2016–2017). Prosjektet skal anskaffe fem nye maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon i forbindelse med utfasing av dagens P-3 Orion og DA-20 Jet Falcon. Kapasiteten maritime patruljefly ble besluttet videreført ved Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Forsvarsmateriell inngikk avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket i mars 2017. Første fly blir levert i 2022, og det siste flyet blir levert i 2023.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er 10 478 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Av dette kan 10 192 mill. kroner henføres til kapittel 1760, post 45. I tillegg vil en del av kostnadene bli belastet kapittel 1735.

2513 Logistikk- og støttefartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse av et nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter. Dette vil gi betydelig økt operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse over tid. Fartøyet skal også kunne understøtte andre avdelinger i Forsvaret og samfunnet for øvrig i beredskapssammenheng. Fartøyet vil inngå som en viktig plattform i et moderne og alliansetilpasset forsvar.

Det ble i juni 2013 inngått kontrakt med Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME) om levering av logistikk- og støttefartøyet.

Byggingen av det nye logistikk- og støttefartøyet, KNM Maud, er betydelig forsinket. Fartøyet gjennomgår høsten 2018 avsluttende tekniske inspeksjoner og sjøgående tester. Etter ferdigstillelse av disse vil Forsvarsmateriell og DSME fullføre forhandlinger om kontraktsavslutning og overlevering av fartøyet. Endelig dato for overlevering blir fastsatt gjennom disse forhandlingene. Etter overlevering skal KNM Maud gjennomgå en periode med teknisk og operativ innfasing i Sjøforsvarets struktur før fartøyet er klar for operasjoner.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er 2 204 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

2559 Landbasert transportstøtte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret anskaffet om lag 2 000 Scania lastevogner i flere varianter i perioden 1987–1996, og vognene nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. Gjennom dette prosjektet skal det anskaffes nye lastevogner som erstatning for Forsvarets Scania lastevogner. Forsvarsdepartementet har tidligere godkjent et antall prosjekter som anskaffer 125 av de høyest prioriterte lastevognene i ulike varianter. Disse lastevognvariantene blir anskaffet gjennom avrop på en rammeavtale som er inngått med Rheinmetal M.A.N. Military Vehicles og de første kjøretøyene ble levert i 2018. Rammeavtalen er framforhandlet og inngått i samarbeid med svenske myndigheter og avtalen sikrer systemlikhet i Forsvarets lastevognportefølje. Den samme rammeavtalen skal også legges til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559 Landbasert transportstøtte. Anskaffelsene i prosjekt 2559 dekker ikke hele Forsvarets behov, men er innenfor de økonomiske rammene som er avsatt til prosjektet. Prosjektet skal anskaffe om lag 290 nye lastevogner i ulike versjoner og samtidig skal om lag 500 av de beste Scaniavognene levetidsforlenges. Forsvarsdepartementet vil følge opp de utfordringer som levetidsforlengelsen gir i forbindelse med dette prosjektet.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er 2 003 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, en avsetning for usikkerhet og gjennomføringskostnader.

4018 Hånd- og avdelingsvåpen

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret startet en moderniseringsprosess for hånd- og avdelingsvåpen i 2007. Det er allerede flere fullførte og pågående prosjekter i denne prosessen. Dagens våpensystemer som tilsvarer anskaffelsen i dette prosjektet er allerede levetidsforlenget maksimalt av hva som er mulig. Prosjektet omfatter anskaffelse av avdelingsvåpen og er i hovedsak en erstatning av dagens våpensystemer. Det vil anskaffe nye mitraljøser, maskingevær og et enhetlig øvingssystem til rekylfri kanon. Leveranser er planlagt innen 2025. Dette vil bidra til å gi Forsvaret økt operativ evne og beskyttelse for personellet i operasjoner.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er 614 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, en avsetning for usikkerhet og gjennomføringskostnader.

4019 Bekledning og beskyttelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å erstatte og videreutvikle beklednings- og beskyttelsesmateriell til militært personell i alle forsvarsgrenene og for Heimevernets innsatsstyrker. Det grunnleggende operative behovet er at Forsvaret har materiell som gir personellet tilstrekkelig stridsutholdenhet, stridseffektivitet, overlevelsesevne, mobilitet og beskyttelse mot ytre påvirkninger og trusler fra miljøet under alle operative forhold. Videre skal materiellet gi økt beskyttelse ved forbedret kamuflasje, og det skal gi personellet forbedret beskyttelse av syn og hørsel. Prosjektet gjennomføres i perioden 2014–2024.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er 805 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

5044 Feltvogner til Heimevernet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016). Prosjektet skal tilføre Heimevernet (HV) et større antall upansrede feltvogner med tilhørende tilhengere for økt laste- og transportkapasitet. HV har et landsdekkende og territorielt ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av militære og sivile objekter. HV skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at enheter med god lokalkjennskap kan løse rene militære oppdrag eller på anmodning støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV-områdene må følgelig være organisert, utrustet og trent for slike oppdrag. Tilgang til relevante kjøretøyer gir økt mobilitet og er en viktig forutsetning for dette.

HV benytter i dag upansrede feltvogner av typen Mercedes-Benz i kombinasjon med innleie av sivile kjøretøyer. Feltvognene har vært benyttet siden 1980-tallet, og har redusert nytteverdi på grunn av stor slitasje over mange år. Kjøretøyene har passert beregnet levetid, og i tillegg er flere grunnleggende sikkerhetsmessige krav ikke tilfredsstilt, blant annet mangler veltebøyler og sikkerhetsbelter for passasjerer i bakrom. På grunn av kjøretøyenes alder er det en rekke komponenter som ikke lenger serieproduseres, og som dermed øker vedlikeholdsutgiftene.

Det er behov for å erstatte den fleksible transportkapasiteten som feltvognene gir. Formålet med prosjektet er å anskaffe om lag 360 kjøretøyer for bruk med vanlig personbilførerkort, samt et antall tilhengere. Rammeavtale for anskaffelsen er inngått. For å søke å redusere logistikk- og driftskostnadene planlegges det anskaffet kommersielt tilgjengelige kjøretøyer og tilhengere som kan vedlikeholdes ved sivile verksteder i det enkelte HV-distrikt.

Med nye kjøretøyer vil HV få tilgang til en transportkapasitet som gir høyere driftssikkerhet, moderne sikkerhetsløsninger for personellet i kjøretøyet og tilfredsstillende framkommelighet. Leveransene planlegges avsluttet innen utgangen av 2020.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er 562 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5045 Broleggerpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i framtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøy for å sikre gjennomføringen av operasjonene. Det innebærer bergingspanservogn, broleggerpanservogn og ingeniørpanservogn.

Hærens eksisterende broleggerpanservogner ble anskaffet i 1995. De er bygd på det aldrende Leopard 1-chassiset og er nå modne for utskifting. Broleggerpanservogner utgjør en viktig funksjon innenfor en mekanisert hærstruktur. Broleggerpanservogner blir brukt til å legge broer over elver og kløfter, og er en relevant kapasitet under alle typer operasjoner.

Prosjektet skal tilføre Hæren seks broleggerpanservogner på et moderne Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. De eksisterende broene av typen Leguan som blir benyttet på dagens Leopard 1-vogner vil bli videreført da de tidligere er levetidsforlenget. Levering er planlagt i perioden 2021–2023.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme 739 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, en avsetning for usikkerhet og gjennomføringskostnader.

5049 Ingeniørpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i framtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøy for å sikre gjennomføringen av operasjonene. Det innebærer bergingspanservogn, broleggerpanservogn og ingeniørpanservogn.

Hærens eksisterende ingeniørpanservogner er bygd på det aldrende Leopard 1-chassiset. De ble produsert på slutten av 1990-tallet og er modne for utskifting. Ingeniørpanservogner utgjør, på samme måte som broleggerpanservogner, en forutsetning for at en moderne stridsvognkapasitet kan operere fritt innenfor sitt kampområde. Vognene kan utføre militære ingeniørtjenester som f.eks. å rydde seg vei gjennom kunstige og naturlige hindringer.

Prosjektet skal tilføre Hæren seks ingeniørpanservogner på et moderne Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. Levering er planlagt i perioden 2021–2023.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er 731 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, en avsetning for usikkerhet og gjennomføringskostnader.

5050 Hovedkampsystem Leopard 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjektet skal tilføre Hæren 36 oppgraderte stridsvogner av typen Leopard 2. I tillegg skal prosjektet levere to vogner for utdanning. Løsningen baseres på ombygging av eksisterende stridsvogner gjennom å videreutvikle mine- og ballistisk beskyttelse, økt ildkraft, nye sensorer og digitaliserte systemer.

Hærens Leopard 2 stridsvogner vil, uten oppgradering, nå sin tekniske levealder rundt 2020. En rekke av delsystemene i vognen har behov for oppgradering eller utskifting. For å kunne opprettholde stridsvognene som et effektivt og relevant våpensystem for å møte framtidens konvensjonelle og asymmetriske trusler er modernisering helt nødvendig.

Prosjektet, slik det opprinnelig var planlagt, ble vedtatt stanset gjennom behandlingen av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018).

Det planlegges nå i stedet med en anskaffelse av stridsvogner fra 2025 i en prosess der flere alternativer inngår. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en egen sak om dette.

Eksisterende stridsvogner vil bli gitt en levetidsforlengelse for å opprettholde kapasiteten inntil nye stridsvogner er på plass. Levetidsforlengelsen vil bli gjennomført innenfor rammene av prosjekt 5050, til en betydelig lavere kostnad. Kostnadene for levetidsforlengelsen er under utredning.

Det opprinnelige prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme var 2 938 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

5436 Kampvogner til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012) til Prop. 93 S (2011–2012). Prosjektet omfatter oppgradering og ombygging av 103 eksisterende stormpanservogner av typen CV90 i kombinasjon med en nyanskaffelse av vogner. Vognene vil tilføre Hæren økt kapasitet og kampkraft, og prosjektet er viktig for den fortsatte modernisering og videreutvikling av Hæren.

Prosjektet skal i alt levere 144 CV90 i ulike versjoner, stormpanservogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner, oppklaringsvogner, multirollevogner (bombekaster og transport) og vogner for utdanningsformål. Det skal videre anskaffes blant annet fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer og ubemannede stridstekniske luft- og bakkefarkoster. Det er mottatt 139 vogner fra leverandøren og det planlegges med at de resterende vognene leveres i løpet av 2018. Prosjektet planlegges avsluttet i 2020.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er 10 989 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

5439 Landbasert, indirekte ildstøtte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfattet anskaffelse av inntil 24 selvdrevne artilleriskyts med systemer for ammunisjonshåndtering, logistikk og en viss mengde presisjonsstyrt ammunisjon og røykammunisjon til Hæren. De nye skytsene skulle erstatte eldre artilleriskyts av typen M109G. Anskaffelsen var planlagt gjennomført i samarbeid med Sverige som hovedaktør og svenske BAE Bofors som leverandør. Leveransene var planlagt avsluttet i 2013.

På grunn av betydelige forsinkelser grunnet forhold hos leverandøren, samt kvalitetsavvik og tekniske utfordringer med skyts og ammunisjonshåndteringssystem har regjeringen tidligere besluttet å avslutte kontrakten med leverandøren. Regjeringen redegjorde for disse forholdene i blant annet Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S (2014–2015).

Sverige har valgt å gå videre med anskaffelsen og har reforhandlet kontrakten.

Prosessen mot leverandøren og svenske myndigheter når det gjelder avslutning av den norske delen av kontrakten er fullført. Det gjenstår enkelte mindre, nasjonale aktiviteter i prosjektet knyttet til ferdigstillelsen av et ildledningssystem.

Anskaffelsen av nytt artilleri gjøres i prosjekt 5447, jf. omtale under.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er 2 289 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

5447 Artillerisystem 155mm

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 83 S (2017–2018) til Prop. 12 S (2017–2018). Prosjektet skal anskaffe 24 artilleriskyts med tilhørende ammunisjonskjøretøy, punktmålsammunisjon, røykammunisjon, materiell for utdanning og logistikk. Levering skal etter planen finne sted fra ultimo 2019 til 2022.

Hærens eksisterende artillerisystem av typen M109G ble anskaffet på slutten av 1960-tallet. Skytsene er vedlikeholdskrevende, lite fleksible og mindre effektive grunnet blant annet kort rekkevidde. En kontrakt med en sør-koreansk leverandør for levering av artillerisystemet K9 ble signert i 2017. Det nye systemet vil ha evne til å levere ildstøtte på avstander over 40 km på en effektiv og sikker måte ved at systemets operative tilgjengelighet blir økt sammenliknet med det eksisterende systemet.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er 3 323 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, en avsetning for usikkerhet og gjennomføringskostnader.

5475 Elektroniske mottiltak

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å reanskaffe kapasiteten for å utføre elektroniske mottiltak (EMT). Det planlegges anskaffet et mindre antall systemer som skal monteres dels på pansrede kampstøttekjøretøyer av typen M113 F4 og dels på hjulkjøretøyer av en kommersielt tilgjengelig type. Alle systemene skal benyttes i Hæren. Anskaffelsen planlegges gjennomført i perioden 2021–2024.

Hæren har benyttet systemer for elektronisk krigføring i lang tid. Noen av systemene er fornyet gjennom mindre anskaffelser tidligere, men det gjenstår å fornye kapasiteten til å gjennomføre elektroniske mottiltak. EMT-systemer benyttes blant annet for å forstyrre en motstanders kommunikasjon, bryte motstanderens kommandokjede og forstyrre presisjonsvåpen som er avhengige av elektronisk kommunikasjon. I dagligtale omtales et slik EMT-system gjerne som et «jammesystem».

Hærens eksisterende EMT-systemer ble tatt i bruk på slutten av 1990-tallet. Systemene er oppsatt på beltegående kjøretøyer. Både EMT-systemene og kjøretøyene er i ferd med å nå slutten av sin tekniske og operative levetid.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er 560 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

6086 AEGIS COTS Baseline Update

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer ved at delsystemer eller komponenter, hvor ukurans vil kunne påvirke teknisk tilgjengelighet, skiftes ut. På denne måten sikres det at våpensystemet opprettholder sin operative og teknologiske relevans. Prosjektet skal oppdatere programvare og prosessorkraft, samt gjenanskaffe komponenter.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015) at prosjektets omfang økes til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Det er behov for å videreføre og ferdigstille aktiviteter knyttet til klargjøring for helikopter, satellittkommunikasjon, styre- og framdriftssystem, radarsystem, sensorsystem og elektrisk anlegg. Alle aktivitetene er igangsatt.

Oppdatering av AEGIS-systemet og restaktivitetene fra prosjekt 6088 Nye fregatter er planlagt levert i perioden 2015–2020.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er på 1 365 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

6192 Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å oppgradere Evolved Sea-Sparrow Missile (ESSM) for å forlenge levetiden til systemet, slik at behovet for beskyttelse mot kjente lufttrusler for fregattene ivaretas. Kravene til ESSM ble utviklet på 1990-tallet. Framtidige, nye og endrede trusler gjør at det er behov for oppdateringer og videreutvikling av luftvernmissilsystemets ytelse og kapasitet. Oppdateringen og videreutviklingen av ESSM gjennomføres i et NATO-samarbeidsprosjekt, NATO Sea-Sparrow Project, som Norge deltar i. Prosjektet består i hovedsak av tre tiltak: 1) Deltakelse i utviklingen av missilet, 2) Anskaffelse nye missiler av typen ESSM Block 2 og 3) Tilpasning av fregattenes våpensystem til de nye missilene og forlengelse av levetiden på eksisterende missiler av typen ESSM Block 1. Anskaffelsen og innfasingen av missilene er planlagt til perioden 2021–2025.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er på 2 080 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009), og omfatter oppdatering og oppgradering av sensor- og våpensystemer på Ula-klasse ubåter. Prosjektet skal forbedre sikkerheten under dykking, navigasjonssikkerheten og sikkerheten om bord generelt slik at nasjonale og internasjonale regelverk og sentrale NATO-krav oppfylles. Prosjektet ble startet opp i 2010, og er planlagt ferdigstilt innen 2020.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er 1 606 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

6346 Nye ubåter

Prosjektet for nye ubåter ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye ubåter.

Norge og Tyskland har inngått et omfattende, strategisk maritimt materiellsamarbeid som omfatter nye ubåter, missiler, marine til marine samarbeid, forsknings- og utviklingssamarbeid samt industrisamarbeid. Samarbeidet med Tyskland preges av åpenhet og gjensidig tillitt. Avtaleverk er på plass, og det er etablert gode arbeidsprosesser på tvers av landegrensene der ulike prosjekt- og fagmiljøer jobber tett sammen for å skape felles resultater.

Den kommersielle prosessen mot hovedleverandøren av de nye ubåtene, tyske Thyssen Krupp Marine Systems (tkMS), pågår. Anskaffelsen og produksjonen vil bli samordnet for å oppnå stordriftsfordeler og synergier, og for å sikre identisk konfigurasjon på ubåtene. I tillegg til selve anskaffelsen av identiske ubåter, vil ubåtsamarbeidet med Tyskland omfatte utdanning, trening, vedlikehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger.

Fokus i anskaffelsesprosjektet i inneværende fase er mottak og evaluering av tilbudet fra hovedleverandøren tkMS. Evalueringen gjøres i tett samarbeid med tyske anskaffelsesmyndigheter, og etter evalueringen starter en felles forhandlingsprosess mot tkMS med mål om kontraktsignering på nye ubåter til både Norge og Tyskland i løpet av 2019.

Anskaffelsen av nye ubåter vil gå over ti år med leveranse av første ubåt om lag sju år etter kontraktsignering, og påfølgende ubåter levert med en takt på én hvert år. De nye ubåtene vil gradvis overta for Ula-klassen fra rundt 2026 og utover. Utbetalingene i prosjektet kommer til å løpe fra kontrakstidspunktet fram til siste ubåt er levert og garantiperioden er utløpt tidlig på 2030-tallet, med tyngdepunktet for byggeaktivitet på verftet og utbetalinger midt i perioden.

Det strategiske partnerskapet med Tyskland omfatter også industrisamarbeid. Samarbeidet er positivt for høyteknologisk kompetanseutvikling i Norge og for eksportpotensialet til norskutviklede produkter. Primærfokus er videreutvikling av missiler og missilteknologi samt kampledelsessystem til de nye norske og tyske ubåtene. Samarbeidet bidrar til å åpne opp det tyske markedet for en rekke norske forsvarsbedrifter, og vil være positivt for en rekke norske små- og mellomstore bedrifter.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er 43 054 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015), og omfatter oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord på fire Ula-klasse ubåter. Dette gjøres for å kunne holde ubåtene teknisk tilgjengelige fram mot perioden 2025–2028 når ny ubåtkapasitet innføres. Mellomløsningen bidrar til at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, og legger til rette for innføring av en ny kapasitet. Prosjektet er derfor en forutsetning for å realisere en framtidig ubåtkapasitet gjennom nyanskaffelse av ubåter fra midten av 2020-tallet.

Prosjektet omfatter en oppdatering av fire av dagens seks Ula-klasse ubåter. De to øvrige ubåtene fases ut fra om lag 2022. De fire oppdaterte ubåtene planlegges å være i drift til disse gradvis blir erstattet med nye ubåter fra rundt 2026 og utover.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er 580 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

6401 Erstatning av Stingray Mod 0

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 62 (2007–2008) til St.prp. nr. 22 (2007–2008), og omfatter anskaffelse av nye lettvekttorpedoer. Torpedoene skal kunne benyttes av fregattene, NH90-helikoptre og P-3C Orion maritime patruljefly. Kontrakt ble inngått med BAE Systems i 2009, og det er også inngått en samarbeidsavtale mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og BAE Systems om vedlikehold og lagring av torpedoene. Samtlige torpedoer er levert, og de siste torpedoene er levert i en nyere konfigurasjon. De først leverte torpedoene vil bli oppdatert til samme nivå som de sist leverte. Videre gjenstår ferdigstillelse av våpenintegrasjon mot NH90 og nødvendig helikopter-fartøy integrasjon før prosjektet planlegges avsluttet.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er 2 123 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

6615 Nye kystvaktfartøyer

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Prosjektet ble endret ved at omfanget i tidligere prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen ble tatt inn som en del av prosjekt 6615. Antall kystvaktfartøyer ble økt fra ett til tre fartøyer. Sammenslåingen er tidligere omtalt i Prop. 151 S (2015–2016). Revidert prosjekt med ny kostnadsramme, basert på framforhandlet tilbud fra norsk verft, ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å anskaffe tre helikopterbærende kystvaktfartøyer med godkjent isforsterket skrog (isklassing). Fartøyenes operasjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyene må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyene må ha evne til å operere under isforhold. Dagens Nordkapp-klasse vil nå sin tekniske levealder rundt 2020 etter om lag 40 år i operativ tjeneste.

Hovedkontrakt for tre nye kystvaktfartøyer ble signert i juni 2018 med Vard Group AS, Langsten, som nå forhandler med aktuelle underleverandører. Det er forventet at andelen norske leverandører blir stor, og vil således bidra til å videreutvikle nasjonal kompetanse og kapasitet innenfor den maritime næringen. I påvente av innfasing av nye fartøyer, gjennomføres det en minimumsløsning for levetidsforlengelse av alle tre fartøyene i Nordkapp-klassen.

Prosjektets pris- og valutajusterte totale kostnadsramme er 6 788 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

7628 Kampluftvern

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Hærens luftvernsystem NALLADS (Norwegian Army Low Level Air Defence System) ble utfaset i 2004. Prosjekt Kampluftvern er opprettet for å etablere en evne til å forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep. Kapasiteten ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Prosjektet skal etablere et kampluftvernbatteri til Hæren, og vil blant annet benytte eksisterende og allerede innarbeidede løsninger i Forsvaret. Kampluftvernbatteriet vil bestå av ulike enheter for ildledning, kortholdsluftvern, luftvern med middels lang rekkevidde og nødvendige stabsfunksjoner for ledelse og logistikk. Prosjektet gjennomføres som en rettet anskaffelse til Kongsberg Defence & Aerospace AS.

Planlagte leveranser fra prosjektet er 2019–2022, og prosjektet planlegges terminert i 2023.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 987 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

7660 Helikopter til fregatt og kystvakt

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001). Prosjektet omfatter levering av 14 NH90-helikoptre til Kystvakten og Marinen. Kontrakt ble inngått mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og franske NATO Helicopter Industries (NHI) gjennom et felles nordisk anskaffelsesprogram, Nordic Standard Helicopter Programme (NSHP), i 2001. Helikoptrene skulle opprinnelig vært levert i perioden 2005–2008, men er vesentlig forsinket fra leverandørens side. Forsvaret har så langt mottatt seks helikoptre i en foreløpig versjon. Forsvarsmateriell mottok i 2017 første NH90 i endelig versjon, og skal motta de resterende helikoptrene i perioden 2018–2019. De seks helikoptrene som er levert i foreløpig versjon skal oppgraderes til endelig versjon i perioden 2018–2022.

Alle tre Nordkapp-klasse kystvaktfartøyer er klargjort og godkjent for havgående operasjoner med NH90. Det siste helikopterbærende kystvaktfartøyet (KV Svalbard) er klargjort, men foreløpig ikke godkjent for helikopteroperasjoner med NH90. Helikopteroperasjoner med NH90 er iverksatt på Kystvakten og vil gradvis øke i omfang, i takt med tilgjengelighet på operative helikoptre. Ved oppstart av flyging med NH90 til støtte for Kystvakten var det midlertidige begrensninger knyttet til helikopteroperasjoner. Disse vil reduseres i takt med økt erfaring med bruk av NH90 på Kystvakten. Fregattene er planlagt klargjort for operasjoner med NH90 i perioden 2018–2020 og fartøyene vil fortløpende oppnå godkjent status etter oppøvingsperiode og mønstring. Alle fartøyer med helikoptre planlegges å ha oppnådd operativ status i løpet av 2022.

For å sikre at den operative kapasiteten til fregattene og Kystvakten med NH90 når ønsket ambisjonsnivå innen utgangen av 2022, har Forsvarsdepartementet iverksatt særskilt oppfølging av dette prosjektet. Forsvarsdepartementet følger opp problemstillinger knyttet til tilgjengeligheten på NH90, leveranse av nye helikoptre og innfasing på fartøyer. I tillegg har Forsvarsdepartementet oppmerksomhet rettet mot utfordringer som kan oppstå i Forsvaret og Forsvarsmateriell knyttet til mottak og innføring av flere nye luftfartøystyper parallelt.

Det har gjennom det siste året vært gjennomført analyser for å få innsikt i en realistisk framtidig flytimeproduksjon med 14 NH90. Analysene viser at det er mulig, men ressursmessig svært utfordrende, å realisere vedtatt ambisjon i langtidsplanen når alle NH90 er mottatt og faset inn i Forsvaret etter 2022. Merutgifter for å opprettholde ambisjonen er foreløpig beregnet til å bli om lag 470 mill. 2018-kroner per år når NH90 har kommet i en normal driftsfase. Det er betydelig usikkerhet knyttet til beregningen, og Forsvarsdepartementet arbeider aktivt for å redusere utgiftsnivået. NH90-helikoptrene driftes i inneværende planperiode innenfor planforutsetningene som ligger til grunn for langtidsplanen for forsvarssektoren. Utfordringene vil spesielt gjøre seg gjeldende i neste planperiode, og vil måtte utredes nærmere som del av den videre langtidsplanleggingen. Regjeringen holder fast ved ambisjonen om at NH90 skal være en integrert del av Kystvakten og fregattene, og vil arbeide videre med løsningene for å bygge opp tilstrekkelige helikopterleveranser som del av langtidsplanleggingen for forsvarssektoren.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 8 018 mill. kroner, som er inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130J. Forsvaret inngikk avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket. Første fly ble levert i november 2008, andre fly i juni 2009 og de to siste sommeren 2010.

Som følge av den tragiske ulykken i Sverige i mars 2012, hvor et C-130J transportfly styrtet og fem offiserer omkom, vedtok Stortinget ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), en tilleggsfinansiering på 720,0 mill. kroner for å erstatte det havarerte flyet. Forsvaret fikk tilgang til et nytt fly som opprinnelig skulle leveres til det amerikanske luftforsvaret. Erstatningsflyet ankom Norge allerede høsten 2012.

Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet i 2013, men vil bli videreført for å kunne ivareta nødvendige ombygginger av erstatningsflyet til norsk konfigurasjon, samt ferdigstillelse av SATCOM-installering og leveranse av nye redningsflåter. Prosjektet planlegges terminert i 2019.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er, inkludert tilleggsbevilgningen på 720 mill. kroner, 5 645 mill. kroner, som er inkludert usikkerhetsavsetning, gjennomføringskostnader og merverdiavgift.

Terminering av materiellprosjekter

Forsvarsdepartementet har til hensikt å terminere prosjektene listet nedenfor. Prosjektene er i sluttfasen og har ingen planlagte utbetalinger i 2019 eller senere.

• 2814 Logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

• 5060 Brukte stridsvogner av typen Leopard 2

• 6300 Skjold-klasse MTB

• 7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell

Eiendom, bygg og anleggsprosjekter – status og framdrift

Under følger oversikt over EBA-investeringsprosjekter med en total kostnadsramme over 200,0 mill. kroner.

Bardufoss – helikopterbase

Prosjektet for etablering av helikopterbase på Bardufoss ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Prosjektet omfatter nye hangarer, administrasjonsbygg, helikopteroppstillingsplasser og nødvendige flyoperative flater på Bardufoss. Videre skal det gjennomføres tilpasningsarbeider i eksisterende hangarer.

Hovedprosjektet ble overlevert til bruker i desember 2016, og bygningen er i bruk. Arbeidene i de eksisterende byggene er under gjennomføring, og er planlagt ferdigstilt i desember 2018. Det vil bli noen mindre utbetalinger i 2019.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 548 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Bardufoss – befalsforlegning fase 2 Rusta leir

Fase 2 for etablering av forlegninger for befal og vervede på Bardufoss ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016). Prosjektet omfatter etablering av 108 nye befalskvarter, fordelt på tre bygg i Rusta leir og et garasjeanlegg for parkering av kjøretøyer.

Prosjektet hadde byggestart i juli 2016, og er planlagt overlevert til bruker i desember 2018. Det vil bli noen mindre utbetalinger i 2019.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 234 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Eggemoen – nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon

Prosjektet for nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018). Prosjektet omfatter tiltak for å øke sikkerheten, etablering av ny teknisk infrastruktur for antenner, nytt teknisk bygg og et administrasjonsbygg. Administrasjonsbygget vil ivareta utstyr og funksjoner som er nødvendige for å kunne håndtere den økte satellittrafikken, samt nye kontorplasser med tilhørende funksjoner som blant annet garderobe, kjøkken og møterom.

Detaljprosjektering er gjennomført, og byggestart planlegges høsten 2018. Planlagt overlevering av prosjektet er årsskiftet 2020/2021.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 233 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes flystasjon – fornyelse og oppgradering av infrastruktur

Prosjektet for fornyelse og oppgradering av infrastruktur på Evenes flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter tiltak for fornyelse og oppgradering av eksisterende infrastruktur og tiltak for å øke kapasiteten innenfor alle infrastrukturområder ved Evenes flystasjon. Tiltakene omfatter blant annet etablering av ny høyspent kraftforsyning, ny strømforsyning, nytt reservekraftanlegg, nye rør for vann og avløp, fjernvarme-/kjølerør, oppgradering av IKT-infrastrukturen på hele basen og ny adkomstvei fra administrativt område til det nye MPA-området sørvest på basen.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 721 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes flystasjon – beskyttelse og sikring av basen

Prosjektet for beskyttelse og sikring av basen på Evenes flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter en rekke tiltak som samlet skal utgjøre et balansert og helhetlig sikringskonsept for Evenes flystasjon. Blant annet skal ytre område rundt basen og eksisterende adkomstområder oppgraderes. Det skal etableres et overvåkingssystem for identifikasjon og verifikasjon av trusler og hendelser og et nytt vaktbygg med kontrollområde for kjøretøy og nødvendige porter, bommer, barrierer og sperringer etableres. Et post- og varemottak føres opp ved ytre vakt nord og en avfallsstasjon bygges i tilknytning til dette.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 450 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – bygg for Marinejegerkommandoen

Prosjektet for bygg for Marinejegerkommandoen på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Det etableres administrasjonsbygg og flerbrukshall i området rundt den gamle MTB-havnen på Haakonsvern. Bygget ble i hovedsak ferdigstilt våren 2018, og prøvedrift vil pågå fram til overtakelse fra entreprenør ved årsskiftet 2018/2019. Det er planlagt med noen mindre utbetalinger i 2019.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 325 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – etablering av helikopterdetasjement

Prosjektet for etablering av helikopterdetasjement på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Prosjektet omfatter nødvendige hangarer, kontorer og oppstillingsplasser for NH90 på Haakonsvern.

Prosjektet er ferdigstilt og ble overlevert til bruker i august 2016. Det er uenighet om sluttoppgjøret, og prosjektet er derfor ikke terminert. Det er usikkert om det vil påløpe utbetalinger i 2019.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 291 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – oppgradering av infrastruktur og utfasing av fossilt brensel

Prosjektet for oppgradering av infrastruktur og utfasing av fossilt brensel på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter tiltak innenfor høyspent og lavspent elektro, utskifting av vannledninger og etablering av grøfter med el-kabler og rør til fjernvarme og fjernkjøling. Forurensede masser fra grøfter leveres til godkjent mottak. Videre omfatter prosjektet utfasing av fossilt brensel ved at oljetanker og oljekjeler fjernes og erstattes med fjernvarme og fjernkjøling fra en ny energisentral basert på sjøvarme.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 664 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Mauken-Blåtind – sammenslåing av skytefelt

Sammenbinding og utvidelse av Mauken-Blåtind skyte- og øvingsfelt ble besluttet ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 145 (1996–1997) til St. prp. nr. 85 (1995–1996). Hensikten var å dekke Forsvarets øvingsbehov i Nord-Norge. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 238 (1999–2000) til St.prp. nr. 58 (1999–2000) besluttet Stortinget at utbyggingen av feltet videreføres med en kostnadsramme for investering i eiendom, bygg og anlegg, samt grunnerverv og planarbeid. I 2006 inngikk staten og reindriftsnæringen en avtale om en ny trase og kjøp av beiterettigheter. Det reviderte prosjektet ble ved behandlingen av Innst. S. nr. 317 (2007–2008) til St.prp. nr. 55 (2007–2008) kostnadsberegnet med en ny ramme. Utbyggingen er nå ferdigstilt, men det gjenstår utbedring av vannforsyning til enkelte berørte grunneiere. Det vil derfor påløpe utbetalinger i prosjektet i 2019.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 460 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Setermoen – ombygging av mannskapskaserner til forlegning for befal og vervede

Prosjektet for ombygging av mannskapskaserner i Artillerileiren på Setermoen til forlegning for befal og vervede ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017). Prosjektet omfatter ombygging av to mannskapskaserner med 88 kvarter for befal og vervede.

Detaljprosjektering er gjennomført, men byggearbeidene er ennå ikke igangsatt. Det er nå grunn til å vurdere Forsvarets framtidige behov på nytt før det tas endelig beslutning om prosjektets videreføring. Dette er en følge av Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen», innføring av ny befalsordning, utdanningsreformen og mulige endringer av alliertes behov i forbindelse med øving og trening. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom det besluttes at prosjektet likevel ikke gjennomføres.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 214 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – vedlikeholdsbygg F-35

Vedlikeholdsbygg for F-35 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Bygget vil inneholde fasiliteter for vedlikehold og reparasjon av flyene, samt undervisningslokaler for opplæring av verkstedpersonell på F-35. Bygget ble tatt i bruk i 2017, men mindre kompletteringsarbeider gjenstår og det kan bli noen mindre utbetalinger i 2019.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 1 474 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – hovedinfrastruktur F-35

Hovedinfrastruktur for F-35 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjektet omfattet høyspent kraftforsyning til basen, ny hovedinfrastruktur for vann og avløp, etablering av fjernvarme- og fjernkjølerør, IKT-infrastruktur til F-35-området og adkomstveier til F-35-området. Prosjektet er nå i hovedsak fullført, men det gjenstår blant annet noe sluttbehandling av overflater.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 296 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – ytre perimeter

Etablering av ytre perimeter ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017). Prosjektet omfatter tiltak for nødvendig grunnsikring på basen i form av forsterking av ytre perimeter, inkludert hindring av personell og kjøretøyer, overvåkingssystem for deteksjon og verifikasjon, samt nytt adgangskontrollområde for effektiv og sikker kontroll. Arbeidene ble startet i 2017, og forventes ferdigstilt i 2020.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 505 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – hovedrullebane

Forlengelse av hovedrullebanen ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015– 2016). Prosjektet innebærer en 286 meters forlengelse av hovedrullebane og parallellrullebane ved Ørland flystasjon. Rullebanen ble tatt i bruk i 2017, men noe arbeid ble gjennomført i 2018. Prosjektet er nå i hovedsak fullført, men det gjenstår noen mindre arbeider og prosesser ifm. avslutning av prosjektet.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 776 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – nye hangarer for F-35

Nye hangarer for F-35 ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer bygging av tolv hangarer, hver med plass til to F-35 kampfly og med en robust konstruksjon som gir tilstrekkelig beskyttelse mot inntrengning og ytre påvirkning. Hver hangar har rom og utstyr for klargjøring av flyene før oppdrag. Byggearbeidene startet høsten 2017. Planen er å ferdigstille seks hangarer i 2019, og resterende seks i 2020.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 2 366 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – støytiltak Forsvarets bygg på flystasjonen

Gjennomføring av støytiltak på Forsvarets egen bygningsmasse inne på Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å gjennomføre støyreduserende tiltak i henhold til reguleringsplanbestemmelsene og arbeidsmiljøloven på eksisterende bygningsmasse, som skal videreføres i forbindelse med etableringen av Ørland flystasjon som Forsvarets kampflybase. Støytiltak på egen bygningsmasse startet i 2017 og er planlagt gjennomført innen utgangen av 2021.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 228 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – støyreduserende tiltak utenfor baseområdet

Gjennomføring av tiltak for å redusere støykonsekvensene for bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål utenfor baseområdet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å tilby innløsning av bygninger med støyømfintlig bruksformål i rød støysone, og å gjennomføre støyreduserende tiltak på bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål i gul støysone i henhold til reguleringsplanens bestemmelser for Ørland flystasjon. I tillegg skal eventuell bygningsmasse som innløses i rød støysone avhendes, sikres eller rives. Prosjektet er planlagt fullført innen utgangen av 2019 i henhold til reguleringsbestemmelsene for Ørland flystasjon.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme er 1 357 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Prosjekter som er avsluttet

0007 Forskningsfartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2010–2011) til Prop. 1 S (2010–2011) og sist endret ved behandlingen av Innst. 60 S (2011–2012) til Prop. 3 S (2011–2012). Prosjektet omfatter bygging av et nytt fartøy til overvåking av militær aktivitet, innhenting av informasjon og til militær forskning i nordområdene. Det nye fartøyet erstatter forskningsfartøyet F/S Marjata, satt i operasjon i 1995. Det nye fartøyet ble satt i drift i 2016.

Prosjektet er ferdigstilt innenfor prisjustert kostnadsramme på 1 656 mill. kroner.

6027 Nye sjømålsmissiler – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM) med tilhørende utstyr. Disse utgjør Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring på fregattene og korvettene. Hovedkontrakt og interim vedlikeholdskontrakt ble inngått med Kongsberg Defence & Aerospace AS. Leveranser av missilene har gått i henhold til plan, og de siste missilene ble levert i 2015.

Prosjektet er ferdigstilt innenfor prisjustert kostnadsramme på 4 405 mill. kroner.

Sør-Varanger – nye stasjoner til Grensevakten

Prosjektet for nye stasjoner til Grensevakten i Sør-Varanger ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 441 S (2010–2011) til Prop. 110 S (2010– 2011). Etter Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014) ble kostnadsrammen for prosjektet økt. Prosjektet omfatter forlegning og operasjonsbaser for grensejegere, med en stasjon i sør i Svanvik og en stasjon i nord ved Storskog. Prosjektet omfatter også kennel på hver stasjon, ny kjøretrase og en ny patruljehytte. Den siste av de to stasjonene ble overlevert til bruker i mai 2016. Det har vært tvist med entreprenøren om sluttoppgjøret, men det er nå inngått forlik.

Prosjektet er ferdigstilt innenfor prisjustert kostnadsramme på 340 mill. kroner.

Ørland – skvadronsbygg F-35

Skvadronsbygg for F-35 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014). Bygget er felles administrasjonsbygg for de to F-35-skvadronene, simulatorskvadronen og vedlikeholdsskvadronen. Videre har bygget plass for åtte F-35-simulatorer og fasiliteter for planlegging av trening, øving og operasjoner med F-35. Bygget ble tatt i bruk høsten 2017, og det ble gjennomført mindre kompletteringsarbeider i 2018.

Prosjektet er ferdigstilt innenfor prisjustert kostnadsramme på 652 mill. kroner.

Til informasjon

Program LOS

LOS-programmet, tidligere Program GOLF, har siden 2001 gjennomført en rekke store prosjekter for å utvikle og innføre et felles integrert forvaltningssystem for Forsvaret (FIF).

FIF har så langt erstattet om lag 80 av totalt 120 ulike forvaltningssystemer i Forsvaret og har levert enhetlige løsninger til Forsvaret for lønn, økonomi, innkjøp, forsyning, materielladministrasjon, styring og ledelse, personell- og kompetansestyring, struktur- og eierskapsforvaltning, samt vedlikehold og forsyning.

Program LOS ble avviklet 31. desember 2017, etter at siste hovedprosjekt i programmet, P2814 – Logistikkprosjektet (LOGP), ble terminert 30. september 2017.

Framtidige prosjekter

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Forsvaret skal kontinuerlig kunne overvåke norsk luftrom og tilstøtende områder. Militær luftromsovervåking er vesentlig for å oppnå kontroll i luftrommet, noe som er en forutsetning for å sikre handlefrihet for egne og allierte land-, sjø- og luftstyrker. Det er luftromsovervåking kombinert med bruk av kampfly og bakkebasert luftvern som primært bidrar til luftkontroll. Store deler av dagens sensorstruktur for militær luftromsovervåking nærmer seg raskt utløpet av sin levetid, og må oppgraderes for å møte framtidens operative utfordringer. Regjeringen informerte Stortinget i Prop. 1 S (2015–2016) om et framtidig prosjekt, Sensorer for militær luftromsovervåking. Fornyelse av deler av sensorstrukturen er også omtalt i langtidsplanen for forsvarssektoren (Prop. 151 S (2015–2016)). Hensikten med prosjektet er å framskaffe militære sensorsystemer til overvåking av nasjonalt og tilstøtende luftrom. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

6025 Hovedvedlikehold NSM

Naval Strike Missile (NSM) ble introdusert i Sjøforsvaret mellom 2012 og 2017. Missilet er designet for en systemlevetid på 20 år, og der det legges opp til et hovedvedlikehold etter 10 års drift. Prosjektet er til vurdering. Flere alternativer vurderes, og med forbehold om omfang kan prosjektet, hvis gjennomført, komme over grensen til kategori 1. Prosjektet vil ses i sammenheng med en eventuell senere anskaffelse av nye missiler. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

8043 Taktisk ledelsessystem for landdomenet

Hensikten med investeringer i taktisk ledelsessystem for landdomenet (TLL) er at Forsvaret opprettholder, moderniserer og forbedrer sin evne til effektiv ledelse og utnyttelse av Forsvarets styrkestruktur på taktisk og stridsteknisk nivå i landdomenet.

Materiellinvesteringer i TLL legger vekt på IKT-teknologi med komponenter som danner en taktisk informasjonsinfrastruktur av mobile og deployerbare elementer. Sammen vil disse gi evne til å utøve effektiv kommando og kontroll for landstyrker. Investeringen inneholder i tillegg anskaffelse av mobilitetsfremmende plattformer for informasjonsinfrastrukturen, som eksempelvis kjøretøyer og luftfartøyer, fortrinnsvis Unmanned Aerial Systems (UAS).

Store deler av materiellparken i dagens TLL når slutten av sin levetid i løpet av 2024–2026 og tiltak for å opprettholde kapasiteten er påkrevd for å unngå vedvarende reduksjon eller tap av evne til å lede taktiske operasjoner i landdomenet.

Det er videre nødvendig å modernisere og forbedre kapasiteten TLL for å imøtekomme økte krav til informasjonsutveksling slik at effektorer og sensorer kan utnyttes mer effektivt og dekke operasjoner over et større geografisk område i en fellesoperativ ramme, samt sikre integrasjon mot NATO og andre samarbeidspartnere.

I tillegg stilles det krav til økt robusthet for å imøtekomme trusler i cyberdomenet og innenfor elektronisk krigføring.

TLL vil gjennom en trinnvis utviklingsprosess fornyes i perioden 2020–2030. Det er identifisert et stort potensial for både industrisamarbeid og flernasjonalt samarbeid. Det arbeides for å etablere en programorganisasjon som kan utarbeide og anbefale strategiske samarbeidsavtaler med aktuelle industripartnere og andre nasjoner.

Evenes flystasjon

Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) å etablere en framskutt operasjonsbase for et mindre antall nye kampfly på Evenes. Videre vedtok Stortinget ved behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) å bygge ut Evenes flystasjon også som base for Forsvarets nye maritime patruljefly. Prosjektet for etablering av nye maritime patruljefly (333 skvadron) på Evenes vil ha en kostnadsramme på mer enn 750,0 mill. kroner, og vil dermed bli gjenstand for ytterligere en kvalitetssikring (KS2). Det er planlagt å legge fram prosjektet for behandling i Stortinget våren 2019.